Lysbakken besøker blant annet hjørnesteinsbedriften Aibel, som er en viktig arbeidsplass i Haugesund. De har jobbet med oljerelatert industriarbeid, men jobber nå med en stor havvindsatsing.

– Aibel er en bedrift vi kan lære mye av. Alle selskaper og industrier må fornye seg, og Aibel viser at det nytter å tenke nytt. Da sikrer man også arbeidsplasser, og klarer å fornye seg som bedrift, sier Audun Lysbakken.

Hvordan vi skal omstille oss til et grønnere arbeidsplasser er et av flere spørsmål i SVs arbeid med en «Grønn ny deal», som vi skal presentere over sommeren. Arbeidet skal gi innspill til programarbeidet mot 2021.

Det er nestleder Torgeir Knag Fylkesnes leder arbeidet, som også ser på hvordan vi kan vri pengestrømmene i grønn retning, hvordan omstillingen kan skje rettferdig gjennom folkebonus, få en grønn transportsektor og hvordan vi kan elektrifisere Norge. 

– Norge kan bli verdensledende på havvind, hvis vi setter oss den ambisjon om det allerede nå, og  Aibel et viktig eksempel, sier Lysbakken.

I tillegg til Aibel besøker går turen innom clustersamarbeidet Cleanteck Maritime og batterifabrikken Corvus på Nesttun i Bergen.

Bakgrunnen for SVs arbeid med en «Grønn ny deal», er å legge en vår plan for hvordan Norge skal komme inn i det grønne skiftet. Målet er å redusere de nasjonale klimautslippene med 60% innen 2030, og sikre naturmangfoldet. Skape flere hundre tusen grønne arbeidsplasser. Redusere forskjellene, og styrke velferden. 

– I kampen mot klimaendringene må vi huske at folk også skal ha en jobb å gå til og en trygg tilværelse i Norge også etter et grønt skifte. Vi må klare å bevare arbeidsplasser og sikre gode betingelser for hjørnesteinsbedrifter over hele landet. Da er det viktig å lære av de som har gått i front i denne omstillingen, sier Lysbakken. 

Kurset er for ideelle organisasjoner og virksomheter.

Et økende antall lobbyselskaper tar seg godt betalt for å være politiske døråpnere eller for å lære bort hvordan man skal nå gjennom i regjering eller på Stortinget med et politisk budskap. SV er positiv til at personer, organisasjoner og bedrifter kontakter og påvirker politikere. Stortinget skal la seg påvirke av ny kunnskap, informasjon og gode argumenter. Men vi liker ikke en utvikling hvor det i økende grad er de med penger som når gjennom. Det bør ikke være lommeboka som avgjør om din sak får politisk gjennomslag, men argumentene.

Derfor arrangerer SV gratis lobbykurs på Stortinget, for organisasjoner, foreninger og lag som normalt ikke har anledning til å kjøpe seg tid hos lobbyselskaper. Vi kan tilby en liten smakebit av det samme disse byråene kan, men fra innsida.

Program

• Velkommen ved Kirsti Bergstø, nestleder i SV
• Hvordan fungerer Stortinget? ved Liv Guneriussen, politisk rådgiver for SV på Stortinget
• Hvordan påvirke statsbudsjettet ved Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson for SV
• Hvordan formulere et godt politisk budskap ved Line Gaare Paulsen, kommunikasjonsdirektør i IKT-Norge
• Hvordan påvirke politisk ledelse i et departementet ved Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp
• Hvoran skap engajsement for en sak ved Kjersti Hembre og Hanne Sophie Clausen, Støtteaksjon for å bevare Y-blokka.

I tillegg blir det «speed-dating» med SVs politiske rådgivere på Stortinget.
På kurset utdeles SVs lobbykokebok og det blir enkel servering

Påmelding

Du kan melde deg på med å fylle ut påmeldingsskjema som du finner her.

– Equinor vil kunne ha en betydelig rolle i klimakampen – både nasjonalt og internasjonalt, derfor ønsker SV initiativet til klimakutt og grønn omstilling velkommen, sa Audun Lysbakken.

Han viste til at forslaget viser at det er vilje i olje- og energi-sektoren til å anerkjenne klimaproblemene som store, men også at sektoren både har evne og mulighet til å ta store grep for å kutte i klimagassutslippene. Men ba om et temposkifte.

– Takten må opp i kutt på norsk sokkel. De målene Equinor presenterer, vil ikke føre til annet enn å dytte klimaansvaret over på folk flest og andre deler av industrien, sa Lysbakken.   

Han presenterte SV planer for en mer omfattende klimakutt:  

For det første må ambisjonene opp

Equinors og bransjens mål er å kutte 40 % beregnet fra 2005. Selv om dette er et stort kutt, vil det likevel bety at utslippene vil være høyere enn i 1990. Med Equinors opplegg vil sektoren slett ikke være i front i å kutte klimagassutslipp, men derimot kutte for lite for å nå målene.

Det betyr at andre må kutte mer dersom Norge virkelig skal forhindre alvorlige klimaendringer og oppfylle Paris-avtalen. Konsekvensen av Equinors tull med årstall er at resten av industrien –  og også vanlige folk –  må kutte mer enn 40 % beregnet fra 1990.

– Oljedirektørene må ta en større andel av den nasjonale klimadugnaden, sa Lysbakken.

For det andre må Equinor slutte å late som om de ikke driver med oljeutvinning i andre land

Det er funnet mer fossile brennstoff enn det som kan brukes dersom verden skal nå Paris-målene. Equinors kuttplan må selvfølgelig omfatte hele virksomhetet – ikke bare det som skjer på norsk sokkel. Equinor må begynne å ta ansvar for hva de gjør utenlands.

Lysbakken viste til at Australia står bokstavelig talt i flammer i en av de mest omfattende og ødeleggende brannsesongene verden noen sinne har sett. Klimaendringer er en av de sterkeste årsakene for brannene.

– Å bore etter mer olje i Australia er nesten bokstavelig talt å kaste mer bensin på skogbrannene, sa Lysbakken.  

Det tredje punktet i SVs plan handler om elektrifisering

På sikt vil markedet for fossil energi bli nødt til å forsvinne, men i mellomtiden finnes det en kur som kan sikre både oljeproduksjon og klimagevinst. Kuren heter elektrifisering.

Med kraft fra land kan forurensende gassturbiner offshore erstattes med ren elektrisk kraft.

– Det kan gi dramatisk positivt utslag på det norske klimaregnskapet, sa Lysbakken.

Det fjerde og mest innlysende punktet i planen vår: La olja ligge

Hvis Equinor og regjeringen virkelig ønsker å ta klimaansvar, kan de ikke lyse ut flere tillatelser til å lete etter fossil energi på norsk sokkel.  I dag har vi 80 felt i produksjon på norsk sokkel. Vi trenger ikke flere.  Denne uken lyste den ferske olje og energiministeren Sylvi Listhaug ut 69 nye letelisenser på norsk sokkel.

Lysbakken viste til at vern av Barentshavet nord og definisjonen av iskanten blir uten tvil den viktigste klimasaken på vårparten.

– Jeg gruer meg ikke til å ta kampen mot regjeringen. De kan sende hvem de vil. Listhaug, Solberg, Søviknes eller Jensen. Den kampen skal vi vinne, akkurat som vi gjorde med Lofoten, Vesterålen og Senja, sa Lysbakken.

– Skandalen har store konsekvenser for livene til flere tusen mennesker og har ført til en rekke justismord. Denne saken stinker klassejuss, og er den verste rettsskandalen i nyere norsk historie. Når saken er så alvorlig og ofrene rammes så hardt må den ansvarlige statsråden ta det politiske ansvaret. Ofrene må få rettferdighet, sier Lysbakken.

Allerede før høringen, hadde Arbeidsminister Anniken Hauglie et stort forklaringsproblem om hennes rolle i NAV-skandalen. Det klarte hun ikke å klare opp i under høringen.  Tvert imot kom det nye alvorlige opplysninger, som at den tidligere riksadvokaten gjorde det klart at han kunne og burde blitt informert lenge før, og at trygderetten var tydelig i sine kjennelser mot NAVs praksis allerede fra juni 2017.

– Vi har sett at Hauglies forklaringsproblem har vokst for nesten hver nye opplysning i saken.  I høringen ga hun ikke god nok forklaring på de ubesvarte spørsmålene, tvert imot kom det flere nye opplysninger som gjorde saken mer alvorlig. Derfor har vi ikke tillit til statsråden, sier Lysbakken.

SVs medlem i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite Freddy André Øvstegård understreker de menneskelige konsekvensene statsrådens treighet hadde:

– I høringen innrømmet Hauglie selv at hun burde reagert tidligere, og er derfor ansvarlig for at mennesker har blitt rammet av justismord, det er svært alvorlig. 

Det gjenstår flere spørsmål både om denne perioden og perioden før 2012, som det er viktig å få svar på, sier Øvstegård:

– Det er ennå mange spørsmål vi må ha svar på, både når det gjelder hvorfor ministeren ikke reagerte raskere, og også når det gjelder implementeringen av forordningen. Men vi vet nå nok om Hauglies håndtering av saken til å konkludere med at vi ikke har tillit. Så vil granskingsutvalgets rapport kunne gi oss mer informasjon om perioden før Hauglies eget ansvar.    

Lysbakken viser til at folk ønsker handling mot klimakrisen og sentraliseringen, og folk vil se en kraftfull politikk for å få ned forskjellene i det norske samfunnet

– En felles politisk plattform vil gjøre at vi kommer i gang med å planlegge den politiske snuoperasjonen som kan få forskjellene ned, stoppe sentraliseringen og bekjempe klimakrisen, sier Lysbakken.

SVønsker at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og MDG skal diskutere veien mot 2021 i fellesskap, ifølge vedtaket til Landsstyremøtet.

– Det trengs raushet og samarbeid på rødgrønn side. Ingen må utelukke hverandre. Ingen må utelukke seg selv. Og ingen må åpne for heller å velge borgerlige partier, sier Lysbakken.

Vedtaket til landsstyret vektlegger blant annet at en rødgrønn samling om ny regjering og felles politikk vil skape optimisme og begeistring blant svært mange.

SV invitere organisasjoner, bevegelser og mennesker som er kritiske til kursen til dagens regjering inviteres med i en bred debatt og mobilisering for en ny politikk for Norge.

– Hvem som skal sitte i en ny regjering får forhandlinger etter valget avgjøre, men hele opposisjonen bør finne sammen i en rødgrønn allianse for å få en ny regjering på plass. Alle fem partier har et ansvar for å gripe den store muligheten vi har til en kursendring for landet; sier Lysbakken.

Du kan lese hele uttalelsen her

Definisjonen av den såkalte iskanten setter i praksis grensen for hvor langt nord det er tillatt med oljeaktivitet, og regjeringspartiene er uenige. Mens Venstre vil flytte iskantsonen lenger sør, vil Frp flytte den nordover.

– Det er bare et parti i regjeringen som er til å stole på i miljøspørsmål. Vi krangler om mye annet, men i klima- og miljøspørsmål er SV og Venstre ofte allierte, sa Audun Lysbakken i talen til Landsstyremøtet. .

Men han advarte om at denne ikke kommer til å bli vunnet i forhandlingene til regjeringen, aleine. 

– Derfor trenger vi nå en kraftfull mobilisering. Den kommer miljøbevegelsen til å være med på, og den skal vi være med på, sa Lysbakken og kom med en oppfordring til Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Den burde hele opposisjonen være med på. Ap har nå en mulighet til å isolere høyresiden i klimapolitikken, sa Lysbakken.

I 2015 sa Ap på sitt landsmøte at de var åpne for at grensene for iskanten måtte trekkes på nytt, men at det først kunne skje i forbindelse med en helhetlig forvaltningsplan, altså nå i 2020.

– Hvis Arbeiderpartiet støtter SV, de andre miljøpartiene, fiskerne og miljøbevegelsen i kampen om iskanten, blir det umulig for Høyre å stå imot presset, sier Lysbakken.

Dette er kamp som både handler om å bevare sårbar natur og å bevare klimaet.

– Derfor er min oppfordring til Jonas Gahr Støre og Ap krystallklar: Gå sammen med oss i kampen for naturen ved iskanten. Lytt til de faglige rådene og gå inn for å flytte definisjonen av iskanten sørover, . Det må gå en grense – også for oljekappløp i sårbare områder, sa Lysbakken.

Og lovet at Sv skal kjempe for iskanten som vi kjempet for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

I tillegg snakket Lysbakken om Nav-skandalen og behovet for en reform av Nav, som kan møte brukerne på en god måte. I tillegg til at vi må komme til bunns i hvordan feiltolkingen av EØS-regelverket skjedde.

Han snakket også om SVs alternative budsjett som bidrar til mindre forskjeller, klimakutt og grønn rettferdig omstilling av samfunnet. I tillegg til den uroen og opprøret seg i mange land i møte med økende forskjeller og klimakrisen.

Du kan se hele talen til landsstyremøtet her:

I dag legger han frem SVs alternative statsbudsjett for 2020. Her viser SV at det er mulig å gi skattekutt til de aller fleste, øke skatten på de rikeste og satse på velferd og grønn omstilling.

– I dette budsjettet løfter vi velferden i kommunene, vi øker barnetrygden og begynner innføringen av en tannhelsereform. Dessuten starter vi arbeidet med å få tannkremen tilbake på tuben gjennom å reversere regjeringens usosiale kutt, sier han.

En av de viktigste prioriteringene i budsjettet har vært å møte vår tids to store utfordringer samtidig: Den globale klima- og miljøkrisen og den økende ulikheten i makt og rikdom. Disse må løses sammen. Derfor tar SV i dette budsjettet de første skrittene i retning av en «Grønn Ny Deal», en omstilling til et klimavennlig Norge, som gjør samfunnet mye mer rettferdig og skaper nye arbeidsplasser.

– Vi har dårlig tid til å nå målene i Paris-avtalen. I løpet av 21 år skal vi bli uavhengig av olje. Vi begynner derfor å vri satsingen fra oljenæringene til ny grønn industri og næring, og bruker skatter, avgifter og budsjettmidler til kraftfull omstilling, sier Torgeir Knag Fylkesnes som leder arbeidet i SV med en Grønn Ny Deal.

Bare i dette budsjettet bruker vi over 11,4 milliarder kroner på dette arbeidet. Det er et første skritt i retning et mer rettferdig og mer klimavennlig samfunn.

For å gjøre landet mer rettferdig samtidig som vi stiller om økonomien, er SVs skatteopplegg kraftig omfordelende. De aller rikeste må bidrar mer, mens de med inntekt på under 600 000 skal ha mer igjen i lommeboka enn idag. Klimaavgifter skal kompenseres gjennom omfordeling.

SV lanserer også en folkepakke for klima som vil gjøre det langt enklere for folk å gjøre klimavennlige grep der de bor. Vi gjør det dyrere å forurense og lettere å få pengene til å gå opp. Vi øker karbonavgiften, gjør det dyrere å fly og øker bensinprisene. Samtidig vil de aller fleste familier tjene på dette statsbudsjettet, forklarer SVs fungerende finanspolitiske talsperson Solveig Skaugvoll Foss:

– Det har vært viktig for oss å sørge for at folk flest får en større bit av kaken, samtidig som vi belønner dem som tar grønne valg. Med vår grønne profil, vil selv en familie med to dieselbiler og to barn komme over 7.000 kroner i pluss. Men det vil lønne seg enda mer å ta grønne valg, sier hun.

Dette budsjettet viser frem vår tenkning om de to krisene, mener Lysbakken:

– Kampene for miljø og rettferdighet er i bunn og grunn den samme kampen. Det er kampen for å skape et mer rettferdig og bærekraftig samfunn, bygget for de mange, ikke for de få, sier Lysbakken.

Du kan lese hele SVs alternative budsjett for 2020 her

SV prioriterer i vårt alternative statsbudsjett for 2020 også en solid styrking av kommuneøkonomien. Dette skjer først og fremst gjennom rammetilskudd til kommuner og fylker (frie og øremerkede midler, til sammen over 5,1 mrd. kroner). Ser her for å finne hvordan dette fordeler seg på kommunene og fylkene.

Sted: Stortinget (inngang fra Akersgata, vis-à-vis David Andersen-butikken)  
Dato og tid: 28. november 2019 | kl.9.00–12.30 (innslipp fra kl.8.15–8.35)

Kurset er for ideelle organisasjoner og virksomheter.

Et økende antall lobbyselskaper tar seg godt betalt for å være politiske døråpnere eller for å lære bort hvordan man skal nå gjennom i regjering eller på Stortinget med et politisk budskap. SV er positiv til at personer, organisasjoner og bedrifter kontakter og påvirker politikere. Stortinget skal la seg påvirke av ny kunnskap, informasjon og gode argumenter. Men vi liker ikke en utvikling hvor det i økende grad er de med penger som når gjennom. Det bør ikke være lommeboka som avgjør om din sak får politisk gjennomslag, men argumentene.

Derfor arrangerer SV gratis lobbykurs på Stortinget, for organisasjoner, foreninger og lag som normalt ikke har anledning til å kjøpe seg tid hos lobbyselskaper. Vi kan tilby en liten smakebit av det samme disse byråene kan, men fra innsida.

Program

• Partileder Audun Lysbakken ønsker velkommen
• Sånn fungerer Stortinget ved Liv Guneriussen, politisk rådgiver
• Hvordan jobber man på Stortinget når det er flertallsregjering? ved Freddy André Øvstegård, stortingsrepresentant
• Lobbyisme som verktøy i kampen for klimaet ved Unni Berge, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Elbilforeningen
• Slik påvirker du politisk ledelse i et departement ved Katrine Gramnæs, tidligere politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet og forfatter av boka Lobby: Håndbok i politisk gjennomslag
• Hvordan bruke sosiale medier for å løfte en sak? ved Rosastreiken i samtale med Kristoffer Kinden, sosiale medier-ansvarlig for SV

I tillegg blir det «speed-dating» med SVs politiske rådgivere på Stortinget.

På kurset utdeles SVs lobbykokebok og det blir enkel servering.

Påmelding

Du kan melde deg på med å fylle ut påmeldingsskjema som du finner du her
Frist for påmelding: 24. november 2019 (maks 3 påmeldinger per organisasjon). NB: Gyldig legitimasjon er nødvendig ved oppmøte!

Av erfaring blir lobbykurset fort fullt. Det oppfordres derfor til å melde seg på så raskt som mulig.

I statsbudsjettet som regjeringen legger frem i dag er det få spor av at Regjeringen har skjønt alvoret i klimakrisen. Regjeringen legger opp til å kutte under halvdelen av utslippene som må til for å nå klimamålet for 2030.  

– Dette skulle være budsjettet som feiret at vi nådde klimamålet for 2020 og som viste vei til 2030-målene. I stedet gitt budsjettet opp begge målene. Her finner vi tidenes mageplask i politikken for å få bukt med klimakrisen. Det kuttes ikke i nærheten av nok for å nå klimamålene for 2030, og det er lite her som får i gang et grønt rettferdig skifte som bevarer arbeidsplasser i fremtiden, sier Lysbakken. 

Det hjelper dessverre lite å heve CO2-avgiften, når de samtidig skjermer bilistene mot den samme hevingen gjennom kutt i andre avgifter. Det er å ta ett steg frem og ett tilbake, mener Lysbakken.     

Samtidig fortsetter regjeringen å kutte i velferden med de såkalte ABE-kuttene, som år for år barberer vekk budsjettene til offentlig velferd. Det blir samlet mye mindre til velferd, over ti milliarder, neste år sammenlignet med da Høyre og Frp dannet regjering.  

– Det er syvende året med brede velferdskutt gjennom ABE-reformen. Det er kutt i velferden til folk flest, alt fra sykehus, fødselsomsorg og kriminalomsorg til universitet og høyskoler. På denne måten skjuler regjeringen velferdskutt som rammer de mange. Hvis de vil kutte i velferden burde de heller stå for det. 

Samtidig leverer regjeringen, som alltid, store usosiale kutt til folk som har det vanskelig. I budsjettet foreslår regjeringen blant annet å kutte i arbeidsavklaringspengene (AAP) til unge som er for syke til å jobbe. Tidligere har regjeringen blant annet kuttet i bostøtte, uføretrygd, i barnetillegget for uføre, i arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad for enslige foreldre.  

– Regjeringen fortsetter med usosiale kutt. De kutter i alt fra arbeidsavklaringspenger til unge til noe så smålig som kutt i briller til unger med alvorlige synsproblemer eller kutt i støtte til tannregulering. En av de få tingene partiene i regjering klarer å bli enig om er åpenbart den villfarelsen at syke blir friske av å bli fattige. Men realiteten er at syke mennesker tvinges over på sosialhjelp, sier Lysbakken.  

I budsjettet øker regjeringen barnetrygden for første gang siden 1996, men for dem som er avhengig av sosialhjelp, er det mange steder i landet lite å glede seg over, siden regjeringen fortsetter å la kommuner kutte sosialhjelpa tilsvarende barnetrygden.    

– KrFs nestekjærlighet for barna som vokser opp i fattige familier klinger hult. Familiene som trenger barnetrygda mest, får ikke beholde den. Det er grunnleggende urettferdig, sier Lysbakken. 

– Det holder ikke at regjeringen erkjenner at klimakrisen og økningen i ulikhet er vår tids største utfordringer. De fører en politikk som tar landet i feil retning, sier Lysbakken.  

Kontakt: Siri Gjørtz, 92048949, siri@stortinget.no  

– Da blir det flere til å kjempe for mer rettferdig fordeling og kutt i klimautslipp, og det er veldig bra, sier Lysbakken.  

Antall folkevalgte i kommunene (inkludert bydelene i Oslo) har økt fra 373 folkevalgte i sist periode til 475 i nåværende periode.

– Noen plasser er de ferdige mer forhandlinger, og vi får stadig inn rapporter om ordførere og varaordførere fra SV, sier Lysbakken, og viser til blant andre Yvonne Wold i Rauma, Aase Refsnes i Stigen, og Jan Olsen i Nordkapp, som alle blir ordførere.

I de store byene er man ikke ferdig å forhandle om en politisk plattform for de neste fire årene, men mye tyder på at både Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø får rødgrønt styre.

– Jeg er helt sikker på at våre folk vil stå på for å få mest mulig gjennomslag for SVs politikk. Det handler om å prioritere mennesker, ikke markeder og fremtid, ikke forurensing, sier Lysbakken.

Av de 475 innvalgte for SV er 257 kvinner, og det gir en andel på 54 prosent, en økning fra 48 prosent i 2015. Av de 40 personene som er innvalgt på fylkesting og i bystyret i Oslo er 22 kvinner. Det er en andel på 55 prosent kvinner, sammenlignet med 50 prosent i 2015.

Og av alle innvalgte er 69 registrert som unge folkevalgte. Det vil si at de er født i 1989 eller senere. Sammenlignet med 2015 er det en økning fra en andel på 7 prosent til 13 prosent.