Den Virkelige Tanke

Når kommunikasjonen bryter

2011-06-29T02:05:00.000-07:00

Jeg er vandt til å være flink til å kommunisere med mennesker. Kommunikasjon faller naturlig for meg. På godt og vondt. Jeg opplever kommunikasjon mellom mennesker som en spennende verden, der personlige egenskaper, tanker og verdier skinner igjennom og deles. Derfor er det fryktelig frustrerende når kommunikasjon bryter sammen og partene ikke forstår hverandre.

Det finnes mennesker jeg kan kommunisere med på en helt naturlig måte, der samtalen sier klikk og vi er på samme bølgelengde. Andre mennesker har jeg ikke denne naturlige klikken med og kommunikasjonen flyter ikke like naturlig. Men som en nokså god kommunikator, så kan jeg vri og vende på samtalen og korrigere den manglende flyten, til dermed å føre samtalens deltakere inn på samme bølgelengde. Det finnes dog også andre motparter i kommunikasjonen, de jeg ikke klarer å gjøre meg forstått for - uansett hvor mye jeg vri og vender, forandre måten å delta i samtalen på eller uanhengig av hvordan jeg gir av meg selv i samtalen. Det er nok ingenting som frustrerer meg mer enn når jeg ikke klarer å nå frem til mottaker med noe som burde være lett forståelig. Eller som jeg oppfatter som lett forståelig. I slike tillfeller føler jeg at kampen er tapt og at tapet er så hardtslående at behovet for å flykte og rømme fra samtalen kommer på banen. Dette skjer selvfølgelig først når jeg er så utslitt av å forsøke å nå frem til mottaker at jeg ikke lengre har mer å yte.

Jeg tror ikke det er slik at alle mennesker er ment å være på samme bølgelende og følgelig tror jeg heller ikke at alle mennesker skal kunne kommunisere og snakke sammen og gjøre seg forstått overfor alle og enhver. Noen mennesker er på forskjellige frekvenser og har ikke muligheten til å treffe hverandre på gitte plan. Så spørsmålet mitt er dette: hva skal man gjøre når kommunikasjonen bryter med folk du er tvunget til å forholde deg til?

En fin liten flukt

2011-06-19T03:52:00.000-07:00

Jeg har en egenskap som tillater meg å styre drømmer til en viss grad. Siden jeg var barn har jeg kunnet ligge og vake mellom søvnen og våken tilstand og nærmest bestemme hvor drømmene mine skal bære meg hen. Hvis jeg våkner fra en drøm, kan jeg returnere til samme sted jeg var i drømmen da jeg våknet. Jeg har også lært meg selv hvordan jeg bevisst kan være med på å styre hva jeg kommer til å drømme om. Og flere ganger enn færre treffer jeg forbausende godt. Det jeg drømmer om blir da en surrealistisk "virkelighet" som aldri har funnet sted, men jeg får anledning til å bli med på eventyr.

Dessverre er det vanskelig å bevare drømmer. Selv om jeg hadde skrevet drømmene ned, hadde konteksten, tankene og følelsene drømmene skaper, blitt borte et sted fra hukommelsen til papiret. Jeg har hatt mange drømmer jeg har ønsket å bevare, men som tiden har visket vekk. Er jeg heldig, hender det at drømmene dukker opp igjen lang tid senere, men det har jeg dessverre ingen kontroll over. Det virker som om når dagen gryr, og drømmene forsvinner for langt fra egen kjerne i tumultene det er å stå opp, så er de tapt for meg.

Hva er egentlig drømmene våre? Som liten tenkte jeg at det var en blikk inn i fremtiden og at jeg kunne skue på stunder av hvordan livet mitt ville bli. Jeg har trodd at drømmer bare har vært tilfeldige tanker som surret rundt i underbevisstheten. Nå virker det som om drømmene mer er knyttet til lengsel og savn.

Så i søken på hva som er ekte og og virkelig i denne verden, så er kanskje drømmer en kompassnål som skal følges? Jeg vet ikke. Uansett så fascineres jeg av drømmer og en alternativ virkelighet. En fin liten flukt fra hverdagene?

Et nytt familiemedlem

2011-06-15T07:50:00.000-07:00

Jeg ble onkel igjen i dag. Onkel til lille Johanne. 4050gram mirakel, 54cm lang. Etter å ha holdt seg hos mor to uker over tiden, så hun endelig dagens lys i ca. 0450 i natt. I en familie der gutter er overrepresentert, skal det bli spennende å stifte med den lille piken. Pappa ringte meg og spurte om ikke det nå ville være vårt ansvar å skjemme bort den lille tulla, noe jeg bekreftet. Jeg ser frem til det.

I skrivende stund er jeg onkel til fire gutter og to jenter, alle i alder fra 0år til snart 7år. Jeg får ofte spørsmålet om jeg ikke selv kunne tenke meg barn, men med så mange barn rundt meg føler jeg ikke hastverket. Hvordan skulle jeg da rekke å være verdens beste onkel?

Gratulere til mor og far og resten av familien!

Delte tanker

2011-06-13T11:11:00.000-07:00

Her om dagen tikket det inn en positiv tilbakemelding på bloggen i min facebook-innboks. Det var virkelig flott å lese om hvordan bloggen var av interesse for andre og at skriving min var med på å gi en annen person noe. Ordene i tilbakemelding var av slik karakter at jeg ble oppriktig glad og stolt. Det er langt fra ofte jeg får slike følelser, og jeg er derfor ydmyk og svært takknemlig for tilbakemeldingen!

En annen ting som kom av tilbakemeldingen, var at det finnes andre som deler mitt syn og mine tanker om temaer og tanker jeg sjeldent snakker med andre om. Tanker jeg skriver, og tanker jeg skriver om, kan deles av andre. Det er noe bekreftende i akkurat det, noe personligheten kan vokse på. Bekreftelsen blir som næring for sjelen og kan være med på å motivere og styrke. Kan det var nettopp det jeg søkte da jeg bestemte meg for å skrive? Bekreftelse og støtte? Og det er godt å dele tanker med noen. Når jeg tenker over det, er det sjeldnere å føle støtte og bekreftelse enn motstand og manglende forståelse...

Så jeg vil takke tilbakemelder. Fra uventet hold betø det mye.

1300km på "Den ensomme vei"

2011-06-10T11:03:00.000-07:00

Grunnen til at jeg ikke postet i går var at jeg satt 18 timer i bil. Ca. 1300km , fra Skien til Trondheim og hjem igjen, gjorde sitt til at jeg stupte i seng med en gang jeg ankom hjemlige trakter. For distansen er lang og jeg var ganske sliten etter endt tur.

Derimot så gjorde turen meg ingenting. Jeg liker å kjøre bil og jeg liker å se ting. Og når du tilbringer så mange timer bak rattet, så har du god anledning til å se litt av hvert. Det er facsinerende å kjøre i Norge og det var fantastisk mange fine steder jeg passerte på turen . Steder jeg tenkte at: "Her kunne jeg kanskje bodd...?" Fjerne steder, langt fra verden og hverdagen som jeg kjenner. Steder der stillhet og fred står i fokus. "Øredøvende stillhet." Hmmm...

Jeg har flere ganger tenkt at jeg en gang skal sette meg i bilen og kjører inn på alle mulige fjerne og avsidesliggende sideveier rundt om i landet. Se hva som befinner seg i endene på bortgjemte stier. Kanskje møtene folkene som gjemmer seg der?

Jeg liker den ensomme vei og stillheten som rører ved den. Deilig...

Ting bør huskes

2011-06-08T01:18:00.000-07:00

Jeg har god hukommelse. Men jeg merker at når det kommer til lagring av minner, så skulle jeg gjerne husket mer. En av mine grunner til å skrive en blogg, er slik at jeg senere kan se tilbake og huske trivielle ting jeg gjorde. Derfor må jeg også bli flinkere til å skrive om hverdagslige hendelser. Hmm....

I går var jeg kino på første gang på lenge. Filmen var Hangover Part II - morsom! Selv etter litt labre tilbakemeldinger, synes jeg filmen var underholdende. Ikke på lik linje med originalen, men det var vel heller ikke forventet. Det var et par scener i filmen som fikk meg til å le genuint, hard og lenge, hvilket var etterlengtet.

Under filmen fikk jeg beskjed melding av min kusine at Mina hadde blitt avlivet. Mina, en av to hunder jeg passet forrige uke, hadde kreft spredt i hele kroppen og det var hundens beste å ende livet. Jeg merket at jeg fikk en klump i halsen da jeg leste meldingen og i ettertid har tenkt på "kontaken" jeg fikk til hunden. Jeg kommer til å savne henne og det uskyldige blikket i dådyrøynene som skinte imot en. Jeg har også tenkt mye på familien som har mistet et medlem. Tap av husdyr har en tendens til å etterlate seg et tomrom blant dem som vandt til å ha dyret rundt seg og jeg unner ingen tapet.

Jeg skal bli flunkere til å gå igjennom dagenes tanker og erindre hva jeg tenkte å følte i også dagligdagse situasjoner. Det er altfor lett å registrere ting uten å faktisk ta det inn og på den måten har ting lett for å bli glemt. Kanskje bloggen vil endre seg noe, eller kanskje bare få tilføyninger? Men når tanken er at jeg selv skal kunne se tilbake og lese hva jeg brukte dagene mine på, og hvor tankene mine var, såm er det viktig at jeg stopper opp og tar inn inntrykk og kjenner på følelsene. Jeg tror at flere bør gjøre akkurat det samme. Det er en fin måte å tvinge seg selv til å sette pris på ting en vanligvis ville skrevet inn i glemmeboken.

Sommerens ankomst

2011-06-04T11:40:00.000-07:00

Til alle som måtte lure: sommeren er her! Den kom denne helgen. Fantastiske dager i stekende sol har vært noe jeg (og svært mange andre med meg) har lengtet etter. Det virker altfor lenge siden forrige gang sommeren var her og jeg, for en, ønsker den hjertelig velkommen!

Velkomsten sendes fra Bærø, Kragerø. Jeg ankom øya, for første gang i år, i går ettermiddag og allerede i går kveld var solbrentheten en faktum. Champagne og hvitvin og grillet fisk var samlet til måltide viet sommerens velkomst. Og for en opplevelse! Tankene tenderte mot at man bedre ei kan ha det, men kloke hoder kan også ta feil. For dagen i dag har, om mulig, vært desto bedre enn i går, og solbrentheten har fått nye timer til å gjøre sitt virke. Etter timer med felles dugand og jobbing mot esstetisk forbedring av øyas uteområder, og en påfølgende putletur med båten inn til Kreppa og tilbake, kjennes soltrålende på huden. Men jeg klager ikke :)

Grilling og vin venter. God sommer!

Landlige omgivelser

2011-06-02T12:33:00.000-07:00

Jeg vil flytte på landet! Denne uken jeg sittet hus- og dyrevakt på Stulen utenfor Skien og jeg skal innrømme at "landet" har vokst på meg. Her er det stille og stille er er deilig! Ikke lyd fra biler eller trafikk, følelsen av mindre mas og kjas og tankefluktige turer i skogen - jeg kan vennes til slikt!

Våken drøm - En av de aller vakreste sanger

2011-05-31T06:50:00.000-07:00

Dette er kanskje en av de vakreste sanger jeg vet om. Det er ikke veldig mange år siden jeg kom over den. Jeg forbant alltid Vamp med sangen Tir n'a Noir, men etter min mors bortgang i 2007, og bruk av Tir n'a Noir i hennes begravelse, klarte jeg i lang tid ikke lengre å høre sangen. Da jeg kom over sangen Våken Drøm, ble denne straks en ny Vamp-favoritt. Etterhvert ble det en av mine favoritter generelt. Melodi, tekst og ikke minst stemmen til Vidar Johnsen, er ubeskrivelig vakkert.

Utfordring: Glede - en nøtt?

2011-05-30T06:11:00.000-07:00

Tenk tilbake til forrige uke. Tenk nøye. Prøv å finn et øyeblikk i løpet av uken der du følte glede. Ekte glede. Kan du huske tilbake til det? Det trenger ikke å være det store øyeblikket eller den store hendelsen. Hvilke som helst punkt i løpet av uken der du følte glede holder. Husker du det?

Jeg synes det er vanskelig å huske slike stunder og jeg er lei meg for akkurat det. Jeg tror det kommer av at jeg ikke er flink nok til å sette pris på enkle ting som har potensialet til å glede meg. Jeg har ingen klar tanke om hva som i forrige uke gjorde at jeg følte glede. Kanskje jeg prøver å beskytte andre deler av mitt følelsesregister slik at jeg ikke tillater meg selv å åpne opp til gleder?

Denne uken skal jeg fokusere på å legge merke til tidspunkt der jeg føler det minste snev av glede . Og jeg skal huske de. Gjerne skrive de ned. Det skal være en reel følelse av glede, ikke bare en situasjon der følelsen av glede av naturlig. Det må føles ekte. Om det så bare er kort øyeblikk.

Jeg vil også utfordre andre til å gjøre det samme: prøv i kommende uke å legge merke til stundene der du føler glede. Legg merke til det og fortell andre om det. Uansett hvor rart det kan høres ut, at glede er sprunget ut av en usannsynlig setting, så fortell om det.

Spesiell dame

2011-05-28T10:00:00.000-07:00

Jeg har tidligere skrevet om Jenna Mourey og nå er hun ute med nytt youtube-klipp. Spesiell dame, men jeg har sansen for henne.

En uvanlig (hunde)natt

2011-05-28T01:20:00.000-07:00

I natt opplevde jeg natt litt utenom det vanlige. Mens mine to kusiner er på ferie med tante og onkel og barn i Kusadasi, Tyrkia, så sitter jeg igjen i kalde Norge som hus- og dyrepasser. Jeg har, for én uke, flyttet opp på Stulen, hvor jeg sitter barnevakt for ikke mindre enn to stk hus, to stk hunder, tre stk katter og en kanin. Når man først gjør noe, så får man gjøre det ordentlig?

Selv er jeg veldig glad i dyr, selvom jeg ikke har noen selv. Jeg hadde katt i mange år, men det begynner å bli mange år siden. Og jeg har alltid villet ha hund, men når det aldri ble noe, så er ikke alternativet med å passe hunder så galt.

Uansett, natten var litt anderledes enn hva jeg er vandt til. Da jeg returnerte til Stulen rundt 0100 i natt, var det to svært så glade hunder som møtte meg (koselige å komme til slikt!) Da jeg la meg hadde jeg døren opp til sovetrommet og begge hundene ble liggende på gulvet der igjennom natten. Ca. klokken 0500 kjente jeg noe som hoppet opp i sengen. Jeg skjønte av vekten at det ikke var en hund og maling bekreftet at det var en katt som hadde entrert. Etter å ha forsøkt å kaste den ut av sengen x-antall ganger, bestemte jeg meg for å hive den ut. Og straks jeg sto opp av sengen , sto to stk. hunder klare for at morsomhetene skulle begynne. Fantastisk.

Jeg sov videre i noen timer, men rundt 0800 fant hundene ut at jeg hadde sovet lenge nok. Da kom det et stort ansikt traskende rundt sengekanten og la snuta kontant ned på magen min. Jeg forsøkte å snu meg, men det var tydelig at natten var over.

Det gjør meg egentlig lite å bli vekket på den måte. Det er koselig å se forventningsfulle ansikter som det første på morgenkvisten. Noen som sier: "nå har du hatt nok tid for deg selv - nå er det meg det gjelder!" Det gjør meg ingenting.

Skikes til far og møre bein

2011-05-25T11:41:00.000-07:00

I dag bestilte jeg Skikes til pappa. Som meg ønsket han et alternativ til løping og styrketrening på Elixia. Så nå skal vi Skike sammen - det blir gøy!

Jeg hadde en ny tur i dag, ca 1.6 mil. Det var tungt, da jeg hadde motvind ca. 50% av veien. Og du merker fort hvor mye motvind kan forverre en ellers ok treningsrunde. Så i kveld er beina tunge og seige, men det deilig å kjenne at treningen fungerer. En runde rundt Slettevann med to hunder etter økten bekreftet bare at beina hadde jobbet.

Til alle som ikke har vært bort i Skikes, så kan det virkelig anbefales. Som trening er virker det svært effektivt, da både over- og underkropp jobber hardt under hele økten. I tillegg er treningen morsom og det er ikke vanskelig å begi seg ut på stadig nye kilometer. Gode staver og eventuelt en hjelm er alt du trenger i tillegg til Skikesene .

Regn

2011-05-23T13:10:00.000-07:00

Det er deilig med regn. Rart at jeg synes så, siden jeg som ofte lengter etter sol og sommer og varme mørke kvelder. Men regnet har noe ved seg. Noe vakkert. Noe forfriskende. Lukk øynene, still deg i mørket og kjenn regndråpene mot huden. Det er forfriskende og forførende. Bare å stå der.

En av de beste sanseopplevelsene jeg har hatt skjedde i nettopp regnvær. Langt her ifra var jeg tilskuer til naturens krefter i nattens mørke og under plaseknde regn. Regnet var nok en av årsakene til at sansene trakk inn så mye av omgivelsene rundt. Når jeg tenker tilbake er det lettere og minnes hendelser knyttet til regnvær enn sol. Regnet har kanskje jeg mystisk kraft over meg, for jeg opplever regnet som mystisk. Mystisk og vakkert. Mystisk vakkert.

Jeg skal ta turen til Rauland over dager det er meldt vedvarende regn. I stillhet skal jeg sitte og studere hvordan verden utenfor kommer til lydløst liv under dråper av vann. Et glass vin, en sigarett og kaldt og kjølig regn fra himmelen. En deilig tur.

En konfirmants drømmer og en bestefars valg av iPad

2011-05-22T00:10:00.000-07:00

Jeg drømmer mye. Mer enn før? Det føles sånn.

I dag er det flere drømmer som står på trappnene, for mange av verdens fremtidige herskere. Unge av alder, med unge drømmer, er det nettopp på grunn av dagen i dag at mange drømmer kan og skal realiseres. Det er mai og det konfirmasjonstid. Selv skal jeg invitert til å bevitne en.

Jeg tror at konfirmantens drømmer lenge har vært klare; drømmer om hva denne dags innbringelser skal benyttes på. Klær? Mobiltelefon? Moped? Reise? Tankene er allerede gjort opp. For det er nok slike drømmer som ligger til grunn for dagens konfirmasjoner. I alle fall er det slik for stadig flere. Under samtale i går ble det diskutert hvor mange som faktisk står til konfirmasjon for de opprinnelige årsakene som er fundamentale for begivenheten. Vi var alle enige om at det sannsynligivs er færre og færre som virkelige ønsker å bekrefte sin tro på "en allmektig Gud."

Nåtidens form for konfirmasjon kan vel dog med rett handle om voksende barns voksende drømmer, fremfor tanker om Guder og tro og hengivenhet til en livsretning for fremtiden. Drømmer er ikkev nødvendigvis noen mindre god grunn til å konfirmeres? Kanskje heller tvert om! Dagens ungdom trenger store og sterke drømme rsom pekepinner i en verden som blir stadig mer uoversiktelig og vankelige å navigere i. Dagens unge har andre drømmer, andre tanker og ønsker ved inngangen til "de voksnes rekker" enn hva tidligere generasjoner fablet om. Når vurderte for eksempel farfar hvilke iPad-versjon han virkelige trengte?

Jakten på det grønne gresset

2011-05-19T06:29:00.000-07:00

Reiselysten begynner å komme igjen. Jeg snakker ikke om den vanlige ferieturen til syden, weekendturen til en storby eller alpeferien på vinteren. Det er ikke ferie jeg er ute etter. Jeg ønsker å reise igjen, leve på et fremmed sted der ute i verden og oppleve stedet og kulturen som den lokale beboer. Jeg vil grave dypt i en ukjent destinasjon og utforske både stedet og menneskene som der frekventerer. Det er en av de beste måten jeg vet om for å berike livet og skape spennende og interessante hverdager. En sterk kontast til livet i Skien.

Sist gang jeg lyttet til en tilsvarende reiselyst, endte jeg opp i Karibien. Jeg kunne gjerne tenke meg å utforske mer av Karibien, samt mellom-amerika og sør-amerika. Men skulle jeg reist i dag hadde turen sannsynligvis gått mot østen et sted. Bali? Thailand? Fiji kanskje? Det er nok en drøm jeg har, en drøm om et liv et annet sted. Som liten mente jeg at jeg var født i feil land. Jeg klarer fortsatt ikke helt å gi slipp på den tanken. Jeg tenker ofte at gresset er grønnene et annet sted, at gresset er grønnest mellom palmene på en øde strand.

Jeg tror at hvis man skal leve ut drømmen, må man både satse og ofre. Og begge deler blir vanskeligere og vanskeligere jo eldre man blir. Men når er tidspunktet riktig for å kaste seg ut i det? Kanskje tiden er nå?

Anbefalt forfatter: Tom Egeland

2011-05-18T08:09:00.000-07:00

Fort litt siden kjøpte jeg en bok av forfatteren Tom Egeland. Jeg hadde lett en stund etter en forfatter som kunne rive tankene min vekk fra Harry Hole og bøkene av Jo Nesbø. Det var ikke helt tilfeldig at valget falt på Tom Egeland; jeg hadde lenge sett boken "Lucifers Evangelium" utstilt i bokbutikker og som pocketutgave på Narvesen . Flere ganger hadde jeg tatt boken i hende og lest baksiden, men jeg sa den lenge ned igjen, da jeg var redd det ikke ville være en opplevese lik de Harry Hole hadde gitt meg. Til slutt bestemte jeg for å gi det boken et forsøk og jeg er glad for det.

Bøkene av Egeland (da særlig "Lucifers Evangelium," "Paktens Voktere" og "Sirkelens Ende," som han er mest kjent for,) er godt skrevet og svært underholdende lesning. Av de tre overnevnte bøkene, synes jeg "Paktens Voktere" er den beste. Spenning holder deg klistert til boken i timesvis og forholdet til hovedpersonen Bjørn Beltø vokser raskt. Hovedpersonen selv er langt fra Harry Hole, men har likevel en sterk tiltrekningskraft.

Bøkene til Tom Egeland er vel verdt å gi seg i kast med! Han er en dyktig forfatter, som blant annet mottok Rivertonprisen i 2009 for nettopp "Lucifers Evangelium." Som tidligere journalist for blant andre Vi Menn og TV2 er han vant til å måtte levere godt skrevne publiskasjoner og bøkene om Bjørn Beltø er intet unntak.

God lesning!

Fremtiden

2011-05-16T12:06:00.000-07:00

Jeg drømmer om fremtiden. Hvordan den vil skille seg fra dagens realitet. Blir alt anderledes? Hvordan vil det føles? Det er vanskelig å si. Men jeg har tro på fremtiden. Jeg liker tanken på at ting vil forandres. Det er noe bra i det. Hvis fremtiden ligger i mine hender, så må jeg vel skape forandringene selv? Jeg kan gjøre det.

"Grip dagen!" Det er ikke alltid lett. Men i en verden hvor ikke ting skal være enkelt, så passer konseptet godt...

Det første fremtiden byr på nå er 17. mai og vår alles nasjonaldag. Jeg ønsker alle en flott dag!

Frokost hos farmor på lørdager!

2011-05-14T02:01:00.000-07:00

Fra jeg var liten har vi hatt en tradisjon som har vart til denne dag. Hver lørdag (så sant vi er hjemme) spiser vi frokost/lunsj hos farmor. Det hele begynte faktisk hos oldemor, og det var pappa som var pådriver for dette. Hun hadde laget omelett og stelt i stand all slags mulig mat. Etter hennes bortgang flyttet vi lunsjen til farmor.

Vi pleier å være mange på disse lunjene, da det er blitt et naturlig punkt for familien å møtes. Her er det barn, barnebarn, oldebarn, mammaer og pappaer, tanter, onkler, kusiner, fettere, sovgere, svigerinner, samboere, kjærester, nevøer, katter og hunder. Når vi alle er samlet teller vi 24 (inkl. firebente) og på farmors lille kjøkken byr det ofte på utfordringer Koselige er det imidlertid og det er sjeldent at familier har mulighet til å møtes så regelsmessig som oss.

Så i dag er det lørdag og jeg sykler snart opp til farmor. Vi blir ikke mange i dag, da noen er ved sjøen, noen jobber o.l. men noen blir vi alltid. Og uansett antall er det en fantastisk mulighet til å komme til ferdig mat. Deilig!

Blogger-problemer

2011-05-13T11:04:00.000-07:00

Jeg så akkurat at gårsdagens post ikke lengre er å finne på bloggen. Dette skyldes tekniske problemer med Blogger og de forsøker å rette dette. Hvorfor akkurat denne posten er forsvunnet, skyldes at Blogger tilbakestilte serveren til et tidspunkt før posten ble skrevet.

Jeg er ikke sikker på om denne postes og derfor skriver jeg ingen vanlig post i dag. Kommer tilbake med ny post når jeg vet at ting er oppe igjen.

For mer informasjon om problemet, sjekke ut denne linken.

Folks mange ansikter

2011-05-12T06:21:00.000-07:00

Jeg er fascinert av folk og hvor forskjellig folk er. Da jeg gikk i Oslos gater forrige helg, tok jeg meg selv i å undre på hva som opptar alle dem rundt meg: hva tenker de, hva driver dem, hvilke historier har de, hvilke gleder og sorger fyller dem? Etter hvert som årene går blir det stadig mer opplagt hvor stor variasjonen blant oss alle er. Og jeg blir nyskjerrig på nettopp dette. Jeg vil finne ut mer av forskjellene som gjør oss alle forskjellige. Jeg har drøm om at jeg en dag skal skrive en bok, der jeg portretterer forskjellige ansikter (av helt ordinærere mennesker) med hver og ens spennende livshistorie.

Jeg kom i dag tilfeldigvis over et Youtube-klipp av en dame som er nokså anderledes enn de fleste av oss. Jeg ble sittende å se på videoene hennes og lese hennes historie. Og jeg blir fascinert. Artig dame, dog nokså "gal." Jeg tror ingen jeg kjenner ville gjort liknende. Jenna Mourey lever som Go-Go-Dancer og blogger og bruker tiden sin til satire av egen karakter og abligøyer. Dette gjør hun til tross for sine bachlor- og mastergrader og etter ca. 25 millioner visninger på Youtube lever hun godt av publisiteten. Hun fortoner seg som anderledes og anderledes er appellerende!

Det er morsomt å observere hvordan folk er forkskjellige og hvordan mange følger sin egen identitet. Det er ikke alle som er tøffe nok til å gjøre nettopp det. Synd. Variasjonen som finnes der ute er nettopp det som gjør oss interessante.

Skikes - trening for kropp og sjel

2011-05-11T05:50:00.000-07:00

Jeg kom nylig over et produkt som er relativt nytt på markedet, i alle fall her til lands. Produktet heter Skike og er en balnding mellom rulleski og rulleskøyter, men tenderer til å helle mest mot rulleski. Forskjellen på Skikes og tradisjonelle rulleski er at Skikes har store oppblåsbare hjul, hvilket gjør dem velegnet til bruk også på grus og gres, så vel som på asfalt. Dermed er bruksmuligheten ved Skikes større en tradisjonelle rulleski.

Jeg prøver å få til tre Skike-turer i uken, som et tillegg til tre dager styrketrening. Skikes gir en god kondisjonsøkt og samtidig som du bruker hele kroppen under økten, er det også en fin måte å koble ut tankene på. En vanlig tur varierer fra mellom 10 - 20 km.

Det eneste du trenger er Skikes og et par staver og du er klar for "skituren." Jeg har aldri falt for løping som kondisjonstrening og sykling kan fort kreve lange distanser for å få uttelling. Derfor er dette et perfekt alternativ for meg og morsom er det også! Jeg ville anbefale alle som kommer over produktet å prøve det ut. Skike er et flott supplement til Sats, Elixia og liknende.

Tankens maraton

2011-05-09T06:05:00.001-07:00

Jeg tenker mye. Alt for mye. Jeg har alltid gjort det. Tenke, analysere, prosedere, kverne. Jeg gjør det hele tiden og det er slitsomt. Stadig kan jeg tenke så mye og så hardt at jeg fysisk kjenner hvordan tanken blir en belastning i hodet, hvordan tanken tilnærmet bokstavelig talt veier tungt på innsiden av kraniet. Som en gryende hodepine kan tankens vekt vokse seg tyngre og tyngre. Den kan føles rette på innsiden av pannebarken. Tankens vekt holder til der.

Jeg husker at jeg for mange år siden tok meg selv i å ønske at jeg ikke tenke så mye, at jeg kunne stoppe min egen tankeprosess og ta kontroll over den: "nå får du legge tankene vekk, Petter. Ikke fokuser mer på denne tanke akkurat nå - det vil ikke hjelpe deg den minste lille bit." Jeg forsøkte å fortelle det om og om igjen, i håp om at jeg på den måten vil finne tankens strømbryter og dermed kunne skru tanken av. Det har aldri hjulpet.

Jeg har forsøkt andre ting også: trening, tv, konversering om løst og fast, snømåking, hagearbeid etc. Og noen av forsøkene har hjulpet for en kort periode, dog ei kunne fjerne tanken helt. Det å trene kan eksempelvis gjøre det vanskeligere for tanken å få feste. Når jeg presser kroppen til å løfte tung eller yte fysisk på annen måte, blir ikke tanken gitt konsentrasjon nok over en lengre kontinuerlig periode til at den får vokse. Den er der fortsatt, men faller stadig ut mens jeg presser meg selv videre. Men treningsøkten må på et eller annet tidspunkt komme til veis ende og da får tanken igjen fritt spillerom.

Jeg er en tenker. Jeg er blitt fortalt at jeg kan tenke ihjel alt. Jeg tenker og tenker og tenker...

Vellykket arrangement for fineArt

2011-05-08T02:16:00.000-07:00

Fredagen åpning av "Nært for UNICEF" skulle vise seg å være en kjempesuksess. fineArt sine nye lokaler på Tjuvholmen var fylt til randen av kunstinteresserte og andre som var nyskjerrige på utstillingen. Det var tydlige lagt med arbeid til grunn for utstillingen fra mange mennesker og resultatet ble vellykket.

Etter arrangementet bar det videre til Bølgen og Moi for en rask matbit i en stekende sommersol og årets første blåskjell lurte seg ned i kroppen. Deilig!

Kvelden endte i nabolokalene, BAR, med latter, smil og sikkert en del sang.

Det var koselig å treffe gamle kjente igjen. Det var også en god følelse å være stolt av det mange rundt meg har klart å oppnå, da i tilknytning til fineArt. Når jeg tenker tilbake til hvordan det hele starrtet da fineArt først så dagens lys, så er det lett å være stolt av hva fineArt-gjengen har klart å få til igjennom årenes løp. Nå, i nye lokaler på Tjuvholmen, ligger alt til rette for at eventyret fineArt skal nå tidligere uante høyder. Jeg ønsker de lykke til!

"Nært for UNICEF"

2011-05-06T00:50:00.000-07:00

Dagen i dag skal tilbringes i Oslo, nærmere bestemt i fineArts sine nye lokaler på Tjuvhomlen. Anledningen er førpremieren av utstillingen som åpnes i morgen. "Nært for UNICEF" er en utstilling der 70 norske kjendiser har latt seg avbilde uten uten sminke (eller "retusjerte" ansikter," og er et samarbeid med produksjonsselskapet Monster. Blant kjendisene nevnes Aylar Lie, Therese Johaug, Linni Meister med flere. Inntektene fra billledsalget vil gå til UNICEFs arbeid med å bekjempe hivsmitte.

Det ryktes at dette blir en begivesesrik happening, med celebre inviterte fra hele landet og rikelig med champagne, så jeg trapper forventningsfull opp! Vernisagesen varer fra 1500 til 1800, før det bærer videre med fineArt-gjengen.

Se ei bort ifra en ny post i kveld, med bilder fra eventen!