Det gyldne øls kommandørskab

Kvindene Brygger

2012-02-21T13:56:00.002+01:00

Hoppy Sue og Brewzilla har gjort det igjen: et mesterverk av et brygg ble til denne stormfulle Fastelavns-søndagen. Brygget består av hvete, pale malt og munchener malt, samt med Saaz og Hallertauer-humle. Dessuten opp mot en halvliter Lervig ripssaft, som dessverre ikke gav så mye farge-uttelling som vi hadde håpet (se Fig. 1).

Brygget står og stormgjærer lykkelig sammen med sin venn StoutPorter, brygget samme kveld. Om noen uker har vi forhåpentligvis en rødmende, frisk weissen klar til konsumering. Vi gleder oss!

Fig 1: Jordbærøl fra Peru. Brygget ikke på maltet, men på tygget korn etter gamle tradisjoner. Vi håper på et mer moderne produkt!

North Coast Grand Cru

2012-02-18T12:59:00.000+01:00

North Coast Grand Cru er den utvidede produksjonen av North Coast Twentieth Anniversary Ale, som ble brygget for å feire bryggeriets 20 år. 67% av brygget er brygget med agavenektar og lagret på eikefat, mens resterende 33% er brygget på agave og ikke fatlagret. Disse er så blandet sammen. Dette gir et lyst øl, med hint av farve fra fatet, litt som hvit portvin. Tykt skum som legger seg relativt raskt. Denne er på 12.5%, og lukter av agave og noe alkohol. Smaken er vinøs og fyldig. Søtsmaker, malt, agave og eik. Varmer i munnen. Spesiell og god øl. 7/10

Delirium Noël

2012-02-16T02:30:00.000+01:00

Delirium Noël, eller Delirium Christmas som den heter når den dukker opp her er en julifisert utgave av det ellers kjente Delirium Tremens. Alkoholprodenten er stilt litt opp, og der er mer fargemalt i omløp. "Delirium"-navnet er kanskje noe beryktet i Norge, da Tremens har vært tilgjengelig her på berjet veldig lenge, og mange har nok gått på en smell ved å drikke dette som pils i sin ungdom. Nuvel, juleølet deres er mørkegyldent, med rødskjær. Belgisk gjær og brunsukker i lange baner. Mye maltsødme. En meget god øl - i små mengder. 7/10

Gale nordmænd: Kræver øl maskes

2012-02-15T09:23:00.002+01:00

Når dagen startes med at en link fra danske Ekstra Bladet møter deg når du logger på Facebook med tittelen "Gale nordmænd: Kræver øl maskes", vet man hvordan behandlingen av Drikkeglede-saken i Markedsrådet har gått. Fult medhold. Forbudet mot all omtale og bilder av konkrete og ukonkrete produkter som inneholder alkohol opprettholdes. Det er jo forsåvidt greit nok, da denne loven gjør premissene like for alle alkoholprodusenter. Oh wait, det heltene i Helsedirektoratet ikke har fått meg seg er at vi lever i en globalisert verden, hvor all informasjon er et tastetrykk unna, hvor TV-sendinger foregår på internasjonale arenaer og det faktum at nordmenn reiser mest med fly i hele verden. Det innebærer at vi på internett får alkoholreklame på internasjonale nyhetssider, på facebook-feeden og på twitter. Det innebærer at Ole Einar Bjørndalen (avholdsmann forøvrig) går med alkoholreklame på brystet hver helg, og at når vi er på ferie, ute i den frie verden, blir eksponert for alskens alkoholholdige produkter - til og med på Tax-Free'n på Værnes. Det eneste som er helt sikkert er at ingen av disse produktene vi eksponeres for, daglig, er norske. Til nå i dag på min "nyhetsrunde" har jeg blitt eksponert for Smirnoff Vodka og Heineken øl, og det blir jeg hver eneste dag. Her om dagen på flyet var det i magasinet som lå i setelommen bilde av en gjeng Manchester United-spillere som drakk en bestemt rødvin, og snart kan Tv3 og TVnorge vise reklame for alkohol lovlig - og det blir neppe kvalitetsprodukter som tjener på det. Gud hjelpes. Det er ingen menneskerettighet å holde på med øl, men en viss likebehandling må man kunne forvente i et rasjonelt samfunn. Riktignok finnes det ingen ting fornuftig som kommer ut av et totalt frislipp av reklame-rettigheter rundt alkohol, det tror jeg de fleste kan enes om. Det viker å være en vanlig misforståelse i denne debatten at man tror det er reklame-aspektet Drikkeglede og vi representerer. Det er ikke tilfellet. Ønsket er mer i retning saklig opplysning av et produkts eksistens og dets vitale mål, tilgjengelig for de som velger å oppsøke informasjonen aktivt - ikke dundrende reklame i pausen på Tippekampen.

Den gode nyheten er dog at Helsedirektoratets stormtropper ikke er så internettkyndige. Ei heller har de adgang til å regulere sider som samler informasjon om norsk øl, slik som ratebeer.com og norske privatpersoner som sprer det glade budskap.

Vi skal ihvertfall gjøre vårt mens vi venter på at Sikkerhetsrådet i FN skal vedta en resolusjon for å frigjøre øl-Norge fra denne klamme hånden.

Nei til alkoholreklame, ja til forbrukeropplysning. For helvete.

Mikkeler Spontancassis

2012-02-11T01:00:00.000+01:00

Mikkeller spontancassis! En surøl brygget med solbær og villgjær, for så å blitt lagret på eikefat. Vilt og vakkert, med andre ord. Jeg er litt skeptisk til surøl generelt, kanskje mest fordi jeg ikke har smakt så mye av typen.

Fargen på ølet er sterk rødlilla, med rosa skum. Lukten syrlig med et hint av bær, ikke så skarp i nesen som andre i kategorien (Sur Munk, I'm looking at you!). Cassisen smaker friskt og syrlig, litt som en solbærsaft som man har glemt å tilsette sukker - på en god måte. Ikke mye tradisjonell ølsmak å spore her, men det funker bra. Og til 40-ish danske kroner er den et kupp om man befinner seg i landet.

På norskepolet får man forøvrig Spontancassisens anonyme søskenbarn Spontanale. Spontancassisen er mye bedre, get it if you can!

Old Engine Oil

2012-02-10T13:19:00.001+01:00

Harviestoun Old Engine Oil er for mange kanskje selve Ur-Porteren her i Norge (selv om noen vil bestride at det er en Porter - Kategorien "Old Ale" har blitt nevnt som mer riktig). Den sprang ut av eksperimentering på 1970-tallet, og fikk sitt navn da dens utseende og fylde minnet skaperen om sine dager som mekaniker for Ford. Den er brygget på Pale malt, Roasted barley, Havre og humlene Washington Galena, Worcester Fuggles og Kent Goldings. Smaken er lav/middels fyldig, med hint av sjokolade, samtidig som det er overraskende mye bitterhumle som runder øl'a av og "redder" den fra å havne i sødmefella. Fin balanse mellom søtt og bittert altså. Et meget ok brygg. 6.8/10

Spennende ølsmaking

2012-02-09T16:41:00.000+01:00

I går eftermiddag hadde undertegnede og Berger ølkurs- og/eller -smaking for personalet i Daglighallen. En liten twist var at alt ble servert blindt, da disse gamle ringrevene trengte en utfordring. Der ble smakt 16 øl - alt fra pils til imperial stout, lambic og barleywine. Konseptet med blindsmakingen viste seg å være en suksess, og tilbakemeldingene var positive. Mange fikk seg nok en "aha"-opplevelse. Etikett, hva som står på den, samt produsentnavn har nok utrolig mye å si for inntrykket man får av en øl. Dahls Baltic Porter (testversjon) ble forøvrig godt mottatt blant folket. Herlig mørk, fyldig og med et mokka-brunt skum. Kvelden ble avsluttet med noen flasker Mikkeller Sur Munk (som alle digga) og noen utvalgte fra Jolly Pumpkin. Grande suksess.

Barleywine

2012-02-08T16:40:00.000+01:00

Originalt var øl med betegnelsen "Barleywine" brygget på den første vørteren man tappet ut etter mesking. Denne var følgelig meget søt og var svært gjærbar. Slik fikk man en høy alkoholprosent og mye maltsødme i det ferdige produktet - humle spilte gjerne andrefiolin. Barleywine i dag har forandret seg noe, men den har fortsatt høy akoholprosent - på høyde med vin. Likevel har blant annet amerikanerne laget dette produktet med mer og mer humlepreg, og jammen meg har ikke noen begynt å tørrhumle den også. Overgangen mellom Baleywine og IIPA er i noen tilfeller ikkeeksisterende. I Norge har Ægir laget en Baleywine, Tors Hammer, som har tydelige amerikansk inspirasjon, men samtidig er den tydelig innenfor sin stil. 13,2% alkohol, endel karbonering. Lukt av karamell og noe alkohol. Søtlig smak med hint av korn men også alkohol og noe rosin-lignende. God, men kanskje kunne den vært hakket mer balansert. 6.9/10
Sniker med en oppfordring til Vinmonopolet om å ta inn fler øl i denne stilen!

Sur Munk

2012-02-07T00:00:00.000+01:00

Øl produsert med intensjon om å skape sur smak, slik som Lambic, var lenge en utrydningstruet art av øl. Heldigvis har de fått sin renessanse, både gjennom dannelsen av nye Lambic-bryggerier, men også gjennom de nye bryggeriene i USA, som ikke er redd for å utforske det ukjente. Også her i Norden har vi spennende bryggerier som forsøker seg på villgjær og fatlagring av øl, som for eksempel Haandbryggeriet. Danske Mikkeller er heller ikke fremmed for å eksperimentere, og en av flere øl de lager som både har fått tilsatt villgjærsbakterier og lagret på eik er Sur Munk: En Wild Ale på 9.99%. Denne øl'en blir både elsket og hatet. Jeg heller nok litt mot å digge den. Her har man en øl som flørter både med det ubehagelig søte og det ubehagelig sure, men de to komponentene stilt opp mot hverandre lager en drikk som på en litt ekkel måte er spennende - særlig etter at den har fått stått en stund åpnet. Vinøs, hint av eddik, plommer og noe karamell. Not for the faint-hearted. 6.9/10

Kjøpt i Daglighallen for en drøy hundrings

The Times They Are a-Changin'

2012-02-06T00:00:00.000+01:00

Her har jeg og vi snart i to år skrevet om øl. Riktignok startet vi ut med å bruke dette forumet for å komme frem til matretter som kunne passe til øl, og koordinere diverse middagsbesøk hos bekjente. Etterhvert ble det supplert med informasjon og "anmeldelser" av øl, ment for bruk av bekjente. Etter som disse anmeldelsene ble flere, ble denne sidens funksjon som et personlig register relevant. Videre har jeg også innkorperert noen politiske sleivspark, litt "reklame", og en dose generell frustrasjon. Bildene og omtalen av ølene ble også en liten protest mot Helseidrektoratets forbud mot informasjon. Informasjon er gull!

På et eller annet tidspunkt viste det seg at vi har nær 200 unike lesere hver dag, og til nå har nesten 30.000 vært innom. Det er meget hyggelig, selv om undertegnede tar selvkritikk på at antakelig en god del som skrives her både er (1)uinteressant og (2)subjektivt. Førstnevnte(1) kan rettes på gjennom å skrive innlegg som ikke bare inneholder et dårlig mobilbilde fra en tåkete pub, mens sistnevnte(2), som man har erfart gjennom en lengre akademisk utdanning, er en umulighet.

Utfordring når man skriver om øl er altså egne preferanser. Disse er på ingen måte en statisk størrelse. Det er interessant og litt morsomt hvis man blar seg tilbake et drøyt år i arkivet, og leser ting som "uheldigvis har den en belgisk-smak", hvor det refereres til den klassiske belgiske gjær-smaken man finner på øl som Chimay, Duvel, Westmalle og så videre. Hvis man så spoler litt frem i tid igjen finner man innlegg som skriver "herlig smak av belgiske krydderier og gjær". Sånn går det altså. Erik Dahl har beskrevet utviklingsstadiene hos en øl-interessert på en måte som jeg føler traff spikeren på hodet: "mest mulig humle, mest mulig alkohol, mest mulig brent malt og neste steg - surest mulig". Hvis man leser litt her vil man nok kjenne igjen denne kurven, men nå som den er unnagjort kan vi jo begynne å supplere med litt viktigere hendelser innenfor øl'ets verden. Ja det tror jeg - dog også med med en og annen anmeldelse, og dårlig mobilbilder, sånn for min egen del. Det er også andre som har mye å bidra med her. Det håper jeg inderlig de gjør!

Det er mye spennende som skjer på øl-fronten om dagen. En av de hyggeligste oppdagelsene i forhold til denne interessen er at man kronisk møter trivelige mennesker, uavhengig av hvor du befinner deg i verden. Det virker å være en hobby som utelukkende består av joviale og engasjerte mennesker. Vårens høydepunkt blir definitivt Copenhagen Beer Celebration i Mai. Jeg ser også frem til en weekend på Island. Mikrobryggerier har dukket opp også der, og lager øl med lokalt særpreg. Generelt fungerer også en og annen weekend i Östersund (toget fra trondheim er ypperlig) i forbindelse med spesiallanseringer der som krydder i øl-hverdagen. Vinmonopolet i Norge har dessverre blitt distansert, men det mumles noe om at "overskuddet" fra spesialpolene skal bli spredt litt ut over landet, og blant annet Trondheim. Vi får se.

Chimay Tripel

2012-02-05T00:00:00.000+01:00

Her om dagen var det rekebonanza™ hos Sindre og Julie, og i den anledning tok vi med en Chimay Tripel, som jeg ikke hadde smakt før. Øltypen tripel er vanligvis 8-9%, søt og lys, og denne er intet unntak. Mørk strågul i fargen og lyst skum. En del frisk hvetesmak i brygget kommer godt til sin rett sammen med rekemåltidet. Fruktig aroma, som er godt balansert med en ikke for påtrengende bitterhet. Dette er en god matøl, fin til å dele på to.

Til maten dukket også en Weinstephaner Vitus opp, et gledelig gjensyn fra ølkjelleren i Berlin. Og til dessert, en Brooklyn Black Chocolate Stout!

Cantillon Bruocsella 1900 Grand Cru

2012-02-04T00:00:00.000+01:00

En av svært få un-blended lambic'er på markedet (kanskje den eneste) er Cantillon Bruocsella 1900 Grand Cru. Kommer på herlig 0.75ml flaske med en smakfull etikett. Både metallkork og vinkork. Uten karbonering og gylden og litt skyete i glasset. Lukt av eik - naturlig nok da den har ligget 3 år på eikefat. Smak av sitron, grønne epler og noe eik. Lett og forfriskende. En lambic-klassiker. 7/10

Kjøpt i Daglighallen. 179.-

Mens vi venter på noe godt...

2012-02-03T00:00:00.000+01:00

Eggenberg må lagre denne på eikefat og tappe den
på 0.75ml flasker hvis den skal kunne bli
solgt på Vinmonopolet i November.

2011 ble avsluttet med forhåpninger om at stormtroppene til Helsedirektoratet skulle bli arbeidsledige og Vinmonopolet skulle begynne å ta øl seriøst. Her skal det (som vanlig) handle om sistnevnte:

Stipulert salgsstatistikk tilsa økning av øl-salget på 15-20%, og her i Trondheim økte Vinmonopolet på City Syd salget med 39% (!). All grunn til å glede seg til 2012. Tja.

1 måned ut i det nye året har Vinmonopolet hatt en aldeles pussig øl-lansering, og det virker som at hovedfokus er å løfte øl fra bestillingsutvalget og inn i basisutvalget fremfor å ta inn nyheter. Greit nok, men hva med å supplere med noen relevante nyheter også? Nyheter er her stikkordet - for mikroøl er på mange måter mental ferskvare. Altså ikke i ordets konvensjonelle forstand, men mye øl dukker opp uavhengig av sesong, vær og vind. Plutselig dukker det opp en ny kreasjon, og hvis man ikke følger med i timen, forsvinner den like raskt som den dukket opp, og som nordboer får man aldri anledning til å smake den.

Det som ikke bare var en flytting av statuser på enkelte øl i januarlanseringen, var ellers noen merkelige brygg som ingen tidligere hverken har sett eller hørt noe om. Spennende nyheter, tenker du kanskje? Tja. Tender-designede øl er vel heller tilfellet.

Etter hva jeg lesser, sender Vinmonopolet ut "tendere" for å skaffe seg øl. For eksempel; "vi vil ha en fatlagret øl på 750ml-flaske, levert i november". Så spesifikk er disse ufravikelige kravene. Hvis man tror at noen på denne listen sitter i januar når de får denne tenderen (den sendes strengt tatt til importørene, but still...) og tenker "topp stemning, her skal vi holde av noen paller i nesten 1. år for å sende til Norge", må de tro om igjen. Slike tendere fører til mye rart, og ikke nødvendigvis spennende nyheter. Det kan føre til at noen pussige personer (med profitt i tankene) lager egne øl tilpasset akkurat disse kravene, hverken mer eller mindre, og det dukker opp noen absurde øl, hvor det hverken står oppgitt bryggeri, land, eller hva greia er. Disse blir ofte tatt inn i mangel på konkurranse fra andre, da andre passende øl ikke finnes der og da i de bestemte formene og mengdene Vinmonopolet krever.
På en belgisk øl av noe slag som befant seg på polet i fjor sto det bare "Brygget i Belgia av Fornebu AS" (omtrent). Januar-lanseringen i år førte altså også med seg noen kreasjoner i denne kategorien. Etter hva jeg skjønner er det noen ganger øl som selges under andre navn til vanlig som blir kjøpt inn, og flasket på flasker som passer inn i det norske innkjøps-systemet.

Det som finnes av god og spennende øl av relativt "ny" kvalitet (nyheter) finner man i importlistene til Nøgne Ø og Haandbryggeriet. Det er også disse som leverer øl til disse spesialpolene i Bergen og Oslo - de 2 eneste polene i Norge hvor man kan finne øl som er relativt oppdatert i forhold til "jungeltelegrafen". Selvfølgelig med visse begrensninger. Disse øl'ene kan du ikke lese om på Vinmonopolets nettsider, og de sendes ikke til andre deler av landet. Sånn sett kan man si at Noge, med sine 385 186 km², har 2 ølbutikker av akseptabel kvalitet, og rundt 1,1 av 5 millioner mennesker har disse butikkene innenfor fornuftig handle-radius. Selvfølgelig må også disse gjette seg til når det måtte komme leveringer her, og som regel er det også her til tider meget utleitet, da utvalget baserer seg på godviljen til et fåtall importører.

Først og fremst bør det, mens vi venter på et bedre system, bli mulig å bestille enkeltflasker med øl fra samme utvalg Vika og Valken forholder seg til via Info-desken på ditt lokale Vinmonopol. Dette vil på kort sikt bedre en hel del. Takk.

Ps. On a bright note ser det ut til å ha vært særdeles god stemning hos Nøgne Ø her om dagen. Anbefaler videoen her: http://kjempetorsken.com/2012/02/02/hjemmebryggerdager-pa-nogne-o-2012/
Som man ser så må man brygge sin egen øl for at det skal bli fart på sakene ;)

Left Hand Milk Stout

2012-02-02T00:00:00.000+01:00

Left Hand Milk Stout er en såkalt "sweet stout", tilsatt laktose. Denne er på 5.2%, og produseres av Left Hand i Colorado. Sort i glasset med lite karbonering. Overraskende fyldig, med tydelig brent-smak, men som i motsetning til f.eks. guinness varer og rekker denne smaken en liten evighet, før den rundes av med litt sødme fra tilsatt melkesukker. Vil nesten kalle denne sjokkerende god i forhold til forhåpningene. 8/10

Kjøpt i Daglighallen

Boon Oude Geuze

2012-02-01T00:00:00.000+01:00

Boon Oude Geuze er en Lambic, og brygges ikke overraskende nok i Lambeek i Belgia. Dette er 2009-2010 utgaven av dette brygget, og den er på hele 7% - noe høy for en lambic. Blend av gammel og ny lambic, fermentert for andre gang i flaska. Uklar oransje i glasset med et tykt hvitt skum. Lukt av epler. Smaken er sur og tørr, med en syrlig avslutning. En lambic midt på treet.

På tide Vinmonopolet hanker inn litt fra 3 Fonteinen eller Cantillon (igjen). 5.9/10

Ps. i forfjamselsen glemte jeg å helle i glasset på bilde 1. Lollerskates.

Meantime Yakima Red

2012-01-31T00:00:00.000+01:00

Meantime Yakima Red er en "limited" (kun brygget 1 gang, i mars 2011) Amber Ale på 4%, men viktigere; er brygget på 5 humler fra Yakima-dalen i Washington. Farven er dyp gylden og rødlig, med tett skum. Lett smak av gress og litt vag eik og karamell. Tørr avslutning. En lett sommerøl, som ikke kom helt til sin rett en mørk januarkveld. Et godt "lett"-øl, dog. 6.9/10

Noël de Silenrieux

2012-01-30T00:00:00.000+01:00

Noël de Silenrieux er en belgisk strong ale på 9% og er etter hva jeg forstår vinter/juleølet til bryggeriet Silenrieux. Dyp rødlig i farven, smak av jordbær og kirsebær og noe vage krydderier. Vinøs. Et meget kurant øl. 6.9/10

Aecht Schlenkerla Rauchbier Märzen

2012-01-29T03:39:00.001+01:00

Aecht Schlenkerla Rauchbier Märzen er en røyk-lager på 5.1% alkohol, og er i aller høyeste grad et resultat av Bambergs tradisjonelle metoder for å fremstille øl. Røykmalt i lange baner skaper en smak av bacon, aske og honning. Den blir dog litt tynn i kroppen i forhold til den store mengden med røyk, og øl fra samme produsent men i bock og dobbelbock-klassen ordner jobben på en bedre måte enn denne. Likevel et spennende og brutalt brygg fra den fantastiske UNESCO-byen Bamberg! Et besøk anbefales. 6/10

Cazeau Tournay Noire

2012-01-28T00:00:00.000+01:00

Tournay Noire er en Stout (foregin stout for å være presis) brygget av Belgiske Brasserie de Cazeau. Her snakker vi sterk stout ispedd litt lokale ingredienser og gjær. 7.6% alkohol, sort og fyldig i glasset med et fint mokka-skum. Lukt av brentmalt og bakverk. Den er veldig fyldig, og har en kremete konsistens i munnen. Smak av sjokolade og belgiske krydderier. Har hørt litt negativt om denne, så hadde ikke så store forhåpningen, men må si den innfridde. Kanskje et drøyt år i kjelleren hjalp. 7/10

Meantime London Porter

2012-01-27T00:00:00.000+01:00

London Porter er definitivt et av de beste "mainstream-bryggene" til London-bryggeriet Meantime. Basert på en oppskrift fra 1750. 6.5%, lysebrun farve i glasset når du holder det opp mot lyset og en aroma av brent malt, noe fruktighet og lett karamell. Smaken er oh-so-british - altså konservativt og godt balansert, men uten at noe peker seg veldig ut. Den er kanskje litt på det "vannete" siden av fylde-skalaen. Hint av solbær og brent malt i smaken, og hvis man ikke har rotet seg borti noen humle-brygg tidligere på kvelden oppleves denne som ganske god. Passet fint til en kaffi etter middag (som vist på bildet). 6.9/10

La Chouffe

2012-01-26T00:00:00.000+01:00

La Chouffe er en Belgisk Strong Ale som brygges av Brasserie d’Achouffe (som siden 2006 er eid av Duvel Moortgat), og er et relativt vanlig syn på europeiske øl-butikker og supermarkeder litt over gjennomsnittet. Pussig nok er den ikke på Vinmonopolet om dagen. Uansett, 8% alkoholgehalt, gylden i glasset med fint skum. Smak av koriander og noe kandissukker. Tørr avslutning. I utlandet (typisk Tyskland/Nederland) er det som regel denne øl jeg går for når vi handler. Herlig både som tørsteslukker og til fisk og salat. Beregn ca. 1 euro for en liten 0.33 flaske. Den store (avbildet) betalte jeg 3 euro for i Berlin. 7/10

På forhånd beklager jeg det litt uheldige valget av glass. Man tager hvad man haver osv. Bør serveres i Duvel/Trappist-glass.

Tripel Karmeliet

2012-01-25T00:00:00.000+01:00

Tripel Karmeliet er en av verdens mest anerkjente abbey-øl, og brygges av Brouwerij Bosteels, som blant annet også rører sammen Kwak. Herlig lukt av vanilje og lime. Smaken er preget av hvete-malten og sitron. 8.4%. Livlig karbonering. Dette er en av mine personlige favoritter, og da særlig til "session"-bruk. Herlig 0.75 flaske kommer den på også. Gjør seg godt. 8/10

Nils Oscar Barley Wine 2011

2012-01-24T00:00:00.000+01:00

Nils Oscar Barley Wine har i 2011-drakt fått ny oppskrift og økt alkoholprosenten litt, til nå 10.4%.
Mørkegylden, nesten uten skum. Lukter jord-aktig, men det er også et vist humlepreg i lukten. Smaken er også overraskende mye preget av humler, og den fremstår veldig bitter. Endel toffee og karamell. Bitter avslutning. Har nok lagrings-potensiale. 6.8/10

Emelisse Triple IPA

2012-01-23T00:00:00.000+01:00

Emelisse har produsert de de har valgt å kalle en Trippel India Pale Ale, hva nå det måtte bety. Den har 103 IBU og 10% alkohol, og passer nok mer inn i det øvre sjikt av kategorien Double IPA, men for all del....
Seriøse mengder Chinook, Simcoe, Cascade og Amarillo har blitt ofret for å lage denne øl, og det fører til at det hele virker som bitter grapefruktjuice med hint av barleywine. Emelisse lager noen sykt gode øl, særlig røykporter og russian imperial stout, men dette er egentlig en øl man fint kan gå forbi. 5.5/10

North Coast Old Rasputin Russian Imperial Stout

2012-01-22T00:00:00.000+01:00

North Coast Old Rasputin Russian Imperial Stout er et relativt vanlig syn i Norge, og er en kraftig stout på 9%. Den har alle de trivelige smakene en imperial stout skal ha; karamell, fransk sjokolade, masse humle, brent malt og mye lakris-smak. Et herlig og fyldig skum har den også - ikke noe man ser ofte på så sterk øl. Et meget godt kjøp her hjemme på berget, men det hadde jo vært trivelig om den eikefatlagrede versjonen også dukket opp. 7.9/10

89 kr i Daglighallen