Doktor Helvetes Kontor

WHY U WATCH CRAP?!

2013-09-21T19:10:00.001+02:00

Etter i lang tid frivillig å ha levd uten tilgang til tv-kanaler så fikk jeg tilfeldigvis anledning til å glo et par timer på tv-kanalen MAX forleden, da jeg var på besøk hos noen. På et eller annet tidspunkt så slutta jeg å følge med på hva som gikk når på tv, og begynte det en eller annen ny serie så klarte jeg kanskje to episoder før jeg lasta ned resten fra nettet.

Jeg orka rett og slett ikke å forholde meg til faste tidspunkter i uka hvor jeg "måtte" sitte og følge med. Ei heller å måtte legge opp timeplanen min etter hva slags sendeskjema som fører til optimal inntjening for de respektive tv-kanalene pga reklamepauser og målgrupper, som igjen skulle få kontrollere når jeg skulle få se underholdningen jeg ville. Det funka rett og slett ikke i lengden, og ble bare rot. Etter at Netflix og Viaplay dukka opp i Norge ble grunnen til å ha tv-kanaler såpass liten at jeg valgte å droppe hele greia.

Dessuten virka det som at kvalitetsnivået på programmer generelt var på vei ned i noe på linje med et flyplasstoalett jeg en gang hadde æren av å besøke i Bulgaria. Det skal godt gjøres å finne en eneste liten flekk på tv nå som ikke er gjennomtrukket av gammel urin.

Så hva er problemet? Den vanvittige mengden "reality"-programmer først og fremst, og spesielt de som egentlig IKKE er reality-programmer men bare gir skinn av å være det. For å ta førstnevnte først, her er noen av dagens mest populære programkonsepter:

"Brødhuer med veldig varierende talent, men som absolutt skal synge. Fordel å være pen."

"Ungdom med manglende selvinnsikt og viljestyrke prøver å ta snarveien til kjendisstatus kun ved hjelp av gjøglerier foran en jury bestående av kjendiser. Fordel å være pen."

"Kjendiser med vaklende karriere som plutselig absolutt skal være med i en dansekonkurranse for å opprettholde popularitet. En bonushomo er med som dommer (eller deltaker) for å krydre det hele"

"En Gjeng Rasshøl Krangler på Gård"

"En Gjeng Rasshøl Krangler i Tropene"

"En Gjeng Rasshøl Krangler på Hotell"

"En Gjeng Rasshøl Krangler på Fjelltur"

"Brødhuer som ikke klarer å lage mat. En bonushomo er med som dommer for å krydre det hele"

"Brødhuer som ikke klarer å forvalte egne penger"

"Brødhuer som ikke klarer å rydde"

"Brødhuer som ikke klarer å kle seg. To bonushomoer er med for å krydre det hele"

"Ung, dum og jævlig gravid"

"Ungdom med manglende selvinnsikt og viljestyrke skal absolutt bli modell. En bonushomo er med som dommer for å krydre det hele"

"Fulle, lettere tilbakestående nordmenn uten sperrer driter seg ut på billigferie"

Jeg kunne laga en mye lengre liste, men jeg tror jeg har fått fram poenget. Hva har alle disse programmene til felles? Jo, det er enkle konsepter, overfladiske og tynne programmer som er massivt markedsført og som ikke krever annet av deg enn at du i verste fall lider deg gjennom reklamepausene og forhåpentligvis engasjerer deg nok til å sende inn opptil flere stemmer på sms. Det er tv-verdenens junk-food, enkelt og greit. Kvaliteten er ikke så viktig, så lenge det er markedsført i såpass grad at flest mulig sluker det rått.

Så har vi en lett blanding importerte programmer (ofte fra USA), som foregår omtrent som dette:

"Overvektige amerikanere er med i konkurranse på tv som siste utvei for å slanke seg."

"Kjip, personlighetsløs riking med plettfri garderobe og frisyre sliter med å finne seg make og må derfor ha hjelp på tv. En bonushomo er med for å krydre det hele."

"Overvektige amerikanere skal hente tilbake biler som ikke er betalt/innlevert i tide, hvor et astronomisk høyt antall av de med bilen i bestittelse går apeshit og skal slåss eller ødelegge noe."

"Pantelånere hvor et astronomisk høyt antall besøkende viser seg å gå apeshit og skal slåss med betjeningen eller ødelegge noe."

"Overvektige amerikanere leter etter gull og sliter kontinuerlig med ekstremt dramatiske problemer som oppstår hver eneste dag, f.eks at de mangler en del til en maskin."

"Høylytt amerikansk dame skal gifte seg og trenger hjelp med brudekjole. En bonushomo er med for å krydre det hele."

"Overvektige amerikanere hogger trær og sliter kontinuerlig med ekstremt dramatiske problemer som oppstår hver eneste dag, f.eks at de mangler en del til ei sag."

"Høylytte amerikanere kjører trailer der det er glatt, og sliter kontinuerlig med ekstremt dramatiske problemer som oppstår hver eneste dag, f.eks at det er glatt."

"Overvektige amerikanere tvinger femåringer inn i missekonkurranser for å kompensere for noe. En bonushomo er med for å krydre det hele."

Noe av det som fascinerer meg mest, rent bortsett fra det faktum at folk liker å se på sånt, er at veldig mange tror at de mest dramatiske situasjonene som oppstår i disse programmene er ekte. Ghettonegern som slår seg vrang og flyr i strupen på de som skal hente bilen han kjører rundt i, eller den litt overvektige dama som slåss med vaktene på pawn shop'en før ho blir kasta på trynet ut døra har noe til felles. De har begge mikrofon festa i buksekanten, derfor hører du også til enhver tid klart og tydelig hva de sier, selv om kameramannen er tjue meter unna.

Hvorfor har de mikrofon? Fordi situasjonene er oppkonstruerte. Eller tror du at de stopper gærningene mens de står og denger løs og sier "Uhhm, excuse me? One second. Hi, I'm from the film team. Uh, could you just hold that thought for a sec while we put this microphone on ya? Oh, and I need you to sign this release paper. And this one over here.... Yes, that one too. And signature ID please. Ok, thanks! Now, please continue beating that man with a shovel."

Det er ikke spennende nok å bare filme folk som drar ut for å hente biler, eller som leverer inn ting hos "Pantelånerne i Detroit". Det må krydres med så mye dramatikk som mulig, for at flest mulig skal gidde å velge dét fremfor å beskue Bear Grylls idet han dramatisk kaster seg utfor vanvittige stup mens han gurgler sin egen urin, kun for å overleve fram til lunsjen i restauranten på hotellet han bor på mellom opptakene. Konkurransen er hard, så det er ikke uten grunn at de ser seg nødt til å plante antikviteter i hvert eneste "locker" i Storage Wars heller, for å krydre det hele. De har heller ingenting å fylle andre del av programmet med hvis ikke de kan oppsøke en eller flere eksperter for å finne ut hva den utrolig obskure kunstgjenstanden kan være for noe.

Jeg gremmes over hvor lite som skal til for å tilfredsstille det som for meg fremstår som en stadig dummere og sløvere befolkning, og jeg gruer meg til neste gang jeg er nødt til å lide meg gjennom det som vises i "beste sendetid".

Tegneseriestripene er frekt bøffa fra http://chainsawsuit.com

Gratis Netflix ut året! Perfekt for fattige filmnerder!

2012-10-18T18:20:00.000+02:00

Nå som endelig Netflix er tilgjengelig i Norge (med et noe begrensa utvalg, riktignok) så kan det kanskje være greit å teste tjenesten gratis så lenge som mulig? De som allerede har Spotify Premium-abonnement har muligheten til å prøve Netflix gratis ut 2012 (ifølge det Spotify posta på facebook), men det viste seg at man trenger faktisk ikke Spotify-abonnement i det hele tatt, så lenge man bruker riktig link når man registrerer seg. Det er visstnok ingenting i systemet som sjekker epost-adressa opp mot Spotify-kontoen din uansett. Åpenbart et system utvikla av EDB-eksperter som er drevne på både regneark, touch og tekstbehandling. Så hvis man er hypp på et lass gratis filmer og serier, og tilgang til de fra PC, Smart-TV, XBOX, PS3, iPad osv. gratis ut året så kan man registrere seg via denne linken: http://spoti.fi/Netflix_NO

Alle de overivrige der ute som registrerte seg før man oppdaga Spotify-tilbudet og "bare" fikk én mnd gratis, kan ta en kjapp telefon til kundeservice for å få fiksa det.

Husk bare å registrere deg før 23. oktober, ellers er det surt for deg. Haha.

For mer informasjon kan du ringe en voksen du stoler på eller se om du skjønner noe av Tekst-TV.

The War Z - Ren svindel?

2012-10-18T17:50:00.005+02:00

For noen dager siden skrev jeg litt om The War Z, eller "WarZ", som er en direkte konkurrent til zombiemod'en DayZ. Det har den siste tida dukka opp litt mer info som jeg tenkte var verdt å dele. Ryktene skal ha det til at Hammerpoint Interactive slett ikke har jobba med prosjektet i flere år (som de påstår), men at de kasta seg på zombiebølgen så fort de oppdaga hvor stor suksessen til DayZ var. Selvfølgelig ikke utenkelig i det hele tatt. Det sies også at utviklerne opprinnelig jobba med et annet prosjekt, og har brukt grafikken derfra (med små endringer) og kjapt kasta sammen et zombiespill.

På den andre siden har man folk som stiller seg helt uforstående til kritikken og er helt uenige i anklagene. Så hvem skal man tro på? Jeg velger å holde meg til DayZ en stund til, i allefall til det dukker opp noe mer håndfast om WarZ og infoen som har svirra rundt i det siste. Han høres riktignok noe sinnsyk ut, men YouTube-skrullingen i linken under mener han har greie på det. Skulle det omsider vise seg at det faktisk er svindel så vil nok utviklerne uansett få opptil flere store skrujern ført opp i anus.

Lucius; sterkt inspirert av The Omen

2012-10-16T16:04:00.000+02:00

Har du også alltid hatt lyst til å være en slem liten Damien-jævel etter at du så Omen-filmene? Nå har du muligheten, i spillet Lucius!

"When Lucius was born on the June 6th, 1966, nobody expected him to be anything other than a normal little boy but everything changed on Lucius’ 6th Birthday, when his true calling was revealed to him.

Equipped with supernatural powers, take control of Lucius as he begins his blood filled tour of horror through his own house, using Hell’s powers of telekinesis and mind control to orchestrate deadly accidents that will minimize the population of the Dante Manor one by one by one. "

Forhåpentligvis kan du strimle barnevakta, henge faren din med piggtråd og forårsake at mora di ramler ned trappa og knuser det meste av skjelettet, og samtidig få alt til å se ut som tragiske ulykker. ^^

DayZ / The War Z - Verdt en titt?

2012-10-16T15:11:00.000+02:00

Det kunne like gjerne vært et norsk metalband

Har du ikke hørt om Hammerpoint Interactive før? Nei, ikke jeg heller egentlig. Men ifølge hjemmesiden deres består de bl.a av folk som har jobba på CoD: Black Ops, League of Legends, Guitar Hero og litt ymse annet. I tillegg har de med seg en mann som snakker veldig gebrokkent engelsk, og han kan du høre på i videoen litt lenger ned her hvis du liker sånt.

Så hva er The War Z? Det er en relativt ny konkurrent til DayZ, en ekstremt populær modifikasjon til krigsspillet ARMA II (DayZ kommer dog senere som frittstående spill) som gir deg tilgang til en åpen verden på rundt 225 kvadratkilometer hvor zombier vandrer fritt rundt og leter etter deilig menneskekjøtt å suge på. Man kan spille alene hvis man er tøff eller bare innbitt asosial, eller man kan menge seg med en venn eller vilt fremmed i den paniske kampen mot de vandøde. Hele vitsen er å overleve så lenge som mulig, bygge allianser med andre spillere (eller skaffe seg enda flere fiender fordi man er en jævla kødd) og i det hele se hvor lenge man holder ut i en verden hvor de levende døde mer eller mindre har tatt over. Her og der finner man ting som mat, våpen og annet hendig utstyr som kan være kjekt å ha.

Morro med søppelsekker

Jeg skal innrømme at jeg ikke har all verdens erfaring med verken DayZ eller The War Z, siden det første ikke var helt glad i skjermkortet mitt, og sistnevnte ennå ikke har blitt tilgjengelig for allmennheten (med mindre man betaler 50 dollar, men det kommer jeg tilbake til). Men jeg kan jo si at den lille tida jeg fikk med DayZ innebar mye løping, mengder med hysteri og skriking, og generelle andre ting som heller ikke hører hjemme i kategorien "Eksempler på Maskulinitet". Jeg husker bl.a at jeg gjemte meg i hjørnet i et gammelt skur som ei feig lita jente mens zombier snøvla forbi rett utenfor døra, og at jeg tok meg et bad i et tjern langs en øde landevei mens ingen så på. Nei, jeg vet ikke hvorfor.

Det er utrolig spennende med en såpass stor verden å utforske, og siden zombiene er så tilfeldig utplassert vet man aldri hva eller hvem man møter rundt neste sving. Men den virkelige x-faktoren her er de andre spillerne, for du vet aldri på forhånd om en du møter vil skyte deg i ansiktet (eller ryggen idet du løper forbi) og le høyt, eller om han er interessert i å slå følge med deg og kjempe ved din side til en av dere enten dør eller finner en annen venn som er kulere. Hvem kan du stole på? Det er ikke sikkert Str4wB3RRYcuntFACE5 fra Wyoming er et så søtt bær som du hadde håpa på i utgangspunktet.

(DayZ gameplay)

Han kan potensielt finne på slå deg i bakhodet med ei øks når du er opptatt med å studere et strå og forlate deg blødende på en møkkete parkeringsplass, mens zombiene flokker rundt deg (og han ser sitt snitt til å stikke av.) Dør du så mister du alt, absolutt alt av våpen og utstyr. Starter du på nytt igjen så kan du potensielt finne det forrige liket ditt og plukke opp utstyret du mista, så sant ingen andre har gjort det allerede. Det er bare å følge lyden av fluer som surrer over liket ditt.

Nå vet jeg det jobbes iherdig med å gjøre DayZ til et frittstående spill så man slipper å investere i både ARMA II og tilleggspakka (som er tilfelle akkurat nå) bare for å spille zombiemod'en, men inntil videre så kan jo muligens The War Z være et alternativ. Det ser ved første øyekast ut som en skikkelig rip-off av DayZ, men det trenger jo ikke nødvendigvis være et minus? Det som frister mer med The War Z for min del er at zombiene faktisk ser ut som zombier. I DayZ beveger de seg ganske "hakkete" og merkelig, så verken animasjonene eller teksturene ser ferdige ut. Inventory-systemet i DayZ er også ganske tungvint lagt opp, så her håper jeg også at The War Z vil ha en bedre løsning.

Roy sjekker alltid grundig for utslett og småpenger

Foreløpig er det ingen satt slippdato for den frittstående utgaven av DayZ, men The War Z åpner i disse dager opp for et betalende publikum. Så for den nette sum av $29.99 kan du ta del i morroa umiddelbart (de åpna for alpha-testing 15. Oktober). Vil du vente til betaen starter 31. Oktober så koster det $19.49 for full tilgang.

DayZ kan sjekkes ut på dayzmod.com og The War Z finner man på thewarz.com

Brraaaaiiins!

(The War Z gameplay med deilig gebrokken engelsk)

Melancholia meg i ræva

2011-11-07T18:26:00.000+01:00

Kirsten Dunst naken. Sånn, da har du sett det og slipper å se filmen. Heldige deg.

Et bedre og mer treffende navn på filmen burde vært "Langtråkigsomfaena". Med "Lars von Triers" først da, det er utrolig viktig å få med. Hvordan noen kan snekre sammen en så umenneskelig kjedelig og intetsigende film er for meg et mysterium. Men det hjelper sikkert hvis du heter Lars von Trier og er sånn over gjennomsnittet wannabe "artsy". Da får du mer enn nok penger i støtte til å produsere sånt avfall, og i tillegg får du med deg relativt store og kjente skuespillere som gjerne vil virke dype ved å delta på sånne "kunstprosjekter". Lars von Trier tror han er no, og det lukter filmene hans på lang avstand også. Men kjære Lars, du kan smøre så mye hundebæsj på skiva di du bare orker, det blir ikke nugatti fordet.

Filmen handler om Justine, spilt av Kirsten Dunst, som skal gifte seg med en eller annen skroting i dress. Og absolutt alle de 130 minuttene filmen varer foregår på en herregård av noe slag, og mesteparten av tida er man midt i bryllupsselskapet. Filmen er delt i to, første del heter "Justine" og andre del heter "Claire". Kjekt? Det holdt dessverre ikke for min del, for jeg ble nødt til å dele den opp i tre deler for å orke å se hele skiten. Kiefer Sutherland er med, John Hurt er med, Stellan Skarsgård er også med...men hvem bryr seg når filmen er så døll? Innendørs er bildet konstant i kvalmende gultoner, litt som falmet tapet hos en 80-åring som har røyka to pakker om dagen siden han ble konfirmert. Ute er det sykelige blåtoner som får alle til å se ut som de fryser, og gir alt et deprimerende og kjølig belegg.

Melancholia er navnet på en planet som man oppdager er på vei mot jorda og som vissnok skal passere "skummelt nært" oss. Men nesten helt i begynnelsen av filmen så ser man den gigantiske planeten kræsje i (og fortære) jordkloden, så slutten er allerede avslørt sånn sett. Bare ikke tro at dette er en katastrofefilm, jeg vet ikke om den muligens er for kjedelig til å kunne kvalifisere til en sjanger i det hele tatt. Så hva er vitsen med å se filmen da? Jeg satt likevel og venta på at det skulle skje noe katastrofe-aktig mot slutten, men nei. For å irritere meg enda mer så er nesten all dialog fremført som mumling og hvisking, konstant avbrutt av ekstremt svulstige toner fra et strykeorkester som gir alt. Lyden på musikken er så vanvittig mye høyere enn dialogen, så hver gang musikken virkelig tar av og prøver å understreke et poeng som ikke er der, ender jeg opp med å skru lyden ned. Så kommer det hviskende dialog igjen, og jeg banner mens jeg skrur lyden tilbake opp. De samme orkestertonene blir brukt igjen og igjen og igjen, og prøver å skape en litt ubehagelig stemning. Man får litt følelsen av at "noe" er på vei, det er et eller annet som kommer. I mitt tilfelle var det nattesøvn.

Melancholia er en sånn film hvor det egentlig ikke skjer noen verdens ting, og jeg tipper de folka som syns den er fantastisk bra er akkurat de samme folka som klarer å se noe dypt og viktig i abstrakt kunst. Sånne ser ting som ikke er der, og klarer på mystisk vis å tolke det dithen at det ligger en dyp filosofi bak verket. Med Melancholia ligger det ikke stort annet bak enn en stormannsgal danske med altfor mye penger i filmstøtte og naive skuespillere som tror de får være med på noe viktig. Hvis det eneste Kirsten Dunst ville oppnå var å vise puppa sine så kunne ho valgt en mye bedre film å gjøre det i. Hvorfor gjorde ho det ikke like gjerne i Spider-Man?

Syns du livet er altfor langt? Har du litt over to timer du ikke aner hva du skal bruke på, og av en eller annen grunn vil at de timene skal føles som de varer i en halv dag? Se Melancholia da vel! Men ikke se den sammen med noen, se den alene. Det er ingen vits i å plage vennene sine eller kjæresten sin sånn. Skal du på død og liv se den med noen, se den med noen du ikke liker.

Halvannen time ren og skjær jævelskap...

2011-10-22T14:07:00.000+02:00

Fire timer søvn i løpet av natta gjør noe med folk, så det kan for all del hende det også var en faktor som spilte inn her. Planen var å legge seg på sofaen i natt og se på en eller annen random drittfilm til jeg sovna. Hadde stilt inn tv'en på sleep timer og greier, som til og med ville skrudd seg av rett før filmen egentlig skulle vært slutt (fordi jeg ikke fant noe tidspunkt i menyen som matcha filmens totale spilletid.) Jeg hadde altså i utgangspunktet ingen ambisjoner om å se den ferdig, og jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva den egentlig handla om. Filmen skulle bare være noe lavt støy i bakgrunnen mens jeg sovna. Alt jeg visste var at den var i horror-sjangern.

Jaja...så feil kan man ta. Min fine lille plan om å sovne rolig til en tilfeldig film rullende i bakgrunnen var nok i overkant optimistisk. Planen ble erstatta med sadisme, vold, lettere kvalme, grov mishandling og en ekstremt ubehagelig film. Jeg husker hvor satt ut jeg ble av Martyrs, og den filmen gjorde meg fysisk uvel da jeg så den. Det er ikke noe som skjer ofte, og i natt skjedde det igjen. Filmen The Woman er til informasjon ikke filmen du bør velge hvis du ligger og prøver å sove. Den lar deg nemlig ikke få lov! Filmen biter tak i deg, lar tenna synke dypt inn i kjøttet ditt og rister deg entusiastisk i halvannen time.

The Woman er en sånn film som ikke er helt som du trodde den skulle være, sånn ut i fra trailern. Jeg tror kanskje det var derfor jeg ble så satt ut av at den tok en helt annen retning. En tilsynelatende ordinær familiefar oppdager mens han er på jakt ei dame som lever som en neandertaler uti skogen, og bestemmer seg for å fange kjerringa og dra ho med seg hjem. Kjelleren er tydeligvis et passende sted å oppbevare sånne skapninger, men selvfølgelig godt lenka fast så ho ikke kan finne på no krøll. Denne dama har ikke noe språk, og uttrykker seg ved å frese, knurre eller i stillhet kaste stygge blikk som antagelig betyr noe i stil med "Jeg vil tygge på deg til du dør". Ho ble forresten oppdratt av ulver. Hva forventer du at skal skje når du tar med deg noe sånt hjem?

Familiefarens drøm om å temme villdyret sammen med resten av familien går ikke helt som mannen hadde håpa på, for å si det sånn. Filmen gikk heller ikke som jeg hadde forventa, for en styggere og mer forskrudd historie har jeg sjeldent sett. Men klart, den har noen svakheter også. Det er noen ganger skuespillet føles litt for overdrevent, og jeg tenkte noen ganger at folk kanskje ikke ville oppført seg akkurat sånn eller sagt akkurat de tinga i virkeligheten. Ting blir til tider satt veldig på spissen. Og noen andre småting som kunne vært gjort annerledes for å forsterke illusjonen om at dette mennesket faktisk har bodd i villmarka hele livet, for eksempel forventer jeg ikke at man har lugg eller er glattbarbert under armene hvis det er tilfelle. Menmen, man klarer fint å se bort fra de småtinga der, for filmen har såpass mye annet å tilby at de detaljene fort blir glemt. På en måte så kom slutten kanskje litt for fort, men samtidig så var jeg ganske så god og mett av styggedom da rulleteksta kom at det var igrunn helt greit...

(Nei, ingen bilder med teite kommentarer denne gangen. Det bare...passa ikke. Se heller filmen!)

Smakebit på The Avengers!

2011-10-13T16:37:00.000+02:00

Da er første traileren til Joss Whedons superheltfilm ute, og jeg gleder meg som et lite barn! Tror det er en fin ting at de har latt Whedon regissere den, han gjorde en utrolig bra jobb på både Buffy og Angel (tatt i betraktning budsjettet), og Firefly fikk jo kultstatus etter at den kom på dvd. Fantastisk serie!

In other news... Die Hard 5 er på vei, og tittelen på filmen blir "A Good Day to Die Hard". Bruce Willis sa jo en gang i et intervju at han aldri mer skulle spille i voldelige actionfilmer, litt fordi han var for gammel eller fordi han følte seg for "voksen" familiefar til å vise seg i hjernedød action. Men Die Hard 4 dukka opp etter den tid, så vi kan vel sikkert forvente samme kjøret i 5'ern! Gleder meg til den også vet jeg!

"McClane faces his greatest challenge ever, this time on an international stage, when his estranged son Jack is caught up in the daring prison escape of a rogue Russian leader, and father and son McClane must work together to keep each other alive and keep the world safe for democracy."

Jøss, huska ikke at John McClane hadde en sønn engang jeg...

Hopp, din jævel! Hopp!

2011-09-15T01:08:00.000+02:00

"Jeg er så glad jeg endelig har funnet en som ikke er suicidal!"

Hvor langt er du villig til å gå for noen du virkelig bryr deg om? Er du villig til å dø for noen hvis handlingen i seg selv vil redde livet til vedkommende? Hva hvis det stod mellom deg og en annen person og du måtte velge? Sånne spørsmål er igrunn essensen i The Ledge, regissert av Matthew Chapman (en fyr jeg aldri har hørt om, og som ikke har regissert noe som helst de siste 20 åra.) Charlie Hunnam (fra Sons of Anarchy), spiller Gavin som står ute på en kant på taket av en bygning, klar til å hoppe. Hvorfor han har tenkt til å hoppe? Det er litt komplisert...

"Nhaaai, ikke kom nærmere! Jeg hopper! Serr! Jeg hopper!"

Det handler mye om tro, håp og kjærlighet. Og puppa til Liv Tyler. De var egentlig ikke så fine, sånn for å ha sagt det. Sikkert uendelig mange som under LOTR-filmene tenkte at de hadde skikkelig lyst til å se Arwen kaste av seg fillene og hive seg brunstig over Aragorn, men det skjedde jo som kjent aldri. Annet enn i bisarr fan-fiction skrevet av snåle oversminka japan-freaks på ymse internettfora her og der.

"Hopper nå! Shit, det er langt ned! Like før jeg hopper nå!"

Tipper det også fins minst en story der ute hvor Saruman og Gandalf har lystig homsesex oppe i tårnet. Med kreativ bruk av magiske staver og dryppende vått skjegg. Folk er grenseløst skrullete når det kommer til fantasier som omhandler filmhelter og denslags, og man kan finne detaljerte beskrivelser av intim omgang mellom figurer som aldri burde vært nakne sammen. Jeg syns det bare er sykt, skremmende og fjernt. Anywayyy...

"Redd nei? Kan hoppe akkurat når som helst jeg! Bare venter litt fordi jeg vil det."

Mens han står der på kanten og titter ned på gata, så kommer en purk som prøver å snakke Gavin ned. Altså ikke ned utafor kanten, men ned som i inn i trygghet igjen. Gavin prøver å forklare. Han bor i en leilighet i samme etasje som Liv Tyler og gubben hennes. Gubben er superkristen religiøs wacko, og etterhvert innleder Liv Tyler og Gavin et forhold. Det liker selvfølgelig ikke Mr. Jesusfreak, og ting utvikler seg i en retning som ville gjort en gjennomsnittlig erotisk thriller sånn passe stolt. Toppløs Liv Tyler og greier.

"Ok, på tre. En...to... Slutt da, nå kom jeg ut av det! Ok, EN! TO! ..."

Kristengubben og Gavin kommer utrolig dårlig overens helt fra første stund, for Gavin er absolutt ikke tilhenger av gudetro, og de havner i hissige diskusjoner om blind tro som minner meg om samtaler jeg sjøl har hatt med religiøse fanatikere. Det er ubehagelig, og det ser faktisk litt ubehagelig ut også.

"JA FOR DET ER KANSKJE IKKE SÅ LETT Å HOPPE NÅR ALLE DERE STÅR I VEIEN DER NEDE ELLER?! GIDDER DERE!?"

Filmen ble riktignok litt for forutsigbar mot slutten etter min smak, men er absolutt verdt å se hvis man kjeder seg. Puppa til Liv Tyler også.

Blasfemi! Twilight-driten må brenne!

2011-09-14T14:46:00.000+02:00

VG har en merkelig liten artikkel idag om den kommende Twilight-filmen, og skriver litt om trailern:

"Traileren for den nest siste «Twilight»- filmen viser Bella Swan gravid. Men hun ser ikke ut til å ha det så bra."

Hæ? Gravid?! Åssen? Men... Hæ? Jeg vet ikke hvor forfatteren Stephenie Meyer har vampyrkunnskapen sin fra, men en vampyr er da i praksis død og kan derfor ikke gjøre noen gravid!? Det her trodde jeg var allmennkunnskap! Er du vampyr så har du heller ikke pust, for det har jeg lært av å se Buffy! Man bør også unngå sollys (eventuelt smøre seg godt), være sparsommelig med hvitløk, og ikke lene seg for hardt mot spisse tregjenstander med overkroppen. Dette er vel noe alle vet?

Så hva er det egentlig som gjør Edward til "vampyr" da? Ja, jeg skriver "vampyr" fordi det her strider mot omtrent alt det som fins av vampyrmytologi. Hvis han tåler sollys, er I LIVE, og kan spise så mye hvitløk han bare orker (det her vet jeg ikke om stemmer, men jeg ser for meg at det godt er tilfelle), hva gjenstår da? Drikker'n blod? Hvis det er det eneste han gjør, så er han ikke vampyr. Da er han bare gæærn! Hva annet kan han gjøre da tro? Kan han gi blod? På sykehuset mener jeg. Kan han gi sæd? Mest sannsynlig!

Så min teori er at Bella har hatt seg med noen andre, kanskje han bodywax'a "varulvgutten" med trutmunn og små streker til øyne! Eventuelt er det innbilt svangerskap!

Men skulle det være tilfelle at Edward ikke er vampyr, og dermed har klart å gjøre kjerringa gravid så vil det vel etterhvert poppe ut en liten blek sak som glitrer i sola. En liten blodfattig gargoyle med samme hud som overflaten på sånne små pynteugler som skifter farge etter været.

Vampyr meg i ræva!

Se heller: Alt annet i absolutt hele verden.

Men når jeg først er inne på alternativer, så vil jeg anbefale en episode av X-Files fra sesong 5, som heter "Bad Blood". Den er rett og slett fantastisk!

Two men, one week...

2011-09-13T02:01:00.000+02:00

Førsteinntrykket mitt av Owen Wilson henger litt igjen ennå, kanskje litt for mye, for det ødelegger og gjør at jeg er forutinntatt når jeg skal se nye filmer som han spiller i. Owen Wilson skal liksom være litt awkward og snål, men samtidig tilstrekkelig sjarmerende til at det veier opp akkurat såpass at folk ikke rister på huet og går sin vei. Det var vel Armageddon som var første filmen jeg så ham i. Han rare med cowboyhatten som snakka som om han konstant var bittelitt rusa på et eller annet giftig.

"Men du er vel ikke så mett at du ikke orker drops? De er gode!"

Jeg digga Armageddon jeg, samme hvor cheesy og amerikansk den faktisk er, og til tross for at storyen er helt beyond urealistisk og tullete. Eller, er det egentlig så usannsynlig at det hadde vært USA som redda oss dersom en asteroide kom hylende mot jorda? Hvem ellers skulle redda oss? Russerne? Tvilsomt. Kan hende japanerne hadde bidratt med litt billig og avansert elektronikk da, men jeg kan ikke se for meg et annet land som er mer i stand til å gjennomføre no sånt enn USA. Anyway...jeg snakker meg bort!

"Jeg ble påkjørt bakfra! Nakken, halsen, bakhodet, alt mellom ansiktet og skuldrene bare forsvant. Heldigvis kom purken."

Hall Pass, som er enda en sånn komedie hvor en gjeng i 40-åra skal drekke, pule og være rampete er egentlig ikke spesielt morsom. I allefall ikke nok til å skille seg ut eller overgå filmer som The Hangover og Old School, som er filmer i veldig samme stilen. Og siden det er nettopp en komedie de har prøvd å lage, så er det litt trist. Filmen er ikke helt håpløs da, jeg gadd jo tross alt å se den ferdig, selv om jeg sovna i første forsøket og måtte bruke to kvelder på å få sett den. Den er litt artig, men ikke noe bedre enn de filmene jeg allerede har nevnt. Du vet hva du får, og det er en helt midt på treet komedie. Hele konseptet går ut på at Wilsons rollefigur er en kåt jævel som snur seg etter det meste som kommer vrikkende nedover gata, og etterhvert blir kona hans såpass lei at ho gir'n et "hall pass". Han får en uke "fri" fra hele ekteskapet så han kan boltre seg som han vil, med hvem han vil.

"Lukter hva da? Merker ingenting jeg."

Kameraten hans får etterhvert nøyaktig samme tilbud, etter at han en sen kveld blir tatt av purken for å ha runka i bilen sin (er det ulovlig egentlig?). Men selvfølgelig, etterhvert blir det mer og mer tydelig at det bak i kulissene står en mann og vifter med sånn diger skum-pekefinger som det står MORAL på. Og moralen blir så altfor altfor tydelig mot slutten av filmen. Jeg skjønner at de følte de måtte utjevne balansen litt, så ikke hele filmen bare handla om at utroskap er ålreit. Men det var veldig lett å se moralen komme snikende fra milevis unna, og her får man følelsen av å ha sett hele greia mange ganger før. Bonuspoeng for pupper. Filmer med pupper scorer alltid litt høyere hos meg enn filmer uten pupper. Hvis eneste forskjellen er nettopp pupper. En dritbra film blir hakket bedre med pupper, og en dritdårlig film vil også virke litt bedre med pupper. Vinn-vinn!

"Nå som dere står sånn ved siden av hverandre så innser jeg at jeg egentlig ikke liker noen av dere. Dere er ekle. Og du Jenny, du lukter fisk."

Spoiler alert:

Selvfølgelig finner Owen Wilsons rollefigur ut etter at hele uka har gått at han egentlig ikke var interessert i noen andre damer enn kjerringa si likevel, og en happy ending er dermed uunngåelig. Hurra for moralen.

End of spoiler.

Det morsomste i hele filmen, og egentlig det eneste jeg virkelig lo av, var en scene helt på slutten av filmen hvor rollefiguren til Stephen Merchant (ja, han hadde en liten bi-rolle her, samme fyr som er med i Ricky Gervais show, genial komiker) ser for seg hvordan ting ville utvikla seg dersom han fikk et "hall pass". Helt fantastisk bra scene!

Jeg tror jaggu jeg legger ved den scena her helt tilslutt jeg, og trailern i bånn!

Stephen Merchant-scena: http://www.youtube.com/watch?v=WIp_3rCJPuU (Nei, fordi Hollywood er rasshøl så fikk jeg ikke lov til å legge den direkte ut her)

Trailer:

Førsteklasses X-Men!

2011-06-16T20:45:00.002+02:00

Problemet med superheltfilmer... Eller, problemet med å anmelde superheltfilmer er at jeg i utgangspunktet er forutinntatt. Jeg elsker superheltfilmer, så uansett hvor dårlig den hadde vært så ville jeg nok funnet noe jeg hadde syns var kult med den.

"Hvor lenge pleier sånne brannøvelser å vare da? Vi kan vel gå inn snart nå?"

Om det så bare var en utrolig kul superpower av noe slag, ei veldreid dame med tettsittende drakt, eller en superskurk så cheesy at han gjør filmen ufrivillig morsom. Jeg kunne aldri slakta en superhelt-film fullstendig (nei, Priest teller ikke som superhelt).

"Faen, kjerring! Kan du slutte å kalle meg Hellboy? Azazel heter jeg! AZAZELLL!!!"

Av de dårligste superheltfilmene jeg har sett, så tror jeg den andre Fantastic Four-filmen står øverst på pallen blant de bedritne. Oi, der glemte jeg brått Catwoman. Catwoman ville vært på toppen av lista over de kjipe, og Silver Surfer-driten nedgradert til en andreplass. Jeg har nok sett fler elendige, men kommer ikke på noen i farta. Anywayyy...

"Du kødda ikke da du sa du hadde kjøpt speil."

Nei fy faen. Watchmen! Watchmen for helvete! Watchmen er den absolutt dølleste og kjipeste "superhelt"-filmen jeg har sett hittil. Nei, jeg driter i hva kritikerne eller hva noen andre måtte mene. Den er så uendelig treg at jeg tror jeg ville besvimt av kjedsomhet hvis jeg skulle sett den om igjen. Jada, nyyydelig bilde, fin tettsittende drakt på ho svenske berta, men fytti SATAN for en langtråkig film!

"Det er glatt ute, ta på deg hjelmen før vi går. Kom igjen. Ta den på."

I Watchmen bruker de tre timer på å fortelle en historie som kunne vært unnagjort på et kvarter. Pluss blå kukk. Mye blå kukk i den filmen! Tre dinglende herrelem på en gang i samme skjermbilde, mener jeg å huske. Siden jeg så den på kino var det tre relativt massive blå batonger. Noe som blir i overkant selv for meg, som liksom er lege. Men da fant jeg i allefall tre superheltfilmer som er bånn i bøtta ræva med kattebæsj. Det var i allefall ikke den filmen jeg var og så på kino nylig, for den var helt knall! Så istedenfor å lese resten bør du stikke på kino umiddelbart og se X-Men: First Class!

Fra venstre: Kristen Gislefoss (kom igjen, det ligner!), Frisbee-Chest Guy, Stripper Chick, Inferno Smurf, og Professor Blodfattig.

Når det er sagt, så kan jeg sikkert utdype litt nærmere...for de barna som kanskje ikke har kjennskap til så mye superheltfilmer av en eller annen grunn. Kanskje de bor i en sånn Fritzl-kjeller f.eks, og eneste superhelten i livet dems er den ekle, korpulente gamle mannen som daglig kommer halvnaken inn i rommet med et triumferende glis, hånkle som kappe, dagens middag i en kopp i høyrehånda, og venstre godt planta et sted der ingen skulle tru at noko kunne bu.

"Skulle du ikke vise meg beistet da?"

Det her går i helt feil retning merker jeg. La meg prøve å få vridd det tilbake igjen. Fritzl var tysk ellerno sånt? Tyskland...da tenker man automatisk Hitler...Han var også ganske kjip. Men Hitler hadde konsentrasjonsleirer, og i en av de befant Erik Lehnsherr seg, han som senere skulle ende opp som Magneto. Erik kan manipulere metall, men dessverre bare hvis det trigges av noe traumatisk. Spør mora hans, ho vet nok hva jeg mener. Nei, ikke sånn traumatisk.

Kristen Gislefoss bak spakene. Blå og forbanna!

Historien foregår på 60-tallet, midt under den kalde krigen mellom Sovjet og USA, komplett med ubåter og atomraketter. Og i dette tilfellet; mutanter! For en som er blodfan av X-Men-trilogien så er det utrolig tilfredsstillende å få vite bakgrunnshistorien til konflikten mellom Magneto og Charles Xavier.

"Vi må ta en prat, Titty... Jeg tror ikke helt vi vil det samme lenger."

Sistnevnte rusler rundt på to friske bein, har fyldig hårmanke og er en velartikulert professor, men med den fordelen at han er tankeleser. Ikke helt lik den gamle Professor X fra trilogien altså, som stort sett sitter på ræva. Man får også møte en ung Mystique, nerden som senere blir kjent som Beast, Emma Frost (diamantkjerringa fra Wolverine-filmen), og en hel del andre.

"Over 18 ja, det skåler vi for vettu. Skal hente en til med en gang jeg."

Litt på samme måte som i Wolverine-filmen får man stifte bekjentskap med fler mutanter enn man egentlig hadde regna med i utgangspunktet, og det liker jeg! Mutantene dukker opp en etter en, etter at Charles får tilgang til den aller første versjonen av Cerebro, og han og Erik drar ut for å verve de. Jeg kunne ikke unngå å glise som en idiot av en fantastisk bra "cameo appearance" akkurat i det partiet av filmen.

Fra venstre: Magneto, Trinity, Titty McCuddle og Hellboy.

Kevin Bacon spiller filmens badguy, Sebastian Shaw, og er selvfølgelig også mutant. Greia hans er at han kan absorbere energi, for så å sende den ut igjen omtrent akkurat som han måtte ønske. Bacon har et ufattelig dumt navn (det burde sies oftere?), men gjør en utrolig bra figur som slemming her. Imponerende egentlig.

Spille sjakk mot en tankeleser. Da er du tett da.

Jeg tror egentlig ikke det er noe vits i å avsløre mer av historien, for hvis man er X-Men-fan så er det morsommere å finne ut resten sjøl. Men joda, det blir selvfølgelig en final showdown, masse tøffe effekter og en slutt som danner en fin plattform de kan bygge videre på, og som også passer fint inn i historien vi allerede kjenner fra før. Heldigvis er filmen ikke i 3D, så det går an å få med seg litt mer av hva som foregår på lerretet enn det som var tilfelle med f.eks Thor.

"Æææh! Hånda mi er dritstor på skjermeeen!"

Et spørsmål helt tilslutt, som ikke er annet enn dårlig kamuflert kommentarfisking: Hva skulle vært ditt superhelt-navn, og hvilken eller hvilke superpowers ville du hatt? Det ble to spørsmål det. Neida, det gjør ingenting om det er obskønt!

Tilgi meg, Fader...for jeg syns filmen Din suttet esel-lem

2011-06-07T15:29:00.000+02:00

Kors i panna og null øyenbryn. Sånn går det når du sovner i fylla på kristen sommercamp. :(

Priest er enda en sånn film som gjør at jeg føler meg gammel. Jeg hadde digga den hvis jeg var sånn 12-13 år ellernoe og lett hjerneskada av løsemidler, men for en i en alder av 31 og som ser såpass mye filmer som meg fremstår den som noe masete og flashy møl. Tipper den er laga av folk som har musikkvideoer som største inspirasjonskilde, mynta på folk i hasj-koma som får mesteparten av kulturen i livet sitt servert intravenøst fra MTV. Nå er det bare et par dager siden jeg så den, men allerede har jeg klart å fortrenge mesteparten av filmen, og dersom jeg hadde blitt bedt om å gjenfortelle plottet ville det blitt noe i stil med dette: "En gjeng utstøtte prester med overnaturlige slåsseskills bekjemper datanimerte vampyrer (litt under radaren) i en fremtidsverden av typen Blade Runner møter Mad Max, blanda med blå pissoar-kuler for fargens skyld".

Ikke spør meg åssen ho orker å gå med den frakken når det er så varmt at til og med ørkensanda brenner.

For at det ikke skal være noe tvil om hvem som er prester, så har de et digert kors tegna med sprittusj midt i panna. Da er det jo lettere å se forskjell på folk også, noe som er en fordel for begge sidene i konflikten. Man vil jo ikke drepe sine egne, og siden alle er kledd i skinn, lakk og latex skjønner jeg at det kan være forvirrende til tider. Heldigvis fant noen på "kors i panna"-konseptet! Men jeg stusser over at ingen turte å kommentere hvor dumt det faktisk ser ut, før de bestemte seg for å gjøre alvor ut av det. Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke husker hvor vampyrene kommer fra og hva de egentlig vil, men helt på starten av filmen er det en ganske bra laga animert sekvens som forklarer mye av forhistorien. Men åpenbart ikke bra nok til at det ble hengende igjen i hukommelsen. Rart åssen menneskehjernen effektivt fortrenger kjedelige minner uten at man trenger å anstrenge seg, jeg husker f.eks ingen verdens ting av økonomitimene fra videregående.

Den klassiske "Nå løper vi fort mot hverandre, hopper opp i lufta og klasker sammen"-scena, mellom goodguy og badguy.

Paul Bettany (han litt blodfattige øyenbrynløse albinobøgen fra The Da Vinci Code) spiller hovedrollen, og Maggie Q (fra Nikita) spiller sidekicket hans. Sammen slåss de i slow motion mot masse CGI-vampyrer, og kjører rundt på rare motorsykler som det ser ut som de har stjålet fra Mos Eisley og fått Lucious Fox til å mekke litt på. Presten har en bibel med skjulte, små kors som spretter opp i lufta og blir til blodkristne kastestjerner, vi får en flashy togsekvens med eksplosjoner og en final showdown helt tilslutt, hvis man kan kalle det det (som var skikkelig lite tilfredsstillende.) Slutten var generelt bare kjip.

"Hehehehehe, sjekk de spiser dattra di a!"

Filmen er nok basert på noe tegneseriegreier, men kvalitetsmessig er den en ny Jonah Hex i min verden. Ikke misforstå, jeg elsker jo superheltfilmer (spesielt X-Men og Marvel-filmer generelt)...men det her funker ikke. Se heller Van Helsing om igjen. Forøvrig kunne jeg tenkt meg å se Jesus anmelde den filmen her.

Anbefales for folk med avansert ADHD, eller de som ukentlig prøver å vinne sms-konkurransene på Sonen midt på natta.

Sinnakjøring fra Hælvette

2011-05-11T04:41:00.000+02:00

Akkurat nå sitter jeg og prøver å fordøye filmen, for den her var virkelig i drøyeste laget. Se for deg at du får servert lasagne som smaker sånn passe godt, men hvor du etterhvert oppdager at det er noe som ikke helt stemmer. Det skal vel ikke være erter i lasagne? Og muligens ikke kinaputter? Hmmm... Det smaker jo fortsatt helt greit da. Åh, en kindereggfigur! Ok, nå holder det. Nææ!?...Badehette!

"Ja, nå spytta du ganske langt!"

Kjørelæreren min sa at man ikke burde kjøre bil hvis man var veldig følelsesmessig påvirka av et eller annet, f.eks hvis man var veldig sinna eller veldig lei seg. Det driter i såfall Nicolas Cage en lang, rykende fartsstripe i. Drive Angry er en merkelig film. Eller, Drive Angry 3D, som sikkert er den helt korrekte tittelen. Jeg ante uråd ganske tidlig, for tempoet i filmen gikk såpass kjapt at jeg ikke helt fikk med meg motivene til de forskjellige karakterene, og jeg sliter med å engasjere meg i storylines hvor jeg ikke rekker å bli kjent med hovedpersonene

"Du bare smiler du, har du sett åssen jeg ser ut eller? Det gjør dritvondt!"

Man får liksom kasta ting i trynet hele veien, og hvis ikke det går spesielt innpå deg så haster de videre til neste ting de kan kaste i trynet ditt, i håp om at det kanskje fungerer bedre. Sånn går det gjennom hele filmen.Og når jeg sier kaster i trynet, så mener jeg virkelig det. Ting flyr mot kamera hele tida, i et ynkelig forsøk på å gjøre noe ut av at de absolutt skulle lage filmen i 3D. Noen mener dessverre at en film i 3D må bare inneholde masse flygende dritt som skal gi deg illusjonen av at du burde dukke unna. Jeg så den i 2D, og det gjør ikke saken noe bedre.

"Gjør det vondt? Det kjennes ut som du har noe i munnen ja..."

Det er bare så altfor åpenbart at de var tomme for idéer allerede før de begynte å filme den, siden det eneste som skjer er at ting flyr mot kamera på craaazy vis, og gjerne i slow motion. Nicolas Cage har nok en gang børsta støv av den gamle skoesken med alle de 7 forskjellige parykkene sine, og fått et eller annet nek til å sveise på litt hår, denne gangen er det blonde lokker som pryder toppen av det lange hesteansiktet hans. Deilig.

"Hæh!? Husker du ikke det? Sean Connery var jo med og. Jeg spilte han ene soldaten ute på Alcatraz vettu, han litt triste. Seriøst? Husker du ikke? Jeg kjørte deg hjem siste dagen og greier. Jo, vi har møtt hverandre før vi! Herregud, TENK da! Jeg hadde hvitt hår da også. ...Husker du Michael Bay da...?"

Men ok, storyen er omtrent som følger: Nicolas Cage har rømt fra Helvete, tydeligvis i bil, og er ute og jakter på en fyr som tilfeldigvis er en satanistisk sektleder (jadda!), og som drepte dattera hans og stjal dattera hennes igjen. Altså...barnebarnet til Cage. Ungen skal antagelig brukes som grytekjøtt i et rituale, men det ser ikke ut som det er noe hastverk med akkurat det, de bruker jo en føkkings evighet på å komme til saken i den filmen her.

"Nei, vi kan ikke legge på pølsene ennå! Da smaker de jo bare tennvæske?"

Samtidig som Cage er ute på sin lille vendetta, så blir han jakta på av William Fictner (som har en jævlig kul rolle i Prison Break), en skuespiller jeg faktisk har utrolig sansen for. Han kaller seg bare "the accountant", og agendaen hans skjønner man egentlig ikke stort av før det nærmer seg slutten. Men han holder visst til i Helvete han og, egentlig. Populært sted.

"Hasta la vista, baby."

Jeg er opptatt av at filmer skal underholde meg, og det gjorde faktisk Drive Angry hele veien. Selv om den ikke gjorde det sånn som regissøren hadde planlagt. Jeg lo høyt flere ganger, for filmen er komplett idiotisk, den er absurd ut av en annen verden (spesielt motell-scena hvor Cage har seg med ei kliss naken kjerring, samtidig som han sjøl er fullt påkledd, inkludert solbriller, og slåss med en haug badguys, uten å dra ut pikken), og har fryktelig mange "What the FUCK?!"-moments, hvor man ikke vet om man skal le eller bare rive av seg ansiktet. Men underholdende, det er den faktisk. Skuespill, dialog, effekter og historien...alt er så over-the-top at den er verdt å få med seg. Bare vær oppmerksom på at det er en forbanna tullefilm.

"Hehehehehehe, nei jeg er bare sinna når jeg kjører bil!"

Effektene er forøvrig ikke troverdige for fem øre, så budsjettet her har nok for det meste gått til å betale ned gjelda til Cage tenker jeg. Nå skal ikke jeg komme her og påstå at jeg har noe greie på dataeffekter, men jeg ser for meg at mye kunne vært unngått dersom man ikke overlot jobben til de som lager Muppet Show.

"SATAN! SATAN! SATAN! SATAN! SATAN! WOOOHOOO!"

Jaja, uansett så kan du jo sjekke ut trailern:

Stop! Hammertime!

2011-05-03T19:49:00.000+02:00

Jeg elsker superhelt-filmer, og spesielt de fra Marvel! Glæden var derfor stor da Thor skulle beskues på kino i 3D nylig, og man hadde tilnærma hele kinosalen for seg sjøl. For de som ikke aner noenting om Marvels versjon av Thor og bare har kjennskap til den norrøne utgaven, så tror jeg kanskje filmen kan virke litt fjern. Marvel har dratt ting ganske mye lenger kan man si... Uten at jeg skal si noe mer enn at Åsgård er litt mer spektakulært og high-tech enn sånn man får det beskrevet i norrøn mytologi.

"Høæææærrrgh!!! Wohoooo!!!"

Det fins kjip, billig 3D, og det fins bra 3D. Thor befinner seg sånn omtrent midt mellom, men heller mest mot sistnevnte. Det er ikke sånn som i Resident Evil 4, hvor ting ser ut som flate papirfigurer plassert med forskjellig avstand fra kamera...men heller ikke like imponerende som i Avatar, hvor alt i hele bildet var møysommelig gjengitt i tre dimensjoner og man kunne skille hver minste lille ting fra hverandre i dybden.

"Du, gutten min?"

"Ja, pappa?"

"Nå tar vi det littegranne med ro her, du trenger ikke løpe rundt med den hammer'n og skrike sånn hele tida."

"Jo-o!"

"Nei, nå kutter du ut. Mamma sover!"

Altså, ikke misforstå, Thor var fin i 3D den, men man kunne skimte bittesmå "feil" i dybden her og der, hvis man virkelig lette etter de. Noe jeg selvføligelig ikke klarer la være å gjøre.

"Grrrhææææ!!! Hæhæhæhæææ!!! Ææææhhæhæhæhææ!!! Wohohoooo!!!"

En annen ting jeg syns er kjipt (men det er med 3D generelt), er at i det mest hektiske scenene (som f.eks litt close-up slåssescener) er det ofte litt vanskelig å få med seg hva som skjer. Ikke bare skal man prøve å finne noe i bildet å fokusere på, men man må også vite hvor i dybden man skal se. Det er ikke alltid man rekker det i sånne scener, så den biten tror jeg faktisk vil gjøre seg bedre på bluray i god gammeldags 2D.

"Nei, nå tar pappa hammer'n din! Når du ikke klarer å oppføre deg så må det bli sånn. Jeg har lagt den på et lurt sted, og du skal få den tilbake når du har skjerpa deg."

Odin, spilt av Anthony Hopkins, er en gammel, klok og godt likt konge som tilsynelatende synger på siste verset. Han er i allefall ikke helt i form for tida (gikt og blødninger fra gummene). Og før han stempler ut for godt er det kanskje greit å utnevne en av sine sønner til å bli nestemann ut. Thor er litt sånn arrogant, kjepphøy drittunge som suger til seg oppmerksomheten fra folktet som en svamp, og Odin ser tilslutt ingen annen løsning enn å ta fra sønnen hammeren, kreftene og rustningen og sender ham til jorda.

"Nei, du har ikke no her i Åsgård å gjøre fordi du er guling skjønner du vel! Jeg driter i de jævla vårrullene dine jeg. Du kan hjelpe meg med å finne hammer'n min, ellers så sier jeg til de andre at du er gul!"

Han må gjøre seg fortjent til alt sammen på nytt. Litt sånn som på de dokumentarene på TVNorge hvor frustrerte foreldre sender motbydelig bortskjemte drittunger til Irak og sånn, for å skjerpe seg. Jeg hadde ikke mye kjennskap til Chris Hemsworth fra før, men han gjorde seg bra i rollen som arrogant supergud. Selv om han kanskje virka litt anonym i starten av filmen.

"NHÆÆÆYYYIIII!!! Jeg VET at dere har tatt'n!!! SLIPP MEG!!! SLIPP!!!"

Gudene i Åsgård har lenge vært i krig med frostkjempene i Jotunheimen (ja, det høres litt småteit ut egentlig), men for øyeblikket har de overtaket, og frostkjempene gjør ikke så fryktelig mye ut av seg. Helt til de plutselig dukker opp og lager kvalme akkurat idet Odin skal velge en av sønnene sine til ny konge. Ting skjærer seg, Thor blir som sagt sendt på brat camp, og resten av filmen handler mye om åssen en superhelt fra fjerne Åsgård opplever møtet med samfunnet i New Mexico. Litt klassisk "fish out of water"-greie altså. Men filmen er knall den, Natalie Portman spiller en astronom av noe slag som kjører ned Thor idet han lander på jorda, og sammen med Stellan Skarsgård og et annet vedheng så prøver de å bidra der de kan, i Thors søken etter hammeren og veien hjem. Skulle jeg pirke på en ting jeg gjerne ville sett litt annerledes, så er det draktene til folka i filmen. Det blir fort litt plæstik eller halloween-kostyme over det. Men bortsett fra det, så er Thor absolutt verdt å se på kino, i 3D og med masse godteri!

"Faen pappa! Du måtte såklart legge den i en BÆSJ!"

For de som er like superhelt-film/Marvel-geeks som meg: sitt igjen etter rulleteksta og få med dere snutten helt tilslutt som avslører mer om den kommende filmen om The Avengers. Samme type snutt som var på slutten av begge Iron Man-filmene og The Incredible Hulk.

Blodkåt uteligger rydder opp på gata

2011-04-06T17:41:00.000+02:00

"Kjære Gud, la meg ha uendelig med ammo til hagla mi så jeg kan bruke den gjennom hele filmen. Amen."

I overskrifta her har du faktisk mer eller mindre hele historien til filmen Hobo with a Shotgun. En gammel omstreifer spilt av Rutger Hauer blir lei av at byen er så full av råtne folk at han bestemmer seg for å ta saken i egne hender, kjøper seg hagle og går berserk. Også blir han venn med ei hore som ender opp som hans lille skitne sidekick.

Litt sånn fattigmanns-TRON akkurat det bildet her...

Jada, jeg skjønner at det her skal være en tribute til gamle exploitation-filmer, og det er lett å se grindhouse-inspirasjonen. Altfor høy fargemetning, så folk er ofte blodrøde i hudtonene selv om det er midt på dagen, og mye av detaljene drukner som følge av denne fargebruken. Skuespillet er omtrent som forventa, det er som en skikkelig elendig b-film, hvor karakterene har omtrent like dyp personlighet som tegneseriefigurer. Politifolk er selvfølgelig korrupte, og slemme jævler er så veldig veeeldig slemme at det fins knapt grenser.

Rutger Hauer fra sist han spilte sur mann med hagle i filmen Homo with a Shotgun. Haaa haaaa... Nei, det er selfølgelig fra The Hitcher.

Alle er fremstilt som overdrevne karikaturer av et eller annet, og det er stereotypisk ut av en annen verden. "Ja, men det SKAL være sånn, hvis ikke du liker det så har du ikke skjønt filmen!". Det nekter jeg å gå med på. Joda, jeg skjønner hva de prøver på, men jeg syns ikke det ble en god film ut av det. Så har vi jo volden da. Volden er ganske drøy egentlig. Hoder kappes av så blodet spruter i evigvarende fontener (sånn som f.eks i Kill Bill), føtter knuses så innholdet skvetter til alle kanter, alt sammen deilig zooma inn og detaljert. For å ha sagt det: Jeg elsker vold i filmer, så det er ikke det som er problemet her.

Ser det teit ut? Ja, det er ganske teit. De skal dra av hodet hans med ei piggtrådløkke mens hodet hans sitter fast gjennom et kumlokk. Og han driter i det! For han er så jævlig tøff!

Men med altfor sterke farger blir alt bare en grumsete grøt av rødt og gult. Ville filmen vært bedre hvis den var laga på mer tradisjonell måte, kanskje i samme stil som The Punisher? Ja, det tror jeg absolutt. Her skulle de på død og liv lage en "tribute" til gammel drit, og det er akkurat det de endte opp med. Gammel drit, men fra et nytt årtusen. Rutger Hauer kan vel egentlig bare pensjonere seg med en gang. Anbefales til de som liker å runke til voldsfilmer med mest mulig blod og klin. Tar jeg den kanskje for seriøst? Nja, hadde den vært skikkelig morsom så skulle jeg latt den slippe billigere unna. Den er for det meste bare veldig dum og urealistisk.

Hadde det ikke vært for det sjokkerte Spongebob-trynet til venstre for solbrillemannen ville bildet sett helt greit ut.

I tillegg feiler den både som hevn-film, komedie og splatter. Men den er sikkert veldig "grindhouse"! Hvis grindhouse er å lage filmer så dårlige at de på en eller annen obskur måte virker bra for noen, så er jeg nok ikke i målgruppa for grindhouse-filmer generelt. Det her blir dessverre for dumt for min del.

Ok da, HER er homo with a shotgun?

Jeg skal innrømme at jeg ikke så det siste kvarteret, rett og slett fordi jeg ble god og mett på blod, klin og hysteriske farger allerede halvveis uti. Vurderte å spole, men det endte med at jeg bare fant på noe annet å gjøre.

Filmer ingen trenger å se (Del 1)

2011-03-23T18:17:00.000+01:00

De fins ja, og det er forferdelig mange av de der ute. Men som den sympatiske doktoren jeg er så har jeg selvfølgelig ofra meg, og snekra sammen en liten liste over filmer du ikke trenger kaste bort tida di på å se. Verken lovlig kjøpt og betalt, eller ulovlig nedlasta (eller smugla inn via snekke fra Tyskland). Nei, ikke engang hvis fremmede på et loppemarked truer med å voldta deg rektalt med en mokkasin.

Ice Spiders er en smørje som sikkert var tenkt som en hipp "monsterkomedie" for snowboarders og weed smokers, men endte isteden opp som han tjukke gutten på idrettsdagen som lukter sur rompe og ingen gidder å kaste ballen til.

"Vet du ikke hvem jeg er eller? Jeg er Stephen J. Cannell, en dritkjent produsent og skribent, som du sikkert husker best fra den snutten her, og jeg SKAL faen meg spille i Ice Spiders om det så blir det SISTE jeg gjør!" (Tilfeldigvis er det også den aller siste filmen han spilte i før han kreperte. Hmm...)

Elendige dataeffekter hele veien gjennom; edderkoppene ser ut som de er laga av plastikk eller lånt fra et gammelt playstationspill, og skuespillerne visste antagelig ikke hva de skrev under på da de sa ja til denne filmen. Eventuelt hadde de gjeld og trengte sårt de 500 kronene jeg tipper de fikk hver.


"Åhhh...SJEKK så koselig de har det der nede a! Fy faen! De har PØLSER og!"

Filmen passer til: Blinde som er ute etter et hørespill litt utenom det vanlige, som ikke er spesielt stive i engelsk og heller ikke har noe erfaring med science fiction fra før.

Neineinei... Syns du det kan se ut som om Nine Deaths of the Ninja er en old-school martial arts-film med passe cheesy dialog og plenty av småtøffe slåssescener? Feil!

Ho her ville du hata hvis du hadde sett filmen. Men det slipper du jo, heldiggrisen. Bildet heter forresten "Insert cock here"

Til og med Steven Seagal ville nok endt opp vuggende i krampegråt halvveis uti den filmen her, og han har bidratt med mye dritt de siste 15 åra. Men jeg syns det er imponerende åssen de klipte trailern for å skjule hvor ekstremt ræva historien er.

Skjønner du fra trailern hva filmen handler om? Folk som slåss med tilfeldige andre folk? Ja, hvis du kutter bort alt av historie så er det bare det som gjenstår. Og historien er ikke verdt å se. Det eneste som er verdt å se er en liten snutt hvor ninjaen og en annen kar slåss med tre dverger. Du finner den på youtube!

Jepp, tre små dverger...

Filmen passer til: Folk som planlegger å kaste seg hylende i døden fra ei bru, men som trenger kun et bevis til på hvor mye elendighet verden har å by på.

...To be continued...

Cage smir mens håret fortsatt er klamt

2011-03-15T03:58:00.000+01:00

Det aller aller beste med denne filmen: Plakaten!

Noe som begynner å bli ganske klart og tydelig er at Nicolas Cage trenger penger. Ikke misforstå, jeg har skikkelig sansen for fyren, og er veldig glad i mange av filmene hans. The Rock har vært min absolutte actionfavoritt siden den kom ut, og det sier vel ganske mye. Det har tross alt kommet en del actionfilmer siden 1996 mener jeg.

"Vent a... Jo, jeg hadde den vel da jeg snakka med heksa tror jeg."

Men akkurat når det gjelder Season of the Witch så begynner jeg å lure litt. Cage ser omtrent akkurat ut som han gjør i The Sorcerer's Apprentice, og her har han helt tydelig tenkt "Jaja, jeg har jo allerede sveisa på meg langt hår så jeg kan jo alltids spille inn en film til" mens de svette lokkene fortsatt henger og dingler i panna hans.

"Ikke tull da! Du er helt sikker på at ikke du har tatt den? Rød Nokia. Ok, for mamma skulle sende melding."

Season of the Witch kan ved første øyekast virke som enda en sånn "sverd og sandaler"-film, som vi har sett så altfor mange av de siste åra. Men denne er mye billigere laget (mye åpenbar green screen), og prøver å være hakket dystrere ved å vise byllepest på nært hold og flere av de brutale slagene (eller nedslaktingene er vel et bedre ord.) som korsfarerne var gjennom, over flere år.

"Er bare så irriterende når du vet at du har fått melding, også får du ikke sjekka fordi du ikke vet hvor den er."

Det første jeg la merke til med slåssescenene var hvor utrolig dum Nicolas Cage ser ut med hjelmen i filmen. Han ser absolutt ikke ut som en autoritær og skremmende korsfarer. Det er godt mulig at den er spesialdesigna akkurat for filmen sin skyld, eller at den er basert på en faktisk hjelm fra korsfarernes tid en gang på 1300-tallet, men fy svarte faen så dum den ser ut! Se for deg en skikkelig overdrevent utsmykka tusjhette på en tusj forma som en liten pinglesoldat, så skjønner du sånn ca. hvor jeg vil hen.

"Her var det vi gikk, og etter det så har jeg ikke sett den. Har spurt alle sammen."

Jeg satt og studerte hjelmene til de andre soldatene i filmen, og alle..absolutt ALLE hadde finere hjelm enn Cage. Når det er sagt, så er ikke potta Ron Perlman (Han som spiller Hellboy, hvis ikke du visste det) har på hodet særlig mye bedre. Hvem er det som har laga disse hjelmene? Tilbakestående barn med tilgang på smie og giftige bær?

"Men den MÅ jo ligge her et sted! FAEN! Sikker på at du ikke har lånt den?"

I begynnelsen av filmen får vi se en liten gruppe munker på ei bru som skal kvitte seg med tre potensielle hekser. Heksene blir en etter en slengt ut fra brua med tau rundt halsen så nakken knekker, og etterpå senka videre ned i elva under. Men dette er tydeligvis ikke nok for å drepe ei heks, så den ene av munken ønsker å gjøre ting "by the book", og vil heise heksene opp fra vannet igjen for å stotre fram noe på latin for å fullføre ritualet. Det gidder ikke de andre, og nevnte munk går derfor ut alene etter mørkets frembrudd for å avslutte prosessen på egenhånd. Bad move. Heksa er løs, kverker munken og forsvinner.

"Neivel, greit! Men hvis ikke dere gidder å hjelpe meg med å finne den, så gidder ikke jeg spille mer i den jævla DRITTFILMEN din heller, bare sånn at du vet det!"

Samtidig slåss Behman (Cage) og Felson (Perlman) i ymse green screen-battles, i et forsøk på å kristne verden så godt det lar seg gjøre. Tror du ikke på Gud? Nei, da kommer vi og dreper dere og brenner ned byen deres! (Det var faktisk sånn korstogene foregikk btw)

"Roe meg ned? Jeg er rolig jeg! RO DEG NED SJØL DA VEL! Kan vel få låne din i TO minutter bare? Herregud! Jeg skal bare ringe til min!"

I et forsøk på å gjøre en slåssescene storslagen får vi se Cage og Perlman løpe sammen med andre soldater i deilig slow motion mot noe som ser ut som en million fiendesoldater. Så langt øyet kan se strekker det seg nærmest evige mengder med uniformer, våpen og bannere, men i neste sekund når vi får se ting fra en litt annen vinkel så var det brått bare sånn femti stykker eller noe. Det blir rett og slett for dumt. Hvem har klipt sammen det her? Stevie Wonder?

"Hysj, Dominic prøver å ringe til den! Si fra hvis dere hører Bailando!"

I kampens hete kommer Behman i skade for å stikke ned ei uskyldig kjerring, noe som går såpass innpå ham at han ikke lenger gidder å kjempe de kristnes krig, og tar derfor med seg Felson og stikker. Kort tid etterpå blir de avslørt som desertører i en annen by, kasta i fangehullet og ender selvfølgelig opp i nabocella til heksa filmen handler om. Noen munker trenger hjelp til å transportere heksemennesket et sted, og Behman får jobben sammen med Felson. Greit. En uengasjert Cage prøver så godt han kan å levere kjedelig dialog og få det til å høres bedre ut enn det egentlig er skrevet. Det funker ikke så altfor bra egentlig. Synd, for jeg likte godt Gone in 60 Seconds, som er regissert av samme karen som laga denne, nemlig Dominic Sena. Du har forresten ingen grunn til å være så glad på bildet Dominic, for filmen din sugde!

"Vet du hva, nå er det fjerde gangen du avbryter oss. Vi har IKKE sett den!"

De legger ut på en lang og farefull ferd, og med seg på laget får de et par andre idioter, bl.a en gjøk som ser ut som en tynnere og yngre homoversjon av Borat. Heksa har de i et digert jernbur, og drasser hele skiten med seg ved hjelp av hester. Behman er tvilende til at heksa virkelig er ei heks, og på veien mot den endelige destinasjonen møter de ymse hindre og havner i såpass kjipe situasjoner at man fort aner at det er visse overnaturlige krefter i sving. Jeg tror ikke filmen er ment å være morsom, og da er det et dårlig tegn når jeg flere ganger tar meg i å le høyt. Faen og, jeg ville så gjerne like denne filmen!

"Jeg tror jeg så han munken med den istad, han gikk i allefall rundt med en Nokia. Rød, ikke sant?"

Det hjelper også forbanna lite at "the final showdown" er med noe som er såpass dårlig animert at jeg ville vært misfornøyd om det var siste boss i et tv-spill. Hva er neste Cage-filmen jeg skal se nå tro? Drive Angry? Best for deg at den er bra, Cage! Jeg vet at du kan hvis du vil!

"Jada, slapp av! Ok, legg fra deg sverdet. Jeg skulle bare sjekke kontoen min. Unnskyld! Jeg visste ikke at... Legg fra deg sverdet! Jada, du skal få den! Du skal få den!"

TRON-viggo?

2011-03-13T17:01:00.001+01:00

Filmen er egentlig bare en jævlig dyr reklamekampanje for frisbee.

Uten å ha sett gamle TRON fra 1982 gikk jeg uansett løs på den splitter nye oppfølgeren TRON: Legacy, med åpent sinn og null forventninger. Om jeg burde sett originalen først? Nja. Jeg vet ikke, jeg tror den er mest interessant for de som allerede så den for mange år siden. Rett og slett for nostaligens skyld. Eller for å se hvor mye dataeffekter har utvikla seg siden den gangen. Jeg prøvde faktisk å se den for en stund siden, men effektene var så horrible at jeg ga opp. Beklager!

"Du er over 60 år pappa, og du sitter bare og spiller tv-spill. Også er du sur ennå for at mamma stakk av med han eiendomsmeglern?"

Det kan ikke være SÅ viktig å se originalen for å få noe ut av TRON: Legacy, innbilte jeg meg. Og jeg hadde heldigvis rett. Jeg tror TRON er en sånn film at hvis du var 9 år og ikke allerede blodnerd da du så den i 1982 så ble du det i allefall umiddelbart etterpå. Tipper man fikk utlevert colabånn-briller da man forlot kinosalen. For å sammenligne så vet jeg om geeks som kjøpte seg pvc-frakk så fort The Matrix kom.

Jepp, blodfan av 1982-filmen.

Uansett, ifølge IMDB handler enern om følgende: "A hacker is literally abducted into the world of a computer and forced to participate in gladiatorial games where his only chance of escape is with the help of a heroic security program." TRON: Legacy er ikke så langt unna den heller.

"Hvis du klemmer litt der nå så kjenner du at jeg har trena. Digg?"

I et forsøk på å koble den gamle filmen bedre sammen med den nye har de valgt å dataanimere Jeff Bridges (eller i allefall ansiktet hans) så han skal se ut som han gjorde på midten av 80-tallet. Det funker helt ræva, man ender opp med noe som ser ut som et avansert plast-menneske (Hei Jan Thomas!), og hele greia blir bare creepy. Men det er også det eneste jeg har å klage på når det gjelder effektene i filmen. Resten er helt vanvittig bra laga!

Han har sitt eget TRON-fly! Det hakke du!

Det her er en film som absolutt bør nytes i all sin gnistrende HD-prakt, og med lyden på full guffe. Filmen starter med at Kevin Flynn (Bridges) forteller sønnen sin historien om The Grid (dataverdenen), og forsvinner brått kort tid etterpå. Poff!

Nødvendig med et par bilder til av TRON-guy syns jeg.

Ikke HELT de samme syklene som i filmen...

Sønnen Sam begynner etterhvert å lete (mange år etterpå, vel å merke), og drar dit faren jobber og blir omsider sugd (fysjameg!) inn i The Grid han også. The Grid er en verden som ser omtrent ut som om Apple har hatt uendelig tilgang på sort glass, neonlys, LSD, giftig sopp og full kreativ frihet.

"Neineinei, ikke no press! Jeg sier bare at hvis du ikke har prøvd to menn samtidig før så må jo en gang være den første."

Alt er supersmooth sota glass, med strategisk plasserte lysstriper her og der, og samme hvor vakkert og stilrent alt er så fantaserte jeg flere ganger om å gå fullstendig agurk der med slegge. Gjerne skrikende. Rett og slett fordi alt der ser utrolig pent ut når det går i stykker også, noe man stadig får være vitne til gjennom slåssescener og annen akrobatikk. Alle går selvfølgelig kledd i latterlig tettsittende drakter i skinn og latex, men heldigvis foregår ikke handlinga på ei glovarm strand. Så ingen dør av heteslag.


Ingenting å si på estetikken.

Sam må gjennom ymse prøvelser for å finne faren sin, og resten av historien tror jeg ikke jeg skal si så mye mer om. Soundtracket er stort sett dunkende techno, noe som passer veldig bra til "arkadehall"-følelsen man får av filmen. Det dukker også opp en snåling etterhvert som minner om en albinoversjon av David Bowie. Så vet du det.

Kom faen ikke her og si at det ikke ligner!

Liker du sci-fi med masse digg eyecandy så kan TRON: Legacy varmt anbefales. Like varmt som i en sånn gummidrakt på en tredemølle tenker jeg.

Jævlig vått i grotta?

2011-02-27T06:27:00.001+01:00

(Ååå så veeeldig skummel filmplakat da!)

Ja, faktisk. Høhø... Det blir i allefall det etterhvert, litt utover i filmen. Og filmen jeg snakker om heter forresten Sanctum, som jeg trodde var den nye filmen James Cameron hadde regissert. Men så viste det seg at han bare har produsert den. Jeg syns det er så irriterende at de villeder folk på den måten der.


Etter mange dagers jakt etter verdens navle fant Frodo og Sam isteden rasshølet. "I can smell it from here, master Frodo! It's different from your ring."

Filmer hvor det står på coveret f.eks "Quentin Tarantino presents:" før tittelen på filmen. Hva betyr det egentlig? Man tolker det jo som om en "kul" og kjent fyr som Tarantino har satt et slags kvalitetsstempel på filmen, men jeg har ennå ikke sett en eneste film med sånn "Kjent regissør anbefaler/presenterer:"-tittel som har vært skikkelig bra. Det har vært filmer som var helt greie, eller sånn litt under middels bra. Jeg skjønner jo at regissører som låner ut navnet sitt til sånt får jævlig bra betalt, og de som lager filmen tjener på det ved at de automatisk selger mer av den fordi navnet er kjent. Teit!

"Hjemme har jeg et kamera med ei linse som er sååå stor. Men den får ikke dere låne da, den er bare til Avatargreiene mine."

Men tilbake til Sanctum. Drit i hvem som har regissert den, han er ikke interessant for fem øre. Men du vil kanskje kjenne igjen gummimannen fra Fantastic Four-filmene, nemlig Ioan Gruffudd. Nei, det er ikke et tullenavn, han heter faktisk det. Kan tenke meg det uttales Jåwn Grøffed. Jeg vet ikke jeg.

"Ser du? Nå står han og drar i den igjen. Det har han gjort helt siden han spilte han gummifyren i Fantastic Four. Jeg gidder ikke gå bort dit før han er ferdig. Det er så jævlig ekkelt!"

Uansett, Sanctum (som selvfølgelig måtte være "inspired by true events", som sikkert er enda et salgstriks) handler om en gruppe huledykkere som skal kødde rundt i en enorm grotte som delvis ligger under vann. Lenger nedover i denne grotta så er det ganger innover til andre huler, og siden ingen har giddi å dra dit før er det helt tydelig litt pes å utforske den på en trygg måte.

"Weee tissen flagrer!!!"

Det er liksom ikke grenser for hvor mye fancy utstyr og drit de har drassa med seg ned dit heller. Mens denne gruppa er nede og roter rundt i grotta, blir det selvfølgelig et helt sinnsykt kjipt uvær som gjør at sånn omtrent en milliard liter regnvann flommer ned i grotta og de kommer seg da selvfølgelig ikke ut samme veien som de kom inn. Ting raser sammen, og alt blir bare stress, grining og elendighet helt til filmen er slutt.

"Jaaa, Geir...jeg har sett at det er en salamander der, og jaaa jeg vet at du ikke liker salamandere. Vi er i ei grotte!!!"

Så hva gjør de når de ikke kan komme seg ut ved å klatre oppover? Jo, da må de utforske videre. Dra dit ingen mennesker har satt sine klamme svømmeføtter og sure våtdrakt-rumper før. Jeg skal innrømme at jeg likte den delen hvor uværet kommer og ting blir hektisk, for det går jo alltid ut over noen i sånne filmer.

"Vent, stå stille! Joda, samme bæsjen som virvla rundt i vannet her istad og. Få håven."

Folk blir skada og drept og greier, og det er jo ofte underholdende (i allefall for meg). Men herfra og mot slutten så blir det veldig forutsigbart. Såpass at du bare sitter og venter på at neste person i gruppa skal lide en eller annen freaky død rundt neste hjørne. Og det skjer også. Tilslutt er det nesten ingen igjen, og hvis du vil vite hvem som heroisk overlever så får du se den sjøl.

"Hvem da, vi? Ingenting! Vi bare bader... Ikke sammen nei!"

Hva James Cameron egentlig har hatt med denne filmen å gjøre er jaggu ikke godt å si. Jeg tror noen har sagt "Øy, Jim? Vi skal lage en film i 3D hvor det er inni noen grotter og greier under vann, hva tror du om det?" Også har James egentlig ikke hørt skikkelig etter, og bare sagt at "Greit, sett meg opp som en av produsentene på coveret da." For det er virkelig ikke noe her som vitner om at James Cameron har bidratt med noe som helst. Kanskje de fikk låne et kamera av han? Et av de han brukte i Avatar. Jeg aner ikke.

"Ja, først så ser det ut som det. Men ok, ser du hva de gjør med den koppen nå? Sjuuukt kvælmt!!! Hehehe! Sett den dritmange ganger jeg nå!"

Jack Black pisser på småfolket

2011-02-24T02:42:00.001+01:00

(Den plakaten her gir en overraskende god pekepinn på hvor flate og rare effektene er i filmen.)

Da mener jeg ikke dverger, jeg mener virkelig småfolket. Hadde egentlig ikke planer om å se den, men jeg bestemte meg likevel for å lide meg gjennom Gulliver's Travels, den nye filmen til Jack Black. Se på det som en god gjerning til ære for de tre (kanskje fire) faste leserne jeg har her. Værsågod!

"Ja bare skrik alt du vil, vi skal besudle deg som ei bondeskjøge."

For det første så syns jeg ikke Jack Black er spesielt morsom i utgangspunktet, og for det andre fikk jeg inntrykk av traileren at filmen var en cheesy smørje full av klisjéer og sannsynligvis bare morsom for barn og sinker. Det siste stemte overraskende bra, tro det eller ei.

"Gulliver og Knulliver er ikke det samme nei, det sa jeg istad."

Jack Black spiller en "crazy", småfeit og litt stusselig type (gjør han ikke alltid det?) som har jobba på postrommet i et forlag i ti år uten å komme noen vei. Brått en dag blir en irriterende glatt kødd ansatt i postrommet, og kort tid etterpå blir han forfremma til Gullivers overordnede der, forståelig nok til Gullivers store fortvilelse.

"Yeah, but it's gonna be in 3D so we need something cool to really blow people's mind. Like uuuhm...a giant CGI robot he can fight or something! Yeah? YEAH!"

Gulliver har dessuten i lang tid sikla på ei journalistberte (Amanda Peet) som jobber i samme bygget og gjør så et desperat forsøk på oppnå kontakt med dette kvinnemennesket. I et svakt øyeblikk takker han ja til å prøve seg som skribent (for omsider kanskje å kunne stige i gradene), og blir spurt om å ta en båttur til Bermudatriangelet for å skrive en artikkel. So far so good.

"Måke!!!"

Båten kommer selvfølgelig inn i en freaky storm, blir dratt inn i en diger malstrøm og ender opp i Lilleputtland. Utrolig at jeg i det hele tatt orka å se den ferdig, for jeg skjønte ganske tidlig hvor det bar hen. Forresten har jeg lest hele Gulliver-historien i en Donald Pocket da jeg var liten, og den var mye bedre.

Filmen er tydeligvis laga med tanke på 3D, for stort sett samtlige scener har noe litt unaturlig og rart over seg. Akkurat som om de med vilje har prøvd å ha skarpe objekter både i forgrunnen, mellomgrunnen og bakgrunnen. Det ser litt ut som masse ting er klipt ut av papir og plassert med forskjellig dybde inn i bildet. Man ser også veldig lett hvor det er brukt green screen, noe som gjennomsyrer omtrent hele filmen fra start til slutt.

"Jo du er flink til å klatre, men jeg kommer bare ikke over at pikken min er større enn deg."

Gulliver våkner opp fastbundet av småfolket, blir fengsla inni ei hule, og blir omsider tilbedt som en gud etter å ha redda kongen fra å brenne ihjel ved å slukke brannen i slottet med tiss. Ja, det er en sånn film. Han pisser også masse på generalen, som ikke var spesielt begeistra for Gulliver i utgangspunktet, noe som ikke akkurat bedrer forholdet mellom de.

"Huøørgh!"

Prinsessa, spilt av Emily Blunt (som var tett nok til å velge denne filmen fremfor en rolle i Iron Man 2, altså et nek) overspiller noe helt sykt, og selv om det sikkert er meninga så blir det bare for dumt når ho blir kidnappa midt på lyse dagen og utbryter "I'm being kidnapped!" kjempehøyt og med overdramatisk tonefall og gestikulering. Uten å gjøre noe som helst motstand. Den overdramatiseringen i språket er tydeligvis noe de prøver å gjøre et lite poeng ut av, men det var ikke spesielt morsomt. Det blir gammelt veldig fort.

"Håret ditt ser nesten ikke fett ut nå, men det er jo ennå tidlig i filmen."

Lilleputtene er ganske primitive av seg, så Gulliver er rask med å lansere konsepter fra vår verden basert på vår teknologi, og later som om det er hans egne påfunn. Man kan se reklameplakater for "Gavatar", "G-Pad", og mange andre ting hvor navnet er basert på en kjent merkevare kombinert med navnet hans. Han får de også til å bygge en diger scene og stæsher opp småfolk i KISS-kostymer så han fortsatt skal ha muligheten til å "spille" Guitar Hero.

Ord blir fattige...

En "kino" er laga på samme måte med småfolk som spiller teater inni ei diger kasse, og Gulliver får folka til å tro at historien fra både StarWars og Titanic er tatt fra hans eget liv. Problemet er at det ikke er så mye å le av her. Man kan tidvis humre litt fordi det er så forbanna fjernt, men de fleste poengene som er ment å være morsomme blir egentlig bare flaue. Så sant man ikke er 11 år, for da er sikkert filmen knall. Det eneste som jeg faktisk lo en del av var da han etterhvert blir fanga av en kjempe, i form av ei lita jente som bestemmer seg for at Gulliver skal bo i dokkehuset hennes, med alle de grusomme prøvelsene det medfører.

"NEI DET GÅR IKKE LIKE BRA Å SI KNULLIVER!!!"

Hvis du orker å se ferdig hele filmen, så har jeg en utfordring til deg. Klarer du å ikke bli flau av det lille "musikalinnslaget" før rulleteksta, så er du mer mann enn meg. Jeg følte umiddelbart behov for "Mikke Mus-drops" og sprit.

En homo du skulle hatt drept? Statham fikser det!

2011-02-22T17:10:00.001+01:00

"Freeze, homo!"

Men akkurat selve drapet overlater han til Ben Foster. Transporter-filmene vil nok for alltid være det jeg hovedsaklig forbinder med Jason Statham, nemlig hardtslående action med ville biljakter, syke slåssescener og masse gla'vold. Rett og slett fordi skuespilleren var totalt ukjent for meg før jeg så de. Men etter Transporter har han vært innom litt ymse annet også, bl.a fantastiske The Expendables og en helt bedriten film som bare heter 13.

"Piow-piooow!"

The Mechanic (som jeg i et tidligere innlegg her skrev at jeg gleda meg til) var akkurat som forventa, kanskje med hakket mer brutal slåssing enn jeg ærlig talt hadde regna med. Sånt setter jeg pris på! Statham spiller "problemløseren" (eller leiemorderen om du vil) Arthur Bishop som lærer opp sønnen (spilt av småcreepy Ben Foster) til et av sine tidligere ofre (Donald Sutherland) til å bli en nesten like hardbarka drapsmaskin som seg sjøl. Denne filmen er også en remake av en film fra 1972 med samme navn, men med den tjukke og sinna Charles Bronson i hovedrollen.

"Ok, og da blir ryggen bedre? Ikke land på pungen min da!"

Actionscenene er intet annet enn lekre, og det er en fryd å se hvor kreative de har vært når de har filma og klipt sammen scenene. Utrolig stilig, og det føles ganske hektisk etterhvert som filmen nærmer seg midtveis. Filmen er regissert av Simon West, som tidligere har laga både Con Air og Tomb Raider, så det er vel liten tvil om at mannen har en viss snøring på overdrevne actionfilmer.

"ÅÅÅ!!! SLUTT DA!!! DET ER IKKE MORSOMT!!!"

I starten på filmen tok jeg meg i å studere måten de fremstiller Arthur Bishop på. Rett etter å ha drept noen drar han hjem til sitt litt luksuriøse (men samtidig ikke altfor overdrevne) hus i New Orleans, som selvfølgelig ligger akkurat passe øde i utkanten av byen, såpass øde at han kjører en stygg liten båt for å komme dit.

"Greit da, jeg skal gjøre det. Men ikke mens han der filmer!"

Hva slags fyr er egentlig denne Bishop? Er han bare knallhard, eller har han andre sider også? Noe av det første han gjør når han kommer inn døra er å gå bort til stereoanlegget. Hmm... setter han på en cd? Nei, selvfølgelig vinyl! Han er en sånn en. Og hva slags musikk setter han på tro? Kanskje noe rock eller en eller annen ny poplåt fra en kjent artist som likevel har blitt kjøpt inn til filmens soundtrack? Neida, her snakker vi eldgammel klassisk musikk. Ja, han er en SÅNN en.

"Eeeh...Kanskje fordi at jeg ikke VIL ha halvlangt hår vel? Alle MÅ ikke ha så sinnsykt langt hår hele tida skjønner du!"

Det er lett å trekke visse paralleller til The Transporter og rollen han gjorde der, men denne gangen er fokuset på slåssing og drap, og ekstremt lite bilkjøring. Ikke at det gjør noe. Han har selvfølgelig også et gigantisk våpenlager gjemt bak tv'en i stua, som åpenbarer seg i beste hemmelig agent-stil ved hjelp av en knapp.

"Åhh! Klør!"

Likte du Transporter og kunne tenkt deg små Leon-elementer inni det hele, så vil nok The Mechanic være et rimelig sikkert kort. Bra samspill mellom Statham og Foster også, du vet aldri helt hvor de har hverandre før slutten av filmen. Men det vet jeg. Hah.

"Nei, det er ikke det jeg sier, Jason. Men du ser jo HELT lik ut i absolutt ALLE filmene dine da. Crank? Barbert på hodet. Transporter? Barbert på hodet. Death Race? Barbert på hodet. Det er lov å variere litt. Tenk så fin du hadde vært med krøller! Pen gutt som du er."

Du deilige, søte hevn...

2011-02-22T02:46:00.000+01:00

Gjett hva Jennifer skal med den saksa? Ja, helt korrekt!

Hvorfor er hevnfilmer så forbanna digg? Jeg vet ikke helt hvorfor, men filmer som andre finner ubehagelige opplever jeg som ren visuell nytelse, særlig når det i filmen går ut over noen som virkelig fortjener det. Jo verre ting en eller annen badguy må gjennom, jo mer gliser jeg. Det er ren og skjær fryd for meg å se et skikkelig rasshøl få gjennomgå etter alle kunstens regler, og jeg har ingen problemer med å innrømme det heller.

Jennifer Hills (Sarah Butler) i den nye versjonen. Sminka, om enn noe uvaska.

Jeg så nylig filmen "I Spit on Your Grave" tre ganger, i to versjoner. Altså dvs. først remaken, så originalen, og så remaken igjen etterpå. Noen syns originalen er best, og den skal visstnok være ganske sensurert i den utgaven som er å få tak i. Men den er jo faktisk fra 1978, og jeg mener verden har forandra seg såpass mye siden den gang at jeg ikke lenger blir sjokkert eller støtt av det hvis jeg ser det idag. Så for min del funka remaken mye bedre, selv om originalen også var helt grei nok. For "filmkjennere" er det sikkert blasfemi å se den nye, men den gamle fremstår som litt slapp og langdryg i 2011. (Selv om de drar ut noen av de stygge scenene mye lenger enn de gjør i remaken)

"Stå stille, du har noe på øyenbrynet."

Kort fortalt handler den om Jennifer Hills, en ung skribent som drar til et feriehus ute på landet for å slappe av noen uker. Noe ho selvfølgelig ikke får lov til å gjøre i fred. En gjeng rølpete jævler (en av de er forresten skikkelig tilbakestående, for å gjøre det ekstra ekkelt) bestemmer seg nemlig for å mishandle, voldta og plage ho helt til ho ikke takler mer og hiver seg i elva (i et øyeblikk av ren desperasjon og katatonisk likegyldighet etter alt det grusomme ho fikk gjennomgå.) Første halvdel av filmen er til tider skikkelig ubehagelig å se på. Mange ekstremt stygge scener, mye fortvilelse og plenty med grining.

"Og hvis du trykker her så kan du stille på macro-filming, så slipper tissen din å bli uskarp."

Det er ikke ofte jeg syns film er ubehagelig, men den her var vel egentlig hakket verre enn The Last House on the Left, som også er litt i samme stilen, med voldtekt og mishandling. Men siste halvdel av filmen var bare digg, for der tar dama en fantastisk grusom hevn! Sikkert noen som syns metodene hennes er for brutale til at de orker å se på, men jeg storkosa meg virkelig. Deilig å se at jævler får som fortjent! Nei, det er egentlig ikke en spoiler, for sjekker man filmen på IMDB står det følgende: "A writer who is brutalized during her cabin retreat seeks revenge on her attackers, who left her for dead." Så ingen grunn til ikke å se filmen altså, det er masse brutalt snadder der for de som liker sånt. Dessuten er det hyggelig å se fiskekroker bli brukt til annet enn bare fisking. Kreativt!

Buried og 127 Hours: Store filmer på små steder...

2011-01-07T22:16:00.000+01:00

IK NO SPEZZ. KJEDR MG. :( LIGR I KISTE BARE. DRIVER M U DA? KLEMZ ;) <3

Da tenker jeg spesielt på filmer hvor hele handlinga stort sett foregår på et lite avgrensa område, uten at jeg kan komme på eksempler i farta som helt matcher de filmene jeg skal nevne nå. Hva gjør du hvis du våkner opp, alt er bare helt sort, du hører ingenting annet enn din egen pust og oppdager at du er blitt lagt inni ei passe trang trekiste som trolig er begravd? Får ren og skjær hysterisk panikk? Det fikk Ryan Reynolds i Buried også!

"...Og en hvit saus. Nei, jeg rekker ikke komme og hente den. Har dere ikke utkjøring idag eller?"

Der kom jeg forresten på en annen film som foregår hovedsaklig på et sånt trangt og kjipt sted. Phone Booth! Den med Colin Farrell (Ja, han med like brutale øyenbryn som Alexander Rybak har.), hvor han er stuck i en telefonkiosk omtrent gjennom hele filmen.

Har ingen aning jeg heller, det bare kom opp da jeg googla phone booth.

Men i Phone Booth så filmer man ikke kun inni telefonkiosken. Man får overblikksbilder og diverse annet, selv om hovedfokus dreier seg om Farrell i telefonkiosken. Sånn er det ikke i Buried. Her er absolutt ALT filma fra innsiden av kista Ryan Reynolds ligger i. Nei, ingen flashbacks, ingen scener hvor du får se etterlatte utenfor som driver og leter, ingen scener med badguys, ingenting annet enn akkurat det som skjer inni den ene trekista som er begravd et eller annet sted. I sånn drøyt halvannen time er du stuck i den kista sammen med Reynolds. Kos deg!

Ryan Reynolds viser hvordan man går fram for å lettest mulig klore seg gjennom lokket på kista. (Zippoen har evig med bensin forresten.) Husk: negler og godt humør!

Du tenker at det er kanskje begrensa hvor mye spennende som kan skje inni ei begravd kiste og lurer på hvordan man skal klare å fylle halvannen time med det? Neida, det er ikke noe problem! Greit nok, filmen kan muligens bli litt ensformig til tider (Næ, tror du det?), men den blir aldri direkte kjedelig.

"Du er nummer. Et. Hundre. Og. Femti. To. I køen. Det er for tiden stor trafikk, men vi hjelper deg så fort en av våre kundebehandlere er ledige." *Bjørn Eidsvåg-sangen "Mysteriet Dig" starter*

Det viser seg at han har ymse hjelpemidler med seg i lommene (bl.a en mobil) som gjør oppholdet litt mer innholdsrikt. Og heldigvis alternative lyskilder, så du slipper å se på en helt sort skjerm helt til rulleteksta kommer.

Kanskje han også tar seg en runk midtveis i handlinga. Jeg avslører ingenting! Men hvis du vil vite hvorfor og hvor han er begravd, og hva det hele ender med så kan man fint slå ihjel halvannen time på å se Buried.

James Franco (som jeg sist så i Spider-Man-filmene og Pineapple Express) spiller visstnok ofte bøg, men ikke i filmen 127 Hours, som igrunn lukta "based on a true story" lang vei. Her spiller han den eventyrlystne Aron Ralston, som er en masete "verdensmester" litt i samme sjangern som friluftsklovnen Bear Grylls i Man vs Wild.

"Hei heeii! Sorry at det har blitt lite blogging i det siste, menneeeeehh.. Nå er jeg nedi en sprekk da og har knust hånda. Mhm, skikkelig shedelig. Ikke vært på skolen idag heller, siden jeg er her og sånn lixom. :/ Vet ikke når jeg skal hjem ennå, spørs helt om jeg kommer løs lixom. Dagens antrekk ble rett og slett t-skjorte, shorts og caps. Ja jeg vet, samme som i går, og skikkelig teit..meeen, har glemt å ta med meg skift. Har ikke sminka meg enda som dere sikkert ser. Huff. Har dere knust hånda i det siste? Klem til alle dere der ute!"

Her skal man ikke ta det med ro et eneste sekund, og man skal helst løpe og hoppe og være mest mulig idiot i villmarka helt alene, uten å vie en eneste tanke til egen sikkerhet. Forresten regissert av Danny Boyle, som bl.a har stått for Trainspotting, Zombiefilmen 28 Days Later, og filmen jeg aldri får rota meg til å se, men som jeg sikkert burde se fordi ALLE sier at den er så "fiiin": Slumdog Millionaire.

Han har ikke engang klart å ta med seg en mobiltelefon (jeg så ingen), men kun det "nødvendigste" for å gå fullstendig apeshit i Grand Canyon eller der omkring. Det inkluderer videokamera, fotoapparat, drikkeflaske og multitool-sak bl.a. Tryner på sykkelen, dumper sykkelen...møter et par berter (som han heller ikke bryr seg særlig om sikkerheten til, siden han drar de med inn i trange grotter og sprekker helt uten sikkerhetsutstyr whatsoever), bertene drar sin vei... Så skal han absolutt klatre oppover inni en ganske trang fjellsprekk hvor han river løs noen steiner, og en diger stein moser hånda hans så han blir sittende dønn fast. Hahaa! Det har du faen meg bare godt av, tenkte jeg. Tror faktisk jeg lo høyt.

Hvis du lurer på hvor i filmen det bildet her er fra, og gleder deg intenst til å se dette halsbrekkende stuntet; Det skjer ikke. Det er bare en manipulert plakat av noe slag. Så vet du det!

Litt på samme måte som med andre ekstremsport-utøvere som blir hengende fast på isolerte fjellhyller langt faenivold oppi fjellheimen fordi de absolutt må vise verden at de klarer absolutt hva som helst. Gjerne overlever de på mirakuløst vis på buser og happy thoughts, mens et helvetes sirkus av letemannskaper og frivillige må risikere livet for å hente de ned derfra. Men som oftest ender de uansett opp med å fryse av seg pungen, begge knærne og alle fingrene fordi de har vært så lenge uti kulda. Der har jeg seriøst null sympati!

Når du er in the middle of fucking nowhere, så er det én ting som er livsviktig å huske. Nei, ikke å ta med seg telefon. Låse sykkelen vel! Kan jo hende noen sykkeltyver dukker opp midt uti føkkings villmarka.

Det skal sies at man får litt mer sympati for denne karen her utover i filmen da, for hadde det vært Bear Grylls ville jeg ledd for hvert minste lille nederlag som måtte dukke opp underveis. En liten fin detalj som jeg likte veldig godt, var lyden de har lagt på for å simulere helt sinnsyk smerte i nervene i armen. Legg merke til den!

"ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!"

Man får se flashbacks fra hendelser han tenker tilbake på etterhvert som dagene går og den fysiske og mentale tilstanden hans stadig forverres. Tilbakeblikk og tanker blir stadig mer slørete og fjerne, og hallusinasjoner gjør at man til tider ikke helt vet om det han opplever faktisk skjer i virkeligheten eller om det bare er i hodet hans. Kul film! Sjekk trailer:

The Last Airbender eller Flygende JødeMunk-Gutt

2010-12-31T03:09:00.000+01:00

Tøff plakat da? Brukte nok mye av budsjettet på den. Hvorfor den lysende pila i panna hans peker nedover aner jeg ikke.

Mange vil nok mene at man ikke kan si om en film er bra eller dårlig før man har sett den helt ferdig. Det er jeg faktisk ikke helt enig i. Jeg gir en film ca. 20 minutter på å engasjere meg, og hvis ikke den klarer det så slår jeg av. Det trenger ikke automatisk bety at filmen er bra selv om den engasjerer, den kan jo være så elendig at det blir verdt å se den fordi den er ufrivillig morsom. Men hvorfor akkurat 20 minutter? Jo, fordi det passer så fint når man skal spise. Det tar ca. 20 minutter å hive i seg et måltid (i allefall for meg), så hvis filmen har klart å engasjere meg fram til jeg er ferdig med å ete så ser jeg den ferdig. Hvis ikke, så finner jeg på noe annet, eventuelt starter på en helt annen film.

Jeg hadde sikkert også vært sur hvis jeg var ti år, tvangsbarbert på hue og med et digert stempel midt på skallen.

I dag bestemte jeg meg for at jeg skulle lide meg gjennom The Last Airbender, filmen som de egentlig hadde dritlyst til å kalle Avatar, men det sier seg sjøl hvorfor de droppa det. Når du begynner å sjekke hvor mange minutter som har gått av filmen, så er det som regel et dårlig tegn. Her sjekka jeg tida etter et kvarter faktisk, og måtte innrømme nederlaget etter 22 minutter. Det her gidder jeg rett og slett ikke å kaste bort mer tid på.

Her lover M. Night Shyamalan at han aldri noensinne skal lage film igjen. Håhå, tenk om det hadde vært tilfelle! Han er sur han også, ser du?

Hva den handler om? Jeg vet ikke helt. Jeg har aldri sett tegnefilmserien som den er basert på, og det er tydeligvis no barnslige greier om unger som flyr i lufta og kan manipulere elementene. Han i hovedrollen her er en furten liten skalla jødegutt som flyr rundt og er stort sett sur og umotivert hele tida. Han er helt sikkert ikke jøde, han ser mer ut som en bitteliten munk, og det er nok det som er meninga også. Skuespillerne virker som de aller helst vil hjem og spille PlayStation istedenfor å spille i den dumme filmen. De er uengasjerte og leverer dialog som høres ut som den er lest rett fra manus.

Det er rett og slett INGEN som er glade for å spille i denne filmen.

Den flygende jødemunk-gutten har også en diger flygende og lodden skapning som ser ut som en krysning mellom Cheshire Cat i Alice in Wonderland og den rare bikkja (eller hva det er) på coveret til Neverending Story (Nei, jeg så aldri den filmen). Dyret er vel på størrelse med en buss tenker jeg. Mulig han bruker den til å fly rundt på, jeg så som sagt ikke mer enn 22 minutter. Heldigvis heter den jo The LAST Airbender, så vi får håpe det ikke kommer noen oppfølgere.

Audition til "Mongolske Talenter", eller "So You Think You Can Bend". Jeg aner ikke. Driter i det.

Men har du ADHD eller rett og slett ikke krever annet av en film enn at den varer i over en time, så er nok dette filmen for deg. For å få maks utbytte av den vil jeg dog anbefale to sixpacks med øl, og en venn. Så kan dere skru av lyden på filmen og dubbe den sjøl. Den blir garantert mye bedre da.