Elbo Spiff (no)

Fra #altut til #offdata

noreply@blogger.com (Sverre) — Wed, 14 Apr 2010 21:19:00 +0000

Hashtagger på Twitter er et interessant fenomen. Som et teknisk sett primitivt verktøy har det bidratt til å knytte sammen mennesker som er opptatt av det samme, på tvers av bekjentskapskretser, fagfelt og landegrenser. Med hashtagger blir det mulig å følge en debatt på en helt ny måte. Det blir litt som om det blir opprettet en ny «offentlighet»; for selv om denne offentligheten foreløpig er relativt snever og begrenset (det er ikke fullt så mange på Twitter som medieomtalen skulle tilsi), har den en helt ny sammensetning av aktører som deltar på helt nye vilkår. For at hashtaggene skal «virke» er det imidlertid viktig at alle som twitrer om det samme temaet bruker samme hashtag, og faktisk husker å skrive inn hashtaggen i kortmeldingen.

Da hashtaggen #altut ble introdusert som en merkelapp på kortmeldinger som omhandlet viderebruk av offentlige data i november i fjor bidro det nettopp til å knytte sammen mennesker som var opptatt av viderebruk av offentlige data, men som ikke kjente til hverandre fra før. #Altut er imidlertid litt misvisende, fordi det gir et inntrykk av å være knyttet sterkere til Skatteetatens Altinn enn det egentlig er. Generelt handler jo debatten knyttet til viderebruk av offentlige data om en langt mer generalisert bruk av data enn det som er typisk idet man logger seg på MinSide eller Altinn.no. #Altut forteller heller ingenting om at det er data det er snakk om, eller at disse dataene er offentlige.

Før frokostmøtet om viderebruk av offentlige data den 15. april --- der både fornyingsministeren, kartverkssjefen og stortingsrepresentantene Torgeir Micaelsen og Trine Skei Grande deltar --- har Fornyingsdepartmentet og Teknologirådet begynt å bruke hashtaggen #offdata i stedet for #altut.

#Offdata er relativt kort, tilstrekkelig selvforklarende, inneholder bare norske tegn (den norske oversettelsen av #opendata blir #åpnedata; søkefunksjonen i Twitter er dessverre ikke kjent for å fungere godt sammen med æ, ø og å), og har en forkortelse av ordet offentlig i seg (til forskjell fra hashtaggen #datakilder, som ellers er et godt alternativ).

Fordi en konsekvent bruk av forståelige hashtagger er så viktig for en effektiv og konstruktiv debatt på Twitter, kaster jeg meg på og oppfordrer alle som twitrer om viderebruk av offentlige data til å begynne å bruke hashtaggen #offdata!

PolitiskDebatt.no - En katalog over rikspolitisk debatt i Norge

noreply@blogger.com (Sverre) — Thu, 28 Jan 2010 14:32:00 +0000

Da har jeg endelig fått gjort ferdig den første ordentlige betaversjonen av PolitiskDebatt.no. Det er en rekke små glipper, og funksjonsmessig er denne versjonen (v0.2) veldig halvveis, men det er mulig å prøve ut og se hvordan det fungerer. Og det innebærer vel at nettstedet er publisert, nå som vi lever i «betaversjonenes tidsalder».

Nedenfor har jeg limt inn den første bloggposten jeg har skrevet om PolitiskDebatt.no, som beskriver digitaliseringen av den offentlige debatten og hva nettsiden egentlig er til for. Den er også publisert på blogg.politiskdebatt.no.

PolitiskDebatt.no - En katalog over rikspolitisk debatt i Norge

For en stund siden leste jeg om reaksjoner på et nytt yrkesvalg VG hadde funnet opp. Yrkesvalget var ikke presentert på lederplass eller kronikkplass, men på «kryssordplass». Å tolke ordvalg i et kryssord som et bevisst, meningsbærende innlegg er åpenbart en trivialisering av «plassveldet» i norsk offentlighet, men peker like fullt på en svært sentral utfordring i vårt stadig mer digitaliserte medielandskap. For i tillegg til lederplass og kronikkplass, er det idag minst like relevant å snakke om «bloggplass», «kvitringsplass», «nettsideplass» og, i mangel på anerkjente generaliserte navn på videodelingstjenester, «youtubeplass».

Her er det imidlertid verdt å merke seg at den siste av disse «plassene», youtubeplass, også innebærer et radikalt vektskifte mellom det vi kanskje kan kalle det synkrone og det asynkrone debattmiljøet. Gjennom opptak, publisering og arkivering på nettet har muntlige debattinnlegg som foredrag, paneldebatter og radio- og TV-debatter gått fra å være «flyktige» og «tidsbestemte» til å være elementer i det samme asynkrone debattmiljøet som de skriftlige debattinnleggene.

Denne voldsomme økningen i mengden meningsbærende innlegg, som altså kommer like mye fra tilgjengeliggjøring av opptak av muntlige debatter og foredrag som fra blogging og selvpublisering på nettet, øker behovet for det vi kanskje kan kalle «bibliotekartjenester», altså organisering og systematisering av innhold. Disse bibliotekartjenestene finnes det særlig tre typer av. I tillegg til den gode gamle redigeringen av journalister, redaktører og bibliotekarer har internett gitt oss (1) automatisk indeksering og (2) ulike former for «kollaborativ» sortering. Det beste eksempelet på (1) er Google og andre søkemotorer, mens (2) omfatter alt fra konkrete samarbeidsformer som Wikipedia til mer løst sammensatte «samarbeid» som det som oppstår gjennom kortmeldingstjenester som Twitter.

Internett er altså ikke slutten på avisenes debattsider, for politisk debatt trenger de godt redigerte «plassene» avisenes debattredaktører skaper på sine sider. Både automatiske søkemotorer og ulike kollaborative oversikter kommer derfor i tillegg til avisene. Men selv om Twitter har skapt en ny «indeks» over politisk debatt i Norge, er denne kortmelding-baserte indeksen begrenset, uoversiktlig og flyktig. Hashtagger som #DLD og #sykelønn på Twitter har gjort «Twitter-indeksen» nyttigere, men det som om noen år vil stå frem som kanskje den viktigste betydningen av hashtaggene er hva bruken av disse hashtaggene har synliggjort.

For det første har bruken av hashtagger vist oss hvor lite oversikt vi egentlig har over politisk debatt i landet vårt. Stadig dukker det opp en link til noe interessant fra en kilde vi enten ikke engang visste at fantes, eller i det minste ikke så på som en interessant kilde. For det andre har det vist oss hvordan det i tillegg til å kjøpe en redigert pakke fra en avis burde være mulig å følge ett eller noen få temaer man er spesielt interessert i på tvers av alle mediene. For å si det på en annen måte: Jeg forventer at avisen min sørger for å gi meg et generelt inntrykk av det som er viktig å få med seg i samfunnet (og jeg abonnerer selvsagt på den avisen jeg stoler mest på), men i tillegg ønsker jeg å følge alt som blir skrevet og sagt om et par-tre temaer som interesser meg spesielt mye. Noe av dette kan man få til ved å søke etter hashtaggene til sine tema på Twitter, men det er ikke en spesielt god løsning. Det vi mangler er således den Wikipedia-lignende, altomfattende oversikten over hva som har blitt sagt og skrevet, sortert etter tema.

Det er en slik oversikt, katalog eller «indeks» nettsiden PolitiskDebatt.no skal prøve å skape. PolitiskDebatt.no er ment som en dugnadsbasert nettside som samler sammen og kategoriserer annoterte lenker til meningsbærende innlegg knyttet til rikspolitisk debatt i Norge. Alle innlegg kobles til en eller flere debatter av typen innvandringsdebatt, utenriksdebatt, sykelønnsdebatt, etc. Det eneste som skal lagres på nettsiden er tittel, beskrivelse og metadata som forfatter, tema, sjanger, osv. Hvis man for eksempel vil lese en kronikk, må man følge lenken til avisens nettside. Gjennom å øke interessen og lette tilgangen til debattinnlegg på denne måten kan PolitiskDebatt.no gjøre den daglige utvelgelsen av hva man skal lese lettere og mer presis, og etter alt å dømme øke antallet sidevisninger for både blogger og aviser.

PolitiskDebatt.no er sterkt inspirert av Wikipedia. Selve prosjektet kunne faktisk ha blitt gjennomført på Wikipedia. Det er imidlertid litt klønete å sette opp en slik oversikt i det tekstbaserte leksikonet. PolitiskDebatt.no er derfor en spesialdesignet webapplikasjon for deling og kategorisering av lenker til debattinnlegg. Fordi PolitiskDebatt.no er et dugnadsprosjekt, også når det gjelder programmering, vil webapplikasjonen selvsagt bli publisert som åpen kildekode.

PolitiskDebatt.no bygger altså på en dugnadsmodell der brukerne er invitert til å legge inn nye lenker og sørge for at beskrivelser og metadata er riktige. Videre blir alt innhold tilgjengelig i maskinlesbare formater, slik at de som får en god idé til hvordan dataene kan presenteres kan lage sin egen presentasjon. Informasjonen i seg selv vil bli lisensiert med en Creative Commons-lisens mye på samme måte som informasjon på Wikipedia.

Målsetningen med dette nettstedet er å legge til rette for en brukerskapt indeks eller oversikt over all rikspolitisk debatt i Norge. Håpet er å fjerne noen av de sterke skillene som finnes mellom ulike avisers debattsider, mellom aviser og blogger, samt mellom tekstbasert debatt og muntlig debatt som blir filmet og publisert på nettet. Og som en nærmest gratis bonus vil PolitiskDebatt.no automatisk bli til et fantastisk arkiv over norsk offentlig debatt.

For at dette skal bli noe av trenger vi imidlertid hjelp av DEG! Og det første du kan hjelpe til med? Kommenter denne bloggposten, skriv svar, diskuter på Twitter og vær med på å forme nettstedet. Du er også hjertelig velkommen til å prøve ut en betaversjon på http://beta.politiskdebatt.no !

Sverre Andreas Lunde-Danbolt
Initiativtaker til PolitiskDebatt.no

Aviser og eviser

noreply@blogger.com (Sverre) — Thu, 28 Jan 2010 10:25:00 +0000

Hva skal vi kalle aviser på lesebrettene? E-avis? Det virker veldig klønete. Kanskje de rett og slett kan hete «evis»?

(Ok, så handler denne posten litt om å gjøre mitt til å sørge for at det ikke er noe tvil om at ordet «evis» er en åpenbar sammendragning av uttrykket e-avis dersom det på et eller annet tidspunkt skulle komme noen for å registrere evis og hevde at det er «deres» ord...)

Saktehevende sosiale fenomener

noreply@blogger.com (Sverre) — Thu, 10 Dec 2009 09:57:00 +0000

Noe av det unike med Twitter er hvor fort det går. Vips, så er en tanke blitt til en kortmelding publisert til titalls, hundrevis, tusenvis eller millioner av mennesker. Nettopp derfor er det fascinerende paradoksalt at nettopp Twitter ble brukt til å dele ideen om «verdens beste brød». Eller som @ptolemy skrev:

holy crap - i just made incredible bread http://bit.ly/P2Fc5

Brødet det er snakk om er «no-knead bread», funnet opp av Jim Lahey og beskrevet i en artikkel av Mark Bittman i New York Times (eller se på bloggen Bread, Water, Salt, Oil..., som har hele oppskriften uten å kreve at du logger inn (1)). @Ptolemy var imidlertid ikke den eneste. Det er skrevet tusenvis av tweets om brødet. @Doron skriver: «First no-knead bread attempt. Crunchy crust, tastes yummy, stunted due to pilot error. Second batch already going.» @Tonyjudd skriver: «I just baked a "No Knead" bread, hope it turns out OK.» @Arielito skriver: «My first-ever no-knead bread a resounding success. Expect it to become a weekly event.»

Bloggerne har fulgt opp med å skrive mer utdypende kommentarer om hvordan brødet fungerer. Brødet er beskrevet på Smitten Kitchen, Wednesday Chef, Bake my day, Eat (med en bildeserie av selve prosessen), Lovely scones, og The Unemployed Cook, for å nevne noen. Felles for alle er at de har gode bilder av brødet, og at brødbakingen er en suksess (det er tilogmed laget en egen samling av bilder av brødet på Flickr).

For brødet er virkelig både ekstremt godt og ekstremt lett å lage. Trikset er nemlig å la brødet heve i 14-18 timer. Ved å gjøre det slipper man å elte, og når man slipper å elte gjør det ikke så mye at deigen er mer klissete. Høyere fuktighet fører igjen til en mer effektiv heveprosess, slik at brødet blir enda bedre.

Hvis hele poenget med brødet er å gi det god til til å heve, er det fascinerende at ingen har tenkt på det før. Uten andre ingredienser enn mel, vann, gjær, salt og tid har vi hatt teknologi nok til å bake dette brødet i godt over hundre år. Nettopp derfor er det et fascinerende paradoks at det er i «vår tid» --- tiden vi liker å beskrive som sterkt preget av tidsklemmer, sosiale medier og kravet om effektivitet --- at brødet hvis viktigste ingrediens er god tid blir «funnet opp». Og ikke bare det, oppskriften har tilogmed blitt spredd ut til et stort antall mennesker gjennom nettopp sosiale medier som Twitter.

OPPDATERING: Jeg vet selvsagt at langhevede brød ikke er «nye» nå, og at de ikke ble funnet opp i høst. Det jeg mener med å skrive at de er «nye» er derfor ikke annet enn at de er nye nok for mange nok mennesker til å få så stor oppmerksomhet som de har fått.

(1) Her er det forresten interessant å merke at gjengivelsen ikke er et opphavsrettighetsbrudd av den enkle grunn at oppskrifter ikke beskyttes av opphavsretten.

EITI og sosiale medier

noreply@blogger.com (Sverre) — Tue, 24 Nov 2009 17:00:00 +0000

I det siste har jeg vært hyret inn av det internasjonale sekretariatet til Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) for å lage en strategi for deres bruk av sosiale medier. EITI er et internasjonalt initiativ for åpenhet i utvinningsindustrien. Prinsippet er egentlig ganske enkelt. Først skjer det to ting på én gang: (1) Selskaper rapporterer hvor mye de har betalt i skatt, og (2) staten rapporterer hvor mye de har fått betalt. Deretter skal en uavhengig revisor gå igjennom tallene og publisere en rapport hvor tallene blir satt opp ved siden av hverandre. Rapporten bidrar dermed til en faktabasert debatt om åpenhet og korrupsjon i utvinningssektoren.

Med tanke på at den kanskje viktigste målsetningen med initiativet er å muliggjøre den debatten som er nødvendig for å skape et grunnlag for politiske endringer og en faktisk reduksjon av korrupsjonen, er det åpenbart at EITI kan ha god nytte av sosiale medier. Med sosiale medier er det lettere å dele informasjon og kunnskap, og det er lettere å delta. Å overføre deler av den offentlige samtalen om åpenhet i utvinningsindustrien fra tradisjonelle medier til sosiale medier vil således bidra til å styrke debatten, sikre flere mennesker tilgang til å delta i debatten, gjøre debatten mindre begrenset av landegrenser, og gjøre deltakerne mer kunnskapsrike.

Du kan lese hele sammendraget fra strategiarbeidet på EITI sine hjemmesider, eller lese et utdrag der de mer spesifikke EITI-detaljene er utelatt på engelske Elbo Spiff.

Dagens twittertips til NRK: Programoppdateringer

noreply@blogger.com (Sverre) — Sat, 14 Nov 2009 14:16:00 +0000

I serien tips-til-en-TV-kanal har turen kommet til NRK, og fokuset denne gangen er nyskapende bruk av Twitter.

Det er vanskelig å vite hva som skjer i kveldens sending av NRKs samfunnsaktuelle debatt- eller debattaktige programmer (type Redaksjon EN, Ikveld, Dagsnytt Atten, Viggo på lørdag, Urix og Skavlan). De av programmene som har en hjemmeside har ofte ingen informasjon om hva som skjer akkurat denne kvelden, eller de skriver litt om det men uten å gi en helhetlig oversikt. Å lete etter info via de forskjellige nettsidene er dessuten relativt ineffektivt.

Det ligger i disse programmenes natur å bestemme kveldens tema iløpet av dagen, så det går ikke an å publisere programmet lang tid i forveien. Idet tema og gjester er bestemt, burde det vel ikke holdes hemmelig? Det er her Twitter kommer inn:

Kjære NRK, kan dere ikke lage én Twitter-konto til hvert av disse programmene, som utelukkende twitrer kveldens program? Twitterkontoen Redaksjon1prog kunne for eksempel ha skrevet følgende klokka 15.21 en tilfeldig onsdag: «Ikveld kommer Jon Wessel-Aas (@jonwesselaas) og Helga Pedersen (@helgape) for å diskutere EUs datalagringsdirektiv.»

Og når dere har gjort det, kan dere lage Twitterlister over disse programoppdateringskanalene. De fleste av de programmene jeg har nevnt passer inn i lista «debatt», og noen i lista «aktuelt». Videre er det ingenting som hindrer dere i å lage Twitterkontoer for andre typer programmer, som for eksempel Radioteateret: «Ikveld sender vi Shaws klassiker Pygmalion som ble spilt inn av NRK i 1957.»

Én ting er det imidlertid litt viktig å huske på. Man bør skille programoppdateringene fra alt annet programmene eventuelt vil bruke Twitter til. Kontoene bør utelukkende twitre én eller to tweets om kveldens program. Det er nettopp derfor eksempelet mitt var @redaksjon1prog.

Politisk kvarter bør forresten også få en Twitter-konto, men de må nesten twitre om morgendagens program en gang iløpet av kvelden før, for at folk skal rekke å få det med seg :-)

Lykke til!

Tabloid 2.0

noreply@blogger.com (Sverre) — Wed, 11 Nov 2009 15:49:00 +0000

TV2s debattprogram Tabloid skal legges ned, etter ni år på lufta. Kan mangel på tilgjengelighet være noe av grunnen til at det ikke har gått så bra med Tabloid?

For å se på Tabloid har man måttet slå på TVen rett før klokka sju, og dermed la vær å se Dagsrevyen. Tabloid har ikke gått i reprise, og det er ikke mulig å se programmet på nettet uten å betale for en hel måneds abonnement på TV2 Sumo. Det har også vært vanskelig å finne ut hva som er temaet og hvem som er gjester på kveldens Tabloid.

Som en erstatning skal TV2 starte et nytt debattprogram (det eneste TV2 har avslørt om dette nye programkonseptet så langt er at det ikke skal gå samtidig med Dagsrevyen...). I den anledning vil jeg gjerne gi TV2 tre små tips ut ifra det jeg tror er nødvendig for at Tabloid 2.0 kan bli en suksess:

1. Gjør programmet tilgjengelig. Send det i reprise minst én gang (kan godt sendes sent på kvelden), og legg det ut på nettet. Om dere må kan dere ta betalt, men ikke mer enn fem kroner og ikke som en del av en abonnementsordning. Ingen gidder å betale for helt abonnement bare for å se én episode av et Tabloid-program (og ingen planlegger å se ti sendinger til den neste måneden), men fem kroner er så lite at folk ikke engang tenker seg om. Bare det er enkelt nok å finne riktig program og få startet avspillingen.

2. Gjør det lett å finne ut hva kveldens program er om. Skriv temaet som tittel på den øverste saken på tv2.no/programtittel (ikke skjul temaet i en vag tittel for å «skape spenning»). Lag en Twitter-konto som poster én tweet hver dag, inneholdende temaet for kveldens sending så snart temaet er satt. Husk at det aldri skal være mer enn én tweet på denne tema-info-kontoen. Annen info blir spam for folk som bare ønsker å få vite det de trenger å vite for å bestemme seg for om de ønsker å se sendingen eller ikke. Lag gjerne en primærkonto i tillegg, der kan dere skrive så mye dere vil.

3. Legg til rette for «skyggedebatter». Lag en fin og entydig hashtag (#tv2tabloid kunne funket for Tabloid), inviter folk til å diskutere fra programmet (bruk skjermplass til hashtag og Twitterlinker), og følg med på skyggedebattene underveis i programmet, slik at dere kan plukke opp spørsmål og gode poeng folk twitrer underveis.

Da gjenstår det bare å ønske dere lykke til, TV2! Norge har veldig god bruk for et åpent og tilgjengelig debattprogram på TV2, som kan være med på å sette dagsorden og sørge for politiske beslutninger blir underbygget av dype og konstruktive debatter. For å få til det og lykkes må dere gjøre programmet tilgjengelig.

Lykke til :-) Gleder meg til å se Tabloid 2.0!

Altut og andre datakilder

noreply@blogger.com (Sverre) — Sun, 08 Nov 2009 12:25:00 +0000

Uten et enhetlig sett av søkeord er det vanskelig å vite om alt annet som skrives og gjøres innenfor ett tema. Nå begynner vi imidlertid å nærme oss noe når det kommer til frigjøring, publisering og koordinering av offentlige datasett. Etter at jeg utfordret fornyingsminister Rigmor Aasrud (@rigmorap) til å lage det koordinerende nettstedet Altut.no i Aftenposten, har Olav Anders Øvrebø (@oovrebo) skrevet om Altut.no og hva som bremser det, der han også linker til Espen Andersen (@espenandersen), som har skrevet om Dataåpenhet og motforestillinger.

Olav Anders Øvrebø har imidlertid også gjort et solid kartleggingsarbeid og invitert til dugnad for å få på plass en oversikt over datakilder gjennom et Google Docs regneark (prøv eventuelt direktelinken). I tillegg har Sondre Bjellås (@sondreb) har laget wikien datakilder.no, som foreløpig er litt tom men har et stort potensiale.

Både regnearket og wikien viser hvor lett det er å få på plass et nettsted som Altut.no, og at utfordringen ligger i å overvinne det jeg har kalt «innhegningsmentaliteten i embedsverket». Får vi med oss Rigmor Aasrud på det?

Fordi det er veldig positivt at alle som er opptatt av datafrihet og offentliggjøring av allerede offentlige data vet om hverandre, foreslår jeg å bruke merkelappen #altut så mye som mulig. Altut, fordi det er enhetlig, nesten selvforklarende (iallfall for alle som kjenner til altinn.no), ikke brukes til noe annet, og er nær så kort man kan få det (140 tegn, 140 tegn...). Da blir det lettere å følge med. Kanskje vi også burde lage en blogg som samler sammen linker til alle blogginnlegg, kommentarer og nyheter om temaet? Eller er det nok om alle poster linker med merkelappen #altut på Twitter?

Altut - Director's cut

noreply@blogger.com (Sverre) — Thu, 05 Nov 2009 21:40:00 +0000

Aftenposten er litt strengere på lengde enn Blogger.com, så jeg tenkte jeg skulle legge ut en slags «director's cut» av Altut.no-teksten som ble trykket i Aftenposten idag. Vil du ha den korte versjonen finner du den hos Aftenposten (Ca 4500 tegn). Nedenfor limer jeg inn den litt lengre versjonen (litt over 8000 tegn). Den har med litt flere eksempler, utdyper poengene hakket mer, og har med en fin referanse til Grunnlovens § 100 som det dessverre ikke ble plass til i versjonen i Aftenposten.

ALTUT - DIRECTOR'S CUT

Åpenhet er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Ikke bare fordi det motvirker korrupsjon og avslører udemokratiske maktkonstellasjoner, men også fordi det bidrar til en bedre offentlig samtale. Disse to aspektene ved åpenhet gjenspeiles i to setninger i Grunnlovens § 100. Der står det (1) «Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer.» og (2) «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.»

Internett har revolusjonert potensialet for åpenhet. Den gamle modellen der statlige etater samlet inn og arkiverte data helt til en borger kom på døra og ba om innsyn, er historie. Et eksempel på dette er Altinn.no. Å lage en felles nettside for å forenkle innlevering av skjemaer til det offentlige gjør byråkratiet kjapt, trygt og billig. Altinn bør imidlertid få en tvilling som kan koordinere arbeidet med å få data ut. Etter modell fra amerikanske data.gov burde vi derfor opprette Altut.no, som kan koordinere arbeidet med å publisere offentlige data.

DIGITALISERT INFORMASJON

Den mest åpenbare grunnen til at offentlig informasjon bør digitaliseres og gjøres fritt tilgjengelig på internett er at det er billig. Elektronisk informasjon kan dupliseres kostnadsfritt. Når et dokument, en rapport eller en undersøkelse først er digitalisert kan man kopiere opp uendelig mange eksemplarer uten ekstra kostnader.

Det går an å gjennomføre en slik «kryssklipping» (på engelsk «mashup») av data manuelt, som da John Snow i 1854 avslørte smittekilden for et kolerautbrudd gjennom å tegne inn sykdomstilfeller på et kart. Slik kryssklipping er imidlertid mye enklere med datamaskiner som kan kombinere store datasett på sekunder, hvilket gjør fri tilgang til data langt mer presserende i en digital hverdag.

MULIGHETENE I KRYSSKLIPPING AV DATA

Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hva slags data som kan klippes sammen. I forkant av Stortingsvalget ble skattelistene kombinert med valglister for å se hvor høy inntekt listetoppene i de ulike partiene har. Etter valget ble resultatene brukt sammen med kart for å vise hvor de nye stortingsrepresentantene bor.

Hvorfor ikke kryssklippe værdata og valgoppslutning og se om regn styrker sofapartiet? Eller krysse valgresultatene med boligannonser for å finne et sted med det politiske tyngdepunktet du ønsker, tegnet inn i et fint kart som også viser luftforurensing og trafikkmengde?

INNHEGNINGSMENTALITETEN I EMBEDSVERKET

Det sentrale er at vi ikke vet hva folk kan finne på å bruke dataene til, og at byråkrater i Oslo ikke bør bestemme hva som skal være tillatt og ikke. Nettopp det var bakgrunnen for at P4 valgte å frigi sine trafikkdata. P4s valg er spesielt interessant ettersom P4 er en kommersiell aktør. Trafikanten, hvis eneste hensikt er å spre informasjon, tør nemlig ikke. De har riktignok lagt ut maskinlesbare trafikkdata for Oslo-området, men vilkårene er restriktive.

Den samme «innhegningsmentaliteten» ser vi hos Lovdata.no, som sletter gamle lover og fjerner dommer etter fire måneder. Det ikke lov å gjengi lovene andre steder, endre sideoppsettet, indeksere eller massenedlaste. For kommersiell utnyttelse av lovene kreves en særskilt avtale.

Det går derfor ikke an å bygge nye tjenester oppå disse dataene. Noen vil nok reagere på det å «tjene penger på norske lover», men lovene vil uansett være tilgjengelig direkte fra Lovdata.no. At en bedrift gjør dataene tilgjengelige i format noen er villig til å betale ekstra for er bra. Det er nettopp det som skjer når Aftenposten, VG og TV2 tjener penger på å vise valgresultatene i fine bokser. Ingen klager på det. Tvert imot har det vist seg å fungere godt. Premisset er selvsagt at alt uansett er fritt tilgjengelig på departementets hjemmesider, men nettopp fordi mediene konkurrerer om å lage de peneste grafene slipper departementet unna med å lage enkle tabeller.

STATENS KARTVERK

Det finnes en rekke eksempler på kryssklipping fra kart. Google har tjent mye på å gjøre det lett å kryssklippe data inn i deres kart. Google er imidlertid en kommersiell aktør, og kan når som helst begynne å ta seg betalt. Kartene til Statens Kartverk er dessuten av en langt høyere kvalitet. Selv om vi allerede har betalt for disse kartene både gjennom skatt og gjennom avgifter direkte til kartverket, må man imidlertid betale kartverket på nytt for å få dataene. Og når man først har betalt, er det få ting man har lov til å bruke dataene til.

Man kunne kanskje forklart dette gjennom kartverkets inntjeningsbehov, men salg av kart dekker bare en brøkdel av kartverkets driftskostnader. Verdien av det utallet av tjenester som kommer til å bli bygget på frie kartdata er langt større enn salgsverdien. Igjen er det inngjerdingsmentaliteten som hindrer en effektiv bruk av data på nettet.

Akkurat når det gjelder kart er det dessuten et poeng at oppdaterte kart kan bidra til å hindre ulykker som tilsammen koster samfunnet mange ganger det kartverket tjener på salg. Det Vegvesenet kaller «Ghost riders», altså mennesker som kjører i feil retning på motorveier, gjør det ofte fordi føreren følger en GPS med et utdatert kart. Videre vil alt fra ulykker med fritidsbåter til ulykker som Rocknes-forliset være lettere å unngå med bedre tilgjengelighet til kartdata.

HVA BØR FRIGIS?

«Kongen» blant de ikke-offentlige offentlige datasettene er åpenbart kartdata fra Statens Kartverk, men det finnes mange andre. Vegvesenet bør frigi veistatistikk, særlig knyttet til veistandard, fart, trafikkmengde og ulykker. Det bør publiseres geotagget data om olje- og gassinstallasjoner, mobilbasestasjoner, høyspentledninger og TV-master. Pollenvarsling og data om luftforurensing bør publiseres sammen med værdataene som alt ligger på yr.no, og alt fra NRKs arkiver bør legges ut på nettet til fri bruk.

Som nevnt bør lover og dommer frigis helt og fullt. Lovdata må gi opp den ødeleggende praksisen å slette dommene etter fire måneder og ha som målsetning å bli et nettsted for alle, ikke bare et bransjested for advokater. Det selvsagte i at valglister og resultater publiseres burde gjelde like mye for avstemninger i kommunestyre, fylkesting og storting, samt alle offentlige undersøkelser, rapporter, dokumenter og referater som finnes. Akkurat som Lovdata bør Trafikanten droppe sine strenge vilkår, og løsninger bør finnes for at trafikkdata fra hele landet kan bli publisert.

Ikke-aggreggert statistikk fra Statistisk Sentralbyrå, bibliotekkataloger, ordlister og bøyingsmønster, samt lister over beskyttede naturområder, bygninger og steder bør også frigis. Både for helsedata, skattelister, kjøretøyregisteret, eiendomsregisteret, Brønnøysundregisteret og folkeregisteret må det tas strenge forhåndsregler i forhold til personvern, men en mengde data fra disse registrene bør frigis.

TILRETTELEGGING

En rekke av disse dataene er alt eller blir snart frigitt, men ofte med strenge vilkår eller ikke maskinlesbart. For å oppnå maksimal effekt er det viktig at staten legger til rette for bruk. Første skritt bør være å opprette det koordinerende nettstedet Altut.no, der dataene publiseres i standardiserte, maskinlesbare formater. Videre må private aktører stå fritt til å bruke dataene som de ønsker, og ødeleggende vilkår som hos Lovdata må fjernes.

En av de første tingene Obama gjorde da han tok over som president i USA var å lansere nettstedet data.gov, som samler og koordinerer arbeidet med å frigjøre offentlige data. I England er de nå i ferd med å lansere nettstedet data.gov.uk. Teknisk sett er det nemlig fort gjort å lage en nettside som Altut, selv om det krever litt koordinasjon i forhold til formater. Utfordringen ligger i å motarbeide innhegningsmentaliteten, og det trengs det politisk vilje for å endre.

Tar den rød-grønne regjeringen ved fornyingsminister Rigmor Aasrud utfordringen?

Lagre alt, alltid

noreply@blogger.com (Sverre) — Mon, 12 Oct 2009 11:25:00 +0000

For litt over et år siden skrev jeg det korte innlegget Lagre alt, alltid i Aftenposten. En av de fascinerende tingene med debatten om datalagringsdirektivet er at det egentlig ikke har skjedd noe som helst de siste årene. De samme personene sier de samme tingene. Jeg melder meg herved på gjentakelsesleken, og gjentar:

Sjefene i Økokrim og Kripos, Einar Høgetveit og Odd Olsen Ingerø, skriver at datalagring må til fordi «trafikkdata kan være avgjørende for oppklaring av nær sagt alle typer saker». «Lagre alt, alltid»-strategien stopper imidlertid ikke der. Hva om vi monterer GPS-sendere i alle biler slik at vi kan lagre også denne formen for «trafikkdata» i mellom seks og 24 måneder? Ville ikke det gjort etterforskning lettere? Videre kan vi innføre personlige identitetskort som må benyttes hver gang man kjøper noe i en butikk, forby bruk av telefonkiosker uten ID-sjekk og registrere hvem som reiser hvor med kollektivtrafikk når. Det vil gjøre det mye lettere å være sjef i Økokrim og Kripos, men ønsker vi virkelig å leve i et slikt samfunn?

Små og mellomstore mikrokommentatorer

noreply@blogger.com (Sverre) — Tue, 22 Sep 2009 09:47:00 +0000

Som jeg skrev om i bloggposten Mikrokommentariatet, hadde Audun Lysbakken og Torbjørn Røe Isaksens «kommentariat» av politiske kommentatorer i mediene så stor innflytelse på valgkampen at både Morgenbladet og bransjetidsskriftet Journalisten valgte å bruke mye spalteplass på temaet den siste helgen før valget.

Videre hevdet jeg at det vokser det frem en ny type kommentariat på mikrobloggingstjenesten Twitter, der alle med en datamaskin og internettilkobling kan delta. Men hva er egentlig dette nye mikrokommentariatet?

Ifølge førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, Lars Nyre, er sosiale medier som Twitter oppskrytt. I en kronikk i Bergens Tidende i april skrev han: «Sosiale nettverksmedier utgjer ein velorganisert kommunikativ opportunisme der det viktigaste er å skriva noko smart slik at vennene dine kan sjå kor smart du er.» På Twitter er du nemlig begrenset til 140 tegn per kortmelding (også kalt «tweet»). Utenriksminister Jonas Gahr Støre har skrevet at denne begrensningen er en nyttig øvelse i å fatte seg i korthet, men får man egentlig plass til å si noe med så få tegn til rådighet?

Nei, vil mange svare. Det er for lite. Derfor blir kortmeldingene private og trivielle. Påstanden er at folk skriver at de skal ut med hunden eller at de har kjøpt frossenpizza til kveldsmat. Gjør de det? Ifølge mediastudent Ida Aalen er det først og fremst anekdotisk at Twitter er privat og triviell: «På sitt beste er Twitter et forum for åpen samtale og kritisk meningsutveksling, mellom opplyste likemenn og -kvinner.»

For å teste ut disse påstandene har jeg blogget litt om det som ble «twitret» under NRK og TV2 sine partilederdebatter i helga. Totalt deltok litt under 400 personer i disse to skyggedebattene. 181 av deltakerne hadde skrevet én kortmelding hver, 182 skrev mellom to og ni kortmeldinger hver, og 34 skrev mer enn 20 kortmeldinger (ivrigste deltaker hadde 47 tweets). Tilsammen ble det skrevet litt over 1500 kortmeldinger. Et lite utvalg av disse får du her.

UTDRAG FRA SKYGGEDEBATTENE

Som et ekte kommentariat handlet det meste om hva som ble sagt av deltakerne i den opprinnelige debatten. Fire sekunder før debatten kom igang på NRK fikk svenske Jonas Klang imidlertid sneket inn en mer generell kommentar til den norske valgkampen: «Fascinerande när folk i världens rikaste land, som pumpar upp pengar ur havsbotten, inte vill att "folk ska komma hit & sko sig".»

Deretter gikk det slag i slag. Jørgen Sivertsen hevdet at «Frp [ikke] har asylpolitikk, de har returbillett». Andreas Ringdal kritiserte de rødgrønne for bare å satse på fulle stillingsbrøker fordi det ikke hjelper med «100% stilling når man er eneste sykepleier på jobb med med ansvar for 80-100 eldre». Etter overgangen til miljøtematikken i NRK sin debatt spurte Vegard Vaagbø retorisk: «Har Siv Jensen gått på do? Forsvant helt da miljø kom på agendaen.» Torbjørn Sølsnæs spurte «Hvordan lovfestes retten til verdighet?» og Jørgen Lien bemerket at «det er noe klamt over at Jens skryter av hvor mange som får avslag», før Sigurd Langseth opplyste om at «det kommer færre statsløse innvandrere til Norge enn det kommer innvandrere fra Romania.»

Da Siv Jensen spurte Jens Stoltenberg om han ville bruke pengene sine til å pusse opp huset, eller bare sette dem i banken, skrev Einar Tho: «Hva? Skal Siv Jensen pusse opp det norske huset og så selge det?» At Stoltenberg gjentok seg selv i TV2-debatten ble også påpekt: «Jens sier ordrett det samme som han sa i går. BORING.»

PROGRAMLEDERE OG TEMAVALG

Programlederne ble fort et tema. Carl-Henrik Lund erklærte alt etter ti minutter at «det politiske ståstedet til Knut Olsen skinner igjennom allerede». Oppfølgingen var klar. Svein T. Marthinsen: «Knut Olsen og Lisbeth Skei avbryter hele tiden. Har ikke NRK bedre folk?» Litt harselering ble det også plass til: «Minn meg på at jeg aldri skal invitere Knut Olsen på fest. Han er verdensmester i avbrytelser og trolig verdens verste smalltalker», «Har ikke FRP en egen tv-kanal som Steenstrøm kan være programleder på?» og «Kan noen grave ned Stenstrøm igjen?» Programlederne var imidlertid ikke bare dårlige: «Stenstrøm skal ha det, han lar dem snakke ut.» En kommentar som nok aldri hadde dukket opp gjennom det tradisjonelle kommentariatet er denne, der Steinarr Sommerset bidro til å utvide perspektivet ved å spørre: «Har nokon sjekka partitilhørigheten til bildeproduceren? All makt i dette val!»

Videre ble debattene kritisert for temavalg. Einar Tho: «Skal de bruke hele debatten på innvandring? Finnes det ikke noe som er viktigere i Norge?» Jo, iallfall ifølge Mona Høvset, som skryter av Høybråten: «Dagfinn klarer å få fokus på internasjonal bistand og solidaritet.» Akkurat det ble det imidlertid ikke så mye av, for, som Jan Thomas Holmlund skrev, «Bistand skulle man visst ikke diskutere...» Størstedelen av temakritikken var imidlertid knyttet til skole. Samme Høvset: «Skandaløst at skole ikke ble et tema i denne debatten heller.» Kjetil Vevle: «Synes det litt merkelig at skole ikke er et tema i #velg09». Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell: «2 partileiardeb. uten skule som tema. Heilt uforståeleg. Viktigaste sak for veljarane. Kva tenker Nrk og Tv2 på?»

SMÅ OG MELLOMSTOR INTERNHUMOR

En av de mer overraskende trekkene ved debatten var at det utviklet seg en form for internhumor. Den viktigste spøken under NRK-debatten var nok den som begynte med Steinarr Sommerset sin kortmelding «Setninga "små og mellomstore bedrifter" er så utvaska no at den går rett i spam-filteret.» Andreas Wiese spurte fort «Hva skal vi gjøre med de små og mellomstrore asylsøkerne?», og fulgte opp med kortmeldingen: «Erna snakker nå om hva vi skal gjøre med de små og mellomstore olje og gassfeltene.» Hallgeir Westrum fulgte på med «Sponheim er talsmann for små partier og mellomstore lastebiler», «Kristin bruker store ord om de små og mellomstore argumentene i miljøpolitikken» og «Små og mellomstore oljelenser vil løse miljøproblemene i Lofoten». Satirealiaset Opplysningskontoret hevdet at «valgvinnerne spås å være små og mellomstore hjemmesittere», mens Erlend Skarsaune avsluttet med å erklære at «her var det mange små og mellomstore talere».

HARSELERING

At den siste bolken i NRK-debatten var håndsopprekning, gikk ikke upåaktet hen. Dag Terje Solvang: «Hva er dette for noe? Den store klassefesten?» Andreas Wiese: «Her er det fest. Etter fem spørsmål kommer stolleken.» Freddy Kjensmo: «Skal noen nå snart ringe en venn?» Andreas Grimsæth: «Og nå flasketuten-peker-på!»

Litt på samme måte ble det harselert med TV2s reklameavbrudd. Bente H. Gundelsby: «Det er mulig jeg er naiv, men avbryter de virkelig debatten med REKLAME?» Martin Gruner brukte reklamepausen til å få frem et politisk poeng: «Reklamepause i partilederdebatten på TV2! Tenk på dette som en simulering av NRK-debatten om 4 år under Frp-regjering.»

Den siste kortmeldingen jeg har valgt å ta med er meldingen om twitreren som satt alene, men som ikke var alene likevel. Etter at Stoltenberg hadde sammenlignet Frp med en skammel de borgerlige partiene brukte til å klatre inn i regjeringskontorene med, skrev Haram: «Jeg sitter alene og klapper! Jeg liker heller ikke skammelen.»

#Overhashingfail

noreply@blogger.com (Sverre) — Fri, 18 Sep 2009 10:44:00 +0000

Norges glupeste «netthoder» twitrer fra NONA-konferansen på Litteraturhuset, og jeg tenker at det er på tide å prate litt om mikrobloggingskonvensjoner. For mikroblogging er så nytt at vi ikke har lært helt hvordan det fungerer. Hashtagger og retweets er geniale ideer, og gjør Twitter langt bedre enn det ville vært uten. Men det er også veldig klønete, og gir viktige strømmer av kortmeldinger (som #NONA09) inntrykk av å være fulle av spam.

Frem til Twitter, Inc. lager en ekte «like»-funksjon som i Facebook og lagrer metadata i et standardisert format utenom de 140 tegnene, må vi imidlertid løse disse tingene på egen hånd.

De to første punktene er basert på konvensjoner som er i ferd med eller allerede er etablert. Disse er uansett av typen «høyre eller venstrekjøring». Det spiller ingen stor rolle hvilken vi velger, men vi bør velge en av dem. Det tredje er derimot et nytt forslag, og er litt mer komplisert.

1. Retweets skrives «RT @NestenSivJensen Bare minner om at det faktisk ble verdenskrig da Ap satt alene i regjering på 40-tallet». RT er mer brukt, tar mindre plass, og forteller fortere at det er snakk om et sitat enn «(via @user)»-versjonen.

2. Hvis man ønsker å legge til egne kommentarer til en retweet bør det gjøres på en av disse to måtene, avhengig av om man ønsker å legge vekt på sin egen kommentar eller på den originale kortmeldingen:

Husk å stemme 15. september! RT @NestenSivJensen Bare minner om at det faktisk ble verdenskrig da Ap satt alene i regjering på 40-tallet

RT @NestenSivJensen Bare minner om at det faktisk ble verdenskrig da Ap satt alene i regjering på 40-tallet | Husk å stemme 15. september!

3. Når man retweeter noe med en hashtag, særlig hvis det er en del av en «samtidig debattstrøm», fjerner man hashen (altså firkanten) foran taggen. Hvis man fjerner hashen vil de som søker på #NONA09 slippe å lese en rekke retweets. Fordi selve taggen fortsatt er der gir kortmeldingen fortsatt mening, og de som ønsker å finne alt kan søke på NONA09 uten hashen.

AWieseDagbladet harselas med håndsopprekningen på slutten av NRKs avsluttende partilederdebatt:

11 September 21:27:45 AWieseDagbladet (AWieseDagbladet)
Her er det fest. Etter fem spørsmål kommer stolleken. #velg09

Retweetes i så fall på denne måten:

RT @AWieseDagbladet Her er det fest. Etter fem spørsmål kommer stolleken. velg09

Det er i all hovedsak to grunner til at man retweeter. Den første er å dele noe bra med flere. Det gir imidlertid ikke mening å retweete til folk som følger en strøm basert på en hashtag. De vil jo ha fått opp originalen uansett. Altså må viljen til å dele handle om å ville gi noe til sine «followers». Men de får kortmeldingen også uten hashen.

Den andre grunnen er å si til den som har skrevet det at det er bra, men opphavspersonen får jo opp alle som har retweetet henne når ho sjekker om noen har nevnt henne (mentions) uansett.

Det eneste det å fjerne hashen ødelegger, er muligheten til å vekte gode kortmeldinger basert på hvor mange som har retweetet den. Men det har vi egentlig ikke mulighet til nå heller. Fordi Twitter mangler «like»-funksjonen må vi enten utvikle en applikasjon for å vise retweet-reparerte strømmer, eller bare vente til Twitter fikser det. Og når vi får det, slipper vi å retweete i det hele tatt, for da kan vi «like» ting. I mellomtiden kan vi prøve å rydde opp litt i kortmeldingstrømmene ved å ta bort hashen fra hashtaggene når man retweeter.

Fortsatt ikke overbevist? La meg sitere #NONA09-strømmen:

Det begynte:

18 September 11:15:08 janomdahl (janomdahl)
"Jeg kan ikke si det, men noen må si det: papir er dødt." Oterhals, VG Multimedia sa det visst likevel. #nona09

Og fortsatte med:

18 September 11:15:52 jthorese (jthorese)
RT @janomdahl: "Jeg kan ikke si det, men noen må si det: papir er dødt." Oterhals, VG Multimedia sa det visst likevel. #nona09

18 September 11:16:53 nedrelid (nedrelid)
RT @janomdahl "Jeg kan ikke si det, men noen må si det: papir er dødt." Oterhals, VG Multimedia sa det visst likevel. #nona09

18 September 11:17:23 palbratelund (palbratelund)
RT @janomdahl: "Jeg kan ikke si det, men noen må si det: papir er dødt." Oterhals, VG Multimedia sa det visst likevel. #nona09

18 September 11:21:24 kbarw (kbarw)
Artig. RT @janomdahl: "Jeg kan ikke si det, men noen må si det: papir er dødt." Oterhals, VG Multimedia sa det visst likevel. #nona09

18 September 11:22:00 HanneLK (HanneLK)
RT @janomdahl: "Jeg kan ikke si det, men noen må si det: papir er dødt." Oterhals, VG Multimedia sa det visst likevel. #nona09

18 September 11:23:25 suprespen (suprespen)
RT @janomdahl "Jeg kan ikke si det, men noen må si det: papir er dødt." Oterhals, VG Multimedia sa det visst likevel. #nona09

18 September 11:42:53 occulto (occulto)
RT @janomdahl: "Jeg kan ikke si det, men noen må si det: papir er dødt." Oterhals, VG Multimedia sa det visst likevel. #nona09

Sju identiske kortmeldinger på mindre enn en halvtime. Nyttig.

Så sølte idaaa vann:

18 September 11:13:05 idaaa (idaaa)
Veltet et glass med vann. Hm. Liveblogge eller tørke opp? #nona09

Og fikk serviett (Twitter er genialt!):

18 September 11:22:57 idaaa (idaaa)
Beste bruk av Twitter så lang på #nona09 - få tilstendt papirservietter når jeg sølte vann. Blogging fortsetter. Takk @palbratelund

Gjette hva som skjedde?

18 September 11:24:36 MrNoren (MrNoren)
RT @idaAa: Beste bruk av Twitter så lang på #nona09 - få tilstendt papirservietter når jeg sølte vann. Blogging forts. Takk @palbratelund

Overbevist nå? Eller i det minste nok overbevist til å bli med å diskutere det med hashtaggen #overhashing?

Tweetarkiv fra Vandrehallsdebatten

noreply@blogger.com (Sverre) — Tue, 15 Sep 2009 11:53:00 +0000

LivSkotheim klokka 00:48: «Alle nysminket og på plass. Siv kikker raskt på en huskelapp og putter den ned i lommen igjen. Da er vi i gang.»

Skyggedebatten til Vandrehallsdebatten var veldig annerledes fra de andre partilederdebattene. Det beste ordet jeg finner til å beskrive den er «ukonsentrert», og det skulle vel passe ganske greit. Det meste var relativt ukonsentrert i ett-tiden i natt. Både valgsendingene og selve partilederdebatten var preget av slitne og trøtte mennesker. Journalistene kjeftet på desken, mikrofoner ble ikke slått av, og en fotograf skal ha veltet en stor TV-lampe på Stortinget. Ett minutt etter at debatten var igang twitret tv2nyhetene: «Det er tid for litt etterpåklokskap. Hva syntes dere om vår interaktive valgvake?»

Debatten på Twitter ble derfor en relativt usammenhengende samling av kommentarer og meningsytringer om valget generelt. Noen handler om partilederdebatten, men da er det i all hovedsak snakk om kommentarer til valget generelt som er inspirert av noe som ble sagt i debatten. Tweetarkivet gir likevel en viss pekepinn på hva som ble diskutert, og hvordan det ble diskutert, på Twitter på valgnatten. Og, som aasealmaas skrev, har Twitter gjort noe med informasjonsinnhentingen: «Hvem trenger NRK, TV2 og vg.no, når man har Twitter og #valg09? Hvordan er ståa?»

Her er tweetarkivet: - Vandrehallsdebatten

Tweetarkiv fra partilederdebattene

noreply@blogger.com (Sverre) — Sun, 13 Sep 2009 09:29:00 +0000

Det som blir twitret blir fort borte, men det trenger ikke å bli det. Bør ikke de som ser TV-debatter i ettertid kunne lese det som ble skrevet om debatten på Twitter underveis i debattene? Jeg oppfordrer herved både NRK og TV2 til å begynne å lagre twittermeldinger sammen med debattene, i et fornuftig format, slik at folk som ser på nett-TV kan få den fulle opplevelsen av (1) debatten i seg selv og (2) skyggedebatten mikrokommentariatet står for.

Som et «proof of concept» prøver jeg meg på å legge ut «tweetarkiv» fra både NRK og TV2 sine avsluttende partilederdebatter:

- NRKs avsluttende partilederdebatt
- TV2s avsluttende partilederdebatt

Mikrokommentariatet - Du forstår for meg

noreply@blogger.com (Sverre) — Sat, 12 Sep 2009 19:34:00 +0000

Det norske kommentariatet ble erklært av Torbjørn Røe Isaksen og Audun Lysbakken i Samtiden 1/2008 (les eventuelt kronikken i Dagbladet). Ifølge Isaksen og Lysbakken er norsk politisk journalistikk syk. Syk hvordan? Jo, den er smittet av sportsjournalistikken, og lider av overflatiskhet og alvorlig mangel på relevans. «Symptomene er flokkmentalitet, skandalerytteri og kommentatorvelde.»

For å bruke analysen til å rette et kritisk søkelys på valgkampen (eller eventuelt for å få enda mer sportsjournalistikk inn i den politiske journalistikken), kjørte både Journalisten og Morgenbladet saker om kommentariatets rolle i valgkampen igår. I Journalisten ga politikerne terningkast til kommentariatet, og i Morgenbladet ble kommentariatet sortert i A-liste og B-liste (Det eneste vi mangler nå er at politikerne gir terningkast til kommentatorenes frisyrer og klesvalg).

For de som vil forstå litt på egen hånd, kan man imidlertid prøve seg som en del av det nye mikrokommentariatet. Mens SMSene som scrollet nederst på skjermen under TV-debatter ble bøffet av de samme som har okkupert debattsidene til Dagbladet.no siden de ble lansert («Ingen som er rette i panna skriver Arbeiderparti med to p'er.» og «Hold kjeft du, a.»), har debatten på Twitter blitt en konstruktiv skyggedebatt. Å følge hashtaggen #valg09 er litt som å sitte i samme stue som en mengde interessante mennesker. De tøyser, roser, stiller spørsmål, kritiserer og gir gode innspill underveis i debatten. Oppdatert debatt, rett og slett. Eller, for å slite ut konseptet enda mer: Debatt 2.0.

Det beste er selvsagt at man kan delta selv. Tenk selv, og del det du tenker. Bli en del av mikrokommentariatet du og!

Valgdagsmålinger på Twitter

noreply@blogger.com (Sverre) — Wed, 02 Sep 2009 13:13:00 +0000

Ifølge valgloven er det forbudt å publisere valgdagsmålinger før stemmelokalene er stengt. Noe av grunnen til det er at man er redd valgdagsmålingene skal påvirke de som ikke har stemt ennå. For å ta ett eksempel: Hva er vitsen med å dra og stemme hvis valgdagsmålingene sier at ditt parti har tapt uansett?

Ved forrige stortingsvalg gikk TV2 og NRK ut med resultater fra valgdagsmålinger henholdsvis sju og tre minutter før valglokalene stengte. Ulovlig, altså, men sannsynligvis ikke spesielt ødeleggende. Sju og tre minutter er nok for liten tid til at det skal kunne påvirke valget i noen vesentlig grad, og TV2 og NRK ville aldri funnet på å publisere tall en time eller to før valglokalene stenger. Tradisjonelle medier er i det hele tatt ganske greie å kontrollere gjennom trusler om bøter.

Sosiale medier gjør imidlertid at problemene knyttet til tidlig publisering av valgdagsmålinger er langt mer aktuelle. For eksempel ble valgdagsmålinger fra helgens delstatsvalg i Tyskland lekket på Twitter halvannen time før valglokalene stengte, blant annet gjennom den hackede kontoen til partilederen i CDU i byen Radebeul.

Det gir troverdighet å gi seg ut for å være en kjent person, og man trenger ikke engang å tippe passordet. Alt som skal til er for eksempel å opprette profilen ap_jonas, som lett forveksles med Støres egentlige Twitter-profil jonas_ap. Selv en relativt troverdig Twitter-profil vil imidlertid være nok til å starte et snøskred av retweets, som fort vil nå ut til så mange at det ikke betyr noe at de tradisjonelle mediene klarte å holde igjen med publisering (noe man ikke lenger kan ta for gitt hvis tallene blir publisert på Twitter flere timer før valglokalene stenger).

Så hva skal vi gjøre? Skal vi forby valgdagsmålinger? Det rekker vi uansett ikke før dette valget. Kanskje det har mer for seg å gjøre det klart at det å publisere valgdagsmålinger før valglokalene stenger ikke bare er forbudt, men en ekte anti-demokratisk handling som tråkker på valgsystemet. Det finnes likevel folk som ikke bryr seg, eller folk som er så kyniske at de likevel publiserer dersom publisering av valgdagsmålinger kan bidra til at deres side vinner valget lettere.

Det finnes imidlertid en helt annen måte å forholde seg til problemet på. Fordi tallene vil bli publisert anonymt (gitt at ingen Twitter-kontoer blir hacket, men skriver jonas_ap, Siv_Jensen_FrP eller SVKristin noe om valgdagsmålingene vet man jo at det er noen som har hacket kontoen deres), vil ikke ett tall være mer troverdig enn et annet. Sosiale medier har dessuten rykte på seg for å flyte over av søppel. For en gangs skyld kan det være nyttig. Publisering av en rekke motstridende valgdagsmålinger vil gjøre alle tall meningsløse frem til de tradisjonelle mediene publiserer de ekte tallene når valglokalene har stengt. Generelt burde man nok tenke at tall som blir publisert anonymt på Twitter ikke er til å stole på, men det blir langt mer innlysende dersom det finnes fem, ti eller femten ulike sett med resultater. Hvis det blir publisert tall fra valgdagsmålinger på Twitter den 14. september, burde folk retweete dem med vilkårlig forandrede prosentandeler?

Kvitrende mennesker

noreply@blogger.com (Sverre) — Tue, 01 Sep 2009 13:23:00 +0000

For noen uker siden skrev jeg kronikk om kvitring i Adresseavisa. Hvorfor «kvitring» og ikke «Twitter»? Jo fordi Twitter er like vesentlig/uvesentlig for fenomenet kvitring som Nike er for fenomenet joggesko. Det er ikke Twitter som forandrer verden, det er kvitring, altså selve mikrobloggingkonseptet kombinert med «følge»-strukturen. Nå skal jeg ikke nekte for at det er mye hype rundt Twitter, og strengt tatt er det ikke noe fundamentalt nytt. Man har kunnet føre offentlige samtaler til alle tider. Det spesielle med kvitringen er at disse samtalene kan foregå asynkront og «stedløst». Folk kan delta uansett hvor i verden de er. Denne stedløsheten betyr at man kan delta like mye fra Aker Brygge som fra en bygd i nordlige Oppland som fra kontoret sitt som fra en badstu (selv om mobiltelefoner og datamaskiner nok ikke har så godt av varmen og fuktigheten i sistnevnte...).

Rent teknisk sett kan alle som har nettilgang delta i denne samtalen, men i virkeligheten kommer kvitter-samtaler --- og samtaler på nettet generelt --- til å være omtrent like skeive som offentlige samtaler alltid har vært. Demokrati har imidlertid aldri betydd at alle skal si det de mener hele tiden. Kanskje det er bedre å beskrive et demokrati som et samfunn der alle meninger blir nevnt av noen. Når jeg leser leserbrev og kronikker som beskriver det jeg mener tenker jeg ikke «Dette må jeg også få sagt». Jeg tenker derimot at dette var bra, og at det er fint at det blir nevnt i det offentlige ordskiftet. Så kan jeg bruke min tale- og forslagsrett til å si noe annet. Det geniale med Twitter er således ikke at alle får snakke, men at det er lettere å komme til orde. Så får vi heller godta at Twitter er litt overhypet, og at det kommer til å ta lang tid før vi utvikler gode sosiale normer og lærer oss å bruke dette verktøyet på en god måte.

Kronikken Kvitrende mennesker i Adresseavisa.