Det lille huset i skogen

Ho e her, no e ho her igjen!

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Sat, 21 Jan 2012 23:46:00 +0000

Det har vært en utrolig flott vinterdag her i fjorden i dag. Sola markerte seg diskret helt øverst på toppene og vinden holdt seg selv i sjakk.

Tenk at vi klarer å glemme hver mørketid hvilken magisk kraft det lyset har. Vi går sakte inn i en umerkelig døs, men vi klarer jammen å komme oss fort ut av den.

Da er det bare å riste av seg forkjølelsen og ut å gå. Og vi tar repetisjon i morra, og dagen etter og dagen etter der igjen...!

Mine nyttårsraketter

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Tue, 03 Jan 2012 19:28:00 +0000

De kommer alltid for sent i hus til å pryde vinduskarmene i jula, men hva gjør vel det når de slår ut når vi egentlig trenger det som aller mest. Sola er tilbake om noen uker, imens er det bare å fryde seg over de små store øyeblikk.

Godt nyttår!

Halvveis.. Annerledes.

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Mon, 12 Dec 2011 09:19:00 +0000

Tiden løper avgårde. Vi er allerde halvveis i adventskalenderen. Halvveis i planlegging, og ikke så veldig langt bak i gjennomføring av det planlagte.

I år er tempoet og stressnivået adskillig lavere enn jeg har vært vant med. Jeg konsentrerer meg om å nyte de siste dagene av permisjonen min. Julegaver bestilles på nett og julekjolen likeså. Og på loftet har jeg fått meg et lite verksted hvor jeg for tiden sitter i sene kveldstimer og fikler med papir, glitter, bånd og lim. For juletreet må ha litt pynt av det slaget som tåler å bli herpa. Ikke godt å vite hvor flinke kattene og Lina blir til å rive ned det de får tak i. I følge husets herre blir treet festet i taket med krok, sånn for sikkerhets skyld.
Den lille jenta vår har vokst seg så stor at hun skal begynne i barnehage over nyttår. Ja, hun er fremdeles lita, men jeg tror hun vil få det fint med alle de andre ungene. Vi tar en myk start med bare noen timer for dagen, så får vi se.

Mørketida er også snart halvveis og ute er det et fantastisk lys. Horisonten er så mye videre enn det jeg er vant med, jeg har liksom alltid hatt en rad med fjell i veien...

Så er det bare å fortsette dagen da, med bleieskift, kos og lek.
Ha en fantastisk innspurt av adventa, -og husk å puste!

En flyktning slår seg ned

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Mon, 31 Oct 2011 18:53:00 +0000

Siden første dag vi kom hit i sommer har vi sett en svart katt som vandret langs veien. Hun kom så freidig i møte når vi så henne, og etterhvert fikk både storepus og lillepus også stifte bekjentskap med henne. Katten ga dem litt av en bakoversveis, for den var hissig som f*** og jagde gjerne storepus helt til "point-of-no-return" på verandaen.
Vi begynte å ane at det var noe muffens med katten, for den vandret rundt ustanselig, og ingen visste hvor den hørte hjemme. Etter litt etterforskning kom det frem at katten er en mons som har blitt dårlig behandlet av barn og dermed forvist fra heimen for at ikke den skulle bli plaget mer. -Ja om noen hadde et gevær, så var det bare å skyte den.

MAKAN!!
(Jeg har fryktelig mange stygge tanker om mennesker som oppfører seg sånn. Jeg holder dem for meg selv)

Vi har klødd oss i hodet, og hjertet har blødd etterhvert som vinteren har nærmet seg. Å ta den til oss har vært uaktuelt siden tonen ikke er helt god mellom inntrengeren og de fastboende. Vi har til og med vurdert å få den avlivet bare for at den skal slippe å streife.

Vel, saker tar noen ganger sin egen vending. En kveld satt katten så freidig på verandaen og ville inn. Dagen etter lå den i storepus sin verandastol og sov. Og den oppførte seg helt annerledes enn tidligere, sinnataggen var sulten. Vi besluttet etter en rask rådslagning å sette ut mat til den.

Storepus er litt muggen, men aksepterer invasjonen. Lillepus vet ikke helt hva han skal gjøre. Så han freser litt og skuler.
Foreløpig får han bo ute. Mat skal han ihvertfall få. Og litt kos i smug, når ikke storepus ser...!

Pelle hjemløs, en koselig kar.

Lille frøken luring...

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Mon, 24 Oct 2011 14:39:00 +0000

Jeg har begynt jakten på årets julegaver. I år blir det litt enklere enn vanlig siden vi har ei lita frøken som ikke har noe i mot å la seg avbilde og mangfoldiggjøres til familie og venner. Kamera er faktisk veldig gøy, spesielt når man får tak i kamerasnora...
Det ble ingen julegaver denne gangen, men far ble sjarmert nok en gang.

Jeg merker meg forøvrig datoen i dag. To måneder igjen...!

Høstonn

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Sat, 24 Sep 2011 14:33:00 +0000

Dette er egentlig ganske utrolig. Vi har hatt for vane å panikkrydde mellom snøbygene i oktober. Noe har alltid blitt glemt og har kommet frem akkurat der vi slapp det når snøen har tint.

I år er det annerledes.
Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at det ikke er x antall potter som skal tømmes og like mange prosjekter som skal fullføres. Tallet på både potter og prosjekter i år er nemlig likt. En av hver. Med andre ord hjelper det kanskje å legge lista litt lavere?

Provisorisk arbeidsplass i høstsol. Ompotting av planter = sjelefryd.

Å samle sammen tankene, -en midlertidig ønskeliste.

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Mon, 29 Aug 2011 21:14:00 +0000

Forsøk på å konsentrere seg over lengre tid er fånyttes i heimen for tiden, men nå begynner det å bli påtrengende mye som svirrer rundt i hjernebarken.

Storkenebb, har mange, men vet ikke hvilke akkurat nå. Prøver alt!
Hosta, store som små.
Prydgress av alle slag. Med unntak av phalaris 'picta'
Veronica og veronicastrum
Salvia nemorosa
Stachys byzantina, -endelig kan jeg ha lammeøre igjen :)
Astrantia
Thalictrum, har kun minus
Veratrum
Euphorbia dulcis ' Chameleon'
Euphorbia griffithii ‘Fireglow'
Heuchera
Brunnera
Primula av alle slag, husets herres planteønske nr 1(Hmm, tror dere noen blir å ta han på ordet??)
Iris, ikke germanica
Liatris spicata
Allium victorialis
Sedum, de høye, som vel egentlig heter noe annet nå? Håper de går bra her, for de har jeg siklet på lenge.
Polemonium caeruleum 'Brise d'Anjou', polemonium generelt er ålreite planter.

...Og så ser jeg at planteliste.net har salg. Uffameg, som det verker!

Begynnende kribling...

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Thu, 18 Aug 2011 21:29:00 +0000

Velkommen til vår lille casa. Her må noe gjøres, for det eneste vi har av miljøskapende vegetasjon på tomta er en syrin som ikke hadde en eneste blomst i sommer. Den står plassert helt klistret ut i ytterkanten av plenen mot naboen i sør, ved siden av de hvite steinene. Plenen er grønn, intet mere. Jo forresten, den er hunpete og full av tuer. Trenger jeg å si at jeg ikke liker plen?

Baksiden av huset er foreløpig bare disseksjonsscene for fugler og lignende. Vi finne bare halefjærene her og slipper heldigvis å se på de opprivende scenene. Verandaen er svær, men med en ultrakjip og skjev trapp. Her er det vi får det lille glimtet av ettermiddagssol. Sola forsvinner ca klokka 6. Da har den vært oppe siden litt over ett på natta på det tidligste og kommer da frem bak fjellet som ses i bakgrunnen.

Utsikt! Jepp, det har vi. Panoramautsikt kalles det vel? Det er fantastisk å stå og vaske opp på kjøkkenet og la blikket fly utover fjorden. Bildene er tatt fra hvert øverhjørne på tomta. Og de er tatt på en gråværsdag.... Kameraet taklet ikke godvær.

Og så berget da, -i hele sin lengde. Noe av det blir nok liggende nakent, noe blir tibakeført til naturen, ser litt rart ut mer de skarpt avskårne kantene i bakken...

Det havner temmelig sikkert en utebod omtrent der bildet over er tatt, og et drivhus nedenfor. Jeg dømmer om å være gravemaskinfører en helg og terrassere dette området. Men aller først må jeg ta en tur og sjekke grunnen. Det finnes nok mere berg på tomten...

Et inngangsparti som SKRIKER etter litt TLC og kanskje en feng shui-ekspert. Anyone??
Her må det definitivt litt vegetasjon inn i bildet. Hekk er vedtatt plantet på neste års reguleringsplan.
Steindekke er oppe til vurdering. Subb fungerer ikke foran inngangsdøren, den havner inne på gulvet.

Nå har jeg sittet å sett på mine omgivelser i snart to måneder. Nå er det på tide å gjøre noe. Eller litt ihvertfall.

Gryende vennskap?

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Sat, 06 Aug 2011 21:20:00 +0000

Tatattattaatammm!

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Fri, 05 Aug 2011 15:24:00 +0000

50 meter berg...Og deler av et mål plen, -eller ansamling av tuer.

Skogen tilhører i grove trekk naboene, gudskjelov har de latt noe stå. Vi har kun en syrin på vår tomt.

Bloggen kvalifiserer definitivt ikke å hete Det lille huset i skogen lengre. Eller kanskje jeg bare skal plante trær igjen??

Kongen...

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Mon, 04 Jul 2011 15:30:00 +0000

...har flyttet!

Sovedukken Lina

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Mon, 27 Jun 2011 19:57:00 +0000

Tiden går aldeles for fort nå, det er jo bare et øyeblikk siden hun kom til verden! Jeg er ikke lenger i stand til å forestille meg hvor liten hun var...

Etter nesten tre måneder med kamp har damen endelig funnet ut at det er ok å sove på dagen likevel. Det har vært uendelig mange ting for ei lita jente å se på med sine store blå øyne. Sammen knekte vi koden, nå har hun til og med begynt å lære seg smokk. Måtte det vare!

Litt mer smågodt fra Botanisk hage nå med bilder!

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Fri, 24 Jun 2011 10:56:00 +0000

Iris bloudowii

Lewisia tweedyi

Primula recubariensis

Anemone baldensis

Ranunculus parnassifolius

En bitteliten campanula.
Veldig store klokker i forhold til bladene som er nærmest som fliser.

Ukjent corydalis, ja den er så grønn!

Litt forskjell fra i fjor

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Wed, 22 Jun 2011 12:22:00 +0000

18. juni 2010

Etter fjorårets begredelige vinter/vår var det kanskje ikke så rart at det ikke var så mye fres i midten av juni.

I år derimot...! Det er nesten som å være på en annen planet.

19. juni 2011

Ja, vi elsker hurtigruten!

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Tue, 21 Jun 2011 09:57:00 +0000

...Men vi var ikke av de som stod og snakket i mobiltelefon på kaia og vinket når kamera sveipet forbi...
Den gikk forbi med selskap av en haug med småbåter som så ut som plagsomme mygg mens middagen ble tilberedt med en stadig sultnere unge hylende i stolen.

Nå sitter jeg her og koser meg mens M/S Nordnorge koster videre opp langs finnmarkskysten.
Og en vakker dag skal jeg igjen sitte klistret i en stol på panoramadekket og la landskapet passere. Dét er ferie det!

---

For ordens skyld, -og for ettertiden: Hurtigruten minutt for minutt

Fine dager i nordnorge

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Tue, 14 Jun 2011 22:07:00 +0000

Vi gnir det inn, med et bilde fra den ene av to sommerdager fjor.

I år skal visst sola bare fortsette å være her :)

To i en stol 2

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Thu, 09 Jun 2011 21:44:00 +0000

Akkja sann...

Klatrestativ

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Wed, 08 Jun 2011 21:52:00 +0000

På tur i botanisk hage igjen, med kamera som viste seg å ha nesten flatt batteri. Da prioriterer man å forevige klatrestativet til humlene. Billig løsning for folk som bor i skogen ;)

Smått og søtt i Botanisk Hage

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Tue, 24 May 2011 12:43:00 +0000

Hundetenner, vil ha minst hundre. Blir nok dyrt...

Ukjent liten luring

Fra saxifragasamlingene.

Her er det faktisk enkelte som er i ferd med å avslutte årets blomstring.

Ei av putene på bildet under dufter himmelsk!

Over: Saxifraga lolaensis og en draba

Under: Gentiana brachyphylla

Nederst: Viola alpina

Det går mot haging igjen!

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Fri, 20 May 2011 19:05:00 +0000

En mørk januardag fikk husets herre en forespørsel fra en mann om vi ikke ville komme og se på huset hans. Ja, jo, joda, kanskje det, hadde han sagt, før han ringte meg og informerte.
En litt lysere januardag dro vi for å se. Dermed startet snøballen å rulle.

Skrape, skrape, sa vi til banken. Kan det være mulig...tror dere at...??! Tja, hmm, sa bankmannen. Litt på kanten, men...Åkeida!

Så, -med ett fikk vi aksept på budet vårt. Og denne gang ikke bare en hytte, men et HUS!! Med plass til oss og Lina og kattene og tingene og overnattingsgjester, -og en hund om ei stund. Tre etasjer å boltre oss i, og 1,5 mål tomt til fri utnyttelse.
Best av alt er at det er ikke mye leire i nærheta, nesten rake motsetningen faktisk. Grus og flisfjell blir utfordringa denne gangen. Og skygge byttes ut med sol, og skog mot utsikt... Ja, det sildrer til og med en liten vårbekk over tomta.

I dag har vi endelig signert kontrakten. 1. juli overtar vi. Det skal bli herlig å få armslag, for 70 kvm er jammen ikke stort med baby og to innekatter. Storepus holder tappert ut, men det er nok sørgelig å måtte tilbringe vårnettene i vinduskarmen. Kanskje like greit at han ikke skjønner at han kan gjøre som han vil om et par måneder...

Nå er det bare å starte planleggingen. Er jeg fornuftig starter jeg det nye prosjektet med å plante hekk.

God helg!

På rypejakt

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Sun, 15 May 2011 20:03:00 +0000

Forleden natt ble jeg holdt våken av en rypestegg som gjorde seg fin nede på parkeringsplassen.
Jeg vurderte veldig om jeg skulle stå opp og ta med meg kameraet, men valgte etterhvert å snu det døve øret til. Jeg angret litt når jeg våknet.

I går var jeg en liten tur i Botanisk hage, og på tur ut holdt jeg på å kræsje med et rypepar. For en gangs skyld er jeg uten kamera. Jeg sto en stund og så på dem og fikk etterhvert selskap av et par syklister og sammen sto vi der og pratet mens rypene nappet i løvet, bare noen meter fremfor oss.

I dag; ny dag, nye muligheter.
Sovende Lina i vogna, mor kunne surre rundt blant saxifragaer og pulsatillaer og lete etter rypeparet som jeg var ganske sikker på å treffe igjen. Plutselig, et sted i Himalaya hører jeg lyden, den umiskjennelige. Midt blant sinte måker, kvapsete turister og unger med druebeger. Jeg observerer en mann komme fra andre siden, han holder nesten på å snuble i steggen. Fantastisk!

Vårlige tilstander

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Mon, 02 May 2011 22:02:00 +0000

Botanisk hages venner melder i bloggen sin om begynnende blomstring. I mangel av egne bed å snoke på må jo nødvendigvis denne frydefulle vårsyslen få sitt utløp der. Foreløpig er ikke fremkommeligheten optimal, men nederste del av hagen med bla saxifragasamlingen er mulig å komme seg tørrskodd til. Noen primulaer står med knopper og en liten en hadde det veldig travelt. Det samme gjaldt mogopen. Store tuer med lodne knopper står klare.

I sildrehaugen var det kun en som hadde slått blomstene helt ut. Mange andre stod med masse knopper. Det så ut til å ha vært endel frafall, mange brune tuer rundtom.

Det er ikke hvert år vi har noe særlig til vår her i nord, -eller for den saks skyld sommer. Som regel har vi en av delene. En konsultasjon med almanakken gir et lite håp om at vi skal få et snev av sistnevnte. Enn så lenge klarer vi oss hvis vi kommer oss tørrskodd til benken oppi bakken med barnevogna innen utgangen av mai, kravstor skal man ikke være.

Verden utvider seg

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Thu, 14 Apr 2011 15:11:00 +0000

Tiden bare flyr avgårde. Lina er syv uker i morgen og har i dag vært på helsestasjonen og sjarmert helsesøster.
Den lille dama er ikke lengre bare fornøyd med å ligge i vogna og henge i puppen. Nei, nå skal verden erobres!
Dermed var det bare å dra på shopping igjen og komme hjem med vippestol. Ja vi vet at den ikke skal stå på bordet, det var mest til ære for fotografen. Sånn for å poengtere hvem som er centre of attention for tiden.

Ute i verden begynner det å bli litt mindre vinter. Bare veier, -om enn med et godt lag strøsand, og gåsunger bringer bud om bedre tider. Påsken er rett rundt hjørnet og plutselig er det mai!

I kulissene begynner det å nærme seg spennede tider. Vi håper å være på plass i mer romslige omgivelser fra utpå sommeren en gang. Ennå gjenstår formalitetene så jeg unnlater å presentere planene ennå, men vi har visst kjøpt oss hus :)

En ny tid

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Mon, 14 Mar 2011 11:58:00 +0000

Den 25. februar var den siste dagen i livet vårt slik vi kjenner det. Et kvarter før midnatt kom lille Lina til verden.

Lille frøken mett og trøtt

Vi var veldig spente på hvordan det ville bli å komme hjem med denne lille skapningen som er så hjelpeløs, men samtidig viser en enorm appetitt på livet, -eh puppen...

Det har gått over all forventning. Den stolte far har tatt seg av alle praktiske tilrettelegginger slik at mor har kunnet konsentrere seg om den lille. I huset hersker en harmoni og ro jeg ikke ante eksisterte.

Kattene har tatt denne nye situasjonen med ro. Storepus er vokter, han mjauer når Lina gråter. Lillepus er grenseløst nysgjerrig. Han må stadig komme litt for nærme, men etter nesten to uker har han nå begynt å lære at man hopper ikke i matfatet til Lina, da blir far nemlig meget arg.

Vi gleder oss til våren når nordover til oss (er det forresten vår noe steder nå??) Barnevogna har ikke piggdekk og mor vil ha litt trim.

Enn så lenge kastes lengselsfulle blikk over veien mot botanisk hage. Den er solid begravd under ca en meter snø, men det kommer en tid for trilleturer med lange opphold mellom steinblokkene med nærsyntbriller på og bleier i veska.

Katten og tulipanene

noreply@blogger.com (Pusepilde) — Wed, 23 Feb 2011 10:30:00 +0000

Siden utsagn om snø og kulde ikke falt i god jord i forrige innlegg (bombe!) kan kanskje katt og tulipaner være et bedre alternativ på denne solfylte vinterdagen?
Såååå ulovlig aktivitet på kjøkkenbordet, men Fredman blir (stadig) tilgitt. Denne gang var det nok de vibrerende bartene som gjorde utslaget. Og sola da, selvfølgelig.

Ha en fin dag!