Ane Hole

Personlighetsmisforståelse..

2012-01-08T21:58:00.000+01:00

Ja, for å kalle det en personlighetsforstyrrelse mener jeg er å dra det litt langt. Det er jo bare midlertidig. Skjønner dere hva jeg mener? Alkoholen selvfølgelig. Alkohol gjør mye rart med kroppen vår, og ikke minst, med hodet vårt. Alkohol påvirker hver minste del av kroppen, og når folk sier at det er gift, tar de ikke feil. Overdreven bruk av alkohol er farlig - uten tvil. Men, underdreven alkoholbruk er det ingen som snakker om. Jeg vil påstå at underdreven bruk av alkohol er minst like farlig. Det fikk jeg desverre oppleve personlig i går.

Jeg prøvde noe jeg ikke har gjort. En tur på byen en lørdagskveld. Edru. Og en ting skal jeg si deg, alkohol ER gift. Det ødelegger mennesker hvertfall. Jeg var så heldig at jeg fikk sitte og observere mange smålig (les:overdrevent alkohol(mis)bruk) berusede mennesker igår. Det er akkurat som å være på sirkus. Ja, la oss lage en prallell der. Se på følgende:

På sirkus har de klovner. På byen finner du også klovner. Disse morroklumpene som har hatt en eller fler øl for mange og satser alt på humor. De raver rundt og skriker og hoyer. De har gjerne flekker på klærne etter at de har prøvd å drikke en flytende væske men fant det for vanskelig å treffe munnen, på lik linje som klovn med kake i ansiktet kanskje? De har mistet all sjarm og utstråling, og de prøver å finne en make ved å satse alt på humor. Meget god humor.... (?!).

Fulle, single damer kan sammenlignes med disse flotte damene som er "pause underholdning" eller "hjelpere" på sirkus. De er der kun for synets skyld, og de er av den tro at de er de deiligste i hele verden. Noe som, desverre, ikke alltid er tilfellet. De er overalt og slenger rundt med pupper, rumper og blafrende øyenvipper i håp om å få litt applaus eller annerkjennelse.

Vi finner også ballerinaer/dansere. Kanskje vi kan sette linedansere i samme bås? For alkhol har den effekten at du automatisk blir en god danser. Men, den gjør at du ser ut som en linedanser på dansegulvet. Balansen er ikke tilstedeværende, og dermed ser det ut som om du faller av linen - på ett flatt gulv. Her er jeg litt for skyldig selv. Jeg elsker å danse, i alle mulige tilstander, problemet er, desto mer alkohol jeg inntar desto mer selvbeherskelse og kontroll forsvinner. Ingen god kombinasjon.

Vi finner også utallige dyr på byen, på lik linje som på sirkus. (Fy fy, sirkus er ikke en egnet plass for dyr.. Det er vel heller ikke byen når jeg tenker meg om...) Jeg kunne nevnt flere. Men jeg tar hunden som et eksempel. Dere kjenner alle til huder. Disse litt skitne logrende dyrene som elsker alle som gir dem et kjærlig blikk og ett klapp på hodet? Mange fulle menn er også slik. Et smil og de kommer logrende til deg. I går, va jeg så heldig at jeg fikk treffe en slik. Han kom sjanglende i mot meg og smilte. Høfflig som jeg er, smilte jeg tilbake. Han logret med halen, og prøvde å fange meg med sin sjarm:

Han: Hei du. (bra start charmey!)
Jeg: Hallo?
Han: Ska me kliiina me eller uden tunga?
Eg: Ellers takk, eg e forsynt.

Meget sjarmrende. Legg merke til at han var gammel nok til å kunne vært min fars bror. Ca.

Jeg kunne ramset opp flere, i rekke og rad. Men det jeg skal frem til er, alkohol er gift. Jeg vedder på at ingen av disse mennneskene har oppført seg lignende i edru tilstand. Jeg er beviset. Jeg pleiere nemlig vanligvis å være en av disse sirkusartistene. Uten alkohol holdt det lenge for meg og bare observere....


Bildebevis.

Legger ved et sitat fra min gode venn, George Burns:

It only takes one beer to get me loaded.
Trouble is, I can't seem to remember if is the thirteenth or the fourteenth.

Snakkes pjusker!

Gamer

2012-01-03T19:03:00.002+01:00

Btw, add me on WordFued - elohena88 :)

2012

2012-01-01T11:34:00.002+01:00

Yes, 2012 it is. The year when the world goes under? It is said that it is. I don't belive it. I think, and I will make sure, that 2012 is the year of adventure. I will sure use this year to make sure I do everything I want. No stupid list of New Year resolutions, just two. Have fun. Enjoy life.

I hope that you will join me in 2012, I would love to have someone to share my adventures with!

Happy New Year loved ones!

See you!

Hva skjer nå?

2011-11-27T13:10:00.001+01:00

I morgen har jeg min siste eksamen før jul. Om et halvt år er jeg ferdig utdannet lærer. Men jeg er ikke klar for å begynne å jobbe. Det er så mye mer jeg vil oppleve, så mye mer jeg vil se. Planen min var å dra til Nicaragua for å studere flerkulturell pedagikk, men så viste det seg at det var forbeholdt for førskolelærere, og at praksisen er i barnehage. Noe jeg ikke er interessert i. Så da må jeg finne på noe nytt. Finne en ny plan. Alt jeg vet er at jeg vil reise. Langt bort. Hadde jeg bare vunnet i lotto slik jeg hadde hatt råd til å oppleve alle de tingene jeg drømmer om. Jeg SKAL tilbake til Afrika. Afrika har fått en en helt spesiell plass i hjertet mitt, og jeg lengter virkelig etter å reise ned igjen. Hadde jeg hadde penger, hadde jeg reist nå i desember. Jeg har jo fri hele måneden uansett. Kanskje jeg skulle søkt etter sponsorer? Støtt Ane's reisedrømmer? Si i fra hvis du ønsker og hjelpe ;)

Er det rart denne verdensdelen har fått en plass i hjertet mitt??

Det er så mye som er ugjort. Jeg hadde trodd at når jeg var ferdig utdannet skulle jeg føle meg voksen og klar for å ta tak i voksenlivet med full jobb, leilighet og alt som hører med. Men det er jeg ikke. Og jeg har mine tvil om jeg kommer til å bli klar noen gang. Det er får ting som gir meg så mye glede som det å reise. Selvsagt,jeg setter familie og venner utrolig høyt, men de kommer alltid til å være der når jeg kommer hjem igjen. Jeg vil finne ut hva jeg vil gjøre med livet mitt, og jeg tror at ved å reise, kan jeg finne det ut. Jeg er ung, har hele livet forran meg, og vil ikke nøye meg med en jobb bare fordi jeg er ferdig utdannet. Jeg vet jeg vil jobbe me unger. Hvor, hvordan og når vet jeg ikke. En dag finner jeg det nok ut. Før det, vil jeg oppleve verden. Se mulighetene og ta i mot alle eventyr som kommer min vei. Så nå gleder jeg meg virkelig til å finne ut hvor neste eventyr skal gå.

Snakkes!

Wee!

2011-11-21T16:08:00.001+01:00

12,5 cm pure joy! I'm in love! <3

I dare you...

2011-11-13T21:31:00.001+01:00

.......to let me be your one and only!

19 Days!

2011-11-09T11:24:00.001+01:00

So, 19 Days of hell it is! 3 exams and one hand in.. Not fair, but I will not complain. I will just avoid people for the next two weeks. See you in December! <3

Mobilblogg!!!

2011-10-25T09:10:00.001+02:00

Si eg nå har fått meg en telefon som virke, kan eg nå mobilblogge.. Wee :-)

Materlaistisk glede!

2011-10-19T18:01:00.001+02:00

Denne nydeligheten er på veg i posten til meg!!! Hurra for fungrende telefon!

Vil du se mer på den? Trykk her Snakkes

Cirkus Cirkör

2011-10-08T10:18:00.002+02:00

Lørdag! Helg! Glede! Min siste "fridag" før lese-skrive-eksamensehelvetet starter. Og i kveld skal jeg se på dette fantastiske showet: Og etterpå blir det vin- og spillekos med kjekke folk! Gledens dag Ha en fin lørdag dere! Snakkes

1 down!

2011-10-06T20:39:00.001+02:00

Ah! It's such a good feeling handing in the exam, and for once, feeling good about whay you answered! Eksamen i dag gikk bra tror jeg, og det er lenge siden jeg har følt det etter en eksamen. Noe som mest sannsynlig betyr at jeg ikke har gjort det bra.. haha.. Er det ikke ofte slik? Nå er det bare en arbeidsdag igjen før jeg har ferie. Eller, ferie kan det vel ikke kalles, men jeg har fri for skolen. Men jeg har 3 eksamener og en massiv innlevering og tenke på, så tror ikke det blir så mye ferie. Tar fri litt av helgen i hvertfall, før hardkjøret starter. I helgen skal jeg nemlig på Cirkus Cirkör! Jeg fikk bilett i bursdagsgave fra vakre Christine, gleder meg veldig! Skal bli gøy å koble av med litt akrobatikk og dans og andre merkelige skruer! Eller vil jeg sende mine tanker til babyene mine i Zambia.. På tirsdag måtte de avlive to av jentene på to år, en veldig trist nyhet å få! Så derfor vil jeg legge ved noen bilder, slik dere kan se de nydelige, fasinerende, fantastiske skapningene som jeg savner så inderlig!

Snakkes! Å husk - jeg blir veldig glad for kommentarer!

Livstegn

2011-10-02T22:03:00.000+02:00

Jeg lever fortsatt. Faktisk, har jeg blitt år eldre enn sist jeg var innom her. Jeg er nå blitt hele 23 år. Føler meg ikke en dag over 18. Helt sant. Det at jeg snart er ferdig utdannet lærer, og liksom skal være voksen, skjønner jeg ikke. Jeg er jo bare et barn. Men så var jeg visst ikke det allikevel. Jeg hadde bursdag i går, og hadde en super dag, fulgt opp av en fantastisk kveld med mine nydelige venninner. 20 jenter dukket opp for å feire dagen sammen med meg, jeg er fortsatt overvelmet over det. Dere er de beste i verden, det er jeg ikke i tvil om!!

Ellers har jeg eksamen på torsdag, kan ikke si jeg gleder meg noe til det. Men skal bli greit med ferie uka etter.

Og så har jeg vært på fotoshoot med nyelig Cecilie. Så jeg slenger med hel del bilder av meg selv.. Hello Egotrip!!

Snakkes

Ellipsemaskin til salgs!

2011-09-11T15:45:00.001+02:00

Jeg har en ellipsemaskin stående som jeg gjerne vil bli kvitt. Selges for 1000 kr. Ta kontakt hvis du er interessert :)

Snakkes

Stupid!

2011-09-08T12:35:00.000+02:00

Oh my! I'm in trouble! Not kidding! For one of my english courses I have to read almost 6000 pages!!! That's alot! The final exam is in November, wich means, it SUCKS. Stupid stupid english! I don't like this course. When I first started, I was looking forward to the History course, and I was dreading the grammar course. I love the grammar! My teacher is awesome and I actually understand what the hell she is talking about. The same goes for the didactics course. Wich I was not looking forward to at all. They are all about flowers and sunshine compared to the horrible American History and Literature course.

I will have no life until christmas. See you then.

Time to start

2011-08-23T20:53:00.000+02:00

I'm sitting here. Trying to write this personal statement for school, but I have no idea what to write. I don't know where to begin. They ask me to write why I want to be a tecaher, but I don't know if I want to be a teacher anymore. Well, I want to be a techer, just not yet. Later. When I'm all grown up.

They ask me to describe myself and what I do. I have no idea of who I am, and absolutly no clue of what I am doing! Can I write that? Can I make it in to a 1000 word paper?

They ask me to write why I want to learn how to teach english. That is easy. You need english to travel and explore the world. I want to travel and explore the world. You need english to get away. I sometimes want to get away. English helps you to communicate with people from all over the world, I want to do that!

My blog is going to be written in english from now on. It helps me to switch my brain from norwegian to english, and that helps me in school.

I'm doing fine, by the way. Just miss the lions so much. I would do anything to go back today!

See you!

Høst.

2011-08-21T16:22:00.001+02:00

I morgen starter skolen. Det betyr at høsten er her for meg. Med høsten komme depresjonen. Det er kaldt, fælt og jeg savner løvene mine! Jeg vil tilbake til Afrika. Helst i dag, eller igår.

Nå venter siste året av utdannelsen min på meg. Et år med engelsk. Say goodbye to all social life.

Snakkes

Hakuna Matata

2011-08-04T09:08:00.000+02:00

En helg i Zimbabwe!

2011-07-28T15:20:00.000+02:00

Sist helg bestemt jeg og en jente som heter Kirsty oss, etter mye om og men, for å pakke ned sekken og ta en tur til Antelope Park, i Gweru, Zimbabwe. Antelope Park er hvor det hele startet, dette med Lion Encounter, og det er det samme prosjektet som jeg jobber på her, bare MYE større. Vi tenkte det ville være kjekt å se hvordan det er planen at ting skal bli her en gang, og hva det egentlig er vi jobber mot.

22.07.11
Dagen startet tidlig, da jeg og Kirsty skulle avgårde til Antelope Park i Zimbabwe. Phil kjørte oss til grensen og vi gikk over grensebroa, som ligger rett ved med Victoria Falls, og plutselig var vi i Zimbabwe. Jeg måtte betale 30 USD i Visum, mens Kirsty måtte betale 55 USD. Strange. Men hey, TIA. (this is Africa. mitt nye motto).
På andre siden av grensen ble vi møtt av en som heter Steven som jobber for Lion Encounter, Vic Falls. Han kjørte oss til bussen som skulle ta oss til Antelope Park.
Bussen stoppet i Herera, hvor vi hadde en times ventetid. Så da gikk vi for å spise lunsj. Når vi skulle betale, hadde Kirsty mistet lommeboken sin, så vi løp tilbake til bussholdeplassen, og heldigvis hadde sjåføren funnet den. Han gav den tilbake til Kirsty med en liten skjennepreken om hvor viktig det er å passe på tingene sine og bla bla bla), og dagen var reddet. Så satte vi oss på bussen videre mot Gweru og Antelope Park.
Etter en 8-timers laaang busstur, var vi endelig fremme! Å komme seg rundt i Afrika på egenhånd er ikke så vanskelig som det hørest ut ;)
Vi ble hentet på bussholdeplassen og kjørt til parken, en tur på ca 30 minutter. Parken var SÅ nydelig, og den er veldig ulik det hjemmet vi har i Zambia. Vi fikk et telt ved elven. Teltet har to senger, dusj og do. Ganske luksus. OG vi hadde utsikt over elven og vi kunne se se rett inn i en løve enclousure på andre siden av elven.

Etter å ha pakket ut på rommet og slappet av litt, gikk vi bort til baren for å ta et glass vin før middagen..Middagen var veldig god, og er noe helt annet enn det vi får servert i The White House.Etter middag tok vi et glass vin til og satt og snakket rundt bålet. Veldig koselig kveld.Vi fikk tre nye venner. Table Cat, Chair Cat og Batman Cat. De har alle fått navn etter deres personlighet/utseende. Table og Chair cat liker seg godt på bord og stoler, mens Batman Cat er en hvit katt med en sort maske over øynene. De kommer og besøker oss under måltider og i teltet vårt.

23.07.11
Vi stod opp kl 8 for å spise frokost og for å møte guiden vår, Lewali. Han fortalte om planene for i dag og i morgen.Vår første aktivitet i dag startet ikke før kl 12, så vi hadde god til å kikke rundt på området og til å sole oss litt. Det blir lite av det til vanlig i Zambia skjønner dere!

Det første vi gjorde var å besøke breeding programmet til AP. Her har de alle de store løvene, både de som skal lage løvebabyer og de som driver med encounters, de som bare er der og de som har FIV. De med FIV har en egen avdeling, slik at de ikke skal smitte de andre. De har 94 løver i parken. 89 store løver og 5 øveunger.Det var fantastisk å se alle disse store, mektige løvene.

Neste aktivitet var cub viewing, som er det samme som vår cub sitting. Vi fikk treffe de to minste løvene de har her, som er nesten 6 måneder. Penya og Pesa. Nydelig søte små løver. Tykke og late. Kjempe søte!

Siste aktiviteten i dag var en lion walk med Leli og Leywa. Også disse løvene var veldig tykke, så vi mistanker at løvene har får litt vel mye mat. Vi la merke til at det var veldig stor forskjell på hvordan vi frivillige jobber her og i Zambia. De frivillige her var mer opptatt av og ta bilder av løvene og snakke med hverandre enn det de var i og hjelpe løvehandlerene eller passe på at kundene fikk en best mulig opplevelse. Merkelig da dett er stikk motsatt av hvordan vi gjør det og våre turer. Det var 6 frivillige med oss på turen, og jeg følte at de var i veien for at jeg fikk en best mulig tur. Jeg er veldig glad jeg er frivillig på programmet i Zambia, i stedet for i Zimbabwe.

På kvelden spiste vi middag og drakk vin med noen av de frivillige her. Snakket en del med en koselig jente fra Canada.Fikk også nyheten om det fryktelige som har skjedd i Norge. Terroraksjonen som var 22/07/11 og som tok livet av mange mennesker. Fryktelig tragisk!! Mine tanker går til de som er rammet av ulykken <3 Sykt at noe slikt kan skje i et multikulturelt Norge i 2011. Jeg velger og ikke lage ett eget innlegg om dette, da jeg syns ikke den forferdelige mannen som gjorde fortjener min oppmerksom het.

24.07.11
Vi sto opp 05.30 for vi skulle på researvh i Stage 2. Men pga overbooking måttte vi vente til senere på dagen. Derfor gikk vi og la oss igjen og sto opp til frokosten kl 08.30.Etter frokost var vi med på Lion Feed. DET var noe annet enn det vi gjør i Zambia! Vi fikk være med å se når de matet fire store hannløver. De la alt maten i en ende av innhengningen og løvene kom løpende mot oss fra motsatt side for å “fange” maten. Jeg var redd for at de skulle krasje rett inn i nettingen, men det gjorde de ikke. Fantastisk og se disse store guttene spise!

Så var vi med og matet de ti minste løvene, Penya og Pesa. Så utrolig søte! Etter de hadde spist opp kjøttet og renset det som var av bein, byttet de plass slik de kunne rense hverandres kjøttbein. Søtt!

Dagens siste aktivitet var en tur inn i Stage 2 området. Her fikk vi se løveflokken med “ville” løver som lever i sitt naturlige habitat. Det å faktisk få se at det vi jobber for i Lion Encounter hjelper var virkelig godt å se. Løvene hadde det kjempe godt. Det var en hannløve og 7 hunner, og de er aktive jeger og er sosiat stabile i det habitatet de har fått. De hadde også en liten løveunge, Wacka Nacka, som betyr Beautiful. Søteste løveungen jeg noen gang har sett. Stor for alderen, men det er et tegn på at hun trvies der hun bor og at hun får nok mat. Hun hadde veldig store ører, som var alt for store for hodet hennes, men forhåpentligvis vokser hun inn i dem. Jeg skulle ønske jeg kunne jobbet med løver for alltid!!

Kvelden ble avsluttet med middag og vin med bålet. Det har vært en veldig koselig tur!

25.07.11
Vi sto opp og spiste frokost og pakket ned tingene våre før ble kjørt til bussen kl 10.30.Vi byttet buss i en by som jeg har glemt navnet på, og hadde en liten pause der på ca 1 time.Så satte vi oss på bussen for å kjøre videre mot Victoria Falls og Zambia. Når vi hadde ca 85 km igjen, stoppet bussen pga overheting av motoren, og vi var plutselig stuck midt i bushen i Zimbabwe. Det var helt mørkt ute, og vi så ingenting. Alt av elektronisk utstyr på bussen streiket, så vi hadde ikke air condition, og luften i bussen var klam og varm. Jeg kjente at dette var ikke en direkte heldig situasjon, og var skeptisk til hvordan det skulle gå. Det ble ringt etter ny transport, og vi satt og ventet i 2 timer ute i ødemarka før transporten vår kom.

Da vi endelig hadde kommet oss avgårde igjen og vi nådde Vic Falls, vor vi skulle krysse grensen over til Zambia, var klokken så mye at grensen hadde stengt og vi måtte overnatte en natt til i Zimbabwe. Vi overnattet i Restlodges, i en lodge som eies av Lion Encounter. Flott at Cara klarte og fikse det slik vi bare kunne gå der og sove!

Dagen etter sto vi opp tidlig og kom oss over grensen til Zambia og hjem til the whita house. Lenge siden jeg har vært så glad for å komme "hjem"!

Nå er det ikke lenge til jeg skal hjem til Norge, og jeg blir skikkelig lei meg av tanken. Vi lever i enn boble her, og det skal tøft og bryte den boblen og leve et "normalt" liv igjen. Jeg kommer til å savne de menneskene som jeg har bodd med 24 timer i døget i en måned. Og ikke minst, jeg kommer til å savne alle de nydelige skapningene som bor her. Jeg er så glad i alle løvene at det er litt skummelt. Kan ikke se for meg hvordan hverdagen skal være uten løvekos!

Nå skal jeg snart ut på noe som jeg gleder meg veldig til. Nemlig Night Encounter!! Vi skal ta me oss noen av de STORE løvene ut på release området vårt, slik at de kan får øve seg på jakte og leve i det fri (da de skal bli satt "fri" om kun kort tid). Skremmende nok, jeg håper jeg får se de jakte og drepe et dyr, for det betyr at de kan klare seg på egenhånd. Skal oppdatere om hvordan det gikk senere!

Glad i dere hjemme, altså. Selv om jeg har falt pladask for Afrika!

Snakkes

Week 3 in Zambia

2011-07-18T19:01:00.000+02:00

Wow, jeg kan ikke tro at jeg har startet min tredje uke som frivillig her i Zambia. Tiden går ALT for fort!!

Siden sist har jeg gjort mye. Hehe. Dagene går i ett, og jeg glemme hva jeg har tenkt å fortelle dere. Jeg har hatt min første meat prep. Altså å lage klar mat til løvene. Løvene er visst ikke vegeterianere, så jeg var pent nødt til å kutte og veie opp eselkjøtt til dem. Å nei, det kommer ikke i form av filèter. Her snakker vi hode skulder kne og tå!! Vi har servert løvene alt fra innvoller til hodet til eselpenis. Jeei. Meget delikat. Det er seriøst det værste med å være her. Jeg HATER å måtte ta i og jobbe med døde esler. Spesielt når jeg treffer de som levende bare timer før de ligger slaktet forran meg. Huff. Men sånn er det, løvene må ha mat, og det er en del av den prossessen jeg bare må klare. Men jeg kommer IKKE til å savne det. Å lukten dere - lukten er grusom. Tenk dere dødt kjøtt i denne varmen. Esel lukter ille nok når det er levende...

En annen bakside (langt fra så ille som meat prep) med å være her, er at vi må være med å rense innhengningene til løvene. Altså å fjerne all bæsj og alle benrester og sånn. Det er heller ikke en delikat jobb. Det verste er nå vi må rense Dambwa, for da må vi ta med oss all dritten tilbake i bilen, og lukten er ILLE. (legg merke til at vi her kjører pick-up, der vi sitter bak på planet sammen med dritten og hodeskallene eller hva det nå enn måtte være). I går når vi kjørte, datt en hodeskalle ut av posen den lå i, å plutselig var det tenner og ekkle ting overalt. Fysj.

Men jeg vil ikke klage, alt dette er en del av det jeg må gjøre, og jeg er veldig glad for at jeg får oppleve alt sammen. På lørdag var jeg og 6 andre frivillige å besøkte Victoria Falls. Noe så nydelig trodde jeg ikke fantes i naturen. Det er helt ubeskrivelig. Det går ikke ann å få frem hvor nydelig det er på bilder, men jeg har prøvd, så dere får se når jeg kommer hjem. Men fy så fint det var! Siden det er så sterke strømmer og så så store mengder vann som faller ned på en gang, blir det mye dis i luften, og noen plasser er denne disen regn. Masse regn. Vi gikk over en bro, og når vi kom til andre siden av broen var vi søkk våte. Det så ut som om vi hadde dusjet med klærne på. Da var jeg glad for at jeg hadde vanntett bag med meg! (Tusen takk for lånet mamma). Hvis ikke hadde nok alt av kameraer og lignende vært ødelagt. Men jeg anbefaler alle å komme hit for å se fallene. They are absolutely beautiful!

Utenom å ha vært mye med mine kjære løvebabyer den siste tiden, har jeg også besøkt pre-schoolen, og vært med å undervist der. Det var virkelig en utfordring. Her er barn fra 2-11 år, og de kan ikke engelsk. De kan så vidt telle til 10 (helt greit for de på 2, verre med de på 11). Og vi ble satt til å lære dem matte. Virkelig en utfordrning. Jeg skal tibake i morgen, og håper virkelig det blir en bedre dag, for jeg er ikke fornøyd med sist gang.

På fredag hadde vi noe som heter Cultural Day. Det vil si at vi frivillige fikk bli med ut i bushen til en landsby for å leve som ekte zambiere en hel dag. Vi jenter måtte gjøre alle de kvinnelige oppgavene som å hente vann (det er tungt! Kvinnene her bærer 15-20 liters dunker med vann på hodet flere ganger til dagen. Bare turen til vannhullet tok oss 20 minutter....), lage mat og passe på ungene. Mens Ellis, som var den eneste gutten, måtte være med å bygge hus. Og drikke øl. Stakkars. Det gjorde virkelig inntrykk og se hvor primitivt disse folkene leve, og det å få kjenne på kroppen hvor hardt arbeid det faktisk er. Vi spiste lunsj med dem på ekte afrikansk vis, med fingrene, sittende på bakken. Kvinner og menn sitter ikke sammen, og vi måtte servere mennene. Og bukke for dem. Det syns jeg ikke noe om. Men jeg gjorde det likevel med ett smil om munnen. Må jo respektere kulturen deres når jeg er her.. Dagen ble avsluttet med sang og dans. Utrolig kjekt! Vi danset og lo sammen med de lokale. Og de kan virkelig danse. Hoftene henger ikke sammen med resten av kroppen, sykt! :)

Løvene har det forøvrig veldig fint, og jeg blir mer og mer glad i dem hvor hver dag som går. De er så søte. Alle har forskjellige personligheter, og de prøver så godt de kan å lure oss, stalke oss eller leke med oss. Jeg skal ta med meg en hjem, bare ikke si det til noen for det er visst ikke lovlig.

Jeg har MYE mer og fortelle. Men jeg komme tilbake med mer senere :) Jeg vil også gratulere Linn Kristin og Tomas med nyyyydelige lille prins Casper! Jeg gleder meg til komme hjem og treffe nurket! <3

Snakkes snart dere!

Botswana 2011!

2011-07-12T19:43:00.000+02:00

Ja, jeg er fortsatt i live! Det er travelt og være løvepasser i Afrika! Jeg elsker det!

I helgen dro mange av oss frivillige til Botswana for å dra på safari i Chobe Nasjonalpark. DET var en opplevelse. Botswana er et av nabolandene til Zambia, og vi brukte bare en time fra her vi bor til vi var i nasjonalparken i Botswana. To bilturer og en liten båttur unna bare. Mens vi krysset elven, var vi i fire land samtidig på et punkt. Det er nemlig her fire av de sørlige afrikanske landene møtes. Ganske kult! Så teoretisk sett besøkte jeg Botswana, Zambia, Zimbabwe og Namibia på samme tid!

Det første vi gjorde når vi ankom parken var å dra på et båt cruise. Altså dro vi ut med en stor åpen båt på elven for å lete etter dyr. Vi fikk se elefanter, flodhest, vann-bøffel, krokodille og vortesvin. I tillegg så vi sikkert 100 ulike fugleraser. Men siden vi er i båt, og de fleste dyrene på land, er det vanskelig å se skikkelig. Så da var jeg veldig glad jeg lånte med kikkerten til Arnulf, slik at jeg kunne se på dyrene i den. Plutselig var alt mye kjekkere! :)

Etter båtsafarien fikk vi servert lunsj. En herlig buffet med masse god mat. Maten her i white houser er ikke direkte noe å skryte over, så det var godt med et skikkelig måltid for en gang skyld..Hehe..Jeg skal ikke klage, er glad jeg får mat altså! Etter lunsj var det tid for jeep-safarien! Det store høydepunktet! Vi var 9 frivillige, og det passet perfekt da det var plass til 9 stykk i jeepen. Så vi fikk være samlet alle mann alle! Nasjonalparken var nyyydelig! Det er trær og planter over alt, og så går det en elv gjennom hvor alle dyrene kommer for å drikke. Ved elven kunne vi se over til Namibia. Virkelig et nydelig syn. Det å få se alle disse ville afrikanske dyrene i sitt naturlige habitat er noe jeg aldri kommer til å glemme. Det var som tatt ut av en film. Jeg var midt i Løvenes Konge, Jungelboken og alle andre filmer på en gang! Jeg fikk sett sikkert 200 elefanter, store og små. De er så fine! De så virkelig ut som de trivdes der de bodde, og det var godt å se at de så helsemessig friske ut alle sammen. Og det var like kjekt og se elefant hver gang de dukket opp. Giraffer, flodhester, bøffler og impalaer var det også MANGE av. Det er tydelig å se at dyrene trivdes i parken, for alle hadde barn, og de fleste dyr formerer seg kun hvis de trives. Men vi traff på en stakkars som så ut som han ikke hadde det så fint.. Langt oppe i bushen, borte fra alt og alle, traff vi på en ensom flodhest. Vi kallte ham Walter. Walter hadde masse stygge arr og åpne sår, og det så ut som han hadde sloss, muligens blitt utestengt fra flokken sin. Han så skikkelig trist ut, og han ble derfor hetende Depressed Walter. Stakkars!

Selv om jeg jobber med løver her i Zambia, var det jo helst det jeg ville se i Botswana også. Ville kattedyr er noe av det nydeligste så finnes. Vi kjørte rundt hele dagen uten å se et eneste kattedyr, eller noe som helst rovdyr for den saks skyld. Men så, mens vi var på vei tilbake kom det plutselig en liten flokk med løver, 3 hunner og en ung hannløve. De var SÅ fantastisk nydelige. Og de var alle sammen friske og fine! De spaserte rundt som om vi ikke var tilstede, og vi fikk sett på dem ganske lenge. Så var det på tide og dra videre, og vi var alle sammen veldig gira siden vi nettopp hadde fått sett løver. Og så, helt ut av det blå, sto det plutselig en leopard i veien. Nesten som den sto og ventet på oss. Det var en liten jente, og hun var veldig veldig fin. Jeg har aldri før sett leopard i virkeligheten, så det var virkelig en opplevelse og få sett den! Og ikke nok med det, litt bortenfor leoparden satt det en hyene også. Så fra å ikke ha sett noen rovdyr, hadde vi nå sett tre ulike! Det var en stykk gira gjeng som var på vei til campen etter det!

Ja, for vi skulle faktisk campe i parken! Jeg har sovet i telt i en nasjonalpark i Botswana!! Veien til campen var et eventyr i seg selv, det ble mørkere enn det guiden hadde tenkt, så han fant ikke veien opp til campen, og kjørte oss vill. I bushen. Blandt løver, leoparder og you name it! Jeg elsket det! Han hadde radiokontakt med noen andre hele tiden, så jeg visste vi var trygge, men det var ganske spennedne å kjøre rundt i mørket uten og helt vite hvor vi skulle eller hvor vi var. Vi traff på mange elefanter og sebraer. Heldigvis traff vi ingen farlige dyr i mørket - det kunne blitt skummelt! Siden vi hadde kjørt rundt i maange timer, og vi ble forsinket til campen, var det flere av oss jentene som måtte på toalettet. Så vi spurte guiden fint om det var mulig å få gå på do, og det fikk vi. Jeg må fortelle dette, for det er helt uvirkelig. Så midt i bushen, blandt masse ville dyr, i mørket i Botswana, satt det 5 hvite jenter og tisset på rekke og rad. Sikkert litt av et syn for de stakkars elefantene som måtte ha sett oss!

Omsider kom vi oss opp til campen og vi fikk servert middag rundt et bål. Det var veldig koselig, men siden vi skulle opp kl 05.30 for å ta en siste runde i parken før vi dro hjem dagen etter,ble det tidlig kveld. Jeg delte telt med Annette og Natalie, to av de eldste frivillige som er her med meg. Veldig kjekke damer! I teltet fikk vi hver vår madrass, dyne og pute. Jeg sov med 2 bukser, 2 fleece jakker, singlet, genser, t-skjorte, jakke og to par med sokker, men det er allikevel den kaldeste natten jeg noen sinne har hatt!! Ikke nok med det, jeg våknet om natten av det sto en elefant og spiste rett utenfor teltet vårt! Det var en opplevelse jeg sent glemmer!

Morgenen etter tok vi en ny, kort runde i parken og forventet egentlig ikke å få sett så mye. Men vi var veldig heldige, og fikk sett en stor løveflokk med to store mannlige løver, mange løvinner og en gjeng med løveunger! Toppen av lykke! Hannløver er ubeskrivelig flotte! De er så grasiøse og elegante, og på samme tid så maskuline og skummle. Jeg er virkelig glad jeg dro til Botswana! Safari er og anbefale!

Å laste opp bilder her i Zambia er som dere har forstått, ikke bare lett. Men jeg skal prøve og få lastet opp noen etter hvert. Og så skal jeg prøve å få skrevet litt mer innlegg til dere å forklare hvordan jeg har det her til "hverdags". Jeg vil ikke hjem.

Snakkes snart søtnoser!

Zambia!

2011-07-08T14:08:00.001+02:00

I am in love! I promise! Jeg vil aldri forlate denne plassen! Det er helt fantastisk! Hver dag er like kjekk, og jeg blir ikke lei. Jeg er SÅ glad for at jeg valgte å reise hit denne sommeren, ikke bare for å få møte løver, men også får å treffe mange kjekke mennesker.

Altså, jeg bor midt i en nasjonalpark, Mosi-oa-Tunya (Mosotonja) Nasjonalpark, som ligger helt sør i Zambia nær en "by" som heter Livingstone. Byen er svært lite moderne, men er mer moderne enn det jeg hadde forventet. (De har biler..) Vi frivillige bor i et hus som kalles "white house", huset kalles det av den enkle grunn at huset er hvitt. Vi er nå 11 frivillge, fordelt på 4 rom. Jeg deler rom med Carlotta, (19 år, Italia), Saskia (19 år, Tyskland) og Anette (ca 55 år, Australia). Alle er veldig hyggelige. Utenom de er det Kirsty (20 år, Scotland), Rebecca (23 år, England), Natalie (ca 30 år, Holland), Evelyn (ca 30 år, Sveits), Richard (39 år, England), Ellis (20 år, Canada) og Carl (17 år, USA. Jeg liker alle! Sosiale mennesker :) I huset er det et spiserom, en stue, et oppholdsrom, 4 soverom og et bad.. Og så er det toalett/dusj i et rom på utsiden av huset også.

Vi får ikke lov å gå ute alene når det er mørkt, for det er da stor fare for å treffe på flodhester eller elefanter (eller krokodiller), noe som ikke er direkte hyggelig. Løvene er fordelt på to plasser. Løveungene og de mellomvoksne bor ca 5 min fra huset vårt (men alle løvene bor i innegjerdet område, så de kommer ikke på uventet besøk), mens de voksne bor ved et område som heter Dumbwa. Det tar ca 30 min å kjøre dit. I parken har vi 24 løver. Og jeg har blitt glad i alle sammen! Til og med de store ;) Løveungene er helt fantastiske!!!

Hver dag starter kl 06.45 med et felles møte der vi går gjennom dagen. Hver dag er delt inn i 3 økter, med pause mellom hver økt. Første økt er fra 07.00 - 08.30 ca. Frokost blir servert kl 09.00. Neste økt starter kl 10.00 og varer til kl 12.30. Lunsj blir servert kl 13.00. Siste økt er fra 14.30 til ca 17.30. Så det er lange dager med mye og gjøre. Men vi har mange ulike oppgaver så ingen dager er like, og ingen økter er like. Arbeidsoppgavene kan være alt fra å gå tur med løvene til å kutte opp kjøtt (esel/kylling/div dyr)å gjør det klart til løvene, eller å undervise på skole. Jeg skal ha min første tur til skolen i dag, og gleder meg veldig!! Vi har også teoriøkter, hvor vi lærer om Zambia - landet, kulturen, språket osv, eller om Lion Encounter programmet (som jeg jobber for) og deres planer og visjoner og hva de faktsik vil og va vi som frivillige bidrar til.

Å gå tur med løver er en opplevelse i seg selv. Fantastisk! Vi går, sammen med lion handlers, ut i bushen hvor løvene kan springe rundt, slappe av eller jakte. De får stort sett lov å gjrøre som de vil, men vi er der for å hjelpe,veilede og styre dem i riktig retning. Vi skal opptre som de dominante i gruppen. Alle de 7 løveungene har ulik personlighet, og der er så sjarmerende at jeg nesten glemmer at de er løver (neeida...). Det finnes tre ulike typer Lion Walk. Det er training walk, der vi frivillige skal lære ulike ting som disiplin, hvordan vi går trygt, og hvordan vi er dominante, også er det Client Walks, der vi er med å hjelper lion handlerene og har med oss kunder (turister fra hele verden), og så er det lion walk. Der det bare er oss frivillige, lionhandlere og løver. Det er min favoritt tur!

Av aktiviteter/oppgaver, har jeg til nå: Lion Walk x2, Training Walk,Snare Sweep (det er å gå rundt i bushen i 3 timer for å lete etter feller som er satt ulovlig opp etter snikskytter o.l. Vi fant 24 feller på tirsdag - altså reddet vi 24 dyr!! Vi har alltid med oss væpnet vakt på disse turene, i tilfelle vi skulle treffe på ville dyr som elefant, neshorn eller buffalo.. ), informajsons møte, Language Culture and History info, Info om Lion Encounter, Cub feed, og matet ei av de store løvene, vært med på å slipple løs/fri noen impalaer (dette var desverre ikke bare gøy, da 2 av impalaene måtte avlives på stedet pga sykdom, og jeg senere samme dag måtte fore dem til løvene...)

Alt jeg gjør er kjekt, og jeg gleder meg til alle aktivitetene! Jeg har enda ikke vært med på meat prep, og det er det eneste jeg gruer meg til. Lukten er horribel, og stå å kutte opp esler er ikke akkurat drømmesituasjon. Men løvene må ha mat, de er desverre ikke vegeterianere ;)

Av andre ville dyr har jeg sett grifaff, flodhest, elefant, impala, bush bukk, bavianer, apekatter, en enorm gresshoppe +++, og her en dag hadde vi besøk av en 4 meter lang krokodille, (den var ved et vann 2 min fra huset vårt..) I love it!!

Jeg har ikke mulighet til å skrive og forklare hver eneste dag, men jeg skriver det ned i en dagbok, slik at jeg lettere kan fortelle mer når jeg komme hjem :) Jeg kommer til å fortsette å oppdatere bloggen, men det vil bli litt mer generelle innlegg, hope you dont mind! :)

I helgen skal vi på safari tur til en nasjonalpark, Chobi, i Botswana! Vi skal bo i telt i bushen om natten, så det kan jo bli spennende! :)

Mer bilder kommer etterhvert, det tar eeeeeeeevig tid å laste dem opp skjønner dere :)

Snakkes

Siste dag i Sør-Afrika

2011-07-06T19:55:00.001+02:00

Så var det på tide med en ny oppdatering. Først av alt - jeg er VEL fremme i Zambia, og livet her er så fantastisk. Raskt fortalt (jeg kommer tilbake til dette), jeg bor i en nasjonalpark, og kan dermed ikke gå noen plass uten en vakt. Av "de fire store", finnes det løver, elefant, neshorn og giraff i denne parken. Jeg har til nå sett alt utenom neshorn. Men jeg har på den andre siden sett flodhest og krokodille. Og begge var ENORME! :) Løvene er et kapittel for seg selv, de er nydelige, lekne, cheeky, fantastiske rett og slett! Jeg gruer meg til å reise hjem allerede!

Så, siste dagen i Sør-Afrika. Dagen brukte jeg i Lesedi Cultural Village som ligger i The Cradle of Humankind. Det sies at det var på denne plassen at menneskeheten startet og menneskene tok sine første skritt. Så de ønsket oss hjertelig velkommen hjem når vi var der.

Lesedi Cultural Village er et tillaget konsept som går ut på å gi publikum et autetisk bilde på de gamle stammene i Afrika. 5 av 9 kulturer/stammer er representert. De fem er Zulu, Xhosa, Pedi, Basotho and Ndebele. Dagen startet med en video om historien til Afrika, fra tidenes morning til idag. Så var det tur rundt på området for å se de ulike stammene. Vi fikk informasjon om hvor de levde, hvordan de levde og hvor mange kyr det kostet for en kvinne i hver stamme.. Good to know! Etter omvisningen ble vi med for å se afrikansk sang og dans. Det var veldig kjekt! Og virkelig sånn jeg forestillte meg at afriansk dans var.

Dagen ble avsluttet med lunsj med min kjære guide Steven og han nydelige forlovede Portia! Jeg var med de to hele dagen, og jeg følte virkelig at de likte å ha meg der.

På mandag kjørte Steven meg til flyplassen, og jeg syns nesten det var trist og forlate dem. Jeg skal tilbake til Sør-Afrika - No doubt!

Bildeopplasteren vil ikke samarbeide nå, men skal prøve igjen i morgen!

tor" style="clear: both; text-align: center;">

Snakkes sweethearts!

Soweto og Apartheid

2011-07-03T20:28:00.000+02:00

Dette kommer til å bli et langt og forvirrende innlegg tror jeg. Beklager på forhånd. Men dette er en historie jeg så gjerne vil få frem på rett måte. Den er så sterk. Jeg hadde ikke forestilt meg at det noensinne har vært SÅ galt her i Sør-Afrika...

Turen startet med å reise til Soweto, Sør-Afrikas største township. Soweto kommer av South Western Township og er ikke mindre enn 100 km2. Det er stort! Soweto startet som et resultat av all gruvejobbingen som var i Johannesburg. Folkene trengte en plass og bo, så de laget hus på store områder der de kunne bo. De første husene ble laget av det materialet som de hadde tilgang til. Ofte var husene i begynnelsen laget av papp/aviser eller blikkplater. Når har staten gått inn og bygget finere hus til mange av dem, og målet er at alle skal få et hus med fire vegger, strøm og vann. Men veien til at alle skal ha det - er lang. Det er alt for mange i Sør-Afrika som er uten jobb og uten plass og bo, så det eg mange som bare slår seg ned på et ledig område uten noen form for tak over hodet. Soweto er delt inn i ulike områder, hovedsakelig inndelt etter økonomien til de som bor der. Det er stor forskjell på fattig og rik, og desverre er det enda tydelig å se hvem som virkelig er fattige i denne townshipen. De vanligste husene er "four-room-houses", altså, et hus med fire rom i. 2 soverom, bad og kjøkken. De fleste her er glade i store familier, så i et slikt hus bor det kanskje opp til 15-20 personer. Husene til fattigste er kanskje bare enn pappbit lagt mellom to trær for å få tak over hodet.

I Soweto ligger også verdens søtrste sykehus og det første og største svarteide kjøpesenteret i Afrika;

Etterpå kjørte vi til en veldig kjent kirke her. (Den er hvertfall veldig kjent her i Sør-Afrika). Nemlig Regina Munch Church. Det var her Mandela begynte og tale til folket, og hvor han startet sin "krig" mot apartheid. Mandela hadde jo ikke lov til å tale til folket, for politiet og staten visste at han var i mot dem og vile ha en forandring i samfunnet. Så Desmond Tutu (som var prest) samlet masse folk i og utenfor kirken og latet som han skulle ha en vanlig preken. Men det var Mandela som skulle tale, og Mandela talte mange ganger her, skjult fra politi og stat. Fordelen var at når de som sto ute så eller hørte en politibil nærme seg, gikk en person stille og rolig inn, ga beskjed om at politiet var på veg slik at Mandela kunne gå ned fra talerstolen og Tutu kunne gå opp. Så når politiet kom, så var ikke Mandela og se, og det hele så ut som en vanlig gudstjeneste. Pretty clever!

I Soweto finner vi også Afrikas mest kjente gate, og den eneste gaten i hele verden hvor det har bodd to Nobels fredspris vinnere. Nemlig Nelson Mandela og Desmond Tutu. Gaten heter Vilakazi Street og ligger i et forholdsvis fint område som kalles Orlando West. Huset til Desmond Tutu er ikke offentlig, så det kunne vi ikke besøke. Men Mandelas hus derimot, er åpent for publikum. Her bodde han med sin kone Winnie Mandela og deres barn før han ble hentet av politiet i sitt eget hjem og fenglset. Her kan dere lese mer om Mandela og huset hans hvor jeg besøkte.

Mandelas historie hører til apartheid historien, så kommer mer tilbake til det når jeg forteller om museumet.

Etter å ha besøk hjemmet til Mandela, dro vi til en plass, bare et par kvartal bortenfor huset til Mandela, nemlig Hector Pieterson museumet. Jeg hadde ikke hørt om han før, desverre, og fikk virkelig møte en sterk historie her. Hector Pieterson var den første som ble drept under student opprøret mot apartheid i Soweto i 1976. Han ble bare 12 år. Det mest kjente bildet som ble tatt på denne tiden, er da en annen gutt bærer liket av Pieterson i tydelig sorg, mens søsteren til Pieterson springer gråtende ved siden av. Gutten ble skutt av politistyrker som angrep Soweto. At politiet så en 12 år gammel gutt som en trussel, er for meg helt ufattelig. De misbrukte all den makten de ble gitt, og desverre var Pieterson bare en av mange barn som ble drept denne dagen. Også en liten jente på 8 år ble skutt av politiet. Hun ble skutt i ryggen da hun knelte ved moren som nettopp var blitt drept. Opprøret var en protest mot at alle svarte elever fra og med 1974 bare fikk undervisning på afrikaans. Misnøyen med å måtte bruke det mange anså som de hvite undertrykkernes språk, hadde sakte, men sikkert vokst over tid, og mange elever i fattigslige Soweto hadde streiket og nektet å gå på skolen siden 30. april.

I museumet som er opprettet for å hedre Pieterson og de andre som gikk tapt, er det mange slike tragiske historier som blir fortalt, både med ord, bilder og video. Jeg syns det var veldig tøft å lese dette. At noen mennesker hadde det så forferdelig for bare 35 år siden her uvirkelig. Mange anser opptøyene for å være begynnelsen på slutten av apartheidregimet. Mange svarte innbyggere ble for alvor oppmerksomme på hva apartheidstyret innebar for dem, og begynte å sette seg imot regimet, og flere hvite innbyggere trakk sin støtte til regjeringen. På tross av at regjeringen gjentatte ganger slo ned på antiapartheidarbeidet, fortsatte bevegelsen å vokse helt til slutten av 80-tallet. Til slutt ga regjeringen etter for indre og ytre press og gikk med på forhandlinger som til slutt avskaffet apartheidsystemet på begynnelsen av 90-tallet. 16. juni blir nå feiret hvert år i Sør-Afrika som den nasjonale ungdomsdagen, dagen da landet hedrer sine ungdommer og retter oppmerksomheten mot deres behov.

Mandelas historie kjenner nok de fleste til, men han satt fenslet i 27 år på Robben Island på grunn av sin aktivisme mot apartheid. Da han i 1994 ble sluppet ut av fenselet gikk han aktivt inn i politikken og han ble, fire år senere, valgt til landets første svarte president. Det skulle bli slutten for den rasistiske aparteidregimet av landet. Først av alt, hva var apartheid? Apartheid (afrikaans: adskillelse) er det offisielle navnet på den regjeringsinitierte rasistiske politikken som ble praktisert i Sør-Afrika fra 1948 til 1994. Der ble befolkningen delt inn i fire «rasekategorier», hvor alminnelig stemmerett var reservert for den hvite eller europeiske gruppen. De andre tre gruppene ble diskriminert også på andre måter, for eksempel i forhold til hvor de kunne bo, hvor de kunne handle og hvilke jobber de kunne ha. Systemet førte til massiv intern motstand, og førte også til massiv ekstern motstand og boikott i mange år.Apartheid har også blitt et universelt begrep, i bruk om segregerte samfunn, gjerne basert på rase, etnisitet eller religion, og gjerne i sammenhenger hvor denne segregeringen er en del av en offentlig politikk. Begrepet forbindes ofte med kolonialisme, men har også slektskap med andre rasistiske ideologier. FN gjorde apartheid til et universelt begrep for første gang i 1976 gjennom Den internasjonale konvensjonen mot apartheidforbrytelser. I Norge har begrepet apartheid en spesiell plass i språk og historie, etter at både den norske stat og flere norske frivillige organisasjoner engasjerte seg sterkt i kampen mot apartheidstaten.

At apartheid spillt en stor rolle i historien til Sør-Afrika er enda veldig tydelig, og folkene her er fortsatt velig preget av det som skjedde. Apartheid museumet er bygget opp etter den tids styring, så det er egen inngang for svarte og egen inngang for ikke-svarte. Museumet tar deg gjennom hele apartheid historien på godt og vondt. Mest vondt, da dette ikke er en hyggelig historie. Men det følger også Mandelas kamp mot friheten. Museumet er bygget opp som tur gjennom historien fra start til slutt av apartgeid. Med både bilder, tekst og video. Det var spesielt en video som gjorde inntrykk på meg. Det var fra opprørene som var og viser tydelig hvordan politi og stat behandler de svarte. De blir slått, torturert og mishandlet på det groveste. Og det var rett og slett helt forferdelig og se. Det var ikke lov og ta biler inni musemuet, men litt bilder har jeg for det om..

Denne dagen fikk meg virkelig til å sette ting i perskektiv. Vi har det så alt for godt i Norge, og jeg blir fortsatt rørt når jeg tenker og skriver om denne dagen. Det var virkelig tøft å se hvor forferdelig de haddet det. Heldigvis går de en bedre fremtid i vente!

I dag har jeg vært i Lesedi Cultural Village. Utrolig kjekt, kommer tilbake til det i et eget innlegg!

Til slutt, Gratulerer med dagen mamma! Du e best i heile verden! :)

Snakkes!

Første og andre dag i Sør-Afrika.

2011-07-02T22:29:00.001+02:00

Det er ikke lett å vite hvor jeg skal begynne å fortelle. Jeg har fått sett så ufattelig mye disse dagene jeg har hatt i Johannesburg. Derfor deler jeg det inn i de ulike dagene, da blir det lettere for både meg og dere tror jeg. Jeg må bare starte med å si at jeg er veldig glad for at jeg valgte og legge turen innom Joburg. Dette er en by full av historie, sterk historie. Det er også en helt enormt stor by! Det bor ikke mindre enn rundt 12,5 millioner mennesker i denne byen. 90 prosent av befolkninen er svart, og de resterende 10 prosentene fordeles på hvite, indere, asiatere og you name it. Det finnes alle slags mennesker i denne byen. Når det gjelder språk er det et helt kapittel for seg selv. Men hovedspråkene er hovedsakelig engelsk og afrikaans. Der afrikaan igjen kan deles inn i 9 ulike språk som f.eks Zulu og bakti. Byen kalles City Of Gold, og grunnen til det er at den eneste grunnen til at folk kom til Johannesburg var for å lete etter gull i alle gullgruvene som er/var her. Og de fant gull - MYE gull. Nå er Johannesburg en av de største eksportørene av gull og diamanter i verden.

Så, ja. Når jeg ankom Johannesburg ble jeg jo som nevnt hentet av en koselig dame, og allerede da forsto jeg at folk flest her er hyggelige. De deler den humoren og ironien som vi har i norge, noe som gjør at det er veldig lett og ha en samtale med dem. Barbara, som hun het, kjørte meg til hotellet som ligger midt i Joburg sentrum. I et område som heter Buisness and financial district. Byen er delt inn i mange ulike distrikter, der hvert distrikt har ulikt rykte, ulike holdninger og økonomi. Hotellet er veldig fint, og ble bygget i forbindese med World Cup som ble avholdt her i fjor. Dette med World Cupen er noe Sør-Afrikanerene er veldig stolte av. Og de benytter en hver anledning til å snakke om det. Heldigvis er jeg fotball interessert og hadde fått med meg den begivenheten. Jeg bor på et hotell som heter Gold Reef hotel, på rom 608. Folkene her er hyggelige og passer veldig godt på meg. Alle er høflige å spør hvordan jeg har det, hvordan dagen min har vært osv hver gang jeg treffer dem. Rommet mitt ser sånn ut:

Det første jeg gjorde etter å ha fått baggasjen på plass og fått tatt en dusj, var å spørre tourdesken om hva de anbefalte av utflukter. Og bak disken satt en hyggelig fyr som heter Steven. Han fortalte meg om alle turene og jeg bestemte meg for å bli me på en Johannesburg City tour. Altså, en guidet tur gjennom byen. Det var også Steven som ble me som guide, og det er han som har vært med meg overalt å guidet meg rundt. Han er veldig flink til å fortelle og forklare og han har stor del i at jeg til nå har storkost meg på turen. Steven tok meg først med til et hotell som heter Carlton Hotel. Det første hotellet som ble bygget, og det er også den høyeste bygnigen i Sør-Afrika. I øverste etasje av hotellet er det noe som heter Top of Africa. Hele etasjen er dekket med vinduer i 360 grader slik at vi kan se hele byen fra oppe i høyden. Og jeg var heldig, det var klart vær så jeg hadde god utsikt. Herfra forklarte og fortalte Steven om Joburg og om ulike bygninger og diverse som finnes byen.

Videre gikk turen til Constitution Hill. Constitution Hill var tidligere et fengsel for politiske fanger, og har huset kjente opprørere som Ghandi, Nelson Mandela og Winny Mandela. Constitution Court er også plassert her. Atlså, rettshallen hvor saker som omhandler grunnloven og lovendringer blir tatt opp. Det var her Mandela kjempet i mot Apartheid styresmåten. Kvinnefengselet er også her, og det ble nylig rekonstuert og jeg kunne nå tydelig se hvordan fangene hadde det på den tiden da fengselet var i bruk. Det er så altfor tydelig å se hvor stor forskjell det var på svarte og hvite. Og det er trist å lese om historiene til de som satt her. For å lese mer kan dere gå inn på http://www.constitutionhill.org.za/ og se selv. Jeg kunne jo skrevet egen historiebok om kun dette.

VIdere gikk turen til Museum Africa. Et museum som viser historien til Afrika, og ikke minst til Johannesburg og hvordan byen har blitt den store byen den er i dag. Jeg fikk se veldig mye, og hadde med meg en veldig snakkeglad guide som proppet hodet mitt så fullt at det nesten ble for mye. Men dere kan gå inn her og lese mer hvis dere vil. Ganske interessant!

Turen gikk videre til Johannesburgs farligste distrikt, som guiden sa. Han hadde selv opplevd at venner ble skutt på åpen gate her. Skummelt! Men han sa at så lenge jeg satt i bilen og var med han, var jeg trygg. Jeg svarte; " Sould I lock the car door?". Det som er veldig rart med denne byen, er inndelingen av distriktene. De er kun avskillt med et vegkryss. Og, på den ene siden av krysset finner vi det farligste og mest kriminelle distriket, mens på den andre siden av lyskrysset, finner vi det tryggeste distriktet. Skjønn det de som kan. Det er snakk om et skille på ca 20 meter. Vi brukte forøvrik nesten 6 timer på turen gjennom byen. Det sier litt om størrelsen..

Dag to ble brukt på byvandring og en tur til et gigantisk kjøpesenter. Det er MYE og handle, men jeg var flink og kjøpte kun en kjole. (PÅ 5 timer shopping..)

Det ble mye informasjon på en gang her, men jeg fikk sett mye og vil fortelle om alt. Men ikke alt, noe må spares til jeg komme hjem :)

Dagen i dag har vært veldig bra, interessant, opplysende, trist, rørende og informativ. Og den fortjener helt klart ett eget innlegg. Det kommer nok i morgen. Det fortjener at jeg er våken og konsentret.

Håper dere syns det er kjekt å lese, selv om det kanskje er litt mye. Jeg savner dere hjemme (litt hvertfall...), og så vil jeg ønske nydelig babymama Linn Kristin lykke til når lille prins kommer! Dette fikser du lett frøken! :)

Snakkes!

Africa it is!

2011-06-30T11:21:00.001+02:00

Ja, da var jeg vel fremme i Johannesburg og har blitt invkartert på hotelrommet. Turen ned gikk veldig fint, selv om det var litt VEL lenge å sitte på Heatrow å vente i 9 timer, men den som venter på noge godt....? Flyturen gikk også veldig fint, og når jeg hadde 72 filmer og velge mellom på tvskjermen forran meg, gikk det veldig greit. Til og med maten var god! Når jeg ankom Johannesburg sto det en hyggelig liten dame og ventet på meg, hun kjørte meg trygt til hotellet. Og hun lovet meg at jeg skulle få et supert opphold her i Jo'burg. Så det lover jo godt.
Den snille damen som hentet meg var veldig åpen og ærlig, og hun fortalte at hun nesten fikk bot på vei for å hente meg fordi hun snakket i telefonen. Men som hun sa "It is good to know how to sweettalk to a man", la oss bare si, jeg liker innstillingen ;)

Jeg er så sliten det gjør vondt, så skal ta en liten powernap før jeg skal ut og utforske mer. Har allerde vært ute å gått helt alene i gatene, og jeg er langt fra skremt av den grunn. Jeg var i en bank for å veksle litt penger, og den snille frøkna som satt der inviterte meg med ut i morgen for å vise meg byen. Om jeg godtar tilbudet er enda usikkert..

Planen for dagen er muligens Aparteid museum'et og Soweto. Jeg må bare høre om de kan fikse en tur for meg. Jeg kan jo ikke ligge for mye på latsiden når jeg først har reist til andre siden av jorden. Jeg har ikke fått tatt noe spes med bilder enda, men det kommer. Det lover jeg!

Håper dere legger igjen en beskjed/kommentar til meg slik at jeg vet om noen leser bloggen i det hele tatt..

Snakkes! :)