Dette er verktøy som gjør det mye enklere å oppdatere og følge med på hva som skjer på profilene dine.

Hootsuite
Lar deg tidsinnstille meldinger til både Facebook og Twitter.

Google Alerts
Overvåk hva som sies om deg på nettet.

CoTweet
Gjør det enkelt for flere i bedriften å dele på å svare på den samme Twitter-kontoen. Finnes også i en Enterprise-versjon for Facebook. Sender mail til den som “har vakt” når det kommer en ny direktemelding eller “mention” på Twitter.

TweetAlarm
Overvåker Twitter og sender deg mail når dine søkeord blir nevnt. F.eks. navnet på bedriften eller et bestemt produkt eller tema.

Twitter og Facebook for iPhone
Gjør det enkelt å følge med når du er på farta. Søk på “Twitter” eller “Facebook” i Apple AppStore eller tilsvarende for Android.

På Disrupt viste selskapets leder for søketeknologi frem hvordan forsiden til Bing vil se ut når du besøker siden med Microsofts nye nettleser IE9. De som er kjent med Bing vet at søkemotoren bruker bakgrunnen til å vise frem flotte og fargerike bilder av natur eller ulike dyrearter. Nå drar de det enda lenger og bakgrunnen på Bing vil med IE9 inneholde video.

I eksemplet som ble vist frem minnet bakgrunnen om et akvarium hvor noen hvaler svømte fredelig over skjermen. Lekkert, men…?

Jeg synes Erick Schonfeld fra Techcrunch oppsummerte det beste ved å uttale: “Jeg får jo ikke lyst til å taste inn noe i søkeboksen. Jeg vil helst bare sitte å se på.”

Der hvor Google fokuserer på å spare brukerne tid – om det så bare er snakk om et sekund eller to (som med Google Instant) velger Microsoft den helt motsatte strategien.

Microsoft vil gi brukerne en opplevelse og holde dem igjen lengst mulig på Bing.com.

Jeg synes langt i fra at Google gjør alt riktig. Jeg er tvert i mot av den oppfatningen at Googles makt begynner å bli litt skremmende. På lik linje som jeg synes Microsofts makt i desktopmarkedet (Windows) har vært skremmende, men med Apples fremmarsj de siste par årene ser det ut til å kunne stabilisere noe seg over de kommende årene – selv om det fortsatt er svært Microsoft dominant.

På tross av at tjenester fra Google fra et grensesnittperspektiv (*kremt* Gmail, Docs..) ser ut som et fugleskremsel så er Google flinke når det kommer til å lage grensesnitt for søk. Jeg tror de har den beste strategien ved å holde søket så rent og pent som mulig.

De har innsett sin rolle som er å koble mennesker med søkeresultater og at deres jobb er å gjøre den opplevelsen mest mulig effektiv for brukeren. Om det så bare gjelder de små detaljene som sparer et lite sekund.

Google oppgraderte allerede denne uken Instant med små detaljer som lar deg navigere i søkeresultatet med tastaturet. Du kan gjøre et nytt søk bare ved å begynne å skrive – uten behovet for å plassere musepekeren tilbake i søkeboksen. Det er slike ting som betyr noe for brukerne.

Det har vært spennende å følge de to kjempene konkurrere med hverandre så langt og det kommer ikke til å bli mindre spennende i tiden fremover.

Zynga er altså skaperne av Farmville. Verdens mest irriterende spill. En periode måtte jeg blokkere min egen samboer på Facebook for å slippe unna alle de forb**** irriterende oppdateringene fra Farmville.

Hvordan kan man oppsummere noe sånt? Wow!

Qwiki er en verdig vinner som lever opp til det “disrupt” skal være; “Disruptive technology”.

Kort fortalt lager Qwiki en film av søkeresultatet ditt. Tast inn et søk og resultatet blir presentert i bilder og lyd. Ganske imponerende, men det stopper litt der. Bruksområdene er noe begrenset og Qwiki egner seg mer som et supplement til eksisterende søkemotorer enn som en egen tjeneste. Ta en kikk på websiden til Qwiki – den er oppdatert med eksempler som forklarer mer enn tusen ord.

Spørsmålet mitt nå er: Hvem kjøper Qwiki? Microsoft, Google eller noen andre?

Microsofts strategi med Bing er helt klart det visuelle og “wowfaktoren” så jeg tror Microsoft er veldig klar for å kjøpe kompetansen bak Qwiki. Kanskje vil Qwiki forsøke seg på en lisensieringsavtale for å presse prisen på selskapet opp før de eventuelt lar seg kjøpe på et senere tidspunkt? Men vil Redmond lisensiere andres teknologi? Tja, det er jo nye takter (avsnitt 3 og 4) fra Seattle-skogene om dagen så kanskje. Alternativt slenger de mange nok millioner dollar på bordet til at Qwiki-gutta bare må takke ja tvert.

Men hva med andre? Yahoo har vel nok med seg selv, men har helt klart fortsatt et teknologiteam som kan friste Qwiki-gründerne. Ask.com? Ask.com er i ferd med å bli avhendet selv og har vel strengt tatt også nok med seg selv. De har ikke lenger et teknologiteam som jeg tror vil friste Qwiki-gründerne å jobbe i.

Uploaded with Skitch!

La oss si du er en jobbsøker som ønsker å jobbe med programmeringsspråket Ruby og du vil søke jobb i Google (eksemplet er hentet fra LinkedIn´s egen presentasjon). Med Signal kan du gjøre et søk på “Ruby” og bruke sjekkbokser på venstre side av twitterstrømmen for å isolere ut mennesker som jobber i Google. Nå har du gjerne funnet et eller flere navn på personer som jobber i Google og som snakker om programmeringsspråket Ruby.

Videre kan du da gå inn på personen og se hvor i ditt nettverk disse ligger og hvem du kan gå til for å be om en introduksjon.

Jeg kan tenke meg mange gode bruksområder for denne funksjonen. Nå gjenstår det å se om dette vil være en av Pro-funksjonene i LinkedIn, men Signal kan være det som får meg til å oppgradere.

Tjenesten er foreløpig i lukket beta og jeg klarte å snike til meg en tilgang på Disrupt. Men hold utkikk på linkedin.com/signal så kommer det nok flere åpninger utover høsten.

Cheggs sterke vekst er bare med på å understreke hvordan vi i tech-bransjen overvurderer hvor raskt forbrukerne tar i bruk ny teknologi. Faktisk regner Chegg med at bokmarkedet kommer til å leve i beste velgående i 4-7 år før man begynner å se markedet synke til fordel for ebøker. Innen den tid vil Chegg være en stor aktør som selvsagt vil være klar til å ta sin del av et voksende ebokmarked for studenter.

Chegg har nylig hentet inn USD 75 millioner og investert i enorme lagerhaller for å oppbevare og “snu” bøker som kommer tilbake etter endt leieperiode. Fun fact: De trenger bare 4 timer på å snu en bok ut til en ny kunde igjen.

Og regnestykket er greit for begge parter: I USA utgjør skolebøker i snitt 25% av skolepengene. En ny skolebok koster i snitt 120 dollar – eller 70 dollar hvis man kjøper brukt. For å leie betaler studentene ca 30% av disse prisene.

Det totale markedet for leiebøker er per i dag 3%, men på noen skoler har Chegg allerede en markedsandel på 10%. På skolene blir de tatt godt i mot ved å samarbeide med bokhandlerne på campus (som igjen får sin del av revenuen).

Chegg opplever en enorm vekst og markedsføringen spres viralt ved at studentene snakker med hverandre.

Godt eksempel på gammel verden møter ny på en “gylden middelvei”.

Dagen startet med “To IPO or not to IPO” raskt etterfulgt av noen overrakelser.

Det hele startet med at CEO i AOL, Tim Armstrong dukket opp på scenen. Han skulle tilsynelatende intervjues av Arrington, men det hele snudde raskt til en kunngjøring om at AOL kjøper Techcrunch. Jeg tror de fleste i salen trodde det var en spøk, men når det hele ble hakket mer alvorlig ble det nærmest en uro i hele salen. En bisarr opplevelse. Fra en sofa på scenen signerte Arrington kjøpekontrakten og Techcrunch ble offisielt en del av AOL. I følge ryktene her skal kjøpesummen være på ca USD 25 millioner. Pent. (Her kan du lese om hvorfor Techcrunch valgte å selge.)

Les mer om Eric Schmidt, Yammer og Startup Battlefield på neste side. Et av produktene som ble lansert i går fikk meg til å gå inn å bestille mens presentasjonen pågikk.

Dernest kom San Francisco mayor Gavin Newsom på scenen. Han oppleves mer eller mindre ut som en innpåsliten hudkremselger av den typen du finner i gangene på et kjøpesenter, men at den mannen blir president en dag tror jeg det er mer enn 50% sannsynlighet for. Mannen har en talegave som går forbi det aller meste.

Dagens hovedoverraskelse var CEO i Google, Eric Schmidt. Han kunngjorde at Google er nær ved å lansere en tjeneste som oversetter språk over telefon. Samtalen går via Googles serverpark som først oversetter tale til tekst, deretter oversetter teksten og så leser den opp på et annet språk i andre enden. Tjenesten skulle i følge Schmidt ha en forsinkelse ved lansering på ca et halvt sekund (“altfor mye” i følge Schmidt som allerede nå lovte forbedringer senere).

Videre lanserte Yammer sin 2.0 versjon. Yammer ligner med og mer på Facebook og ved første øyekast ser det ut som en god ting. Det virker ikke som de har lansert en iPhone eller desktopklient som støtter de nye funksjonene enda så det blir spennende å se.

Chamillionaire og MC Hammer tok turen innom. Førstnevnte for å snakke om musikkbransjen og hvor kjipe alle kollegene hans og de store plateselskapene er som ikke forstår teknologiverden. Og hvor kjip teknologiverden er som … ja. I det store og det hele sint på alt og alle. Raskt videre!

Tre kjappe sesjoner med Startup Battlefield. En trend som åpenbarte seg i dag var selskaper som hjelper oss som forbrukere å benytte sosiale medier som en brekkstang for å få god kundeservice. Et av selskapene med den mest oppsiktsvekkende strategien var Gripe.

Kort oppsummert lar Gripe deg klage til et selskap ved hjelp av en iPhone app. Appen viser butikken/selskapet sin sosiale gjennomslagskraft ved å regne ut hvor mange mennesker en negativ anmerkning om selskapet vil komme til å nå. Selskapet kan så velge å løse saken før du publiserer den. Det er rett og slett utpressing på høyt plan. Jeg er veldig spent på å se konsekvensene av Gripe hvis den blir populær, men helt ærlig så tror jeg den blir for “grunn”. Blir man regelrett truet faller det naturlig for de fleste å takke nei til å spille på kundens lag. Dessuten liker veldig få mennesker å bruke trusler. Amerikanerne er nok litt annerledes og er raskere med å true (“you don´t know who I am and who my friends are”) når de blir stilt overfor det de selv opplever som dårlig kundeservice, men oss nordeuropeere er nok langt mer dannet.

Argumentet for at dette skal bli en tjeneste som fungerer er at alle må bruke sin sosiale medier-profil. En sosial medie-profil er ikke anonym og dermed vil ingen konsumenter opptre useriøst. Jeg kjøper argumentet bare til en viss (liten) grad. Når man er forbannet er det menneskelig å overreagere litt frem til det hele har kjølnet litt ned. Hele konseptet for Gripe er lagt opp til at man skal reagere der og da.

Tello er en annen aktør i samme gate som har som mål å koble forbrukere som vil gi ris eller ros med selskaper som fortjener det. Disse har jeg tro på. De har en bevisst strategi på at det er selskapene som er kunden. Tello vil forbedre opplevelsen til kundene ved å hjelpe selskapet til å forstå hvor problemene er. Tjenesten skal trigge til bruk både når man opplever noe positivt og når man opplever noe negativt.

En annen trend som jeg synes åpenbarer seg gjennom selskapet ToVieFor er “ekslusive salg”. Jetsetter (hotell) er en tjeneste i samme bane – som jeg faktisk bruker selv. (Jetsetter er en eksisterende tjeneste jeg sammenligner med – de presenterte ikke på Disrupt.) Forbrukeren får en følelse av å være invitert til et litt ekslusivt salg og tilbudet av varer er veldig begrenset. Noen av disse tjenestene har bare ett produkt til enhver tid. Jetsetter startet med 3-4, men nå synes jeg det blir stadig flere simultane salg. Hvis jeg skal sammenligne med Jetsetter så sparer man jo faktisk ganske mye penger på disse tjenestene. Fordelen for selskapene som tilbyr produktene sine er at de får gjort navnet sitt kjent og kanskje klarer å snappe opp en fast kunde. Ikke minst kan de kvitte seg med overflødige varer. Akkurat i bransjen for accessories som TVF så vet jeg ikke om den store fordelen for selgeren kommer frem. Bargain hunters på klær og accessories er sjelden gode kunder på sikt, vil jeg anta.

Jetsetter på sin side gir forbrukeren muligheten til å oppdage hoteller av høy kvalitet som han ellers ikke ville funnet. Attpåtil for en bra pris. Hotellet får solgt ut rom som ellers ville stått tomme og de har utnyttet anledningen til å gå break even fremfor å tape – samtidig som de kanskje har sikret seg en kunde når han eller hun kommer tilbake til byen. TVF skal ikke selge fjorårets mote. Det skal være nye produkter som man normalt aldri finner på salg innenfor sesong. Nå er ikke jeg verken i målgruppen eller jobber i bransjen, men jeg har vanskelig for å forstå annet enn at dette kan være potensielt veldig ødeleggende for en merkevare å være med på.

Su.perf.ly (navnet blir vel nesten litt for kult?) er en tjeneste som hjelper frequent fliers å organisere poeng og bonusprogram. Superfly kommer så med anbefalinger om hvilke program som passere best for deg etc. Tjenesten ble nokså slaktet av dommerne som om flere i panelet innrømmet at de ville brukt tjenesten. Jeg tror man må være relativt spesielt interessert for å bruke tjenesten og selv om det finnes ca 30 millioner forretningsreisende i USA og ca 60 millioner i Europa så trodde ikke panelet av dommere at mange nok ville være interessert i å overlate bonusprogrammene sine til Superfly.

I samme bane var Shwowp (også i overkant kult) som lar deg videresende kvitteringer fra innkjøpene dine (slik som TripIt gjør med reiseplaner) og dermed samle alle innkjøp på et sted og dele dem med vennene dine. Nå synes jeg nesten denne delingen begynner å ta litt overhånd Produktet er rettet mot kvinner så det er godt mulig jeg bare er altfor langt fra å forstå hva som er interessant med konseptet.

Noe helt annet var Lark. En kombinert tjeneste (mobilapp) og produkt i form av et armbånd man sover med. Meningen med armbåndet er at det skal vibrere lett og vekke deg opp på en bedre måte enn en alarmlyd. I tillegg har man fordelen av å ikke vekke partneren hvis man står opp til ulike tider.

Jeg oppsumerer bare med: Jeg gikk rett inn på ourlark.com og bestilte mens presentasjonen fortsatt holdt på.

Arrington spurte publikum om de ville at han skulle signere. Ut i fra hvor jeg satt ga publikum et klart NEI. Det var nok en fleip han angret litt på når han fortsatte å signere kjøpekontrakten.

Prisen ble ikke offentliggjort.

Det kalde klimaet i salen gjenspeilet seg også på scenen. Under sesjonen Super Angels to Super VCs kom stridighetene mellom toppinvestorene i Silicon Valley og Arrington ganske tydelig frem. (Arringtons So A Blogger Walks Into A Bar forklarer det meste.) Det dreier seg om et veldig viktig tema, men investorene viser tydelig muskler og klarer på ganske merkelig vis å dysse ned hele historien med “kan vi ikke bare være venner”-approach. Og sånn fortsetter i all hovedsak 10 venture-venner å dele markedet i Silicon Valley mellom seg. Gründerne selv holder godt kjeft – de må jo holde seg inne med kapitalen. Da er det bare Arrington som står igjen og dessverre fremstår han som bare litt snurt for å ikke ha blitt invitert på middagen. Jeg tror selvsagt at mener noe langt mer enn det og det er synd han ikke får det frem.

Rett før lunsj og helt ut av det blå kom en annonsering fra Microsoft og WordPress. Microsoft legger ned Live Spaces innen 6 måneder og alle bloggene overføres til WordPress. Det tilfører det som allerede er verdens største bloggeplattform mer enn 7 millioner blogger og over 30 millioner brukere.

Begynner vi å se starten på en ny strategi fra Microsoft? Can´t beat them – join them. Dette her er kan være ganske stort. Tradisjonelt har Microsoft hatt “ikke utviklet i Redmond – ikke bra nok”-holdningen. Resultatet har imidlertid blitt at de har spyttet ut enorme mengder med søppel fra Redmond de siste årene (spesielt alt det webbaserte) og nå ser det rett og slett ut som de har innsett at noen gjør enkelte ting bedre enn dem.

Hele dagen ble imidlertid reddet etter lunsj og Startup Battlefield. Her presenterte flere interessante selskaper som er verdt å ta en nærmere titt på. Se også Techcrunch sin dekning av Startup Battlefield Session 1 med video. Her kommer en oversikt over selskapene med min korte oppsummering bak:

Qwiki
Utrolig kul teknologi, men jeg er litt undrende til nytteverdien. Lurer på om de er noen år for tidlig ute. Spesielt undrende til hvordan de skal tjene penger siden video som kjent er vanskelig med tanke på markedsføring. Kort fortalt putter du inn et hvilket som helst søkeord i søkeboksen – akkurat som Google – og som svar får du en video satt sammen av ulike resultater funnet på nett. Det er lett å la seg imponere. Jeg tror imidlertid Qwiki gir imponerende resultater først og fremst på søkeord som gir Wikipedia-resultater, men jeg venter fortsatt spent på invitasjonen til alphaen.

Storify
Bloggeverktøy. Gjør det enklere å bygge opp en artikkel ved å dra og slippe inn videoer, tweets og annet innhold. Fungerer nok fint hvis de velger et samarbeid med WordPress eller lignende, men på egenhånd har jeg vanskelig for å se at dette kan være en suksess.

Gunzoo
Kult videosøk. I demoen brukte de Wien som eksempel og man fikk presentert videoresultater på en frisk måte. Gunzoo hadde også et sosialt aspekt ved at brukerne kunne dele videoer via en app på mobiltelefonen. Utført sammen med YouTube tror jeg dette kan bli en suksess. I likhet med mange av idéene på dag 1 er det tjenester som krever et enormt brukerantall før man kan ha håp om suksess.

Datasift
Hjelper å bygge datastrømmer basert på presise twitter-søk. For eksempel kan man ved hjelp av å se på ofte brukte ord relatert til et bestemt søk finne ut av hvordan stemningen i diskusjonen er. Resultatene til et fotballag i siste kamp ble brukt som eksempel og man kunne se ord som “drittspill” osv. Det mest interessante selskapet i sesjon 1.

De andre sesjonene

Hele 6 selskaper faller under kategorien “brukerbelønning”. Ved å engasjere deg som forbruker skal disse selskapene belønne deg, kort fortalt. Helt klart en voksende trend. Av vinnere på dette området i går er jeg sterk i troen på OneTrueFan og Badgeville.

OneTrueFan

Badgeville

Snapdragon, Checkpoints og Gifi handler mer om belønning ved aktiv deltakelse ute i butikkene. Man scanner varekoden på en vare og kan delta i spill etc. Jeg tror det krever altfor mye av brukerne, men jeg verken er eller har vært i målgruppen for denne typen ting så det er godt mulig det kan fungere. Jeg vet bare at det ikke fungerer på meg. Gifi er mer rettet mot innsjekkinger på geotjenester som Foursquare.

SnapDragon

Checkpoints

Gifi

Namesake
Skal konkurre med LinkedIn. Lykke til. Systemet er bedre og mer målrettet, men jeg tror ikke mange fokuserer på ansettelser mange nok timer i døgnet til at man klarer å bygge et sosialt nettsted rundt det å anbefale folk til jobber. Et slikt sosialt nettsted må ha flere aspekter – slik LinkedIn har. Håper de to selskapene snakker sammen så kan de få til noe bra.

Opzi
Omtalt som “Quora for business”. Har tro på denne, men helt ærlig var presentasjonen så for dårlig til at de fikk frem poenget sitt. Eller så var produktet rett og slett ikke godt nok utført.

SeqCentral

Jeg skal ærlig innrømme én ting: Øynene mine begynner å flikke når en presentasjon nevner ordet “DNA”. Jeg kan ikke tenke meg noe særlig mer søvndyssende enn medisinuttrykk, men dette produktet er bare både kult og nyttig. Målgruppen er folk som arbeider med tunge medisinske utregninger og hos SeqCentral kan du rett og slett leie en regneklynge (massevis av servere satt sammen til en stor kalkulator) for å regne ut genetiske sekvenser. Hvilke sykdommer er du utsatt for etc. Men med en pris på $99/mnd håper jeg de har brukt regneklyngen sin til å finne ut av størrelsen på markedet. Jeg synes det høres veldig billig ut for et ganske snevert marked.

Cloudflare
Dette er en aktør jeg gleder meg til å se nærmere på. Omtalt som CDN (Content Delivery Network) for massene. Kan øke hastigheten på websiden med inntil 30% ved å cache kopier av websiden rundt omkring i verden. Beskytter samtidig websiden for trusler utenfra (både spam og hackerangrep). For min del en klar vinner av sesjon 2. Kanskje en vinner totalt sett.

UberCab i San Francisco tar det hele et langt steg videre. I stedet for SMS laster man ned en iPhone app. Når du trenger en taxi flikker du bare opp UberCab appen og ved hjelp av iPhonens innebygde GPS viser den deg på et kart hvor du befinner deg. Den viser også hvor alle taxiene i nærheten befinner seg på kartet. Du trykker så bare på “Pick me up”, plasserer en nål eksakt i det krysset eller utenfor det bygget du befinner deg og bekrefter.

That´s it. I løpet av noen sekunder får du vite navnet på sjåføren som har bekreftet turen og som er på vei for å plukke deg opp. Om du ønsker kan du ringe sjåføren ved å trykke på en knapp.

Appen viser deg i tillegg hvor lang tid det vil ta før sjåføren er fremme – og du kan følge bilen hele veien på kartet om du ønsker.

Når sjåføren har plukket deg opp og kjørt deg til bestemmelsesstedet sier du bare takk for turen og går ut av bilen. Kredittkortet ditt, som du på forhånd har lagt inn i UberCab-profilen, blir belastet for beløpet som står på mobilskjermen din i dét sjåføren har avsluttet turen på sin egen mobil. Ingen krølling og venting på å få betale, regne ut tips osv. Bare gi sjåføren en rating fra 1-5 etter at du har gått ut av bilen.

Sant skal sies så slet jeg litt med å få det til å fungere første gangen. Det skyldtes først og fremst at sjåføren antakelig stod på feil gatehjørne og dernest at han ikke fikk tak i meg pga mitt norske mobilnummer. Allerede før jeg hadde kommet til hotellet på annen måte hadde jeg fått en epost fra Ryan Graves hos UberCab som beklaget det som hadde skjedd og krediterte kontoen min med 15 dollar som en beklagelse for bryderet. Kundeservice av ypperste klasse.

På andre forsøk gikk alt smertefritt. UberSmart rett og slett!