Bordsenius

Adblock og elment-hiding- filtere for å rydde opp hos aftenposten.

2011-10-24T08:47:00.002+02:00

Inspirert av den "nye" aftenposten legger jeg ut enkle filtere for adblock-plugin'ene til firefox som har "elment-hiding helper" installert også.

Få den her:
http://adblockplus.org/

og elementhidinghelper:
http://adblockplus.org/en/elemhidehelper

Man kan da fjerne de deler av nettsider som er irriterende. Noe det meste av den nye aftenposten er i mine øyne.

Legg inn disse filterene, og toppmenyen dukker ikke opp, og aftenpostens kopi av Mickrosofts elskede hjelpe-binders i bunnen av siden blir også forvist til de evige jaktmarker.

aftenposten.no##.widget.relatedContents.flyout.active
aftenposten.no###smallHeader
aftenposten.no###topAd

Dette kan bygges ut videre, men det får være grenser for hvor mye energi jeg skal bruke på dette en mandag morgen!
før og etter-bilde:

Her er noen andre jeg benytter, som gjør livet på norske nettsteder noe mer behagelig:

vg.no###vvspalte
vg.no###poolMenu
svt.se###rightcontainer
vg.no##IFRAME[src="http://www.facebook.com/plugins/likebox.php?id=137059286994&width=361&connections=12&stream=false&header=false&height=255"]
aftenposten.no###bodyAds
digi.no###artRelateRightList

Firefox-tillegg

2011-07-14T07:16:00.001+02:00

Jeg bruker Firefox som min primære nettleser. Grunnen er enkel: den er utrolig fleksibel, og drives ikke av et kommersiellt multimillard-dollar selskap. Den er laget av folk for folk.

Det kan man ikke si om de andre.

Så til hva jeg gjør for å "pimpe" den opp:

Norsk Ordliste
Mye av dagen brukes jo på å knotte inn ord i skjemaer på webben, og med denne skriver jeg ikek litt skjeldnere.

Jeg lager webløsninger, så mine tillegg bærer litt preg av dette.

Firebug er genial. Skal du lage noe web er denne et must.

xmarks lar meg synkronisere bokmerker på alle mac'ene mine samt iphonen og ipad'en. Og den fungerer som backup.

Adblock Plus fjerner all reklame. Videre argumentasjon for å bruke denne bør være unødvendig.
Elementhidehelper for Adblock gjør det mulig å fjerne enkeltelementer på websider man er på ofte. Jeg har satt denne opp til å fjerne alle irriterende felter på f.eks vg. Se selv, hvilken side har du lyst til å lese? Man kan naturligvis plukke bort facebook-boksen og menyen også.

Ellers bruker jeg 1password for å holde styr på passordene mine, de lar jeg ikke firefox lagre. Dette gjør det mulig å lagre passordene trygt, distribuere dem til iphone,alle mac'ene osv. igjen. Og bruke alle nettlesere uten å huske passordene elelr lagre dem for hver nettleser. ( Dette koster penger og er et eget program)

Flashblock er også en god venn. Når leste du sist noe som måtte vises som en tegnefilm? Flash er bare tullball som reklamefolk elsker. Ekte menn bruker html5.

Betterprivacy forteller deg hvem som spionerer på deg. Noe man bør passe på.

Redirectremover fjerner irriterende tellere som kun gagner andre enn deg. Så det går fortere å surfe.

Greasemonkey er fin for å bygge om websider, men er nok litt vel Geeky for de fleste. Men man kan laste ned ferdige scripts, f.eks. for å få lenker direkte fra imdb til thepiratebay. De finner du på userscripts.org

Det er vel alt. jeg har prøvd hundrevis av plugins, men det er som med alt - dersom du bruker mange går ting langsomt.

DLD - om å kaste prinsipper på båten for ingenting

2011-03-15T11:29:00.001+01:00

Som teknisk kyndig person er jeg opptatt av hvordan DLD vil fungere.

Planen er at alt skal være sporbart tilbake i tid, for å finne terrorister og andre mørkemenn. Noe vi alle ønsker å gjøre. Så ideen er jo god. Vi overvåker hele befolkningen hele tiden, og dersom vi mistenker noe i ettertid kan vi se hva de drev med.

Men DLD har en del hull, eller faktisk nesten bare hull. Så denne overvåkingen og loggføringen av alle borgeres aktivitet utført med datamaskiner vil være omtrent ubrukelig.

Noen enkle eksempler:
E-post skal loggføres i henhold til DLD. Men ikke e-post fra leverandører som hotmail og gmail.
Så dersom du vil være anonym skaff deg en gratis epost-konto. Det tar vel 5 minutter omtrent, alle kan klare det.

Så er det surfingen din da. For å ikke få denne sporet kan du enten bruker programmet Tor , du kan laste ned f.eks. hotspot shield eller andre liknende produkter. Du vil da bli 100% usynlig for DLD.

Så dersom du bruker disse maksimalt 10 minuttene på å konfigurere din pc vil DLD ikke kunne logge noen av din aktivitet. Dette er å lett å sette opp at det ikke kreves noen ekspertise, min mor på 70 år vil lett klare dette.

Det finnes mange andre løsninger som er betydelig bedre, men de krever et minimum av datakompetanse, så jeg skal forbigå dem i stillhet. (VPN,SSH-tuneller o.l. )

Og da kan man spørre seg: Hvorfor skal man logge all denne trafikken dersom det er så utrolig lett å unngå å bli logget dersom man ikke vil det selv?

Skal vi kaste alle prinsippene over bord, og logge all aktivitet for alle borgere når vi vet at de eneste vi får reell data fra er de som vi aldri vil trenge dataene fra?

Dersom vi skal innføre et slikt system, la oss i det minste innføre noe som fungerer.

Google virker ikke mer

2011-02-21T15:32:00.001+01:00

Før var google en særdeles god søkemotor på nettet. Den var såpass god at den ble et verb, og alle de andre søkemotorene ble borte. Men nå er google langt fra så god som den burde være - i alle fall dersom man tar børsverdien på google med i regningen.

Jeg skulle lage middag , og trykket inn "suppe" i google. Treff nr 7 var "Tynn Britney suppe - kultur -dagbladet.no" , treff nr 8 var "finn priser på suppe" fra nettavisen. Noe er galt!

For å sjekke hvordan dette så ut med andre mat-ting forsøkte jeg med "biff" .
Alle sakene google tilbød meg handler om bergen filmfestival! Ingen var om mat.

Dette endrer seg litt fra dag til dag, i dag er det faktisk en sak om matretten biff der, under en sak som en biff-hettegenser.

Dette er utrolig elendige resultater. Det er null logikk - hvor mange biffer blir spist i Norge i forhold til antallet besøkende på Bergen filmfestival? Google gjør ikke jobben sin, google virker rett og slett veldig dårlig.

Jeg er veldig glad jeg ikke sitter på masse google-aksjer...

Kjøkkenfiseringen av dataverdenen og hvorfor iPaden er et kvantesprang

2010-01-31T16:56:00.013+01:00

Dagens datamaskiner er særdeles ubehagelige greier å ha med å gjøre. Alle andre ting som går på strøm skrur man på, og de virker. Det er null vedlikehold , de virker. Dersom de formodentlig vis ikke virker, har de gått i stykker, og byttes ut, eventuelt sendes til en reparatør.

Av en eller annen grunn er ikke datamaskiner slik. De tvinger eieren til å lære seg en messe ting om filsystemer, filformater, oppgraderinger hvordan installerer programmer, hvordan fjerne programmer, hvordan forhindre at datamaskinen blir "virussmittet" og en hel haug med andre problemer. En hel befolkning har blitt tvunget til å sette seg inn i "Brannmurer", omtrent som om man må kunne melke en ku før man får spise ost. Og vi finner oss i det. Utrolig nok.

Ingen av oss har lyst til å holde på med dette. Vi vil gjøre det morsomme, dvs surfe, se på bilder, se en film ,høre musikk. Sjekke facebook, twitre, eller spille et spill. Vi er ikke interesserte i å finne ut om winamp eller iTunes er bedre , basert på100 parameter vi ikke skjønner noe om. Vi vil høre musikk. Uten noen problemer. Vi vil se på bilder, ikke lete i "et filsystem". Ingen syntes det er morsomt å "patche systemet", "defragmentere disken" eller "kjøre virusscan". Vi har nok problemer fra før.

Heldigvis har en datamaskinprodusent nå skjønt dette. iPad er produktet, Apple er produsenten. Den er en datamaskin som er laget for å gjøre det 95% av pc-eierene bruker en datamaskin til. I bytte mot at vi oppgir litt fleksibilitet (som allikevel kun it-fantaster bruker) er at vi får en maskin som bare virker. Du trenger ikke å kunne noe som helst om datamaskiner for å bruke den. Det er rett og slett en datamaskin som er like lett å bruke som f.eks. et kjøleskap. Når var siste gang du ikke fikk spist middag pga. et kjøleskapsproblem? Jeg vil gjette på at det er lengre siden enn ditt siste pc-relaterte problem.

PC står for "personal computer". Alle de modellene som har kommet før iPad'en burde hete "anti-personal computer", for de er ikke laget for vanlige mennesker. De virker av og til som om de er laget for å presse mest mulig faenskap inn i et så liten boks som mulig. iPad er den første riktige personlige datamaskin, laget for at alle kan bruke den. Ikke bare det - alle klarer å kjøpe en program og installere det. Uten noen som helst form for instruksjon eller frykt.

PC'n har blitt voksen, og nådd samme nivå utvikling som kjøkkenet. Før i tiden hadde man en kjøkkenmaskin, akkurat som det nå hittil har eksistert en type PC. En type som gjør alt. Den var stor, stygg, vanskelig og potensielt farlig å bruke, og krevde masse vedlikehold.

Dagens kjøkken kan fylles opp med f.eks. vaffeljern, brødrister, raclette, brødbakemaskin,toastjern vannkoker,stavmikser, håndmikser, blender, juicesentrifuge, sjokoladefontene,minihakker, eggkoker, sitruspresse,foodprosessor,popcornmaskin, frityrkoke, potetskreller m.m. Dette er oppgaver som man lett kan gjøre med en kniv, en kjele og en ovn for det meste. Men produktene finnes , og folk kjøper dem med glede. For de gjør livet enklere.

Det samme gjelder datamaskiner. Vi er nå midt i et skille , der personlige datamaskiner og jobb-maskiner skiller sine veier. Hjemme har vi kakespader og fjernsyn , på jobb har vi motorsager og stormaskiner.

Datamaskinene blir personlige, og vennlige. Koselige maskiner som ser pene ut, og vi kan ha liggende på stuebordet uten at det nødvendigvis ser ut som et server-rom. Maskinene har sluttet å bite oss ved en hver anledning, de har rett og slett blitt slik de burde ha vært fra dag 1, de er vennlige mot sin bruker.

Fremtiden er her. Ingen skriker til sin iPad - datamaskin rett og slett fordi den har blitt temmet og husvarm.

Banker og innovasjon på nettet.

2009-12-08T11:57:00.003+01:00

Nettbanker er en imponerende løsning. En samlet bankbransje har klart å overføre et fysisk produkt som banklokalet anno 1845 til nettet. Rubb og stubb er kopiert. Bit for bit, kid.nr for kid.nr. Nettbankene er omtrent like forskjellige som appelsiner - en frukt som skiller seg meget lite fra sin nabofrukt. Det virker som mottoet "if it works don't fix it" er hellig. Innovasjon på nettet er like fremmed som service i et banklokale.

Større deler av nettet bruker veldig mye energi på å finne ut så mye som mulig om sine brukere. Er man heldig har man et navn, som er verdt noe selv om det er et tullenavn, eller "nick" som det så fint heter. Banken ligger langt foran de andre i denne sammenhengen, de har en kryptert , sikker både teknisk og juridisk sikker forbindelse til sine brukere .De vet alt om deg , hvor mye du tjener , hvor du bruker pengene dine, hvlke varegrupper du kjøper når du betaler med kort. De vet hvilken strømleverandør du har, hvem som leverer deg internett, telefon, hvilken avis du abonnerer på. Om du er gift, har barn, hvor mye du har i lån, hva huset ditt er verdt o.l. De sitter på en gullgruve av informasjon. De vet , sammenliknet med andre nett-aktører, alt om deg. Og hva bruker de dette til? Ingen ting.

Men banken er som banken, trygg og grei. Den sitter der men du selv betaler for å taste inn lange KID nummere som gagner alle andre enn deg selv. Bankfolket ler hele veien til banken pga de innsparingene de har gjort med nettbanker. Og de dustete kundene som betaler for å gjøre den jobben banken gjorde for dem før gratis.

Bankene har i alle år fremvist en imponerende mengde med manglende innovasjon. Til tross for at nesten alle nordmenn handler på nett, finnes det ikke noen norsk betalingmetode på internett. Ja, visa, mastercard o.l. er der, men hvorfor har ikke bankene utiklet en egen løsning? Betalingsvenn kunne de kalt det på norsk, der man betaler rett fra sin egen konto. Akkurat som paypal. samme antall klikk som når man bruker betalingskort nå, men ingen avgift til visa e.l. Alle pengene går til butikken, som kan selge billigere varer. Transaksjonen kan gå fortere og smidigere. Med et enkelt api til alle mulige nettbutikkløsninger. Hvorfor skal man trenge å benytte et internasjonalt kredittkort for å handle i en butikk rundt hørnet? Tenk om din nærbutikk kun tok Visa og Amex? Det hadde nok ikke falt i god jord. "Men Fru Halvorsen, du vet at kontanter ikke aksepteres her, og du får ikke handle uten at vi får fødselsnummeret ditt.."...

Nettbanken kan også benyttes til mye annet morro. Med en plugin i nettleseren kunne man brukt kameraet på sin PC til å lese inn KID-nummere. Eller hele giroen en smell. Det hadde kostet minimalt å utvikle og å rulle ut dette i forhold til de tusenvis av timer som kastes bort i de tusen hjem hver dag på å taste inn KID-nummere. Og for hvert kid-nr som tastes inn øker brukerens avsky for banken litt. Egentlig kan man droppe KID-nr dersom man ikke vil , selv om man er forpliktet til å betale regningene sine er man ikke pliktig til å oppgi data til leverandøresns crm-system uten å få betalt for det. Og det er det KID-nr er. La det stå blankt. Kanskje en folkeaksjon er tingen? La de som får pengene dine finne ut hvem som har betalt. Det vil lage kaos, men kun for dem som vil at du skal jobbe gratis.

Nettbanken burde gi deg oversikt over ditt forbruk - alle kjøp er kategorisert inenfor varegrupper. Strøm, sportsutstyr, vin, you name it. Dette kunne gitt deg som kunde god informasjon om hvor det var penger å spare. Men det finnes nok ikke det heller.

Nå har jeg tenkt på dette en drøy time. Og kommet opp med noen ideer. Ikke så imponerende, men de er da der.

Hvor mange gode ideer burde de mange tusen bankansatte ha klart å komme opp med de siste 15 år? Dersom du ganger antallet ansatte med timer og 15 år vil du fort innse at det skjer veldig veldig lite i bankverdenen. Internett for bankene er nettkunder som betaler for å gjøre en ansatts jobb. Og en kundegruppe som er meget lavt prioritert.

Det positive med dette er at det burde være latterlig enkelt å utkonkurere dagens bank-mastodonter på nett. Og jeg trenger ikke bank noe annet sted enn på nett, banklokalets æra er utvilsomt over. Jeg vil ha service , ikke marmor.

Hvordan nøytralisere datalagringsdirektivet.

2009-11-18T15:42:00.005+01:00

Når datalagringdirektivet, dld, blir startet vil all trafikk til og fra din PC bli lagret av myndighetene i 6 mnd. De sier at det kun er fra og til-adresser de skal ta vare på, ikke selve innholdet. Så hvem din pc kontakter vet de, men hva du gjør vet de ikke.

En typisk periode fra en bruker vil være:

var vg.no 4 ganger, og 8 reklameservere som hadde reklamer på vg.
Sjekket e-posten. Antallet post sees av antall postinger som lastes ned.
Gikk til facebook, og klikket rundt der i 8 min.
Var på yr.no i40 sek, sjekket posten igjen.

osv.

All tekst som ble lest av deg er ikke lagret, men stort sett alt annet. Hvordan kan du som enkeltperson gjøre noe som helst mot dld? Det viser seg at det er forbausende enkelt.

Du må gjøre som østblokken gjorde i 70-årene, sende ut støy med din egen støysender.

Når man ikke kan forhindre at informasjon man ikke vil dele blir delt kan man utnytte dette med å dele alt for mye informasjon. En typisk bredbåndbruker har ca 2 Mbit inn og 200 k/sek ut i båndbredde. De færreste bruker dette, de bruker maks 1 - 2 % av det dersom det sees på over lengre tidsrom. (Dette gjelder naturligvis ikke de mest aktive fildelerene) Men dersom vi skulle bruke hele båndbredden, som vi jo betaler for, til å skjule vår egen aktivitet i, blir resultatet imponerende.

Dld sier at trafikken skal lagres, så vi bruker da et program som er skreddersydd til å lage denne typen trafikk. La oss kalle programmet dlddød. (Det finnes ikke i skrivende stund, men det er fort gjort å lage det) Programmets eneste funksjon er å sende ut og motta trafikk på nettet som ser ut som det er en vanlig bruker som genererer, men i så høyt volum som mulig. Hele tiden. Det trenger ikke å lese til eller skrive til disken din, og vil bruke minimalt med datakraft. Du vil aldri ha behov for å se det, det kan kjøre i bakgrunnen.

dlddød kan være en blanding av en nettleser og en p2p-klient, som kobler seg opp mot andre dlddød-klienter, andre p2p-klienter og all verdens nett-tjenester. Målet er å generere et kakofoni av nettverksforbindelser uten mål og mening, i alle retninger fullstendig uten mønster.

dlddød vil føre til at 99.999% av all trafikk til enhver pc er støy og spam, og fullstendig verdiløst. Det å finne ut hva som faktisk har blitt gjort av en person på pc'en , og hva dlddød har gjort blir en enorm datamining-operasjon. For å finne ut hva som har blitt gjort må først all støy fjernes fra loggen i dld. For der en vanlig pc uten dlddød genererer maks 1 mb data/døgn kan en pc med dlddød generere 1,7TB i døgnet. Og alt er bare støy. I løpet av 6 mndr blir dette over 300 TB pr bruker. Av disse 300 TB data er da minst 99.99999% støy og søppel.

Jeg vet ikke hvor mye dld koster å implementere, men jeg vet at dersom det skal investeres i hardware for å lagre 300 TB pr. pc som er på nett i norge blir det fryktelig dyrt. Og alle pengene går med på å lagre noe alle hvet er verdiløst. Det morsomste er at hele dld vil kollapse, for det vil da være umulig å benytte dataen som lagres til noe fornuftig.

Med en dlddød-løsninge kjørende på en pc vil det å finne ut bruker-historikken som ble skissert over å sammenlikne med et lite SETI-prosjekt. SETI har holdt på i snart 30 år og enda ikke funnet noe som helst..

Løsningen kan være så enkel som å si et så rungende ja til datalagring at ingen tør svare deg.

Og da er vi kanskje mer anonyme enn det vi er i dag?

Effektiv nettreklame

2009-06-10T11:44:00.006+02:00

Nettreklamen har noen grunnleggende problemer slik den benyttes i dag. Den er primært for inntrengende og irriterende, tilfeldig rettet og av ekstremt vekslende kvalitet. Den har også et annen problem, som er en betydelig større belastning - den er selvmotarbeidende.

Hva menes med dette? Det er ingen sammenheng mellom reklamen du ser og hva som skjer etter at du klikker på reklamen. Du kan klikke på en reklame for et kamera, og ende opp i en en butikk som kun selger pc'er. Eller ende opp i en lang filmfremvisning når du var ute etter billig mat. Eller komme til et nettsted som det rett og slett ikke er mulig å forstå hva driver med i det hele tatt.

For å øke klikk-raten på nettreklamer må det ryddes kraftig opp i hvordan reklamen fungerer. Det må garantert være en side som omhandler det man forventet seg bak en reklame. Siden må være klar og enkel å forstå. Siden må omhandle det produktet eller den tjenesten som den reklamerer for , uten å benytte andre midler enn det som var på siden reklamen var på. Så en reklame på en nettavis bør peke på en side som ser ut som om den hører med i nettavisen, og en reklame på en video/flash-basert side bør også beholde profilen på siden den reklamerte på. Man må ta hensyn til sin kunde , ikke sitt reklamebyrå. Ta hensyn til kunden, og kunden vil ta hensyn til deg.

Det mest bruker-uvennlige er å sende en potensiell kunde fra en lettlest nettavis-side til en flash/pluginbasert reklame med lang innlastingstid, masse lyd og bilde, og en forventning om at brukeren på den aktuelle siden er interessert i å leke "uforsker" på dette nettstedet. Trekk i denne , klikk her, lag en sang her...

Det er mange år siden de siste "splash-screens" forsvant i redaksjonell sammenheng. Ingen finner på irritere leseren sine slik man gjorde i det gode gamle 1990 -tallet. Men annonsørene gjør dette i fullt monn, og med betydelig tyngre skyts nå enn det noensinne ble gjort tidligere. Og det skremmer bort kundene.

Annonsørene har ikke skjønt dette. Mange betaler i dyre dommer for å skaffe seg kunder på nettsidene sine, for så å gjøre sitt ytterste for å bli kvitt dem så fort som mulig ved å forvirre og irritere.

Problemet er i bunn og grunn ikke annonsørenes til tross for at de er den første som lider, men nettmedienes. Dersom nettavisene insisterer på at alle reklamer skal gi et forutsigbart resultat ved klikk vil nettannonser gå fra å være en særdeles irriterende del av hverdagen til en mulig kilde for informasjon. Dette fører til høyere annonsepriser, mer bruk, og høyere risiko for suksess.

Men det krever også at nettmediene tar ansvar, tenker fremover og stiller krav til sine annonsører, ikke bare selger annonseplass med lukkede øyne for sine brukeres opplevelser. Jeg ser med spenning frem til at det første norske nettmediet tar sine brukere på alvor ved å tilby både kvalitet på innholdet og kvalitet i reklamene.

Kvalitetskrav til nettreklame

2009-05-18T17:47:00.008+02:00

Nettmediene sliter videre denne uken også. Inntektene er fallende, og det pushes ut fler og fler reklamer. Men antallet klikk går ned, og det viser seg at de fleste har lært seg å ignorere reklamen fullstendig.

Dette er et alvorlig symptom for redaktørene. De har ved å selge alt for mange, alt for prangene, og alt for irriterende reklamer i år etter år klart å gjøre sin kundegruppe nær sagt motstandsdyktige mot reklame. Hvordan de har klart dette er neste uforståelig, ettersom de fleste av oss faktisk anser reklame som bra innhold, så lenge det reklameres for noe vi er interesserte i på anstendig vis.

Noen av dagens hovedsvakheter er blant disse:

Reklamene er stygge og irriterende. Hvorfor er det ikke krav til hvordan en annonse skal se ut, hvor mye den kan blinke, om blinking i det hele tatt skal tillates
Hvorfor er det ikke mulig å se på en annonse hva som skjer dersom man klikker på den? Du skal ikke klikke på mange gode reklamer som peker på dårlige webber for å bli kurert mot det på livsttid.
Hvordan kan mediene finne på å ha så enorm mange reklamer på en side? Tror de at det blir mer spennende med 10 reklamer på en side som blinker som hovedgata i Las Vegas, enn 2 omtenktsomt plasserte reklamer som har sammenheng med innholdet i den siden man er på?

Dersom vi ser på hvem som bekler hvilke roller i et typisk mediehus vil man se at de fleste er dyktige og høyt utdannede folk, profesjonelle til fingerspissene. Rutinerte journalister lager sakene, dyktige fotografer bidrar med bilder. Det legges inn i profesjonelle publiseringløsninger som styres av teknisk kompetenete folk med lang erfaring. Alt gjøres med andre ord etter boka.

Men reklameavdelingen, det er markedsfolk med hyppig sviktene kompetanse på web, som jager etter penger i dag. De har null visjoner om kvalitet eller leseropplevelser, som gir dem fremtidige kunder. De lever for dagens bonus, uten øye for fremtiden. De teller visninger og klikk, og tror det er løsningen. Det blir som å selge brus basert på antall bobler i drikken, uten å tenke på smak.

Og fakta er at de ikke skjønner dette selv.

Jeg arbeidet en gang sammen med en selger som skrøt av at han hadde funnet opp en bannerannonse. Jeg ble lett forundret ettersom hans nettkunnskap var omtrent null - men det lot han seg ikke affisere av. Saken var som følger:
Han hadde laget en annonse som fulgte med nedover på siden mens man scrollet, og lagde lyd samtidig. Det var en vinner sa han, bare på den tjente han bøtter med penger. Det var jo fint, men hva med leseren sa jeg.Det hørest ut som den mest irriterende reklamen jeg kunne tenke meg! Han skjønte ikke en gang spørsmålet. Han vant på det der og da, penger i hånda , case closed.

Denne mentaliteten har fått herje fritt siden webben dukket opp. Det er på tide at noen virkelig tenker på hvordan dette skal gjøres ordentlig, for dagens modell er så dårlig at jeg unner alle som benytter den å gå nedenom og hjem. Med alle blinkende bannere til topps!

Nettreklame bak mål

2009-05-16T19:48:00.000+02:00

Norske mediehus blør på nettet. Inntektene uteblir, det må kuttes. Tidene er harde. Dette burde ikke overraske noen, da annonsemodellen man lever etter er i grenseland mellom inkompetent og tullete.

Dette er harde ord, for å illustrere trekker jeg en parallell til et hjørne av annonsering på nettet som går som en kule - finn.no. For å gjøredet enda mer jordnært kan jeg bruke min siste annonse på finn som eksempel, jeg solgte min motorsykkel for kort tid siden.

For å få annonsere måtte jeg oppgi en hel rekke metadata om motorsykkelen: At den var en motorsykkel, antall hestekrefter, produsent, årsmodell, motorstørrelse, antall eiere, farge, km. kjørt o.l. Annonsen hadde nesten ingen treff, jeg betalte for å vise den frem kun 326 ganger. Alle de 326 gangene ble den vist frem til folk som var ute etter akkurat dette produktet. Og den ble solgt. Og da kan man si: Men dette er da ikke noe nytt?

Hvordan ville det blitt håndtert dersom jeg hadde annonsert den på samme måte som bannerannonser selges? For å få frem forskjellen kan vi se for oss hvordan en annonse-kjøps- samtale ville forholde seg:

Annonsør: Hei, jeg skulle gjerne sette inn en annonse for en motorsykkel.
Medie: Vi har ikke motorsykkel-annonser, kun annonser. Hvor mange visninger vil du ha?
Annonsør: Jeg vil selge motorsykkelen, så jeg vil vise den frem til alle som skal kjøpe motorsykkel.
Medie: Det kan vi ikke love, vi vet ikke hvem som ser annonsen.
Annonsør: Hva? Mener du dette alvorlig?
Medie: Ja, vi tar et tilfeldig utvalg av våre brukere, og viser tilfeldige annonser til dem. Har du bestemt deg for hvor mange visninger du vil ha?
Annonsør: Så det kan hende at ingen av de som ser annonsen en gang har førerkort for motorsykkel?
Medie: Det er fullt mulig. Annonsen vil bli vist frem blandet med alle andre anonser, som hundemat, brukte ski, båter, bilder og diverse brukte klær.
Annonsør: legger på

Mediene er dekket av stort sett irrelevante bannere. Målgruppene er nok definert i annonsekampanjene, men mediene har ingen kontroll på hvem som leser hva. Dette fører til at den jevne bruker ser på reklame som støy og kraftige irritasjonsmomenter.

Det er på tide at mediene tar reklamen på alvor. Reklame er faktisk godt innhold, dersom det serveres til de riktige brukerene. Reklame er først støy når du får feil reklame hele tiden. Det må på plass en løsning der annonsørene kan garanteres at de treffer sine kundegrupper på nett, og ikke bare i fagtidsskrifter. Nettets iboende fleksibilitet og datautvekslingsmulighet gir fantastiske muligheter her - alle burde få sin personlliserte reklamer servert over alt. Det vil gi bedre reklameeffekt, mer fornøyde brukere og færre røde tall på bunnlinjene.