Den Voksende Mage

10 ting du kanskje ikke visste om amming

2014-08-13T19:51:00.000+02:00

Med eldstemann hadde jeg bare masse problemer med ammingen. Den negative opplevelsen tok jeg med meg inn i neste svangerskap, noe som gjorde at jeg gruet meg enormt til å amme igjen. Men ammingen ble noe helt annet enn sist og jeg har endelig fått et positivt forhold til amming. Ikke bare har jeg sluppet unna smerter, men det føles godt og riktig å amme.
Har lest meg litt opp rundt amming og deler med dere 10 ting dere kanskje ikke visste om amming:

1) Hvem trenger å trene?
Det du forbrenner med å amme, tilsvarer en gåtur på 11 kilometer, eller kaloriforbruk på 500 kcal om dagen.

2)Amming er instinktivt
Nyfødte som ligger hud mot hud de første timene etter fødselen vil instinktivt søke mot brystet og begynne å suge av seg selv.

3)Morsmelk er flytende gull
Morsmelk blir solgt på internett til over 100 kroner per gram. Det er omtrent 262 ganger prisen på olje.

4)Du er trolig en høyre-ammer
Omtrent 3/4 av ammende mødre produserer mer melk i sitt høyre bryst (og det har ingenting med om man er høyrehendt å gjøre).

5)Duften av Mamma
Brysternærte babyer kan visstnok plukke ut sin Mamma i en rad med mennesker bare ut i fra duft.

6)Melkesprut
Melken kommer ut gjennom mange hull i brystvorten, ikke bare ett. Antallet hull varierer fra kvinne til kvinne.

7)Størrelse har ingenting å si
Hvor mye melk man produserer har ingenting med bryststørrelsen å gjøre.

8)Silikonpupper er ingen hindring
De aller fleste kvinner med silikonimplantat kan amme

9)Amming roer
Når man ammer frigjøres hormonet oxytocin som både får deg og babyen til å slappe av (det er nok derfor jeg ofte sovner når jeg ammer...)

10)Norge ligger i verdenstoppen i amming

99% av norske mødre ammer i barnets første leveuke (hvorav 70% fullammer)
88% ved 4 måneder (hvorav 45% fullammer)
81% ved barnets 6 måned (hvorav 2% fullammer)

Kilder: Den Norske Mor og Barn undersøkelsen,The Bump

Mammabox - i boks etter fire forsøk!

2014-08-11T14:16:00.000+02:00

Etter å ha prøvd i over 3 måneder å få tak i en Mammabox, har jeg endelig fått en i hus. Man skulle tro boksen var full av gull og diamanter, så vanskelig er det å få tak i et eksemplar! Når man sliter med å få tak i noe, går det litt sport i det, iallefall for meg. Andre hadde kanskje gitt opp for lenge siden, men jeg ga meg ikke før jeg hadde en boks i boks, noe jeg til slutt klarte etter hele 4 forsøk.
Derfor får Mammabox et eget innlegg her i tillegg til anmeldelse under Test av gratis babypakker sammen med de andre gratispakkene.

Mammabox er et samarbeid mellom Mammanett.no, Barnas Hus og Aller Media. Mammabox har egen hjemmeside på www.mammabox.no og opplegget er som følger. Man registrerer sin emailadresse på nett og får en email når pakkene legges ut. Dette skjer første virkedag i måneden og man går da inn og registrerer seg. Når navn og telefonnummer er registrert får man en sms med en unik hentekode og pakken kan hentes ut hos en av Barnas Hus butikker.
Utfordringen er at de kun har 1500 Mammaboxer hver måned og alt går etter først til mølla prinsippet. Er man ikke kjapp på å registrere seg etter at man får melding om at pakkene er lagt ut, må man vente en måned til. Registrere seg på nytt må man også.
Jeg forsøkte meg første gang i mai, men dagen pakkene ble lagt ut var samme dag som mitt planlagte keisersnitt. I ørska etter keisersnittet så jeg tilfeldigvis mailen 40 minutter etter at den var sendt ut, men var allerede for sent ute.
Igjen måtte jeg legge inn emailen min for å få ny beskjed 1 juli. Denne gang befant jeg meg på ferie i Danmark og var parat klokken 12 når pakkene ble lagt ut. Jeg jublet da jeg fikk lagt inn all info og ventet på en sms med kode. Men den kom aldri. Grunnen var at jeg befant meg i Danmark og sms-systemet får ikke sendt sms når man er i utlandet... Skuffelsen var stor, igjen.
Deretter forsøkte jeg meg atter en gang 1 august. Men igjen var jeg for sent ute, selv 45 minutter etter at pakkene ble lagt ut.
Deretter kom det 7 dager senere email om at 700 ekstra bokser var lagt ut. (Jeg tipper dette er overskuddslageret etter de som ikke fikk sms´en på forrige runde) For fjerde gang var jeg for sent ute. Jeg ble mildt sagt irritert.

I utgangspunktet skal man ikke være irritert over noe man får gratis, men jeg følte jeg hadde blitt holdt for narr gang på gang. Jeg hadde brukt tid, energi og surfeminutter både på fødestuen timer etter fødselen, og surfeminutter i utlandet som trolig tilsvarte mer enn verdien på pakken. Men nysgjerrigheten på hva som var så unikt med denne pakken gjorde at jeg til slutt kontaktet de som står bak Mammabox. Og fordi jeg blogger, fikk jeg til slutt en hentekode sendt på sms. Puuuhh. Da var det bare å komme seg til Barnas Hus og hente ut en pakke.

Anmeldelse: For meg fremstår denne pakken som keiserens nye klær. Mye blest omkring den, men lite innhold. Pakken skal inneholde:

Sokker fra Reflex

Våtservietter

To gasskluter fra Nordic Form

Merkepenn

NUK-smokk og brosjyre

Grøtprøve fra Småfolk (for baby fra 6 mnd)

Blenda Sensitive

Magasinet Henne - dobbeltnummer fra juni

Luksus for mamma: Loccitane Shea handcream 10 ml

Brosjyre: Alt til den lille

Min pakke inneholdt alt det den skulle, bortsett fra at jeg kun fikk en gassklut, ikke to.
Pakken inneholder en fin balanse med ting til både mor og barn, men kunne gjerne hatt noen prøver på kremer, salver eller badeolje til baby. Sokkene var høydepunktet i pakken, de var av god kvalitet og fine farger. De er i størrelse 0-3 måneder og perfekte i størrelse for babyen min på to måneder, men hadde jeg fått pakken om et par måneder, hadde de vært for små. I tillegg var merkepennen genial å ha nå som vi akkurat har startet i barnehage med eldstemann.
Noe mer til mor som kanskje er relatert til amming ville passet godt i pakken, enten brystvortesalve, ammeinnlegg eller lignende. Håndkrem er ikke det første jeg tenker på i barselperioden og samme håndkrem finnes i to andre babypakker. Aller helst skulle jeg ønske meg noe mer i full størrelse som ga mer verdi til pakken. Synes innholdet er litt for stusselig i forhold til andre pakker som er enklere å få tak i.
Positivt: Sokker og merkepenn.
Negativt: For lite innhold i boksen, aller helst skulle jeg ha sett mer i full størrelse. Noen få småprøver imponerer ikke. Mangler flere elementære ting til mor og baby. Etter alt maset om å få tak i en boks skuffer den med å ha lite innhold i forhold til en del av de andre gratis babyboksene.
Terningkast 3+

Barnehagestart igjen...ett år siden sist!

2014-08-11T00:31:00.000+02:00

Klar for barnehage 10 måneder gammel

Sofie var 10 måneder da hun startet i barnehage for ett år siden. Vi merket at enkelte løftet øyebrynene og noen var direkte sjokkerte over at vi sendte vår lille skatt så tidlig ut i barnehageverdenen.
Barnehagen var ikke et egoistisk valg fra vår side, vi gjorde det vi følte var riktig for henne, og vi ser nå at vi heldigvis hadde rett i valget vi tok.

Vi kan med hånden på hjertet si nå at hun den gang ikke var for liten til å starte i en liten familiebarnehage med 8 små barn. Det var ikke vanskelig å se at hun elsket barnehagen og hun jublet hver dag når hun ble kjørt dit. Hun knyttet et helt spesielt bånd til de ansatte, som virkelig var fantastiske med henne. I tillegg hadde hun enormt mye glede av å være sammen med de andre barna. Hun utviklet seg i rekordfart og fikk masse stimuli som hun uten tvil vokste på. En stimuli jeg aldri ville klart å få til med å ha henne alene hjemme.
Barnehagetilvenningen gikk smertefritt, etter to dager kunne jeg uten noen dårlig følelse la henne være der uten meg.
Denne familiebarnehagen var så bra at vi ønsket å fortsette ett år til, i tillegg ønsket vi ikke å gjøre for mange endringer i livet hennes enn vi behøvde. Men kort tid etter at vi hadde takket nei til plass vi fikk tilbud om i en annen barnehage, fikk vi beskjeden om at vår lille barnehage måtte legges ned. Grunnet en nybygget barnehage i området, ble det plutselig full barnehagedekning, noe som har gått utover de små familiebarnehagene.

Den 1 august var det igjen ny barnehagestart og tilvenning for Sofie, denne gang 21 måneder gammel. Men barnehagetilvenningen ble mye vanskeligere enn sist, ikke minst fordi hun forstod hva som skjedde. Nye lokaler, nye barn, nye ansatte og en barnehage som akkurat hadde åpnet dørene uten etablert miljø eller rutiner. Varmen og tryggheten som var i den forrige barnehagen var umulig å skape verken på første eller andre tilvenningsdag.
Overgangen var stor fra et barn som løp i armene til barnehageonkel før sommeren, til et barn som var livredd for at jeg skulle forlate henne og verken ønsket å bli kjent med andre barn eller personale. Dersom jeg bare gikk noen meter fra henne eller nærmet meg døren, ble hun helt hysterisk. Hun hang bokstavelig talt i skjørtet mitt. Først etter fire dager gikk jeg fra henne i noen timer. Følelsen var ikke god, men jeg måtte. Hun hylte og skrek inntil jeg brukte tipset jeg fikk fra en av de andre mødrene. "Mamma skal i butikken og kjøpe is". Da var plutselig alt greit, hun vinket og sa hadet med et smil om munnen. Nå måtte jeg bare stole på at personalet gjorde jobben sin. Jeg hadde telefonen rundt meg hele tiden og ventet konstant på en melding om at jeg måtte komme tilbake til barnehagen. Frykten min var nok større enn nødvendig, jeg hørte ingenting. Da jeg kom tilbake for å hente henne merket jeg at hun hadde hatt noen fine timer uten meg og bånd med både barn og personale var i ferd med å knyttes. Og selvfølgelig fikk hun en is som fortjent da vi kom hjem.

Lykkelig i ny barnehage, ett år etter

Dagen etter hadde hun første hele dag uten meg tilstede i barnehagen, og alt gikk som det skulle. En hel uke tok det før vi denne gangen kunne si at tilvenningen var i boks. Men det viktigste av alt, hun har igjen lyst til å dra i barnehagen, det tok bare litt lengre tid denne gang.

Nå som diskusjonen rundt ettåringer i barnehage har blusset opp har jeg masse erfaring, både fra ett år tilbake og hvordan ting har fungert denne gang.
Det er ingen tvil om at tilvenningen var mye enklere med min 10 måneder gamle datter enn det var nå, ett år senere. Det hun har vokst, erfart og lært med å være i barnehage siste året, ville aldri ha skjedd dersom hun skulle vært hjemme sammen med meg. Hadde jeg ventet et år, tror jeg også tilvenningen for henne fra å være hjemme med meg til barnehage hadde vært mye vanskeligere. Men hvert barn er forskjellig og har ulike behov, det må vi aldri glemme.

Fra ett til tobarnsmamma

2014-08-03T21:16:00.001+02:00

Lillesøster i la-la-land

Mange har spurt hvordan to barn er i forhold til ett. Dette er noe jeg selv lurte mye på da jeg gikk gravid. Ville det bli dobbelt så mye, mer enn dobbelt så mye eller ville en til bare bli bittelitt mer?

Da jeg sjekket litt rundt med venner og kjente fikk jeg ganske mange forskjellige svar. Forstod at dette var veldig individuelt, og spent var jeg på om hvor hektisk hverdagen ville bli som tobarnsmor. Nå har jeg fått to måneder med erfaring.

Mitt eldste barn var vel det man kan kalle verdens enkleste baby. Fra hun var 6 uker sov hun 12 timer hver natt. Mye takket være morsmelkerstatningen som fikk henne til å sove gjennom hele natten, men også et unikt sovehjerte. Hun sovnet enkelt og sov dypt gjennom hele natten. Vi kalte henne bare Sofie Sovehjerte.

Jeg forstod raskt at jeg ikke kunne snakke høyt om døgnrytmen hennes til alle. For oss var det helt normalt å ha en soveglad baby som var enkel å mate, gråt lite og enkel å få til å sove. For venner som slet seg gjennom våkenetter var dette vanskelig å høre.

Men Sofie er ikke et spedbarn lengre, hun er nå en vilter 1,5 åring. Fremdeles med et stort sovehjerte når hun først sovner, men høyt og lavt både energimessig og fysisk. Ikke vil hun bade, ikke vil hun spise alt hun får servert, ikke vil hun legge seg. Verdens staeste og bestemte lille jente, og alt er min, min min! Når trassalderen dukket opp fikk vi en smak på det hektiske småbarnslivet.

Og midt oppi det kom lillesøster Julie. En sart og forsiktig liten baby med en gråt som knapt kan høres. Hun har et helt annet reaksjonsmønster enn storesøster, helt annet spisemønster og sovemønster. Vi håpet selvfølgelig på en copy paste på sovingen, men skjønte sannsynligheten var svært liten.

Hun har større vanskeligheter med å sove, og våkner ofte bare av at en knappenål faller i gulvet. Siden dag 1 har hun forlangt å ligge inntil meg for å sove. Veldig uvant, men også koselig. Mens Sofie var lett å få trøtt, er Julie ekstremt våken.

Vi har hatt dobbelt opp med begge barna 24-7 i over fire uker nå. Barnehagen har hatt sommerferie, men heldigvis har min mann hatt det også. Vi har rett og slett måttet ta hovedansvaret for hvert vårt barn denne sommeren. Han for storesøster og jeg for den minste. De dagene han har måttet jobbe eller vært ute av huset, har selvfølgelig begge barna grått og hylt samtidig.
Slitsomt til tider? Ja. Jeg har ikke sett meg i speilet i hele dag, og knapt de siste dagene og ukene. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde egentid til en ansiktsmaske eller avslapning i badekaret. I løpet av alle de fine sommerdagene har jeg ikke hatt mer enn tre minutter på en solseng før mammepliktene kaller. Huset ser bombet ut, husarbeid blir ofte det siste man prioriterer. Alt dreier seg om logistikk i forhold til soving, mating og aller mest gjøre to små barn fornøyde og glade. Når barna har sovnet får mannen min og jeg pustet ut - men ikke alltid.

Men selv om jeg er dødssliten, er jeg verdens lykkeligste. Som tobarnsmor føler jeg familien rett og slett som komplett. Vi er ferdige med jaget med å bli gravide, noe som har hengt over oss i over 5 år. Vi er ferdige med IVF-mølla og kan si "mission completed". Hektiske perioder kan vi fint tåle når drømmen om to barn er oppfylt.

Den ultimate vognposen for sommerbabyen!

2014-07-18T01:30:00.001+02:00

Alltid lunt og luftig i vognposen

Nyheten Voksi Colibri

Mitt første barn var et høst/vinterbarn og da jeg var gravid arvet jeg en 25 år gammel vognpose i saueskinn. Denne kom godt med under den iskalde vinteren. Barn nummer to ble et sommerbarn, og det i den varmeste sommeren på mange år. Jeg kjente meg rådvill og blank. All logikk tilsa at saueskinnsposen måtte pakkes bort og babydynen var eneste løsning.

Men så fikk jeg muligheten til å teste ut Voksi Colibri, den helt nye vognposen fra Voksi.

Voksi Colibri er utviklet spesielt med tanke på sommerhalvåret, den er luftig og lett og produsert i 100% bomull. Og for en genial vognpose! Både funksjonell, praktisk og i lekkert design.

Dersom det er en kjølig sommerdag snurper man bare hodedelen sammen slik at ikke kald luft kommer inn. Er det en varm sommerdag kan glidelåsen åpnes og posen kan også enkelt omgjøres til et leketeppe.
Temperaturen inni posen er konstant perfekt for babyen, aldri for varm og aldri for kald. Med det sommerværet vi har hatt på Østlandet denne sommeren, er Voksi Colibri helt genial. Jeg har helt droppet babydynen i vognen og har alt jeg trenger med Voksiposen.

Detalj

Noe av det jeg liker mest med Colibriposen er designet. Jeg valgte meg en vognpose i en frisk lakserosa farge (den finnes også i grått), materialet er supermykt og diskret dekorert med søte små kroner. Elsker den lille pene hodeputen med blonder og pingvinbroderi. Også har posen en praktisk lomme til for eksempel smokk eller nøkler. Posen har også hull til vognseler slik at den kan brukes i alle de aller fleste barnevogner.
Denne kommer jeg til å fortsette å bruke masse i sommer og den kan brukes helt opp til barnet er 2 år.
Voksi Colibri koster 899,-

Løp og kjøp!

Dette er et sponset innlegg der jeg har fått et produkt til å teste ut.

Hvorfor får barn nummer to mindre oppmerksomhet?

2014-07-06T16:16:00.000+02:00

Da vi fikk storesøster for 20 måneder siden var det enormt med hilsninger, gaver og besøk. Dette kom fra familie, naboer, venner og bekjente både før og etter fødselen. Det var babyshower et par måneder før, det var blomsterhilsninger på sykehuset og da vi kom hjem hadde vi jevnlig besøk av folk som ville se det lille underet. Stolte som vi var over babyen vår, nøt vi hvert eneste sekund av det å vise henne frem. Det var rørende og ekstremt hyggelig med all oppmerksomheten. Vi sendte ut nærmere 50 takkekort i etterkant til alle som hadde bidratt med gaver og oppmerksomhet i tiden før og etter fødselen.

Nå har det gått 5 uker siden fødselen og oppmerksomheten rundt lillesøster er en brøkdel av det vi opplevde med storesøster. Og jeg må innrømme, det er sårt og trist for en nybakt og stolt Mamma.

Riktignok kom det masse hilsninger og likes på Facebook da nyheten ble lagt ut i tillegg til mange hyggelige gratulasjoner på epost og sms. Men det jeg trodde skulle være en barseltid med masse ønsker om å treffe den lille, har nærmest vært musestille på besøksfronten. Til nå har kun nærmeste familie, noen få venner og naboer vært innom. Slik det ligger an vil det kanskje være 15 takkekort å sende ut mot 50 stk ved første barnet...

Misforstå meg rett, jeg er ikke opptatt av gaver, det viktigste for meg er at folk vil møte og se henne. Man er jo så stolt av den lille og vil vise vidunderet frem. Men at det er en selv som må ta initiativet til at folk skal komme innom, slik skal det vel ikke være? Er det bare første barnet som er stas å møte? Jeg har bare så lyst til å vise henne frem! Ønsker at folk skal møte henne før hun krabber eller snakker, når hun fremdeles er et bittelite, nyfødt barn.

En uke gammel og klar for barselbesøk

Ut i fra hva jeg har lest på nett er dette med mindre oppmerksomhet rundt baby nummer to eller tre visstnok ikke uvanlig. Kanskje er barna våre så nære i alder at folk føler de nettopp har gitt oppmerksomhet? Kanskje fikk vi barn så tett opptil sommerferien at folk er reist bort og har fokuset på helt andre ting om dagen? Kanskje rett og slett barn nummer to eller tre er litt mindre interessant? Kanskje jeg er litt vel hormonell og overfølsom om dagen?

Da er iallefall bloggen et genialt sted å vise henne frem for verden.

Å nei, begynnende brystbetennelse!!

2014-06-25T20:41:00.001+02:00

Noe av det jeg frykter mest under denne barseltiden er uten tvil brystbetennelse. Sist jeg ammet fikk jeg en abscess på størrelse med en tennisball etter 2 måneder med amming. Dette var ekstremt smertefullt og skremmende. Hadde nærmest klippekort på brystdiagnostisk senter på Drammen sykehus i over en måned der abscessen ble tappet for væske over 15 ganger. Ammingen ble en vond og traumatisk opplevelse fra start til slutt.
Etter erfaringen fra sist, har jeg denne gangen vært på vakt, men også gjort det jeg kan for å forebygge. Har man en gang hatt brystbetennelse, får man det lettere igjen.
Men tydeligvis har jeg ikke forebygget godt nok.

For et par dager siden var mannen på et jobbarrangement og jeg var alene hjemme. Plutselig kjente jeg en smerte og ømhet i samme brystet jeg hadde abscessen sist. Da jeg forsøkte å amme, rev denne smerten i hele kroppen. Jeg kjente umiddelbart igjen hva som var i ferd med å skje. Bare jeg reiste meg opp for å gå, kjente jeg smerten i hele kroppen. Jeg følte meg slappere enn normalt, begynte å fryse og kjente tydelig at ting var i ferd med å skje i kroppen.
Fikk tips om at dette mest sannsynlig var tette melkeganger som kan utvikle seg videre til brystbetennelse eller abscess. For å unngå at det utvikler seg videre, er det viktig å umiddelbart gjøre noen grep.

Løsningen var å amme/pumpe hver annen time 24/7 i et par dager til ømheten og smertene hadde gitt seg. Det er viktig at brystet blir tømt helt og det beste er at babyen tømmer brystet. En elektrisk pumpe er genialt å ha i tillegg.
Slitsomt ja, men det funket som bare det. I tillegg fikk jeg resept på Syntocinon nesespray som gjør at melken flyter lettere og gir bedre drenasjon i melkegangene. To dager og to søvnløse senere kunne jeg puste lettet ut. Det hadde ikke utviklet seg til en brystbetennelse - denne gang. Jeg slapp unna med skrekken.

Svært mange kvinner får brystbetennelse her i Norge, og symptomene er smerter, rødhet, varme og hovenhet i brystet. Noen, men ikke alle, får feber.
Brystbetennelse kan komme av brystspreng, bakterier eller tilstoppede melkeganger. I tillegg vil kulde eller trekk lettere gi grobunn for brystbetennelse. Husk at det er nok å åpne fryseren eller gå med for tynne klær på sommeren! Sist jeg hadde brystbetennelse var det såre brystvorter som satte i gang hele helvete jeg var gjennom, men i tillegg sov babyen (og jeg) så godt på natten at jeg glemte å tømme brystet flere ganger. Denne gang har jeg ikke hatt sår i brystvortene, men har nok sovet litt lenge på morgenen når lillegull sover og kanskje ikke beskyttet brystene godt nok på kjølige sommerdager.

Slik forebygger du brystbetennelse:
- Tøm brystene for melk hver 3 time, også på natten. Har du tette melkeganger må brystet tømmes annehver time.
- Unngå trekk og kulde på brystet. Å åpne kjøleskapet eller fryseren kan være nok!
- Ikke ta på brystvorten, da kan bakterier komme inn i brystet. Brystvorten er kun babyens eiendom så lenge du ammer!
- Bruk ullinnlegg, også på sommeren. Disse kjøper du på apoteket.
- Varier mellom ulike ammestillinger. Variasjon gir bedre tømming av brystet.
- Ikke masser brystet annet enn når barnet ammer, dette kan gjøre vondt verre. Når barnet ammer kan brystet masseres forsiktig i retning brystvorten.
- Ta en varm dusj og masser brystene mens du dusjer. Dette lindrer også dersom du allerede har fått brystbetennelse.

Husk at den beste behandlingen mot brystbetennelse er babyen som tømmer brystet for melk. Det kaller jeg ekte teamwork mellom mor og barn!

Endelig tobarnsmor - tross alle odds!

2014-06-12T13:05:00.001+02:00

Her er nurket med sitt første smil 4 dager gammel

Jammen meg tok det over en uke før jeg klarte å oppdatere bloggen på den største nyheten på lenge. Jeg har blitt tobarnsmamma! Og hektisk kan man jo lett betegne det som - på en positiv måte da.

Jeg har nådd målet om en fullkommen familie med to barn, noe jeg lenge ikke trodde jeg ville oppleve. For 15 år siden ble jeg nemlig spådd av en synsk dame som sa rett ut til meg at jeg ikke ville få mange barn, kanskje ett barn hvis jeg var heldig. Det er lett å si at man ikke skal tro på slike dystre spådommer. Men alt annet hun spådde denne dagen har skjedd og for hvert oppfylte profeti begynte det å se mørkere og mørkere ut for babydrømmen.
Da vi kom under definisjonen ufrivillige barnløse trodde jeg virkelig at jeg aldri skulle oppleve å bli mor. Og da vi fikk vårt første IVF-barn var jeg halvveis til målet som knuste spådamens profetier, jeg skulle ikke la en spådom ødelegge drømmen om minst to barn. Det at jeg fikk brystabcess og dermed sluttet å amme tidlig i forrige svangerskap gjorde at jeg fikk søkt på søskenforsøk på Riksen bare dager før jeg ble 39 og hadde vært for gammel for å søke. Hell i uhell kan man jo kalle det.

Men tilbake til fødselen som jeg er overlykkelig for gikk så bra. Min opplevelse av planlagt keisersnitt var over all forventning. Å komme til Riksen på avtalt tid, få et rom og vite at man innen en halvtime får møte sitt barn, ga meg den forutsigbarheten og kontrollen jeg ønsket rundt en fødsel. Selve operasjonen var til forskjell fra sist (som var akutt keisersnitt) mer informativ i forkant og føltes mindre stressende. Dette gjorde meg roligere og mer komfortabel. Eneste stresset jeg opplevde var å sette spinalbedøvelsen og det ble en del ubehagelige stikk i ryggen før jeg ble følelsesløs fra brystet og ned.
Og vips, bare tre minutter etter at operasjonen begynte, var datteren min i armene mine. Etter 40 minutter var operasjonssåret sydd igjen og jeg lå deretter 3 timer på post operativen. Her fikk jeg en times tid ha babyen hos meg mens bedøvelsen gikk ut av kroppen.
Barsel ble også en helt annen opplevelse enn sist. Jeg hadde nok veldig flaks og fikk et tomannsrom alene i to netter. Dermed kunne mannen sove der sammen med meg og babyen, noe som var til en enorm hjelp med tanke på hvor dårlig mobilitet jeg hadde etter keisersnittet. Jeg var så vidt på bena dagen etter, men smertene var enda sterkere enn sist keisersnitt. Først utover dagen på dag tre klarte jeg å gå flere skritt, men hadde selvfølgelig masse smertestillende innabords. Når jeg så damer som nettopp hadde født sprette rundt ser jeg jo fordelen de har. Men jeg går heller gjennom to dager som sengeliggende etter fødselen og 6 uker med noen fysiske begrensninger. Jeg kan for eksempel ikke løfte tungt, verken datteren min på 1,5 år, tunge handleposer eller løfte barnevogn inn og ut av bil. Ikke kan jeg støvsuge eller vaske gulv heller. Heldigvis har jeg en mann som stiller opp og hjelper meg.

Denne elektriske brystpumpen er god å ha fra forrige gang!

Noe av det jeg gruet meg mest til var ammingen. Sist fikk jeg store sår på brystene som føltes som kniver som ble stukket inn i brystet hver gang jeg ammet. Resultatet ble en brystabcess på størrelse med en tennisball etter to måneder med ammetortur. Heldigvis fikk jeg meg en brystpumpe og brukte morsmelkerstatning i tillegg til egen morsmelk til jeg sluttet å amme når brystabcessen dukket opp.
Denne gang hadde jeg null forventninger men bestemte meg for å ta ammingen slik den kom. Det var lurt av meg. Nå fullammer jeg, har null smerter og produserer masse melk. Som sist synes jeg ammingen tar enormt mye tid og pumper for å kunne gi fra flaske innemellom. Deilig å slippe styret med å lage erstatning hele tiden!

Så er det en jente på 19 måneder som har blitt storesøster. Dette var også noe vi var svært spente på hvordan skulle gå. Hun er fra før en bestemt og småsjalu ung dame midt i verste trassalderen. Heldigvis har det gått veldig bra. Hun virker stolt og glad for sin lillesøster, kaller henne allerede med navn og kommer bort for å kose med babyen. Første gang hun møtte babyen begynte hun bare å le av glede, så glad ble hun. Vi hadde også sørget for å gi henne en gave som vi vet hun ønsket seg til henne fra babyen. Og folk er flinke til å gi en liten gave til storesøster også når de kommer på barselbesøk.

Som tobarnsmor har man vært gjennom fødsel, amming og andre babyrutiner før. Selv om man får dobbelt så mye å gjøre, er det mye som går på autopilot fra sist. Til tross for dette er det også en del ting som man har glemt fra forrige gang.
Og babyene er jo også forskjellige med ulike behov og personlighet.
Lillesøster er litt mer sart type enn storesøster, hun elsker nærhet og kos og vil aller helst ligge og sove inntil meg. Utseendemessig ser man at de er søstre, men storesøster var gylden blond med rundt ansikt og fyldige lepper, mens lillesøster har smalere ansikt, mørkt hår og smalere lepper.

Når jeg og mannen i morgen feirer 5 års bryllupsdag kan vi tross alt vi har vært gjennom for å få barn kalle oss en kjernefamilie på fire. Og en ting til - jeg har sluttet å gå til spådamer!

Test av gratis Babypakker 2014

2014-05-30T01:13:00.001+02:00

Høsten 2012 gjorde jeg en test av ulike babypakker Hurra for gratis babypakker!
Dette innlegget er faktisk det mest leste i min blogg! Det viser hvor mye disse babypakkene engasjerer og hvilken interesse det er rundt gratis babypakker. Kanskje dette burde være et hint til de butikkjedene som ennå ikke tilbyr gratis babypakker? Foreløpig er det Apotek 1, Vitus/Ditt Apotek, Rimi, Barnas Hus og Kiwi/Libero som tilbyr gratis babypakker.

Som annengangsgravid fikk jeg igjen muligheten til å teste ut pakkene som nå finnes på markedet. Og det har skjedd noen endringer siden sist. Flere pakker finnes ikke lengre, blant annet BAM og Life sine pakker. Jeg har også bevisst utelatt Go´boken og Sandviks da disse enten krever kjøp eller fremtidige forpliktelser. Har også droppet gratis bleiebøtter og tilsvarende som feks Barnas hus tilbyr. Definisjonen av en gratis babypakke er for meg en goodie bag med assorterte produkter beregnet på babyen og de nybakte foreldrene.

Her er oversikten og anmeldelse av gratis babypakker våren 2014!

Babybox

Bestilles her: http://www.babybox.no/?partner=APOTEK1
Hentes hvor og når: På Apotek 1, fra 3 måneder før termin til 3 måneder etter termin. Ta med utskrift av mail som viser et referansenummer.
Innhold:
Dette reklamerer Apotek 1 med at pakken inneholder. Det faktiske innholdet skrevet i parantes.

Til baby:

Pampers New Baby bleier (2 stk str 1 + 2 stk str 2)
Dermica Baby våtservietter m/lokk (full størrelse med 72 stk)
Bepanthen salve (Liten prøve i tube 3,5 gr)
Dr. Greve Pharma sinksalve (Prøve i tube 15 ml)
Fischer Price "Min første bok" (ikke en bok, men en liten myk filtleke)
Avent tåteflaske (125 ml)
Avent smokk (transparent smokk)
Mam smokk (fulgte ikke med i min pakke)
Sokker fra Lindex (Hvite med beige striper)

Til foreldre:

"Foreldre & Barn" tidsskrift for nybakte foreldre (her kom det også med en liten gratisprøve på Nivea Shower body milk med bladet)
MammaBarn forsikring og reflekser fra Codan (2 stk klistermerkereflekser)
Dettol antibakteriell håndgel (50 ml)
Eucerin Aquaphor salve (Liten tube 4 gr)
La Roche-Posay Cicaplast balm (Liten tube 3 ml)
Dermica Intim bind (12 stk nattbind)
Avent ammeinnlegg (2 stk)
Blenda sensitiv vaskemiddel (liten prøve til en gangs bruk)

I tillegg kom det med kupong fra Lindex som gir 30% på et valgfritt babyplagg.

Anmeldelse:

Umiddelbart synes jeg dette er en allsidig og spennende pakke med de aller mest nødvendige tingene. Her er mye av de viktigste tingene til både mor og nyfødt barn. Men savner prøve på brystvortekrem til mor. I den forrige pakken for 2 år siden var det med truseinnlegg som nå er byttet ut med bind, noe som jeg synes er et pluss.

Synes bleiepakken er litt vel liten med bare 4 bleier, her burde Pampers gitt bort en mye større pakke slik at man virkelig får en følelse på hvordan bleiene fungerer.

Sist gang jeg fikk denne pakken var det med en kupong på valgfri body hos Lindex. På en måte er det veldig greit nå å få sokkene i pakken og slippe å dra til Lindex for å hente ut noe. Pluss for kupongen som gir 30% på valgfritt babyplagg i tillegg. Positivt at et nummer av Foreldre og Barn ligger i pakken, og ikke bare masse reklamefoldere.

Pluss: Godt utvalg av produkter, pluss for Lindex sokker, Foreldre & Barn og nattbind

Minus: Alt for liten bleiepakke og mangel på brystvortekrem til mor. MAM-smokken var heller ikke lagt i min pakke. Et tips er å også legge med antibac.

Terningkast: 5 og VINNER

Apotekpakken
Bestilles:http://apotekpakken.no/bestill.html
Hentes hvor og når: Hos Vitus eller Ditt apotek fra 3 måneder før termin til 3 måneder etter termin. Ta med kvittering fra mail som viser et referansenummer.
Innhold:

Til baby:

Mam smokk
La Roche-Posay Cicaplast balm (3 ml)
Dr. Greve sinksalve (15 ml)
Vidi tørre engangskluter (100 stk)
Avent tåteflaske (125 ml)

Til foreldre:

Nisim hårkur (10 ml engangsprøve)
Nisim shampoo (10 ml engangsprøve)
L´Occitane håndkrem (10 ml tube)
Cosmica menn ansiktskrem (full størrelse 60 ml)
Medela Purelan brystvortekrem (Liten prøve 2 ml)
Tena Lady truseinnlegg (2 stk)
Fødselsboken

Anmeldelse:

"Ny og bedre" sies det på bestillingssiden. Jeg er ikke enig. Dette er en pinglete pakke som har tapt seg et hakk siden pakken jeg anmeldte for 1,5 år siden.

Den største skuffelsen er at de presterer å putte oppi en ansiktskrem for menn. Sikkert godt ment med at far ikke skal glemmes. Men det er virkelig mor som trenger en god fuktighetskrem eller et annet personlig produkt. Alt for mange menn vil heller ikke bruke fuktighetskrem og denne vil heller da aldri bli brukt. Det baby og mor sitter igjen med i denne pakken er noen bittesmå, kjedelige gratisprøver mens far får rosinen i pølsa. Får følelsen at man har brukt muligheten til å kvitte seg med et overskuddslager på herrekremen gjennom denne pakken. I den forrige pakken fikk jeg en duopack med dusjkrem og bodylotion, den var midt i blinken!

Sist gang fikk jeg Vidi våtservietter, nå fikk jeg tørre engangskluter. Merker jeg er litt skeptisk og hadde ønsket meg våtservietter istedet.

Savner et par viktige og elementære ting i denne pakken. Hvor er bleier og ammeinnlegg? Ville også ha byttet ut truseinnlegg med bind.

Positivt at de har tenkt på håravfall og lagt med et par Nisim prøver. Men med så små prøver får man ingen effekt eller følelse av produktene. Ideelt sett skulle man ha byttet ut Cosmica ansiktskremen for menn med en Nisim shampoo i full størrelse og heller gitt far en liten småprøve på ansiktskrem.

Pluss: Brystvortekrem kommer godt med. Håndkremen scorer også pluss da den er drøy og litt mer enn en gratisprøve.

Minus: Fokuset på far blir bare helt feil, gi heller mor eller barn en full size størrelse av noe. Pakken mangler også bleier, bind, antibac og våtservietter.

Terningkast: 3

Startboks Liberoklubben

Bestilles: http://www.libero.no/Registrer-deg-i-Liberoklubben/ Man må melde seg inn i Liberoklubben for å få denne pakken.

Hentes hvor og når: Hos Kiwi. Hentebevis kommer i posten 6-8 uker før termin.

Innhold:

Til baby:

5 stk Libero bleier (2-5 kg)
9 stk Libero bleier (3-6 kg)
Libero våtservietter (64 stk)
Libero babyolje (full størrelse 150 ml)
Knitreleke

Til foreldre:

Libresse invisible bind (10 stk)
Ammeinnlegg (2 stk)
Tena Lady truseinnlegg (2 stk)
Brosjyre "Gode råd til de første ukene)
Duplo bokstavklistermerker "Bygg barnets navn"

Anmeldelse:

Denne pakken gir store og gode størrelser. Bleiepakken lar en virkelig få testet ut Liberobleiene. Og en full størrelse på våtserviettene og babyoljen gir et stort pluss. Sist gang fikk jeg babycreme istedet for babyolje, noe som er bra de har forandret på. Kremen har jeg faktisk aldri brukt...

Kvalitetsleke, ammeinnlegg og stor pakke med bind er også helt topp.

Men selv om ikke Libero produserer smokker, savner jeg dette i pakken. Når man ser på produktutvalget som Libero har, burde det være med prøver på sinksalve, stelleunderlag, avfallspose for bleier, engangssmekker og kanskje en babyshampoo. Bare et tips for å gjøre denne pakken enda mer komplett.

Pluss: Store størrelser på mye. Stor flaske babyolje er svært velkomment.

Minus: Savner smokk, sinksalve, antibac og flere småprøver av Liberoprodukter.

Terningkast: 4+

Barnepakke

Bestilles:http://rimi.no/fordeler/barnepakke
Hentes hvor og når: Når man har mottatt bevis i posten et par uker før termin. Jeg fikk mitt hentekort 3 dager før planlagt keisersnitt. Her burde Rimi ha sendt ut hentelapp i mye lengre tid i forveien enn hva de gjør! Ikke alle føder til termin eller har form til å reise rundt å hente babypakker såpass tett opptil fødsel. Jeg var på bomtur to ganger før jeg fant en Rimibutikk som hadde disse pakkene på lager. Da hadde jeg kjørt lange omveier for å finne butikkene. Et stort minus til Rimi på å ikke ha dette på lager overalt!

Innhold:
- Blenda Sensitive smekke
- Nestlé spiseskje
- Bambino spiseskje
- 1 stk Salvequick gnagsårplaster
- Libero Hand & face wipes 20 stk
- Libero badeolje 50 ml
- Pampers sensitive våtservietter 12 stk
- Natusan våtservietter 24 stk
- Rimi vaskeservietter 72 stk
- Natusan boks til våtservietter
- Colgate barnetannkrem 0-6 år 19 ml
- Solidox barnetannkrem 0-6 år 7 ml
- Dr Greve sensitiv dusjgele 15 ml
- HTH bodylotion 30 ml
- Blenda Sensitive vareprøve (1 vask)
- Pampers Newborn bleie 2-5 kg 4 stk
- Little Swimmers badebleie 7-15 kg 1 stk
- Libresse Goodnight nattbind 10 stk
- Libero bleieposer 3 x 15 stk
- Kleenex tissues 9 stk
- Huggies tisselaken 1 stk
- Procter & Gamble tynn sekk
- Rimi refleks

Anmeldelse:

Til tross for en vanskelig pakke å både få i tide og få tak i, overrasker denne positivt. Her finner man nesten ikke bunnen på esken, så mye vareprøver er det oppi. Her er det både god variasjon og generøst med vareprøver. Bare våtservietter finnes det fire forskjellige varianter. Ellers er det topp at bleieposer er med, dette var ikke med i den forrige pakken. Bleier er det derimot tynt med, kun 4 Pampers bleier og en Huggies badebleie. Her burde Libero ha bidratt med noen bleier også! Noe jeg virkelig savner i denne esken er smokk. I pakken jeg fikk høsten 2012 var det hele to smokker, så hva som er grunnen til at dette nå ikke er med er ikke godt å vite. Et annet tips til Rimi er å legge ved prøve på ammeinnlegg. Og hva er forresten tanken med å sende med et gnagsårplaster?
Pluss: Godt utvalg av våtservietter og boks til å ha disse i. To ulike spiseskjeer er også topp å få. Mye forskjellig av vareprøver både for mor og barn.
Minus: Lite bleier, ingen antibac og ingen smokker. Alt som ligger i esken virker ikke helt gjennomtenkt.
Terningkast 5-

Mammabox
Bestilles:www.mammabox.no
Hentes hvor og når: Barnas Hus
Innhold:
Pakken skal inneholde:

Sokker fra Reflex

Våtservietter

To gasskluter fra Nordic Form

Merkepenn

NUK-smokk og brosjyre

Grøtprøve fra Småfolk (for baby fra 6 mnd)

Blenda Sensitive

Magasinet Henne - dobbeltnummer fra juni

Luksus for mamma: Loccitane Shea handcream 10 ml

Brosjyre: Alt til den lille

Anmeldelse: For meg fremstår denne pakken som keiserens nye klær. Mye blest omkring den, men lite innhold.
Min pakke inneholdt alt det den skulle, bortsett fra at jeg kun fikk en gassklut, ikke to.
Pakken inneholder en fin balanse med ting til både mor og barn, men kunne gjerne hatt noen prøver på kremer, salver eller badeolje til baby. Sokkene var høydepunktet i pakken, de var av god kvalitet og fine farger. De er i størrelse 0-3 måneder og perfekte i størrelse for babyen min på to måneder, men hadde jeg fått pakken om et par måneder, hadde de vært for små. I tillegg var merkepennen genial å ha nå som vi akkurat har startet i barnehage med eldstemann.
Noe mer til mor som kanskje er relatert til amming ville passet godt i pakken, enten brystvortesalve, ammeinnlegg eller lignende. Håndkrem er ikke det første jeg tenker på i barselperioden og samme håndkrem finnes i to andre babypakker. Aller helst skulle jeg ønske meg noe mer i full størrelse som ga mer verdi til pakken. Synes innholdet er litt for stusselig i forhold til andre pakker som er enklere å få tak i.
Positivt: Sokker og merkepenn.
Negativt: For lite innhold i boksen, aller helst skulle jeg ha sett mer i full størrelse. Noen få småprøver imponerer ikke. Mangler flere elementære ting til mor og baby. Etter alt maset om å få tak i en boks skuffer den med å ha lite innhold i forhold til en del av de andre gratis babyboksene.
Terningkast 3+

Ikke vent for lenge med å sende inn søknadspapirer til NAV!

2014-05-26T13:32:00.001+02:00

Er du gravid og skal søke foreldrepenger hos NAV? Ikke vent for lenge med å gjøre dette! Jeg sendte inn søknad nesten 9 uker før termindato, helt i tråd med det NAV anbefaler på sine hjemmesider. Dette er klippet fra NAV sine sider:

"Søknadene kan bare behandles hvis arbeidsforhold og inntekt er dokumentert tett opp til stønadsperioden. Hvis du søker for tidlig, må du dokumentere dette en gang til. For tiden er saksbehandlingstiden omtrent 6 uker."

Jeg gjorde som NAV ba meg om. Sendte ikke søknaden for tidlig for å slippe å få den i retur, og timet det ca 6 uker før permisjonsstart. Men papirer fra NAV på at søknaden er innvilget har glimret med sitt fravær. Jeg startet opp permisjonen for 2 uker siden uten å ha fått grønt lys fra NAV. Regner uansett med at innvilgelse av søknaden går i orden, men utbetalingen lar jo vente på seg. Ringte NAV i dag og i Akershus er det MINST to måneders behandlingstid.
Meldingen jeg fikk på telefon var at jeg mest sannsynlig vil få utbetalingen etter Pinse. Da har jeg vært mor en uke allerede, og i permisjon en måned. Uten en krone på konto. Mildt sagt irriterende når man har regninger som skal betales og innkjøp som må gjøres før fødselen.

Så et aldri så lite spark til NAV - skjerp dere!!

Forberedelser til keisersnitt på Riksen

2014-05-24T01:28:00.001+02:00

Som tidligere nevnt i bloggen har jeg fått innvilget planlagt keisersnitt. Jeg er en av 10% av kvinner som får planlagt keisersnitt på Rikshospitalet. Det måtte en lang og utfordrende samtale til, først med jordmor, deretter en noe enklere og kortere samtale med enda en jordmor og til slutt en 5 minutters samtale med lege før jeg fikk endelig grønt lys. Rikshospitalet gjorde det uansett tydelig, de tvinger ikke noen til å føde vaginalt. Mitt valg ble enda klarere etter første samtalen der jeg ble gitt en mulighet for å prøve vaginal fødsel. Men etter denne samtalen kjente jeg enda mer på følelsene og fødselsangsten min, det var ingen tvil om hva jeg ønsket. Det var en lettelse å få brev med dato for planlagt keisersnitt i postkassen! For meg var det aldri et alternativ å føde vaginalt.

I dette brevet ligger det en grundig blekke med alt av informasjon man trenger samt to blodprøverekvisisjoner. I tillegg ligger det en innkallelse til keisersnittmøte ca 7-14 dager før datoen som er satt. Dette er et møte der alle som skal ha planlagt snitt i løpet av samme uke som meg får nødvendig informasjon, kan stille spørsmål og få tilpasset sitt ønske på anestesimetode.

Vi var et av syv par som deltok på møtet som foregikk på lunchrommet til Kvinne og barneklinikken. (Et lite tips til Riksen:...fjern søppelkassen med stinkende lunchrester fra personallunchen. Vi var flere oversensitive gravide som satt og brakk oss og slet med å konsentrere oss)

Keisersnittsåpen - ikke akkurat Palmolive

Først gikk jordmor gjennom hva vi skulle forberede oss til før keisersnittet. Dette er for eksempel blodprøver som skal tas 1-3 dager før keisersnittdagen, telefon som må tas til Riksen for å få eksakt tidspunkt dagen før, innkjøp av klyx og antibakteriell såpe (Hibiscrub)som skal kjøpes inn og brukes kvelden før. Her fikk vi nøye gjennomgang av hvordan disse skal brukes.
I tillegg må man fjerne alle smykker og neglelakk, både grunnet fare for infeksjon men også for å kunne se hudfargen gjennom neglene. Og barbering er skikkelig fy siste uken før operasjonen, dette for å unngå bakterier fra eventuelle rift som kan komme i operasjonssåret.

Deretter fikk vi vite hvor vi skulle henvende oss på operasjonsdagen og hvordan operasjonsteamet gikk frem under selve operasjonen, hva som skulle skje på oppvåkningen og på barsel.
Vi ble også tilbudt å være med på et forskningsprosjekt der vi donerer bort morkaken til å forske på svangerskapsforgiftning. Jeg har ikke tenkt til å bruke morkaken min til noe, så det å kunne bidra til å redusere antall svangerskapsforgiftninger føles veldig riktig.

Helt til slutt gikk anestesilegen gjennom sammen med hvert av parene ønske for anestesimetode. Sist hadde jeg epidural (pga at de først prøvde naturlig fødsel) og nå blir det spinalbedøvelse. Jeg som sliter med panikkangst fikk også lystgass sist, det får jeg også nå dersom behovet skulle være der.

Slik møter ca 20% av babyer verden her i Norge

Barnefar fikk også vite at han skulle kles opp i grønt og sitte ved min side under operasjonen. Når barnet er ute kan han velge å være med inn og veie og måle barnet. Kamera får han ikke lov å ta med seg inn på operasjonsstuen.

For meg var det mye kjent fra sist keisersnitt, selv om det forrige gang var et akutt keisersnitt der jeg plutselig ble kastet ut i en operasjon jeg ikke var forberedt på. Eneste forskjellen denne gangen er alt som skal forberedes på forhånd med blodprøver, Klyx og spesialsåpe samt det å bare møte opp til et bestemt tidspunkt. En annen detalj som er annerledes er at baby og barnefar kan være sammen med meg på oppvåkningen, det var de bare 5 minutter sist av de to timene jeg lå der.
Sist gang fikk jeg en dårlig opplevelse på barsel. Delte rom med en som både snorket og luktet sterk hvitløk. I tillegg var det hun som lå ved vinduet og det var iskaldt ute, så vinduet ble aldri åpnet. Tett dårlig luft, mye forstyrrelser og ammeproblemer gjorde barsel til et mareritt for meg. Og igjen er det ammingen jeg gruer meg mest til, ikke keisersnittet.

Sikrer du ditt ufødte barn i bilen? - Vinn gravidbelte fra BeSafe!

2014-05-06T20:36:00.000+02:00

Vi er alle opptatt av å sikre våre barn i bilen. Men gjør du noe for å sikre ditt ufødte barn? Jeg gjorde en liten markedsundersøkelse blant gravide på forumet hos www.babyverden.no og fant ut av hele 70% av gravide på forumet ikke bruker bilbelte for gravide. Argumentene for å ikke bruke var blant annet at "det bare er å legge bilbeltet lengre ned" og at beltet kun er der for å gi komfort for den gravide.

Dette ville jeg finne mer ut av. Jeg tok derfor kontakt med BeSafe som selger bilbelte for gravide og fikk muligheten til å teste ut et slikt bilbelte selv. I tillegg gjorde jeg en del research rundt emnet og funnene var interessante.

Risikoen for å dø i en bilulykke er fire ganger høyere i mors mage enn under barnets første fire leveår viser en ny undersøkelse fra USA. Faktisk dør 1760 ufødte barn årlig i trafikkulykker i USA.

Her i Norge er bilulykker er skyld i 2/3 av alle skader på gravide.

Men sikring av den gravide og det ufødte barnet er det alt for lite fokus på i Norge, noe jeg synes er merkelig med statistikk som dette.

Riktig bruk av bilbelte er uten tvil svært viktig for gravide, fordi feil bruk kan skade fosteret og hindre beskyttelse av kvinnen ved ulykker. En retrospektiv studie av gravide som var involvert i trafikkulykker, viste flere skader på fosteret, inkludert død, der kvinnen ikke var forsvarlig sikret, enn der hvor bilbeltet var riktig brukt.

Vanlig bilbelte til venstre og bilbelte for gravide til høyre

Bilbeltet skal ligge ordentlig plassert over hoftebenet for maksimal sikkerhet, men når magen vokser oppover under graviditeten, har bilbeltet lett for å forflytte seg oppover magen.

Morkakeløsning og separasjon av placenta fra livmoren er de vanligste årsakene til dødsfall blant ufødte barn.
Dette kan lett skje i kollisjonsøyeblikket.

Ved en kollisjon kan en voksen person veie tre-fem tonn. Hos en gravid kvinne ligger fosteret langt fram og utsettes derfor for en ekstrem belastning i kollisjonsøyeblikket. Det er derfor viktig at man styrer bort hoftebeltet fra magen og fosteret. I kollisjonsøyeblikket, som skjer i brøkdel av et sekund, vil man ikke ha noen garanti for at beltet holder seg nede dersom man ikke bruker gravidbelte.

Med BeSafe gravidbelte plasseres bilbeltet korrekt på den gravide. Dette medfører at kraften jevnere fordeles over hele kroppen, bort fra magen og ned på den mer stabile hoftekammen. Hoftebeltet kan ikke lengre trenge inn i buken og muligheten for at man glir under bilbeltet og fortsetter fremover ved en frontkollisjon reduseres kraftig.

Den gravide slipper dessuten ubehaget med beltet over magen.

Her er bilbeltet festet til bilsetet

Da jeg nylig var på en 10 dagers ferie til Korsika skulle vi kjøre lange strekninger på svingete veier. Det føltes virkelig godt å kunne bruke bilbeltet Pregnant iZi Fix fra BeSafe på denne ferieturen. En ting er å vite at det ufødte barnet er sikrere dersom en ulykke skulle skje. Men like viktig er komforten der man slipper presset bilbeltet vanligvis gir over magen.

BeSafe har to varianter av bilbelte for gravide, ett som både kan brukes med og uten Isofix og en som er uten Isofix. Sitter man i baksetet på bilen må Isofix benyttes. I forsetet festes den enkelt med belte rundt ryggen på bilsetet. Bilbeltet veier ikke mye og var enkelt å ta med seg.

Bilbeltet festes enkelt mellom trykknappene

På denne måten holder bilbetet seg på plass på hoftene

Klar for en trygg biltur for både mor og baby i magen!

Konkurranse!

Denne kan bli din!

Fra BeSafe har jeg fått et gravidbelte til en verdi av 499,- som jeg skal gi til en av mine lesere.

For å være med i trekningen om dette beltet, ønsker jeg å vite:

- Hvorfor skal akkurat du vinne gravidbelte fra BeSafe?

Skriv ditt svar i kommentarfeltet under og legg ved din emailadresse. Jeg plukker ut en heldig vinner 16 mai!

Tid for høygravid ferie!

2014-05-05T01:24:00.000+02:00

Endelig ferie med bena høyt hevet!

Snille mannen min overrasket meg med en tur til Korsika som bursdagsgave. Reisetidspunkt var i svangerskapsuke 33 og 34 og jeg vurderte lenge om det var lurt å reise. Både av hensyn til risikoen for at fødsel kunne skje i utlandet men også i forhold til min egen helse og risikoene jeg utsatte meg for som gravid.
Jeg bestemte meg for å reise men gjorde en del forberedelser. Først og fremst sjekket jeg at flyselskapet aksepterte gravide reisende i min svangerskapsuke.
Med Norwegian går det fint å reise som gravid frem til uke 36 uten legeerklæring.Deretter sjekket jeg at alle forsikringer var i orden samt at den også inkluderte det ufødte barnet. Europeisk helsekort ble bestilt og aktuelle sykehus ble kartlagt dersom det skulle skje komplikasjoner eller en fødsel. Jeg fikk også min fastlege til å skrive en bekreftelse på at jeg har fått innvilget planlagt keisersnitt dersom fødsel skulle begynne i løpet av ferien.

Etter sykehusinnleggelse med mistanke om blodpropp i lungene for et par måneder siden, fikk jeg et skikkelig støkk og enda mer bevisstgjøring på risikoen for blodpropp i svangerskapet samt hva man kan gjøre for å forebygge. Risikoen for blodpropp er 4 ganger så høy hos en gravid enn hos en som ikke er gravid. Når man i tillegg flyr øker denne risikoen betraktelig. Med en 3 timers flytur hver vei ville jeg ikke ta noen sjanser.

Fra Jobst fikk jeg muligheten til å teste ut Ultra Sheer kompresjonsstrømper, noe som var midt i blinken til flyreisen og risikoen for blodpropp.
En kompresjonsstrømpe er ikke helt det samme som en støttestrømpe. En kompresjonsstrømpe er strikket på en spesiell måte som gjør at strømpene holder kompresjonen gjennom flere vask og oppfyller standarden for kompresjon innenfor den norske helsesektoren. Strømpene er tettere og mer slitesterke. Man kan derfor si at støttestrømper virker forebyggende mens kompresjonsstrømper bør brukes dersom man allerede har et helseproblem.

Klare for ferie

Så hvorfor skal gravide bruke kompresjonsstrømper?
Å forebygge blodpropp er bare en av mange grunner. Som gravid har man en dobbelt så stor belastning på venene, både på grunn av økt vekt, men også på grunn av økt mengde blod som gir økt trykk i venene. I tillegg produserer man som gravid mer progesteron, som gir slappere bindevev i bena. Resultatet kan bli åreknuter, spindelvevvener og slitne ben. Det er nettopp dette kompresjonsstrømper forebygger og reduserer under svangerskapet.

Sterke men samtidig transparente

Kompresjonsstrømper ser ut som et hvilket som helst par nylonstrømper ved første øyekast. Jeg valgte meg strømper i farge Natural som ser både naturlige og tranparente ut. Men man merker raskt at disse er sterkere og veldig annerledes i vevingen og strikken. Umiddelbart når man tar de på, kjenner man at de strammer jevnt og godt hele veien opp til kneet. Og her er det viktig å finne helt riktig størrelse, å velge et par strømper som enten er for slappe eller for stramme kan gi null effekt. Ved å måle foten og leggene korrekt, får man veiledning på apoteket hva som er sin korrekte størrelse.

Strømpene tok jeg på rett før jeg gikk ombord i flyet og tok de av etter landing. I løpet av flyturen passet jeg på å bevege meg samt drikke godt med vann, alt for å forebygge blodpropp.

Klar for utflukt!

Flere ganger i løpet av ferien kjente jeg at bena var urolige og jeg tok på strømpene.
Nå som jeg er kommet godt uti 3 trimester, merker jeg at bena blir fortere slitne. Det var dager da jeg var mye i aktivitet eller mange timer i bil der jeg merket at strømpene var fantastisk gode å ha. Så det var ikke bare under flyturen kompresjonsstrømpene ble brukt!

Jobst Ultrasheer kompresjonsstrømper selges på apotek for 334,-

Hvordan bruke vanlige klær under svangerskapet?

2014-04-11T15:40:00.001+02:00

Babydollkjole fra Zara

Sist svangerskap kjøpte jeg noen få mammaplagg som ble lagt innerst i skapet etter fødselen. Denne gang har jeg til nå stort sett brukt mine vanlige klær. Selvfølgelig er det ikke alle klær som passer en som er gravid, men det er noen triks og tips som gjør at man ikke trenger å bruke masse penger på mammaklær som man aldri kommer til å bruke igjen. Derfor kommer jeg her med noen klestips for deg som ikke har lyst til å bruke penger på mammaklær, men klær som er like aktuelle etter at du har født. Det er også svært individuelt hva man kan bruke av vanlige klær under graviditeten, man må bare prøve seg litt frem på hva som passer en selv.

Visste du at du kan bruke dine vanlige bukser lengre med et lite, enkelt triks? Fest en hårstrikk mellom øverste bukseknapp, før den gjennom knappehullet og tilbake på knappen. Vips - så kan favorittbuksen din brukes utover i svangerskapet. Med en lang topp over er det ingen som ser trikset man bruker.

Elastisk liv er et must når man er gravid, men man må ikke kjøpe mammaklær for å få elastikk i livet. Det finnes masse bukser med strikk i livet i butikkene nå, både smale modeller og mer luftige, behagelige modeller.

Det er lett å gå i joggebuksefella når man er gravid. Tror mange kjenner seg igjen! Praktisk og behagelig ja, men det finnes alternativer som er nettopp det i tillegg til litt finere å se på. Selv liker jeg melerte "Sweat pants" som er supercomfy og kule. Vero Moda har flere fine modeller der. Disse buksene skal være litt tykke i stoffet og smale i bena.

Det samme gjelder tights, de er komfortable, stretchy og veldig anvendelige. Mange gravides favoritt, men ikke alltid like fine til alt. Med en tunika over er tights et fint og like komfortabelt alternativ til joggebukse.

Treggings er genialt for gravide. De funker på mange måter som en tights, har elastikk både i livet og i selve buksen. Men ser litt mer ut som en "vanlig" bukse. Treggingsen har ingen knapper eller glidelås foran, noe som er helt perfekt for en gravid. Treggings har jeg i flere farger fra HM og bruker fremdeles i uke 32. Jeansmodellen er min favoritt, samt den i vårlig beige. Og det beste av alt er at de er like aktuelle å bruke etter jeg har født. Finner man en treggings som har en god passform, også i livet, kan denne brukes lenge i graviditeten.

Fra Conscious-serien til HM har jeg kjøpt denne behagelig sommerlige buksen med strikk i livet. Tilsvarende modeller med andre mønstre eller farger finnes hos flere billigkjeder. En type buksemodell som er veldig aktuell denne våren/sommeren!

Det kan være lurt å gå opp en størrelse på buksene du kjøper som gravid. Selv om strikken sitter lavt i livet, er det være enda mer komfortabelt en størrelse større en normalt. Og buksen vil grunnet strikken uansett ikke være for stor senere. Foreløpig har jeg ikke gjort dette, og bruker fremdeles størrelse 38.

Når jeg reiser til varmere strøk neste uke har jeg anskaffet meg verdens nydeligste shorts med heklede blomster. Fant den hos Zara og falt pladask. Med strikk i livet er den perfekt både nå som gravid og i sommer når babyen er ute.

Så hva med topper og gensere? Etterhvert som magen vokser merker man at toppene man vanligvis bruker ikke bare blir trangere, men også sklir opp dersom de ikke er lange nok. Selv har jeg kjøpt singleter fra Vero Moda i alle verdens farger som jeg bruker til det meste. De er lange nok, har stretch, men er ikke ukomfortable over magen. I tillegg holder de seg like fine etter x antall vask. Anbefales! Tilsvarende modell finnes også med lange ermer dersom man ønsker det. Singletene koster bare 129 kroner pr stykk, ikke noe å si på det :-)

Heldigvis er det mye av oversized gensere i butikkene nå. Det er viktig at disse har lengde slik at de dekker magen. Selv bruker jeg i tillegg en lang singlet under genseren.

Over singlet eller annen stretchy topp bruker jeg ofte lange cardigans. Her trenger man heller ikke å kjøpe i Mammaavdelingen, flere cardigans blant annet hos HM fungerer helt fint også til gravide. Slike basic cardigans får man heller aldri nok av og er like anvendelige når man har født barnet. Her er det ikke alle cardigans som er like flatterende dersom de har belte midt i livet. Selv har jeg tatt av beltene og bruker de løst over magen eller dropper de helt.

Tunika er virkelig et plagg skapt for gravide. Pass på igjen at tunikaen ikke har et belte eller strikk midt i livet, eventuelt tar man bare beltet av. Mange tunikaer er såpass romslige at de kan brukes stort sett hele graviditeten. Og det beste av alt er at de er like aktuelle å bruke etterpå. Tunikaen til venstre er fra HM og finnes i både sort og rødt. Den har masse plass foran og kan enten brukes slik modellen har den, nedi buksen, eller utenpå.

Jakker er en utfordring når man er gravid, og spesielt når man skal finne en jakke som også kan knappes igjen foran. Jeg har bevisst gått etter jakker som er romslige og vide nå i disse månedene, og akkurat det finnes det mye av i motebildet akkurat nå. Kjøpte meg nylig en ekstra vid trenchcoat hos Zara som er uten knapper foran, men som kun brukes med belte. Beltet sitter ganske høyt på denne modellen og passer godt til en gravid. Denne jakken vokser med meg i disse månedene og er like fin når jeg ikke lenger er gravid.

På kjolefronten har jeg hele svangerskapet brukt en kjoler som er luftige "ikke-gravide"-kjoler. Babydoll og utsvingete kjoler fungerer veldig bra under graviditeten. Her er det masse utvalg om dagen med kjoler som har et fint snitt selv om de er romslige rundt magen. Her er noen av vårens modeller fra HM. Merk at noen kjoler som ser luftige ut på bilder har et underskjørt under som er trangt og absolutt ikke passer med en gravidemage under. Så det lønner seg alltid å prøve kjolene før man kjøper de.

Og til slutt det lille under... En av de første tingene jeg investerte i da jeg ble gravid var en hudfarget BH et par størrelser opp fra hva jeg vanligvis bruker. Jeg lærte fra sist da jeg tviholdt på de vanlige BH´ene mine til jeg skjønte at nytt måtte kjøpes inn. Hudfarget BH passer til det aller meste og er det smarteste man kjøper dersom man ønsker en allround-BH. Og behovet for å gå opp et par størrelser kommer raskt! Mitt tips er å legge noen ekstra kroner i en god BH disse månedene.

Dette innlegget er ikke sponset.

Er så glad vi valgte å ta 3D ultralyd også denne gang!

2014-04-08T16:13:00.000+02:00

Etter å ha kjent litt på følelsen om jeg hadde lyst til å ta en liten sniktitt på babyen før fødselen, klarte jeg til slutt ikke å vente. Opplevelsen sist vi var på 3D var så god, ikke bare der og da, men også da Sofie ble født. Vi kjente henne igjen med en gang fra bildene.

Med føttene over hodet

Derfor gikk turen atter en gang tilbake til Ultralydklinikken på Lysaker og Dag Harald Hovind som er en erfaren radiograf med spesialisering på ultralyd.
Ultralydklinikken anbefaler å ta 3D rundt uke 28, men fine ansiktsbilder kan visstnok tas frem til uke 34. Selv ble det i uke 30+0 for oss denne gang, et par uker senere enn sist svangerskap.

Ikke gøy å bli vekket!

Og for noen bilder det ble! Sist svangerskap var jeg uheldig med liggeposisjonen til babyen og fikk derfor bare noen få gode bilder. Men nå lå lille nurket i perfekt poseringsposisjon klar for fotografering. Hun lå med foten godt plassert over hodet, hun gjespet og hun geipet. I tillegg viste hun oss at hun kunne krølle venstre overleppe (slik som Elvis). Dette er visstnok en genetisk sak som bare noen kan, blant annet jeg :-)
Jeg kunne se at hun ligner Pappaen sin fra kinnbena og over øynene, og har i likhet med Sofie fått haken min.

Med oss fikk vi 5 filmer og rundt 30 bilder. Veldig gøy å ha til senere! Og begge jentene har fått det samme, er jo viktig å ikke gjøre forskjell allerede nå.

Se hva jeg kan gjøre med leppa!

Ultralydklinikken tar 1300,- for en halvtimes fotografering og inkluderer bilder/film på USB. Vel verdt hver krone!
Ultralydklinikken har også avdelinger i Tromsø, Skien og Bergen.
Er så glad vi tok 3D også denne gang, føler vi har blitt enda bedre kjent med lillesøster gjennom disse bildene. Også er det noe med å se at alt ser fint ut, hun hun ser jo bare nydelig ut der hun venter på den store verden <3

Dette innlegget er ikke sponset

Nabby - endelig en ny generasjon babycall!

2014-04-02T15:21:00.000+02:00

Babycall har nærmest vært et fremmedord i huset her. Ikke fordi vi ikke har ønsket å bruke det, men babycallen vi har brukt har vært tungvint og upraktisk å bruke. Vi arvet nemlig et rakleverk som veide over en kilo med ledninger, skurrete lyd og som tok inn naboens baby på samme frekvens. Vi ga raskt opp og har i over ett år hatt ørene på stilk, noe som ikke heller er optimalt dersom man skal se en film eller lytte til musikk. Og man lurer jo på hvor lenge babyen egentlig har grått når man kommer inn i rommet..

Men så fikk vi muligheten til å teste ut en ny babycall på markedet ved navn Nabby. Med dansk, minimalistisk design og en størrelse og vekt mindre enn en fyrstikkeske, falt jeg umiddelbart pladask. I tillegg er det ingen ledninger eller kompliserte løsninger. Alt man trenger er Nabbyen og en iphone!

Her er alt du trenger + iphone eller ipad

En times lynlading = 70 timers batteritid

For å kunne bruke babycallen, laster man først ned en Nabby app som er gratis, selv valgte jeg å betale 7 kroner for å få noen ekstra effekter som temperaturalarm og søvnteller. Ved å koble til bluetooth aktiviseres Nabbyen mot din iphone. Og vips har man full kontroll på alle lydene som kommer fra babyrommet.

Alt vel og babyen sover

Iphonen sier i fra!

Temperaturalarm

Det er mange ting som er helt genialt med Nabby. For det første er lyden krystallklar uten noen som helst forstyrrelser. Rekkevidden er lang, opptil 340 meter!
Den er enkel å bruke og skjønne, det er kun en knapp som er av og på, denne viser grønt lys når på og rødt lys når av. Nabbyen er rask å lade gjennom USB, deretter har man hele 70 timer batteritid. Sist men ikke minst, som den kontrollfreak jeg er, synes jeg temperaturmåleren for barnerommet er midt i blinken. Når jeg i tillegg har en alarm dersom temperaturen blir for høy eller lav i rommet, føler jeg full kontroll på at barnet har det bra når hun sover. Og dersom forbindelsen skulle ryke, gir Nabby beskjed. Dette er en babycall som nærmest tenker selv!

Til høsten skal vi leie et hus i Hellas og behovet for babycall vil være tilstede med to smårollinger som sover inne og to voksne som ønsker å sitte ute og nyte tropenatten. Deilig å slippe å bære med seg arvegodset av en tung babycall, og alt vi trenger er iphonen og den lille Nabbyen. Nabby er med andre ord smart å ha med seg på reise, den tar liten plass og veier nesten ingenting.

Så nå har vi for godt vraket den gamle babycallen (som tok opp en hel bærepose) til fordel for lille, hendige Nabby. Det er godt å kunne bruke babycall igjen :-)

Nabby får du kjøpt på blant annet Barnas Hus og Rudo Barnevognhuset og koster 1299,-. Les mer på www.nabby.no eller på www.facebook.com/nabbynorge

Dette er en produkttest der jeg har fått produkter til testing. Til tross for dette representerer innlegget mine uavhengige, personlige meninger og jeg har selv valgt å skrive innlegget.

Ta vare på fotominnene fra babytiden!

2014-03-28T00:50:00.001+01:00

Da vi fikk barn var det flere som presiserte hvor viktig det var å filme og ta bilder alle de små øyeblikkene. Øyeblikk som kan føles hverdagslige og vanlige blir helt spesielle senere. Dette er dessverre fort å glemme i en hektisk småbarnshverdag. Der og da tenker man heller ikke på at dette vil være helt unikt. I tillegg er det typisk at når man har de øyeblikkene man ønsker å forevige, vet man ikke helt hvor kameraet er og tenker man kan bare gjøre det senere. Problemet er at den muligheten sjelden kommer tilbake. Man må rett og slett gripe kameraet og øyeblikket.
Jeg har virkelig prøvd å ha speilreflekskamera og videokamera i nærheten og ikke minst ha de fulladet. Før man vet ord av det ser man et spesielt øyeblikk, en morsom episode eller bare noe helt hverdagslig. Felles for de aller er at det er et unikt øyeblikk som aldri kommer tilbake.

Nei!!! Jeg vil verken bade eller bli filmet!!!

I dag var plutselig minnekortet på videokameraet fullt og for første gang på over ett år gikk jeg gjennom filmene på videokameraet.
Jeg ble overrasket, rørt og glad.
Overrasket fordi det var så mange øyeblikk og detaljer jeg rett og slett hadde glemt.
Rørt fordi det vi hadde filmet var så ekstra fint å se på nå som Sofie ikke lenger er en liten baby.
Glad fordi vi rett og slett har foreviget disse minnene og øyeblikkene som aldri komme tilbake. Nå er jeg bare så takknemlig for at vi hørte på rådene om å filme og anstrengte oss litt ekstra for å gjøre dette, det vi har fått festet til filmen er så utrolig verdifullt.
Vi har heldigvis filmet den rare målrettede krabbingen, hvordan hun sparket med bena for å få fart på vippestolen, den herlige babylatterkrampen, hvordan hun gikk fra å ha vannskrekk til å elske å bade og mye mye mer.
Og filmingen fortsetter selvfølgelig, kanskje nå enda mer enn før.

Jeg har heldigvis hatt foreldre som har tatt mye bilder og film av meg da jeg var liten, dette er jeg enormt takknemlig for i dag. Riktignok har min storebror tre ganger så mange bilder enn meg, og min storesøster iallefall dobbelt så mye som meg. Det er vel en kjent sak av fotograferingsentusiasmen har en tendens til å avta gradvis ved hvert barn.

Derfor er mitt fredagsråd til dere alle gravide eller nybakte mødre der ute - film og knips i vei!! Du og ditt barn vil sette enormt stor pris på det senere. God helg :-)

Unngå hårtap etter fødselen med Nioxin - KONKURRANSE!

2014-03-07T18:40:00.000+01:00

I begge svangerskap har jeg fått en lang og fyldig hårmanke som jeg aldri har hatt før. Ganske nøyaktig fire måneder etter fødselen sist, som var en måned etter at jeg sluttet å amme, skjedde det en ny og plutselig hårforandring jeg heller aldri hadde opplevd tidligere. Men den var langt fra positiv, jeg begynte å miste hår! Dette er helt vanlig for ammende å oppleve, og man kan trøste seg med at håret vokser ut igjen. Men hårtapet er faktisk både mulig å forhindre og begrense med gode hårprodukter.

Diamax pumper opp hårstråene

Nioxin er en serie med hårprodukter som skal forhindre hårtap og hårtynning. Serien garanterer fyldigere hår på 30 dager og har vunnet flere prestisjefyllte priser.

Nioxin jobber med hårpleie på samme måte som hudpleieserier gjør for ansiktet. En sjampo renser både håret og hodebunnen, mens en balsam pleier. Deretter påfører du en behandling som skal gjøre vekstvilkårene i hodebunnen optimale og på denne måten fremme hårveksten. Denne påføres der du mister mest hår. Serien finnes i seks ulike varianter, tre av dem for deg som allerede mister mye hår og tre av dem for deg som vil forebygge eller som bare ønsker mer volum og fylde i det håret de har. Det geniale med Nioxin er at det finnes flere kit med produkter som er skreddersydd for akkurat ditt behov, enten du allerede er i ferd med å miste hår eller ønsker å forhindre det.

Produktene jobbes inn i hodebunnen

Jeg har vært så heldig å bli bedre kjent med Nioxin ved å få en grundig innføring og deilig behandling med produktene. Man kjenner virkelig produktene jobber i hodebunnen allerede ved første gangs bruk!

Denne behandlingen ble en aldri så liten oppvekker om hvor viktig det er å bruke skreddersydde produkter for å forhindre hårtap etter fødselen. Og det faktum at det faktisk er håp for oss gravide eller ammende som ikke har noe stort ønske om å miste hår.

Jeg bruker nå kit nummer 3 som går på å forhindre hårtap og gi fyldigere hår. I tillegg bruker jeg et serum som heter Diamax som rett og slett gjør hvert hårstrå tykkere og sterkere. Det funker som bare rakkern og føles som å pumpe muskler i håret! Rett og slett hårmagi :-) Nå skal jeg være flink til å bruke Nioxin de neste månedene for å forebygge hårtap og fortsette å ha gode hårdager også etter fødsel og amming.

Jeg har fått tre Nioxin kit å dele ut til mine lesere og jeg trenger dere bare til å kommentere i kommentarfeltet hvorfor akkurat du burde vinne et Nioxin kit. Her er det gode sjanser for å bli en vinner!

Du kan vinne en av tre Nioxin kit!

Dette er en produkttest der jeg har fått produkter til testing og konkurranse. Til tross for dette representerer innlegget mine uavhengige, personlige meninger og jeg har selv valgt å skrive innlegget.

Test av Besafe iZi Combi X3 isofix

2014-03-04T17:57:00.000+01:00

Sofie er nå over 16 måneder og skyter i været om dagen. Bilstolen hun har hatt siden fødselen har hun uten tvil vokst ut av, det har vært lett å se at hun ikke har sittet behagelig siste tiden. Derfor var det midt i blinken at Sofie kunne være testperson på Besafe iZi Combi bilstol for Babyshop.
Jeg var veldig spent på å teste ut Besafe iZi Combi X3 isofix da jeg har hørt mye positivt i forkant. Bilstolen har vunnet flere tester gjennom årenes løp og har i tillegg til høyeste sikkerhet også et fokus på komfort for barnet. Sofie sier nemlig klart i fra når hun ikke liker bilstolen hun sitter i.

Isofix klikkes enkelt på plass

Bilstolen ble første gang installert hos Babyshop på Billingstad der jeg fikk se hvor enkelt det var å installere den med isofix. Da vi i løpet av testperioden kjøpte ny bil, måtte vi også selv gjøre denne installeringen på nytt. Dette gikk overraskende lett. Det er tre elementer som er viktige; isofix klikkes på plass, frontbøylen jekkes for å skape spenn og stolpen justeres på gulvet til riktig høyde. Her var også bruksanvisningen enkel å lese og forstå.
Når bilstolen er installert, sitter den som støpt i bilen, uten noe som helst slakkhet. Jeg merker fort at bilstolen er ekstra stabil og innehar viktige forsterkninger for optimal sikkerhet.

Magneter separerer selene

Bilstolen har blitt testet ut på småturer der det er mest kjøring til og fra barnehage, til butikken samt for å besøke familie i nærområdet. Det har blitt mange ganger å sette barnet inn og ut av stolen i løpet av en dag. Min erfaring fra tidligere er at dette ikke alltid er like enkelt etterhvert som barnet vokser. Det blir nærmest å lirke barnet på plass, noe som ikke alltid er behagelig for den lille. Med Besafe iZi Combi er det ingen sikkerhetsbelter som er i veien, det er god åpning for å komme til setet og det er dermed enkelt å både ta henne inn og ut av bilen. Festespennene er også lett å klikke på plass, det samme er justeringen av 5-punktsbeltene. Disse har magneter som holder beltene festet til hver side av stolen før barnet skal settes inn. På denne måten er det lettere å få festet beltene når barnet er satt inni bilen. Genialt! Beltene er dessuten polstret, noe som gir mer komfort for barnet og det er null risiko for at beltene vrir seg. Hodestøtten er enkel å justere opp og ned slik at hun sitter mest mulig behagelig med hodet. I tillegg har denne forsterkninger og gir sidestøtte, noe som øker sikkerheten for barnet.

Sofie kan endelig strekke på bena i dette bilsetet, selv om hun sitter bakovervendt. Hun har god plass og sitter komfortabelt. Jeg merker at hun stortrives i bilstolen og klager mindre når vi er ute og kjører. Flere ganger har vi justert bilstolen til hvilestilling for at hun skal sove, dette var svært enkelt å få til.

Dette er et sete hun kan vokse i og kan følge henne i mange år fremover. Den anbefales fra 6 måneders alder og opp til 18 kilo. Bakovervendte bilstoler er visstnok dokumentert 5 ganger sikrere enn forovervendte bilstoler og det anbefales at barnet sitter bakovervendt frem til 4 års alder.

Jeg merker at dette er en bilstol av høy kvalitet som beskytter barnet maksimalt. Her er sikkerheten satt i høysetet, noe som er lett å se på alle detaljer.
Jeg vil derfor lett anbefale Besafe iZi Combi til familie og venner som ønsker kun det beste for sitt barn. Besafe iZi Combi X3 isofix selges hos Babyshop for kr. 4699,-

Dette er en produkttest der jeg har fått produkter til testing fra Babyshop/Besafe for å skrive en anmeldelse. Til tross for dette representerer innlegget mine uavhengige, personlige meninger.

Legevaktbesøk ble sykehusinnleggelse med mistanke om blodpropp

2014-02-24T01:52:00.001+01:00

Som tidligere nevnt har jeg hanglet i over to måneder med forkjølelse som bare ikke vil slippe taket. Da den kom tilbake for tredje gang satte den seg rett i brystkassen. Jeg fikk problemer med å puste og jeg kjente et skikkelig ubehag og smerter når jeg pustet. Da dette bare forverret seg, dro jeg sporenstreks til legevakten. Som gravid har jeg hørt hvor viktig å ha en lav terskel for å oppsøke lege. Heller en gang for mye enn en gang for lite.

Jeg trodde selv det kunne være en hissig luftveisinfeksjon, men det jeg ikke ante var at dette også er symtomer på noe av det mest alvorlige som kan ramme en gravid - blodpropp i lungene. Bare minutter etter at jeg kom på legevakten lå jeg på en båre og ble prioritert foran andre pasienter. Legevakten mistenkte blodpropp i lungene og sendte meg videre til akutten på sykehuset som tok alle mulige undersøkelser, inkludert røngten. For å helt utelukke blodpropp måtte jeg bli over på sykehuset til dagen etter. Det jeg trodde var et lite legevaktbesøk ble plutselig en sykehusinnleggelse med overvåkning. Skremmende, men samtidig godt å bli tatt på alvor.
Legene gikk grundig til verks for å utelukke blodpropp, noe det heldigvis ikke var.

For noen år siden døde det en gravid kvinne og hennes ufødte barn av blodpropp på det samme sykehuset der jeg var lagt inn. Hun hadde få eller vage symtomer og ble sendt hjem igjen med astmamedisiner. Kort tid etterpå besvimte hun flere ganger og døde da hun ankom til sykehuset. Hadde legene den gang gjort grundigere undersøkelser ville de ha avdekket at hun hadde lungeemboli - eller blodpropp i lungene.

Slik ser blodpropp i lungene ut på røngtenbilder

Det er 4 ganger så høy risiko å få blodpropp i lungene når man er gravid og i Norge er det ca 1 av 1000 gravide som får dette, med en høy dødsstatistikk dersom man ikke får riktig behandling. I USA er dette den fremste årsaken til død blant gravide. Risikoen for å få blodpropp i lungene er også høy i barselperioden. Men fordi mange av symtomene minner om symptomer man har som gravid, er det viktig å vite om faresignalene og ha en lav terskel på å oppsøke lege.
Dette er noen av de typiske symtomene:
- Tungpustet
- Smerter i brystet
- Hjertebank
- Hoste
- Smerter i leggen eller låret
- Svimmelhet
- Kvalme

Risikoen for å få blodpropp økes blant annet ved:
- Graviditet
- Høy BMI
- Høyere alder
- Familiehistorikk med blodpropp
- Flyreiser
- Å sitte lenge stillesittende
- Keisersnitt
- Røyking
- Antall tidligere barn

Med null kunnskap om blodpropp før jeg dro til legevakten, vet jeg nå så mye mer. Det jeg trodde var en luftveisinfeksjon kunne vært noe svært livstruende. For meg ble dette en oppvekker på hvor viktig det er å ta kontakt med lege eller sykehus når noe føles galt, noe som spesielt er viktig som gravid.

*Kilde Norsk Helseinformatikk

Planlagt keisersnitt - verdt å kjempe for?

2014-02-19T00:55:00.000+01:00

Siden jeg ble gravid har jeg vært innstilt på planlagt keisersnitt. Etter at forrige fødsel ble en svært dramatisk opplevelse for meg, har det ikke vært aktuelt å føde naturlig. Det har aldri vært noe alternativ. Men i Norge er ikke planlagt keisersnitt noe du kan kreve. Flere kvinner presses rett og slett til fødsel i Norge. Om du får innvilget keisersnitt er fullt og helt opp til sykehuset du har fødeplass. Derfor er ønsket om planlagt keisersnitt en kamp som må kjempes, og ikke alle orker å ta den kampen.

I Norge ender hver 6 fødsel i keisersnitt, noe som utgjør i underkant av 10000 barn. Av disse er nesten 65% såkalte hastekeisersnitt mens under 8% av keisersnittene er etter mors eget ønske og under 9% er grunnet tidligere keisersnitt. I tillegg kommer medisinske årsaker til at kvinner får planlagt keisersnitt. Dette kan for eksempel være seteleie hos barnet. Både høy alder hos mor og flerlingesvangerskap er andre årsaker til at planlagt keisersnitt blir gjennomført.

Antall keisersnitt i Norge per år (Kilde FHI)

Antall keisersnitt har økt formidabelt de siste årene i Norge. På slutten av 60-tallet ble knapt 2% av barn i Norge forløst med keisersnitt. I 1984 var det under 11% og i 2011 rundt 17%.
Men internasjonalt ligger Norge ikke høyt på statistikkene, både Sverige og Danmark har flere keisersnitt enn Norge. Italia og Portugal ligger på topp i Europa med 1/3 av alle fødsler. I USA og Storbrittania er tallene ca 20% av alle fødsler. Men trenden er uansett en økning, både i Norge og internasjonalt. En trend som både Verdens Helseorganisasjon (WHO) og flere land ønsker å redusere. Dette er noe man kan føle er tilfelle ved flere norske sykehus, de ønsker å begrense antallet keisersnitt til å gjelde de som virkelig har medisinske grunner til å ha det. Et keisersnitt er en stor kostnad sammenlignet med en naturlig fødsel. Mens en ukomplisert naturlig fødsel koster samfunnet ca 22.000 kroner, koster et keisersnitt ca 55.000 kroner. Det sier seg selv at også kostnadene dette påfører samfunnet ligger bak at det ikke skal være enkelt å få et keisersnitt i Norge.

Så tilbake til min historie. Jeg har alltid hatt fødselsangst, men forsøkte i første svangerskap å ignorere angsten og tenke at "dette går så bra". Etter 9 dager på overtid ble jeg satt i gang, noe som resulterte i 37 timer med rier, liten åpning og et barn som satt bom fast. Da hjertelyden plutselig sank drastisk og apparatene pep fikk jeg panikk og det ble da besluttet at jeg skulle ha hastekeisersnitt. En lettelse for meg, både fordi jeg var utslitt og fordi jeg var livredd for å føde naturlig. Det var egentlig keisersnitt jeg ville ha gjennom hele svangerskapet.
Så da jeg ble gravid igjen var jeg ikke i tvil, det måtte bli keisersnitt igjen, men denne gangen planlagt. Jeg hadde ingen komplikasjoner sist, og jeg fikk god avlastning fra mannen på å ikke bære tungt den første tiden. Alle skrekkhistorier om keisersnitt stemte ikke overens med slik jeg opplevde det.
På den ordinære ultralyden i uke 18 nevnte jeg for jordmor ønsket mitt om keisersnitt og jeg ble satt opp til første samtale i uke 24.

Ikke var jeg forberedt på at denne samtalen ble vanskeligere enn jeg trodde. I følge jordmor var den forrige fødselen min ikke så dramatisk på papiret som slik jeg selv oppfattet den. Og ut i fra loggen, var det ikke noe der som tilsa at jeg burde ha keisersnitt ved neste fødsel. At jeg fikk panikkanfall under fødselen hadde de ikke engang med i loggen. Og er det ikke pasientens egen oppfattelse av situasjonen som virkelig betyr noe? I møtet fikk jeg inntrykk av at jordmoren nærmest skulle "selge" meg en naturlig fødsel. Deretter var det å proppe meg full av skrekkpropaganda mot keisersnitt. Resultatet ble at jeg fikk et forslag på et kompromiss. Jeg kunne sette opp mitt optimale alternativ til planlagt keisersnitt, et forslag som visstnok kunne følges om jeg ikke gikk for planlagt keisersnitt.
Min ønskeliste ble:

Ikke gå over termin
Ikke igangsettelse
Lav terskel for keisersnitt
Smertestillende ved siste fase av fødselen.

Med andre ord, stor sannsynlighet for keisersnitt likevel, men også en reell sjanse for naturlig fødsel. Ny samtale med jordmor ble satt opp om fem ukers tid, her kunne jeg hatt samtalen med en lege men det blir da en eventuell tredje samtale.
Da jeg gikk fra denne førstesamtalen var jeg forvirret. I hånden hadde jeg det jeg opplevde som et skremselspropagandaskriv skrevet av fødselslege, gynekolog og jordmor om keisersnitt. I hodet hadde jeg plutselig et annet alternativ som svirret rundt.
Planen er at jeg skal la alt dette synke inn og modne til neste samtale. Plutselig kjenner jeg at roen jeg hadde om selve fødselen har blitt til angst og usikkerhet. Mannen min spurte meg rett ut da jeg ringte han etter jordmorsamtalen, "Men vil du føde naturlig"? Nei kom det bastant fra meg. Jeg vil jo ikke føde naturlig, jeg har rett og slett en angst som har forverret seg betraktelig siden forrige fødsel, som jeg først kjenner ordentlig på kroppen nå. Og kompromissforslaget deres gjør ikke ting bedre, tvert i mot. Det er iallefall slik jeg føler det akkurat nå.
Det som er betryggende er at jeg fikk vite at ingen kvinner blir tvunget til å føde naturlig på Riksen. Det de ikke sier er at man må kjempe en kamp for å slippe som kanskje mange gir opp. Nå lar jeg alle intrykkene fra jordmorsamtalen synke inn litt til før jeg bestemmer meg for om jeg går for kompromiss eller fortsetter å kjempe for keisersnitt.

Referanser: Folkehelseinstituttet og Medisinsk fødselsregister

2 gangs gravid - et annerledes svangerskap?

2014-02-17T02:17:00.000+01:00

Til nå har 60% av graviditeten passert, eller 172 av 283 dager. Jeg har så langt et godt grunnlag til å kunne sammenligne dette svangerskapet med det forrige. Egentlig er dette to svangerskap med likt utgangspunkt; begge er resultatet av IVF behandling og to embryoer som ble satt inn. Og akkurat som sist venter jeg en jente.

Fysisk føler jeg i stor grad de samme symptomene. Jeg var lite kvalm sist, noe jeg også har vært denne gang.
Trøttheten har vært den samme og den har vart godt ut i 2 trimester.

Neseblødningene kom nærmest som bestilt rundt uke 12 og har vært en daglig irritasjon siden. Sist svangerskap opphørte de den dagen jeg fødte, så jeg må nok holde ut litt over 100 dager til der.
Svimmelheten var verre forrige svangerskap, men dukker opp fremdeles under stress. Har foreløpig bare hatt et par "dåne"-episoder :-)
Men i motsetning til sist har jeg denne gangen mer bekkesmerter. Føles som jeg har falt ned og landet med rumpa på noe hardt. Kjenner det river når jeg går i trapper, opp bakker eller beveger meg ut av sengen på morgenen. Heldigvis er det foreløpig en mild variant, men har fått en smak av noe 40-50% av gravide opplever.
Forrige gang var jeg mye mer i ro hele svangerskapet, nå har jeg ikke noe annet valg enn å være mer i fysisk aktivitet på grunn av datteren min på 16 måneder som har enormt mye energi og løper rundt. Dermed får jeg beveget meg mer, og det merker jeg definitivt på kondisen. Sist ble jeg raskere anpusten mye tidligere i svangerskapet. I tillegg til den fysiske former, føler meg også lettere denne gang. Fikk sjekket dette hos jordmor for noen dager siden og jeg veier riktignok et par kilo mindre enn det jeg gjorde samme svangerskapsuke forrige svangerskap. Men magen eller symfysemålet er veldig likt som sist, selv om jeg føler at den er mindre. Fremdeles kan jeg bruke mine vanlige bukser og luftige topper og ikke se veldig gravid ut. BH-størrelsen har foreløpig bare hoppet opp en størrelse på cupen, regner med at jeg også denne gang må opp enda en størrelse når termin nærmer seg. Craving på kanelboller som jeg hadde forrige gang har jeg ikke nå og det kan jo hende dette også har en effekt på vekten :-)
Sparkene kom mye tidligere nå enn sist. Første svangerskap kjente jeg første spark i uke 18, denne gang kjente jeg første bevegelse allerede i uke 14. Mest sannsynlig har dette med at man lettere kjenner igjen følelsen av spark når man er annengangsfødende.
En forandring fra sist, som kanskje har med at jeg går gravid på på kaldeste vinteren. Jeg har mye dårligere immunforsvar! På to måneder har jeg hatt tre forkjølelser, masse munnsår, betennelser og lignende. Har i utgangspunktet et godt immunforsvar og er lite syk, men tydeligvis ikke som gravid. Derfor er jeg nå glad for at jeg har tatt influensavaksinen, noe som forøvrig blir anbefalt alle gravide i andre og tredje trimester!

Mentalt er jeg mindre bekymret enn sist, mye mindre bekymret. Jeg har jo tross alt vært gjennom et svangerskap før og vet på en måte hva jeg går til. Graviditeten er ikke noe skummelt og ukjent lengre, tvert i mot, den føles som en gammel venn som er tilbake.
Som mindre bekymret er jeg også mer avslappet på andre fronter. Ikke følger jeg ukentlig med på Babyverden appen, leser meg grønn på hvordan babyen utvikler seg og om den er på størrelse med en banan eller aubergine. Ikke har jeg pakket fødebagen forlengst eller meldt meg på diverse kurs. Innkjøpene av babyutstyr har så vidt begynt, men er mer avslappet enn sist på hva vi trenger. Og babynavnet har vi ikke en gang begynt å prate om, noe vi bestemte rundt denne tiden sist. Men klare tanker på hva hun skal hete har jeg allerede.
Med hormoner i høyspenn griner jeg også lettere, noe jeg kjenner igjen fra sist. Drømmene er også like merkelige som sist, det er utrolig hva hodet klarer å skape av syke drømmer i disse ni månedene.

Selve fødselen blir neppe lik. I morgen skal jeg i samtale med jordmor på Riksen angående planlagt keisersnitt. Etter forrige fødselsopplevelse som endte med 36 timer med rier, en baby som satt bom fast og hastekeisersnitt, er det ikke noe annet alternativ for meg enn planlagt keisersnitt. Så også der vet jeg til en viss grad hva som venter meg, noe som føles godt og trygt.

Enten jobber du 110% - eller så sykemelder du deg....

2014-02-04T09:35:00.004+01:00

Dette er beskjeden jeg fikk fra arbeidsgiver da jeg ba om tilrettelegging rundt min graviditet. Jeg er med andre ord en av de som er tvunget ut i sykemelding fra arbeidsgiver.

Leser i dag VG om økningen av gravide sykemeldte og kjenner det brenner i tastaturet. Dette er en sak jeg dessverre har erfaring med. Jeg er en av de gravide i statistikken som trekker sykemeldingstallene opp. Ikke fordi jeg er invalidisert grunnet graviditeten og heller ikke fordi lurer meg til sykemelding. Men fordi jeg har vært så uheldig å ha en arbeidsgiver som har motarbeidet meg som gravid fra begynnelsen av. De vil rett og slett ikke ha en gravid arbeidstaker som de må tilrettelegge for.
Jeg vil jobbe, noe jeg ga klart uttrykk for da legen krevde tilrettelegginger fra arbeidsgiver. I følge legen skulle jeg ha minst mulig reising og stress, med mest mulig stillesittende arbeid. Dette trodde jeg også var mulig på min arbeidsplass med et par hundre ansatte og flere avdelinger. I tillegg har jeg både utdannelse og erfaring som ville gjort det enkelt å flytte på meg.
Men neida, det ville ikke arbeidsgiver - verken legen, NAV eller jeg skulle fortelle de hvilke arbeidsoppgaver jeg skulle ha under graviditeten. Med et risikosvangerskap som man i tillegg har jobbet flere år med å få til, var det å motsette seg legens krav ikke noe alternativ.

Til tross for at jeg ble tvunget ut i sykemelding fra dag 1, ble det ingen konsekvenser for arbeidsgiver. Saken ble riktignok meldt til Arbeidstilsynet men ble henlagt, visstnok fordi jeg benyttet meg av juridisk hjelp i prosessen. Arbeidsgiver fikk ingen smekk overhodet og kom seg alt for enkelt unna.
Jeg på min side ble tvunget til å være hjemme i 9 måneder og ble totalt frosset ut av jobben. Da jeg skulle tilbake fra permisjon var stillingen min besatt av vikaren og jeg var degradert til en stilling de visste jeg ikke ønsket meg.

Man sier vel opp en jobb som behandler en slik? All sunn fornuft sier jo det. Men hva gjør man når graviditet nummer to er et faktum rett etter at permisjonen er ferdig? Da var den samme runddansen med lege, arbeidsgiver og NAV igang igjen. Beskjeden var klar atter en gang. Her tilrettelegges ikke, du får sykemelde deg. De kom jo veldig enkelt unna med det sist.

Økonomisk er jeg en taper som sykemeldt, lønn over 6G får jeg ikke utbetalt og feriepengene fra arbeidsgiver kan jeg bare glemme å se noe til. Men aller mest har en slik behandling fra arbeidsgiver gitt meg en kraftig psykisk knekk. Ryktene på arbeidsplassen har svirret lenge og sier visstnok noe helt annet enn sannheten. Kollegaer unngår meg og jeg blir ekskludert fra sosiale happenings. Istedet for å være en viktig ressurs som gravid, har jeg blitt en byrde og en plage. Dette er en følelse ingen gravid fortjener å sitte inne med i måneder der det er viktigere enn noensinne å ha det godt. Å ha en god arbeidsplass som får deg til å føle deg verdifull og viktig som gravid har jeg ikke hatt, og det er vondt, vanvittig vondt.

Ufrivillig har jeg derfor blitt en naver som leser om meg selv i dagens VG. Gravid og sykemeldt, snylter du eller har du legitim grunn til å være sykemeldt? I snart to år har jeg måtte forsvare at jeg er gravid og sykemeldt. Nå er det på tide at fokuset også rettes mot arbeidsgivere som utnytter systemet for å unngå belastningen en gravid arbeidstaker kan føre med seg.

Ingen tvil lengre om at vi venter en jente!

2014-01-11T00:12:00.001+01:00

Har ikke blogget på en stund nå, så nå var det virkelig på tide å vise livstegn. Og det med ferske nyheter. Var nylig på 18 ukers ultralyd og fikk bekreftet det jeg i et par måneder allerede har skjønt. Vi venter en jente!!

For mange er det først på den obligatoriske ultralyden i uke 18 at man får vite kjønnet på babyen. Men vi har hatt to klare indikasjoner allerede på at det er en jente vi venter, noe ultralyden i uke 18 bekreftet.

Da jeg var ca 10 uker på vei prøvde jeg ut en hjemmetest som er helt ny i Norge, men som har vært mange år i USA. Den heter Gendermaker og er en kjønnsindikatortest der en prøve av urinen gir fargeutslag ut fra hvilket kjønn man mest sannsynlig venter. Rosa for jente og blått for gutt. Slike tester tar man jo med en klype salt og tar først og fremst bare på gøy. Men prøve måtte jeg, der er jeg alt for nysgjerrig når den i følge produsenten kan brukes fra uke 6 i svangerskapet. Og testen viste tydelig fargen rosa! Gendermaker selges her til 245,-.

Fire uker senere var vi gjennom duotest. Dette er et tilbud til gravide over 38 år som er et alternativ til fostervannsprøve for å påvise sannsynlighet for kromosomavvik. Duotesten består av to deler, blodprøve og ultralydundersøkelse. Blodprøven tar man et par uker før ultralydundersøkelsen. Ultralydundersøkelsen måler avvik på nakkefold og neseben. Sammen viser disse prøvene statistisk sannsynlighet for kromosomavvik hos fosteret. Samtidig har man muligheten på denne ultraundersøkelsen å se hvilket kjønn barnet har. Rundt 12-13 uker har fosteret svært identiske kjønnsorganer, det er bare vinkelen på denne som skiller kjønnene. Vår lege på Rikshospitalet sa han var hele 90% sikker - han mente å se en jente.

Derfor var overraskelsen ikke akkurat stor da jente igjen ble påvist på ultralyden i uke 18.

Det finnes flere andre mer overtroiske måter å indikere kjønnet på, mange har jeg testet ut. Som alle indikasjoner må man ta det med en klype salt, men for meg har de alle truffet blink og bekrefter JENTE.

Gullringtrikset - Trikset går ut på å feste gullringen til en tråd og se om gullringen enten går frem og tilbake (gutt)eller i ring over magen(jente). Dette er et overtroisk triks som mange sverger til selv om det mangler vitenskapelig dokumentasjon.

Hos meg gikk ringen i ring over magen (akkurat som sist svangerskap) = JENTE

Kinesisk fødselskalender - Mange sier at denne har meget høy treffprosent. Skjemaet under taler for seg selv. Babyen ble unnfanget i september da jeg var 39 år. Resultatet er JENTE. Denne stemte også for meg i sist svangerskap.

Graviditetssymtomer - Er de like som sist, eller har jeg helt andre symtomer? Det sies at like symtomer gir samme kjønn, og omvendt.

Jeg har så og si et identisk svangerskap som sist. Alt tyder her på JENTE.

Min magefølelse - Den sa veldig tidlig JENTE.

Det finnes enda flere måter å indikere kjønnet. Foreløpig har jeg ikke testet ut spåkone, tarotkort eller sett an fasongen på magen da den er alt for liten.

Etter alle bekreftelsene over føler jeg meg ganske sikker på at jeg trygt kan handle rosa babyklær i månedene fremover. Men uten ultralyden i uke 18 hadde jeg nok handlet mye i hvitt og beige...

Og hva synes vi om enda en jente?

Det blir uten tvil stor stas med en lillesøster til Sofie. Jeg var i utgangspunktet like entusiastisk uansett kjønn det måtte bli. Når vi i tillegg har slitt med å bli gravide, blir kjønn kanskje enda mer en sekundær greie, man er bare ellevillt glad for det lille hjertet som banker der inne.

Jentene blir det som kalles pseudiske tvillinger, det vil si søsken med aldersforskjell på mindre enn 2 år. Så tett i alder som de vil være, vil de få enormt glede av hverandre og kunne leke sammen.

Må jo legge til at det er ekstremt praktisk med to av samme kjønn. Alle de fine klærne som knapt er brukt vil få nye (baby)ben å gå på. Også slipper vi å bytte alle ting og tang i rosa med lyseblå, vi kommer uten tvil billigere ut av det på innkjøp av klær og utstyr.

Det er også rart med det man kjenner til og kan. Har man først hatt en jente, føles det nærmest litt trygt å få enda en jente. Det samme sier venninnen min som fikk gutt nummer to.

Hvorfor jeg iblant velger designerklær til mitt barn

2013-11-22T00:36:00.002+01:00

Ehhh...not my cup of tea!

Grunnen til at jeg kaster meg inn i denne diskusjonen er at jeg opplever debatten som veldig ensidig, dømmende og svartmalende i forhold til foreldre som velger dyre designerklær til sine barn. I typisk norsk jantelovmentalitet får foreldre som velger designerklær til barna sine som øra flagrer, og ord som luksusfellen, merkepress, galskap og fjolleri blir brukt.
I Norge skal man nemlig ikke ha lov til å vise at man bruker mer penger enn gjennomsnittet, eller at man unner barnet sitt bedre kvalitet eller er bevisst på designet (selv om hvor fint designet er kan diskuteres både når det gjelder designermerker og billigmerker...)

Sikkert bra kvalitet, men hvorfor den skrikete logoen?

Misforstå meg rett. Jeg er ikke en som løper ned dyre designerbutikker på jakt etter luer til 1200 kroner eller barnejakker til 5000. Ikke liker jeg designerklær med oversized, skrikende logoer, det synes jeg bare er harry.

Mesteparten av min datters garderobe handler jeg på HM og Cubus. Men i likhet med mange kvinner (og menn) liker jeg å shoppe, også til min datter. Akkurat som til meg selv synes jeg det er artig å unne noe helt spesielt til henne, ikke bare ha billigklær av enkleste sort i skapet. Jeg blir inspirert av å se hva designermerkene har av barneklær, på samme måte som jeg blir inspirert av designermerker til meg selv. Jeg opplever som sagt kvaliteten på klærne fra billigkjedene som generelt sett dårlig (riktignok med noen få unntak) og synes datteren min også innimellom fortjener klær med litt bedre kvalitet. For de beste materialer som kashmir og alpakkaull koster skjorta, og slik unik ullkvalitet får man dessverre ikke i kjedebutikkene.

Men det er et men. Det må gå an å like designerklær og samtidig være prisbevisst. Og det går an å få disse klærne til priser som er på nivå med merker som finnes i "vanlige" norske kjedebutikker. Og fordi jeg synes det nesten er sport i å finne dyre klær på tilbud, går det an å unne seg noen luksusvarer til den lille. For hvorfor skal jeg ikke gi datteren min klær som er av bedre kvalitet eller finere design dersom jeg får dette til en overkommelig pris? For Lille Lam, Reima, Woolland som vanlige norske mødre sikler etter er vel heller ikke billig moro?

Galskap til 150 kroner?

Et par eksempler. Gjennom Ralph Laurens amerikanske nettside kjøper jeg plagg på salg til en pris på nivå med det et tilsvarende plagg koster på HM eller Cubus. Og da får jeg uten tvil en bedre kvalitet på kjøpet.
På Ebay kommer jeg over kliss nye Laura Ashley barnekjoler til 150 kroner. Ingen logo eller "se-på-meg", men rett og slett kvalitet og et design jeg ønsker å kle min datter i.
Og innimellom en sjelden gang kjøper jeg et plagg som koster mer enn i en normal norsk kjedebutikk. Jeg faller pladask og elsker detaljene, materialet eller designet.

Er jeg gal siden jeg gjør det? Er jeg en dårlig mor fordi det er klærne jeg velger til min datter? Gjør dette virkelig at datteren min skaper merkepress i barnehagen?(hmmm, ikke akkurat..) Det er da heller ingen som vet, eller trenger å vite hvor mye jeg virkelig har betalt for klærne hennes.

Her må folk respektere at foreldre prioriterer forskjellig og har ulik interesse for klær. Noen velger å bruke alt for mye penger på barna, andre bruker mindre, mens noen er bevisst på å få mest mulig kvalitet og unikt design for pengene.

I tillegg får jeg videresolgt designerklærne når hun har vokst ut av de, og prisen jeg da har betalt tilsvarer et HM-plagg. Med andre ord er jeg kanskje mer økonomisk og tenker gjenbruk og langsiktig liv for barnas klesplagg. Noe som absolutt er inn i tiden.

Dette innlegget er ikke sponset.