En tid for alt

Kø – eller problemet med å være med i tiden

2007-10-02T08:45:00.000+02:00

Jeg har jo tidligere skrevet litt om Valkyrien Allstars, bandet som bringer hardingfela ut til folket. I går skulle de ha slippekonsert for debutplata på Parkteateret; dørene åpnet åtte, konsert klokken ni. Siden dette var en vanlig mandag hadde jeg avtalt med min gode venn T. å møtes utenfor kvart over. Jeg så for meg en kveld der jeg kunne stå med en øl litt baki lokalet og analysere band og publikum. Da jeg rundet hjørnet ved Thorvald Meyers gate kvart over, skjønte jeg fort at jeg hadde forregnet meg. Køen tok hele fortauet, og flere strømmet til. Det skulle vise seg at da de fire hundre som får plass i Parkteateret var klemt inn, stod det fremdeles en kø igjen utenfor. Når man legger til alle de som i likhet med T. og meg ikke gadd stå i kø, men gikk og tok en øl i stedet, så kunne de nok ha satset på et litt større lokale. Vel, det ble prat om fotball, musikk og gamle kjenninger i stedet. Men Valkyrien Allstars har fått seg en god start på turneen sin….

Revival?

2007-09-28T09:21:00.000+02:00

Ferie på Gotland, Ingmar Bergmans død, den begredelige sommeren i Sør-Norge, Facebook, Jens Lekman-konsert, Burma og en dårlig bevart hemmelighet - alt dette er ting som kunne vært blogget, men som er ugjort. Så får tiden vise om noe av dette kan hentes frem denne høsten. I mellomtiden presenterer jeg min nye medarbeider som jeg nå deler kontor med.

Å strande i en bok

2007-05-08T20:32:00.000+02:00

Noen bøker blir man aldri ferdig med. Nå mener jeg ikke sånn dypt filosofisk; at man kan lese dem på nytt og på nytt og finne nye spennende tanker, nei rett og slett det at man ikke kommer seg til siste side. Enkelte gir bøker kun en sjanse de første 30-40 sidene og legger dem gladelig bort om det ikke fenger. Jeg prøver nesten alltid å lese ut mine bøker, slik er nå jeg skrudd sammen. Akkurat nå sliter jeg med ”Istanbul” av Orhan Pamuk, men den kan gjerne leses litt periodevis synes jeg, mer irriterende er at jeg ikke blir ferdig med Øystein Lønns Plutselig landligge, som jo bare er en liten novellesamling. Nå må jeg innrømme at jeg har slitt med flere av bøkerne hans i de senere årene. Jeg falt pladask (gjør man det for bøker?) for Thranes metode, og derfra begynte jeg å lese de tidligere bøkene hans som jeg elsket enda mer. Mer etter novellesamlingen Hva skal vi gjøre i dag så synes jeg det har gått nedover, og mannen er blitt en parodi på seg selv. Mulig han er dyp og original, men forfatteren som før berørte og fascinerte meg, kjeder og irriterer meg bare i dag. Så jeg får heller finne frem Arkeologene, Bjanders reise og Thomas Ribes femte sak. For de holder ennå godt, synes jeg.

Ellada stin kardia mou...

2007-04-30T20:15:00.000+02:00

Det begynner å bli varmt i været her i Oslo, og med varmen kommer mitt greske jeg til overflaten. Derfor lager jeg frappé, og i dag kom Petros Markaris´ krimbok Zone Defence i posten. Så selv om våren og sommeren skal tilbringes i Norge og på Gotland, så kan jeg i alle fall få lov til å late som jeg er en tur i Hellas.

Engel eller demon?

2007-04-26T14:01:00.000+02:00

Hørte nettopp et interessant program på P2-akademiet om ”hvordan har vi snakket med djevler og engler gjennom historien”, med eksempler hentet fra Norge på 15-1600-tallet. Selv skrev jeg en hovedoppgave en gang i tiden om kristen demonforståelse på 400-tallet, så dette er på mange måter mitt fagfelt. Rart å tenke på at erfaringer med engler og demoner var ganske vanlige her til lands langt inn på 1800-tallet. Så kom rasjonalismen og tok livet av disse skapningene. Minner meg for øvrig om et essay av Sven Kærup Bjørneboe fra en av hans tidligste essaysamlinger, Brud og brudgom (eller så var det I tvillingens tegn), hvor han lanserer tanken at Djevelen har frivillig latt seg avmytologisere. Djevelen har fulgt med i tiden og lar være å vise seg for vår tids rasjonelle mennesker. Det passer han ypperlig at folk ikke tror på ham, det gir ham nemlig enda større mulighet til å påvirke og lage faenskap i fred og ro...

Nå ja, foredraget er av Arne Bugge Amundsen og kan lastes ned som podkast:

http://podkast.nrk.no/program/p2-akademiet.rss

Å veve er å leve!

2007-04-25T13:03:00.000+02:00

Alle husker Lillelørdags vevere på syretripp som ”vevet ute blant folk”. På radioen hørte jeg at de nå finnes i Sverige. Ulrika Erdes driver med ”public embroidery”, dvs. at hun broderer på buss-, trikk- og togseter. I tillegg arrangerer hun happenings og jaggu har det ikke blitt en blogg også. Hva sier Sporveien hvis dette kommer til Oslo? Nulltoleranse overfor taggere er en ting, men nulltoleranse overfor broderere….

Twin Peaks

2007-04-23T13:07:00.000+02:00

Lotto og jeg fulgte Twin Peaks som nyforelskede (en gang i forrige millennium, vi er gaaamle) og nå har vi begynt å se episodene igjen på DVD. Det er mye jeg har glemt, men alt kommer tilbake etter hvert som agent Dale Cooper forsøker å finne morderen (personer og uttrykk som "the Log Lady", "new shoes", the owls are not what they seem", "Bob" etc.). I det hele tatt et gledelig gjensyn. At det var krig i Irak sist gang vi så denne serien også, kunne jeg derimot godt klare meg uten...

Valkyrien Allstars

2007-04-20T11:32:00.000+02:00

Når jeg er i Hellas blir jeg alltid slått av hvordan populærmusikken der i stor grad er en forlengelse av den populære folkemusikken. Melodiene og instrumentene brukes i nye sammenhenger, og er helt klart moderne, men musikken er samtidig umiskjennelig gresk. I Norge er popmusikken britisk/amerikansk, og det er jo ikke noe galt med det, så kultursnobbete er jeg ikke, men jeg har ofte tenkt om det hadde vært mulig å lage moderne populærmusikk som samtidig bygger på norskfolkemusikk. Det nærmeste jeg har kommet over er Valkyrien Allstars. Jeg tilgir dem at de stilte opp på Kjempesjansen (ja da, litt kultursnobb er jeg jo), og jeg er veldig spent på platen som skal komme til høsten. I mellomtiden kan man høre smakebiter her.

Gratulerer med dagen!

2007-04-19T11:14:00.000+02:00

Liselotte fyller 35 år i dag. Hurra! Det blir champagne til mor og marsipankake til barna...

Trollmannen fra Oz

2007-04-19T11:01:00.000+02:00

I går dro vi til Oslo Nye Trikkestallen og så Trollmannen fra Oz. Vi kom rett fra barnehagen og stoppet først innom kafeen i samme hus, som serverer billig og god mat. Deretter ble det altså teater. Jeg kjente ikke historien så godt (selv om jeg for mange år siden så jeg en filmversjon på TV med Michael Jackson og Diana Ross) men Oslo Nyes oppsetning var en morsomt og skummel fortelling for voksne og barn. Mennesker, helfigurer og hånddukker i god blanding, samt en kreativ bruk av overhead (!) gjorde det til en av de bedre forestillingene jeg har sett på Trikkestallen de senere år.

Gamle fotografier fra England

2007-04-18T13:28:00.000+02:00

Stille dager på bloggen.

Av grunner unødige å nevne her, mottar jeg Gettymuseets nyhetsbrev. De har nå en utstilling av fotografier tatt av P.H. Emerson. Motivene er hentet fra det landlige England på slutten av 1800-tallet. Så hvis du er i Los Angeles, kan du jo se utstillingen. Ellers kan du gjøre som meg, se på bildene som er lagt ut på nett...

På radio for 60 år siden

2007-03-23T12:44:00.001+01:00

Det går litt trått her på bloggen for tiden. Nå kan man jo se på TV eller høre på radio istedenfor å lese blogger. Men det er jo ikke noe bra å se på, sier noen. Da kan du få utdrag av hva som ble sendt på radio for 60 år siden (fjernsynet startet ikke sine regulære sendinger før i 1960), nærmere bestemt mandag 25.august 1947:

11.15: Andakt Sokneprest L.B. Asbjørnsen
11.35: Hus og heim. Hermetisering av kjøtt. Foredrag av Astrid Fosser.
11.50: Musikk til arbeidet. Grammofon Non-stop.
12.50: Fra Provianteringsdirektoratet.
17.30: Minemeldinger. Kulingvarsler.
17.35: Ettermiddagskonsert på grammofon.
18.00: Folk frå bygdene fortel. Bolledreiar og rokkemakar.
18.15: Rolf Brattbakken spiller trekkspill (Frå Hamar).
18.30: Folk fra arbeidsplassen. Lokomotivfører Ingvald Haakonsen forteller.

Osv…

8. mars og toalettseter. Et historisk blikk

2007-03-08T15:54:00.000+01:00

Verden er full av snurrige sammentreff. Dette er noe søkt, men likevel…
Det er jo vedtatt at i familien er dolokkets plassering, sammen med klemming på tannpastatuben, de grunnleggende årsaker til konflikt mellom kjønnene (vrøvl selvfølgelig, men-men). Likevel er det kanskje interessant å merke seg at vi her har å gjøre med et historisk problem. I dag, 8. mars, da jeg gikk gjennom noen budsjettprotokoller for universitetet i Oslo fra midten av 1800-tallet, fikk jeg øye på en vakkert utført håndkolorert tegning av et lite hus. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at det var utkast til et ”privet”, eller utedo, som vi sier i dag. Og, ved siden av lå et brev der man kunne lese at arkitekt G. Bull (det må nesten være Georg Andreas Bull som stod bak Homansbyen, men jeg er ikke sikker) anbefaler å innsette seter slik det er vist på tegningen, men så kommer det: ”men i dette tilfælde troer jeg at det ei vil svare til hensigten, fordi erfaring viser at sæderne afbenyttes paa höist irregulære maader, og dersom laaget ikke regelmæssig lukkes er allerede fordelen af anlægget for en deel tabt.”

Vel, som de fleste sikkert vet var studentene, og de ansatte, ved universitetet på denne tiden alle menn, så det hele gikk nok uten krangel, i alle fall i noen år…

Late studenter?

2007-03-07T10:28:00.000+01:00

Det hevdes fra tid til annen at studentene er så slappe, ikke takler arbeidspress, blir syke av eksamen osv. Kanskje det er en liten trøst å vite at det ikke er et nytt problem. Her er en avskrift av en sykemelding stukket inn i eksamensprotokollen for Examen Philosophicum i "tydsk" ( Ja, ex.phil. var mer omfattende før):

"Hr.stud.philos N.N. er ikke i dag skikket til at gaa op til examen på grund af overanstrængelse og nervøsitet.
Kristiania 10.12.1901
Tveten, Cand. Med.

Min egen tidsmaskin

2007-03-01T13:15:00.000+01:00

Som jeg har skrevet tidligere jobber jeg med gamle papirer for tiden, det eldste helt tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Slikt arbeid krever spesielt utstyr, deler er så nedstøvet at munnbind og hansker er påkrevd, i alle fall når det skal pakkes ut og rengjøres. Derfor det litt obskure oppsynet som vises på fotografiet, håper jeg ikke skremmer noen…

Kontrasten mellom min daglige lesning av ISO 15489, Moreq- og NOARK-standarden om elektroniske arkivdokumenter og problemer rundt langtidslagring av digitalt materiale på den ene siden, og mitt daglige arbeid med blekkflekker, oppsmuldrede protokoller, trekkpapir og snirkelskrift på den annen side, gjør dagene ganske underholdene. Jeg håper å kunne transkribere enkelte godbiter i fremtiden, rart hva om lag 200 år gjør med en tekst.

Vår første skitur!

2007-02-26T14:06:00.000+01:00

Ok, jeg må skryte litt av gutta våre. I går gikk vi for første gang, hele familien sammen, på skitur. Nå har vi mange ganger vært ute og lekt oss på ski på Skullerudsletta, men den denne gangen gikk vi en ordentlig tur, fra A til B. Det var en kort tur, fra Bogerud til Skullerud, via Rustadsaga. Størstemann raste av gårde og mor måtte løpe etter, mens jeg tok meg god tid til treåringen. Med en god del stopp, sjokoladebit rundt svingen (Kvikk Lunch – selvfølgelig), kakao på termosen og mye oppmuntring, så gikk det bra. Og ingen klaging! Jeg er imponert og gleder meg til flere turer fremover nå som sneen har lagt seg her i hovedstaden.

Elias

2007-02-25T20:21:00.000+01:00

I går, lørdag, var hele familien og så Elias og kongeskipet. Vi har fulgt Elias siden slekt i Kabelvåg sendte oss de to første bøkene om Elias. (Dette var før tegneserieversjonen var laget, og Elias så litt anderledes ut da, Tråle hadde rullings i kjeften og Kjapp het Skarven, men ellers var det ganske likt). Nå har vi aldri funnet ut av hvem det var som sendte oss bøkene til jul, alle tanter og onkler nekter for at det var dem, men i alle fall, vi har alle Eliasfilmene og nå måtte vi da også se spillefilmen. Peder og Øivind er i målgruppen antar jeg, 5 og 3 år gamle, og de var fornøyde, selv om minstemann syntes det var litt vel skummelt til tider. Vi voksne, vel vi syntes det var helt ålreit, vel så bra som Biler som vi så i fjor. Jeg skulle gjerne hatt en mer "handlingsorientert" film og mer humor, men, når de små er fornøyd skal kanskje ikke jeg klage?

Fastelavnsboller, blide italienere og fromme polakker

2007-02-19T10:09:00.000+01:00

Denne fastelavnssøndagen var den første på mange år hvor vi ikke spiste fastelavnsboller. Før har de vært et årlig innslag, men i år sviktet vi. En grunn til det tror jeg at det er har vært så mange barnebursdager i det siste at vi alle (ok, kanskje ikke ungene) var mettet på søtsaker. I stedet tok vi med oss svigermor og drog til den hyggelige italienske restauranten Ciao Ciao, som serverer god og enkelt italiensk kost. En fin erstatning spør du meg, det ble altså fastelavnstiramisu i stedet. På vei dit så vi for øvrig dette nye fenomenet i Oslo bybilde: St. Olav katolske kirke hadde sidedører og hoveddøren på vidt gap og over alt var det folk. Det nærmet seg nemlig slutten av dagens messe på polsk og polakkene er blant de mest trofaste kirkegjengerne i Europa, slik at kirken i Oslo ikke har plass til alle, derfor står folk i dørene, ut på trappen og ned i gaten. Et par hundre meter ned i gaten lå den større Trefoldighetskirken med stengte dører. Men det er vel ikke aktuelt å bytte…

Hankø i moll

2007-02-16T11:22:00.000+01:00

Hankø i februar er et underlig sted. Men furuene og sneen helt ned til vannet kan jeg godt like. Og at alt til slutt forsvinner i et tåkehav. Nå ja, seminaret er overstått. Mest fornøyd er jeg med at ledelsen la inn fotball (eller "foppal" som vi gutta sier) som en av aktivitetene. Som kontrast til dette grå bildet er det karnevalstider i barnehagen. Så i dag fulgte jeg en skjeggete cowboy og en ridder med bart til barnehagen. Selv er jeg forøvrig krøpet under dyna for å forsøke og stoppe en gryende forkjølelse...

Rolf Jacobsen

2007-02-09T11:25:00.000+01:00

Rolf Jacobsen var en mann med mange sider. Han var radikal arbeiderpartimann, senere NS-medlem, så katolikk, og – dikter. Jeg har lest lite av ham, og dette kom jeg over ved en tilfeldighet. Det er et mildt og vakkert dikt...

Guds hjerte vet vi ikke, men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke, men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.

Borte

2007-02-05T09:39:00.000+01:00

"Sykkelstyret" synes å ha lagt utfor et byfjell uten bremser, i alle fall forsvant bloggen etter et lengre innlegg om nettopp blogging (samt en avslørende lesning av Linn Skåber). Vel vitende om at livet finnes utenfor nettet, innrømmer jeg at jeg allerede savner Sykkelstyret. E! Håper du fremdeles sykler når været tillater det…

Forgjengelig hverdag?

2007-02-04T21:09:00.000+01:00

Dette året kommer jeg til å kartlegge og registrere en del gammelt arkivmateriale, jeg har allerede vært og kikket på en del dokumenter fra 1820 og fremover. De er vanskelige å lese, men det skyldes kun min manglende paleografiske kunnskap, teksten er ellers tydelig og godt bevart på de snart 200 år gamle arkene. Så fant jeg et løsrevet dokument fra 1990. Saken gjaldt utfordringer i forskningen frem mot 2005. Som et vedlegg lå en artikkel, på diskett, vel og merke. For å kunne lese hva som stod der måtte jeg først finne noen på kontoret som faktisk hadde en maskin som tok disketter. De fleste har kun usb-tilkobling. Og, da jeg fant en maskin som hadde riktig maskinvare, kunne ikke PCen lese dokumentet. Den eneste muligheten den kom opp med var å formatere disketten. Nå sier jeg ikke at vi ikke kunne ha fått åpnet og lest filen, men det ville nok ha krevd en del jobb og tid. Så konklusjonen er: 1820 - leselig, om enn vanskelig å tyde. 1990, uleselig og utilgjengelig. Noe å tenke på?

Raskolnikov

2007-01-31T09:31:00.000+01:00

For dem som tittet på leselisten min, så ville de se at Dostojevskij begynte året 2006, og nå har jeg gjort det igjen, gravd meg ned i enda en av bøkene til den skjegget russeren som døde for 126 år siden. Denne gangen er det ”Raskolnikov – Forbrytelse og straff”, en bok jeg ikke har lest siden tidlig 90-tall. Så hva er det med gamle Fjodor? Kanskje lettere å si hva som er kinkig med ham: Bøkene er lange og setningene ordrike, personene opererer på gammelt russisk vis med en tre navn og gjerne et par kjæle- og diminutivformer. I tillegg er russisk omgangsform på slutten av 1880-tallet ganske fremmedartet for oss i dag. Bøkene hans har også lange sidefortellinger hvor ulike karakterer får presentert seg. Alt dette gjør bøkene hans ganske komplekse og mange har nok halvleste Dostojevskijbøker i bokhyllen. Men disse "hindringene" er også noe av det som gjør bøkene spennende; reaksjonsmønstrene er vanskelig å forutse, bipersonene tillates å vokse og bli viktige og sentrale figurer, dessuten gir bøkene et blikk inn i en tid og et samfunn svært forskjellig fra vårt.

Årsaken til at ”Forbrytelse og straff” gjennom tidene har blitt hauset sånn opp er kanskje rett og slett fordi det er en svært spennende bok. Rett nok er det bokens første halvdel som er mest opprivende, blodig og fengslende. Mot slutten blir personene mer og mer gåtefulle, og drivet i fortellingen dabber litt av. Like fullt er det en kriminalroman, der vi hele tiden kjenner morderen, men hvor hverken vi eller morderen selv, fullt ut forstår motivet for dobbeltdrapet, og hvor vi ikke vet om han blir avslørt eller vil avsløre seg selv. Iscenesettelsen er også fascinerende. Leseren tas med på en labyrintisk vandring i St. Petersburgs underverden, til mørke kneiper og møkkete bakgårder. Menneskene bor tett i små utleierom der man aldri vet hva som skjuler seg bak et skjermbrett, neste dør eller i mørklagte, skjeve trapper.

Nå kan en forfatter som er stemplet som "kristen" virke ganske kjedelig, hvis man tenker seg en forfatter med et ferdig budskap som skal formidles og hvor alt går opp til slutt. Mens slik er ikke Dostojevskijs litteratur. Det befriende med Forbrytelse og straff er at hovedpersonen Raskolnikov aldri er forutsigbar. Når man tror han skal "gi etter" og innse sin skyld, smiler han skjelmsk og snur tvert om. Raskolnikovs ustabilitet holder spenningen oppe, særlig når han vurderer å melde seg eller når etterforskeren Porfirij blir nærgående. Raskolnikovs forvandling er i det hele tatt ikke sentralt i boken, men derimot henvist til epilogens siste sider. Og på mange måter er dette bokens svakeste del. Det hele virker litt umotivert. Raskolnikovs oppvåkning er beskrevet i litt vel svulstige ordelag, selv om hendelsen er enkel og uten de store fakter (Så har det også vært hevdet at slutten ble lagt på av Dostojevskij på grunn av sensuren).

I alle fall en klar anbefaling fra meg, og vil du lese mer om Raskolnikov er det mer enn nok å ta av…

Kulturforskjeller

2007-01-23T13:48:00.000+01:00

For mange år siden var jeg og så Panathinaikos spille mot Iraklis i den greske hovedstaden.”Myggen” var på banen, og jeg ble godt mottatt av Panathinaikossupporterne. De var plassert på øvre del av tribunen som straff fordi de hadde satt fyr på stolene sesongen før. Ting har nok ikke forandret seg så mye, for i nettutgaven til Kathemerini, den greske avisen, kan man i dag lese at seks volleyball- ”hooligans” ble tatt med molotovcoctails før et oppgjør mellom erkerivalene Panathinaikos og Olympiakos. Nå mener jeg ikke å spøke med et alvorlig tema, men; tribunebråk og volleyball? For meg blir det litt som tribunebråk og rytmisk sportsgymnastikk. Det går ikke helt i hop. Men jeg vet det har vært flere tilfeller av tribunebråk ved vannpolokamper så…

Mer avisnytt

2007-01-19T15:01:00.000+01:00

Som forrige post viser, liker jeg å kikke litt på utenlandske nettaviser. Athens news har jeg lest i flere år. Alex Penman skriver ofte fine reisebrev, og denne gangen har han vært i Etiopia.