Bajazz blogg fra Lene Haug

Første påskedag

2017-04-18T02:25:00.001+02:00

Klokken 14.14

Stille påskefrokost i Baldersgate - rydder opp etter et stort selskap på påskeaften. Er mett etter gedigen middag ennå. Kattene maltrakterer påsketreet mitt. En tørket sypress som har overlevd siden jul, mamma kom med noe små nydelige påskeegg i tre som vi pyntet den med i går. Det ble veldig fint. Helt siden jeg så bilde av et vakkert påsketre en gammel venn av meg hadde pyntet og satt inn stuen sin, har jeg ønsket meg et påsketre. Mamma og jeg er telepatiske og hun visste det instinktivt så hun hadde med seg de små eggene til meg i går formiddag. Hun kom for å hjelpe meg med å pynte og lage påskelam til 10 gjester. Det var fullt i stuen i går, med pappa i ny rullestol og tvillingene høyt og lavt - kattungene var nysgjerrige og interessert i småguttene, men rømte etter hvert opp i høyden. Nå er mesteparten av sypressen strødd utover kaminen og eggene har kattene gjemt på sine hemmelige steder der de hamstrer fangsten sin. Kattene hviler nå, men det lukter nydelig av sypress i hele huset.

Jeg jobber - det er forpliktende å være nestleder og nå ansatt i Helsepartiet, men det er andre ting som må gjøres også.

Bare i tilfelle :-) jeg ikke kommer inn på Stortinget har jeg søkt opptak på PPU deltid ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Sør-Øst Norge og Høgskolen i Innlandet. Søknadsfristen var i går, men jeg var litt sliten da jeg satt og søkte etter at gjestene hadde gått, både etter matlaging og etter masse mat og litt rødvin - så nå har jeg kvalitetssikret alle vedleggene. Dessuten har jeg søkt Universitetet i Oslo om å få vitnemål. Jeg har dessuten lagt inn Røde Kors-vaktene mine i mai i kalenderen. Har fått vakt på Tinestafetten 10. mai og Rosenborg-Vålerenga 28. mai. Jeg skal dessuten ta kurset som heter Kvalifisert Søk og Redning nå - med første teorikveld mandag 24. april. Deretter blir det en hel helg med trening i Østmarka, en natt på hytta Bamsebo og en natt ute i bivuak. Gleder meg veldig til den helgen. 13-14 mai blir det også tur til Bamsebo, men da er det feiring for oss som tok kurs i Kvalifisert førstehjelp tidligere i år. Så alle aktivitetene i Røde Kors sammen med det som skjer i Helsepartiet gjør at resten av april og mai kommer til å bli en travel tid.

Jeg sender en mail til en som er interessert i å kanskje starte lokallag på Rena som en del av Helsepartiet Hedmark. Hedmark er et gedigent fylke. Jeg skal holde innledning på fylkeslaget første medlemsmøte - enten på Elverum eller Hamar 25. april.

Kl. 1500 Organisering og fordeling av arbeidsoppgaver i fylkesstyrene

Jeg sitter og jobber med et skriv til fylkeslagslederne om fordeling av arbeidsoppgaver i fylkesstyrene. Innimellom leser jeg litt i en pågående debatt om fastlegeordningen. Det vil bli et viktig tema i Stortingsvalgprogrammet. Kom på at jeg måtte oppdatere strategidokumentet med Almennlegeforeningen og dermed at jeg skal sende strategidokumentet til GT, og da kom jeg på at vi trenger en liste over kontaktpersoner og ressurspersoner. Så begynte på den og sendte mail til sentralstyret om dette. Tok litt tid. Det er en lang liste. Så fortsatte jeg på dokumentet til fylkeslederne. Synes det ble bra. Ikke få oppgaver på fylkeslederne heller!

Kl. 1720 - på tide med en pause

Jeg tar meg en liten tur ut. Er sulten, så kanskje spise litt. Jeg hører alltid på Alltid nyheter på NRK, men nå i påsken sendes det mye BBC, mye jeg liker å høre på der, men ikke sport som de sender nå. Kanskje jeg skal sette på litt musikk i stedet? Litt Jimi Hendrix er opplivende, men stikker ut nå for å lufte tankene og lage meg litt mat. Tar en liten dans til Sweets Ballroom Blitz først. Jeg må husk å sette på musikken min litt oftere for jeg er veldig glad i den. Og nå jihaaa, her kommer Whams Bad Boys. Wham var yndlingsbandet mitt da jeg var rundt 14 og jeg har aldri sluttet å like dem, særlig ikke de tidligste låtene. Fy pokker som jeg elsket det, om sommeren når vi syklet rundt med ghettoblaster under armen og drakk kald Martini Rosso, vi hadde stjålet hjemme, fra termos. Vi hadde isbiter i og den så ut som rød saft, så vi kunne til og med drikke mens vaktene så på oss på Frognerbadet eller Tøyenbadet. Vi, villjentene fra Ila var ganske streetwice og fartet byen rundt på sykkel på jakt etter moro, mens vi flørtet med gutter. Her kommer jammen meg David Bowies China Girl også. Ah det var tider, og så mange minner musikken bringer. Vi hadde det vidunderlig, vi ble ikke overvåket og passet noe særlig på og så snart vi var store nok til å greie oss sånn noenlunde på egenhånd var vi fri, og når skolen var stengt helt, helt fri. Fritiden vår var lite organisert og mange hadde mødre som jobbet fulltid og de hadde korte ferier. Så i de endeløse skoleferiene var vi overlatt til oss selv, som kattunger, lekne og spretne på jakt etter relativt uskyldig moro. Oslo var en trygg lekeplass den gangen og jeg kan ikke huske at vi var redde noen gang, snarere fryktløse og folk vi møtte var stort sett snille. I ettertid ser jeg hvor heldige vi var som fikk være ungdommer i fred, i en tid med lite press og stress. Vi bekymret oss ikke noe særlig for noen ting, verken karakterene eller morgendagen. For en herlig og uskyldig tid.

1909 - back

Mailer Lise om alt arbeidet jeg har gjort med program, Fortsetter med tidsplanen. Og det går med tid på FB - sånn er det når jeg først logger inn. Laget en ny gruppe for programkomiteens medlemmer og jobber samtidig med en dropbox for komiteen full av bakgrunnsnotater og sånn. Kontaktliste og frister må legges ut, en godkjennelse fra Lise kreves før jeg kan maile til alle. Hun virker heldigvis fornøyd med det jeg har gjort. Så er det litt diskusjon på fylkeslagssiden om økonomi eller svært begrenset sådan, I tillegg litt andre spørsmål og ting og tank som må deles her og der.

2235 - det begynner å gå tregt her

Og så går timene, jeg vet ikke helt hva jeg har gjort egentlig. Lagt ut litt informasjon om den felles kandidatsamlingen for stortingskandidater i Oslo og Akershus på begge fylkeslagens FB-sider. Lagret dokumenter fra Lise i Dropbox, postet litt informasjon om Fagmed-gruppen både her og der. Og surret med mange ting på en gang..

Dele Dropbox med programkomité og sende ut en mail til alle medlemmer i Oslo nå, kanskje og så gi seg for kvelden?

Over et døgn etter kl. 00.54

Sitter her fortsatt, sånn føles det, skriver, sender mailer, chatter og planlegger. Ikke vært helt i storform i dag, men har tenkt mye på sykehjemsmedisin og skrevet om det. Et fag jeg definitivt ikke liker og som jeg endelig har forstått. To varme kattunger, eller ungdomslamper av noen katter ligger på fanget. De er søvnige, maler nesten lydløst og rører seg ikke. Det er stille, fortsatt påskestille i gatene på Frogner, ikke en bil å høre, ingen er ute og går. Det er mørkt, veldig mørkt. Bare et vindu lyser matt opp på den andre siden av gaten. Gatelyset har gått. Ja, ja - sendt noen flere mailer, delt noen flere innlegg, informert litt her og informert litt der. Invitert til møte i landskamputvalget, invitert til møte i valgkamputvalget, delt dokumenter i Google Drive, delt mapper i Dropbox, lastet opp dokumenter, delt lenker til lesestoff for programkomiteen. Takket bidragsytere og planlagt litt møter i programkomiteen. Sånn går natta, men god natta´. Prøver et par-tre timers søvn nå, Katten ligger fortsatt på fanget mitt. Og det er tusen ting jeg skulle ha gjort som jeg ikke har gjort.

Å vente på TT-transport

2016-11-02T18:21:00.002+01:00

Jeg har tenkt å blogge en del om hvordan det er å ha en far som er alvorlig funksjonshemmet etter hjerneslag og som måtte flytte permanent på sykehjem i en alder av 64 år. Han er nå 71 så jeg har vært pårørende lenge. Det er hardt og frustrerende arbeid. Pappa har aldri fått den hjelpen han trenger og samme hva jeg har gjort har jeg ikke klart å nå frem. Jeg vil skrive om pappas og mitt dagligliv og kampene vi kjemper og litt om politikk men mest om dagliglivet rett og slett

Det er en regnfull mandagskveld i oktober

EN HELT VANLIG MANDAGSKVELD:

Klokken er halv syv.

Pappa, mamma og jeg er i Nydalen på Voksenopplæringen, der han har vært elev i fire år. Vi har vært på en ettermiddags- og kveldsaktivitet. Først kor, deretter middag i kantinen og så på et tilbud som kalles for Møteplassen. Der møtes elever med ulike funksjonsnedsettelser til aktiviteter som quiz, bowling, bordtennis, forming og filmkvelder. Det er mellom 10 og 20 personer som kommer hver gang. Både koret og Møteplassen er aktiviteter som pappa har stor glede av, den felles middagen også, for på sykehjemmet spiser han stort sett alene. Han har ikke noe særlig med de andre beboerne å gjøre, de er stort sett demente kvinner i 80-90 års alderen.

Vi er klare for å reise tilbake til sykehjemmet. Pappa er sliten, halv syv er sent for han, og mamma er også sliten. De ansatte på er ferdige etter en lang arbeidsdag, skal bare slukke og låse. En etter en, eller to og to forsvinner elevene. Mange av dem er rullestolbrukere som blir hentet i spesialbiler. Snart er det bare to andre igjen, oss tre og to lærere som ikke kan gå hjem allikevel.

Utenfor både blåser og regner det kraftig.

Klokken blir kvart på syv og jeg ringer til Samres, det svenske selskapet, som tar seg av koordineringen av TT-bilene. (TT er en forkortelse for tilrettelagt transport). Det er Oslo Taxi som har ansvaret for kjøringen, mens Samres fungerer som bestillingskontor og trafikkleder. Ryktene sier at callsenteret til Samres for tiden ligger i Polen. Jeg har ikke fått verifisert dette - men mange ganger virker det sånn. Bestillingsmottagerne er i hvert fall ikke lommekjente i Oslo.

Damen som svarer snakker svensk.

- Bilen er forsinket, har dere ikke fått beskjed? Spør hun

- Nei og vi er på skolen i Nydalen og her er det egentlig stengt for et kvarter siden og de ansatte skulle ha gått hjem. Det er to andre elever som ikke er hentet også, sier jeg.

- Den ene er vel Mons? Han skal kjøre med dere sier hun.

Samkjøring kalles dette at to eller flere deler bil. Det er ofte samkjøring fra Nydalen. Stort sett greit for oss siden vi pleier å bli kjørt først, men det har hendt at vi har fått en tur til både Smestad og Røa først på grunn av samkjøring.

Jeg gir henne navnet den tredje som venter også og damen på telefonen kan fortelle at bilen hennes bare er noen hundre meter unna. Vår er det imidlertid verre med. Hun får ikke en gang tak i sjåføren og kan ikke se hvor bilen er. Hun sier at hun skal fortsett å prøve og ringe meg tilbake.

Lise blir hentet. Vi andre venter, Mons, pappa, mamma, to slitne lærere og jeg. Ingen ringer meg opp igjen. En av lærerne prøver også å ringe Samres. Hun klager i telefonen. Forteller at ting har blitt ille i høst og at hverken elever eller lærere kommer seg hjem.

Mons er multihandikappet og skal helt til Hovseter etter å ha kjørt innom Grünerløkka først. Han reiser alene, sitter i rullestol og snakker bare ved hjelp av et snakkebrett som han kan trykke på med stort besvær. Pappa er helt utslitt og sovner. Det tar ganske lang tid å få på han yttertøy, så han sitter med boblejakken på og svetter.

- Det er så ille for dem som sitter i rullestol, mange får store smerter. Dere vet, Åse. Hun orker ikke å være her lengre enn til halv seks på grunn av smerter. I dag kom bilen hennes nesten en halv time for sent, og hun hadde fryktelig vondt sier en av lærerne.

- Og så må de sitte i bilen og humpe og riste etterpå. Det er faktisk helt grusomt for mange, sier den andre.

Pappa har det ikke spesielt bekvemt når han sovner i stolen sin han heller.

Begge forteller at dette skjer hele tiden, spesielt på kvelden og at skolen har sendt mange klager. Lærerne har ikke pleid å skrive opp timene og får ikke overtidsbetalt. Antagelig kommer de ikke til å gjøre det heller, for da blir vel de sosiale kveldstilbudene lagt ned fordi det blir for dyrt. Begge disse damene er engasjerte og fantastiske fagfolk som kjemper for sine elever og jobber for å holde kveldstilbudene i gang. Dette er tilbud som egner for mange som ikke har fått innvilget eller kan nyttiggjøre seg den ordinære undervisningen på dagtid.

En time forsinket kommer en bil. Det er en annen bil og en annen sjåfør enn han vi egentlig skulle hatt. Den opprinnelige sjåføren og bilen er visst fortsatt forsvunnet.

Denne høsten er det mamma som følger han, Koret starter klokken 1500, et tidspunkt jeg er opptatt på Institutt for Medier og Kommunikasjon. Mamma synes det er ganske slitsomt å dra av gårde med pappa i rullestolen, hjelpe han av og på med klær og så videre. Han er tung og rullestolen er tung og pappa må ha hjelp til det meste. Derfor er avtalen at jeg reiser til Nydalen fra Blinderen så raskt klarer og møter dem der oppe for å ta meg av det praktiske i forbindelse med hjemreisen.

Pappa og mamma må dra fra sykehjemmet 1430 og transporten hjem bestiller vi fast til 1830. Med en time forsinkelse blir dette veldig slitsomt for mamma også. Hun er 74 og ikke i helt toppslag selv alltid heller. Jeg synes synd på begge to.

Turen hjem for pappa tar 20 minutter, det er ikke langt men lasting, festing og lossing av rullestoler tar tid. Når det er to rullestoler som skal inn i samme bil tar det for 30 minutter. Fremme i Sannergaten er dagen fortsatt ikke over, Pappa må følges inn og hjelpes av med klærne og vi må snakke litt med personalet. Når vi kommer så sent som åtte er det bare kveldsvakten på jobb, og har smerter fordi han får medisinene sine senere enn vanlig. Kveldsmat er heller ikke så lett å få til. Det er også ganske tydelig at personalet på avdelingen er misfornøyde med at vi kommer så sent. Ikke på oss, men når de er bare to på vakt er det krevende å få til kveldsstellet for pappa.

Jeg tenker på Mons som er på vei til Hovseterhjemmet alene, uten to pårørende som kan hjelpe til.

Debattinnlegg av meg i Aftenposten i 2014

Personalet er nok ikke blide der heller.

De fleste av oss sitter ikke i rullestol og er derfor ikke avhengige av spesialtransport for å komme oss til steder, men noen, som pappa, Mons, Lise og Anna er det. De er helt avhengige av det, uten TT-transporten kommer de seg ingen steder. De fleste klager ikke. Ordningen er på mange måter veldig bra, og de fleste sjåførene er kjernekarer og -kvinner. (det er noen få) Opp gjennom årene har vi blitt godt kjent med mange av dem. Så vi klager som oftest ikke, selv om det er ganske mye som ikke er helt på stell også.
Jeg har skrevet om det før, i Aftenposten og her på denne bloggen. Og denne gangen skal jeg ta meg tid til å sende en formell klage til Oslo kommune også. Jeg leste et sted at de får lite klager, og det stemmer sikkert at mange ikke tar seg tid eller har overskudd til å sende skriftlige klager. Er du pårørende eller en person med funksjonsnedsettelse som er avhengig av offentlig bistand har du lite fritid for å si det sånn. Det er nesten umulig for utenforstående å forstå hvor tungrodd mange ting er, hvor langsomt det går og hvor ekstremt mye tid den minste lille ting tar. For de fleste krever nok arbeidet med å få ting til å fungere sånn noenlunde i hverdagen alt de har av ressurser.

Jeg følger mamma hjem. Hun bor ikke så langt unna og pleier å gå. Jeg synes ikke hun skal gå alene i den mørke og kalde kvelden.

Tar bussen videre hjem, går innom butikken og kjøper middag. Låser meg inn fem over halv ti til en sulten og syk katt, som har ventet lenge og trenger stell. Er skrubbsulten selv også og litt før halv elleve er det endelig middag - igjen.

Jeg orker ikke sette meg ned og sende en klage da.

Helt normalt

Dette hadde jo ikke vært noe stort problem om det ikke var helt normalt. Det samme skjedde nemlig forrige mandag. En mandag mamma måtte gjøre alt alene. Hun og pappa ventet i nesten en time da også. På fredager når vi er på svømming er det lengste vi har ventet to timer. Venting etter svømming koster meg forresten 750 kroner for da har jeg med en mannlig assistent som vi leier inn og betaler selv. Han er ikke dyr, koster bare 375 kroner i timen, men svømmingen blir ganske dyr i og med at assistenten normalt bruker 3-4 timer, bilen koster 200 kroner tur-retur og inngang i bassenget er rundt 100 kroner. Med to timers forsinkelse koster en tur i bassenget oss over 2000 kroner. Og da regner jeg ikke med min tapte arbeidsfortjeneste.

Ekstra ille er det selvsagt når bilen kommer så sent at vi knapt rekker å komme oss i bassenget før timen vår er over. Samme kostnad for meg, men ingen trening for pappa.

Jeg ringer Samres hver uke og bestiller reiser til punkt og prikke. Forteller hvem som skal følge om det ikke er meg og oppgir telefonnumrene til ledsager for hver enkelt tur - og oppgir hvilket klokkeslett aktivitetene starter og slutter og forklarer viktigheten av at bilen kommer når den skal.

For et år siden bestilte jeg det som faste reiser. Da må du sende inn et skjema med alle detaljer. Hvorvidt han reiser med følge, kontaktinformasjon til ledsager, kontaktpersoner og telefonnumre til stedet han reiser fra og stedet han reiser til og selvfølgelig adresser. Du må også oppgi om brukeren skal hentes og leveres inne og hvorvidt personalet skal ha beskjed og eventuelt oppgi avdeling og etasje. Dette skal jo i teorien spare tid. Du kan for eksempel bestille skolereiser for et halvår av gangen. Da skal Samres i utgangspunktet vite når det er ferie - og ikke dukke opp i høstferien for eksempel. Jeg ringte likevel inn bestandig og dobbeltsjekket at bil ikke var satt opp.

Men likevel faste reiser har jeg gitt helt opp, for det ble nærmest livsfarlig.

En mandag midt i desember - etter at koret og Møteplassen var slutt for året - to uker før. Jeg hadde bestilt frem til en viss dato i skjemaet for faste reiser, og ringte til og med TT-kontoret for å forsikre meg om at bilen var avbestilt frem til jul. På bestillingskjemaet var det også klart avmerket at han IKKE skulle reise alene på mandager og mitt telefonnummer som ledsager var oppgitt.

Plutselig kom det likevel en bil - sykehjemmet hadde fått beskjed om at kor og møteplass var slutt for året. Pappa har aldri reist dit alene, moren min, et av barna eller jeg er alltid med. Personalt fant likevel ut at de skulle sende han avsted med bilen som dukket opp. De ringte ikke meg. Egentlig var skolen stengt for ettermiddagen, men tilfeldigvis satt det en som kjente pappa i respesjonen. Men bilen kunne ikke kjøre pappa ned igjen. Han ble lempet ut og mannen i resepsjonen, ringte til sykehjemmet og fortalte hva som hadde skjedd og måtte bestille en ny bil og vente sammen med pappa der oppe i over en time på at noen skulle kjøre han ned igjen. Det var mens pappa satt der i Nydalen og ventet at jeg fikk en telefon fra sykehjemmet om at pappa var alene i Nydalen og at det ikke var skole!

På en eller annen måte mente de visst på sykehjemmet at det var min skyld.
Pappa hadde på det tidspunktet deltatt på koret og Møteplassen hver mandag i skoleåret i tre år, og aldri reist dit alene.

I to år reiste han imidlertid alene på tirsdag formiddag til Nydalen. Det var et mareritt for meg for jeg var så engstelig. Jeg bad personalet på Paulus ringe meg når han var i bilen slik at jeg kunne ringe læreren i Nydalen og si at han var på vei og be lærer om å ringe hvis det var problemer. Og læreren om å gjøre det samme når han skulle hjem. Likevel gikk det nesten galt en gang. For pappa sa til sjåføren at han ville dra til sin gamle leilighet på Sinsen. Og selv om det stod i oppdraget til sjåføren at pappa måtte leveres til personalet på avdelingen i andre etasje kjørte sjåføren til Sinsen og lastet han ut. Heldigvis fikk han kalde føtter og ringte meg. Mitt nummer står på alle oppdragene.

Etter hvert fant jeg på et lurt system, nemlig at sjåføren fikk penger eller strengt tatt kuponger ved levering og ikke ved henting. Den modellen fungerte faktisk. Den pappa skulle leveres TIL hadde betalingen og den ville sjåføren ha.

Men altså ved juletider i fjor var det over et år siden han hadde hatt formiddagundervisning og reist alene. Likevel påstod de på Paulus at det ikke var noe rart at de bare hadde sendt pappa avgårde alene.

Jeg kontaktet Samres og bad dem sette opp en advarsel i systemet om at han aldri skulle reise alene noe som helst sted uten at sjåføren snakket direkte med MEG. Det samme gav jeg beskjed om til avdelingsleder på Paulus.

- Dersom det dukker opp biler som vil ta med seg pappa og ingen av oss er til stede, så må det stå i boka og journalen hans at dere skal ringe meg å sjekke og alle må få vite om det, sa jeg.

Så skjedde det igjen en mandag utpå nyåret - jeg skulle følge og var på vei heseblesende fra jobb. Halv tre er tidlig for meg, men jeg prøver å komme en halv time til et kvarter før bilen for å gjøre pappa klar. Jeg passer på at han har lue, skjerf og vanter, har fått noe å drikke og så videre og at han har på seg tannprotesen sin. Denne dagen er bussen litt forsinket, så jeg ringer sykehjemmet rett før Sannergaten for å si at jeg er litt sent ute og høre om noen der kan gjøre pappa klar.

- Han har dratt han, sier hjelpepleieren. Bilen kom klokken to og sjåføren hadde dårlig tid.

Jeg ble sint.

- Dere skal jo ikke sende han av gårde alene. Jeg skulle jo være med. Han skal aldri reise alene på mandager og det begynner jo ikke der opp før klokken tre.

Jeg la på og ringte til Samres mens jeg løp mot sykehjemmet. Først ba jeg dem kontakte sjåføren for å høre om han kunne snu og plukke meg opp. Det er ikke gjort i en håndvending å komme fra Grünerløkka til Nydalen, nemlig. Han på Samres brukte litt tid på å få tak i sjåføren, men det var uansett for sent. Pappa var jo fremme i Nydalen. Jeg måtte legge på og ringe til Voksenopplæring og fortelle at pappa kom alene og alt for tidlig og dessuten høre om noen der oppe kunne legge ut for egenandelen. De lovet å ta hånd om han og betale sjåføren. Så ringte jeg Samres igjen for å klage.

- Hva skal jeg gjøre da? Hvordan skal jeg komme meg til Nydalen. Betaler dere taxi?

De sa at det kunne de gjøre.

Mens jeg løp til taxiholdeplassen snakket jeg med en overordnet på Samres. Han bekreftet at de hadde et notat og varsel til sjåførene i systemet om at pappa ikke skulle reise alene uten at jeg gav ettertrykkelig beskjed og sjåføren snakket med meg. De fant også ut at sjåføren hadde fått beskjed om dette i oppdraget sitt og var enige i at han ikke bare kunne komme en halv time for tidlig og kjefte på personalet på sykehjemmet for at pappa ikke var klar og så bare dra avgårde med han uansett. Rådgiveren på Samres mente etter hvert imidlertid at Samres var uten skyld. Det var sjåføren som hadde gjort feilen og ikke de. Dermed var det Oslo Taxi som var ansvarlig og en eventuell klage måtte da rettes til Oslo kommune. Så Samres gikk tilbake på at de ville betale taxi-regnigen.

Taxi-regningen var på 200 kroner eller noe og jeg klaget ikke den gangen heller. Det er ikke verdt det å bruke flere timer på å få igjen 200 kroner.

Etter det sluttet jeg bare å bestille faste reiser. Nå bestiller jeg en og en reise og bruker sikkert en time i uken på bare det.

PRESSEKLIPP OM TT-ORDNINGEN I OSLO

Han kommer for sent på jobben 1 av 3 ganger på grunn av samkjøring i TT-bilen
Det er ikke Oslo kommunes problem se video fra Aftenposten under.
Eller les hele saken her

De får sightseeing i Oslo når de skal på jobb og skole
Les her

En tålmodighetsprøve
TT-transporten er en tålmodighetsprøve for foreldrene til en 23 år gammel funksjonshemmet gutt.
Les saken

Nabobud

2016-05-15T17:30:00.002+02:00

Nabobudet og hjemmelevering

Leif, Ole og Karina fra Nabobudet i full sving

Ole og Leif har startet Nabobudet.no som leverer kioskvarer på døren hjemme hos folk om kveldene og i helgene.

De har startet forsiktig, bygger seg opp gradvis. Foreløpig leverer de til St.Hanshaugen - der Ole bor og på Årvoll der - Leif og Karina bor.

De markedsfører seg via Facebook, nettsiden Nabobudet.no og plakater på dører og lignende i de områdene de leverer.

Plakatdesignet til Nabobudet har tydelig også inspirert andre som leverer varer hjem til folk. Både irriterende og litt artig i følge designerne hos Nabobudet.

Miljøvennlig

Nabobudet bruker guloransje miljøvennlige sykler. selvsagt. At leveringen skjer med sykkel er en viktig del av konseptet og det er ikke utenkelig at varelevering med sykkelbud vil bli en viktig bidragsyter til bedre byluft og kanskje til og med klima. Det er jo snakk om mange bekker små som skaper problemet og dermed er selvsagt også det motsatte tilfelle.

El-drevne transportsykler er i den sammenheng noe som kan bli svært aktuelt fremover i Oslo. Saresbikes er en leverandør som både selger og leier ut slike sykler. Kassesykler til varetransport blir kanskje løsningen dersom Oslo sentrum skal bli bilfritt slik byrådet nå går inn for. Uansett hva du mener om bilfritt sentrum kan sykler uten tvil avlaste. Morgenbladet har en artikkel om hvordan kassesykler blir brukt til transport av varer i byer som Paris, Barcelona og Lisboa.

Jevnt og trutt

Nabobudet har allerede jevnt og strøm av bestillinger og de unge gründerne arbeider kontinuerlig med å forbedre teknologien, logistikken og markedsføringen slik at alt er tipp topp når de er klare til å skalerer opp virksomheten. De har startet opp på gutterommet så og si og har kun invistert et par tusenlapper og masse tid. Det er ganske artig at internett og sosiale medier gjør det mulig å starte opp på denne måten.

Hjemlevering og nye tjenester

Internett og sosiale medier har gjort det mulig med mange nye tjenester innen delingsøkonomien og hjemlevering. Det er en spennende utvikling.

Nabobudet er bare ett av flere eksempler på bedrifter som satser på disse mulighetene.

De rosa syklene til Foodora - som leverer mat fra mange forskjellige restauranter har vel de fleste sett i bybildet i Oslo.

Brødboksen er at annet tilbud som holder på å å etablere seg i Oslo.

Nylig støtte jeg også på Vaskebudet som henter skittentøy og levere rene klær på døren.

Hjemmetjenester er ikke helt nytt slev om det har tatt av den siste tiden.

I 2008 - tror jeg det var, startet to unge gutter Kleinservice som kom dagen derpå til slitne festeiere med pizza og cola og ryddet ut søppel og tomgods, tørket av bordene og vasket over gulvene med våtmop. De tok kr. 300 + betaling for varene og flaskepanten per oppdrag. I sin tid veldig populær og antagelig innbringende tjeneste. Er litt usikker på om de holder på ennå.

Nettsider, meningsfulle ting og pappa og tålmodighet og nostalgi

2016-05-01T20:21:00.002+02:00

Meningsfult webarbeid for Momentum

Jeg jobber med Momentums nettsider, og har i det siste søkemotoroptimalisert det slik at informasjonen til amputerte skal bli lettere å finne.

Momentum er en landsdekkede intresse-/brukerorganisasjon for ampurterte/protesebrukere og deres pårørende.

Snillere og mer tålmodig

Jeg oppfatter arbeidet jeg gjør for det med å få informasjonene ut til nye brukere gjennom å gjøre sidene tilgjenglige for søkemotorene som svært viktig og meningsfylt.
Om jeg bare kan bidra til at en amputert finner riktig informasjon er arbeidet mer enn verdt den ekstra innsatsen jeg gjør. Tror jeg har blitt snillere med årene. Jeg ser de svake gruppene tydligere og har fått en større forståelse for utfordringer vi som er friske og raske vanligvis ikke registrerer.

Det er mye på grunn av pappa. Han er blitt funskjonshemmet etter hjerneslag og sitter i rullestol, den høyre armen hans er lam og han har i tillegg fått kognetive utfall. Jeg er blitt opptatt av mennesker, kroppen og hvordan den fungerer på en helt ny måte og muligheten til å hjelpe han og andre har blitt et fokus.

Jeg er faktisk blitt tålmodig, utrolig nok, og kan sitte ved siden av pappa å se på at han spiser i 30 minutter.

Jeg sier: Ta en liten bit nå, tygg og svelg. Svelg før du tar en ny bit. Så kan du drikke, men svelg først. Du må svelge før du drikker.

Jeg sier de samme tingene om og om igjen. Sakte og uendelig tålmodig, for det hjelper. Jeg gjentar og gjentar og forklarer og forklarer. Noen ganger er selv de enkleste ting ikke en selvfølge, som det å spise og å svelge.

Du kunne kanskje trodd at jeg ble mer og mer utålmodig, men det som skjer er tvert imot. Etter fem år som pårørende har jeg blitt stadig mer tålmodig. Og tro det eller ei, det hjelper faktisk litt. Litt etter litt husker han litt bedre. Nå husker han hvor gammel han er nesten hver dag. Han har begynt å huske hvorfor han trener.

Når du er så nær en som er og har vært så syk som pappa så lenge som jeg er det ganske slitsomt og deprimerede på mange måter. men det er også oppløftende på et merkelig vis.

Jeg har blitt klar over at livet i seg selv har en umåtelige verdi – og det består i grunnen bare av øyeblikk.

Pappa kan ha det helt utmerket mye av tiden. Mange ganger like bra som deg og meg. Noen ganger kanskje til og med bedre. Han er like glad som meg for en slurk av en kald øl en solfylt dag og han ler like mye av Fawlty Tower nå som før. Om han ikke husker at han så på det i morgen spiller jo ikke så stor rolle så lenge han gleder seg over det der og da.

Ferdig tegning på oppslagstavlen

Han trener fordi han vil danse med Berit på verandaen foran hytta i Son. På fredag var jeg hos han og trente med han i flere timer. Først snakket vi om hvorfor han skulle trene og han husket det selv uten hjelp fra meg. Vi snakket om hva som skulle til for at han kunne danse. Han sa at han måtte gå og jeg spurte hva som skulle til for at han skulle og gå, og han sa at han måtte stå. Jeg spilte swingmusikk for han mens vi trente og fikk han til å vugge forsiktig fra side til side og til å stå mye lengre enn han vanligvis ville ha gjort. Etterpå tegnet vi sammen, en tegning av han og Berit som danset og jeg hang den på oppslagstavla hans så han kan se på den når han trenger motivasjon.

Alt sammen tok fire timer.

Skjermdump av Momentums nye ressurskatalog

Tilbake til Momentum

Det passer jo bra inn med navnet Momentum i denne sammenheng. Foreningens motto er forresten rett og slett "Livsglede".

Nå har jeg lagt ut engelsk informasjon der også.

Nytt på Momentum.nu er også en ressurskatalog som jeg jobber med å bygge opp.

Det har tatt litt lengre tid en planlagt å få den ferdig, men nå er den klar og jeg er ganske fornøyd med eget arbeid.

"Til deg som er amputert og pårørende"

I dag har jeg dessuten laget en digital versjon av en brosjyre som heter treningsstips for benamputerte. Det var litt av en jobb, men en masse tegninger av øvelser som skulle tilpasses til
teksten. Også dette tok litt lengre tid en planlagt. SEO tar også tid. Hvert eneste bilde må optimaliseres med tagger og titler og valget av ord og søkefraser er noe jeg må tenk godt igjennom.

Fra før av har jeg digitalisert flere brojsyrer som tidligere bare fantes som PDF-er. PDF er etter min mening en vederstyggelighet på nettsider. Mange bruker det imidlertid forsatt flittig.

Unntaket er selvsagt dersom du selger e-bøker eller whitepapers og ligende og folk kan laste ned PDF-en etter å ha betalt eller registrert seg, men dersom du ønsker å dele godt innhold uten at bruker må forplikte seg til noe, er ikke PDF løsningen.

Det ene heftet jeg har lagt ut på nettsidene til Momentum er inndelt i en rekke kapitler og jeg har laget en side for hvert kapittel og med navigasjon.

Å lage ti forskjellige nettsider og optimalisere og linke dem til hverandre er en god del mer jobb enn å bare laste opp og linke til en PDF du allerede har, men det er åpenbart verdt det når det kommer til tilgjengelighet, brukervennlighet og søkbarhet.

Allerede nå blir Momentums nettsider plutselig funnet i Googlesøk på releavante søkeord. En kraftig forbedring - før ble ikke sidene funnet i det hele tatt.

Vel det var dagens Momentum.

Jeg skal jobbe litt videre med å lage noen presentasjonssider til ressurskatalogene og noen knapper på forsiden og deretter sende mailer til kunden men nå skal det hvile litt for jeg har andre kunder.

Det var en nettside jeg jobber med, som gir meg glede. Andre ting er ikke like gledelige.

Nostalgi - så var det andre nettsider - som er borte

Christiania Teater tidlig i 2014

Av og til går ting i vasken og denne gangen gjorde det meg trist.

Jeg trodde jeg hadde en avtale om å gjøre en oppdatering på christianiateater.no. En nettside som jeg har jobbet med innholdet til og har designet og utformet sammen med Ole.

Vi var så stolte av designet, konseptet og innholdet. I hvert fall var jeg det.

Nettsiden kom godt opp i søk også, og jeg hadde brukt tid på å finne historiske bilder og å skrive om teateret eller rettere sagt bygningens historie. Teateret er et av de aller eldste i Norge og historien til det fredede lokalet er fascinerende.

Selskapet Christiania Teater gikk desverre konkurs høsten 2014 etter den svært modige satsingen på å sette opp den aller første offisielle Disney-musikalen i Norge. "Skjønnheten og Udyret" ble en fantastisk forestilling men det hele ble for vågalt og for dyrt. Til tross for publikumssuksess kom det ikke inn nok penger i kassen.

Etter konkursen senhøsten 2014 var egentlig ingen eiere til nettsidene lenger eller konseptet med teateret i underetasjen i Stortingsgaten (jepp jeg vet at det heter gata, men jeg nekter å bøye meg for det). Det er nå lite trolig at det blir teatervirksomhet i huset igjen.

Det er ikke det at jeg mener at alt skal være ved det gamle alltid. Verden går fremover og ting forandrer seg, men jeg liker ikke st det går nedover med den private teaterkulturen i Norge. Det er faktisk de offentlig støttede teatrne som utkonkurrerer de private. Snakk om idioti. De private lager mye strålende teater ekstremt mye rimeligere enn dem som får offentlig støtte.

Fra Belle-audition

Oslo Nye Teater mottar 80 millioner i offentlig støtte av Oslo kommune. Stakkers Christiania fikk INGENTING!

Jeg fikk faktisk gjennomsalg for en formulering i Oslo Høyres program om å vri teaterstøtten i Oslo i retning av prosjektsstøtte på Oslo Høyres årsmøte i 2015. Strålende det, men for sent for Christiania selvfølgelig. Var litt bittert akkurat da, men prinsipper er prinsipper og jeg ville gjerne hjelpe andre private teatre som Folketeateret og Chat Noir. Uansett så spilte det ingen rolle, politikken ble ikke innført, for Høyre vant jo ikke valget i Oslo denne gangen, og det var veldig bittert.

Og det nye byrådet vil nok ikke støtte privat kultur eller noe annet som er privat for den saks skyld.

Ja, jeg heier på de kommersielle kreftene jeg og Petter Stordalen og Choice faller så absolutt inn i den kategorien.

Prøver til Skjønnheten og Udyret

Stordalen kjøpte hotellet som ligger over teateret i 2013 etter ganske lang prosess med overtagelse fra den forrige eieren.

Og etter teaterkonkursen ble det ganske fort klart at de nye eierne ikke ønsket at teateret i huset skulle drives som teater, hverken av dem eller andre. Hotellet ble ombygget og restaurert og har faktisk blitt fantastisk fint. Det det heter nå Hotell Christiania Teater og det historiske ved teateret som en gang var der blir brukt i markedsføringen. Blant annet heter restauranten Teatro.

Cast og crew kjørte Vålerenga buss til sommerfest

Jeg jobbet for å bevare noe av det arbeidet vi hadde gjort på nettsiden christianiateater.no og la nettsiden bli liggende som et historisk dokument med link til hotellets moderne nettsider. Prosessen tok tid og var ikke høyt prioritert hos hotell-ledelsen, men litt tidligere i år hadde jeg et møte med direktøren. En periode hadde jeg måttet stenge nettsiden fordi en fotograf som ikke hadde fått betalt for bildene sine truet med å saksøken - noen. Han var nok usikker på hvem, siden de han eventuelt kunne saksøkt var konkurs. Jeg kunne ikke påta meg jobben med å fjerne bildene, siden det ikke var noen som ville ha betalt meg for en slik jobb, så jeg stengte nettsiden og la en plakat over mesteparten av forsiden der det stod at nettsiden var midlertidig stengt.

Jeg hadde hele tiden ment at de digitale eiendelene til Christiania Teater burde være av interesse for hotellet. Jeg tok også dette opp med bostyrer for konkursboet som heller ikke forstod helt.

Men hotellet fikk i hvert fall overta FB-siden "vår" som vi hadde bygget opp til å ha 14.000 fans i løpet av 2014. Jeg mente at nettsiden også burde ha stor interesse blant annet fordi svært mange tok kontakt via nettsiden for å leie teaterlokalene til eventer og fordi den var så synlig i søk på mange gode søkeord.

Hotell-folkene ble imidlertid svært interessert i nettsidene etter at jeg måtte stenge dem og gjester klaget over at de hadde misforstått og trodde at hotellet var stengt. Hotellet truet også med å saksøke noen – også denne gangen var det veldig uklart hvem. Hotellet eide jo ikke christianiateater.no og ingen eide egentlig nettstedet lenger.

Uansett så avtalte jeg et møte med hotell-ledelsen og kom med et forslag til løsning, som blant annet innebar at de kjøpte domenet og at jeg oppdaterte nettstedet på oppdrag fra dem, slik at det ble en ren historisk side med bakgrunnstoff og linker til hotellets nettside.

Dette syntes de var en strålende løsning og jeg tilbød meg å gjøre jobben til en veldig lav pris fordi jeg hadde en personlig interesse i få åpnet nettsiden igjen. Den var en del av min portfolio og representerte arbeid jeg var stolt av.

Hotelldirktøren sa "ja, takk" og vi ble enige om at han skulle kjøpe domenet. Jeg purret opp et par ganger, men de hadde det travelt med andre ting. Jeg lot saken ligge litt, men på fredag ringte jeg han fordi jeg så at det var lagt en redirect på domenet som nå gikk rett til hotellets nettsider. Hotellet hadde kjøpt domenet, men bestemt seg for å bare droppe nettsiden. Dermed var jeg skviset ut og Christiania Teaters siste nettsider er borte.

Det er noe herk dette med nettet av og til - noen sier at det som er på nett ligger der for alltid. Det er ikke helt sant. Det hele kan også slettes og fjernes og bli til historie nærmest som om det aldri har eksistert med noen tastetrykk. Selvfølgelig kan du ikke være helt sikker på at alt er borte, noen rester finnes kanskje her og der. Noen kan ha kopiert ting og lastet ned ting. Noen sitter kanskje på en backup, men ofte veldig ofte blir alt bare borte.

Det er trist synes jeg.

Det er litt derfor jeg skriver dette – så blir ikke alle spor av Christiania Teater helt borte.

Og her kan dere se publikums reaksjoner på forestillingen Skjønnheten og Udyret.
Film av min gode venn Bjørn Bangvoll fra det Ok Film

Christiania Teaters vakre fasade. Foto: Ole Haug, filmfotograf, sønn og god hjelper

Redd for å glemme

2016-04-27T22:28:00.001+02:00

Jeg har mange prosjekter - mange dreier seg om å skrive.

Et av dem er å skrive dagbok. Jeg vil skrive dagbok fordi jeg er redd for å glemme – er faktisk veldig opptatt av å huske, nøyaktig hva som skjedde, hva jeg følte og hvem menneskene jeg traff var. Nå som jeg nærmer meg 48 år og har gjort så utrolig mye, kjent så mange og opplevd så mye rart er jeg klar over at jeg egentlig har glemt det meste.

Jeg prøver å skrive bare for meg selv – i et worddokument eller i en vakker bok dere jeg bruker fine penner med flotte farger. Jeg har lyst til å ha disse bøkene etterpå, så jeg kan lese i dem, men jeg liker ikke å skrive dem. Det er vanvittig uinspirerende å skrive noe som ingen kan lese. Jeg er vant til å skrive for at noen skal lese. Jeg trenger å se for meg en eller annen mottager ellers blir inspirasjonen helt borte. Jeg liker best å kunne legge inn noen bilder også sånn at ting ser litt fint ut.

Så etter en pause har jeg tatt i bruk denne bloggen igjen. Jeg la den ned en stund fordi jeg syntes den var for teit og for privat og – er jeg klar over ikke har noen lesere. Jeg får aldri noen kommentarer og det er svært få som leser innleggene. Det er noen innlegg som blir lest fordi jeg har skrevet om ting folk søker om i Google - private sykehjem spesielt, men de fleste innleggene har ikke noen lesere å snakke om. Det er helt greit, eller strengt tatt å foretrekke. Her har jeg lyst til å skrive det jeg vil uten alt for mye selvsensur og jeg skriver virkelig for meg selv. Selv om jeg publiserer. Det er bare det, har jeg innsett at dersom det skal bli noe skriving for meg selv som må jeg skrive noe som andre kanskje leser.

Men om du skulle sveipe innom så er det selvsagt hyggelig. Veldig hyggelig og kanskje du synes at noe av det er gøy å lese også.

47 år

2015-07-10T16:53:00.000+02:00

I går fylte jeg 47. Tiden går ja.

Linnéa og Matthew feiret sammen med meg på Lille Herbern med bugnende skalldyrfat. Det var ikke varmt å sitte ute hele kvelden men likevel en fin sommerkveld ved fjorden.

I dag skal de to avgårde for å bestige Gaustadtoppen. Linnéa var innom meg på morgenen i dag og hentet telt og fjellstøvler. Teltstengene til tunnelteltet vårt er på mystisk vis forsvunnet. Jeg har det siste året hatt to teltturer der jeg oppdaget at teltstengene var borte. Først på Nordmarka Classic med Frogner Høyre. Da jeg kom hjem lot jeg meg overtale til å kaste teltet uten stenger fordi vi hadde et tunneltelt til i kjelleren. Neste gang jeg dro på tur tok jeg med det teltet i trygg forvisning om at teltet uten stenger var kastet. Og så hadde ikke det teltet stenger heller. Linnéa og jeg envendte derfor kjelleren etter stenger, hun mente at de lå løst et eller annet sted, men vi fant dem ikke. Heldigvis fant vi et gammelt lite hustelt med stenger. Klok av skade tok vi det likevel med ut i bakgården og slo det opp. Stengene fungerte utmerket og teltet var tipp topp, men plugger manglet så det skal Linnéa kjøpe før de drar. Hun skal også se etter stenger til tunnelteltet, vi kastet det ikke denne gangen.

Nå skal jeg jobbe litt i noen timer. Først med Momentumnettsiden og så med Frogner Høyre.

Dagbok fra juli

2015-07-10T13:29:00.002+02:00

Lørdag 4. juli

Jeg reiste til Lillehammer for å besøke Mamma på Skogli rehabiliteringssenter.

Kjørte tog og traff faktisk en hyggelig mann på veien opp. Vi skravlet i halvannen time. Er det tegn på at jeg begynner å bli gammel? Bestefar pleide å treffe nye venner på toget. En gang han reiste fra Ski til Oslo for å besøke oss hadde han med seg en kar han hadde blitt kjent med toget hjem til oss.

En annen gang traff Bestefar en hyggelig kar på toget da han var på vei til en hytte han hadde leid for å fiske. Han og fremmedkaren snakket om fisketuren Bestefar skulle på og om hytte han hadde leid på Bjorli. Togkaren skulle hjem til kone og barn. Bestefar gikk av toget og installlerte seg på hytta. Dagen etter banket det på døren og utenfor stod mannen fra toget. Kona hadde kastet han ut og han lurte på om han kunne få slå seg ned i hytte i noen dager. Mannen fra toget hadde vandret rundt på Bjorli i flere timer for å finne riktig hytte. Bestefar sa ikke nei, og karen slo seg til i Bestefars hytte i tre dager.

Nå vel, mannen jeg kom i prat med var bare 41 år. Vi utvekslet ikke adresser, men skiltes med et håndttrykk.

Ganske hyggelig med folk som er litt sosiale. Tror det var lettere å komme i prat med folk før i tiden. De fleste er også enige om at det var veldig sosialt i røykekupéene på toget. Mamma forteller at hun pleide å reise i røykekupéen selv om hun ikke røyker.

Mamma og jeg tok bussen inn til Lillehammer sentrum, ruslet litt rundt og spiste middag på Dinner 68. Hun så strålende ut og virket etter forholdene å være i god form. Det var vanvittig godt å se.

Jeg var på vei til Mamma som var på rehablitering.

Mamma fikk et hjerneslag natt til 21. juni. Det var veldig skremmende. Pappa fikk hjerneslag for fire og et halvt år siden. Er det noe som skremmer meg er det hjerneslag.

Mamma er en tøff dame -
hun ville gjerne inn til Lillehammer.
Hun kunne absolutt gå.

Hun ringte meg klokken to om natten, og sa at hun hadde våknet og ikke kunne gå. Jeg kastet meg i en taxi og vi reiste rett til legevakten. Vi skulle ha ringt etter ambulanse. Heldigvis var vil likevel raske nok til at hun fikk behandling fort nok med blodfortynnende.

Legene på legevakten sendt oss raskt til Ullevaal. Der stod et team på seks personer klare, de kom faktisk ut og hentet Mamma. På 15. minutter hadde de målt bliodtrykk, satt inn to venefloner, tatt blodprøver, temperatur, puls, foretatt nevrologiske undersøkelser og tatt CT av hodet hennes. Før det gis blodfortynnede må legene forsikre seg om at det ikke er en hjerneblødning. Det var det heldigvis ikke. Jeg kan ikke beskrive hvor redd jeg var mens jeg ventet utenfor CT-rommet. Jeg skjønte uten at noen sa noe til meg at de mistenkte både blødning og svulst. Kort etter fikk hun blodfortynnende og ble ikke lengre betegnet som i akutt fare. Utpå formidddagen ble vi derfor flyttet først til akuttmottaket, og så til slagavdelingen på Lovisenberg. Hun var forsatt svært ustø. Høyre side var liksom borte.

Hun kunne ikke gå uten å skjene rett ut til høyre og når hun stod og legen holdt henne i skulderene og slapp begynte hun bare å tippe over til høyre. Så hun måtte bruke rullestol til å begynne med. Men allerede på kvelden på søndagen gikk det bedre og fra tirsdag morgen droppet hun rullestolen helt og var i gang med trening, til og med i trapper.

Fredag 26. juni ble hun utskrevet til rehabilitering på Skogli. Broren min kjørte henne opp. Senere på kvelden besøkte sønnen min henne, han var tilfeldigvis og gjorde opptak til "Alt for Norge" på Lillehammer. Tirsdagen var broren min og familien innom henne på veien oppover til Fauske, men jeg fikk ikke besøkt henne før lørdagen etter. Reisetiden fra dør til dør er på syv timer fant jeg ut, og etter en uke jeg stort sett tilbrakte på Lovisenberg hadde jeg ganske mye å ta igjen på andre fronter.

Det var vanvittig godt å se at hun var i så god form.

Vakre Norge

På turen hjem var jeg i strålende humør og drev og fotograferte ut av togvinduet. Jeg lagde sågar en liten live-sending av landskapet med Periscope.

5. juli

Jeg trodde sommeren skulle vare evig og satt bare inne og jobbet hele dagen. Fikk ikke med meg værmeldingen - det angret jeg på når jeg så uværet som var varslet fra mandagen.

6. juli

Jeg møtte Linnéa - hun var akkurat kommet hjem fra New York-turen med Oslo Kammerkor. Vi spiste lunsj på Broker men uværet brøt løs.

Hun hadde mye å fortelle fra veldig tøffe konsertdager omtrent helt uten pause. Da koret sang i Carnegie Hall var hun så sliten at hun faktisk hadde en blockout i noen sekunder. Hun stod helt ytterst på scenekanten da alt ble svart. Hun kunne fort ha falt ned. Flere av de andre i koret opplevde noe av det samme, men de 15 minuttene solostykket til koret varte var likevel verdt det tror hun,

Linnéa sang sågar en veldig lang tone på slutten helt alene og det gikk veldig bra. Folk hadde faktisk snakket om akkurat den tonen etterpå. Komponisten til stykket satt i salen og Linnéa kunne se at han gråt.

Jeg har fått katt

Mammas Gråpus har flyttet hjem til meg mens hun er på Skogli. Gråpus er ni år, og hun bodde hos oss de første 4 årene av sitt liv, men i de siste fem har hun vært Mammas katt. Gråpus måtte nemlig flytte ut fordi den andre katten vår Duchess, som var blitt gammel, pluteslig ikke tålte synet av henne og gikk rasende til angrep.

Dyrlegen trodde at Duchess hadde hatt et hjerneslag og ikke kjente igjen Gråpus. Hjernesalg forfølger oss. Uansett så måtte Gråpus rett og slett flytte. Det gikk ikke an å ha de to sammen lenger. To år senere døde Duchess, men Mamma og Gråpus hadde blitt så glade i hverandre at Gråpus ble boende hos henne.

For første gang på 28 år levde jeg uten katt i huset. Jeg er så mye borte og med "ungene" ute av redet ville én innekatt være dårlig gjort. Så jeg måtte ha skaffet meg to nye katter og det har jeg foreløpig ikke gjort. Hyggelig å ha Gråpus hjemme igjen for en stund da.

Hun kjente seg igjen med en gang og trives godt. Jeg slanker henne. Det har ikke Mamma hjerte til, men hun har blitt alt for tjukk, så noe må gjøres det er helt klart. Jeg har tre uker på meg. Hun er glad i basilikum, så jeg har gitt henne den flotte basikumen min, som ikke er like flott lenger etter at Gråpus begynte å beite på den,

Plan

2015-07-10T11:39:00.000+02:00

Løpende oppdatering av artikkel

Klokken er snarrt 12 og planen er å jobbe 1 time med data og en time med huset og annet. Kokken 1900 får jeg besøk og myr må fikses.

Jeg må ha laptop klar på kjøkkene
Støv frie vinglass
Ha kjøpt inn noe snacks - ost og kjeks? Vannmelon?
Huset må være på stell

På data fronten er det mange tasks - jeg prioriterer slik

Publisering av Momentumartikkel - check V
Ferdigstille digitalt program Frogner Høyre
Sende nyhetsbrev Frogner Høyre
Publisere PDF-er med Livsglede
Begynne på operasjonell valgkampplan
Forberede CRM-system for medlemmer - se på Arkon
Jobbsøknad til Visit Sweden
Analytics til Momentum
Yoast til Momentum
Ok - klokken er 12 vi kjører. Setter på alarm hvert. 15 minutt og oppdaterer.

Bare digresjon - det er 5. juli. Ole er på Bali, Linnéa er hvert øyeblikk tilbake fra New York. Jeg var i Lillehammer i går og besøkte Mamma. Vi spiste middag på Dinner 68. Jeg glemte brillene mine.

1230

Nettsak publisert http://www.momentum.nu/ic2a-presentert-for-et-samlet-protesebrukermiljo
Mail om publisering sendt
Mail om sak publisert som privat sendt

1255

Det ble bare digresjoner - fikk en melding fra Anee Karin Lee om at hun var blitt intervjuet i Dagsavisen om 4. julifeiringen i Frognerparken i går. http://www.dagsavisen.no/helg-nye-inntrykk/ettertanke/feirer-usas-nasjonaldag-i-frognerparken-1.372477

La ut lenke på Frogner Høyre på FB og Twitter
Sendte melding og spurte om hun ville skrive en nettsak
Linnea har landet på Gardermoen - fikk medling. Hun kjøper ikke røyk til meg, for hun har brukt opp alle pengene sine i New York. Good Girl! Hun ringer snart. Brukte litt tid på å chatte med henne
Sendte to takkemailer til Hans - som har publisert presentasjoner av 18 av 21 BU-kandidater.
http://www.frognerhoyre.no/bu-kandidater-2015/

12-1300 - tid for husarbeide og sånn

Plan

Ut av morgenkåpe
Dusj
Litt hårfjerning
Dagnes outfit
pluss alt jeg rekker

NB - må huske å lukke vinduet på kontoret. Så Gråpus ikke hopper ut av vinduet. Det er veldig varmt og hun røyter mye og får tover i pelsen. Jeg har en neglsaks ved siden av tastaturet og når hun kommer for å kose sniker jeg meg til å klippe av en dott i nye og ne. Hun hater å bli holdt fast, så det er en utfordring. I går hadde vi en reglerett slåsskamp, men vi er venner igjen nå. En gang måtte hun faktisk til dyrelege og få bedøvelse for å bli barbert. Tovene blir større og større og kommer helt inn til skinnet om vi ikke passer på. Det lugger forferdelig for henne og hun blir nesten invalid. Tror jeg har fått bort det mest nå.

Status 1324

Ikke dusjet - men satt alt i oppvaskmaskin og startet
Men i hvert fall startet en oppvaskmaskin og ryddet skikkelig på kjøkkenet,
Lukket vinduet - pokker så varmt her ved dataen
Sjekket arbeidet til Hans - oppdaget flere feil...
Så jeg begynte å fikse litt og dessuten lage en mal til Hans og Johan. De tror kanskje at det ikke tar tid, men det tar ganske mye tid så... men er jo litt viktig når de andre sitter og jobber, og i det lange løp sparer vi tid.
Fortsatt i morgenkåpe

Status 1630

At ting ikke går som planlagt er nesten selvsagt. Linnéa ringte hadde ikke regnet med at hun var så pratsom og vi snakket i tre kvarter. Jeg trodde hun skulle gå rett å legge seg på grunn av den lange reisen og jetlag, men hun er fast bestemt på å holde seg våken til i kveld for å få vanlig døgnrytme snarest mulig. Dermed måtte og ville jeg prioritere henne foran alt annet.
Da jeg var ferdig med henne var klokken blitt nesten halv fire, og jeg følte for å prioritere å prøve å bli ferdig med programmet. Så spurte avtalen min om å utsette og det sa jeg absolutt ja til. Det begynner å bli vanvittig hett å sitte her.
Jeg kunne sette ned tempoet
Er fortsatt i morgenkåpe
Har bare siste kapittel igjen av programpublisering
Begynner å bli sulten tror jeg spiser
En god del av de planlagte oppgavene... spesielt frenetisk vasking av huset kan utgå puh....
men kanskje skal vurdere å gjøre litt når jeg har spist, og faktisk er ferdig med programmet og mailen.
Ja og så har jeg publisert en "Med hjerte for Frogner"-sak på Face

Status 1830

Ble sittende med SoMe - skrev et innlegg mot folk som mener at bikinioverdel på småbarn er seksualisering. What? Og så postet jeg et innlegg på egen vegg om at vi som kronisk er sent ute ikke er håpløse, men håpefulle, men mest av alt snakket jeg med Ole på Bali på chat en halvtimes tid. Og så fikk jeg en oppgave til dalende i fanget, å publisere en artikkel fra Claes om de svenske polititroppnene under andre verdnenskrig.

Livmestring

2015-03-22T15:29:00.000+01:00

Dette har kanskje blitt til rar en livsmestringsblogg tror jeg.

Artikkel om Anne Grete Solberg på Bertrand.no

Jeg har lurt litt på hvorfor jeg fortsetter å skrive - om meg selv - ganske navlebeskuende egentlig. Vi har vel blitt sånn mange av oss selvopptatte og egofokuserte.

Det er litt forstemmende, men til daglig er ikke jeg så veldig selvsentrert tror jeg og håper jeg. Jeg mere løper rundt hals over hode og prøver å gjøre alle til lags.

I dag leste jeg tilfeldigvis en artikkel om Anne Grete Solberg som ble skutt av sin eksmann og nesten miste livet - hun mistet en skulderen og armen - og fikk hoften knust. Hun måtte lære seg å gå igjen og hverdagen er full av utfordringer.

Nylig gav hun ut boken
"Et helt menneske i en halv kropp. En historie om mestring"

Et helt menneske i en halv kropp

I boken gir hun deg sine egne ti strategier for mestring:

1. Være ytre og indre motivert
2.Være et ansvarlig menneske
3. Handle målrettet
4. Kartlegge muligheter
5. Stille forberedt
6. Akseptere feil
7. Skille fakta fra følelser
9.Tåle å bli avvist
10.Se døden som en del av livet

Meget gode strategier

Jeg synes Anne Gretes strategier er de beste jeg har sett. I intervjuet sier hun også:

"Vi lever livene våre alene og vi kommer til å dø alene. Det var deilig å virkelig ta det inn over meg. De skadene jeg hadde fått var mine alene. Armen kom ikke til å vokse ut igjen, og det var bare mitt ansvar å gå ut og ordne opp i dette her. Utsagn som «ingen klarer alt alene, sammen er vi dynamitt» er jeg uenig i. Å erkjenne at vi klarer oss selv skaper sterke mennesker. Støtte er fint, men å tro at andre kan gjøre noe som helst for å fikse problemet ditt kan bremse deg. Hemme deg. Når du erkjenner det blir det også lettere å bety noe for andre. Ikke minst i par-relasjoner. Det å ha sitt eget liv, betale selv det livet ditt koster… når to sånne partnere finner hverandre da er det ikke mer å krangle om. Mange blir avhengige av kjærligheten, men det er ikke farlig å bli forlatt eller avvist. Det gjør vondt, men det fins ikke farlig så lenge du har deg selv. Vi har en tendens til å eksternalisere; vi skyver ting over på andre og gir dem skylden hvis det er noe vi ikke klarer."

Det ligger nok ekstrem styrke i anerkjenne og akseptere at vi lever livene våre alene og at vi skal dø alene, i å slutte å forvente, kreve og ønske seg så mye av andre mennesker. Når vi forstår og aksepterer at jeg er alene og du er alene, kan vi også kanskje virkelig elske andre for den de er ikke og ikke hva de er for oss.

Rart

Jeg kjenner Anne Grete Solberg litt. Hun er en venninne av en venninne. Jeg traff henne senest på torsdag i forbindlese med lanseringen av romanen til Stein Arne Nistad. Han er mannen til venninnen. Tilfeldigvis oppdaget jeg at Stein Arne Nistad skulle lansere sin første roman "Seks dager i april" på Nobels Fredssenter. Jeg oppdaget det fordi jeg lette et spennende sted i bydelen dere Frogner Høyre kunne ha redaksjonsmøtet sitt. Vi har besluttet å ha redaksjonsmøtene rundt omkring i bydelen, for å treffe folk og samtidig kunne skrive om spennende steder i bydelen. Etter omvisning på Nobels Fredssenter og avholdt møte, ble noen av oss igjen for å få med oss boklanseringene og få et intervju med Stein Arne som bor i bydelen. Fotografen og jeg ble rett og slett invitert med hjem til forfatteren på lanseringsfest og vi ble med. Anne Grete Solberg var også der og snakket litt om sin bok. Jeg kjenner deler av historien hennes fra før, siden hun var konfransier for boklanseringen til Stein Arne hadde jeg tidligere på ettermiddagen fortalt de andre i redaksjonen om historien hennes, som de syntes var forbløffende.

Forrige uke var en stressende og dårlig uke for meg. Boklanseringen var i grunnen den største oppturen. Hele uken forventet jeg meg masse ting av andre, følte meg sviktet, alene og trist. Anne Gretes livsvisdom og strategier var akkurat det jeg ikke hadde, men hadde trengt den uken. Men etter at uken var over fikk jeg plutselig en slags ro over meg og noe sa meg at jeg burde stresse ned og la ting være som de var, akseptere og ikke forvente meg så mye.

Og plutselig i dag ser jeg altså en stor artikkel om henne og boken og den er ikke publisert hvor som helst, men på Bertrand.no - på nettstedet som sønnen min har laget og av firmaet han jobber for.

Av og til opplever en slik serendipety - meningsfylte tilfeldigheter som kommer samtidig. Eller er det ikke tilfeldigheter? Er det en en mening med det? Er det sånt som skjer når man slapper litt av og flyter med strømmen og lar ting skje mens man følger åpent og oppmerksomt med?

Av og til tror jeg på det - en slag flyt og mening. Da blir jeg veldig glad. I dag tror jeg på det.

Heia Anne Grete Solberg!

I dag & en får værra som en er nårn itte vart som en sku

2015-03-22T14:21:00.000+01:00

Det er kun dagen i dag som teller - som egentlig finnes

All kraft er i nuet sier de på Hawaii
All kraft og all energi eksisterer akkurat nå og bare nå!

Kjenner du til Huna? Den en livsfilosofi fra Hawaii? Jeg liker den veldig godt.

De syv fundamentale prinsippene er:

IKE – The world is what you think it is

KALA – There are no limits, everything is possible

MAKIA – Energy flows where attention goes

MANAWA – Now is the moment of power

ALOHA – To love is to be happy with

MANA – All power comes from within

PONO – Effectiveness is the measure of truth

For mange år siden gikk jeg på Huladans hos Anne-Kristine Tischendorf på Aloha Senteret
Dansen, sangen og filosofien gjorde stort inntrykk. Jeg har aldri glemt det.

Høyre er Norges viktigste politiske verksted

Nuvel - til nuet

Jeg lager en side på Frognerhoyre.no om Høyre som landets viktigste politiske verksted i all hast.

Hensikten var å kunne kaste en lapp fra stortingsrepresentant Mudassar Kapur om å sende inn innspill til han i jakten på tidstyver. Jakten på tidstyver er et av prosjektene til Høyre for å være Norges viktigste politiske verksted.

Jeg tenkte å lage en samleside om politisk verksted med informasjon om tidstyvprosjektet og andre prosjekter som likestillingsutvalget.

Men da jeg begynte å jobbe med å se på tidstyvprosjektet oppdaget jeg at det var større og mer omfattende enn jeg trodde. Jeg fant regjeringens tidstyvdatabase og leste om milepæler i arbeidet fremover.

Dermed gikk ikke ting så fort som jeg trodde, og jeg måtte lage to sider. Det er alt for lite fokus på alt det fantastisk gode arbeidet regjerningen gjør.

Om Regjeringens Tidstyvprosjekt

Så derfor handlet det plutselig om Regjeringens Tidstyvprosjekt og ikke så mye om Høyre som politisk verksted.

Sånn er det for oss som er effektive men lette å avspore. Jeg KAN kaste lappen fra Mudassar Kapur, men jeg må også poste saken på FB-pagen min. Dessuten saken om Høyre som Norges viktigste politiske verksted på Frogner Høyres page.

Jeg tvitrer også jeg.

Ja, ting tar litt lengre tid. Innskytelser og innfall det er meg i et nøtteskall.

Men fikk da laget ferdig hele kjøreplanen til Webforum og sendt til hotellet. Har mailet alle sponsorene om fremmøte og detaljer. Begynt å sende e-poster til alle foredragsholdere om tidspunkt for innsjekking. Har avklart med alle som skal jobbe på Webforum og sendt kjøreplanen

Optimist igjen

Jeg hadde en tøff uke forrige uke. Følte meg fryktelig alene. Folk jeg trodde skulle hjelpe meg med ting, hjalp meg ikke. Alt ble overlatt til meg - jeg ble stresset, sliten og trist. På mandag fikk jeg endelig hvilt ut og da jeg kom til meg selv etter å ha sovet og sovet følte jeg meg merkelig rolig og nesten forklaret. Jeg var ikke glad, men jeg var uthvilt og rolig. Veldig rolig. Det var deilig. Nå ser jeg ganske lyst på livet igjen, er forsiktig optimist. Veldig deilig å ikke være stresset. Ting får gå som de går og jeg er som jeg er.

- En får værra som en er nårn itte vart som en sku

Synger jeg med Ola Ivars - det ligger dyp livsvisdom i det for meg akkurat nå. Jeg kunne ha brydd meg mindre om at alt blir perfekt, jeg skulle tatt på meg mindre ansvar, jeg skulle ikke latt meg såre så lett, jeg burde ikke bli sint - aldri bli sint, jeg må ikke være urimelig, jeg må være flinkere til å takle kritikk, jeg må være mer strukturert og målbevisst. Jeg må, jeg må ikke, jeg må... tenker jeg.

Men nei - jeg er som jeg er. Jeg gjør så godt jeg kan. Jeg er ganske så uperfekt og har noen dårlige dager, men det får være bra nok.

- En får værra som en er nårn itte vart som en sku - inni er vi like både je og du.
En får værra som en er nårn itte vart som en sku - ingen er da helt perfekt.

Akkurat nå tror jeg i hvert fall på det.

For å endre vaner må du kjenne dem

2015-03-09T14:16:00.000+01:00

Dette er faktisk et ledd i å kartlegge rare vaner og ikke minst uvaner sånn at jeg kan endre dem.

Bertrand (Erik Bertrand Larsen) fra TV3 og boken "Helvetsuka" blant annet sier at man bør kartlegge vaner. Han er forresten sjefen til sønnen min og sønnen har filmet mye av av TV-serien. Siden jeg ikke har råd til å ha Bertrand som coach - bruker jeg sønnen en del i stedet. Klok kar,

Kom just på en merkelig ting jeg gjorde da jeg var og besøkte broren og svigerinnen her om dagen sammen med faren min. Forrige gang jeg var hos dem hadde jeg glemt noen nye svarte ullvanter der. Jeg tenkte på å spørre etter dem, men jeg gjorde det ikke. Det virket så slitsomt liksom og jeg ville ikke bry dem tror jeg.

Håpløs person på mange måter men...

Ok - så har jeg merkelige vaner.

Likevel hvem andre har startet en vaskemaskin som er ferdig klokken 0425 og har spist indrefilet med stekte epler og løk til frokost.

Og hvem har i tilleg jobbet for en kunde i et par timer - testet et par skjemer for for innmelding i en forening via nett - bestemte seg for en løsning, laget skjemaet og mailet kunden. og tatt backup av den gamle løsningen til kunden når klokken har blitt kvart over fem?

Det hadde jeg og da var tiden inne for å begynne å pakke til femmilsaksjonen. Roterom, kiste i gangen, kjeller og kjøkkenskap ble endevendt. Jeg pakket stekpanner, kaffekjeler, bestikk, tallerkner, maglite, hodelykt, ekstra batterier, to tykke vintersoverposer, tradisjonelle liggeunderlag, vanntette pledd, sitteunderlag av isopor, sitteunderlag av tovet ull, digre ulltepper, fleecepledd og ullpledd, doruller, tørkeruller, Høyrejakker, opptenningsved, tursag, turøks, tennbrikketter, stormkjøkken, rødsprit, turkniv, og norsk flagg for det meste i vanntett forpakning og det meste til andre folk. Jeg pakket ekstra regntøy, hvem vet og vasket pulken og skylte og vasket de store termosbeholderne.

Ikke så rart kanskje et huset ikke alltid er helt på stell. Vips var klokken syv og det var å gjøre seg klar til å dra avgårde til frivillig innsats i Holmenkollen. Pakke en lite dagstursekk med varme klær og låse døren 0730. Jeg har egentlig ikke turt å si til noen at jeg har meldt meg som frivillig hos Skiforeningen som medhjelper til forberedelsene i forbindelse med Holmenkollrennene,

Jeg dro opp dit og drev og monterte skilter sammen med en dame, alt var forvirring og det gikk veldig tregt. Jeg var litt grinete for det føltes litt meningsløst ut, mye av tiden gikk med til venting. Så var det lunsj, lappskaus i et iskaldt telthus som visstnok kostet en million å bygge og som skal tas ned når helgen er over. Folk så ut til å jobbe ulidelig sakte. Noen 3-4 stykker så ut til å bruke en time på å sette opp et bord, legge på en duk, og hente to gryter med lappskaus.

Så kunne jeg dra hjem og nå tar jeg meg en time på øyet. Så kan jeg jobbe en time, pakke litt mer i en time, shine huset litt, henge opp klesvasken og shine meg selv etter beste evne til representantskapsmøtet i Oslo Høyre klokken seks.

Note to self: Innimellom har jeg prøvd å overtale Ole til å følge pappa på Voksenopplæring i dag, siden det kræsjer med repskap og mamma ikke kan fordi hun skal til tannlegen. Ole prøvde å få det til men Bertrand skal flytte kontoret de har på Grønland til hovekontoret i Vika i morgen og han må pakke i kveld. Derfor måtte jeg ringe og avbestille spesialtransporten og ringe og gi beskjed til Paulus om at pappa ikke skal på Voksenopplæringen i dag. Dernest gi lærer, Liv beskjed om at han/vi ikke kommer. Jeg skrev mailer til kunder på mobilen og skaffet et gunstig tilbud på leie av lavvo - hvis vi blir mange på nattstanden. Folk er trege med å melde seg på, så jeg vet ikke helt. Jeg har lest over tekster til de to flyerne vi har jobbet med - en på polsk og en om idrettsbyen Oslo. Det ble riktig bra og snakket med kampanjeledern i Grünerløkka Høyre og tannlegen min. Jeg måtte avbestille morgendagens time fordi jeg må jobbe og dessuten skal på kurs i prosjektstyring.

Føler meg fortsatt litt håpløs men kanskje det hjelper med litt søvn. Veldig fin utsikt i Holmenkollen dag og herlig vær i dag. Deilig med frisk luft og lappskausen var god.

Veldig uperfekt person

2015-03-09T02:28:00.001+01:00

Jeg prøver faktisk å være "litt perfekt" men mislykkes

Bare det er feil i seg selv. Du skal ikke prøve på det. Jeg prøver temmelig hardt men lykkes ikke. Noen ganger sitter jeg inne hele dagen og skriver og fikser på nettsider og røyker når solen skinner ute. Jeg skulle egentlig ha vært ute og gått morgenturen min, men glemmer tiden mens jeg jobber og noen ganger driver med tull.

Jeg har lett for å la meg trekke inn i diskusjoner på Facebook og liker ikke å gi meg. Plutselig gikk det en time og så rakk jeg ikke den turen.

Noen ganger, eller strengt tatt ganske ofte er huset et skikkelig rot og den hender at jeg røyker på senga.

Planene er så gode og jeg bruker mye tid på dem, men mestparten av tiden rekker jeg ikke alt jeg skal. Trening, kultur og ikke minst husarbeid lider.

Og jeg hater hår på leggene og sånn, men gidder jeg å ta det bort om vinteren - hvis jeg ikke skal på en mulig date (det skal jeg aldri) eller skal trene og må skifte i en fellesgarderobe (trene gjør jeg jo strengt tatt veldig sjelden - noen ganger dropper jeg treningen fordi jeg har hår på leggene og noen ganger går jeg på treningen i treningsklær og dusjer hjemme, men siden jeg ikke har tid til å dra hjem etter trening for å dusje så dropper jeg som oftest treningen fordi jeg ikke har fjernet håret på leggene)? Ærlig talt, jeg fjerner håret hvis jeg tror at noen kan komme til å se leggene mine.

Nå er klokka to og jeg skulle ha lagt meg, men det har jeg ikke gjort. Jeg skal stå opp igjen om en time.

Dette er planen min:

Stå opp 0300 frokost og finne klær for dagen, dusje og sånn
Skal spise en biff som jeg ikke orket å steke i dag. Skulle spist purre hele dagen og litt kjøtt til slutt. Rekker ikke purre i morgen tidlig - blir bare biff. Liksom ikke like sunt,
Klæren ligger hulter til bulter på gulv. Har forresten en haug jeg tok ut av vaskemaskinen og la på gulvet på roterommet for å henge opp og som har tørket der i haugen på gulvet. De må vaskes på nytt igjen selvsagt så dem kan jeg ikke bruke. I maskinen ligger også noen klært som er vasket men ikke hengt opp som jeg ikke tør å titt på akkurat nå i tilfelle de er råtne, for det er noen av mine beste klær, som skulle vært håndvasket og drypptørket.
0330 Momentumarbeid - arbeid for en kunde
Jeg er på etterskudd - uff, uff
0530 Generell ryddig – finne frem turutstyr som er i leiligheten og spre ut på stuegulvet
Overflatisk rydding som gjør leiligheten noenlunde presentabel siden jeg får besøk av en som skal hente turutstyret. Jeg kan spraye litt på badegulvet og tørke med en engangsmobb, Langkosten er gått istykker og den billige støvsugeren min bråker så jeg får vondt i hodet.
Jeg får kaste ut en del søppel og late som om jeg kildesorterer. Jeg prøver, jeg kildesorterer halvparten av lyspærene og jeg tar med meg en del glass og kaster i glasskonteiner, men ærlig talt går mye i restsøppel jeg.
0600 Gå i kjelleren og hent pulk og masse annet
I alle hemmelighet synes jeg kjelleren er litt skummel om kvelden og når det er mørkt ute, men klokken seks er der vel litt lyst?
0615 Organisering av ting
Spre flere ting på stuegulvet og deretter pakke i sekker og bager
0715 Gjøre meg klar
Innlagt sikkerhetsmargin - jeg begynner aldri å gjøre meg i stand i tide og jeg er alltid tregere enn jeg tror, men jeg lever i håpet og tror det skal bli annerledes. Pleier å starte for sent, bli ferdig forsent og stresse vanvittig,
0730 klar til avgang Holmenkollen
Dersom jeg rekker dette.. så har jeg god tid. Da rekker jeg å tusle til Narvesen for å kjøpe billett og snakke litt med mannen i bak disken, jeg rekker å kjøpe en kaffe og en croissant på Kaffebrenneriet ved trikken også. På banen til Holmenkollen kan jeg sove i 20 minutter uansett hvor svett jeg er når jeg kommer ditt. Og jeg har ganske god tid på å gå opp til Skiforeningen og finne ut hvor jeg skal møte folk og komme dit i en rolig og behersket tilstand. I virkeligheten kan det fort - er ofte sånn at jeg ikke rekker den banen jeg planla og derfor må løpe som en gal opp bratte bakker mens svetten siler. Jeg kommer fem minutter for sent og nirøyker utenfor døren før jeg går inn selv om jeg vet at det lukter røyk av meg og at jeg ikke burde.

Jeg har egentlig ikke begynt å fortelle om alt jeg ikke får til.

Det værste er at jeg faktisk prøver.

Jeg vil være velorganisert, rolig og med full kontroll, jeg vil at kroppen min untatt hodet og øyeområdet skal være rensket for hår. Jeg vil at leiligheten skal egne seg til en bankett når som helst og jeg vil legge meg om kvelden og sove nok.

Dette er en logg

2015-03-09T01:52:00.000+01:00

Om du ikke visste det, så er ordet blogg en forkortelse av av "weblogg". Dermed så er Bajazzlogg perfekt i og med et det er en logg jeg skriver mest for meg selv.

I dag
Jobbet til seks i dag morges og sov derfor til ti.

Den forsømte Grønlandsbloggen

Løp ut og kjøpte kaffe og croissant - jeg vet, bør ikke spise for mange sånne, men det er noe av det beste jeg vet.

Kastet meg ned foran data
Jobbet med tekst til en polsk flyer
Sendt mail til en kar i DNT om å låne en lavvo
Oppdatert Grønlandsblogg - ja da jeg skal til Grønland om noen år og har tatt flere skritt i år.

Mailet med to kunder om møter og oppdateringer av nettsider

Bestilt taxi til pappa i dag.
Snakket med Linnéa om trening på torsdag eller fredag og at hun ville være med på pappas trening.

Prøvd å få kontakt med Diakonhjemmet for å sjekke ut muligheten for bassengtrening for pappa, sitter nå i kø til hjelpemiddelsentralen for å sjekke om vi kan få lånt et ståbrett, eller en egen turner som det heter til pappa og skriver dette med en hånd mens det ringer og ringer. Fikk svar nå, men, det var feil nummer, fikk riktig nummer til avdeling for midlertidig utlån, men arg de har ikke slike ståbrett, så da må det søkes gjennom ergo og fysioterapeut. Det tar desverre litt tid.

Divergens
Jeg lar meg stadig avlede til å legge en masse jobb i ting jeg ikke hadde planlagt så i dag ble det en side med en samling av Høyreblogger ved hjelp av RSS og så ble det en side/artikkel om organisasjonen i Oslo Høyre og side- og søsterorganisasjoner. Resultatet er jeg fornøyd med, men jeg haddde planlagt å gjøre litt andre ting egentlig.

Har brukt den samme RSS-widgeten til å hente inn min egen bloggfeed på bystyrekandidatpresentasjonen av meg selv på Frogner Høyre.no også.

Og med seriøs politikerblogg må det politikerpage på FB til. Da folks er det alvor. Jeg skal prøve å bli valgt inn i bystyret og jeg skal fortelle om det og fortelle om det og fortelle om det til alle som vil høre og alle som ikke vil høre. Temmelig skummelt. Tenk om ingen liker siden og den blir en flopp, men sånn er det å stille til valg. Det er åpnet og hvem som helst kan se hvor mange stemmer du fikk i all fremtid. Det er å kaste seg ut på dypt vann, men klart. Du kan stå langt nede på listen og si at du ikke regner med å komme inn, si at du ikke prøver noe særlig og bare er listefyll, men når du lager blogg og FB-page så viser du alle at du virkelig vil og går for det. Det er da det er kjipt å tape.

Kan hende jeg ikke lykkes, men jeg har ikke tenkt å ikke prøve og har heller ikke tenkt å si at jeg ikke prøvde.

Det som aldri blir ferdig

2015-02-14T22:31:00.000+01:00

og uplanlagte arbeidsoppgaver

Arbeid med nettsider og sosiale medier og kommunikasjon tar aldri slutt. Det er til tider veldig inspirerende, morsomt og kreativt og jeg er ofte full av idéer, til andre tider er det arbeidet endeløst, usunt og frustrerende.

For til syvende og sist handler det ikke om gode idéer. Det handler om gjennomføring og ekstremt mange ørsmå og viktige detaljer. Ting kan egentlig aldri bli bra nok.

Ta nå bare en liten ting som tagline i en blogg - altså setningen under bloggnavnet. Å finne en god tagline er nærmest et eget fag. Eller selvfølgelig er det det et eget fag å lage gode slagord. Det er jo noe av det aller viktigste for en hver merkevare å ha et godt slagord.

Nike - "Just do it" er et slagord eller en en tagline. Når du går dypere i materien så er det klart at tagline og slagord ikke er helt det samme. Spesielt filmbransjen er profesjonell når det gjelder bruk av taglines - en liten setning som skal fortelle alt om filmen, få deg til å huske den og til å få lyst til å se den.

Som: A long time ago, in a galaxy far, far away..." Fra Star Wars^[

Ny - men ikke ferdig nettside

Plutselig sitter jeg der da og leser meg opp på emnet.

Og det er bare fordi jeg trenger taglines til de to nye bloggene mine.

Les mer om om taglines:

Men noen ganger handler det om å få ting gjort også, og å bli ferdig.

Jeg skal tross alt ikke selge en blockbuster eller lansere et nytt brusmerke internasjonalt og trenger ikke vite alt taglines. Jeg skal bare ha en setning under navnet på bloggen og nettsiden min.

Begge heter Lene Haug. Har vurdert å bruk konsulentbistand eller konsulenttjenester eller bare konsulent i tillegg på nettsiden til konsulentselskapent. Men sønnen min liker ikke det. Han synes det blir for mye. Jeg er usikker og har veid for og imot.

Tagline på bloggen ble til slutt - Drømmer om Oslo - Tanker fra Høyre
Tagline på nettsiden for konsulentselskapet - Digital markedsføring og salg der jeg også bruker Bill Gates-sitatet "Content is king" som et slagord.

Dessuten - taglines, bloggnavn, design, bilder, logoer, headere og sånn er viktig, men min klare mening er at innholdet er det som egentlig er viktig. Holder meg til Bills: Content is King og satser på å fokusere mest på godt innhold.

Men det er er også detaljer, detaljer, detaljer. Det dreier seg om lenker, riktig lenketekst, navigasjon og menyer, gode oppdateringer på Facebook, riktig bruk av tekst, riktig bruk av titler og mange andre detaljer.

E-postadresser

Ta nå bare en liten enkel ting som e-postadresser. Nettsiden min er ikke helt ferdig og ikke helt lansert. Blant annet har jeg manglet en e-postadresse jeg kan legge på kontaktsiden og i footeren.

Nettsiden er halvferdig nok til at jeg softlanserer den litt. Jeg har blant annet lagt ut CV og begynt på portfolio. Veldig i startgropen på det siste, så det ser vel litt tamt ut med fire ting der, noe av det jeg har lagt ut er jeg imidlertid stolt av. Så jeg har tenkt at jeg i det minste linker til nettsiden i signaturen i Gmail.

Men altså nettsiden må ha en footer og den bør det ligge kontaktinformasjon og siden jeg ikke synes det ser kult ut med en Gmailadresse for et firma her jeg laget e-postadressen lene@lenehaug.no.

Den må imidlertid virke i Gmail før jeg kan legge den ut på siden. Det har jeg holdt på med litt nå.

I Gmail kan jeg bare knytte opp fem e-postkontorer med pop. Jeg hadde 5 fra før.

lene@webgruppen.no
lene@christianiateater.no

lene@frognerhoyre.no

redaksjonen@frognerhoyre.no

kampanjeutvalget@frognerhoyre.no

Grunnen til de to siste er at jeg ikke har fått til videresendingene fra Domeneshop til å virke tidligere. Hvorfor vet jeg ikke helt. Videresendinger er behørig satt opp i kontrollpanelet, og alle de andre jeg har lagt inn har fått mailen videresendt til sine private kontoer, men ikke jeg. Jeg har bedt en tekniker hos oss se på det, for jeg fant ingen løsning. Men, teknikeren har ikke hatt tid eller lyst.

Men - det er jo stort sett jeg som sender mail til kampanjeutvalget i den grad adressen brukes så jeg bestemte meg for å slette koblingen til den kontoen og håpe at videresendingen som ved et under skulle virke nå. Det er viktigere for meg å få inn mail til lene@lenehaug.no - som skal bli en hovedkonto for meg etter hvert,

Samvittighetsfull som jeg er måtte jeg imidlertid teste hva som skjedde med kampanjeutvalg. Derfor satte jeg i gang med tester. Det virker som om videresendingen virker som ved et mirakel.

Måtte teste om det gikk an å sende og motta mail fra kampanjeutvalget.

Det er en samlemail så alle i kampanjeutvalget får testmailene mine, men jeg måtte teste. Jeg måtte også forklare dem hvorfor de fikk alle testene.

Folk kommer og går imidlertid i kampanjeutvalgene og redaksjonen. Så jeg kommer på at vi har en jobb å gjøre med å rydde opp i hvem som får videresendt e-postene der. Det samme må vi gjøre i redaksjonen og dessuten er det enkeltmedlemmer i redaksjonen som ønsker seg egen frognerhoyre-mail. Disse må settes opp.

Styret ønsker seg egen mailadresse, BU-gruppen har en, men mottagere der er nok ikke riktige lenger heller. Dessuten ønsker styret seg egen e-post til medlemmer i representantskapet. Alle disse arbeidsoppgavene må noteres i en to do-liste. Jeg har ikke tenkt til å gjøre dem selv. Redaktøren for frognerhoyre.no har lovet å gjøre dette, men jeg må selvsagt følge det opp.

Noen ganger er det mer jobb å få andre til å gjøre noe enn å gjøre det selv, men hvis jeg ikke skal drukne helt i utbetalt arbeid, så må jeg insistere.

Signaturer

Det var nesten dagens e-post, men bare nesten. For jeg ser at jeg må lage signaturer på lene@lenehaug.no og på redaksjonen og kampanjeutvalget. Det å lage en e-postsignatur er også en liten jobb. Kampanjenutvalget har fått sin, mine private er oppdatert. Nå står redaksjonen for tur.

Møteplanlegging

Møter og møteplanlegging tar også nesten snart knekken på meg. Jeg har lykkes å få en avtale med noen rekrutteringsfolk til uken.

Veldig bra. Jeg er lei av å ikke ha ordentlige kollegaer og ser meg om etter noe annet. Jeg kan heller være konsulent på fritiden hvis jeg skulle slumpe til å få noen. Så blir jeg plutselig kalt inn som meddommer på akkurat det tidspunktet jeg hadde avtalt. Jeg var satt opp som vara i denne saken og skulle ikke møte, men så har det blitt forfall. Jeg måtte bruke litt tid på å flytte med møtet med rekrutteringsfolkene.

Inn i Ical og legge inn møter - ical er veldig fint så lenge jeg husker å legge inn absolutt alt alltid. Jeg gjør ikke det alltid og dermed kan det fort bli dobbeltbookinger.

Jeg oppdaget dobbeltbooking neste torsdag - redaksjonsmøte og et møte og pubrunde med mine to tidligere kompanjonger kræsjet. Kompanjongene må prioriteres. Vi har planlagt denne gjennforeningen i flere måneder. Jeg kunne jo flyttet vår reunion til tirsdagen, for begge to kunne da også. Da har jeg imidlertid planlagt et møte møte med en i kampanjeutvalget og kampanjeledern i Grünerløkka Høyre. Vi prøver dessuten å få med et par til på dette møtet så det blir bare knot å flytte det nå.

Så da må enten redaksjonsmøtet flyttes, eller avvikles uten meg til stede... vanskelig. Jeg er dessuten ikke lederen i denne gruppen egentlig. Sjefen sjøl får jeg imidlertid ikke tak i. Hva gjør jeg? De kan kanskje klare seg uten meg en gang. Kanskje det er bra til og med? Jeg kunne utsette det til neste torsdag, men det går ikke for da er det ekstraordinært årsmøte i Frogner Høyre med nominasjon og programbehandling på plakaten. Og neste osndag går heller ikke for da er det styremøte i Frogner Høyre - blant annet for å forberede årsmøtet.

Jeg utsetter rett og slett å finne ut hva jeg skal gjøre med redaksjonsmøtet.

Innimellom fikk jeg sendt avgårde CV til en dame jeg gjerne vil ha et møte med i dag. Deilig.

Men - arg, mens jeg jobbet litt med CVen oppdaget jeg at jeg at artiklen om Aktiv I Oslo.no på Wikipedia var blitt slettet. Den har stått der siden 2008. Vi var ganske stolte av at vi var verdt en artikkel på Wikipedia den gangen. Skjønner ikke hvorfor den er slettet. Jeg vil ikke at den skal være slettet. Så jeg jeg gir meg ikke. Jeg opprettet en bruker på Wikipedia og kastet meg inn i diskusjonen om å gjennopprette artiklen. Jeg likte at navnet mitt stod i Wikipedia også. Aner ikke om det går an å få gjennopprettet artikler på Wikipedia.

Flere avbrytelser

Jeg er ikke så god til å følge planer - jeg legger gode planer og har virkelig tenkt å følge dem, men jeg lar meg inspirere og engasjere og lokke på avveier rett som det er.

Ting dukker opp under veis og så kaster jeg meg over dem - det er problemet, men det virker alltid som en god idé når jeg gjør det.

Helsesviket av Lise Askvik

For noen uker siden tok jeg kontakt med Lise Askvik og spurte om hun ville å komme å snakke om sin bok "Helsesviket" hos Interessegruppen for helse og sosial i Oslo Høyre. Det var hun interessert i.

Jeg har foreslått det for interessegruppens leder og nå har jeg fått et positivt svar om at hun vil spørre gruppens arbeidsutvalg om de er positive til idéen.

Samtidig spør hun meg og jeg vil være med i dette arbeidsutvalget. Det må jeg jo svare henne på. Jeg svarer positivt.

Så kommer en mail fra nestleder i Frogner Høyre som et svar på en mail fra meg knyttet til prosessen rundt lokalprogrammet.

Som redaksjonsansvarlig i styret er det jeg som har ansvaret for å sende ut informasjon om programbehandlingen og jeg hadde derfor stilt noen spørsmål rundt prosessen som fremstod litt uklar.

Innså at det kanskje kunne tolkes som skepsis til programutkastet da jeg så mail fra nestleder og måtte sende en e-post som utdypet at det kun var prosess jeg ville ha klarhet i. Programutkastet er blitt bra det, men det var litt viktig at jeg også fikk all informasjon om hvordan behandlingen videre var tenkt. Det fikk jeg omsider og da var det bare å få ut informasjonen.

Noen tror at det ikke er så mye arbeid, men når det skal ut en invitasjon til alle medlemmer om ekstraordinært årsmøte der lokalprogrammet skal behandles og de lokale BU-kandidatene skal nomineres er det litt.

Programutkastet må få linjenummer og lagres som PDF
Programutkastet må lastets opp på serveren
Nominasjonskomitéens innstilling må renskrives og lagres som PDF
Innstillingen må lastes opp på serveren
Når jeg skal sende ut e-post til alle medlemmer vil jeg dessuten at nettsidene skal være ship shape. Da får nemlig nettsiden mye besøk,
Gjør derfor ferdig artikkel om kurs i vinnerkommunikasjon
Må lage en fin sak om nominasjon av bystyrekandidater fra Frogner - den skulle ha vært publisert tidligere, men egentlig ikke av meg. Men ingen andre har påtatt seg det. Så jeg skriver saken.
Jeg trenger dessuten bilder fra nominasjonsmøtet og må purre fotografen, som ikke har lastet dem opp ennå.
Når jeg er ferdig med de andre sakene på nettsiden - og dessuten har markedsført at de er lagt ut i sosiale medier - kan jeg begynne å lage nettsaken om det ekstraordinære årsmøtet.
Så lager jeg et banner til forsiden og lenker opp til saken
Og så kan jeg sett opp nyhetsbreve endelig!

Det ble en avbrytelse som tok fire-fem timer.

Et bra stykke jobb - men det er mer som må gjøres.

Blogging

2015-02-12T12:57:00.000+01:00

Jeg blogger fordi jeg... ikke har kollegaer tror jeg

Jeg sitter her i time etter time og taster og taster og så har jeg ingen å veksle små kommentarer med. Det er litt kjedelig. Jeg er en person som liker å småprate litt mens jeg jobber. Riktignok hender det at jeg snakker litt med meg selv - gjerne på engelsk, svensk eller en eller annen morsom dialekt, men det blir ganske kjedelig i lengden.

Så Bajazzblogging er en slags erstatning for kollegaer jeg kan veksle noen ord med. i og med at jeg publiserer og altså ikke skriver en dagbok for meg selv, så føles det ut som om noen lytter.

Å jobbe hjemme - eller for seg selv da, er nokså ensomt på et vis og set krever mye selvdisiplin. Det er ikke det at jeg ikke treffe masse folk. Tvert imot nesten, jeg forholder meg til en hel masse folk hele tiden. Bare i forbindelse med det ene oppdraget jeg jobber med for Webgruppen er det snakk om å kommunisere med en hel masse folk. Det er først og frem sjefene i Webgruppen, så er det alle sponsorene til Webforum 2015, og de folkene jeg vi ha med under arrangementetet, folkene på hotellet, foredragsholderne, teknikeren, DJen, tryllekunstnere, men jeg har ingen kollegaer. Ingen å diskutere arbeidet med - ingen som spør hvordan det går og ingen å delegere til.

Jeg er fortsatt ikke vant til det. Jeg henger igjen i tiden fra Aktiv I Oslo - da jeg hadde en gjeng med folk "mine folk" som jobbet sammen med meg for å nå - om jeg skal være helt ærlig - mine mål. Vi planla og lagde strategier, visjoner og mål sammen og vi delte dem, men til syvende og sist var det mine mål som mange gjorde til til sine. Selv etter to år er det uvant å ikke ha en liten hær av folk som trår til og bretter opp ermene for å nå mine mål. Jeg forstod det ikke fullt ut den gangen hvor fantastisk det egentlig var og hvor heldig jeg var. En må visst ha mistet ting før en kan verdsette det fullt ut, men jeg visste at det var verdifullt altså. Jeg gjorde det.

Av og til fikk jeg en skikkelig vekker, når jeg skjønte hvor viktig jeg på en måte var for folk.

- Jeg sa til han at nå blir Lene glad, fortalte en kollega og smilte fornøyd da han snakket om noe en annen hadde gjort.

De ville faktisk ha meg glad. De likte at jeg var glad og strakk seg langt, ikke bare for at jeg skulle bli fornøyd, men for at jeg skulle bli glad.

Den ordentlige bloggen min er oppe og går

Litt av et privilegium å ha det sånn i mange år eller hva?

Nu vel - jeg har startet en ny blogg nå. En seriøs blogg for seriøs tekst om politikk, Høyre og Oslo. Men det er ikke en dagbok - det er dagbokopplegget jeg liker med Bajazzbloggen.

Bystyrekandidat

Jeg er nominert som bystyrekandidat for Høyre i Oslo. Dermed har jeg forpliktet meg til å arbeide for å gjennomføre Oslo Høyres program for 2015-2019. Et meget godt program, som jeg også har bidratt til å utforme.

Den endelige utgaven av programmet er vedtatt, men ikke publisert ennå.

Men dermed er det slutt på å skrive innlegg her på Bajazzbloggen som kan oppfattes som politiske. Alt av politisk art vil heretter bli publisert på blogg.lenehaug.no.

Slutte med Bajazzblogging?

Likevel har jeg bestemt meg for ikke å legge ned Bajazzbloggen. Fra nå skal jeg bruke den som noen å snakke høyt med om rare og litt sære ting.

Jeg elsker nye år

2015-01-10T00:08:00.003+01:00

Nytt år og nye muligheter igjen

Det har jo blitt noen nyttår på meg etter hvert, er mitt 46. Jeg elsker nyttår og januar. Mange hater denne måneden, men for meg er den som en stor lekker bok med store flotte blanke ark. Jeg elsker følelsen av en sånn abstrakt ny lekker bok med mange, mange sider.

Jeg elsker disse tingene rent konkret også - nye kontorrekvisitta, nye almanakker, nye notabøker, ringpermer og skrivesaker. Jeg elsker alle starter, første dag i året og første skoledag med nyspissede blyanter, nytt penal, nye bøker og nye klær.

Forsetter og planer

Jeg har ekstremt mange nyttårsforsetter eller egentlig mål og planer og om mangt og mye. Og mye å gjøre. Derfor våknet jeg FØR vekkeklokken, som stod på 03.15. Våknet 02.45 og spratt opp. Satt på kaffen og slang meg ned foran PC. Har funnet ut at å blogge mens jeg jobber gir meg ekstremt mye energi. Så det er først og fremst derfor jeg gjør det.

Planen - eller forsettet er å stå opp klokken 05.00 på alle hverdager og helst i helgene også, i hvert fall helt ikke senere enn klokken 07.00.

Det gjelder å ikke ha et alt for strengt system - det har jeg lært meg gjennom alle de nevnte årene. Da sprekker det bare. Så det må ha noe litt zen-aktig over seg. Det er som det er.

Jeg skal som en hovedregel stå opp klokken 0500 på hverdager, under forutsetning av at jeg har fått lagt meg i tide og har sovet seks timer, som en hovedregel. I helgene står jeg normalt opp klokken 0700. På fredager og lørdager har jeg ikke lyst til å legge meg klokken 2300 og jeg bør sove seks timer. Unntak fra begge regler gjelder dersom jeg har gode grunner til å være oppe mye lengre, for eksempel fest.

Jeg var oppe en tur klokken fem på første nyttårsdag, bare for å komme i gang med en god start på dette systemet. Det var ikke noen heidundrende fest kvelden før, men klokken ble jo halv fire. Likevel stod jeg opp klokken fem og ryddet på kjøkkenet, satte inn i oppvaskmaskin, vasket opp resten for hånd og feiet litt over gulvet. Klokken seks la jeg meg igjen. Det var hele tiden planen og derfor var det lett å stå opp og rydde i en time.

Å stå opp tidlig første nyttårsdag og gjøre litt lett arbeid skal i følge folketroen gi god karma. Og det passer med et annet nyttårsforsett - ordning og reda i heimen!

Klokken 11 igjen kunne jeg stå opp til et helt ryddig kjøkken og en ryddig stue, til tross for middagsselskap dagen før og et aldri så lite nachspeil til og med - det gav en god følelse. Jeg kunne slenge meg ned på sofaen sammen med Linnéa med god samvittighet og spise en bedre frokost til nyttårskonsert og hopprenn.

Å late meg litt var absolutt en del av planen for denne aller første dagen i 2015. 2015 skal være et år med tid til hvile og hygge også, ikke bare jobb.

Viktig likevel å gjøre litt arbeid som er av det slaget som du gjerne vil lykkes med i året som kommer. Så jeg jobbet litt med å løse et problem for en av mine kunder og sendte en hyggelig mail om at oppgaven var løst.

Jeg dro dessuten og besøkte pappa - et av nyttårsforsettene mine er å besøke han enda mer enn før. Jeg ringte til broren min, sønnen min og selvsagt mamma. 2015 er et år der jeg skal ha fokus på å ta vare på familien.

På denne måten startet jeg altså året på en måte som jeg ønsker at det skal fortsette, jeg sørget dessuten for at tingene jeg gjorde var lette, slik at jeg garantert ville lykkes og at det ville gi en god følelse.

Jeg er nok litt overtroisk og praktiserte for sikkerhets skyld en par andre karmating fra gammel folketro.

Jeg bad Linnéa om å gi meg en gave når vi stod opp og hun gav meg salte mandler
Jeg gav også Linnéa en gave - en blå buff
Jeg passet på å ha på meg nye klær - ny truse og trøye

Å få en gave og å ha på seg nye klær skal gi lykke i det nye året. Det samme skal det å stå grytidlig opp, før sola og svinge feiekosten over gulvet.

Helst bør du få besøk av en høy, mørk mann også. Det fikk jeg ikke til. Jeg prøvde å overtale Ole til å komme å spise lunsj. Jeg hadde lammelår og fløtegratinerte poteter fra nyttårsaften å friste med, men siden de hadde hatt fest hos han med 50-60 gjester og de siste ti ikke gikk før klokken åtte om morgenen så sov han ganske lenge og lot seg ikke friste. Han hadde dessuten mye jobb å gjøre når han først våknet.

Dermed ble det ingen mørk mann som kom 1. januar, men jeg fikk besøk av en mørk mann på ettermiddagen 2. januar. Det var det første besøket i huset mitt i 2015. Jeg er sikker på at det teller positivt.

Hvorfor så grytidlig opp?

Det skyldes på en måte 5:2-dietten som jeg går inn for for alvor nå. Et av forsettene og planene for året.

2. januar var full arbeidsdag med det nye faste regimet mitt som innebærer å stå opp klokken 0500.

Morgenrutiner er som følger:

I sengen - med en gang jeg slår øynene opp, strekke meg og smile og tenke for en herlig dag. Hva gleder jeg meg til i dag og tenke litt over det før jeg spretter opp.
Drikke et glass vann i et halvmørkt kjøkken sette på kaffekjelen
Meditere i 15 minutter - skal utvide etter hvert, men det er det jeg klarer nå før jeg blir for rastløs
Ha kaffe i kaffekjelen med litt kardemomme og kanel - jeg sverger forsatt til kokekaffe fordi det er så koselig
Gjøre litt Qui Gong
Tøye - viktig å være myk.
Push Ups - starter forsiktig med tre stykker hver morgen og tre stykker hver kveld. Målet et å kunne ta 100 etter hvert. Dere vet, det programmet med 100 push ups in 7 weeks. Ungene og jeg prøvde oss på det for noen år siden og kom til uke fire eller fem, men alle tre fikk vanvittig stramme nakke- og skuldermuskler og hodepine. Så jeg skal gjøre det, men jeg skal gå litt sakter frem. Tre morgen og kveld nå - målet er ti hver morgen og kveld i løpet av januar. Når jeg klarer det greit, skal jeg starte med syvukersprogrammet. Målet med det er å kunne ta 100 push ups uten pause etter syv uker med trening. Jeg innbiller meg at 10 push ups - uten pause morgen og kveld er en god start på programmet.
Sit Ups - 20-50 hver morgen og hver kveld
De fem ungdomsritene - disse skal være magiske og jeg skal gjøre noen hver morgen og hver kveld. Det beste med disse ritene - målet et 21 av hver i løpet av dagen - er at det hjelper om du bare gjør to av hver. Om du bare gjør det en gang i uken og så videre. Litt er bedre enn ikke noe, men mer er bedre enn litt selvsagt. Jeg starter med tre hver morgen og tre hver kveld. Jeg synes det er kjedelig å holde på for lenge og vet med meg selv at jeg fort kan miste gnisten.
Frokost og kaffe med røyk og nedskriving av mål. Det er viktig å repetere målene sine for seg selv om igjen og om igjen. Jeg har en bok der målene for 2015 er skrevet ned! Det er nærmere åtti - skjønner du? Ikke så lett å huske alle. Dessuten har jeg skrevet ned de store livsmålene. Så hver dag skriver jeg ned målene på nytt i en kladdebok for å huske dem. Ikke alle sammen, det tar for lang tid. Jeg skriver ned 20-30 av dem og så tar jeg resten de neste dagene.
Gå en tur på 15 minutter - dette er egentlig jogging, men jeg jogger ikke når det er veldig glatt, så når det er holke blir det å gå sakte rundt, men er for å få inn den gode vanen.
Når jeg kommer inn fra tur er det dusj, og fysisk klargjøring for den nye dagen som står på programmet.
Til slutt setter jeg med ned og ser igjennom dagens arbeidsoppgaver og tidsplan - som jeg har gjennomgått kvelden før altså

I god tid før klokken syv starter arbeidsdagen! Så derfor må jeg stå tidlig opp!

Men hvorfor opp klokken tre i dag? Jo - på grunn av 5:2 dietten, tror jeg, som jeg startet på 3. januar så ble jeg ekstremt full av energi.

Jeg klarte ikke å legge meg, jeg jobbet og jobbet hele natten. La meg ikke før halv seks. Jeg fikk gjort veldig mye bra da, men det ødela planene for fjerde januar.

Jeg stod opp igjen klokken ti, og var ødelagt og trøtt og gjennomførte ikke morgenrutiner og morgesøkten med arbeid før jeg skulle til pappa for å gå tur med han og Ole, ble det ikke noe av. Først og fremst måtte jeg spise og så var det i grunnen mer eller mindre å reise avgårde for å rekke å møte Ole. Jeg var hjemme igjen ved sekstiden og da måtte jeg spise ganske mye. Så jobbet jeg til ni og gikk og la meg. Å stå opp tre i dag har jeg gjort for å komme ajour.

Så dermed blir det

en nattøkt med jobbing 3-5
morgenrutiner 5-7

Etter hvert venner jeg meg nok til 5:2 dietten og blir ikke så våken av å ikke spise. Så jeg er ikke bekymret

Satus nattøkt 5. januar

Det jeg blant annet jobbet med natt til i går var Valgkampplanen til Frogner Høyre. Den er forsatt ikke helt ferdig, men er å vei til å bli "state of the art" i mine øyne i hvert fall.

Det er et av mine mål for eller prinsipper for 2015: at jeg skal alltid gjøre mitt beste.
Det føler jeg at jeg har gjort nå med denne planen, og det er viktigere enn hva andre synes, men har på følelsen av at andre kommer til å like den,

Den er vanvittig nok blitt på 37 sider og inneholder tabeller og diagrammer som jeg har laget, mange tall har jeg endog regnet ut selv. Jeg har kontaktet valgkontoret i Oslo - funnet frem til statistiske opplysninger og regnet og analysert. Grunnlagstallene og tabellene har jeg jobbet med en stund og noen av analysene og så har jeg tenkt en del på valgkamp, men jeg skrev alt den natten og satte det ganske så pent opp med litt bilder, innholdfortegnelse og det hele. Det tok tid å gruppere det i gode og logiske kapitler og avsnitt. Jeg brukte dessuten farger som en kode som gikk igjen i ulike skjemaer.

I løpet av morgentimene gjorde jeg ferdig valgkampplanen. Så skrev jeg innkallinger med sakslister til tre ulike møter som jeg også jobbet en del med. En produktiv nattøkt med andre ord.

Mangfoldig med politikk

2014-11-19T02:33:00.000+01:00

Variert og engasjerende

Det er spennende og variert å være politisk engasjert. Mange lurer på hvorfor jeg stiller opp på standaksjoner i regnvær og kulde og bruker så mye av fritiden min på Frogner og Oslo Høyre.

For det første er det å være kampanjeleder en veldig takknemlig oppgave. Jeg får mye ros og blir stadig takket for innsatsen. Jeg treffer mange engasjerte mennesker over hele Oslo - ja over hele Norge som liker å bidra og å gjøre en innsats. Det er entusiatiske og positive mennesker som er opptatt av samfunnet rundt seg og som har overskudd til å yte litt ekstra og som det alltid er intressant å snakke med. Standaksjoner er sosialt og publikum, eller velgerne som vi gjerne kaller folk vi møter er for det meste blide og har nyttige innspill å komme med.

I styret i Frogner Høyre er vi en sammensveiset gruppe som behandler små og store saker.

Som tillittsvalgt i Frogner Høyre og folkevalgt i i Frogner Bydel får jeg mange spennende opplevelser, jeg lærer ekstremt mye

Forsvars- og sikkerhetspolitikk
For noen dager siden var det møte i representantskapet i Oslo Høyre. Forsvarminsister Ine Eriksen Søreide holdt innledning om sikkerhets- og forsvarspolitikken. Europa er inne i en ny fase. Det er 25 år siden den kalde krigen sluttet. 25 år siden Berlinmurens fall 9. november 1989, året som ble erklært som det mest begivenhetsrike året i etterkrigstidens Europa. året da den kalde krigen tok slutt. 2014 er et annerledes år et år med store endringer det også, men ikke i fredelig retning. I forhold til Russland er det som om vi er tilbake i den kalde krigen med krigen i Ukraina først og fremst men også med russiske ubåter i Stockholms skjærgård. Det skjer skremmende ting i hele verden. Etter den lovende arabiske våren, har det ikke blitt noen sommer, den arabiske sivilisasjonen har brutt sammen. Terroristgrupper tilraner seg makten over landområder og Libya har som er uten noe sentralt styre har blitt et transittsted for flyktinger i mengder vi aldri har sett før.

Ine Eriksen Søreide er den av statsrådene som har fått best karakter. Hun fikk 6 minus av Aftensposten, minuset var veldig lite og bare fordi hun ikke er så opptatt av å søke oppmerksomhet om sin egen person. Det hun roses mest for er sin faglige dyktighet. Det er godt at Norge nå har en faglig sterk og populær forsvarsminister som samarbeider godt med forsvarssjefen.

Søreide trekkes frem som en som virkelig skiller seg ut i positiv forstand. Hun har vist evne til å få med seg både departementet og Stortinget. Ikke minst gjør hun det sterkt på områder der mange andre får kritikk: Forankring, kommunikasjon, evne til å forstå det store bildet, sier politisk redaktør Trine Eilertsen.

Det er et privilegium for oss som er medlemmer i Oslo Høyre å kunne stille forsvarsministeren spørsmål om forsvars- og sikkerhetspolitikk ansikt til ansikt i Høyres Hus. Det er slike ting vi får være med på.

Førsteutkast til kommunevalgprogram

Bystyreprogrammet
Nå jobber jeg med bystyreprogrammet for 2015-19 i Oslo. Jeg har vært med i et utvalg som heter "Levende by" vi brukte våren til å forberede gode saker innen helse, omsorg, kultur og sosial for Oslo Høyres programkomité. Vi hadde mange spennende møter og var blant annet på Aker Helsearena og fikk omvisning der. Det er en av de mange fordelene med å engasjere seg poltisk, du får innblikk i mange ting og folk du møter er ivrige når det gjelder å stille opp, fortelle og forklare.

Programprosessen i Oslo Høyre er omfattende og langvarig. Først arbeidet fem temautvalg med å forberede innspill. Foruten "Levende by" var det "Grønn by", "Trygg by", "Skapende by" og "Smart by". Utvalgene sendte sine innspill til programutvalget før sommeren og i august presenterete utvalget sitt førsteutkast.

Førsteutkastet ble sendt ut på høring til bydelsforeninger, interessegrupper og alle medlemmer. Jeg jobbet med programmet både i Frogner Høyre og i Interessegruppen for Helse og Sosial som jeg er medlem av. I tillegg sendte jeg inn en god del forslag fra meg selv som enkeltperson.

2. utkastet til program

Når fristen for innspill var ute satte programutvalget seg ned med alle forslagene, godkjente noen og forkastet andre. 1. november var andreutkastet ferdig, Andreutkastet er programkomitéens forslag til program som behandles av Oslo Høyres representantskap. Medlemmene har fortsatt muligheter til å foreslå endringer og kan sende inn innspill til komitéen. Før representantskapet får forelagt og skal stemme over programmet og endringsforslagene, gjennomgår programkomitéen alle forslagene og skriver hvorvidt de anbefaler dem vedtatt eller avvist. Så det er altså enda en runde med programkomitéen. Imidlertid blir alle forslag som sendes inn i denne runden behandlet og stemt over i representantskapet. Det er fortsatt viktig for oss å få programkomitéen til å godta våre innspill, så de bør begrunnes godt. Det er nemlig krevende å få representantskapet til å gå inn for forslag som komitéen ikke anbefaler vedtatt. Du bør i hvert fall på talerstolen, kanskje du trenger to stykker og du bør ha et godt innlegg. I tillegg bør du ha snakket med folk på forhånd og sikret deg støtte fra folk som vil stemme for forslaget. Dersom programkomitéen anbefaler endringen, er det derimot mye lettere.

Programmet og behandlingen av det er så omfattende at det skal behandles i to omganger. Helsekapittelet som jeg har jobbet med skal vedtas allerede 24. november. Fristen for innspill er 14. november, så nå er det dårlig tid, for jeg har mange innspill. Det er hektisk møtevirksomhet i lokalforeningene og jeg har vært på møter både i egen bydel og andre bydeler, både for å lære og for å komme med innspill og skaffe støtte Frogner Høyres og Interesssegruppens forslag.

Vi vil ha nullvisjon for selvmord i Osloskolen

og ønsker å innføre en modell

som ligner på TRUST-modellen fra Miami

Nullvisjon for selvmord blant barn og unge
Det jeg jobber iherdig med i dag er et innspill om innføre nullvisjon for selvmord blant barn og unge i Osloskolen. Det er en sak jeg virkelig brenner for. Onsdag arrangerte Bjørn Bangvoll og jeg et stort møte om dette sammen med Interessegruppen for Helse og Sosial i Høyre. Vi hadde invitert mange spennende foredragsholder og håpet på stort oppmøte. Jeg ordnet lokaler og servering i tillegg til å skrive forslag til tekst om dette temaet i programmet og en omfattende bakgrunnsartikkel.

Mitt mål er at vi får innført en modell som er så lik den de bruker i Miami som mulig. Jeg vet at det ikke er lett.

I forkant av det store møtet hadde jeg jobbet iherdig med å få satt ned noen konkrete punkter som jeg mente det var håp om å få inn i programmet. Punkter med støtte fra Vestre Aker Høyre, Frogner Høyre og Intreressegruppen for Helse og sosial. Jeg følte at det var bedre å droppe dem som ikke fikk mye støtte. Til slutt var jeg ganske fornøyd.

En ny dag med hjemmekontor

2014-10-23T10:09:00.000+02:00

Å "jobbe" hjemme

Det er ikke så lett å holde fokus - jernhard selvdisplin er det som skal til.

Stekeplater og linjaler

Broren min ringer, han har solgt huset sitt med komfyr. Problemet er at den komfyren han solgte med huset pluteslig ble ødelagt. Derfor kjøpte han en "ny" brukt komfyr til sitt gamle hus. For sent oppdaget han at den manglet stekeplater til ovnen. Slike var mulige å bestille, men det ville ta flere uker å få dem levert. Han skal overlevere huset til den nye eieren på mandag. Stekeplatene i den ødelagte komfyren passer ikke i den nye gamle og heller ikke stekeplatene i komfyren han har kjøpt til sitt nye hus. Så han lurte på om jeg kunne måle mine stekeplater og det gjorde jeg, med linjal, jeg har ikke målebånd og tommestokk og så videre. Jeg hverken syr eller snekrer noe særlig, men med forbehold om at linjalen gjorde susen, kan det se ut som min stekeplate passer perfekt. Jeg har rist, langpanne og to stekeplater til komfyren sjenerøst tilbød jeg broren den ene. Jeg baker ikke så mye heller og kan ikke huske at jeg noen sinne har hatt behov for to stekeplater, men det får meg til å føle meg litt snill likevel.

Mamma og klesskapet

Deretter ringer mamma. Naboen i etasjen over henne holdt på med snekring, metallsløyd eller et annet bråkete håndverk på badet sitt i går kveld. Uansett var det visst ikke verdensklasse over arbeidet og noe gikk galt. I dag morges oppdaget mamma en vannlekkasje i kleskottet sitt av alle steder. Det var nærmest flaks for det er ikke et kott titter litt i til daglig. Heldigvis begynner det å bli kaldt, for hun har vinterjakker og pels i den type ting hengende der. Siden det var ekstra kaldt i dag morges ville hun finne en jakke og oppdaget at klærne var våte, og det samme var bunnen av skapet der sko og støvler svømte rundt.

Naboen over visste veldig godt hva som hadde skjedd sent i går kveld og mamma skjønte det også, Hun hadde absolutt hørt bråket ovenfra, det var så ille at Gråpus ble redd og prøvd å gjemme seg under sofaen (Det gikk ikke fordi hun har blitt for tykk). Mamma så dessuten at noen fra rørleggervakten kom etter en stund. Hun ante umiddelbart fare og sjekket badet sitt nøye etter tegn på lekkasjer, siden bråket befant seg over badet. Hun oppdaget ikke noe vann, slo seg til ro med det og gikk og la seg. Naboen over hadde så visst ikke tenkt å varsle noen oppførte seg ganske merkelig da mamma ringte på hos dem i dag.

Hvordan merket du det da?, spurte nabodamen

Da mamma ringte meg var hun imidlertid roligere og ganske fornøyd. Hun hadde ordnet opp og snakket både med gårdens og sitt eget forsikringsselskap, det kommer folk for å taksere skadene og se etter fuktighet allerede i dag. Klær og sko skulle hun få utbetalt forsikringpenger for i løpet av noen dager, virket ikke som en krise egentlig, men jeg måtte jo snakke en stund med henne, om uansvarlige naboer, tidligere vannlekkasjehistorier og det underlige spørsmålet til nabodamen.

Å avtale et møte
Er det noe som tar tid, så er det å avtale møter på e-post. Det skal liksom være så effektivt, men hvis det er mer enn en som skal møte er det alltid noen som ikke kan, noen som dobbeltbooker og masse styr. Vi skal ha et møte i tilsynsutvalget for hjemmetjenester i morgen, dag og tidspunkt har vært kjent i flere uker. Vi er bare fire som skal møtes. Jeg fikk akkurat sakslisten på mail, fem minutter etter kom en ny mail, anngående en dame fra Bestillerkontoret i bydelen, det er henne vi avholder møtet for å treffe. Plutselig kan ikke hun komme før kl. 1530. Vi må vurdere å flytte møtet og det blir masse telefoner og mailer frem og tilbake,

Ingen av disse tingene står på planen min over hva jeg skulle gjøre i dag og vips så er klokken blitt halv to, og jeg har et hav av ting å gjøre før klokken fem.

Har jeg blitt medlem i Fagforbundet på mystisk vis?
Av en aller annen grunn har jeg havnet på en mailingliste for Fagforbundet i bydelen. Tror ikke jeg skal stå der, selv om jeg får litt honorarer/lønn som folkevalgt. Sender en mail og spør om disse mailene virkelig er til meg, det er de ikke, maileren beklaget og lovet at det aldri skulle skje igjen.

Sjefen i Frogner Høyre ber meg om å gjøre ting
Nordre Aker Høyre skal arrangere medlemsmøte om primærhelsetjenestereformen som kommer i 2015. Det er veldig spennende og jeg skal definitivt dit. Sjefen ber meg markedsføre arrangementet. Så jeg lager en sak til nettsidene til Frogner Høyre. Det er litt mer jobb en han tror, tror jeg. Jeg må finne et bilde på Flickr, kreditere opphavsmannen, søkemotoroptimalisere, og skrive ingress. Dessuten må jeg søke opp adressen og linke til Google Maps. Vi har også en aktivitetsplan/kalender som møtet må legges inn i manuelt og med lenke til saken, selvfølgelig.

Og her kommer divergensen min inn i bildet. (Det er både en god og en dårlig ting - sånn er det jo med mye)

Jeg ser at aktivitetsplan/kalender ikke er helt oppdatert, og siden vi skal ha en ringekveld i kveld (ringe medlemmene i Frogner Høyre) og da er det fint å ha en oppdatert aktivitetsplan som vi kan informere om og skryte av. Det ender opp med at jeg bruker mye tid på å legge inn arrangementer, lenker og veibeskrivelser fra Google Maps.

Når det er gjort, er det tilbake til møtet om primærhelsetjenestereformen som må legges ut på FB også, På Facebook oppdager jeg et medlemsmøte i regi av Vestre Aker Høyre om barnehage og skolepolitikk som ikke ligger i aktivitetsplanen og dermed er jeg tilbake der igjen.

Opptakstrøbbel
Innimellom blir jeg avbrutt av en masse telefoner om Christiania Teater - et filmselskap skal ha opptak med Espen Seim i morgen tidlig på en teaterscene og det har skåret seg med Nationaltheatret. En desperat dame lurer på om de kan få bruke Christiania Teater. Jeg prøver å hjelpe henne, håper det løser seg. Det hele tar litt tid.

Meet og great
Rett som det er ringer en mann som jobber for å skape opplevelser for veldig syke barn og han har en jente på syv år med hjernesvulst som elsker Skjønnheten og Udyret. Han lurer på om jeg kan ordne så hun får møte Skjønnheten og Udyret. Det er det klart at jeg kan.

Nye medlemmer
Jeg sender en mail til to nye medlemmer som har lyst til å bli aktive i Frogner Høyre, kanskje i redaksjonen. Der trenger vi definitivt flere. Det er mye jobb som den oppmerksomme leser forstår å holde alt oppdatert.

Ringekveld og møte i kampanjeutvalget
Ikke nok med at vi skal ha ringekveld, det skal være møte i Frogner Høyres kampanjeutvalg også.
Når det er ringekveld sitter noen av oss som i en telefonsalgsavdeling og ringer medlemmer som ikke har betalt kontingent i år eller medlemmer vi ikke har e-postadressen til. Jeg har bestilt rom på Høyres Hus. Ringegjengen kommer halv seks, så bruker vi litt tid på å forberede oss, jeg skal dele ut lister og gå igjennom et ringemanus. Klokken syv kommer kampanjeutvalget, så da avslutter vi ringingen. Jeg er sikker på at mange tror at alt er klart av seg selv, men det tar tid å forberede lister, skrive ut ringemanus og å skrive ut aktivitetsplanen jeg har jobbet så mye med.

Jeg må dessuten lage agenda til kampanjemøte, sende den ut, lovlig sent og poster den derfor på Facebook også, men siden den kommer så sent må jeg dessuten printe ut x eksemplarer.
Strengt tatt, er det ikke det å skrive, maile og poste som tar tid, det er det å tenke ut en god agenda som er utfordringen. Tenking tar mye tid, men ofte er det verdt tiden og bryet. Håper at jeg har tenkt supertanker i dag. Jeg brukte i hvert fall litt for mye tid og klokken ble halv fem før jeg var ferdig med tenking og printing. Jeg trengte en matbit og en dusj før jeg løp av sted og ankom som jeg ofte har for vane fem minutter for sent.

Fikk jeg jobbet i dag egentlig - med noe jeg tjener penger på? Det ble maks en time, så jeg har definitivt brukt mer penger enn jeg har tjent.

Etter kampanjemøtet tok noen av oss en øl eller strengt tatt to, men helt ærlig så ble det ikke flere denne gangen.

Det sosiale er viktig når folk stiller opp frivillig, for meg i alle fall. Møtene bør være ganske strenge, det er min oppfatning. Jeg prøver å være en god møteleder, så godt jeg kan, men kan absolutt la meg distrahere. Idéen er imidlertid effektive møter og deretter sosial samling dedikert til løst og fast etterpå. Det siste fungerer i hvert fall. I dag gikk det i bistandspolitikk, korrupsjonsbekjempelse, verdenskapitalismen, teaterpolitkk og Bondevik 1-regjeringen, av alle ting.

På vei hjem i det tetteste duskregnet jeg har opplevd, ringte en dame meg fordi jeg er i tilsynsutvalget for hjemmetjenester. Hun hadde ventet på hjemmesykepleieren lenge, men kunne heldigvis fortelle meg at pleieren hadde kommet etter hvert og alt var helt i orden. Jeg har aldri snakket med henne før. Damen var svært fornøyd og takket meg gang på gang for hjelpen. Rimelig ufortjent ros og takknemlighet, men jeg tar det til meg. Det er viktig har jeg hørt.

Mens jeg stod og vaklet på bussen i våte klær med digre mapper med nokså våte ringelister og diverse papirer under armen ringte broren min. Han lurte på om jeg snart var hjemme, for han ville komme og hente den stekeplaten. Jeg skyndtet meg hjem og satte i gang med å prøve å få den til å se litt finere ut ved hjelp av stålull. Det hjalp ikke, men brodern syntes det var greit. Jeg kunne ha latt han pusse den selv. Jeg mener jeg gir den jo bort helt gratis og jeg var sliten og sulten. I stedet pusset og pusset jeg, til ingen nytte riktig nok, men det gav meg god samvittighet.

I morgen er det heldigvis en ny dag med hjemmekontor og nye muligheter til jernhard selvdisiplin.

Fårikåldagen

2014-09-14T17:33:00.000+02:00

0815

Med en kopp kaffe i morgenkåpen på et småkjølig kontor. Litt smårotete, må rydde litt i papirer i dag.

Er litt tidlig ute med å feire fårikåldagen som egentlig at siste torsdag i september. Bare andre søndag, men skal feire både pappas og mammas bursdag.

De kommer hit klokken mellom 1530 og 1600.

Da jeg drev Aktiv I Oslo inviterte jeg alltid alle medarbeidere og andre på en kjempestor fårikålfest. Det var populært og folk spiste til de lå rett ut på kjøkkengulv og stønnet. I dag blir vi seks eller syv til bords, ingen ting for meg.

Har litt forskjellige ting på programmet i dag - begynner å sette på fårikål klokken 1130 slik at den koker klokken 12. Blir perfekt!

Ellers på programmet

Hårfjerning - det er noe skikkelig herk. Bruker epilator, så det tar litt tid, sikkert en time
Innlasting av bilder fra minnekortet til Ole sånn at han kan få det med seg hjem etter fårikålen
Innlasting av bilder fra kameraet til Espen så jeg kan levere det tilbake til han
(Burde lastet inn begge for lengst åpenbart, for husker ikke hva som var på dem en gang.
Pakke ut av koffert, pinlig, men den står på stuegulvet ennå etter kommunalkonferansen forrige helg. Full av klær for skikkelig Høyrekvinne som mamma kjøpte for meg til den helgen. Jeg er så heldig at jeg har en personal shopper av format. Hun er flinkere enn meg selv til å kjøpe perfekte klær til meg - hun leverer på døren, eventuelt ferdig hengt opp i klesskap og ikke nok med det hun betaler! Slå den.
Gjøre ferdig programforslag til bydelsprogrammet. Skrev masse, nærmest et halvt program i går. Ser over og sender av gårde forslagene til hvordan Frogner kan bli en smart og skapende bydel.
Poste Hans youtube-videoer på nettsiden til Frogner Høyre
Finne ut når det skal være møte i Tilsynsutvalg for hjemmetjenester
Oppdater informasjon om husbesøk og ringekvelder på nettsiden til Frogner Høyre
Poste eventer om samme på FB.
Støvsuge, vaske gulv og tørke støv
Kjøpe servietter og kanskje noen blomster til fårikålfest.

0836

Jeg gyver nå løs på oppgaver

Tok først en oppgave som ikke står på listen - evaluering av Høyres kommunalkonferanse 2014.

Grunnen var at jeg lette etter presentasjon fra konferansen om en ny type velferdsteknologi som jeg vil at vi skal se på i Frogner - blant annet noe som heter Giraffen som kan brukes til å kommunisere med hjemmeboende hjelpetrengende. Altså for å ha facts til programforslagene mine.

Fant en video fra den danske produsenten av teknologien

Velfærdsteknologi - Giraffen from Ældre Sagen on Vimeo.

Presentasjonene fra kommunalkonferansen fikk jeg ikke tak i, for det gikk ikke an å logge inn på "Mitt Høyre" - noe som ikke er helt uvanlig.

Jeg blir så divergent av disse digitale og sosiale tingene.

Tok meg dessuten tid til å invitere 130 FB-venner til å være med på Oslo Høyres morgenaksjon på onsdag. Ingen andre hadde invitert noen.

Hvorfor gikk jeg egentlig inn på FB? Jo, jeg ville legge ut et bilde av Erna, Ewa og meg som jeg har på Facebook fra konferansen.

0930

Hjelp tiden går - tilbake til programforslagene. Da er programforslagene 4,5 sider sendt av gårde, fornøyd. Forlater data til fordel for frokost.

1115
Frokost fortært. Telefoner besvart fra leder i Frogner Høyre om nominasjoner til BU og bystyret. mail med etterlysning av et referat er sendt, snakket med sønnen om henting av pappa på sykehjemmet. Han skal være der tre for å sørge for barbering og pynting. Har oppdatert litt på nettsidene til Frogner Høyre også. Ble sittende med med hjemmesider og oppdateringer av hvem som er medlem i ulike utvalg og gruppe arg og kl. ble 1200. Det er lett å fortape seg. Digitalt arbeid blir aldri ferdig og tar aldri slutt.

Funnet ut at Tilsynsutvalgsmøtet er 18.09 klokken 1400 - check på den i hverfall må bare legge inn Ical og sende en mail om det til en dame som hadde lyst til å komme.

Effektivitetsuken...

2014-09-04T17:35:00.000+02:00

Effektivitetsuken...

Jeg gjør som jødene? Starter uken på en lørdag og uke 41 skal være effektivitetsuken.

Tror jeg kan få mye effektivitet ut av å starte en ny uke hver lørdag, i stedet for ta helg og late meg og vente til mandagen med nye forsetter.

Fullførte saker

Svarte på e-post om husbesøkskampanjen 23. oktober.

Relevant digresjon 1

Doodle gjør livet lettere og mer effektivt.

Som kampanjeleder i Frogner Høyre har jeg stor glede og nytte av Doodle som påmeldingsverktøy. Åtte stykker har allerede meldt seg til å gå husbesøk på Bygdøy. Det er lett for meg å sende en link til andre som har lyst til å være med og alle som har lenken kan melde seg på via den.

Jeg bruker e-post, nettsider og Facebookeventer for å markedsføre aksjoner, møter og arrangementer og alltid Doodle til påmelding. Doodle gir også en fin oversikt over hva som er på gang på siden med oversikt over de ulike avstemningene.

Doodle lar deg hente ut fine lister til Excel med alle påmeldte inkludert e-post og telefonnummer til deltagerne. Listene kan lett sorteres, slik at du kan sende e-post til hver enkelt med mer detaljert informasjon om hva som skjer den dagen de er påmeldte.

Doodle har også den fordelen at alle deltagerne kan se hvem andre som er påmeldt til de ulike datoene. Det har en oppdragende effekt og folk kan lett se hvor det trengs flere deltagere.

For å få fullt utbytte av Doodle trenger du en Premium versjon. Dersom du ikke har Premium kan du nemlig ikke "tvinge" deltagere til å legg igjen navn, telefonnummer og e-post. Det er vel verdt 119 dollar i året som Premium koster.

Relevant digresjon 2
I "Effektivitetsuken" må jeg reflektere over at jeg aldri helt klarer å følge timeplanen. Det er ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg alltid finner mer å gjøre når jeg går inn på dataen. Nå hadde jeg litt flere mailer å svare på en jeg trodde blant annet. Og dessuten hadde jeg egentlig ikke tenkt å skrive blogg.

Sendt en del mailer om tilsynsutvalg for hjemmetjenester - ikke planlagt
Fikk referat fra forrige møte og det er en del saker å diskutere her.
Jeg har blant annet laget ny tekst om tilsynsuvalgene i bydelen til Bydel Frogners nettsider. Ny tekst er ennå ikke publisert, så jeg purret litt.
La inn seks møter i kalenderen - blant annet neste møte i tilsynsutvalget og fire brukermøter vi har tenkt til å arrangere. Greit å ha gjort det,
Oppdaget at jeg hadde glemt å legge inn en møte i Levende by/Interessegruppen for helse og sosial også, så gjorde dette.
Purret på svar på ganske mange mailer
Har laget ferdig sangen til Emil og Jonas - melodien til Viva La Vida av Coldplay. Elsker den, og den er ganske lett å synge for folk.

Premiere i dag!

2014-08-14T17:36:00.000+02:00

Foto Haakon Hoseth

To do

Få lagt ut presentasjon av Hans Marius Hoff Mittet med riktig bilde
- DONE

Publisere presentasjon på Facebook
- DONE

Laste opp portrettbilder av skuespillere i pressealbum på Flickr
- DONE

Laste inn bilde av gulvteppene og legge ut på presentasjonssiden
- DONE

12. august - ny dag med mange oppgaver

2014-08-13T12:43:00.002+02:00

Medlemstilbud fra Oslo Høyre

Har vært på jobb i Oslo Høyre før lunsj. Sendt ut innkalling til kampanjelederne i 15 bydeler til et møte 25. august. og jeg har laget en nettsak til om medlemsaktivietetene til Oslo Høyre.

Postet link på Frogner Høyres nettside i full fart

Burde få ut et bilde på Frogner Høyres nettside, men det må vent...

Løp hjem for å jobbe videre for Christiania Teater. Det er bare to dager igjen til premieren!

Lastet opp tre pressebilder av skuespillere i kostymer på Flickr og sendt mail om det til pr-byrået. Fotograf Gisle Bjørneby tok en masse flotte forestillingsbilder med kostymer og full scenografi under gjennomkjøringen på lørdagen, men vi holder på de fleste bildene til pressen som trenger pressefoto for å anmelde premieren.

Foto: Gisle Bjørneby - Christiania Teater

Udyret og alle de andre blir helt fantastisk flotte. Masken til Udyret kommer til å ta pusten fra deg om du kommer til Christiania Teater.

Flere bilder å se på Flickr

Skrev en rask liten sak til Christiania Teaters nettsider for å få bildene ut der på toppen av førstesiden også.

Og postet saken på Facebook selvsagt!
Bildet av Udyret har virkelig gjort lykke.

Oppdaget at de siste forestillingene i oktober ikke var lagt inn i spilleplanen og følte at jeg måtte prioritere å oppdatere den. Om forestillinger er utsolgt eller det er få billetter igjen må det også oppdateres manuelt, desverre. Tok det også da jeg var i gang.

Sjekk spilleplanen her

Det er alltid sånn med nett - det er alltid litt å gjøre her og litt å gjøre der når du først er i gang.

Så måtte jeg ringe rundt til en gjeng kunder med informasjon om premieren. Alle var skikkelig blide.

1630 - var det tid for Frogner Høyre og et møte med en venn på Conzenco på Sollo Plass. Det var litt jobb men mest fri, for jeg fant ut at jeg kunne droppe å gå på prøveforestillingen, Jeg har jo sett noen gjennomkjøringer nå både med og uten kostymer. Så det ble første frikveld på lenge, og den ble lang.

Skjerpings igjen 10. august 2014

2014-08-10T14:05:00.001+02:00

Skjerpings ja

For tusende gang - vil skjerpe meg. Mange er sikkert skjerpet hele tiden. Ikke jeg, tror jeg. For jeg vet strengt tatt ikke helt. Denne uken har jeg jobbet 90 timer og jeg skal jobbe litt til i ettermiddag. Kanskje det faktisk er å skjerpe seg.

Nå sitter jeg her og har en pause før sønnen min skal komme og hjelpe meg noe klokken fem og har satt at av hele kvelden til mer jobb - blir fort syv timer til det.

Jeg våknet klokken halv ni og har dasset litt rundt, spist frokost og lest litt i Kjærlighetsgata, en svært mørk roman, som anbefales. Jeg skal be mine politikervenner lese den, de som mener at salg og kjøp av sex er noe vi ikke kan bli kvitt, men går ikke verden fremover, skal vi ikke jobbe for mindre elendighet og unyttelse av fattige og desperate mennesker. Mer om det en annen gang.

Hele tiden har jeg en rastløshet i meg. Jeg har noen timer fri, men jeg burde gjøre noe; støvsuge, komme meg ut og gå en tur, bade kanskje, men jeg er sliten og sitter her og lar timene gå. I stedet skriver jeg en bloggpost om Larsok. Larsok er i dag - 10. august, jeg liker merkedager men har mer lyst til å gjøre det jeg føler at man skal gjøre rundt Larsok, fiske makrell, hoppe i høyet, dra og krepse, fiske krabber, dra opp i marka og overnatte under åpne himmel og se på stjerneskudd. Det å skrive om merkedager er en helt unyttig ting, men det er noe jeg liker, så det kan vel kalles en hobby.

Da jeg drev Aktiv I Oslo i 13 år var jeg ekstremt opptatt av merkedager og vi skrev mange saker om de ulike gamle og nye dagene og markerte en del av dem på kontoret også. De andre lo av meg for det med merkedagene, men artiklene var populære. Jeg har skrevet de fleste, selv om ikke navnet mitt står på dem. Nå er det ikke jeg som eier nettstedet lenger og akkurat det med at de merkedagsakene forsetter å drive trafikk til det gamle nettstedet mitt som jeg mistet etter så mye strev er litt bittert. Derfor fikk jeg for meg at jeg skulle begynne igjen i januar i år. Lage en fantastisk oversikt over merkeddager med kryssreferanser og gå skikkelig grundig til verks og skrive om fenomener som skuddår og så videre. Jeg begynte, men det ble med noe få saker i januar og februar. Og nå altså en til.

Jeg legger stadig planer om nytt og bedre liv. Hver dag nesten :-).

Tusen ting jeg skal skjerpe meg på og med og det er vel litt av problemet.

En av tingene er å skrive i denne rare bloggen som i grunnen har begynt å bare handler om meg selv etter hvert, men som er ment å skulle handle om det å takle livet og hverdagen og hvordan det er å leve akkurat nå i 2014 i et av verdens rikeste land, i en tid helt uten ro, med veldig få pauser, utallige gleder og temmelig mye stress.

Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal gjøre det uten å bli for privat og personlig. Jeg vet i hvert fall at det må bli fullt av digresjoner. Det er sånn livet er for meg digresjoner fra alle kanter.

Jeg har faktisk skrevet mange innlegg til denne bloggen i det siste, for å huske ting, men de har blitt for personlige, mer som en dagbok, som bare jeg skjønner og dessuten for utleverende for andre. Så de kommer ikke til å bli publisert, men jeg liker å skrive. Det skaper orden i tankene og jeg har egentlig lyst å publisere.

Det jeg har lyst til å skrive om er livet - livet i Oslo for en mor med to voksne utflyttede barn, og en far på sykehjem. En som lever alene, og bruker nesten hele den våkne tiden på å jobbe og som er litt ensom av og til men aldri oppgaveløs. Stort sett omgitt av folk, men ingen å slappe av sammen med som oftest.

Jeg har lyst å skrive om jobbene mine - jeg jobber nemlig fryktlig mye - og har to jobber pluss at jeg tar noen oppdrag som konsulent.

I tillegg jobber jeg frivillig som kampanjeleder, redaksjonsarbeider, styremedlem, medlem i BU-gruppen og som medlem i tilsynsutvalget for hjemmetjenester i Frogner Høyre

Det er derfor jeg tenker at jeg alltid må skjerpe meg. Jeg jobber så mye foran pc'en og sitter for mye stille. Jeg vil gå i skogen, bade i skogstjern, fiske kreps, padle, sykle og brenne bål også. Jeg elsker å være i naturen, men tiden strekker ofte ikke til.

Jeg har lyst til å trene - hver dag men er stort sett støttemedlem på treningssenteret. Hver gang jeg liksom kommer i siget blir jeg syk eller noe. Eller så blir det for mye jobb. Og det er alltid i morgen, i morgen. Jeg vet at jeg legger for ambisøse planer og prøver å tone dem ned. En gang i uken, da, men så blir det ikke det heller.

Jeg driver masse med alle former for tidsplanlegging, prøver det ene systemet etter det andre. Jeg leser bøker om lykkeprosjekter og planlegger, jeg har en mengde bøker der jeg skriver ned mål, planer og lister, jeg lager livsplaner og jeg vet ikke helt hva jeg ikke gjør, men jeg får det ikke helt til.

Jeg vil meditere hver morgen, men det går uker mellom hver gang. Jeg vil skrive ned drømmene mine og har en bok ved siden av sengen, men jeg gjør det nesten aldri.

Jeg har prøvd å skrive dagbok i sengen om kvelden og føre en slag journal over fremskritt og gode handlinger. Mange år før jeg leste Lykkeprosjektet av Gretchen Rubin. Jeg prøvde å kontrollere selvdølelsen og skrev svar på spørsmål som?

Har jeg vært urimelig mot noen i dag?
Har jeg vært misunnelig i dag?
Det var inspirert av Mia Törmbloms bok Selvfølelse nå

I tillegg krysset jeg av på felter som jeg anså som viktige - denne loggidéen tror jeg at jeg fant på selv.

- sjenerøs - Ja/Nei
- danset - Ja/Nei
- gått til jobben - Ja/Nei
- gått i trapper - Ja/Nei
- push ups - Ja/Nei
- sunget høyt i dusjen - Ja/Nei

Den hadde uendelig mange punkter og jeg la stadig til nye, det tok etter hvert lang tid.

Jeg skrev også ned alt som hadde vært ekstra bra med dagen, hva jeg ville takke for, hva som hadde vært mindre bra med meg selv, og hva jeg trengte hjelp til - Det var etter Mia Törmblom.

Jeg jobbet med med mål og hadde livsmål, årsmål, månedsmål, ukesmål og dagsmål. Jeg laget sinnrike systemer med planer får å nå de viktigste målene, og numererte og prioriterte. Jeg hadde lister med A-mål, B-mål, C-mål og så videre. Og numererte målene A1 - C3 og så videre. Jeg hadde hundrevis av mål.

For eksempel
A-10 Jeg er tynnere og mer veltrent enn noen sinne i midt liv

Så kunne jeg lage en konkret plan med delmål for å nå dette.

For å oppnå A-10
Må jeg være uthvilt - se A4 - Få nok søvn
Har orden i treningstøy og pakke bag kvelden før
bla bla bla

Deretter skrev jeg hva som var hensikten med A-10
Jeg vil føle meg sprek og sterk, jeg orker å dra på lange friluftsturer og kan bære tungt. Jeg blir mindre syk, penere. Trening gir overskudd, jeg blir gladere og mer effektiv.

Hele dette systemet var inspiret av Kerry Gleeson teorier om personlig effektivitet,

Jeg holdt på med dette i flere år, og i perioder nesten litt manisk. Tidsstyring, målstyring og det å få ting gjort, gjøre en ting av gangen og ikke minst planlegge og planlegge og revidere og endre planene, justere målene. Evaluere innsatsen.

Men dette systemet er som er effektivt - slet meg nesten helt ut - jeg satte enorme krav til meg selv, klarte ikke og orkret ikke å følge dem opp alle sammen.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Datteren min sa en gang til meg:

Det værste med deg Mamma er at du er så ekstrem

På jobben var kompajongene mine av og til redde når jeg hadde lest en ny bok og medarbeidere holdt seg fast i stolene når jeg presenterete gigantiske prosjekter og visst fikk vi det gjort.

Vi arrangerer en festival, så jeg

Jeg var ekstrem og om ikke folk klarte å prioritere oppgaver selv, satt jeg meg ned med dem, tok to-do-listen og skrev A - for viktig og haster - B- haster ikke viktig - C-viktig men haster ikke D- for deleger og E for eliminer. Så numererte jeg Aer og Ber og bade dem åpne opp kalenderen for å sette av tid til C-oppgaver som ellers aldri ville ha blitt prioritert.

Hver ettermiddag hadde vi tre arbeidende eiere det vi kalte kalendermøter på 15 minutter. Da satte vi oppgaver inn i kalendere rett og slett.

Hvor lang tid tar det å lage handlingsplanen for Key Accontprogrammet?
Hvem skal gjøre det? Når?
_________________________________________________________________________________
Jeg har forsatt systemer og lister selvsagt, litt her og der men det er rotete og ikke noe blir helt ordentlig fulgt opp. Jeg ble lei i privatlivet i hvert fall. På jobb må en jo ha det men.

Men det å slappe av og leve i nuet er ikke lett for meg i hvertfall med så mange lister, mål og planer. De henger over meg med sine krav og gjør et jeg bare tenker på neste punkt og neste punkt og livet bare renner av gårde uten at jeg merker det. Jeg har så lite tid til å tenke bakover at jeg glemmer det meste som har skjedd. Jeg tenker ikke på det og da fester deg seg ikke i hjernen,

Jeg går bare fremover og fremover. Jeg blir rastløs og urolig når jeg ikke har noe å gjøre som haster og er viktig. Å rusle en tur blir aldri det. Likevel har jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke rusler en tur.

Men nå har jeg altså skjerpet meg litt i dag og skrevet denne bloggposten.

Noen konklusjoner får dere ikke ennå. Jeg har ikke funnet en løsning som gir ro og er basert på den gyldne middelvei. Jeg har ikke funnet ut hvordan jeg følelsesmessig kan gi faan og bare glemme alle bør og må og jobb fortere, jobb mer effektivt.

Jeg er heller ikke sikker på om jeg vil gi opp å være ekstremt rask og effektiv. Den ene dagen vil jeg være ekstremt organisert og rask, neste dag tenker jeg at det er bedre å være en hippi, ta dagene som de kommer og la humla suse, ligge i en hengekøye og svaie sakte.

Jeg lurer innimellom på om jeg vil bli en som går på jobb klokken åtte, gjør det jeg rekker og tar pauser, men gjør min plikt og går hjem klokken fire og ikke jobber hjemme. En som vasker huset hver fredag ettermiddag og slapper av hele helgen, men jeg tror ikke det i hvert fall.

Nå skal jeg faktisk gå meg en tur. Ta med Kjærlighetsgata i vesken og se om det er varmt nok til å sette seg ned. Ta på meg shorts og tøysko. Kjøpe en kopp kaffe, ringe mamma og høre hvordan det var i bryllupet og så kan jeg være hjemme klokka fire og støvsuge og vaske før sønnen kommer og kanskje lage middag til han? Vet at jeg vil føle meg glad når huset er rent. Dere ser alle disse planen - hva bør jeg gjøre nå? Hva er best? Selv for en sånn liten ting.

Tett helg

2014-08-09T17:37:00.000+02:00

Klokken er 13.12 - det er lørdag

Ikke kledd på meg, sitter i morgenkåpe. Regnet har sprutet ned, men nå er det antydning til blå himmel. Har ikke spist, bare drukket kaffe og røyket.
Har gått igjenn en masse papirer og ryddet opp. Ligger strødd utover kjøkkenbordet, men føler at jeg har kontroll nå.

Jeg leter imidlerttid forsatt etter notatene fra intervjuet med Jostein - skal prøve å få skrevet saken "regissøren" i helgen. Skal dessuten skrive om Trond Lindheim og lage ferdig de siste fire presentasjonene av skuespillere.

Startet dagen med å lage et stramt tidsskjema for helgen - det sprakk fordi jeg glemte en oppgave. Nemlig fordeling av ekstra premierebilletter til skuespillerne. Så ble sittende en time med det. Skuespillere hadde mange spørsmål. Jeg opprettet et et Google doc for å holde orden på dem og sendte litt flere invitasjoner til prominente politikere.

Nå løper jeg videre.

Innlastingsdagen

2014-08-04T17:41:00.000+02:00

Publiserer presentasjon av Liv-Unni http://christianiateater.no/liv-unni-larsson-undall/
Nett, Twitter og Facebook

Ringte Ole om kamera til å ta bilde av lastebil utenfor teateret klokken 1700 i dag - ordner seg nok. Han har ikke kamera med seg på jobb og må be om å få gå tidligere sånn at jeg kan få hentet kameraet hjemme hos han.

Snakket med Linnéa på telefon hun kom fra Albania i går.

Fjerner et par et par feilpostede innlegg på Christiania Teater havnet på Frogner Høyres side gitt. En kvinne i Oslo Høyre med haukeøyne avslørte det. Skummelt med Instagramdeling. Hadde lagt ut et privat innlegg der også, fra Korfu. Har visst syndet i sommer, lenge siden jeg har gått inn på FB-siden til Frogner Høyre.

Skrevet i en-setnings-dagboken for forrige uke. En setning er vel overkommelig, men jeg har ikke helt klart det heller, men det skal jeg sannelig prøve å få til.

Nå til billettbestilling. Det er mange som har benyttet seg av 2-for-1 tilbudet. Jeg har gått igjennom alle og lagt dem inn i Google Doc.

Snakket med Martin i dag også. Han har ikke tid til å printe og booke billetter i de nærmeste dagene. Blir vel mye rigging og greier de nærmeste dagene. Han skulle sette billettprintemaskinen opp på kontoret til Espen. Brukeren min till Billettservice har han ikke fått ennå sier han.

Har avtalt lunsjmøte med kampanjeansvarlig fra Nordre Aker i morgen. Vi skal møtes utenfor teateret.

Jeg begynte på en artikkel om sommerfesten på fredag hos Rein, men ble ikke ferdig for jeg måtte avgårde til teateret.

Dro avgårde til Ole klokken 16 og hentet kamera - dro til teateret. Det var noe til kulisser. Rundt ti gjennomsvette menn sjauet ned en kronglete trapp. Gelendere måtte sages av dører, skures av og det var i det hele tatt litt for spennende. Kulissene måtte kuttes av i hjørnene og folk ropte og stønnet. Det var både teaterfolk, innleide unggutter og proffe polske sjauere. Jeg tok noen bilder med kameraet til Ole. Tok noen bilder med telefornen og postet på Insta, FB og Twitter. Så ble jeg bedt om å dra å kjøpe to kasser med kaldt øl. Jeg gjorde det, gikk til Matkroken i Grensen og stablet to kasser fulle av et utvalg halvlitersbokser. Betalte nesten 1500 med mitt eget kort og bestilte taxi som kunne kjøre tilbake til teateret.

Kom tilbake og forsatte å ta bilder. Teatersalen ble neste full av alle de store og tunge kulissene. Til slutt la eller satte alle seg ned på gulvet med kald øl.

Jeg oppdaget at jeg hadde mistet et linselokk til Oles kamera og gikk tilbake til Matkroken for å lete. Ringte til og med til taxien, men fant det ikke. Da jeg ringte Ole sa han at jeg ikke får drasse rundt på kameraet hans uten linselokk, så i morgen må jeg på Foto og Video å kjøpe nytt.

Var hjemme igjen ved åttetiden etter å ha kjøpt meg litt pulled pork som jeg satt i ovnen. Tar 25 minutter å lage - veldig godt og ikke noe arbeid. Har litt til frokost i morgen også.