Elise's way

Normale folk…

2011-09-26T18:59:00.001+02:00

Best of Torshov: 01.09.2011

2011-09-06T23:16:00.001+02:00

Bra folk og god stemning!

2011-08-03T23:40:00.001+02:00

Nothing ever happens.. And I wonder.

2011-07-29T20:38:00.001+02:00

Å ikke ha varmtvann i dusjen etter du har vært å jogga, er ikke så deilig som det høres ut som.
Sommer er fint, når sola finner ut at den har lyst å dukke opp.
Jobbe, spise, trene, (browse artige.no), sove, er faktisk en realitet.
En bok i uka, på t-banen, er en fin ting.

The most beautiful place on earth!

2011-07-24T18:09:00.001+02:00

- Ihvertfall synes jeg det av og til! Når lyset er pefekt, lufta klar og sola på sin vandring ned mot horisonten, tar den plassen pusten fra meg.
Anton synes jeg måtte legge ut noen bilder av min vakre øy Hidra.
Derfor legger jeg ut bilder av det jeg synes er det fineste stedet på den nydlige øya mi: Hågåsen, min barndoms lekegrind.

Eg lige det!

2011-07-05T23:00:00.001+02:00

KonfACTION.
DET var en bra leir det! For det første var vi en god gjeng med Valdres-folk! Sykt kos å henge med dem igjen!
Som en del av verdens beste Miljøteam ble jeg i tillegg kjent med mange konge folk!
Vi på miljøteamet hadde ansvar for å lage så mye stemning som mulig. Det innebar at jeg – meg god grunn – kunne drite meg ut så mye som jeg bare ville. Fantastisk! Det gikk mye i dansing, roping og generelt pinlig opptreden fra min side.
Å! Så gøy vi hadde det!

Tror ikke jeg har så mye mer å si…
Utenom kanskje hvor høyt jeg savnet Valdres-folka, hvor konge den nye jobben min er og hvor mye jeg gleder meg til å se Downehere, Ole Børud, Newworldson, Paul Coleman og Leeland på Skjærgårds i helga!

Også hvor nydelig Lennart og Renate sitt bryllup var! Hvordan Lennart så ut som han skulle sprekke av stolthet. Hvor mye jeg elsket talen hans, og hvor mye de strålte lykke!

Og til slutt kan jeg nevne hvor fint jeg har det til tross for at at jeg havna mitt i en kjedekollisjon på Hidra for noen dager siden.Og helt klart hvor takknemmlig jeg er for at Gud passet på meg, og lot meg gå ut av vraket av en bil uten en skramme på kroppen.

Look up!

2011-06-21T23:10:00.001+02:00

Oslo er ikke en veldig fin by, på gateplan. Men ser du derimot opp, så er det MYE fint! Idag, da jeg var ute å lufta kamerat mitt, gjorde jeg det.og her kan dere kan ta en titt på resultatet, og si hva dere synes.

And then there were… Me?

2011-06-13T19:58:00.001+02:00

Lykke! Lokallagsettåring. KRIK. Ullevål. Jeg er så sykt heldig. Jeg har fått en sjanse. En sjanse til å jobbe i KRIK. I Kristen Idrettskontakt. Heldig? Ekstremt!

Fantastiske. Hjelpsomme. Inkluderende. KRIKere. Kollegaer.. Ren lykke!

Uka mi i Oslo har vært bra, som du kanskje forstår. Jeg har blitt kjent med folk som i flere år har vært forbilder og jeg har begynt å jobbe i en organisasjon som fronter det viktigste i livet mitt: Jesus, og det jeg liker best å holde på med: Idrett. Egentlig ganske kult. Og jeg digger det!
Jeg har møtt folk som virkelig får meg til å føle meg velkommen, som får meg til å føle at jeg kan gjøre en forskjell og som tørr å satse på slike som meg. Det er folk som inspirer, sprer glede og som rett og slett er fantastiske.
Alle burde ha en slik arbeidsplass!

Utenom jobben har jeg også hatt en bra uke. Første helga var som en stor velkomstklem som innebar strålende sol, besøk av Ole, henging med Cato og mye chill.
Deretter begynte det å regne, og det stoppa ikke på 5 dager.Noe som resulterte i mye innetid og kos, hjemme hos Åshild, Kathrine og Mary.
De to siste dagene har jeg vært helt alene, ca hele tida. Men tro det heller ei, å være alene kan av og til være ganske digg. Fordi, for meg er Oslo en slik by der man ikke trenger å bli flau om man sitter alene på en cafe med en bok og en kaffekopp. Eller sykler rundt i byen hele dagen og bare nyter været, mens John Mayer spiller for deg på øre. Friheten til å stikke ned og klatre i et par timer. Til å spise pizza, som du er vell fortjent etter en hard buldringsøkt. Ligge strak ut i hagen høre musikken strømme ut fra radioen. Helt ok!

Men det blir jo litt kjedelig etter en stund. Foreløpig er ikke alene det samme som ensom, men jeg gleder meg til – på en eller annen måte –å bli kjent med folk, og få meg et sosialt liv her oppe.

Jeg har ikke vært noe aktiv på bilde fronten enda. Desverre. Men lover å ta meg en tur en dag jeg føler for å å se ut som en turist.

God sommer alle sammen!

Cut the crap!

2011-06-04T23:30:00.001+02:00

Noen ting er litt ironisk.. Slik som at en sang du egentlig ikke liker, blir den sangen som minner deg mest om plassen du elsker, om folkene du savner og som gir deg tårer i øynene hver gang den spilles. Det er ironisk at min første hjemmelagde middag i Oslo er havregrøt, når jeg ikke rørte havregrøten på Valdres, og ble kvalm av tanken... Det er ironisk hvordan de små tingene, som du ikke tenker over når du er midt oppi dem, blir de tingene du husker best.

Nå sitter jeg her. I Oslo. Med havregrøt. Hvem hadde trodd det for et år siden. At jeg skulle bruke sommeren min i Oslo. At jeg skulle burke året mitt i Oslo. At jeg skulle jobbe i KRIK som ettåring. At all bekymringa over hva jeg skulle gjøre, ikke hadde trengt å være en bekymring…

Tror det er lov å være litt stolt av seg selv av å til. Uansett om det er sånn tabu-greier å nevne det. Jeg er litt stolt av meg selv egentlig. Over at jeg har fått jobb i KRIK. At jeg ble valgt til jobben. Synes faktisk det er ganske kult. Også er jeg litt stolt av meg selv over de tingene jeg for ett år siden aldri hadde trodd jeg kom til å gjøre. For eksempel holde en andakt. En andakt forran venner i menigheten jeg gikk i hjemme. Det hadde hvertfall jeg aldri trodd. Det hadde jeg aldri turt. Ikke at det ikke var dødsskummelt. Men jeg gjorde det. Og det har jeg ikke angra et sekund på.
Av og til handler det om å tørre.Tørre å gjøre tingene du ikke trodde du turte. Å gå for det. Det hadler om å våge, vet dere! Også handler det om å ikke trenge å angre på de tingene du ikke gjorde. For av og til må du bare cut the crap og tørre å drite deg litt ut, bare husk det.

Jeg sa jeg var lei av å blogge. Er egentlig det, men er ikke lei av å skrive. Så det kommer sikkert til å havne et slik innlegg som dette innpå her av og til. Noen seteninger fra det rare hjernen min som jeg aldri helt skjønner meg på.

Btw: Wish me luck on monday!
And: Lean on me – Michael Bolton, er en fin sang.

Og forresten.. Har glemt å si noe: Jeg er ferdig med longboardet! Og jeg liker det ^^

Pretty Awesome!

2011-05-30T22:54:00.001+02:00

Tror ikke jeg trenger å unndskylde meg en gang, for dere skjønner greia, jeg er lei av å blogge. Men siden det mest sansynlig bare er midlertidig, så gjør jeg et forsøk til.

I Januar i fjord skrev jeg et blogginnlegg om drømmene jeg hadde for dette året. På den tida hadde jeg ikke bestemt meg for å gå på Valdres - hvertfall ikke innrømmet det for meg selv - og vurderte sterkt både Nordfjord og Ansgar. Men jeg skrev hvertfall opp disse tingene jeg ønsket for året mitt. Og Guess what? Alt kom i oppfyllelse! Det er ganske kult egentlig! Her er lista:

Et år der jeg:

Kan gjøre ting jeg aldri får muligheten til senere.
– Check! Umulig å begynne å ramse opp alle disse tingene, men det å gå i en klasse der alle har den samme innstillinga og ønsker mye av det samme ut av året, er priceless!
Kan få oppfylt mange av de tingene jeg drømmer om å gjøre.
– Check. Jeg har fått dratt Kenya! Jeg har fått sett og opplevd bistandsarbeid på det beste.
Vokser (I hode, er inneforstått med at jeg ikke kommer til å bli høyere). – Jeg har vokst, mye, kanskje ikke så synlig utad, men oh yeah!
Lærer om andre ting enn algebra og den russiske revolusjon.
– Check. Alt fra idrett og tro, til bistand og det å være en leder, har lært mye om meg selv og andre!
Får sjansen til å dra til et annet land, med en annen kultur.
- Check! Kenya, fantastiske Kenya!
Kan få diskutert og lært mer om hvem jeg tror på, og hvorfor jeg gjør det.
.- Check. Jeg har vært så sykt heldig å få en vennekrets på skolen der det er naturlig å kunne snakke om tro - og tvil – så å si når som helst. Digg!

Et år som:

Utfordrer meg. – Check!
Blir spennende. – Check!
Gir meg minner som jeg alltid vil ha med meg.
– Check, big time!
Gjør meg mer bevist på meg selv og troa mi.
– Check! Det å ta ansvar, igjennom bibelgruppe, torsdagsmøter og i hverdagslige samtaler, har gjort at jeg har vokst enormt som kristen, og det å snakke med, få råd, spør og bli spurt, har gjort at jeg har blitt styrket i troa, det har gjort at jeg er besvist på hva jeg tror på og det har også gjort at jeg har vokst som person. Jeg har også blitt mye flinkere til å ikke tenke negativt, om meg selv..

Et år som gir meg:

Venner for livet.
– Check! Åh som jeg savner dem!
Fantastiske opplevelser.
– Check!
Et nytt syn på ting.
– Check.
Nye muligheter.
– Check. Takke være året på Valdres, takke være venner og min fantstiske lærer Kjetil har jeg nå fått muligheten til å jobbe i KRIK et år. DET er dødskult, og noe jeg aldri hadde turt og mest sansylig ikke fått muligheten om ikke jeg gikk her!
Et videre perspektiv på livet.
- Check. Takker Kenya og dets folk for det!
Mot til å ha drømmer.
– Check. Det er ganske digg å tørre å drømme.
Tid til å tenke.
– Check. Man skulle tro at man ikke får så mye tid til det, men det gjerder bare å ta seg tid. Det er lett verdt det!

Et år som blir:

Et av de beste årene i livet mitt.
- CHECK!
Det året jeg aldri ville vært foruten.
– CHECK!
Den tingen jeg er glad for at jeg gjorde i (skoleåret) 10/11.
– Check!

Og nesten viktigst av alt:

Et år jeg aldri vil glemme.
– Check! Jeg vil aldri glemme folkene, året, opplevelsene, Valdres -Leira in my heart- , de små tingene, samtalene, all chillinga, latteren, de gode stundene og de stundene som egentlig var chrap, men som ble så mye lettere med alle de fantastiske bra folkene jeg hadde rundt meg!

Vil du gå glipp av dette? Nei, selvfølgelig vil du ikke det! Søk deg inn på en folkehøyskole/bibelskole NÅ!
Ingen krav om å gå på Valdres, men det er store plusspoeng i boka om du gjør det!

Og for dere lokalfolk her hjemme, ta en titt i Agder side 12. Tekst og bilder av meg, kry, hehe. Også ligger det bilder ute på nettavisen også:
http://avisenagder.no/index.php?page=tjenester&sub=galleri&do=vis_galleri&GalleriID=695
Ble ringt opp å spurt om jeg kunne ta bilder, gøy! Og btw, kamerat mitt suger inne…

Takk for nå, ikke se bort ifra at det bli en stund til neste gang.
Og btw. Plis kommenter, mister all tro på meg selv når ingen kommenterer. Heh.

Kremt, kremt…

2011-05-06T01:29:00.001+02:00

Heh.. En smule flaut: Jeg har ikke blogget siden kitekurset 8. April. Og det begynner jo å bli ei stund siden.
Grunnen er ganske enkel: har egentlig mistet all bloggelyst, men synes forsatt det er gøy å ta bilder. Derfor kommer det nå noen bilder fra ting som har skjedd mellom nå og da:

Påske!

Topptur!

Rollebryllup!

Teambulding:

Fotballkamp mot IP!

Utflukt med skolen!

Thanks for looking!

Alt som er gøy, godt og fint her i verden:

2011-04-08T21:10:00.001+02:00

Artikkel om Kenya-turen.

2011-03-22T15:21:00.001+01:00

Her kommer en slags artikkel jeg skrev for KRIK om klasseturen til Kenya. Den ligger også på CHRISC sine nettsider: HER.
Kommenter gjerne om hva dere syns om artikkelen eller turen!

Jeg har lenge vært en ivrig KRIK`er, og helt siden Arena 2008 har jeg vært interessert i CHRISC. Dette gjorde at jeg valgte å gå på Valdres Folkehøgskule sin KRIK-linje: Idrett – Bistand – Afrika, som egentlig kan kalles for Norges eneste CHRISC-linje. Det gjorde også at jeg hadde mange forventninger til klasseturen til Kenya.

Gardermoen, 5. Januar 2011. Stemninga er å ta og føle på. To lærere, tre stipendiater og 14 elever, alle utrolig spent på hva som ligger foran dem. Det eneste vi vet, er at dette kommer til å bli en tur vi vil minnes resten av livet.
Endelig lander vi i Nairobi! Her møter vi guiden vår Martin, hopper inn i en minibuss og kjører til Amani Center, som fungerer som hjemmet vårt de neste par ukene.
Inntrykkene strømmer på idet vi begynner kjøreturen vår. Trafikken, forskjellene og blikkene. En gjeng normale 19 åringer kjenner seg plutselig ikke så normale lenger. Her er vi hvite, og dermed rike, mektige og annerledes.
Mitt forrige besøk i Afrika var i Kongo, nærmere bestemt Goma, som nesten er en eneste stor slumby. Forskjellene fra Norge er gigantiske, men forskjellene innad i byen var ikke stå store. Her, i Nairobi, er det en helt annen historie…

Vi begynner skoleturen vår i slummen. Etter å ha sett hypermoderne kontorbygninger, luksuriøse hoteller og gigantiske boligkomplekser på veien fra flyplassen, er dette litt av et sjokk for de fleste. Her er slummen som vi bare har sett på TV, men som man ikke helt klarer å fatte er virkelig før man faktisk er der.
Man kan ikke unngå å se håpløsheten i mange av de eldres øyne. De har gitt opp. Barna derimot, lyser opp når de ser oss og vinker som besatt, føler meg litt som et omreisende sirkus.
I det vi trår ut av bussen og ut på ”gata”, kan jeg ikke unngå å føle meg så forbaska hvit. Litt som en turist som kommer for å se på dem og husene deres, som om jeg var i en dyrehage. Hater følelsen.
I slummen er vi på vårt første av til sammen fire barnehjem. Alle veldig forskjellige og med forskjellige mål. Av og til måtte vi minne oss selv på hva som var alternativet for disse barna. Om de bodde sammen med 10 andre og fikk all den kjærlighet og omsorg de trengte, eller om de bodde med 100 andre og nesten ikke ble sett, så var alternativet alltid mye verre. De hadde levd på gata eller i slummen uten foreldre, eller mest sannsynlig ikke levd i det hele tatt.

Neste dag får vi vårt første møte med CHRISC. Vi er med på lokallagstrening med CHRISC’s gatebarnprosjekt: FANAKA.
Etter en fotballtrening, som Team Valdres ydmykende nok taper 8-0, får vi endelig sjansen til å snakke med flere av dem. De forteller oss sine historier, den ene sterkere enn den andre.
For tingen med FANAKA, er at alle som er der, er gutter som bor på gata eller lever i slummen. Det er gutter som gjennom CHRISC og FANAKA får en ny sjanse. De får ledertrening, informasjon om alt fra rus, aids og sosial kompetanse. De får lese og skriveopplæring, datakunnskap, og muligheten til å ta avstand fra livet på gata, som oftest består av rus og kriminalitet.
Vi får høre igjen og igjen hvor mye det betyr for dem at vi er her. Det gjør at jeg går derifra med en følelse at jeg har utrettet noe, uten å ha gjort noe spesielt, men ved å bare være der, se dem og bry meg. Noe av det siste en av dem sa til meg var: ”Remember us, and tell our story. Tell our story so that the world doesn’t forget about us.”

Noen dager inn i oppholdet er det tid for fotballturnering. Turneringen er i regi av CHRISC og Valdres FHS. Vi stiller opp med to lag, Valdres Hvit og Valdres Rød. Ellers er det CHRISC-lag fra hele Nairobi der, alle fra slummen eller gata.
Det første som møter oss på området der turneringen arrangeres, er en gjeng ungdommer som sniffer lim. Mest inntrykk gjorde nok gutten på 9, og ei gravid jente på kanskje 14 år. Jeg kan ikke unngå å tenke. Hvordan kommer det til å gå med dem? Kommer de noen gang til å få noe som kan kalles et verdig liv?
Grunnen til at de er her på turneringen i dag, er fordi her er det folk, musikk og muligheter for mat. Heldigvis er det håp for dem også. Læreren vår Kjetil, forteller om en gutt som spiller på et av lagene, som før var en av de ungdommene som sniffet lim. Nå var han med i CHRISC; rusfri og har mulighetene åpne.
Gjennom et program som kalles ”Kicking aids out” som alle må igjennom for å spille, lærer vi litt om ”life skills”, hvordan bli bedre som et lag, og hvordan få en bedre hverdag.
Turneringen blir en suksess. Valdres taper kanskje alt som er mulig å tape, men til tross for det har vi en fantastisk – dog varm – dag med mye gøy, bra samtaler og nye erfaringer.
En av dem jeg ble kjent med den dagen heter Stephen. Han var ofte med oss som guide når vi var i Nairobi. Steve, som han også kalles, er eldst i en søskenflokk på tre. Han har ingen far, og moren døde for et halvt år siden. Han bor i slummen, har ingen jobb, og skal i tillegg til skole, passe på sine to yngre søstre. Hans mål er å begynne på medisin-studiet i Uganda.
Uten CHRISC hadde Steve vært sjanseløs. Mest sannsynlig hadde han blitt kriminell for å brødfø seg selv og søstrene. Men slik gikk det ikke. Steve studerer nå medisin i Uganda, og klarer seg med det lille han har fått og tjent.
Når man er så lenge en plass, og opplever så mye, går gjerne dagene litt inn i hverandre. Plutselig har det nesten gått 2 uker i Nairobi. En fantastisk tur til Mt. Kenya, fire barnehjemsbesøk, CHRISC, og utallige kyllingmiddager senere, er vi på vei til den lille byen Voi. Her er vi i tre dager. Til tross for at kroppene våre plutselig har oppdaget at de er i Afrika – og reagerer hos mange med løs mage – får vi noen bra dager her. Med blant annet CHRISC-trening, safari og en hel dag hos lokale familier i skikkelig African-style. Hos dem får vi erfare hvordan dagliglivet utarter seg hos mange afrikanere, i form av matlaging, stell av avling og dyr, og arbeidsoppgaver i hjemmet.

De siste dagene i Kenya foregår i nydelige omgivelser på Diani-beach utenfor Mombasa. Jeg føler som om jeg har kommet til drømmeland og nyter det å være turist et par dager. Men jeg tenker ofte for meg selv at dette er slik de fleste hvite turister opplever Kenya. De ser ikke alt det som ligger bak de flotte hotellene og villaene. De eneste folkene de møter er lokale som konstant prøver å selge dem noe.
De får ikke møte alle de fantastiske menneskene, alle de utrolige prosjektene, og alt det arbeidet som hver dag blir gjort av og for Kenyanere for å gjøre hverdagen bedre.
De får ikke møte alle de unge menneskene som bor i slummen og frivillig jobber for CHRISC, slik at organisasjonen kan bli bedre og bedre, og nå ut til enda flere. De får ikke møte pastoren i slummen, som bare gir og gir, uten å kreve noe tilbake. De får ikke møte barnehjemeieren som redder barn fra slummen og gir dem kjærlighet, fremtid og livet tilbake. De får ikke se gleden i ansiktet til guttene når de løfter pokalen høyt i været etter å ha vunnet en fotballturnering på en fotballbane av rød, afrikansk jord.. De får ikke oppleve den urokkelige troen på at Gud alltid ordner opp, og at han er med dem uansett hva som skjer. Det er tross alt Han som gav dem livet.

Skrevet av: Elise Ulland

That one day…

2011-03-21T02:24:00.001+01:00

Hadde en skikkelig koselig dag ute på lørdag! De som ikke gikk Birken var å lekte seg i en liten bakke ikke så langt fra skolen.
Ca slik, foregikk den dagen:

Jeg blir VELDIG glad hvis du gidder å legge fra deg noen ord, og særlig hvis du sier din mening om den nye headeren! Skrik ut!

Snøhuletur:

2011-03-18T01:38:00.004+01:00

Vi var så heldige med været. Var vi ikke vell? Hvem får en SÅ syk blå himmel på en snøhuletur? Vi såklart, IBA på tur, da er det jo nesten selvsagt.
Men det er kanskje ikke været jeg skal snakke om, det blir litt for dumt…
Snøhuletur.. Rigth! Det var bra! Det var kos. Det var kaldt og det var en konge opplevelse!
Vi var 11 stykk med Kjetil. Ble delt opp i 3 huler (3, 3, 4) pluss at han lagde sin egen lille snøhule. Det tok ca 6 timer å bygge dem. Det var ikke så lett de første tre meterene. Snøen var helt hardpakket! Var litt som å prøve å hakke i stein: Du fikk bare av litt og litt.
Ble til slutt veldig fornøyd med resultatet! Og etter en awesome skitur under stjerneklar himmel, der månen lyste opp spor og landskap, var det på tide å krype inn i soveposene. Digg!

Jeg frøs nesten ikke på natta, og det lille jeg frøs var min egen syld, ved at jeg ikke gikk på do når jeg burde iløpet av natta.

Neste dag sto vi opp tidlig. Vår gruppe lagde varm frokost og jeg måtte igjen mase om “hvor sinnsykt fint det er her!” Digger naturen her i Valdres. Kan aldri få nok av den! Tror folk får litt nok av at jeg påpeker det, men det får de heller leve med.

Vi begynte dagen med skitur til Smørlifjellet. Minner foreviget (check!) mange latterkuler rikere (check!) og mye snø i nakken (check!) på grunn av en heller ustødig tur ned (meg, tynne fjellski, langrennsko og løssnø, henger ikke sammen).

Jeg har hvertfall funnet ut at å gå med en sekk i to timer, som så å si er like stor som meg selv (altså halvparten av et gjennomsnittsmenneske) ikke er opptimalt, men det er lett verdt det.
Da vi endelig kom fram til bilen var jeg helt kake i litt for mange muskler, spesielt armene etter intens graving og timesvis med staking (har gått mer på ski disse to dagene enn hele mitt liv til sammen - tror nesten ikke jeg lyver). Det tar på å være på snøhuletur med IBA, heh.

Her har dere hvertfall noen bilder jeg tok fra turen. Igjen: SYKT fint vær!

Her har vi den fantastiske gjengen jeg fikk bli med på tur:

Den midterste hula vår.

Den fikk jeg gleden av å dele med Helga og Martin:

Ikke så lett å se størrelsen og kvaliteten på vår fantastiske hule, men her ligger hvertfall Martin å poser i den.

Dag 2: ‘

På Smørlifjellet etter frokost.

Bussreiser og barnehager og sånn…

2011-03-02T17:13:00.003+01:00

Jeg må få lov å påstå at livet er ganske herlig. Hvertfall for det aller meste..
For jeg skal ikke lyve heller, å si at det er kjempe gøy når en pakke som ble sendt for en uke siden, plustelig bare forsvinner.
Veldig lite lunt når du tror alt er fikset, at du fikk ordnet med alt klusset; for så at klusset kommer tilbake, slår deg i trynet, og sier “Trodde du virkelig det var så enkelt?”…
Jeg overdriver.. Sorry folkens!
Er bare en smule irritert over en pakke fra Boardshop med billige, nydelige, Vans, har forsvunnet i posten. De var forventet ankommet på Hidra den 02.03.11(det står enda det - til dags dato -på postens nettsider).
Men siden det ikke passet så perfekt -og jeg faktisk reiser idag - så fikk jeg Posten til å “stoppe” pakken i Flekkefjord. Dette skulle fikses, lett..
Men nå ser det ut til at pakken aldri kom til Flekkefjord en gang. Da jeg spurte hvor den var, og - med mitt halvis utolmodige, halveis demanding blikk – fikk postdama til å ringe rundt på alle postkontorene i Flekkefjord, Kvinesdal, Tonstad og Hidra, kunne de ikke finne den. Flott…

Men sånn forresten. Jeg er fornøyd nå altså. Er faktisk ganske glad til sinns. Heh.
Dette er grunnet i et meget godt valg av transportmiddel fra min side! Lavprisekspressen er jo genial!
Her får jeg gratis kaffe(som er ganske god), te og tråløst nett. I tillegg er det passe chill med buss, gode seter, god plass og en hyggelig bussjåfør. Jeg liker det!
I tillegg er jeg tross alt på vei til Oslo, til VM, til søss og til alle de fantastiske folka på Valdres Folkehøgskule. Åh, som jeg har savnet dem!.

Og for å oppsumere ferien min - nå som jeg først er igang med et så unødvendig langt innlegg- har den også vært serdeles god!
Med MYE bra folk, evig lune venner, koselige stunder og chill!
Tror noe av det mest kosligste, og mest uvendede, var når jeg sov over hos Julie og hang med henne, Ruben, Simon og Kristian! Har ikke vært med Julie siden ungdomskolen, men det ser egentlig ut som vi bare har blitt mer like med tia, digg! I tillegg skal hun gå på Valdres til neste år, et unormalt bra valg vil jeg påstå!

De bra øyeblikkene kommer egentlig på løpende bånd:
Fikk for eksempel lov til å se kamp med blandt annet Lars og Petter, gøy(ikke så gøy kamp desverre)!
Dagen etter var det konf.leir. Der fikk jeg henge med Arvid, Torje og EK igjen, lunt!
For ikke å glemme kosekveld med Kaja og EK, overnatting hos Ane (Trening, film og mye latter inkludert), besøk hos bestemora til Simon (sammen med han, Kristian og Julie), 50 årsdag, møte i PK og sånn kunne jeg forsatt.
Generelt sett en veldig bra ferie!
Bare for å forklare det siste bilde – hvis du holder ut med masinga mi litt til.
Jeg gikk forbi barnehagen – slepende på en stor koffet, KRIK-bag og longboardet - og en hel haug av unger sprang bort til gjerdet og bomba meg ivrig med spørsmål. Egentlig bare koselig. Likte særlig kommentaren: “Koffor he du me deg et surfebrett?” Likte også da en gutt som kom somlende etterhvert, spurte de andre hvorfor jeg hadde så mye bagasje. En 4 åring svarte ganske så allvitende og arrogant: “Ho ska på skolen sin i Oslo! Vett du ingenting ellar?”

My 3 week project

2011-03-01T21:38:00.003+01:00

(Longboardet) ble - som det som oftes gjør, når jeg planlegger å bruke lang tid på noe - et kveldsprosjekt dagen før jeg skal dra (dagen før prøven, dagen før innleveringa, dagen før talen osv.).
Jeg hadde jo store planer om å gjøre ferdig longboardet i ferien, og bruke det som et prosjekt jeg kunne jobbe med.. Meeen.. Etter det ble ferdigpussa skjedde det plutselig ikke så mye mer…

Min unnskyldning er at jeg ikke har hatt maling. Men det er vel mer å bare benekte fakta. For, jeg hadde nok aldri tatt meg tid til dette uansett!
Jeg liker å bruker lang tid på ting, men gjør jeg det? Neida.. Jeg blir fornøyd når jeg bruker lang tid på ting… Men gjør jeg det? Neeida.. Blir jeg fornøyd når jeg bruker kort tid, slik som i dag? Eh.. Nei..

Må forresten takk Kathrine som lånte meg maling! Takk være henne har jeg hvertfall kommet igang. Det er langt fra ferdig.. Men mye bedre enn ingenting hvertfall!
Dette er altså slik det foreløpig ser ut på undersida. Forhåpentligvis klarer å ta meg tid til å gjøre det ferdig i Valdres! Gleder meg som en unge til det kommer et par truckers og noen hjul på det, og jeg endelig kan bruke det *beaming*

Og forresten, grunnen til at alt ser så lite fanzy ut, er fordi jeg har pakka ned dataen – og dermed photoshop – allerede…
Kommenter gjerne.

That other day…

2011-02-24T00:39:00.002+01:00

Tror det faktisk er påtide med et nytt blogginnlegg. Med tanke på at det er midt på natta, er det kanskje ikke den beste tiden å skrive nettopp et blogginnlegg. Meeen, det får vi heller la passere.

Var ute å “gikk på ski” her om dagen. Det vil si; Gå 400 meter i pudder og oppoverbakke, før du finner du at detter er ikke det ideelle underlag for langrenngåing, og dermed tar av skiiene, setter deg ned, tar en kopp te, en brownies og irriterer deg en smule over at det faktisk snør…
Jeg fikk hvertfall tatt noen bilder før jeg fant ut at dette ble for dumt, og gikk hjem:

Totalt sett…

2011-02-21T19:45:00.002+01:00

“Kåss sang vil dokka høra?!” Spørsmålet blir ropt ut i bussen fullstappet med Konfirmanter, på vei til skitrekket. Fidjeland. “Hanna Montana” svarer en.. guttestemme? Jeg tenker med meg selv at nå er det nok flere gutter som ler for selv seg rundt om i bussen. Men den gang ei, for da spørsmålet “Kåss sang av ho då!?” Blir en hel haug av sanger nevnt, igjen av gutter.. Og når en sang blir satt på over høytaleren, hører jeg en gutt si for seg selv “Åh.. Den e så fin!”
Jeg vil ikke si at det var et veldig femi guttekull som var med på konfirmantleir denne helga. Heller et kull som hadde et intens behov for å vise seg.. På mer eller mindre bra måter.
Det var nesten en ren jenteleir. Kanskje det var derfor guttene presterte å oppføre seg som fnisete fjortissjenter, som ikke klarte å lukke munnen i 2 minutt når noen prøvde å si noe.
Ikke at jeg ikke hadde ei bra helg. For utenom når de egentlig skulle holde kjeft, var det en bra gjeng med konfirmanter. Jeg hadde for eksempel en sykt bra gruppe med jenter som jeg var hovedleder for. Har rett og slett ledd og grått litt om hverandre. I tillegg fikk jeg henge med E.K, Arvid og Torje igjen, noe som egentlig var det beste med hele leiren.

Jeg vet at jeg høres en smule negativ ut, men det er bare den mer oppgitte Elise som snakker. Det var jo bra øyeblikk på leiren, som i skitrekket da jeg traff på Martin. Han kjenner tilfledigvis både Morten Valand fra ifjord da de gikk på folkehøyskole, og Morten Hauan fra jobb sammenheng. Det viste seg også at vi mest sansylig har hilst på hverandre på Skjærgårds. Siden vi er rutinerte Folkehøyskole-elever som kjører mye på ski, var vi ikke veldig imponert over bakken, men vi fikk det da gøy i fjelltrekket og litt offpistekjøring i skogsløpypene.
Totalt sett en ok pluss helg…

“En Ring skal samle dem, en Ring finne dem”

2011-02-18T13:47:00.002+01:00

Det går i Ringens Herre for tia. Jeg gikk ned på rommet her en dag, og den ropte liksom bare til meg… Eller ikke. Men jeg fikk hvertfall lyst å lese den igjen. Men siden jeg ikke har noen som helst forhåpning om å lese 1100 sider på 2 uker, så er delmålet mitt å lese Ringens Brorskap. Så får vi se om jeg gidder å dra den med meg til Valdres. Noe som e r heller lite sansynlig.
Har ikke kommet noe lenger på longboardet, av den enkel grunn at jeg ikke finner malersakene mine, nedtur!

The result of bordom.

2011-02-16T16:53:00.002+01:00

Warning: Her kommer resultatet av å ikke ha noe som helst å gjør, på en øy som er uvanlig nydelig, men med litt for få 19åring…

Prosjekt 1.
Fordi jeg ikke har bedre ting å gjøre, - og fordi været har forandret seg hver bidige dag jeg har vært hjemme - skal jeg i dag begynne med et lite prosjekt. Det går ut på at jeg legger ut et bilde av utsikten fra stuevinduet mitt hver dag, hvis jeg gidder…
Som jeg sa har været forandret seg, alt fra strålende sol og vårvær, til syk høststorm, til snøstorm, til den kjedelige grå dagen vi har i dag.
Så her er altså Hidra fra vinduet mitt, dag 1:

Prosjekt 2:
Dette hadde jeg egentlig planlagt å gjør før jeg kom, for å ha noe å gjør, men ikke så mye planer om å fortelle andre om det. Men det driter vi i..
Prosjekt to går altså ut på å lage ferdig loangboardet mitt, hvertfall alt jeg kan gjøre selv. Og det har jeg også tenkt å dokumentere med bilder.
Har ikke gjort så mye idag, bare pusset det litt. Foreløpig ser det vel egentlig ut som… et fat.. Men forhåpentligvis så gjør det ikke det når jeg er ferdig med det!

Pakkesel goes selfish..

2011-02-14T19:43:00.002+01:00

Pakkesel og trekkhund. Det har vært mine oppgaver idag. Hovedsaklig…
Elise er hjemme på sin elskede Hidra. Det stormer. Mye!
En god grunn til å sitte inne! Med en kakao i den ene handa, ‘Fri Flyt’ i den andre, og Lillepus på fanget. Tydligvis ikke…
Det er ikke så ille å spise nystekte cookies, sprade rundt i ullundertøy og være fornøyd med deg selv heller..
Slik som jeg gjør nå.
Etter en dags arbeid ute i stormende vær, med type mye vind, nok snø og 5 minusgrader, blir det liksom enda bedre å ta seg den vellfortjente hvilen inne.
Har hjulpet pappa med veden idag skjønner du. Har ikke vært å lekt superhelt, slik som det kanskje kan høres ut, eller forventes av en hidravas…

Selvopptatt og egoistisk som jeg er, legger jeg inn et bilde som er et av de mindre seriøse resultatene av mitt lille egenproduserte fotostudio, som jeg rigget opp i matsalen på Valdres.
Hadde noen konge dager før jeg dro, der du som oftes så meg kikke inn i et kamera og be folk smile, mens jeg stresset med å få lyset rett og innstillingene på kamera perfekt.

Sorry for lite blogging forresten. Er litt lite inspirerende når jeg føler ingen leser det uansett.

The awesome ones: Kenya edition

2011-02-02T19:41:00.003+01:00

bil

A place called Kenya

2011-01-29T02:41:00.002+01:00

Jula, Explore og fjelltur i bilder:

2011-01-02T21:17:00.002+01:00

Innrømmer lett at jeg har vært helt sykt dårlig til å blogge i det siste!
Meeen, det er ikke bare lett når det skjer veldig veldig mye, og du ikke har PC`en med deg hjem.
Men for å lette litt på presset skal jeg legge ut litt bilder fra jula, Explore, og en tur jeg var på i dag.
Kommer nok ikke til å si så mye om jula, siden vi reiser til Kenya om 3 dager!

Alf Erik og Janne sitt nye hus!

På vei til juleselskap:

Familie-selskap ftw!

Mamma, pappa, onkel og tante.

Ville du trodd at disse to er tvillinger?

Mamma, Mary og meg.

---
Explore 2010:

Explore i år var legendarisk! Mest fordi jeg fikk lov å feire nyttår med så mange bra Valdres folk, og veldig mye på grunn av at jeg ble kjent med så mange sykt konge folk!

Hadde klatring som aktivitet, mye fordi jeg ikke ville være ute, og det levde lett opp til forventningene. Sykt hardt og sykt gøy!

Meg, Ragnhild, Lars og Marthe sto jo på stand, og det gikk mye i følgende:
Fifa 2010,
Pizza Grandiosa og -
reklamering for skolen, slik jeg gjør på dette nydelige bilde…

Leiren var helt stappfull i år, med 1600 mennesker stappa inn i Håkonshall for tidenes nyttårsfeiring.
Her står alle under nyttårsmessa og synger lovsang for full hals. SYKT DIGG!

Forsangerene.

Her har vi faktisk forside-pika på Valdres-katalågen, passe konge!

Mye folk under møtene ^^

Her rappelerte jeg faktisk ned.. Bare 40 meter altså…

Torkjell leser anmeldelsen av skitrekket vårt i Fri Flyt.. Litt misunnelig?

Han til venstre (Anders) og han til høyre (Erlend) vil jeg faktisk påstå var de to råeste gutta jeg ble kjent med på Explore 2010. Og i tillegg til å være passe rå, har jeg aldri møtt noen som er bedre til å massere enn Erlend! Nice!

-----
Meget digg tur på Hidra på plasser jeg aldri har vært:

Nice ^^
Kommenter gjerne!
Snakkes etter Kenya!