Bobbelurs sneglehus, hobbyrom og grubliser

Flybussokker

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Thu, 02 Feb 2012 11:51:00 +0000

Flybuss er kjedelig. Fly også. Så mens jeg satt på flyet på vei til Evenes la jeg opp til en sokk. Som skal strikkes fra tåen og opp. Masse knot i starten, men nå er jeg kommet til mønsteret, og selv om jeg er flink til å gjøre mange ting på en gang... så la jeg fra meg lydboken (The boys from Brazil av Ira Levin) sånn at jeg får fokusert på mønsteret de første omgangene. Garnet er Regia, noe Kaffe Fassett. Minnene er 2 eller 2,5.

Elegant måltid

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Sun, 25 Dec 2011 17:06:00 +0000

Familien Johansens Prosjekter har servert dagens måltid. (Pappa Johansens Prosjekter påstår det er årets måltid.) På menyen stod kalkun - veldig god - og pannacotta. Sistnevnte representert ved bilde her. Jeg som vanligvis ikke liker sånne må dessverre innrømme at jeg spiste opp hele. Alt i glasset mitt. Nam!

God Jul!

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Sat, 24 Dec 2011 15:37:00 +0000

Vi har brukt to timer av julaften til å gå på tur med de firbente. Som dere kan se så er det godt vær og fine forhold for skogstur. Lite snø på jordene(omtrent ingenting egentlig) , litt snø i skogen og solskinn.

Begge hundene har fått løpt av seg stress og damp og uro. To timers tur der de løper mye lenger enn det vi går, snuser, leter etter mamma som gjemmer seg bak trær... det tar på en liten hundehjerne det. I tillegg måtte de posere for pappa flere ganger. DET er slitsomt det, for mamma står og lokker med godbit som de ikke får på LENGE!
Fine hunder som oppfører seg veldig pent i skauen når det er bare oss der.

Litt julaftenpratekos med mamma måtte Rick også ha.

Begge to er slitne og sover godt etter en slik tur. Selv har jeg tatt et deilig bad og skal straks starte på middagsmaten.
God jul til alle sammen!

Læsta

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Mon, 19 Dec 2011 14:09:00 +0000

Jeg har strikket læsta. De ble for store, så de er overlevert mannen i huset, og jeg har lagt opp et par nye til meg selv. De er strikket i Regia, og muligens er det superwashull, for de kjennes en smule slaskete ut når de er vasket. Jada - jeg bruker skyllemiddel i klesvasken, og ja, de vaskes sammen med andre klær.
Så i stedet for 14 masker på hver pinne har jeg nå 12 masker på hver. Får se om det er passe eller om det blir for lite. Da får en niese kanskje overta de jeg strikker??

Tusenårseik i vintersol

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Sun, 18 Dec 2011 13:59:00 +0000

Jeg har noen ganger tatt hundene med meg på tur over jordet nedenfor huset, gjennom bøkeskogen og til tusenårseika.
Vi har i dag 18. desember, og dette er hvordan eika tok seg ut i lav vintersol. Geir har lagt inn et bilde av eika han tok for en drøy ukes tid siden i sin blogg, og med filter ble det slik:

Samme eika, bare ulike dager, ulikt lys og ulike filter. (Mitt bilde er tatt med mobilen.)

Odin og Rick elsker å kunne løpe fritt over jordet, gjennom skogen og på det neste jordet. Når vi går her bruker jeg ikke langline for tiden, og de kommer når jeg roper (som regel) siden jeg har med godbit i lomma. Ikke pølse, men frolic eller tørrfor. Med Odins energinivå så trenger han en sånn tur en del ganger i uka. Om han ikke får det blir han full av fark og faen, bare herjer og bjeffer og løper. Nok mental trening og nok løping og Odin er verdens beste Odin!

Gnageren Rick

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Fri, 18 Nov 2011 22:22:00 +0000

Rick liker seg ikke alene i bur. Han liker seg egentlig ikke alene uansett hvor han er. Derfor har vi ofte funnet han utenfor buret når vi har kommet hjem - han har åpnet glidelåsen på reiseburet selv... I morges låste jeg glidelåsen fast. Resultat: Da jeg kom hjem var Rick utenfor buret, og buret så slik ut. Dette må jeg nok finne andre løsninger på...

Kurs og eksamen

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Sat, 12 Nov 2011 16:17:00 +0000

I morgen har jeg min siste eksamen på hundeinstruktørskolen.

Vi har så langt hatt to deleksamener - en gruppeoppgave og en teorieksamen. Jeg gjorde det godt på begge to, henholdsvis 2,4 og 2,1. (På siste var det beste som var gitt 2,0 så jeg har gjort det veldig bra på teoribiten.)

I morgen er det altså den siste biten. Vi skal vise at vi kan stå der som instruktører og har en del ting vi skal snakke om, demonstrere og så skal vi gjennomføre en lineføring. Vi skal også vise at vi kan trene egen hund.

Jeg er mest bekymret for den siste delen der - øvelse med egen hund. Rett og slett fordi jeg har ikke fått til en spikret øvelse med Rick. Jeg trodde vi var på riktig plass - og så plutselig er alt bare feil og ikkeno' fungerer.

Den biten der jeg skal stå foran en gruppe mennesker og være instruktør er den jeg føler meg mest trygg på. Rett og slett fordi jeg har fått stå på kursplass som instruktør såpass lenge og mye nå, og jeg har fått observere, fått tilbakemelding, fått kjeft/korreks av læreren min på kursplass og jeg har også fått stå helt mutters putters alene som instruktør. Jeg synes det er dritmoro. Jeg liker å stå på kursplass og lære fra meg, jeg får frysninger hver gang jeg ser det gå et lys opp for en kursdeltager, når jeg får se hvor glade de blir fordi de mestrer.

I løpet av tiden jeg har gått instruktørkurset har jeg lært masse om hund. Jeg vil lære mer. Masse mer. Jeg vil trene mer, observere mer, snakke mer - og jeg blir nesten høy på det når jeg lykkes med hunden. Og jeg har skjønt at jeg har litt feil type hund. Misforstå meg rett her altså - jeg liker hundene mine! Jeg bare innser at jeg kommer ikke til topps med Odin, for han har ikke så god driftsveksling eller motivasjoner. Jeg kommer ikke til topps med Rick for han er en frossenpinn når det er kaldt og vil ikke trene utendørs.

Bildet øverst er fra en kurskveld i Tønsberg, et kurs hvor jeg og Rick er med som kursdeltakere først og fremst. Rick trenger sosialisering og trening han også, og har blitt nedprioritert bra lenge. Nå er det Odin som er nedprioritert. Jeg håper jeg finner plass til å kurse de begge etter hvert. Men først og fremst skal jeg ha eksamen i morgen.

Tur på en søndag etter middag

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Sun, 23 Oct 2011 14:59:00 +0000

Gutta på fire og meg. De løper av gårde - fort - og jeg har begynt å gjemme meg for dem når de er for langt fra meg. Morsomt å se dem fyke forbi i turbofart og så komne tilbake i samme turbofart.
Her tar vi bilde- og bloggepause.

Lek med lydeffekter

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Tue, 04 Oct 2011 19:20:00 +0000

Trenger jeg si noe mer enn "Rull film"?

Rick, the showdog

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Mon, 03 Oct 2011 18:59:00 +0000

Rick har værtpå utstilling i Letohallen sist helg. Dag 1 ble han BIM, dvs beste hannvalp i rasen og at dommeren syntes tispevalpen var bedre enn Rick.
Tispevalpen - Arwen - ble plassert som fjerde beste valp av alle terriervalpene på utstilingen.

Dag 2 var det oppdretteren selv som gikk med Rick i ringen. Og Rick var showdogen som stod og viftet med halen hele tiden.

Det hjelper jo også på at han har absolutt alle tennene, og dette var en dommer som sjekket tennene på hundene. Hun var nøye på hvem hun valgte ut, så da var det kjempemoro at hun likte Rick så godt at hun satte han opp som beste valp i rasen.

I kritikken står det:

Nice puppy. Good head/expression. Good neck and topline. Good tail set. Good angles. Good temperament. Good movement. Very promising.

Blant alle terrierne gikk det ikke så bra. Dommeren i den finalen ville ha terriere med bart og mer pels, så engelsk toy, manchestere, staffer og andre korthårshunder ble sendt rett ut. Han ville visst ikke se på dem engang. Dumt, for Rick stilte seg opp fantastisk bra!

Tarjei kommenterte etterpå at Rick er godt trent. Det var nemlig lett å få kontakt med han og holde kontakten. Og det er jo noe av det vi har trent på hjemme - å se på hverandre, han og jeg. Så får jeg se hvor mye jeg klarer å trene han på å gå bra og korrekt. Neste show er i slutten av november - i Lillestrøm.

Hundesoverutiner

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Sat, 01 Oct 2011 09:30:00 +0000

Eva i kennel Tsar-Ping skrev om hvor hundene sover, og kommentaren jeg la igjen der kunne jeg utvide litt mer her i bloggen fant jeg ut. Det er nemlig nesten et studie i seg selv det der - hvem lar hundene sove sammen med seg i senga, hvem lar dem sove i bur, hvem vil ikke engang ha dem på samme rom som seg og hvilke hunder går omkring i hele huset hver eneste natt.

Her i huset varierer det veldig. Vår første hund, Tea, sov i bur den første tiden. Da hun var halvåret gammel hadde vi glemt buret hennes da vi skulle på hyttetur til min bror og hans familie, og med tre familier i en liten hytte var det ikke bare-bare å la henne gå fritt omkring på natta følte vi. Så hun sov 'løs' - dvs med bånd, men sammen med oss nederst i senga. Vi følte oss ikke helt sikre på hva hun kunne finne på i løpet av en natt, men det gikk faktisk bra. Etter hvert så syntes vi at det hadde jo vært koselig om hun var sammen med oss på natten også... Og hun sov sammen med oss, på dyna og gjerne på bena mine. Hun hadde av og til behov for å sove mer rolig, eller om det var å sove alene, vi vet ikke, men hun flyttet seg fra senga og inn i buret sitt i perioder. Burdøra ble aldri lukket, og hun sov også i senga vår på dagtid mens vi var på jobb.

Odin har fått sove mer og mer sammen med oss nå som han er kastrert og ikke skal markere over alt innendørs. Av og til blir han lagt i bur - og det er ingen protester på det. Sover han sammen med oss hender det at han legger seg litt på gulvet, men da skal han opp i senga etter en times tid. (Tror jeg - jeg soverjo så jeg sjekker ikke tiden mens jeg sover.) Da står han ved siden av meg og skraper på madrassen for å få meg til å løfte han opp i senga, og så skraper han meg på armen for at jeg skal slippe han under dyna. Gjett om han har klart å dressere meg godt!

Rick - som jo er eneste engelske toy terrier - sover også både i bur og sammen med oss. Over dyna og under dyna. Han har også begynt å dressere matmor natterstid for å komme under dyna når han vil ha varme og nærhet. Heldigvis har han skjønt hvordan han kan borre seg under dyna selv og uten at mamma må vekkes hver gang, men det hender også at han vekker meg for å få meg til å løfte på dyna og slippe han inn.
Han kan forresten vekke meg på natta mens han sover i buret sitt. En natt for ikke så lenge siden våknet jeg av at en av hundene lå og knurret. Godt i ørska, ikke skikkelig våken men en smule irritert så kjeftet jeg på Odin. Og trodde det hjelp, inntil jeg skjønte at her var det noe annet som skjedde. Jeg måtte faktisk sette meg opp i senga for å lokalisere hvor lyden kom fra. Det var Rick. Han snorket. Det var snorkingen hans som hadde vekket meg.

Tea snorket hun også. Vi ble vekket av den innimellom, og når hun var borte så savnet vi snorkingen hennes. Rart med det der - det er greit at hundene snorker, men om han som sover ved siden av meg i senga snorker... Da blir jeg irritert, for jeg får jo ikke sove!

Men det får jeg jo, med to hunder i senga som av og til vekker meg.

Blefjelltur

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Fri, 30 Sep 2011 10:00:00 +0000

Vi, altså hundene og de to voksne i familien, har hatt ei overnatting på Blefjell i år.
Vi kom oss litt seint avgårde hjemmefra, men vi kom oss i alle fall av gårde. Og husket ikke helt hvordan stien gikk, for vi hadde jo tenkt å gå tilbake til et sted vi hadde teltet før. Så vi havnet litt ut i huttiheita - uten sti tilslutt, for den vi hadde fulgt gikk bare til noen hytter.
Høres det kjent ut? Jeg har aaaaldriii vært med på en sånn tur før. Neverever. ;-)

Vi kom til/krysset en annen sti, og ettersom den gikk oppover/nedover, og for å komme dit vi hadde tenkt å slå opp telt måtte vi gå nedover (eller ut i terrenget igjen) så gikk jo vi... oppover. Ukjent terreng, men en plass å sove på? Sikkert.

Vi gjorde det altså, og mulig at det var den beste plassen noen gang. I alle fall nesten. Om vi ikke tar med humpete terreng som gav oss vondt her og der. Men vi hadde kjempeflott utsikt, hundene løp fritt (i langline) og jeg fant et 'fossefall' der jeg strippet og vasket meg. Fyttekatta det var kaldt! Dæven det var godt! Etterpå altså.

Den største ulempen med stedet var vel myggen. Både jeg og hundene ble spist godt på av den lille, flygende vampyren. Men vi krøp heller fort inn i teltet for å roe egget, drikke Balder og lese. Gubbenglemte boka si i bilen, så han fikk låne min Prathcett-pocket. Hva jeg gjorde i stedet ser dere på bildet - jeg kosa med Rick!
Natten forløp fint. Litt sukking og stønning fra mannen, for han sov på en klump/kul i terrenget, og det må hele verden høre om. Minstemann - Rick - gikk litt ut og inn av soveposen min i løpet av natten. Var for varmt i soveposen, for kaldt utenfor, for varmt og... Odin gikk frem og tilbake for å finne den BESTE plassen å sove på, og den fant han her og så fant han den der og... Men vi sov faktisk, og det var godt.

Odin hadde fått på seg kløv med maten deres i. Da vi skulle hjem skulle han få den på seg igjen - og det var ikke en eneste protest. Tydeligvis var han litt stolt av å gjøre den jobben det var.

Gutta hadde i alle fall ingen problemer med å gå tur i mark og fjell. De sov i telt, de stakk ikke av og ble borte (vi passet på) når de gikk i langline og vi to tobente fikk også en flott tur sammen.
Teltet er testet skikkelig nå, og det fungerer som det skal. Vi har konkludert med at det er ikke plass til mer enn to voksne i det når vi skal ha med to hunder i tillegg. Det er greit nok - Stesønn er i den alderen der all fysisk aktivitet er bannlyst, så han kommer neppe til å bli med på tur med det første.

Fine guttene - og mamma'n i bakgrunnen

En stul vi gikk forbi på tur ned. Nordstulhytta stod det vel på skiltet...

Sånne ymse bilder

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Thu, 29 Sep 2011 21:00:00 +0000

Dette er en sånn rar monstermarkåmeormeting. SE den røde hornete dingsen foran på den! Eller er det bak??
Jeg får vel si at den var heldig at Rick dreit tre centimeter til venstre for den, for ellers hadde den vært begravd i dritt. Jeg var heldig at Rick dreit tre centimeter til venstre for den, for da fikk jeg sett den.
Aner jeg hva slags type det er? Nei. Bryr jeg meg? Nei. Den er (var) i alle fall fem centimeter lang (hadde ikke målbånd med meg på luftebikkjertur gitt) og scary. Urk! Men kul også.

Dette er et annet monster. Jeg ble med pappa på bobilmesse i år også, og vi gikk rundt og så på den ene bobilen større enn den andre. Monsterbiler! Pappa satte seg i førersetet på denne Frankia'n, og jeg måtte ta bilde!
Sånn utenom disse gedigne bilene så så vi på Camp-Let, på en liten Knaus (Schwalbennest), på T@b og på Solifer 366 MHE.
Hva jeg likte? Solifervogna passet meg og bilen min perfekt. Hadde jeg hatt større bil så hadde jeg sett på andre og større vogner, men Picassoen min kan ikke dra mer enn 850 kilo i totalvekt. Solifervogna gikk akkurat under der, og så er det en vinterisolert vogn også. Veldig hyggelig det også. Men det hjelper lite når jeg ikke får mannen der hjemme med på sigøynertilværelsen, så det ble med drømmene. Det er egentlig mulig at dette med hus på henger etter bilen er noe jeg aldri vil få realisert, men jeg kommer alltid til å like å se på det som er. Ny rapport følger vel til neste høst. ;)

Ryksåsen

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Thu, 29 Sep 2011 14:05:00 +0000

Jeg harfunnet ut at Ryksåsen er et fint sted å gå tur med hundene. Det er passe nærme (må bruke bil da) og det er passe med skog, oppoversti og nedoversti og litt utsikt også.

Men når det har regnet tre uker i strekk sånn cirka, da er det ikke så enkelt å gå der. Stien blir full av vann, enkelte steder blir den en liten bekk og andre steder er den en diger dam som jeg og hundene må gå store omveier rundt.

Legg til at trærne har blader. På bladene er det vann. Og hva skjer når jeg går utenfor stien og innimellom trær? Jeg blir blaut!

Det er egentlig ikke noe problem at jeg blir blaut, så lenge jeg kan korte ned turen litt. Den ene biten går gjennom kratt og tistelskog, og der blir jeg litt mer blaut enn hva jeg synes er kult.

Hundene koser seg stort når vi går på Ryksåsen. De får på langline og får stort sett løpe fritt nå som båndtvangen er over. Jeg sørger for å ha med godbiter hver gang og trener masse innkalling med dem. Da er jeg bevisst på å bruke "Kom!" og ikke "På plass!" - siden jeg bare vil ha dem til meg for kontakt og belønning. De får løpe fritt igjen etterpå, så innkallingstreningen er til den dagen jeg TRENGER å få dem til meg.

I dag skinner solen. Ryktene sier at den skal skinne i morgen også. Da skal jeg ta med meg hundene og gå Ryksåsen igjen, men det er mulig at jeg går den to ganger. En gang med hver hund. De trenger begge litt alenetid også.

Grønt fluff

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Sat, 10 Sep 2011 13:18:00 +0000

Jeg har strikket jakke. I sånn fluffegarn. Fasongen vises best på det nederste bildet, fargen vises best på det øverste.

Oppskriften er fra Drops Design (88-12) og garnet er Vienna.

Varm, varm, varm jakke. Jeg hadde den på meg da jeg var innom hundeutstilling forrige helg for å vise Rick frem til oppdretteren. Inntrykket jeg gav der jeg kom med Rick og denne var sånn typ Frognerdame. Sa oppdretteren. Disse Frognerdamene har sånne lodne klær og en liten firbent sak på armen. Iflg oppdretter. Ja-ja...

Rick blir ikke båret rundt på armen i tide og utide, og i alle fall ikke når jeg har på meg denne jakken. Da smelter jeg!

Jakken er forøvrig strikket på pinne 12. Gedigne pinner! Men gikk fort å strikke da - det skar'em ha. ;)

Enkel veske

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Fri, 09 Sep 2011 11:58:00 +0000

Jeg har en del stoffer liggende, og noe er enkelt å finne en bruk til, andre sliter jeg litt mer med. For å komme i gang med litt sying etter lang tørke, var det greit å starte med noe enkelt. Jeg fant denne oppskriften på et forum, og satte i gang.

Stoff? Tja... der er det et Ikeastoff, og der er det et annet stoff som jeg ikke husker hvor kommer fra, og... joa - de passer sammen. Men jeg må ha litt pønt her da...

Etter hvert kom det på plass lommer og hjertepynt, jeg sydde og strøk og vrengte og sydde og...

Hundene våre har vært en utfordring hver gang jeg skulle gjøre noe inne på hobbyrommet. De har villet sove på strykebrettet (spesielt den eldste av de to) for der var det så god utsikt og så mykt og godt med alle stoffene og... Men jeg tok meg sammen, overså maset og plutselig lå den ene og sov på en pute under strykebrettet og den andre på et pledd jeg la på gulvet.

Og jeg fikk sydd meg ferdig etter hvert.

Trenger jeg denne? Nja... Ikke egentlig. Men det var en fin måte å komme i gang på igjen.

Innsiden av vesken. To lommer og er hjerte til pønt.

Innsiden - den siden som er uten lomme. Bare med pønt.

Veskeorganisering

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Fri, 09 Sep 2011 11:42:00 +0000

Jeg har lenge irritert meg over at jeg må grave meg gjennom innholet i veska mi hver gang jeg ikke finner noe, og at jeg ikke helt enkelt kan bytte veske etter humør. For jeg må ta ut av veska om jeg vil bruke en annen, sortere gjennom hva jeg skal ha med meg over til den veska jeg vil bruke, og så ender jeg alltid opp med diverse innhold spredt utover i flere vesker. Ørten lypsyler - en i hver veske - for eksempel. Eller leppestidft i en og leppeblyant i en annen. Og har jeg nå klart å få med meg kortholderen og pengeboka, eller ligger det igjen i den veska jeg la igjen hjemme???
Det er til å bli tussete av.

Da mamma og jeg dro til Madeira tidligere i år, hadde vi mellomlanding på Kastrup. Der så jeg det smarteste jeg hadde sett på lenge - en liten 'pose' med masse lommer utenpå, og så litt sånn dra-igjen-snor på toppen. Det viste seg å være en søik sak jeg hadde savnet - en dingsebomsedings som jeg legger de viktige tingene i, og så holder veska seg organisert og det er enkelt å bytte veske. Dumme meg kjøpte ikke en slik.

Så da måtte jeg til å sy selv, og surfet på internett og lette i det vide og brede etter noe som kunne funke.
Jeg har prøvd en slik som dette nå. Den skal egentlig syes med vliesine på baksiden av begge stoffene. Det hadde jeg ikke - det ble brukt en gammel håndduk som jeg quiltet litt.

Og jeg har hatt denne organiseringsdingsen i veska noen dager nå, og jeg kan bare konkludere med at den funker dårlig. Veska er for stor så den bare ramler rundt om og tømmer ut alt den har. Enten må jeg sy en som er større eller så må jeg sy noe annet. :) Så nå er jeg en erfaring rikere.

Bilder fra et blomsterhav

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Tue, 26 Jul 2011 13:31:00 +0000

Vi tok med oss en bukett roser for å legge på Slottsplassen, ved Domkirken og Grubbegata.
Merkelig nesten å gå i Oslo - det er lite høylytt prat, lite hyl og skrik. Masse mennesker, og alle er lavmælte.
Og mengden blomster er nesten uvirkelig. Vi ser enkeltroser overalt. Ved et knust vindu. På skilt. Ved konkurrere. Det er sterkt og rørende.

Blogger om det som har skjedd

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Sat, 23 Jul 2011 18:45:00 +0000

Blogger jeg har lest i det siste som omhandler det som har hendt. Ikke så viktige for andre muligens, men de er det for meg. Det er mulig antallet blogginnlegg øker, det er mulig det blir linker til gode nyhetsartikler. Tiden vil vise.
Prableen Kaur

Khamshajiny Gunaratnam

Øystein Runde

Artikkel 1 - The Huffington Post
Artikkel 2 - The Huffington Post
Aftenposten
Mail Online

Sommerjobb

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Wed, 13 Jul 2011 17:27:00 +0000

Vi har fått unna litt av sommerjobben vår. Ved siden a benken min har det alltid vært et (u)salig kaos av skvalderkål og ugress. Vanskelig har det vært å få klippet der, og midt oppi hele saligheten var en stubbe etter et prydkirsebærtre.

Stubben og hele førrbainna dritrotsystemet er nå historie. Borte vekk. Gone forever and ever.
Vel, ikke helt. Vi har bittelitt røtter igjen, men sammenlignet med det som er borte så er det ikkeno.

Nå er spørsmålet hva vi skal gjøre med det digre hullet som er igjen. Det er ikke stort nok til å gjøre som Johansens Prosjekter gjør, nemlig bygge hagestue. For nære tomtegrensa er det jo også. Men kanskje et lite frukttre? Eller pyntetre? Eller plen og steinbed? Eller noen som har andre fin-fine forslag?

Ryksåsen - reprise

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Sun, 03 Jul 2011 22:40:00 +0000

Fint vær (altså, ikke regn) på morgenen i dag hjalp oss til å ta en tur ut i skog og mark med hundene.

Stedet vi valgte er et som ligger nærme og hvor vi har vært før - Ryksåsen. Og selv om vi har vært her før så må vi nesten nesten oppdage området på nytt for det har kommet så mye vegetasjon siden sist.

Til venstre her - æksjnbilde av Rick på ramma ("Kan ikke ta bilde av hunden når han driter da!") hvor Odin har vært innom med snuta si for å sjekke forholdene.

Turen er ikke så LANG eller vanskelig, men likevel var det en liten gutt som ble lei og trøtt.
"Mamma, jeg er sliten nå! Løft meg opp!!"
Et svakt hundemammahjerte gjør jo det da - løfter opp valpen sånn at han får litt hvile, trygghet og kos. Tre minutter og han er klar for mer æksjn.

Noe av det som hadde kommet siden sist vi var der, var tistlene. Masse, masse. Høye, kjempehøye, rødlilla og flotte. Med masse insekter som surret rundt.

Og midt mellom tistlene gikk stien. Det var som om det skulle bli en tistelskog.

Jeg håper jeg klarer å komme meg ut p åtur igjen i løpet av uken. Uten hundene da, for jeg ser at det er en del moden blåbær... :)

Billedras - gutta herjer

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Sun, 03 Jul 2011 18:31:00 +0000

Dette er en serie bilder Geir tok for ca ti dager siden. Hundene herjer og sloss slik som dette stadig vekk, men denne dagen fikk Geir tatt bilde av det. Flere kommentarer er vel ikke nødvendig - men jeg anbefaler å se dem i større versjon enn her i bloggen. Klikk på bildene for maks glede og latter.

Fashion og rase

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Fri, 01 Jul 2011 09:01:00 +0000

Her om dagen så var det sånn handelsdag på et torv i 'nærheten', Teiedagen på Teie Torv eller noe sånt. Oslo Hundeskole var der sammen med Runes Hundeforservice og hadde stand, og de skulle også ha en raseparade sånn utpå ettermiddagen.

Siden jeg er 'i systemet' og er hjelpeinstruktør i Oslo Hundeskole, så var det nesten en selvfølge at jeg kom med mine to hunder.

De fikk på seg klær fra Runes, og her er det Rick som står modell. Denne 'frakken' passet fantastisk bra på han, men siden han ikke er ferdig med å vokse ennå, så får han ikke kjøpeklær på en stund. ;)

Her står Rick som en profesjonell. I den grad hunder kan stå som proffe modeller. En kjekk tøffng.

Odin fikk på seg en hel dress. Den passet så bra til han og han ble så utrolig fin i den at den måtte vi bare ha.
Dressen er fin til dager med drittalt vær og føre. Da er det omtrent bare potene som blir skitne - resten av hunden vil være tørr og ren. :)

Siden jeg hadde to hunder med meg så måtte jeg låne vekk en. Odin er godkompis med Linda, så de to gikk sammen. Og Odin fikk vist frem at han har faktisk lært litt siden sist de møttes - det var visst lange strekk med fullkontakt. (Litt senere på dagen/kvelden så gikk Odin og jeg litt - bare for å lufte litt før kurset, og Odin gikk klistret inntil venstrefoten min med FULL kontakt i tre-fire meter. Det var herlig. Det var fantastisk å oppleve fra han.)

Dette er Eros. Nå fikk jeg bare tatt bilde av Eros bakfra sammen med eieren (som også er instruktør i Oslo Hundeskole), men Eros er altså en doberman. En stoooor og snill doberman. Eros var også den som fikk aller mest oppmerksomhet fra store og små, og unger kom rett bort for å klappe på og stryke. De voksne var innom for å høre om hunden, gemytt og størrelse og...
De som var skeptisk var faktisk mine to firbente. Inntil de ble vant til at han stod ved siden av dem - da gikk det greit.

Kjapt bilde tatt mens vi ventet på å gå rasepresentasjonen. Det var i alt 11 hunder med av ulike raser og størrelser. Og vi tok med en blandingshund også - bare for moro.

Bilde av gutta

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Sat, 25 Jun 2011 11:24:00 +0000

(Begge bildene er tatt med min nye mobil - og del blogget fra den også. Dels - men ikke helt.)

Gutta har lagt seg til noen vaner... At Odin er b-hund blitt visste jeg, men nå har Rick også blitt det.

Rick fant seg i morges godt til rette i hundesofaen. Akkurat nok sol til at det ble godkjent som soveplass...

Odin la seg - som så ofte før - oppå buret sitt. Da får han gjort to ting samtidig: Sett ut på veien og slikket litt sol.

Odin er ikke lenger 'nyoperert', men det er enda såpass ferskt at han må ha krage på. Det ser ut til å ha grodd fint så langt; ingen betennelse eller andre problemer som jeg har sett. Han plages litt av at det klør (jeg tror i alle fall det er det som skjer, de gangene han skvetter til og prøver å slikke seg) men må bare holde ut.
Han får smertestillende på maten sin hver dag, men han er ingen storspiser så det tar gjerne hele dagen å få spist i seg.

Hundegutter må hvile seg

noreply@blogger.com (Bobbelur) — Tue, 21 Jun 2011 12:47:00 +0000

når de har prestert bra.

Odin har prestert bra nok til at vi bestod bronsemerket i går. På mange måter et under at vi klarte det - forholdene rundt tatt i betraktning.
Vi skulle være første ekvipasje for jeg skulle videre til neste kurs (som startet samtidig) for å være hjelpeinstruktør.
Det var kø før vi kom til Oslo. Trafikken gjennom Oslo gikk greit, men ikke med stor fart. Så jeg kom litt sent til kursplassen og fikk ikke varmet opp Odin først.
Det regnet masse og for å få hundene ned i dekk valgte dommeren å flytte oss under tak. Vi har vært der en gang før - og jeg husker at Odin ikke var så veldig samarbeidsvillig da.
Og som før alle prøver så får jeg en smule nerver. Jeg rota og tulla og det ble ikke noe som gikk helt bra. Bortsett fra tannvisningen - den fikk vi full pott på.

Men vi har bestått bronsemerket i alle fall. Odin har lov til å ligge på rygg og sove i dag - og det er forresten siste dagen med baller for hans del. Han fkk en kjemisk kastrering i februar, og tissingen inne ble helt borte. Nå er den kjemiske kastreringen ute av kroppen - og han har gått tilbake til markering inne. Så jeg har kapitulert (etter en samtale med en annen dyrlege også) og innsett at det er hormonelt og vi blir ikke kvitt det så enkelt. Om vi i det hele tatt blir kvitt det. Hun anbefalte også å kastrere. *sukk* Vi har ikke lyst altså, for utenom markeringen så er Odin helt fin og flott blitt adferdsmessig.

Neste plan for hundetrening er å trene på eksamensoppgaven med Odin, ta et grunnkurs med Rick og så vurdere om han er moden for hverdagslydighet. Odin og jeg skal muligens starte på noe konkurransekurs etter hvert også.