I lengre tid har jeg følt begrensningene av å ha en så smal blogg som Aksjebloggen. Det har til tider klødd langt ut i fingerspissene etter å kunne skrive om andre temaer som opptar meg, som i de fleste tilfeller ikke innvolverer aksjer i det hele tatt. Ja, jeg har faktisk flere interesser. Resultatet av dette har blitt en helt ny nettside: Målbevisst.no!

I motsening til hvordan Aksjebloggen oppstod er Målbevisst.no ingen spontan idé som oppstod i løpet av en kveld. Jeg har lekt lenge med tanken om å opprette en annen nettside hvor jeg kan tillate meg langt friere tøyler når det kommer til innhold. For en måneds tid siden tok jeg endelig steget ut for å realisere denne idéen. Målbevisst.no er en blogg hvor jeg  vil ytre mine tanker, meninger og synspunkter innen andre teamer som opptar meg. Dette vil nok i stor grad være preget av inspirasjonens øyeblikk og siden vil nok dermed bli til på veien. Men hovedtemaene vil nok i stor grad holde seg innenfor personlig utvikling, personlig økonomi, karriere og utdanning, trening og kosthold, reise og opplevelser og generelt inspirasjon og motivasjon.

Les også: Konkurranse – Vinn gavekort på 300 kr (Målbevisst.no)

Målbevisst.no skal være en nettside som bidrar til både inspirasjon og motivasjon på veien mot mine egne mål, men forhåpentligvis også for den som leser. Det skal være en nettside hvor du føler at du sitter igjen med noe etter å ha lest et nytt innlegg og som kanskje gir deg et par råd som leder deg et steg nærmere dine egne mål. Helst skal det å lese på Målbevisst.no også bidra til at du går fra å klø deg i hodet til å klø i fingrene etter å komme i gang med din egen vei mot dine egne mål. 

Jeg ser at flere her inne allerede har oppdaget Målbevisst.no, hvis du enda ikke har gjort det så håper jeg at du også tar turen innom min nye nettside og gjerne også følger med på facebooksiden til Målbevisst.no

Aksjetipsene florer i finansmediene. Hver eneste dag kan du lese hva meglere, forvaltere og såkalte eksperter mener er lurt å kjøpe nå. Men har disse noe som helst nytteverdi for deg og meg? Ingen av de suksessfulle investorene eller traderne har blitt rik av å følge aksjetips, så hvorfor skulle du bli det?

Selv om jeg er relativt ny i aksjemarkedet har jeg rukket å gjøre mange av de vanlige nybegynnerfeilene, deriblant nettopp det å kjøpe aksjer kun basert på tips. Jeg husker fortsatt hvordan jeg satt foran skjermen, rådvill etter hva jeg burde kjøpe. Med lite eller ingen kunnskap og erfaring i bagasjen var det en stor glede å lese alle aksjetipsene som meglere, forvaltere og disse såkalte ekspertene var så “snille” å dele. Jeg husker fortsatt hvordan jeg en dag kastet meg over en aksje bare minutter etter at jeg leste et aksjetips. “Analytiker ser 180% oppside“, 180% oppside? Om den bare går halvparten så bra som hva denne analytikeren trodde, så ville jeg nesten doble pengene mine. Tror du det skjedde? Selvfølgelig ikke.

Nå som jeg har samlet opp litt mer bagasje, ser jeg jo selvsagt hvor tullete det var av meg å kjøpe aksjer i et selskap basert på et lite aksjetips. Men jeg skjønner også hvorfor jeg gjorde det. Som helt ny i aksjemarkedet letet jeg etter personer som visste hva de gjorde, ettersom jeg ikke selv visste hva jeg gjorde. Selvsagt måtte disse aksjetipsene ha noe for seg, de som kommer med dem jobber jo tross alt med å analysere selskapene og vet nok hva de driver med. Du stoler selvsagt på dem med mer kunnskap og erfaring enn deg, det er jo det du har vokst opp til å gjøre. Som barn stolte du på dine foreldre når de gav deg svar på dine spørsmål, som elev stolte du på at det læreren fortalte deg var riktig og som student stolte du på at professorene dine kunne hva de snakket om. Så hvorfor skal du ikke stole på en som har lang erfaring, mye kunnskap og som jobber med aksjer?

Det var ikke før jeg gikk på en smell med et aksjetips fra en forvalter jeg kjenner og som jeg vet gjør det svært bra, at jeg skjønte hvorfor aksjetips sjelden fungerer. Et aksjetips som fungerer for en investor eller trader vil ikke nødvendigvis fungere for en annen, av den enkle grunn at kjøpet kun utgjør en liten del av aksjehandelen og en liten brøkdel av en aksjestrategi. Det er mange opplysninger som mangler i aksjetipsene du får servert gjennom media. Ofte ligger der gjerne med en vag fundamental forklaring på hvofor aksjenkursen skal opp, mens vesentlige opplysninger som er viktig å vite for om dette er en aksje som passer for deg eller meg ikke taes med.

• Hva er kursmålet basert på?
• Hvilke estimater er gjort?
• Hvor lang tidshoristont?
• Hvor risikabelt (Risk Management)?
• Hvor stor andel av porteføljen (Money Management)?
• Salgsstrategi?

Poenget mitt er rett og slett at du og jeg bør være bevisst på at de fleste aksjetips ikke vil passe for oss, fordi vi ikke vet hvilke tankesett, risikovillighet, følelser og reaksjoner eller i det hele tatt hvilke strategi vedkommende har i forhold til oss. For alt du vet kan vedkommende ha solgt bare en uke etter han kom ut med en kraftig kjøpsanbefaling på aksjen, fordi han fikk et teknisk salgssignal. Dette får du aldri vite noe om, mens du sitter med det du trodde var en langsiktig investering.

Som aksjeblogger får jeg forbausende mange e-poster fra personer som ønsker å vite hva jeg synes er verdt å kjøpe nå og også om hva jeg synes om spesifikke aksjer. At noen velger å spørre en som er så uerfaren som meg om aksjetips, synes jeg er direkte skremmende. Jeg gir selvsagt aldri fra meg noen aksjetips, men gir istedet de samme rådene som jeg mener alle andre også burde følge. For hva er det første du gjør når du ønsker å oppnå noe? Du finner ut hvordan andre har oppnådd det før deg. Så la oss si du begynner å lese om hvordan Peter Lynch, Nicolas Darvas, Warren Buffet eller kanskje William O’Neil gjorde sukssess i aksjemarkedet, da vil du fort oppdage at de hadde mye til felles uavhengig av om de var tradere eller investorer. Alle sammen hadde et eget system, en egen strategi som passet akkurat dem og deres personlighet. Ingen av dem ble rike på å følge aksjetips, og det vil selvsagt ikke du bli heller. Så sett deg ned, les om hvordan andre har gjort det før deg, bli kjent med deg selv og skriv ned en strategi som gir deg de perfekte aksjetipsene som passer perfekt til akkurat deg og din personlighet! Det tar selvsagt lang tid å utvikle en strategi som passer deg, og det er nettopp derfor du bør begynne i dag.

Men hvis aksjetipsene har så lite nytteverdi, så kan en selvsagt spørre seg om hvorfor de får florere i media? Vel, svaret er egentlig ganske enkelt slik jeg ser det. Media gir deg det du har lyst å lese, det som får deg til å klikke på nettsiden eller kjøpe avisen. Når overskriften lyder “Analytiker ser 180% oppside i aksje”, så klikker du deg jo selvsagt inn av nyskjerrighet. Ser du at det er en aksje du allerede eier, så får du gjerne den gode følelsen av bekreftelse fra andre. Hvis du ikke eier den, bør du heller ikke kjøpe den før du selv har analysert den i forhold til din egen strategi. Hvis du likevel kjøper aksjen utelukkende basert på tipset, vel da kan du ikke lenger skylde på tipseren om du gjør det dårlig, for nå vet du bedre.

Målet mitt med dette innlegget er ikke nøsvendigvis å stoppe deg fra å lese aksjetips, ei heller å handle basert på aksjetips. Derimot ønsker jeg at du som er ny i aksjemarkedet skal være bevisst og stille deg kritisk til den informasjonen andre ønsker å gi deg i media. Hvorfor skulle noen være så snill med deg at de er villige til å  jobbe dagen lang for å komme med gulltips til deg som kan gjøre deg rik? Og hvordan kan du vite hva de baserer tipsene sine på? Eller hvem som kommer med de “gode tipsene”? Du vil garantert ha en fordel av å gjør opp dine egne meninger, basert på egne analyser og forutsetninger med en egen strategi.  

Dette innlegget har tidligere vært publisert på Nordnetbloggen

How to trade in stocks (Klikk for å komme til bokkilden)

Les boken “How to trade in stocks” og lær av metodene og filosofien til den legendariske traderen Jesse Livermore

Jesse Livermore var og er en legende innen aksjetrading og regnes som en av tidenens beste aksjetradere. Han bygget seg opp gigantformuer hele fire ganger, men tapte dem også før han til slutt tok selvmord i 1940. På det meste hadde han en formue på 100 millioner dollar, noe som tilsvarer en mangemilliardær i dag.

Les mer: Supertrader Jesse Livermore

“How to trade in stocks” er en bok som tar deg med inn i verdenen til Jesse Livermore og hans metoder og filosofier i aksjetradingen. Livermore beskriver boken sin på følgende måte: “The Jesse Livermore secret trading forumla for understanding timing, money management and emotional control”, og det er i stor grad akkurat det boken er, en gjennomgang av Livermore´s metoder, prinsipper og tanker om aksjetrading. Dette er prinsipper som i høyeste grad er aktuelle den dag i dag, særlig gjelder det de som handler om “money management” og følelsesmessig kontroll over egen trading. Det skal likevel noteres at boken er langt fra et komplett verk innen aksjetrading og bør sees på som et supplement til eventuelle andre bøker.

Noen av tradingprinsippene til Jesse Livermore:

• Følg alltid de store trendene i markedet enten det innebærer long eller short posisjoner
• Man må ikke være 100 % investert i markedet til enhver tid, noen ganger er kontant den beste posisjonen
• Behold vinnerne og kutt tapene raskt med stop-loss
• Vær tålmodig for å finne nye tradingmuligheter, ikke trade bare for å trade

Dette er prinsipper som gjerne er å finne igjen i dagens moderne aksjebøker, men det var få på Livermore sin tid som hadde en slik disiplin i forhold til tradingstrategi, money-management og følelsesmessig kontroll i aksjetradingen.
 

“A loss never bothers me after I take it. I forget it overnight. But being wrong – not taking the loss – that is what does damage to the pocketbook and to the soul.” - Jesse Livermore

“How to trade in stocks” var en av de første aksjebøkene jeg leste og det er ingen tvil om at denne boken var med å lede meg inn på stien i retning av aksjetrading. Jeg var facinert over Livermore sitt forhold til egen aksjetrategi og trading. Mens andre aksjebøker gjerne tar for seg det mer teoretiske bak en aksjeinvestering, så tar denne boken mer for seg de menneskelige aspektene, men også det praktiske, ved aksjetrading og investering. Boken inneholder mange gode og tidløse tradingprinsipper som i stor grad har bidratt til min egen aksjestrategi.

Boken kan kjøpes hos Bokkilden

Flere anbefalte aksjebøker:

• Aksjekjøp og daytrading
• Aksjeskolen
• How to make money in stocks
• How I made $ 2 million in the stock market
• “Se alle anbefalte aksjebøker”

(Lenkene til Bokkilden i dette innlegget er affiliate-lenker)

© Picsfive | Dreamstime.com

Begynnelsen av året har bydd på mange gode men korte aksjetrades i tradingporteføljen. Av hele ti realiserte trades har kun to ført til tap. Her følger en kort handelsanalyse av en av fulltreffer og en bommbert fra årets første trades

Årets første kvartal har vært en god periode for tradingporteføljen min. Hittil i år er avkastning på ganske nøyaktig 15 % mot hovedindeksens 9,6 %. Det meste av denne avkastningen kom i januar måned da jeg fikk vært med på nyttårsrallyet etter å ha vært uten aksjer i flere måneder.

Les også: Tilbake i aksjemarkedet – Hvordan jeg går frem

Nedenfor finner du en liten handelsanalyse av den største fulltrefferen på nyåret som var i Grieg Seafood og en liten bommert i Rocksource. Begge tradene ble svært korte.

Fulltrefferen – Grieg Seafood

Da jeg satte i gang med UKOSE-prosessen rett før nyåret var Grieg Seafood en av de aksjene jeg la merke til og som fikk plass på watchlisten min. Etter å ha fulgt med i et par uker valgte jeg å kjøpe, noe som skulle vise seg å bli en fulltreffer.

Etter å ha falt nesten 80 % i løpet av år 2011 sammen med lakseprisene så jeg tendenser til bunnformasjoner i Grieg Seafood. Det som imidlertid var mest interessant med denne aksjen var volumbalansen i det kortsiktige bildet. Det vil si at hver gang aksjen steg så steg den på svært høyt volum og omvendt ved fall i kursen. Dette er normalt et positivt tegn. Men jeg fikk likevel aldri de helt klare kjøpssignalene før jeg bestemte meg for å kjøpe den til kurs 4,31 og se om den kunne bryte opp gjennom motstanden på 4,60 kroner (nedre strek). Jeg satte stop-loss til 4 kroner.

Kort tid etter at jeg kjøpte aksjen brøt den opp gjennom motstanden uten store problemer og fortsatte som en rakett opp til 6 kroner den påfølgende uken. Men på rundt 6 kroner møtte den igjen litt motstand og med en RSI på over 80 og godt opp i overkjøpt område bestemte jeg meg for å si meg fornøyd med den raske gevinsten i aksjen og solgte til kurs 5,96 kroner. Aksjen ble igjen satt på watchlisten for å se hvordan den utviklet seg videre og om den ville komme seg gjennom motstanden på 6 kroner. Denne traden gav en avkastning på hele 37 % (etter kurtasje) på litt over en uke, noe jeg ikke kan annet enn å si meg veldig fornøyd med.

Det jeg imidlertid ikke er like fornøyd med er at selvom denne lå i watchlisten min etter at jeg hadde solgt den så glemte jeg den litt bort mens jeg jaktet på andre trades og dermed la jeg ikke merke til at en liten omvendt-hode-skulder formasjon (Se graf under) var i ferd med å forme seg og ble etterfulgt av at aksjen skjøt fart igjen opp gjennom motstanden på 6 kroner. Her kunne det nok vært mer å hente om jeg hadde fulgt med.

Til vanlig foretrekker jeg nok investeringer og trades som varer litt lenger enn hva denne gjorde, men av og til må man rett og slett bare si seg fornøyd og ta gevinsten og ikke bli for grådig, noe jeg kanskje burde gjort i neste trade også.

Bommert – Rocksource

Denne lille traden hadde jeg egentlig ikke så veldig lyst å skrive om her på Aksjebloggen, rett og slett fordi den ikke følger en streng strategi, men var mer et lite bet enn noe annet. Men jeg får vel smake steken når jeg absolutt skulle være med på leken.

Det var nok den enorme avkastningen helt i begynnelsen av året som gjorde denne aksjen seg fristende for meg. Kanskje ble jeg litt blendet etter den raske avkastningen i Grieg Seafood bare noen dager før? Uansett så var det også her volumbalansen som gjorde denne mest interessant for meg og det at den intradag så ut til å finne støtte på rundt 0,44-0,45 kroner. Jeg bestemte meg for å gjøre en liten bet og kjøpte aksjen til 0,46 kroner. Det var ikke store summen jeg gikk inn med her rett og slett fordi jeg anså det som en risikabel trade (Jeg er tidligere kjent med Rocksource for å si det sånn). Jeg satte stop-loss til 0,42 kroner, litt under støtten på 0,44 kroner.

I løpet av de to neste ukene steg aksjen helt opp til 0,56 kroner og jeg satt en liten stund inne med en papirgevinst på 20 %. Jeg satt klar på salgsknappen da den intradag møtte motstand ved den forrige toppen en måned før. Jeg satt klar, men jeg trykket ikke. Kanskje var det fordi jeg allerede nettopp hadde gjort en veldig rask trade i GSF og følte at jeg begynte å bli utålmodig ved å gjøre så korte trades. Strategien min bygger egentlig på litt lengre trades og nå hadde jeg allerede hatt én rask en. Og der var bommen!

Rett etter at den hadde snudd ved forrige topp så dalte den, fort, over den neste ukene og innen tre uker var den solgt til 0,41 kroner på stop-loss. Det var et lite nederlag å ha en gevinst på 20 % forsvinne og omgjøres til et tap på 10 % i løpet av noen uker, men samtidig fikk det med litt ned igjen på jorden etter den raske gevinsten i Grieg Seafood. Jeg gjorde i det minste alt riktig i forhold til å stop-loss.

Illustrasjon: © Trosamange | Dreamstime.com

Du sitter på en berg og dalbane med bind for øynene og aner ikke hva du har i vente. I samme vogn sitter alle vi andre, også med bind for øynene. Ingen vet hva vi har i vente. Du kjenner hvordan det kribler i mageregionen idet vognen settes i bevegelse langs skinne og hvordan spenningen bygger seg opp idet vognen trekkes oppover den første store bakken. Velkommen ombord i “The Stockmarket”.

Vognen trekkes videre oppover og oppover. Med bind for øynene aner du ikke hvor toppen er eller hvor langt opp det er. Det er det ingen som vet. Likevel sitter to personer ved siden av deg å diskuterer høylytt. Han ene skriker ut om det store stupet som han mener ligger rett forut, før han hopper av vognen. Han andre er mer rolig og mener at vognen kommer til å fortsette oppover i lang tid fremover. De har begge sittet på denne banen i lang tid. Skal du høre på noen av dem? Vet de mer enn deg om hva som ligger forut? Bør du hoppe av du også?

Plutselig stuper du inn i et fritt fall og kjenner hvordan frykten presser frem et skarpt hyl med all luften fra lungene dine. Det går fort nedover, men som med alle andre berg og dalbaner, så vet du at det må være en bunn, du vet bare ikke hvor eller når. Hvem skal du høre på nå da? Han som hoppet av og som nå står på sidelinjen og skriker ut om at vognen skal fortsette nedover i lang tid fremover? Eller han andre som fortsatt sitter rolig og hevder at det vil fortsette oppover etter denne bakken. Bør du hoppe av?

Du kjenner plutselig hvordan bunnen griper og vognen regelrett kastes oppover en bakke igjen. Du er lettet, bokstavlig talt for du kjenner den herlige følelsen av vektløshet. Du smiler bredt og hører ikke lenger han mannen som hoppet av, men som fortsatt står å skriker om den bunnløse berg og dalbanen. Men så, du blir kastet ut i et nytt stup…. Jada, her kunne jeg nok ha fortsatt denne skildringen i evigheter uten problemer, men jeg regner med du har tatt poenget. Aksjemarkedet er og forblir en eneste stor berg og dalbane, en bane hvor du aldri vet hva som venter deg og ingen andre heller kan fortelle deg hva du har i vente. En berg og dalbane hvor alle sitter med bind foran øynene. Det vil være mange som vil prøve å overbevise deg om hvordan banen foran deg ser ut, men sannheten er at ingen vet. De har alle bind for øynene.

Siden ingen vet hvor det bærer hen, så er det heller ingen vits å høre på de mange (som oftest motstridende) spådommene som florer rundtomkring. OG skulle det være slik at det var noen som visste, ja da hadde spørsmålet blitt hvordan DU skulle kunne vite hvem av dem det var?

 
(Dette innlegget har tidligere vært publisert på Nordnetbloggen)

Hittil har jeg delt av min erfaring gjennom tre ulike “kanaler”, det har vært handelsanalyser hvor jeg går gjennom tidligere aksjehandler jeg har gjort, artikkelserien “Mitt første år i aksjemarkedet” som tok for seg de litt mer generelle utfordringene jeg hadde ved min start i aksjemarkedet, også har det vært månedsrapportene som har vært litt mer som en jevnlig statusoppdatering.

Månedsrapportene fungerte best etter sin hensikt i de periodene hvor jeg var veldig aktiv i aksjemarkedet og jeg kunne benytte månedsrapportene til å oppsummere litt om hva som hadde skjedd i løpet av den siste måneden og hvordan avkastningen hadde vært i forhold til hovedindeksen. I de periodene hvor jeg ikke har vært så veldig aktiv i aksjemarkedet så har derimot månedsrapportene heller vært av en innholdsfattig og kjedelig karakter, preget av få hendelser. Månedsrapportene har i disse periodene, for meg, gått fra å være noe jeg ønsket og kanskje også gledet meg til å skrive til å bli et nødvendig gjøremål jeg bare måtte få unna. Sånt blir det dårlig lesestoff av!

Så nå er det altså over og ut for den tradisjonelle månedsrappoten, istedet vil det komme litt mer sporadiske innlegg om hvordan det går med meg i aksjemarkedet, når det faktisk er noe å rapportere. På denne måten frigjør jeg mer skrivelyst og tid på innlegg jeg faktisk har lyst til å skrive og som jeg også nå vet ut fra leserudersøkelsen at mange av dere er interessert i å lese, altså en vinn-vinn situasjon.

Den siste månedsrapport

Helt til slutt kan jeg vel kanskje ta med en siste liten månedsrapport for mars 2012. I tradingporteføljen i mars skjedde følgende: Ingenting! Og avkastningen hittil i år er på ganske nøyaktig 15 %, mens hovedindeksen er opp 10,8 %. Noe som gir en meravkastning på 4,2 %.

GOD PÅSKE!

Mediebyrået Cision rangerer hver måned de mest populære bloggene i Norge innefor en ny kategori hver måned. I fjor havnet Aksjebloggen på en veldig fin tredjeplass på topplisten for økonomiblogger. Denne måneden har Cision igjen rettet søkelyset mot økonomiblogger, og til min fornøyelse har Aksjebloggen klatret opp til andreplassen, kun slått av Peter Warren selv (som jo har en fordel av å bli publisert i avisene for hvert innlegg). Det er forøvrig meg også en meget stor fornøyelse å se at jeg havner over både Sparebank 1 og DNB sine økonomiblogger.

Les også: Den tredje mest populære økonomibloggen i Norge

Listen baserer seg på blandt annet kriterier om relevans til temaet, antall innlenker til bloggen, antall leserkommentarer og hvor ofte bloggen oppdateres. (Med disse kriteriene synes jeg forøvrig at det er underlig at Aksjespekulanten ikke er kommet lenger opp på listen :/)

Men uansett, takk til Cision Norge for at de gir litt oppmerksomhet til oss som ikke er rosabloggere…

Se hele Topplisten!

Illustrasjon: © Oleksandr Bilozerov | Dreamstime.com

Det første møtet med skatteetaten som aksjeinvestor eller trader kan fort bli litt kaotisk om du ikke holder tungen rett i munnen og fingrene godt plantet på kalkulatoren. Men det er masse hjelp å finne for den som søker. 

Jeg husker fortsatt godt mitt første møte med selvangivelsen etter at jeg hadde begynt å handle med utenlandske aksjer. Det ble et hodepine av et papirarbeid (Jeg gjorde det faktisk manuelt og ikke digitalt den gangen, ikke å anbefale!). Men frykt ikke, å fylle ut selvangivelsen for aksjer, trenger ikke å være særlig komplisert, særlig ikke hvis du leverer digitalt. Det er også mye hjelp å finne på skatteetaten sine nettsider og rettledningsskjemaer med gode eksempler på hvordan ulike situasjoner føres inn.

Dette innlegget er på ingen måte en erstatning for den informasjonen du finner på skatteetaten sine nettsider og gir deg heller ingen ny informasjon. Innlegget er derimot et forsøk på å gi deg oversikten over det du må få med deg for å få ført inn de riktige tallene, som du er pliktig til og få levert selvangivelsen for aksjer og aksjefond.

Hvis du ønsker å unngå å “streve” med selvangivelsen neste år, så finnes det flere muligheter for å unngå dette. Du kan opprette et aksjeselskap for investeringene dine eller enda enklere opprette en investeringskonto, (Merk at du da går glipp av skjermingsfradraget).

Fremgangsmåte og skjemaoversikt:

RF1088F – Aksjer og egenkapitalsbevis 2011 – Forenklet

Last ned Skatteetatens rettledning til RF-1088F (pdf)

I midten av mars, rett før selve selvangivelsen slippes vil du som har kjøpt, solgt eller eid aksjer i løpet av året motta samleoppgaven for aksjer fra aksjonærregisteret. Denne oppgaven kalles RF1088F og er det utgangspunktet du begynner med når du skal føre inn i selvangivelsen for aksjer. Denne oppgaven inneholder opplysninger om alle de norske selskapene og aksjefondene du har eid, kjøpt eller solgt aksjer. (Inneholder også utenlandske selskaper som er notert på Oslo Børs).

Les også: Skatteetatens veiledning for RF1088F (PDF)

Du må her sjekke at alle opplysningene stemmer (Du sjekker tallene mot sluttsedlene/årsoppgaven som du får hos din nettmegler).

Hvis alt er korrekt:

Hvis tallene viser seg å være korrekt så fører du disse inn i selvangivelsen:

- 110 Skattepliktig gevinst -> 3.1.8 i selvangivelsen

- 120 Fradragsberettiget tap – > 3.3.8 i selvangivelsen

- 130 Skattepliktig utbytte -> 3.1.5 i selvangivelsen

- 140 Lignignsverdi -> 4.1.8 i selvangivelsen

Hvis alle aksjene du har kjøpt, solgt eller eid er kommet med i denne oppgaven og du ikke har handlet i noen utenlandske selskaper som ikke er kommet med, så har du nå gjort hele jobben og du kan levere selvangivelsen med god samvittighet. (Skjemaet RF-1088F skal ikke leveres med mindre du gjør korrigeringer)

Hvis noe ikke stemmer:

Hvis tallene ikke stemmer, må du gjøre korrigeringer i skjemaet. Dette gjøres enklest digitalt. Se skatteetatens veiledning for hvordan fylle ut skjemaet digitalt i Altinn. Når du korrigerer digitalt i skjemaet RF-1088K (Se lenken) vil du etter noen dager motta en ny korrigert utgave av RF-1088F med riktige verdier (Nå kalt RF-1088R) i Altinn og kan dermed føre inn de nye verdiene i selvangivelsen. (Leverer du på papir må du levere med korrigert utgave av RF-1088F).

Hvis noen av selskapene eller aksjefondene mangler fra RF-1088F, må du levere skjemaet RF-1059 for disse. RF-1059 må også leveres for alle utenlandske aksjer som ikke kommer med i RF-1088F.

RF1059 – Aksjer og fondsandeler mv. 2011 – Introduksjon

Last ned Skatteetatens rettledning til RF-1059 (pdf)

Hvis du har kjøpt, solgt eller eid aksjer som ikke har kommet med i RF-1088F så må du fylle ut og levere skjemaet RF1059 (Last ned skjema (pdf)) for disse. Det er her du må begynne å virkelig holde tungen rett i munnen. Har du handlet ofte i utenlandske aksjer har du en stor jobb foran deg. Her anbefales det virkelig å levere digitalt, da slipper du også å gjøre mange av beregningene.

Les også: Skatteetatens rettledning til RF-1059 (pdf)

Merk at det er plass til to føringer av aksjebeholdning (aksjer du eide ved utgangen av året) og to realisasjoner i hvert skjema. Har du f. eks 6 realisasjoner, så trenger du altså 3 av disse skjemaene. Ellers er det viktig å få med seg at realisasjonene du skal føre inn går etter FIFU-prinsippet. Det vil si at de første aksjene du kjøpte, vil også være de første som selges. Kjøper du f. eks 50 aksjer i samme selskap ved to ulike anledninger og deretter selger alle 100 aksjene, så må du føre dette inn som to realisasjoner. (Dette er det som regel grei oversikt over i realisasjonsoppgavene fra nettmegleren din).

Les også: Skatteetatens eksempler på utfylling av skjemaet RF1059

Aksjer du har ved utgangen av året skal føres inn i del 1 av skjemaet, mens aksjer du har realisert gevinst/tap skal føres inn i del 2. I del 3 summeres opp skattepliktig utbytte og gevinst/tap som så føres inn i selvangivelsen. Jeg har her forsøkt å lage en enkel og oversiktlig gjennomgang av skjemaene, last denne ned som PDF her:

Last ned veiledning for skjemaet (PDF)

RF1059 – Del 1: Aksjebeholdning ved utgang av året

Eide du norske eller utenlandske aksjer eller aksjefond ved utgangen av året som ikke er oppgitt i RF-1088F? I så fall må du føre inn disse i denne delen. Denne delen må også fylles ut der det opplyses om dette i RF-1088F.

Legg merke til at det er plass til å føre inn for to aksjer i hvert skjema (I hver sin kolonne).

100 Selskapsopplysninger

Det første du må gjøre er å føre inn opplysninger om selskapet eller aksjefondet. Dette er egentlig ganske enkelt. Du trenger: Fullt navn på selskapet, Organisasjonsnummer (kun for norske selskapet), Land, ISIN nummer (Finnes f.eks på sluttseddel eller oslobors.no), informasjon om antall aksjer, anskaffelsesmetode og dato. Hvis det har vært noen hendelser av typen splitt, spleis, fisjon etc. må dette også fylles inn (For slike tilfeller anbefales det å lese rettledningen og eksemplene til skatteetaten).

200 Inngangsverdi og beregning av skjermingsfradrag

Neste steg er beregningene av inngangsverdi og skjermingsfradrag. Inngangsverdien vil være det du har betalt per aksje + omkostninger for å anskaffe aksjen (Typisk kurtasje for kjøp/antall aksjer), ved kapitalnedsettelse eller forhøyning i løpet av året må inngangsverdien korrigeres (post 202-204, les rettledning til skatteetaten hvis du tror det gjelder deg), hvis du eide aksjen året før også, men ikke mottok utbytte det året vil du ha et ubenyttet skjermingsfradrag som føres inn i post 205 (Det ubenyttede skjermingsfradraget finner du i post 305 fra samme skjema fra forrige år). Deretter beregnes årets skjermingsfradrag (For 2011 er denne på 1,5 %).

Les også: Hva ser skjermingsfradrag

300 Skattepliktig utbytte

I post 301 fører du inn utbyttet du mottok i løpet av året (Hvis du ikke mottok noe utbytte = 0). Her trekkes fra skjermingsfradraget beregnet i post 208. Hvis utbyttet er større enn skjermingsfradraget føres differansen (Utbyttet (301) – Skjermingsfradrag (302)) som skattepliktig utbytte og overføres til post 901 i del 3. Hvis derimot utbytte er mindre enn skjermingsfradraget har du et ubenyttet skjermingsfradrag som føres i post 305 og som overføres til neste års skjema.

RF1059 – Del 2: Realisjonsoppgave

Hvis du realiserte norske eller utenlandske aksjer eller et aksjefond i løpet av året og disse ikke er oppgitt i RF-1088F må du føre inn realisasjonene i denne delen av skjemaet. Denne delen må også fylles ut der det opplyses om dette i RF-1088F.

Legg merke til at det er plass til å føre inn to realisasjoner i hvert skjema (I hver sin kolonne). Legg også merke til at realisasjonene føres ett FIFU prinsippet (Se i introduksjonen til dette skjemaet).

400 Selskapsopplysninger

Denne delen føres på samme måte som i 100 i del 1. Men her trenger du også selvsagt opplysninger om når aksjene ble realisert. Legg også merke til at koden aksjefond i type verdipapir i post 404 her er VPF, mens det i del 1 er AF (Må gudene vite hvorfor).

500 Inngangsverdier på realiserte aksjer

I post 501 fører du inn inngangsverdien per aksje. På samme måte som i del 1, må du altså huske å få med deg omkostningene i inngangsverdien. (F. eks Inngangsverdi = Kjøpskurs + (Kurtasje/antall aksjer). Også her må inngangsverdien korrigeres ved kapitalnedsettelse eller forhøyninger i løpet av året (Post 502-504). Les skatteetatens rettledning hvis du tror det gjelder deg.

600 Skattepliktig utbytte

Denne delen føres på akkurat samme måte som for 300 i del 1.

700 Realiserte aksjer og skattepliktig gevinst/tap

I post 701 fører du inn det totale vederlaget som det så fint kalles, eller salgssummen fratrukket omkostninger (kurtasje). (F. eks Totalt vederlag = (salgskurs x antall aksjer) – kurtasje for salg).

I post 702 beregnes samlet inngangsverdi. Altså inngangsverdi per aksje (504) x antall aksjer (407).

I post 704 Fører du inn anvendt skjermingsfradrag (Hvis du har ubenyttet skjermingsfradrag fra året før). Dette tallet vil være rest skjermingsfradraget fra post 605 x antall aksjer (post 407).

RF1059 – Del 3: Beløpene som overføres til selvangivelsen

I den siste delen av skjemaet summeres opp de aktuelle tallene som så skal føres inn i selvangivelsen din.

Merk at jeg hopper over Post 80-807. Disse postene gjelder for aksjer anskaffet før 1989. Hvis dette er aktuelt for deg anbefales det selvsagt å lese rettledningen til skatteetaten. Merk også at du kun trenger å oppsummere i siste skjema du leverer. Må du f. eks levere 3 stk RF-1059 skjema (F. eks ved 6 realisasjoner), så summerer du opp i siste skjema.

I post 901 summeres opp all skattepliktig utbytte fra postene 304 og 604. Dette beløpet overføres så til selvangivesen i post 3.1.7.

I post 902 summeres opp skattepliktig gevinst eller fradragsberettig tap fra postene 705. Hvis beløpet er positivt (altså skattepliktig gevinst) føres dette i post 3.1.10 i selvangivelsen. Hvis beløpet er negativt (altså fradragsberettiget tap) føres dette i post 3.3.10 i selvangivelsen.

I post 903 summeres opp all anvendt skjerming.

Hvis du hadde nytte av dette innlegget og ønsker å vise din takknemlighet i form av en donasjon så trykk på knappen til venstre. Tusen takk

I hele Aksjebloggens levetid har jeg delt av meg selv, mine tanker og meninger,  men nå ønsker jeg å finne litt mer ut om hvem du er! Jeg vil vite hvem som er mitt publikum, også deg som ikke kommenterer eller sender e-post. Ved å delta i denne spørreundersøkelsen vil du hjelpe meg med nettopp dette. Du vil selvsagt også få se resultatet av spørreundersøkelsen. Hvem er det egentlig som leser denne bloggen? Bli med å finn ut!

Spørreundersøkelsen inneholder 22 korte spørsmål og tar ca 4-6 minutter å gjennomføre, alt etter hvor rask eller treg du er. Som en takk for din deltagelse vil du få mulighet til å delta i trekningen av den klassiske aksjeboken “Trade your way to financial freedom”.

Så hva venter du på? Sett i gang og svar på undersøkelsen!

Les også: Månedens økonomiblogg: Aksjespekulanten

Jakten fortsetter på  økonomiblogger. Vet du om en økonomiblogg som er verdt å lese? Eller har du kanskje din helt egen økonomiblogg? Nominer bloggen i skjemaet nederst, så kanskje det blir neste månedens økonomiblogg.

Formuebygging

Som leser av Formuebygging kan du følge én manns økonomiske ferd. Som leser av Formuebygging er du heller ikke alene. Det har nemlig blitt mange lesere etterhvert, noe som har gjort dette til en av de mest populære økonomibloggene i Norge. Så hva er det som har gjort den så populær? Foruten interessante og spennende innlegg, tiltrekkes nok leserne av det å kunne følge og være med å diskutere et tema som ellers gjerne er litt tabu her i Norge, nemlig personlig økonomi. Mannen bak Formuebygging byr på seg selv og sin personlige økonomi og har greid å skape en liten samlingsplass for oss som er interessert i nettopp dette.

Selv snublet jeg tilfeldigvis over bloggen Formuebygging en mørk vinterkveld i år 2009 og ble umiddelbart til en fast leser. Å kunne lese tanker og meninger og ikke minst å få innblikk i hvordan andre styrte sin økonomi var midt i blinken for meg. Ikke bare ble jeg til en fast leser, jeg ble rett og slett til en blogger selv. Formuebygging bidro nemlig til inspirasjon til starte Aksjebloggen. I dette innlegget deler mannen bak Formuebygging noen av sine tanker om sin blogg.

Kalenderen viser 2008 og våren henger tungt over oss da én mann får øynene opp for blogger om personlig økonomi. Det var svenske økonomiblogger som var tingen ettersom norske økonomiblogger var (og er) en mangelvare.

”Med dette kom også interessen for personlig økonomi krypende. Jeg fikk sett at med enkle midler kan man gjøre store forandringer på sin økonomi – over tid. Det var inspirerende og jeg lærte meg veldig mye. Det ble såpass inspirerende at jeg startet en egen blogg”

Formuebygging blir opprettet 5.mai 2008.

”En hovedårsak til opprettelsen av Formuebygging var å synliggjøre nedbetalingen av mitt forbrukslån, i hovedsak for meg selv. Jeg husker ikke helt hvor mye dette lånet var oppe i når jeg startet bloggen men, det var oppe i over 80 000 kroner på det meste. Det største målet den gang var å nedbetale dette forbrukslånet. Det klarte jeg sommeren 2009”

Med forbrukslånet ute av verden tok Formuebygging tak i nye økonomisk utfordringer som selvsagt også kunne følges på bloggen. Her tok han fatt i de fleste områder inn personlig økonomi, deriblant billån, boliglån, fondssparing og budsjett.

”Fremover er målet å bruke mindre penger på ting som jeg har brukt mye på tidligere. Som nevnt oven ble jeg kvitt forbrukslånet men det betyr ikke at jeg har blitt kvitt gadgetinterresen for det. Det er bare slik at jeg har høyere inntekt nå og kan kjøpe noe uten å bruke kreditt. Det jeg ønsker å oppnå fremover er å bli enda mer bevisst på valgene man tar og prøve å roe ned unødvendig forbruk. Det er det jeg ønsker å oppnå akkurat nå og det skal Formuebygging hjelpe meg med”.

Så hva bringer fremtiden for Formuebygging?

”Jeg kan i ærlighetens navn ikke si hva som skjer om 5 år og for de som har fulgt Formuebyggnig en stund vet at jeg ombestemmer meg innimellom. Jeg har ingen planer om å slutte med skrivingen. Temaet jeg skriver om er noe som stort sett alle går gjennom og i teorien har denne bloggen kunnet følge meg livet ut da ting endrer på seg hele tiden”

For deg som vurderer å opprette din egen økonomiblogg har Formuebyggeren disse rådene:

”Du trenger ikke brette ut din økonomi for hele verden bare fordi du starter en økonomiblogg. Skriv om det som opptar deg og vær fornøyd med det. Vær ærlig med deg selv og andre så går det bra. Det er også lurt å kunne by litt på seg selv på en eller annen måte. Skriv om dine suksesser men også like mye om feilene. Det er stort sett slik jeg gjør det og det funker”.

Besøk Formuebygging

Neste månedens økonomiblogg?

Kjenner du til en økonomiblogg som er verdt å lese og som fortjener å få litt oppmerksomhet? Eller har du kanskje en egen økonomiblogg? Nominer bloggen i skjemaet under, så kanskje det er den som blir neste månedens økonomiblogg!