www.flinkepiker.org

Din første gang

2012-03-27T18:09:00.006+02:00

Da kjører vi på, nå som vi er så godt i gang. Jeg skal lage ei bok til, og denne gangen skal boka handle om dere - dere som kanskje har lest og delvis laget denne galskapen av en blogg.

Nå skal det lages ei bok om deres første gang. Dere som har lest "Flink pike" vet jo hvor traumatisk det var for meg :)

Jeg skal samle inn historier om jenter og gutters første gang - om hvor rart, fint, fælt, morsomt og flaut det var. Eller kanskje var det bra? Awesome-o eller helt for jævlig? Jeg vil gjerne ha historien din, uansett!

Om du er 19 år eller 30 år eller plutselig krasjlandet i overgangsalderen - det er ikke så nøye. Det viktigste er å kunne dele historier oss i mellom, på godt og vondt, og alle historiene blir selvsagt anonymisert. Du trenger ikke å bruke ekte navn på de du skriver om, og navnet ditt holder jeg selvsagt for meg selv. Lengden på historien er helt opp til deg.

Alt blir like anonymt som i leserhistoriene her på bloggen.

Vil du fortelle om din første gang? Send meg en mail, da vel!

flinkere@gmail.com

Sånn egentlig. Og ikke.

2012-03-14T22:15:00.105+01:00

”Njaaa”.

Jeg hadde slått meg selv i hodet, hadde det ikke vært for at jeg var blant folk. Njaaa rallet frem og tilbake i hjernebarken.

Herregud, Ingrid - "njaaa"...?

Jeg kunne jo ha svart ”ja” eller ”nei”, men i stedet sa jeg ”njaaa” da han spurte om Flinke Piker, bloggen min, og Flink Pike, boka mi, er et feministisk prosjekt.

Han lente seg tilbake i kaféstolen, slik journalister i 30-åra gjør når de tror at de har klart å sette et intervjuobjekt ut av spill; fornøyd, utfordrende, forutsigbar.

”Så dette var ikke et feministisk prosjekt?”. Han rettet på firkantbrillene og laget trutmunn. Jeg fiklet med de nedbitte neglene mine og så opp i det grå taket.

Jeg var nysminka og spent, og kanskje burde jeg bare ha vært ærlig, Flinke Piker-style, og si at jeg alltid har drømt om å bli som ham, en fornøyd og utfordrende journalist, men at jeg faen meg aldri får det til.

Jeg trakk pusten, for jeg ville si noe smart, noe selvsikkert - "så fort du stapper ’jente’ og ’sex’ inn i samme setning, tror folk at det handler om feminisme”. Men jeg sa det ikke, for jeg sier aldri sånt. Jeg blir redd i slike situasjoner. Jeg blir redd for at personen foran meg synes at jeg er dum og noe autistisk. Men bevares - jeg visste at spørsmålet ville komme. Jeg har brukt ett år på å tenke ut noe klokt. Men jeg kom aldri frem til et svar som var bra nok.

Jeg smilte for å vise at jeg snart skulle si noe. Noe gjennomtenkt - noe som vitner om hvor satans reflektert jeg er. Jeg sa at jeg ikke er en feminist, herregud, hvem faen gidder å være det i 2012? Jeg sa det for høyt. Jeg skarret for mye. Jeg bannet for mye. Forrige uke satte jeg bannerekord på NRK, og det går ikke én dag uten at vennene mine hermer: "inn i heeelvete!".

”Eller. Jo. Jeg er jo feminist, sånn egentlig. Og ikke”.

Nå var det journalisten som trakk pusten.

I hodet mitt har feminist en dårlig klang. Jeg kunne jo ha svart det - at jeg ikke har lyst til å sammenligne meg med de damene der. Jeg kunne ha sagt at jeg forbinder feminisme med ei gruppe kvinner som har latterliggjort seg selv ved hjelp av kroppshår og hyttende never som setter fyr på pornoblader.

Jeg heier på jenter, selvsagt, men ikke mer enn på gutta. Det er en selvfølge at jeg kan prate like høyt (om ikke høyere…) enn kameratene mine. Men jeg kan ikke koke egg. Jeg aner ikke hvor de selger støvsugerposer. Jeg fettsugde meg i 2007 fordi jeg var lei av å se ut som gjærbakst. Dessuten skulle jeg til Gran Canaria.

Bloggen og boka ble laget fordi jeg ville skape en kontrast til rosabloggerne. Jeg ville at det skulle finnes noe annet enn vippeextentions, dagens outfit og selvportretter øverst på blogglistene. Jeg ville lage en motpol til digitale dukkehjem, og jeg ante ikke at det skulle bli så stort. "Det skulle du ha sagt, Ingrid!".

Rosabloggerne har en funksjon, hvis man ser på dem som fiksjon. Jeg beundrer den pene kjolen til hun pene jenta som har så utrolig pene sko. Men jeg har jo lært at damene i blader og på TV ikke representerer folk flest. Det er helt greit, så lenge jeg tar glansbildene med ei klype salt. "Det skulle du også ha sagt".

Det som ikke er greit, er at unge jenter tror på sukkerspinnet som renner ut av ræva til internett. Fjortisjenter tar aldri noe med ei klype salt, med mindre det er skikkelig lavkarbo.

Jeg vil heller at jenter blir provosert av dorulltypen Fotballfrue bruke, og det har skjedd, enn at de spør om hvor mye hun veier. Jeg vil at jenter ser opp til jenter som har skapt seg et levebrød, helt sikkert lavkarbo, men i det minste kan Fotballfrue skrive. Hun særskriver ikke, og bruker ikke smileys i hytt og pine. Hun er som alle andre toppbloggere: Rydder, stiller inn selvutløseren, suger inn magen og skriver halvparten av kommentarene selv. Men det ender opp med det samme: "Caroline, veier du over 50 kilo?".

Leserne sier at hun er rar som ikke ryddet bort First Price-dasspapiret før hun tok bilder av seg selv på badet. "Men papiret skal jo i do. Gidder ikke å bruke penger på toalettpapir". Hun svarer, men det forandrer ikke noe. Leserne synes fortsatt at hun er rar. De skriver at hun sikkert har hemorider. Og Linnéa Myhre, som er herlig ærlig om spiseforstyrrelser og depresjoner, undulater og lomper, blir kåret til landets mest sexy.

"Min blogg. Skriver om hva jeg vil”. Når bloggerne blir stilt til veggs, svarer de noe sånt. Betyr det at de kan, eller ønsker å, fraskrive seg ansvaret? Er jeg alene om å se at bloggerne er de mest usikre av oss alle? Bloggerne har et enormt ansvar med så mange lesere som suger alt til seg som pubertale svamper. Men er det deres feil at småjenter drømmer om å bli som dem? Er det min feil at jenter har lyst til å pule?

Jeg kunne ha skrevet at jeg hadde spiseforstyrrelser fra jeg var 14 til jeg ble 20, men hadde jeg nådd frem? Jeg tror at jeg ville ha blitt - og slik har jeg ikke lyst til å være - hun sinte dama på 29. Hun som ei dansk avis i fjor kalte "bitterfisse" fordi hun skrev om sex. Jeg er ikke sint eller bitter, ikke på andre enn meg selv. Jeg er Ingrid Marie Treborg, som kastet bort fjortistiden sin på å være flink. Og veldig tynn.

Jeg ville lage en blogg om å ikke alltid være like flink, tynn, pen og korrekt. Boka mi handler om det samme - prosjektet er et oppgjør med meg selv, med folk som pakker ting inn i rosa bobleplast og får meg til å føle meg mislykket. Det handlet om, eller handler om, å feile, men å kunne le av det etterpå. Om å spise en shawarma og ikke angre dagen derpå. Om å stikke den berømte fingeren ned i jorda - ikke i halsen - og være bevisst på egne valg. Om å si at jeg fettsugde meg og angrer som faen.

”Er du ikke redd for at du skapte sexpress?”. Journalisten smiler skjevt. Nå har jeg lyst til å han i hodet. For jeg vil si at dette ikke handler om sex - det handler om følelser, usikkerhet, prestasjonsangst og kontroll. Om vennskap, og viktigheten med vennskap. Om å ha full styring over sitt eget liv, eller å i det minste prøve. Jeg prøver. Temaet ble sex, for det så enkelt at det angår oss alle. Å snakke om sex er ikke det samme som å skape sexpress.

Jeg er takknemlig for at feminisme ligger i ryggraden til de fleste jenter i 2012, takket være kamper som ble kjempet lenge før jeg ble født.

Jeg kimser ikke av 70-tallshippier som nektet å barbere tissen sin for å være fri, men samtidig går jeg ikke rundt med en ulldott i trusa bare for å protestere. Kjønnshår lukter. Kjønnshår lugger når du setter inn en tampong. Jeg barberer meg fordi jeg velger det selv og fordi jeg aldri blir komfortabel med at jeg har hår rundt rumpehullet.

Vi jenter skal – i likhet med gutta – stole på at vi er mer enn bra nok, selv om vi liker sminke og har solgt sjela vår til Nelly.com. Du trenger ikke å ha hår i rumpa for å være feminist. Du trenger ikke å ha en blogg for å være noe. Du trenger kun å være deg selv, og jeg heier på jenter som våger å være seg selv. Jeg er ikke sånn, men jeg prøver.

Om vi er feite, tynne, lodne, rare – la oss snakke om det! Skrive om det. Alle forstår vel at bloggere higer etter bekreftelse, 'likes this', sponsoravtaler og halvslappe goodiebags på Vixen Blog Awards? La oss le av det. La oss heller lese blogger som er ekte. Min blogg var ekte, selv om den var falsk. Boka mi er også ekte, og jeg orker ikke å forsvare den mer.

Kanskje, hvis jeg skulle ha gitt journalisten et fornuftig svar, så ville jeg kalt hele prosjektet mitt for nyfeminisme. Det er noe jeg håper klinger bedre enn dagens outfit.

Hei, jeg er Ingrid

2012-02-29T19:16:00.038+01:00

Hun lener seg over pulten og setter øynene sine i meg. Hun vil sikkert vite om jeg er ei av dem som river av seg håret for å få sympati.

Hun noterer noe på et skjema og klør seg på den slappe øreflippen. Hun trommer på musematta med venstrehånda. Det knaker i kontorstolen hennes, og hun ser opp på meg igjen. Jeg smiler fordi jeg håper at hun skal si noe snart.

”Blodprøvene er fine. Hvordan har du det? Sånn egentlig?”. Hun legger trykk på egentlig. Jeg vet hva hun tenker – at jeg er splitter pine gal. At jeg valgte å bli skalla for å få oppmerksomhet og frikort.

Jeg sier at alt er bra, egentlig, men at jeg ikke forstår hvorfor hårdotter drysser ned i vasken når jeg ser meg i speilet. Jeg ser jo ut slik farfar gjorde de siste 20 årene av sitt liv, og jeg er redd. Livredd. Jeg er jo ikke engang 30.

Legen smiler medbærende. ”Er det noe du vil snakke om?”. Jeg sier at jeg har det fint, jeg, men at jeg har stresset litt den siste tiden. Og jeg ble enda mer stressa da en hvit flekk åpenbarte seg i hodebunnen her om dagen. Legen – som ser ut som en kvinnelig, vietnamesisk versjon av Justin Bieber - reiser seg opp. Hun stryker meg over håret. Hun setter en kald pekefinger midt på den skalla flekken.

"Akkurat, ja".

Jeg dytter bort hånda og sier at hun har sett det hun trengte å se. Jeg drar luggen bakover. Jeg er så lei av å passe på at flekken ikke viser.

Noen dager etter at jeg kom hjem fra alene-charterferien min på Gran Canaria, hvor jeg skrev store deler av ”Flink Pike”, så jeg slik ut:

På Gran Canaria så jeg jo helt fantastisk ut (i hvert fall i sort/hvitt og etter 15 forsøk med selvutløseren):

Så hva har skjedd?

Jeg har prøvd å google. Spørre nære venninner. Legge ut anonyme spørsmål på Kvinneguiden.no. Alle svarer at håravfall kan komme av så mangt – alt fra jernmangel til stress, depresjoner, angst, underernæring, MS, aids, hysteri. Noen skriver at de har opplevd det samme som meg, men at håret kom tilbake etter noen måneder. ”Ikke stress med det”, skriver ei. Ikke stress med det. Hallo...

Venninnene mine hviner av både hovmod og skrekk når jeg tar av meg glitterlua og viser dem flekken. De sier at de hadde daua hvis det var dem som hadde mistet håret. Tusen takk, jenter. Tusen takk! De spør om de kan ta på flekken, men jeg nekter dem. De skjenker meg full og til slutt sier jeg ”ok, dere kan få ta på den”, og de hviner igjen.

Etterpå sjangler jeg inn på badet og tar dumme bilder av meg selv.

Great stuff. En kvinnelig, skalla forfatterdebutant som liker å ta dassbilder av seg selv. Tipper alle vil lese den seksuelle selvbiografien hennes.

”Stress er nok grunnen". Jeg vil hjelpe Vietnams transseksuelle svar på Justin Bieber med en forklaring. Jeg legger ut: jeg hadde en blogg, tenk det - jeg hadde en skikkelig populær blogg. Men det var en bløff, for jeg ville få frem et poeng. Og nå skal jeg skrive ei bok om meg selv. Jeg er livredd for å skrive boka, for å gi ut boka - jeg har bare noen måneder på meg. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne eller om folk har lyst til å lese om meg. Jeg er livredd for at forlaget skal sende en mail: "Kødda!".

Jeg vet hvor dumt det høres ut. Jeg burde nyte dette - være fornøyd med at bloggen min førte til ei bok. At jeg kan skrive uhemmet om meg selv, og for en gangs skyld være ærlig. Legen får meg til å føle meg enda dummere når hun løfter på det ene øyenbrynet. ”Du blir stressa? Av å skrive bok? Er det ikke gøy å skrive? Er du en slik en typisk flink pike?". Jeg nikker. ”Så hva handlet bloggen om da?”

Jeg har lyst til å si at:

... men hun hadde nok ikke forstått. Hva er det egentlig å forstå?

Jeg sier at bloggen min tilsynelatende handlet om sex. Om tre fiktive jenter - Emma, Linnea og Chantal - som levde herrens glade dager på St.Hanshaugen. Om tre jenter som jeg skulle ønske at jeg var - tre jenter som jeg skulle ønske det var flere av. Om at jeg heier på jenter som har guts til å gi faen og bare nyte livet. ”Akkurat”. Hun setter seg tilbake på kontorstolen, og den knirker mer. Den knaker enda mer når hun sier ”akkurat” igjen. Hun skriver noe på skjemaet.

Så blir det stille. Jeg vet ikke om stillheten betyr at timen er over eller om jeg skal fortelle mer om bloggen. Eller om hun tror at jeg er koko. Men jeg vil fortelle at jeg har søvnproblemer og får akutt diaré hver gang jeg åpner laptoppen, men jeg har det jo ikke så verst likevel. Sånn egentlig. Er bare litt stressa – redd for å ikke være god nok. At jeg vet at jeg er nevrotisk, men at jeg ikke klarer å la være.

”Jeg er ikke så veldig seksuell av meg, men jeg synes at det er viktig å snakke om sex. Og følelser, liksom. Og... sånn...”. Jeg reiser meg. Jeg er så lei av å aldri kunne formulere meg muntlig. Det virker ikke som om hun skjønner hva jeg prater om. Jeg skjønner ikke selv hva jeg prater om – hun gir seg vel en god faen i sosiale medier. Hun vil vel bare gi meg Valium og si at det blir 183 kroner, takk.

”Bare sett deg, Ingrid Marie, så snakker vi litt sammen”. Jeg setter meg på kommando og legger armene i kors. Hun sier at håravfall kan ha mange årsaker og at det i mitt tilfelle nok er alopecia areata.

Alo ... alopaatiaartaaa... hva faen snakker hun om? ”Noen bare får det. Jeg kan sende deg til en hudlege, men svært ofte kommer håret bare tilbake igjen. Man skal ikke ha svaret på alt”.

”Så jeg må bare vente, da? Se hva som skjer, liksom?”. Jeg vil reise meg igjen. "Gøy med blogg, da. Hvilket forlag er du på? Jeg har tenkt å skrive bok selv. Har du noen tips?”.

Hun venter spent på svar. Hun får ikke svar. Jeg tar på meg lua og lurer på hvorfor noen som helst skal gidde å lese ”Flink pike”. Jeg burde kanskje ha blitt skjermet for meg selv, men faen heller: Jeg er så utrolig, så jævlig, så voldsomt, så satans lei av å være slik som dette - ei som hauser seg selv opp og tror at hun er den kjipeste jenta i hele Nato.

Nå må jeg bare rive av plasteret og si hei. Hei, her er jeg, jeg som laget denne schizofrene bloggen! Jeg er koko, jeg mister visst hår når jeg er nervøs, jeg har endelig skrevet ferdig "Flink pike", og den er til salgs nå. Jeg håper du vil lese den.

Ingrid Marie Treborg

Her kan du kjøpe "Flink pike"

Banos

2011-07-29T18:02:00.109+02:00

"Hvor faen er du?" Jeg står på en takterrasse ved Karl Johan og skulle akkurat til å ta meg en røyk. Jeg kaster siggen fra meg og brøler det inn mobilen. Glassbiter flyr forbi og ei brun røyksky har gjort meg så kvalm. I ett sekund trodde jeg at en gasskomfyr på Glasmagasinet hadde gått i lufta, men det går ikke an å misforstå skrikene fra gata.

"Er ved Akersgata. Hvor faen er du? De har sprengt VG-bygget. Ut! Kom deg ut!". Jeg hører at kjæresten min løper når han sier det. Når han sier at han sto 50 meter unna bomba.

"Bomba?"

Jeg løper inn. Til pulten, til kolleger og kopimaskiner og kaffekopper og stiftemaskiner. "Hørte dere ikke bomba? Vi må ut". Det er så rart å si "bomba", og de synes nok at jeg er rar. Jeg er ikke kjent for å være hun som løper rundt i kontorlandskapet med henda i været. Kollegene mine ser rart på meg, og så fortsetter de å se inn i skjermene sine. Ei sier at det var sikkert torden. Slapp av, herregud, hva er galt med deg? Jeg peker på henne, som om jeg skulle gitt henne et alvordsord.

Men kanskje var det bare torden? Kanskje var det bare en gasskomfyr? Kanskje er jeg hormonell, for det er jeg både titt og ofte, men noe sier meg at jeg må løpe rundt her med henda i været. Og helst komme meg ut av bygningen.

Jeg har aldri sett den tynne gutten foran meg. Han banner, snufser, sier at vi må evakuere, men så stanser han opp og ser ut vinduet. Det er dekket med kvalmt, brunt støv. Jeg tar ham i armen og sier at vi må ut, for faen, "nå må vi ut. Hører du? Er du med meg?". Han legger hånda over munnen og kniper sammen øynene. Han er nok ikke mer enn 20 år gammel, og jeg føler meg plutselig så voksen. Men så begynner han å hyle.

"Det lukter svolvel. Nå skal de ta oss. De kommer til å sprenge oss!". Han holder hendene over ørene. "Vi skal ut, og dette går bra. Dette klarer vi. Come oooon, baby". Jeg vil være morsom, men han ler ikke. Jeg drar ham mot trappa, og nå våkner han, og han vil lede an. "Ned hit. Tre etasjer ned, så er vi trygge". Han smiler skjevt, han er så modig, og han peker ned mot resepsjonen.

"Er du der? Lille venn, er du der? Er du ute?" Jeg har glemt av mobilen. "Løper ut nå, er snart ute, kan vi møtes ved Stortorget, ok, jeg er snart ute. Er du der?". Jeg glipper taket på gutten så fort vi er ute.

Minst hundre mennesker står på Stortorget og ser på røykskya som fortsetter å ulme opp fra Regjeringskvartalet. "Hva har skjedd?". Jeg spør to tynne jenter som trykker på mobilene sine og kniser.

"Ha'kke peiling".

Kjæresten min kommer løpende i regnbukse, for han visste at det skulle regne i dag. I dag tidlig sa han at jeg burde ta på meg en jakke, men jeg sa at det ikke var så nøye. "Det er sommer og snart helg. Slapp av".

"Går det bra med deg?". Han tviholder rundt livet mitt, han legger hånda på bakhodet mitt, presser ansiktet mitt inn i armhulen. Han sier at jeg ikke må se. Jeg gjør som han sier, selv om jeg aldri pleier å gjøre som han sier, og vi hører at flere vinduer faller fra bygningene rundt oss. En ambulanse skjærer seg inn i ørene, ei jente hyler hysterisk. Kjæresten min sier "shit", men like etter kremter han. "Det var ingenting". Hjertet hans banker inn i øret mitt når jeg gir ham den største klemmen jeg har gitt noen. Jeg vil så gjerne si "jeg elsker deg", men er redd for at det høres filmklisjé ut. Hendene mine skjelver når jeg legger headsettet hans i veska. Jeg pleier alltid å ta vare på tingene hans, for han mister alltid verdisakene sine når vi er ute blant folk. Jeg tenner meg en røyk, men jeg mister den i bakken når minst 50 mennesker kommer løpende.

Brannalarmer, bilalarmer, tyverialarmer - hele byen lager lyd. Så blir det helt stille. Jeg stikker hånda ned i veska for å sjekke at headsettet hans fortsatt er der, for det er så mange lommetyver i byen.

Det knaser under føttene når han drar meg forbi knallgule ambulanser, forbi en drosje som har stoppet midt i veien, forbi alle som ser opp i himmelen med blanke kinn. "Nå må vi komme oss fort som faen ut fra sentrum". Det føles som om noen akkurat har kastet ei bøtte diesel over maurtua jeg bor i.

Men det er ikke så viktig. Jeg lever. Eller aller viktigst: Kjæresten min lever, familien min lever, vennene mine lever. Jeg visste ikke at gjerningsmannen var på full fart mot Utøya for å drepe vennen min.

Bano Rashid var en av de første som sendte mail til Flinke Piker. Hun skrev at hun var en stor fan og at hun så gjerne skulle ønske at jenter tror på seg selv. At de bare begynner å leve i stedet for å streve.

Bano skrev at hun visste at bloggen min handlet om å være fri, og om å slappe av - og, ja, igjen: Å bare leve og ha det gøy. Jeg ble så glad og så stolt for at hun skjønte poenget mitt, og jeg ble så glad i henne.

Vi brukte timer på å maile og chatte, og jeg fortalte henne sannheten: "Det er bare jeg som laget denne bloggen. Håper du ikke blir sinna". Jeg la til en smiley.

Hun snakket videre, som om at hun alltid hadde visst det, og hun fortalte at hun var medlem i AUF. At hun var flau for at hun interesserte seg for alt, men at hun ikke kunne la være. Jeg kalte henne "Banos", og jeg trodde at jeg var skikkelig kreativ.

"Det kallenavnet har jeg hørt et par ganger før". Hun holdt på å le seg i hjel, slik hun alltid gjorde. "Jeg kan kalle deg Bono, da". Hun lo og sa at jeg var helt dust.

Bano døde på Utøya fredag, mens hun reddet vennene sine.

Hvordan kan en blond vestkantgutt med tidenes hårfeste og daddy issues rettferdiggjøre at han drepte henne? Hvilken 18-åring - hvilket menneske - tror at en WoW-spillende mann på en bondegård vil koke sammen gjødsel og gift, lade geværet, bare for å drepe, bare fordi det skal gagne Europa på sikt?

Det er lettere å frykte fremmede mennesker, for det har vi lest i innleggget under, "Trygg". Vi fryktet at fremmede menn med kjortel og store øyenbryn skulle ta oss. De tror jo på ting vi ikke forstår. Det er lett å frykte fremmede, men vi burde ha vært like redde for at en ensom nordmann skulle rive ut hjertene våre med maskinpistol fordi han trengte å være noe.

Det gjør vondt, men ikke verst, at han er en av våre.

Vel, vel, alle kan skaffe seg våpen og snekre sammen ting i Windows Movie Maker. Alle vet hvordan de laster opp en provoserende video på YouTube. Mange kan lage et manifest og attpåtil lagre det som en PDF-fil. Til og med jeg skulle klart å google meg fram til en bombeoppskrift og leid meg en varebil fra Avis. Men jeg har andre måter å vise muskler på, og jeg har andre måter å takle ensomhet på.

Det er ingen bragd å bombe den roligste byen i verden. Ingen er på vakt her uansett. Er det virkelig en utfordring å skyte ungdommer som ikke har ett eneste sted å løpe? For, du, hadde du våget å stille deg opp på Utøya-båten uten politiuniform og uten våpen, slik at det bare var deg versus dem? Nei. Du er bare en feig faen som satt der på Rena og lengtet etter tilhørighet.

Har du et snev av mot, så kjemper du med hjerne, med muskler, med tenner og negler og kneskåler og brøling. Du kan blåse deg opp og slå deg selv på brystet - åsså så tøff du er! Men skyter du ei 18 år gammel jente på 50 kilo som prøver å redde de livredde vennene som gjemmer seg i teltene sine, sier det alt om hvor lite du har å komme med.

Jeg er skråsikker på at Bano hadde tatt kverken på deg - hvis du hadde våget å la henne kjempe. Jeg er sikker på at du ville ha kjempet som en mann - hvis du hadde hatt noe fornuftig å kjempe for.

Oslove

2011-07-24T15:35:00.000+02:00

Trygg

2011-07-12T01:23:00.034+02:00

Så står vi der med hver vår spytteklyse mellom oss. Jeg venter på at du skal si noe, og du venter på det samme. Hvorfor bor du her? Hvorfor vil du bli her, når alt jeg gjør er feil? Jeg har lyst til å spørre, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Du bryter stillheten og sier at det ikke er forskjell på kjole eller jeans. Du mener at jeg er ei hore uansett hva jeg har på meg. Du sier at jeg bare er ei norsk jente, fysj da, ei hore. Tenk det, at jeg våger å gå rundt her, i byen min, i landet jeg vokste opp i, som et fritt menneske. Du lurer på om jeg er til salgs, og jeg svarer at jeg koster masse. Du vet at jeg er sarkastisk, men du ler ikke.

Du, dette er Norge. Vi går bare rundt her, i både kjoler og shorts, fordi det er varmt. Plussgrader er vi ikke vant til. Jeg skulle ønske at du respekterte oss, eller kanskje var litt glad for at du havnet i et land hvor toleranse nesten er nedskrevet i loven. Men du maser om aksept og respekt, og du hater loven vår, og du roper "hore!" etter meg. Det er du som brøler "dette er min arbeidsplass!" når jeg kliner med noen i baksetet ditt. Jeg vet det er arbeidsplassen din, men i Norge er det lov å kysse i en taxi.

Vet du ikke, eller bryr du deg ikke om, at jeg har mange venninner, som jeg elsker over alt på jord, som er både muslimske, katolikker, adventister og ateister? At jeg liker dem for det de er, ikke for hva de tror på? De respekterer også mitt syn på livet, selv om jeg noen ganger bruker en litt for utringet kjole, eller kanskje drikker litt for mye Farnet.

Er det så nøye? Gjør noe slikt meg til et dårlig menneske?

Hvis min norske oppførsel og væremåte gjør at du mistrives: Get the fuck out. Ikke stå der utenfor Stortinget og krev at nye lover skal innføres i landet mitt.

Gjør det meg til en rasist? Er jeg dum, jeg som skjærer dere over én kam fordi jeg er redd? Er jeg sneversynt fordi jeg synes at folk som spytter på meg burde komme seg til helvete vekk? Det er noen få av dere som har ødelagt for resten av gjengen. Jeg vet bare ikke hvem av dere jeg skal frykte

Vi står der, med spytteklysene, og jeg vil så gjerne vise respekt. Jeg er tolerant - det er slik jeg er oppdratt. Men hvordan kan vi bli venner hvis du trekker opp rasistkortet ditt så fort du ser meg? Jeg vil ikke dømme deg fordi du er muslim, eller for at du er mørk i huden, for jeg driter i hva du tror på og hvordan du ser ut, men blikket ditt sier at jeg er verdt mindre enn deg.

Jeg er faen ikke verdt mindre enn deg.

For meg handler det ikke om hvor vi kommer etter døden, men hva vi gjør mens vi lever. Du skal få tro på nøyaktig hva du vil, men nå må du snart slutte å rope "hore!". Du roper "respekt!" også. Jeg er ikke ei hore, og for meg er respekt en selvfølge.

Du kom hit for å bli trygg, eller kanskje var det foreldrene dine som tok deg hit for å få fred. Vi var trygge, helt til avisene begynte å skrive om farlige menn med utenlandsk opprinnelse. Jeg begynte å se meg over skulderen. Du begynte å se etter fulle, dumme, norske jenter som fortjener å bli voldtatt fordi du ikke kan kontrollere pikken din.

Jeg er livredd for at du er han, han i skinnjakke som i fjor kjørte en skrutrekker inn i bestevenninnen min. At du er han som slapp fri på grunn av bevisets stilling. Jeg har lyst til å gå ut i fra at du har selvkontroll, men jeg har blitt så redd. Jeg vet ikke om du er han neste som spytter i min retning. Eller vil slå meg ned. Sparke meg ned. Voldta meg. Eller bare si hei, smile og ønske meg en fortsatt fin dag.

Alt jeg vet, er at jeg er nordmann og at jeg oppfører meg deretter. Jeg fortjener ikke dette, denne frykten. Jeg vil ikke bli kalt hore mer, og jeg orker ikke å være utrygg mer.

Jeg skulle bare ønske at jeg følte meg trygg i min egen lille by, i mitt lille land, og at du snart fant deg til rette her. Her i lille Norge, hvor du kom til for å bli trygg.

//Emma

Leserhistorie: Første gang. Bak der. Bak der, ja.

2011-07-11T23:58:00.004+02:00

Jeg har alltid vært ei jente som har vært totalt imot å få den bak. Jeg sverget: Aldri skulle noe inn i min fyldige stump.

Ikke engang da jeg var på sykehuset og var alvorlig syk, fikk legene lov til å stappe noe opp i ræva mi.

En gang “bommet” eksen min, og tro meg – det ble et helvete uten like. Jeg lå i fosterstilling og syntes synd på meg selv i minst en time etterpå. Jeg ville heller gitt opp sex for alltid enn å få den opp der en gang til.

Men så kom selvsagt dagen jeg møtte “the boy of my dreams”, og du vet jo hvordan kjærlighet gjør oss jenter til noe som kan minne om Helen Keller med både asbergers og borreliose.

Øynene hans var plassert slik at det så ut som han hadde en mild grad av Downs syndrom, og tynn og bleik var han også.

Men hallo – det er da personligheten som teller? Det skal sies at han var douchebag of the year, så ikke spør meg hva jeg egentlig så i ham. Jeg var forelsket, ok?

Men i hvert fall: Etter en fuktig tur på byen ble jeg hentet av broren hans, og vi kjørte hjem til ham. Vi hadde skikkelig dårlig fyllesex før han gikk ned på meg. Jeg var relativt pussa, så jeg var egentlig ikke så interessert i hva han holdt på med der nede. Men plutselig merket jeg en VELDIG rar følelse der nede. Som at alt hadde smeltet sammen.

Så fant jeg ut hva han egentlig drev med. Han hadde to fingre i det “riktige” hullet, og én der hvor sola aldri skal - eller kommer til - å skinne.

Jeg sparket ham ut av senga, og han lurte på hva i helvete som var galt med meg. Jeg forklarte greia, og jeg så to lys tenne i øynene hans. Han var klar for analsex, men jeg nekter plent. Det kom ikke til å skje! For å være ærlig så var det faktisk ikke tanken på smerte som skremte meg. Det var tanken på ... bæsj under forhuden. Jeg tror faktisk jeg hadde dødd av skam om det hadde skjedd!

Etter to timer med overtalelse, kastet jeg flasken med glidemiddel på ham. Hardt. “Vær jææævlig forsiktig. Hvis ikke, så er det du som skal få noe kjørt opp i ræva!".

Very charming of me, yes indeed.

Han var veldig forsiktig, det skal han ha. Det gjorde faktisk bare litt vondt med én gang han tok den inn. Plutselig hører jeg han sier “Hallo, hva skjer med trynet ditt?”. Jeg tok meg selv i å gjøre et hundretalls grimaser i sekundet. Kan umulig ha sett smart ut.

For alle dere der ute som enda har ringmuskelen intakt: Jeg skal være ærlig: Analsex kjentes ut som om jeg dreit både oppover og innover. Bæsjen ble trøkket langt opp i magen og jeg hadde også en litt merkelig følelse i halsen,

Men, han hadde det godtm han, og det var det viktigste for ei som alltid er opptatt av å please gutten.

Da han var i nærheten av å kommem ba jeg ham (vel, jeg hylte...) om å ikke komme inni meg, for jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle bli kvitt sæden hvis han kom inn i ... der. Han hørte på meg, og sprutet meg på både lårene og ryggen - pluss en god dose i rumpesprekken.

Så, da var jeg ikke jomfru der bak mer.

Nå var jeg en av “dem”. Jeg hadde brutt mitt eget løfte og gitt meg hen til en Kurt Nilsen-lookalike som det ikke ble en dritt mer med. Men, men, et par erfaringer rikere ble jeg! Og om pikene poster fortsettelsen etter hvert, skal jeg dere se at jeg fikk min “hevn”...

// 9kita

Kom så!

2011-07-07T19:40:00.017+02:00

Festival. Du ser vel for deg digg musikk og herlige, avslappede rockegutter? Chill stemning og hvilepuls ut av en annen verden? Endelig ferie - endelig favoritt-indiebandet ditt som opptrer på den lille scenen ingen har hørt om.

Hva jeg ser for meg, spør du? Så hyggelig at du spør:

Jeg ser for meg altfor mange mennesker som er samlet på ett sted. Kalde netter, varm øl, bråkemusikk, sand i rumpesprekken, drita bloggere og utedo fulle av brukte tamponger. Og menn som har fylt opp shortsen med kukost.

For å si det sånn: Jeg er ikke et festivalmenneske, men jeg er lett å overtale. For bevares, jeg har prøvd meg på både Roskilde og Hove, jeg, ja, til og med Oslo Live har jeg dristet meg ut på. Det betyr ikke at jeg liker det.

Første gang jeg var på Roskilde, var i fjor. Det ble både første og siste gang. Jeg dro dit sammen med noen venninner som var fast bestemt på å vise meg hvor k-u-l-t det er på festival. Hvor m-o-r-o det er å ligge i telt og bare ta ting som de kommer.

Jeg var gretten fra vi satte oss den fullstappede bilen til vi fikk armbånd limt rundt håndleddene. Jeg ble grinete da jeg fikk servert ei øl som like gjerne kunne morgenurin. Jeg begynte å grine da det gikk hull på den oppblåsbare madrassen min, for jeg innså at jeg måtte sove på gresset. Gresset, ja, for det var altfor varmt inni teltet.

Du sender bare ikke meg på festival uten at det blir bråk. Kall meg gjerne en snobb eller ei prippen ei, men det føles som om noen frarøver meg menneskerettighetene når jeg blir stappet inn i et telt.

Men jeg forsøkte, for jeg tror jeg forstår hvorfor folk like festivaler. Jeg ser det - at det kan være herlig befriende å leke neandertaler som aldri har hørt om antipersipant. Jeg forsøkte hardt - såpass hardt at jeg den tredje kvelden gikk inn for å sjekke opp gutter selv om jeg var fullstendig klar over at de stinket en blandings av myggspray, indieband, chili con carne og utvannet strawberry daiquiri.

Jeg bestemte meg for å gi faen i hygiene og selvrespekt, og kom i prat med en dansk og lystig herremann som heter Lasse. Han hadde i det minste giddet å ta seg en kattevask dagen før, og på mystisk vis fikk han meg i festialsiget. Jeg var vennlig mot forbipasserende, og hyttet med neven hver gang han sa "festival!!!", og syntes ikke at det var så verst at alle de andre jeg kjente hadde dratt til houseteltet for å ta syre. Lasse var både morsom og interessert, og fikk meg til å tro at det faktisk ikke var så ille å være på Roskilde likevel.

Jeg ignorerte den rare, søte eimen som passerte meg hvert femte minutt, og tenkte at det kanskje bare er slik på festival. En skal ikke alltid forstå.

Vi flyttet campingstolene nærmere og nærmere hverandre. Vi lo av de andre som løp rundt i ring og smattet på slappe jointer, og vi pekte på de merkelige teletubbie-britene som sirklet rundt på campen. Jeg begynte faktisk å tro at jeg hadde funnet meg en likesinnet. Ikke dét at jeg skjønte en dritt av hva han sa, halvfjers, Olsen Brothers og hva faen, men man kommer langt vet å smile, nikke og hytte med neven.

Timene gikk, og det var dags for leggetid. Jeg hadde helt glemt å kjøpe meg en ny luftmadrass, og min danske venn spurte høflig om jeg ville sove på hans doble madrass. Han hadde ikke stilt hele spørsmålet før jeg ropte ut et desperat "JA!" og reiste meg opp. Jeg mener å huske at jeg sang "Fly on the wings of love" etterpå også, bare for å vise ham at jeg kan noe som er skikkelig dansk.

Jeg fikk helt overtenning og glemte å ta med meg både veska og soveposen. Først da vi hadde gått i et kvarter og endelig funnet teltet hans, begynte jeg å banne. Lasse smilte og sa at det ikke gjorde noen ting - jeg kunne jo sove inni hans sovepose! "No stress", som han sa det på danskengelsk.

For en bra idé! Ja, sove sammen inni soveposen hans, så kunne vi kline og knulle, for han virket som en som er god i senga!

Vi krøp inn i teltet, og han rev av seg klærne og la seg fornøyd og spent inn i soveposen. "Kom så". Han smilte. Bulen på soveposen var ikke til å ta feil av.

Komme meg her og komme meg der - jeg gikk krokrygget bort til Lasse og trøkket den ene foten min inn i soveposen. Så trøkket jeg inn den andre, for det går ikke an å gjøre slikt elegant. Uten bein å stå på, så faller man jo, og fy faen som jeg ramlet.

Hodet mitt traff den ene teltstangen, og jeg hylte ut i smerte. Fortsatt var de skitne føttene mine inni soveposen - eller rettere sagt: De var midt i Lasses ansikt, og han lo mens jeg tok meg til hodet for å sjekke om kraniet mitt var intakt.

Han tok tak rundt livet mitt og forsøkte å dra meg ned i soveposen for å trøste. Med tanke på at en sovepose faktisk bare er laget for én, var det ikke lett for noen av oss.

Men det gikk til slutt, og vi endte opp med å ligge i et slags vakuum med ansiktene våre én centimeter fra hverandre. Ånden hans stinket.

Lasse sa noe på dansk, men jeg skjønte jo ingenting. Han gjentok seg selv, men jeg forsto ikke mer av den grunn. Men den eimen som plutselig traff ansiktet mitt... Den skjønte jeg hva var. Lasse hadde sluppet ei stinkbombe, og han holdt på å daue av latter.

Han spurte om jeg ikke hadde lagt merke til fjertene hans før nå.

Da fikk jeg nok. Jeg ålte meg ut av soveposen, tok på meg skoene og marsjerte krokrygget ut av teltet. Igjen sjekket jeg om kraniet var der. Makan til oppførsel! Sint som en tyrk bestemte jeg meg for å finne mitt eget telt, samme hvor det måtte befinne seg! Det jeg ikke tenkte på, var at teltet mitt var plassert helt i den andre enden av campen.

Etter å ha sjanglet rundt min egen akse i noen minutter, var det bare å innse at jeg hadde gått meg vill. Alt jeg så, var tusenvis av telt og tilsvarende mange folk, og enda flere mennesker som synes det er skikkelig kult med nachspiel. Ingen av teltene eller menneskene tilhørte meg, så jeg begynte å grine igjen. "Faen ta Roskilde". Jeg klappet på lomma for å sjekke om jeg hadde mobilen på meg, og kom på at den var utladet og dessuten inni teltet mitt.

En mager kar på rundt 20 år kom bort til meg. Han hadde rastafletter, batikkskjorte og en sneip i kjeften. Han spurte - på norsk - om jeg ikke hadde det så bra.

- Neijeghargåttmegvillogfinnerikketeltetoghanjegskullesovehosbarefeis.

"Du kan sove i teltet mitt. Jeg har akkurat droppet syre, så jeg skal ikke legge meg før på leeenge. Jeg skal ut og danse! Danse, danse, danse!". Tennene hans sto rett ut, og øynene hans gikk i hver sin retning.

Jeg la meg i teltet hans, for jeg var desperat etter søvn. Han la et teppe over meg og sang en nattasang for meg (en veldig Crazy Frog-lignende nattasang, men dog), og tørket tårene mine før han begynte å lage klikkelyder med munnen. Han forsvant ut i nattemørket med hendene over hodet, mens han skreik og lo for seg selv.

Han kom faktisk ikke tilbake før morgenen etter, med en kaffe i hånda. Han var like blid: "Kom, så danser vi. Kaffe?".

Vi danset og spratt rundt i flere timer sammen, og dette dophuet av en mann fikk meg til å smile i mange timer. Så gikk jeg tilbake til teltet mitt, rasket med meg tingene mine, ringte etter en taxi og satte meg på første fly hjem. Og jeg bestemte meg for å aldri dra på festival igjen.

//Linnea

Leserhistorie: Første gang, eller nesten

2011-07-07T19:20:00.001+02:00

Jeg vil fortelle om min nesten første gang, som i begynnelsen så ut til å bli som en jævla klissefilm. Jeg var tolv (!) år gammel.

Det skal jo sies at jeg alltid har vært veldig moden for alderen. Jeg var superforelsket i en gutt som så ut som en torsk. Du vet, med underbitt og flippskjegg. Need I say more? Men forelsket var jeg.

Jeg var klar for alt – til tross for at jeg aldri hadde tatt på en pikk før.

Jeg hadde siklet på ham siden jeg var 10. Han var tre år eldre enn meg. Nå hadde jeg fylt 12, og vi bodde sammen på en campingplass en sommer. En dag spurte han meg om jeg kunne komme bort til “moloen”. Den ellers så late ræva mi ble satt i femte gir. Jippi, endelig skulle jeg møte the love of my life. Liksom.

Jeg satt der en god halvtime før han kom gående. Ansiktet mitt må ha vært priceless. Jeg hadde jo aldri vært alene med ham før, og knærne mine vibrerte. Snakk om å være nervøs!

I hvert fall, for å gjøre en lang historie kort – det var vakkert der. Solnedgangen var ubeskrivelig. Vi satte oss på et svaberg bak brygga, og han holdt rundt meg. Vi snakket om løst og fast, før han tok opp temaet sex.

Jeg merket at jeg stivnet og ble rød som en tomat i ansiktet.

Hadde jeg hatt sex? Nei, aldri. Hadde jeg kysset noen før? Ja da, nødt eller sannhet. Hadde jeg klint med tunge? Nei. Han holdt litt hardere rundt meg, og sa han skulle vise meg det. Til tross for at jeg i ettertid har sett hvor ekstremt stygg han er, kunne jeg egentlig ikke fått et bedre første kyss. Det var herlig. Solnedgangen, bølgeskvulpene og måkeskrikene. Nam.

Jeg var i himmelen, og han ville ta det et steg videre. Han dro av seg buksa, og jeg fniste høyt mens jeg holdt meg for øynene. Folkens: Jeg var 12 år...

Den var hårete, bøyd som en banan og ... bare rar. “Jeg skal aldri ha sex” tenkte jeg i mitt stille sinn. Men, dessverre for meg hadde denne gutten en overtalelsesevne uten like, og han fikk meg på gli.

Vi tok av oss klærne, og jeg merker nå at jeg gulper litt i munnen av tanken på hva jeg var i ferd med å gjøre.

Han la seg oppå meg, uten å i det hele tatt hadde tatt på meg. Jeg var som sandpapir nedentil, til tross for at jeg aldri hadde hatt noen problemer tidligere med å bli våt de gangene jeg koste meg med meg selv.

Han prøvde så godt han kunne å få den inn, men til ingen nytte. HELVETE så vondt det gjorde. Det føltes som om jeg ble penetrert av en lastebil! Jeg hadde jo bare hatt én finger og en og annen blyant inni meg før.

Lengre kom vi ikke, for plutselig sto fire av kompisene hans der og pekte. Og de lo. Herregud, gjett om de lo. Han ene slapp løs bikkja si, som nærmet seg med farlig rask fart musa mi. For å si det sånn: Jeg tror aldri noen har fått på seg klærne så raskt som jeg gjorde da. Jeg løp til campingplassen, og sverget på å aldri nærme meg en gutt igjen (yeah right...).

Historien om mitt første kyss har fått altfor mange venninner av meg til å dåne, men akk – om de bare visste resten...

Min andre “nesten første” gang var om ikke mer tragisk, og min første gang var tragikomisk. 8 sekunder – og BÆM, der var det ferdig. En angrepille og et knust hjerte senere var jeg ikke jomfru lenger. Jeg var 13 år gammel. Fyren i denne historien prøver seg fortsatt på meg, fem år etter, men ALDRI om jeg skal nærme meg den ... den deformerte tingen igjen.

//Anonym

Yess, det er sommer

2011-06-25T15:52:00.003+02:00

Åh, jeg elsker Oslo i juni. Jeg har reist verden rundt, men ingenting slår hovedstaden når mai er passert og gradestokken nærmer seg 30 grader. Alt jeg trenger er en liten sommerkjole for å leve. Dét, og en kjølebag full av øl. Ja, og en kjekk gutt, selvsagt.

Jeg gjorde noe helt utenom det vanlige for noen dager siden. Jeg forsøkte jeg meg på et one night stand - som er en ting jeg egentlig ikke skjønner noe av - med Hansemann. Jeg liker å kalle ham det, selv om han heter noe så kjedelig som Hans.

Vi møttes på ei rockebule like ved Karl Johan. Ei øl ble til to, og et kyss ble til heftig klining på do. Et lurt blikk ble til at jeg ble med Hans hjem og knullet vettet av ham - helt til to minutter hadde gått og pikken hans nektet å samarbeide ner. Det gjorde ikke så mye, for Hansemann likte å slikke.

Vi våknet tidlig i dag, og normalt ville det meste blitt pinlig. Du vet: Hva skal en si? "Takk for i går"?. Hva skal en gjøre? Spise frokost sammen med ham, eller ta beina fatt? Skal vi dusje sammen, eller hvordan gjør man dette her? Før jeg hadde slått på hjernen og begynt analysen, spurte Hansemann om vi skulle stikke til Sofienbergparken og ta noen øl.

Jeg ble med, for jeg var nysgjerrig på gutten. Dessuten var jeg lettet over at jeg ikke trengte å finne ut hvordan man avslutter et one night stand.

Så lå vi der i parken og pjusket på hverandre. Herregud, jeg elsker pjusk. Hansemann kysset meg i nakken, masserte føttene mine, spurte om jeg koste meg - og jaggu: Han var faktisk interessert i å bli kjent med meg også.

Det skal jo ikke mer til før jeg blir heltent. Vil ha sex. Midt i parken. Foran alle. Samma faen, bare jeg fikk pult.

Han virket like kåt som meg, men vi sukket i kor og la oss ned på hvert vårt teppe. Vi bestemte oss for å ikke tenke på sex, og i hvert fall ikke å prate om det. Nå skulle vi kose oss i parken, så kunne vi heller stikke hjem og knulle senere.

Vi begynte å snakke om de andre rundt oss. Du vet, "se på han, han er sikkert nyskilt. Du ser jo det på blikkene han sender alle jentene", "se på den jenta der, hun fikk seg no' i natt". Og så videre og videre.

Men så...

Plutselig passerte ei jente forbi oss, og hun hadde et kort-kort skjørt på seg ... og ingenting under. "Så du det? Du så jo rett opp i julekvelden", lo Hansemann. Jeg sa ingenting. Noe skjer i hodet mitt når jeg ser ei fin mus. "Mmhm, ja...", mumlet jeg.

Hansemann reiste seg opp og spurte om jeg likte det jeg så. "Vi skulle ikke prate om sånt"", sa jeg, "men herregud! Hun var litt digg ....". Jeg elsker lettkledde jenter. Er primitiv, sånn sett.

Nakne jenter. Jenterumper. Pupper. Leppene deres. Lårene deres og rumpene deres som spretter opp og ned når de går forbi. Herregud, jeg elsker Oslo i juni.

Jeg fortalte ham om alt jeg elsker med jenter og sommer. Jeg skravlet såpass mye at Hansemann begynte å le, og så sa han dette:

- Ha, ha, du skulle jo hatt en sexblogg, sånn som du snakker!
- Ja, det hadde vært noe, svarte jeg.

Etter tre timer i parken, og etter å ha sett minst 100 forskjellige jentekropper i bikini, korte skjørt og hotpants, spurte jeg ham om han ville bli med meg hjem. Det ble for mye for meg.

Det beste med gutter er dette: De sier svært sjeldent nei når anledningen byr seg. Hansemann hoppet opp og tok meg i hånda. Vi gikk i full marsj hjem til Flinke Piker-sentralen, men så langt kom vi ikke. Det var komplett umulig å holde seg.

Det ble et diskret knull inni en busk ved Akerselva. Det ble en blowjob like ved noen næringsbygg på Alexander Kiellandsplass. Og det ble naturligvis sex opp i mente da vi kom hjem til St. Hanshaugen. Og herregud, han er god.

Så, folkens: Les og lær. Selv om one night standen ikke duger i fylla, kan sexen med ham dagen derpå være vel så bra - om ikke bedre...

//Linnea

Jack Me Off

2011-06-25T14:53:00.006+02:00

Du synes kanskje at det er en rar vane. Jeg synes det selv, men det er da ikke en uvane.

Jeg har blitt såpass vant til å runke like før leggetid, at jeg nesten ikke får sove hvis jeg ikke gjør det. Det er ikke mer enn to år siden jeg fant ut dette herlige trikset mot søvnløshet. Skru på fantasien, runk i vei, og sov som en baby etterpå.

Så hva gjør man hvis en har en gutt i senga som ikke har noen planer om action? Og hva gjør du hvis du heller vil kose med deg selv i stedet for å spoone? Jo, du legger deg. Litt furt, men ok.Du tenker at du fint vil klare deg en kveld uten orgasme, og at du heller kan runke morgenen etter. Herlighet, det er jo ikke akkurat krise, så du slenger armen hans rundt deg og forsøker å drømme søtt.

Men det går bare ikke. Du synes det er kozemozekoselig å spoone, men du er fra deg av kåthet. Du gnikker deg opp etter låret hans og kjenner klitten pulsere. Du spør om han er våken, men han har ikke lyst. Igjen.
Du blir patetisk og begynner nesten å tigge. Hele kroppen kribler, og alt du vil er å få orgasme.

Han sier at jeg er skikkelig sær. Jeg synes selv at jeg er sær, men hva er galt med å ville ha en orgasme? Jeg elsker sengerutinen min. This is how I roll, goddamnit! Jeg sier alltid noe på engelsk når jeg motiverer meg selv.

Du slukker nattbordslyset, og legger deg igjen med ryggen din mot magen hans. Du sier ikke en dritt, og håper at han sovner snart. Så fort han begynner å snorke, kjenner du kriblingen. Du smyger hånden ned i trusa, setter forsiktig i gang - og så våkner han og lurer på hva du driver med.

- Ingenting, vel

Særlig. Dyna er i bevegelse fordi du ikke klarer å la være. Han kjenner nok at det rykker i rumpa di, og kols-pusten din gjør ingenting bedre. Han vet hva du driver med.

Men du gir deg, enn så lenge, og later som ingenting. Så fort han begynner å snorke igjen, reiser du deg opp og lister deg ut på gangen. Du låser deg inn på badet, og ... "Emma? Er det deg? Hva driver du med? Hvis du gjør det du tror at du gjør, så ...WTF!?"

Det er han. Han er våken, og han banker på døra. Det var da som bare faen.

- Ja! Bare legg deg du. Jeg kommer snart. Bokstavelig talt, svarer du og legger deg i badekaret. Så ler du deg i hjel av den jævla dårlige humoren din.

Han svarer ikke, men du hører han går tilbake på soverommet.. Du tenker at dette er siste gang han får sove over hos deg, for dette går bare ikke. Du sprer beina og lukker øynene. This is how I roll, goddamnit!

//Emma

Leserhistorie: Go Shorty (It's yo birthday)

2011-06-21T21:26:00.014+02:00

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne denne historien, men jeg skal gjøre den enklest mulig for deg.

Se for deg en kveld i mai. Det er verken varmt eller kalt. Jeg skal på vors med noen gode venner, og planen er at vi skal på et slags goth-arrangement i løpet av natten.

En god del venner dukker opp på arrangementet, og det blir ganske emo og koselig. Det kommer noen ukjente sjeler også, men de får ikke min oppmerksomhet, akkurat.

Kvelden blir en fuktig affære, og jeg storkoser meg. Og så er tiden var inne for nach ...

De fleste fra vorset blir med på nach, og den mest uinteressante gutten av dem alle blir også med. Magne. Nerdete Magne, med briller og et fårete smil, og totalt blottet for sjarm. God, was I in for a surprise...

Kvelden blir ikke bare fuktig på grunn av alkoholen, for hele nachet forvandlet seg til en eneste stor orgie. Det ser i hvert fall slik ut, selv om det er få nakne kropper i huset. Ei stakkars jente får den nybarberte musa si dynket i tequila, og jeg kan love deg at det ikke så bra ut dagen derpå!

Etter mye om og men, kommer en fyr bort til meg og bare river i stykker hele strømpebuksa mi - i skrittet! Jeg blir litt forferdet, mer er ganske fornøyd med at nachspielet har tatt helt av.
Jeg blir sittende ved siden av Magne, og plutselig føler jeg meg litt trygg sammen med ham.

Magne, gentleman som han er, stryker meg over låret og sier at han skal passe på meg. (Les: knulle meg). Han er litt brisen. Han puster tungt mens han legger seg over meg. Jeg blir helt revet med. De andre på festen oppdager oss, og synes dette er utrolig festlig. De dytter ham tettere mot meg ved hjelp av ei flaske.

- Du vet at Magne har bursdag i dag? Gi ham en presang, da, roper ei fremmed jente til meg.

Magne drar meg mot badet, og sier han må fortelle meg noe. Jeg følger villig etter, og har for en gangs skyld ingen baktanker om å knulle vettet av en jeg overhodet ikke finner tiltrekkende. Rett innenfor døren drar han av seg genseren, og så tar han av seg alt. Absolutt alt.

Well, hello there!

Jeg har aldri sett en mer sexy sixpack, og han strutter av selvtillit. Armene hans buler, og huden hans er gyllen i det dempede badelyset. Og for en pikk han har skjult bort under den trange dongeribuksa! Han er tydeligvis klar over hva han har å by på, for han smiler fra øre til øre.

- Gratulerer med dagen, da, sier jeg mens han lirker av meg plagg etter plagg uten å si ett ord. Rett før trusa har sklidd av meg, stuper han ned i deiligheten. Samtidig løfter han meg opp på vasken og slikker meg enda dypere. Han stønner mer enn meg, og jeg nyter det!

Overraskelsene fortsetter. Han er ikke så gentleman i høyet, kan man si. Han roper ”tøs!” og ”jeg skal knulle vettet ut av deg, di lille hore!” - og jeg elsker det.
Han presser meg ned på den store, bankende kuken sin, og kjører meg opp mot veggflisene samtidig som han river meg i håret

Plutselig ramler det en gutt inn døra - og selvsagt er det kompisen tidligere sørget for å ødelegge strømpene mine. Jeg er helt sikker på at vi låste døra, så hva faen ...

Og hva gjør han? Jo han sjangler inn, stiller seg ved siden av oss ... og så stikker han en finger halvveis opp i rumpa mi. Jeg kan love deg at det blir månelyst, og at jeg skriker høyt, og at Magne får kastet han ut raskere enn du kan si fitte!

Til tross for det veldig merkelige avbruddet, holder vi det gående i minst en time. Vi kan være glade for at det er mange toaletter i det overfylte huset, for ingen banker på og sier at de må skikkelig på do.
Han kommer greit mye i ansiktet mitt, og ikke minst i håret. Etter en sigg legger vi oss sammen i sofaen i kjellerstua. Jeg våkner så vidt da jeg får et kyss på kinnet og hører en mannlig Magne-stemme som hvisker: ”Takk for en fin bursdagsgave!”.

Jo da, jeg tusler rundt i Trondheim sentrum dagen etter, med tømmermenn, sæd i håret og et stort gapende hull midt mellom bena.

//Anonym

You Aint Gettin None

2011-06-14T22:31:00.004+02:00

Luremus, sier du? Jeg har blitt kalt det et par ganger, for å si det sånn.

Det har aldri vært meningen å lure noen, men man blir vel aldri populær av å trekke seg i siste liten.

Ok, så bygger det seg opp visse forventninger når man ivrig sleper gutten med seg hjem.

En kliner i taxien. Tafser i yttergangen. Henter ei flaske vin og spør om hva han jobber med.

Han sier han er uføretrygdet, men World of Warcraft-spiller på heltid, og hele kåtheten din forsvinner. Du vil bare legge deg og glemme de siste timene.

Den gangene jeg har sagt "sorry, mac", kan jeg love deg at han blir sur. Ikke som i gretten, men som i mannevond.

Ok, så trodde du, brisen som du var, at du tok med deg byens største hunk. Dere kliner dere inn på kjøkkenet, og plutselig vitner kjøkkenlampa om at han faen ikke ser ut i måneskinn. Du legger merke til at han snakker som ei jente, eller at han har akne, eller - Gud forby - piercing i øyebrynet.

... eller så er han pen, men for ivrig, eller styggpen og pulbar, men så altfor, altfor passiv. I verste fall drar han frem en pose full av kokain og spør om dere skal snorte litt før knullet.

Du kaster både han og brukerutstyret hans ut, og han roper ”luremus!” mens han forsvinner ut i trappeoppgangen. Ååå, så sinna og skuffa, da! Håper du ikke ramler ned trappa, da!

Gå hjem og spill WoW, motherfucker!

Jeg var 14 år første gang jeg hørte ordet "luremus". Jeg skjønte ingenting, og regnet med det var snakk om ufine gnagere. Men nei - vi kysset og tafset på en fest i nabolaget, og han var åpenbart kåt. Jeg var ikke kåt, og ville helst bare kline og tafse litt. Timene gikk, og han ble mer og mer intens. Jeg sa at det holdt nå, og han svarte at jeg sikkert var luremus.

- Luremus? Hva mener du, spurte jeg. Han sa at jeg lekte med ham. Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg hadde det jo bare gøy (hallo, jeg fikk kline!) sammen med med ham, men sex ikke kom på tale. No, sir!

Det må da være lov å si det?

Det endte som det måtte: Han ble snurt, og jeg tuslet hjemover mens jeg lurte på hvorfor det var så ille å bare ville kline litt. Det siste han sa før jeg smalt børa bak meg, var "hvorfor klinte du med meg hvis det ikke ble noe mer?". Fuck han og fuck slike typer, tenkte jeg, og gikk ut i trappeoppgangen. Jeg ramlet ned sytten trappetrinn, og trodde jeg skulle dø. Jeg kom fra det uten varige mén.

Det hører med til historien at jeg var mer medgjørlig to år etter, da jeg møtte ham i en park i Oslo. Og vet du hva han sa da han så meg...? "Luremusa jo!". Noen gutter glemmer aldri, men det ble et godt knull likevel.

//Linnea

Once you go white, a trailer's in sight

2011-06-12T23:50:00.031+02:00

Han kaller seg selv Neger'n. Han er to meter høy, og sikkert like bred som en firefelts motorvei. Han ligner kanskje litt på autisten i den fengselsfilmen, men han eier heldigvis ikke en snekkerbukse, og det kommer ikke fluer ut av munnen hans i hytt og pine.

Egentlig jobber han i militæret, men du finner ham alltid ved et av utestedene rundt Youngstorget. For, som han sier det:

"Det finnes ingen bedre måte å tjene litt ekstra på!".

Neger'n sier at han er i overkant sosial, og at han koser seg som dørvakt.

Vi har flørtet en del det siste året, men da har han som regel vært på jobb mens jeg har vært drita. (Altså at jeg har surret rundt i lokalet og at han alltid har kastet meg ut).

Likevel har han alltid klappet meg på hodet, gitt meg vann, smilt og sagt at jeg egentlig er for ung til å komme inn her. Han får meg til å føle meg like stor som en tékopp, og jeg elsker å føle meg liten.

Han er verdens største og snilleste mann, og for en måned siden fikk jeg lurt ham med meg hjem.

Jeg var ute med tre venninner, og tryglet dem om å gå på utestedet Michael jobber. Ja, det er Michael han egentlig heter. Vi satte oss på uteserveringen, slik at vi hadde best mulig sikt mot døra han voktet.

Youth Knows No Pain - Lykke Li

Fem minutter etter vi hadde satt oss, kom Michael bort. "Linnea! Har du tenkt å levere tilbake det der skiltet?", sa han tulle-strengt. Jeg lot som om jeg ikke skjønte bæret. Kanskje eide noen menytavla jeg fant i stua forrige helg, men jeg husket ingenting. Tok en telefon, men fant aldri ut av hvem i byen som tilbyr focaccia med soltørket tomat til 89 kroner. Non, je ne regrette rien.

Han tok tak og løftet meg meg opp i lufta. Da han var lei av den hysteriske sprellingen min, satte han meg på skuldrene, dro ned hodet mitt og ga meg et kyss på kinnet.

Jentene så sjokkerte ut. "Serr, er det HAN du vil knulle? Det kan umulig være plass til en så ... stor ... mann?" sa den ene venninnen min, Line, så fort han hadde løftet meg ned og var ute av syne.

Jeg sa ikke så mye, for jeg hadde ærlig talt tenkt det samme. Du vet jo hva de sier om mørkhudede menn? De er dritgode i basketball.

Vi tok oss noen øl, fjaset og skrålte. Jeg hadde nesten glemt av Michaels eksistens da han kom bort og sa han var ferdig for kvelden. Uten å spørre oss om stolen var ledig, satte han seg ned ved siden av meg og spurte om jeg hadde det bra. Hånden han la på låret mitt var ikke til å ta feil av. Jeg skulle jo bare ha spredt beina, presset meg nærmere og bedt ham knulle meg rundt hjørnet. I stedet hintet jeg til alle om at vi kunne stikke på nach. De andre jentene skjønte tegninga, så de takket nei til tilbudet.

Michael og jeg kastet oss inn i første og beste taxi. Bilen gynget da han satte seg inn i den. "Dæven, du er svær," utbrøt taxisjåføren. "I get that aaaall the time," var svaret. "Du vet jo hva de sier... Sier om svære... Du vet. At dere har stor... Once you go black ... Du vet ..."

Michael svarte ikke. Mon tro hvor mange ganger han har hørt det samme? "Jeg hater å være en stereotype," sa han da vi gikk ut av taxien. "Jeg hater at jeg liker stereotyper," tenkte jeg.

Vi begynte å kline så fort vi var innenfor døra. Jeg er sikker på at han kunne spist meg i ett jafs. Hendene hans var så store at han kunne ta rundt overarmen min med én hånd. Michael spurte hvordan jeg likte det. Ville jeg ha myk sex? Hard sex? Midt-i-mellom-sex? Han sa han kunne ta meg på nøyaktig den måten jeg ønsket. Hurra, hurra! Jeg sa det som det var:"Jeg har alltid ønsket at du skulle knulle meg hardt og hardere enn hardt".

Mer fikk jeg ikke sagt før han slengte meg ned på stuegulvet, rev av meg buksa og la seg over meg.

- Slik, Linnea?
- Mhmmm.

Jeg klarte såvidt å puste, men herregud så digg,

Han brukte overkroppen sin til å holde meg nede, og høyre hånd brukte han til å holde hendene mine sammen med. Den andre hånden brukte han til å rive av shortsen min.

Den raknet i skrittet. Han klarte å ødelegge trusa også. Kun BH-en var intakt etter at han hadde fått den av meg. "Jeg vet at en BH kan koste litt", sa han og blunket. That's right. Den kostet meg 450 kroner, men jeg kunne godt ofret den for Michael.

På en, to, tre hadde han lirket ut pikken. Og jepp - den var svær! Som i anakonda-svær. Jeg jublet inni meg. Han vippet beina mine bakover for å ha full kontroll.

Et par sekunder etter var han inni meg, og han kjørte hardt på. Jeg var sikker på at jeg skulle få et lite drypp eller kanskje dåne, bare fordi jeg hadde noe som minnet om en overdimensjonert hageslange inni meg.

"Herregudfyfaen!" ropte jeg. "Hold kjeft!", svarte han. Så la han den store hånden sin over munnen min og fortsatte.

"Bare hold kjeft, du, søta," sa han alvorlig. Jeg holdt kjeft, og tenkte at "søta" er et jævlig teit ord.

Det var så godt, så godt. Jeg elsket at Michael tok hele kommandoen, og var fra meg av lykke for at han tok meg nøyaktig slik jeg hadde fantasert om.

Alle gode ting er tre. Først kom dette knullet, hvor han kom og jeg frydet meg. Så knullet han meg på senga med en dildo (jepp, jeg kom). Den siste gangen hadde vi sex på den "vanlige" måten, bare for å se om det hadde noe for seg. Det var drittkjedelig, og Michael sa det var en menneskerett å, ja, "ha bedre sex enn det der".

Resten av natta spoonet vi, og han holdt hardt rundt meg mens han hvisket søte ting inn i øret mitt. Igjen følte jeg meg som en tékopp, og igjen skulle jeg ønske at jeg alltid følte meg slik.

Dagen etter hadde jeg blåmerker på innsiden av lårene, rundt håndleddene og på rumpa - for å ikke snakke om blåmerket jeg fikk på halsen like rundt 05 på morgenen. Det ble pologenser dagen etterpå, for å si det slik, for jeg skulle jo i middag til mamma og pappa.
Du kan jo tenke deg til hvor grusomt det er å gå rundt i pologenser i juni.

Men, folkens, her er poenget: Jeg har fått meg en ny knullekamerat, og jeg har visst oppdaget at jeg vil ha det jævlig røft i senga. I hvert fall hvis sengepartneren heter Michael og er verdens herligste neger.

//Linnea

Utfordring

2011-06-04T18:55:00.002+02:00

Jeg har et konkurranseinstinkt som ikke ligner grisen. Får jeg en spennende utfordring, kan du banne på at jeg tar den - samme hva det måtte være.

Vil du ha meg til å imitere Leif Juster? Kjør på.Vil du ha meg til å legge tre Mentos oppi drinken til han på nabobordet? Jeg gjør det, jeg, bare fordi det er en utfordring. Og fordi det er awesome å se en Bacardi Razz eksplodere.

Så hva gjør man når en kamerat på 30 sier at han vil se deg ha sex? Jeg takker ja, men jeg vet ikke hva jeg begir meg ut på. Problemet var bare at vi var på fest, og det var ingen på festen som var noe å skryte av.
"Vi kan jo stikke ut, da. Sondere terrenget litt, if you catch my drift?" spurte 30-åringen. Han heter Andreas, forresten.

Så vi forlot faktisk festen for å finne en jeg kunne ha sex med. Absurd, sier du? Det kan jeg love deg. Men akk - så spennende! Jeg var våt allerede da vi satte oss på 37-bussen.

Vi gikk inn på det utestedet jeg går oftest på. Det er nemlig der de kjekkeste gutta i byen er. Det glætte pakket - også kalt vestkantgutter og Paradise-deltakere - holder seg heldigvis samlet på Solli plass. Jeg har sentrum for meg selv.

Vi satte oss ved baren. To øl senere hadde vi ei liste på fem personer som kunne være aktuelle. Fire øl senere var lista oppe i ti navn. Ølbriller. Eller, det ble etter hvert spritbriller, og da spurte plutselig Andreas om vi kunne gå for den blonde gutten med hettegenser.

Ikke helt min type, men ok. En gang må jo bli den første. Blonde, søte gutter må vel ha noe for seg? Jeg trakk umiddelbart paralleller til de lyse gutta du ser i "Der Untergang", men faen heller.

Jeg kremtet, reiste meg opp og gikk bort til gutten. Presenterte meg. Spurte hvor han var fra. Bla, bla, bla - en halvtime senere tok jeg balletak på ham og spurte om han ville være med hjem. I øyekroken så jeg Andreas sikle

Lysluggen var klar som et egg, han, og han var heldigvis ikke opptatt av jødeutryddelse. Det er få gutter som går på byen som ikke vil få seg et knull, kan jeg fortelle dere.

- Det er bare et lite minus. Eller pluss, da. Jeg har fått en skikkelig sær utfordring, sa jeg, og forklarte greia med Andreas. Han er bare en kåt jævel som liker å se på at andre knulle. Jeg er bare ei syk, syk jente som tar en utfordring på strak arm.

I mitt hode skulle dette gå greit for seg. Gutten med krøllene skulle juble, hilse på Andreas, og så ville han driste seg til å foreslå en trekant. Så skulle de knulle meg veggimellom, og jeg skulle skrike og få fire orgasmer på rappen.

Men slik skulle det ikke gå, dere. For å si're sånn.
- Hva er dette her for noen sære greier...?! spurte lysluggen og sperret opp øynene. Han så på Andreas i vantro og rygget bakover. Så ga han meg heisblikket og sukket. En skulle tro jeg hadde foreslått at de skulle ha homsesex samtidig som jeg penetrerte meg selv med en brødrister. Så stygt var blikket hans, faktisk.

Andreas sa ingenting. Her skulle han selvsagt ha jobbet litt for å overbevise vår ariske venn, som forøvrig fortalte at han var fra Hamar, men nei. Lysluggen snudde på hælen og gikk.
"Ja, ja, da får vi to stikke hjem og ha sex, da", sa jeg til Andreas. Noe måtte jo skje, for nå hadde jeg vært kåt nok lenge.

"Vi to ha sex?! Ha ha. Nei, jeg ville bare se på, jeg!", sa Andreas og lo.

Akkurat, du. Hadde det ikke vært for at jeg begynte å bli pussa, hadde jeg blitt fornærmet, såra og vonbråten. I stedet sjekket jeg opp en annen og knullet ham på do tre timer senere.

//Emma

Leserhistorie: Seks timer

2011-06-04T17:49:00.008+02:00

Et spørsmål før jeg begynner. Gå tilbake. Til du var fjorten, og kanskje yngre. Da du var fjortis. Husker du hvordan det var? Hvis ikke, tror du kanskje jeg er jævlig dum. Men jeg har vokst opp til å bli moden, klok, erfaren, respektfull og eldre mentalt enn de fleste på min alder.

Jeg var 13 år og hadde fått min første kjæreste. Jeg var stolt som en hane og skrøt til alle vennene mine om hvor forbanna lykkelig jeg var, hvor fin han var. Du skjønner nok hva jeg mener.

Jeg hadde møtt denne Mr King, som jeg velger å kalle ham, på fest. Jeg kaller ham det fordi han trodde - og tror den dag idag - at han er kongen selv. Best i verden. Du kjenner til typen?

I etterkant fikk jeg vite at han veddet om en øl med en annen om hvem som kunne få meg.

Vi satt i telefonen da han pratet om hvor mye han likte meg. Han sa vi kom til å bli så lykkelige, for noen som meg hadde han aldri møtt. På slutten sa han: "Åh, jeg tror rett og slett jeg elsker deg!".

Jeg lurte på om fyren hadde tatt seg en joint, eller om det bare hadde klikket for ham. Jeg svarte bare at jeg var glad i ham. Han la på, og jeg måtte sende en lang unnskyldmelding og skrive at jeg elsket ham. Han ringte meg, var på gråten, og sa at det var bra, og at det var sånn han ville det skulle være. At vi elsket hverandre.

Dagen etterpå måtte jeg reise til ham, to timer unna. Om vi skulle være hos meg? Ikke snakk om. Om jeg fant meg i det? Ja, jøss.

Han møtte meg på busstoppet og fortalte om dagens planer. Først skulle vi være sammen med klassen hans, som skulle ha et opplegg på skolen. Jeg ble presentert som "småtøsen" han dro med seg hjem fra fest til en kompis, og som han fingret bak huset til bestekompisen. Jeg var bare flau og hadde mest lyst å gå.

Etter mange timer på skolen dro vi til en kamerat av ham. Herr King presenterte meg som den samme lille hora. Herr Idiot begynte å spøke om diverse pinlige ting: "Gjorde det vondt, snuppa? Ble det gnagsår i musa, da?".

Herr Idiot gikk opp for å spise, og sa han snart kom tilbake. Da hoppet Mr King over meg. Tok en liten sjarmpreik og insisterte at vi måtte "gjøre det" her, med én gang. Jeg fikk en jævlig følelse i hele kroppen...

Jeg så på ham og tenkte "nå løper du, jente. Løp og aldri se deg tilbake!".

Sullen Girl- Fiona Apple

- Kom an, gjør det nå. Du elsker meg, jeg elsker deg. Du har aldri gjort det før? Vil du ikke gjøre det med en du elsker, sa han og latet som om han var helt fra seg. Jeg sa nei og snudde meg. Jeg kjente at gråten satt i halsen. Mr King grep fast i meg og forsøkte å dra av meg klærne på en sensuell måte. Jeg dro klærne på meg igjen.

- Hvis ikke du gjør det, så er det slutt, sa han bestemt. Jeg fikk lyst å le og knoke til ham, men fyren kledde av meg.
Jeg sa gjentatte ganger både "slutt! og "nei!" Jeg vet jeg ikke kjempet nok imot. Hvorfor? Svak. Dessuten trodde jeg aldri et jævla menneske i hele verden kunne ha hjerte til slik. Men til slutt gjorde det så vondt å stå der naken og høre sjarmpreiken gå til skjennepreiken. Jeg ville bare løpe som faen.

Han dyttet meg ned i sengen og la seg over meg. Jeg så i taket, og nektet å spre beina, men Mr King fant seg ikke i det. Han dro beina mine fra hverandre og dyttet pikken inn. Jeg sa ikke noe - jeg bet meg i leppa og kjente at tårene kom.

For det første, så gjorde det så jævlig vondt. Det var tørt. Jeg ville ikke. Han begynte å peise på. Hardere og hardere. Jeg så i taket, gråt til maskaraen rant. Jeg holdt meg fast i sengen. Han jukket.. Han var tung. Jeg fikk nesten ikke puste. Jeg hadde så vondt i hele kroppen, både fysisk og mentalt, og midt i det hele stoppet han og sa dette:

- Jeg elsker deg.

Jeg fikk ikke fram et ord. Hva faen i helvete feilet det denne fyren? Og gjett hvem som kom inn? Jo, Herr Idiot. Han så på meg, og jeg så på ham.

Mr King bare fortsatte. Lot som han ikke hadde lagt merke til det. Herr Idiot så helt fortvilet ut. Jeg tror han ikke visste hva han skulle si, eller hvor han skulle gjøre av seg. Jeg vet at han så meg gråte.

Han satte seg ned - rett ved siden av meg - og satte på musikk og gikk på Facebook.
Etter en evighet (og litt til), kom Mr King. Vet dere hva han sa?

Takk, nå kan du gå.

Jeg så på ham på samme måte jeg ville ha sett på Saddam Hussein hvis han hadde kommet tilbake fra de døde og flekket kuk til meg. Jeg dro på meg det jeg fant. Så prøvde jeg å løpe. Jeg hadde så vondt nedentil at jeg ikke klarte å gå skikkelig. Jeg gikk som en tulling til bussen, hjulbeint og gråtende.

På bussen var det ikke en eneste sjel som ikke så på meg. Der satt jeg, gråt stille, med maskara i hele trynet. Genseren hadde jeg tatt på meg feil vei, og pulesveisen var ikke til å ta feil av. Det svidde mellom beina, og jeg var våt av sæd. Bussturen føltes som seks timer.

Ett år senere snakket klassen om sex, og om sin første gang. I min klasse var det kun fem jenter, og tre av oss hadde hatt sex. Jeg fortalte dem sannheten om mitt første samleie. Det var faktisk første gang jeg fortalte om hendelsen i det hele tatt.
Vi i klassen konkluderte med at dette var voldtekt, og det fikk meg til å begynne å tenke. Jeg mener det nå når jeg tenker tilbake på det. Jeg kjempet ikke nok imot, og jeg sa ikke nok nei, men jeg ble voldtatt.

//Fjortisen som vokste opp

Skeiv

2011-06-04T17:29:00.004+02:00

Husker du Honeytrap? Hun var fast Flinke Piker-spaltist, og litt av en røver. Her er en av hennes historier. Det er da ingenting feil med å være litt skeiv ...

En periode hadde jeg mye sex med en digg fyr. Han hadde heit kropp, var nydelig pen, ble brun bare han åpnet vinduet. Og hadde en ganske så skeiv kuk, da.

For all del: Den så helt vanlig ut hvis den hang ned - men straks den stilte seg i giv akt, var den mye tightere på ene siden, og så rett og slett ut som en banan med nakkesleng.

Første gangen vi skulle ha sex tenkte jeg “Ja, ja, dette blir interessant” og hoppet på. Heldigvis var jeg skikkelig kåt og våt, så jeg merket ingenting under selve knullet.

... men etterpå kjentes det ut som om 20 bittesmå bøller hadde vært oppi fitta mi, knasket litt på eggstokkene og dundret løs på ene sideveggen med nevene sine. Au.

Et skikkelig internt blåmerke, kan vi jo si at det var. Hadde det vært fysisk mulig, skulle jeg nesten tatt meg en god kikk og meldt tilbake til folket om hvorvidt man faktisk kan få blåmerke inni seg.

Det samme skjedde de par neste gangene vi hadde sex. Av og til var det vondt på alle kanter, for hvis han først knullet meg forfra og så bakfra, raslet det jo i eggstokkene mine - og godt var det ikke.

Hm.

Etter hvert vendte jeg meg faktisk til det, og det gjorde ikke vondt mer. Kanskje ble jeg herdet. I tillegg kom jeg på en genial idé: Jeg ba ham ta meg fra siden, han stående på kne og jeg liggende på siden foran ham, og da traff tuppen på kuken, jess, du gjetta det, midt på G-punktet på grunn av bøyen! Kjempemessig!

Nå er jeg ikke så flink til å komme med G-punktsorgasme, men det var uansett veldig digg, og jeg følte meg så smart, så smart som hadde lurt noe bra ut av “skavanken”!

Så gutta: Har du en skreiv en, bruk den til din fordel :)

//Honeytrap

My Strap-On Brings All the Girls to the Yard

2011-06-03T13:22:00.007+02:00

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde det - et stort, bankende lem jeg kunne vifte rundt med i tide og utide. En penis som ble stiv bare jeg så en pupp på TV. En penis som pulserte bare jeg pirket borti den.

Noen ganger virker det som om det er deiligere å være gutt, i hvert fall hvis en skal tro lydene de lager når de kommer. Orgasmene deres høres tusen ganger bedre ut enn mine små blaff.

Jeg vil også sprute veggimellom når jeg kommer! Helst rett i øyet på jenta, bare på pur faen, eller på en lampeskjerm bare for å være ekkel.

Jeg vil også bare dra ned gylfen og stå langs tissegjerdet på Roskilde - ikke sitte oppå en brennesle, tippe bakover og lande med rumpa oppi mais-avføringen til andre festivalgjengere. Jeg vil stå oppreist i dusjen og runke av hjertets lyst, i stedet for å måtte sette meg ned, styre med dusjhodet og spre to bein det egentlig ikke er plass til. Hører dere?!

Og ellers: Buksa må av. Fingrene bør vaskes. En må legge seg på gulvet, eller i beste fall sitte på huk. Trusa må også av – eller i beste fall dras til side. Og så må man komme på noe digg å fantasere om, og det må helst være reelt. Jeg kan ikke runke og tenke på George Clooney. Han har jo ikke overleppe.

Da jeg var syv år, inngikk jeg en avtale med nabogutten. Hvis jeg fikk låne tisseluren hans, skulle han få vite hvordan det var å ha pupper. Og på den måten, kjære leser, lærte vi om fysikkens regler. Tisseluren hang bom fast, og jeg var flatere enn en iPad.

Fem-seks år senere fikk han kjenne på puppene mine. Da hadde de endelig begynt å vokse litt. Jeg fikk ta på den scampi-lignende penisen hans like etterpå, og han kom bare fordi det var så spennende.

Heldige han. Jeg syntes det gjorde vondt å bli tatt på puppene.

Men, hey. Jeg skal ikke klage. Jeg kan ha sex uten å gjøre en dritt.

Faktisk trenger jeg bare å ligge på ryggen, og så kan gutten jobbe og slite oppå meg mens jeg drømmer om de nye Louboutin-skoene til Emma.

Føler jeg meg oppblåst og fæl en dag, så legger jeg meg bare på magen og skyter rumpa i været. Vi jenter kan jo knulles både forfra og bakfra. Den luksusen har ikke gutta, vel, med mindre de vil ha en dildo eller finger i rumpa, og det er strengt tatt ganske gay.

Likevel: For meg virker det som om runkinga blir bedre når man har en pikk. Sexen virker hundre ganger, ja, kanskje tusen ganger, bedre hvis du er gutt.

Om det egentlig handler om fysikk eller psyke? Jeg vet'a faen. Men i dag skal jeg kjøpe meg en strap-on bare for å finne ut hvordan det føles.

//Linnea

It's molecool

2011-05-31T00:27:00.004+02:00

Sex. Sex, sex. Viktig for meg, ikke så viktig for absolutt alle andre.

Jeg har rotet meg oppi et par gutter som lever og ånder for å nedlegge damer - og jeg har vært så uheldig å komme borti gutter som ikke skjønner vitsen med sex, ja, som faktisk ikke trenger å ha seksuell kjemi for å ha et godt forhold.

Jeg er jo ikke slik. Jeg vil gjerne vite at jeg fungerer både fysisk og psykisk sammen med en dude før jeg i det hele tatt begynner å tenke på noe forhold.

Men man prøver seg for all del fram, og derfor hadde jeg sex ni ganger med en som heter Vetle. Jepp, jeg teller slike ting.

Første gang vi knullet, nja - det var ok. Sex første gang sammen er sjeldent noe man skryter av. Man kløner og feiler, og lærer forhåpentligvis til neste gang. Andre runde var faktisk ok, mens tredje var verre enn napoleonskake. Han kom for tidlig, og nektet tilsynelatende å innse at klitoris ikke er ei ringeklokke. Han ville bare kjøre på med misjonærstillingen og slikke meg i øret. Fysj. Men vi forsøkte igjen.

Fjerde gangen fortalte jeg ham hva jeg liker og ikke. "Ta fingeren din der", "mer tunge!", "ta meg litt hardere", "ikke inn i rumpa. Nei, Vetle, ikke inn i rumpa. Au!".
Og så videre og videre. Om han lyttet? Ja, det gjorde han. Men vi fikk det bare ikke til.

Han var ikke mer fornøyd med meg, kan du tro. Uansett hva jeg gjorde, så var det feil - såpass feil at han ikke kunne sette fingeren på det. Han bare vridde seg rundt og stønnet på en veldig ikke-kåt måte.

Enten red jeg ham for sakte, eller så gikk det sikkert for fort.

Vi dunket inn i hverandre, dasket til hverandre ved et uhell - heck, han ramlet ut av meg hele tiden fordi vi jukket i hver vår retning. Skulle vi kysse, krasjet enten fortennene eller neseryggene våre sammen.

Den femte, sjette, syvende, åttende og niende gangen var bare dødskramper. Det var bare å innse det: Gud tenkte ikke på feng-shui da han plasserte oss to i samme rom.
Det var et varselstegn at jeg etter hver runde gikk hjem, runket i frustrasjon og sladret hemningsløst til alle som tilfeldigvis var på Facebook-chatten.

- Dette går bare ikke, lo jeg. Han lo med meg. Så ha han til følgende:

- ... men vi kan vel være sammen for det? I hvert fall prøve? Vi trenger jo ikke å ha så god sex?

Hey, mister. Nå hadde vi forsøkt å få det til nesten ti ganger, uten å lykkes én eneste gang. Vi hadde en helt ok kjemi ellers, men ikke en såpass god kjemi at vi kunne klart oss uten sex. Noe må man da ha å støtte seg på, hva?

Jo da, jeg tror jeg kan ha et forhold hvis alle - alle! - de andre tingene stemmer. Likevel var ikke Vetle og jeg akkurat Jacob & Bella-forelsket i hverandre, og det innså også han etter hvert.

Vetle taklet avskjeden helt fint, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Nå er han sammen med en bekjent av meg, og hver gang vi møtes klager hun over hvor jævlig dårlig sexen er. Men i det minste er de veldig, veldig forelsket. De trenger ikke mer for å holde sammen.

De om det, sier nu jeg.

//Chantal

Hallejua og drit og dra

2011-05-02T20:26:00.006+02:00

"Hurra, halleluja og amen for holdningen dere har til sex, men dette holder ikke mål. At man er jente er ingen unnskyldning for noe som helst, og jeg er møkklei av jenter som gjør seg hjelpeløse og stikker unna ansvar. Å si at "man er jente og ikke vet bedre" er med å opprettholde holdningene jeg ser blant gutter alt for ofte. Kanskje ikke så rart når man sier det selv? Bli voksen!"

Slik lyder en av kommentarene etter Linneas innlegg "Girls, girls, girls - en hyllest til jenter".

Vi elsker sterke meninger. Det er ikke det. Men med én gang man spøker med at man er jente, buldrer det i feministtrusa til enkelte.

Hva er galt med å av og til være - og ville være - hjelpesløs? Vi snakker ikke om sterke og svake kjønn, eller det å bevisst gjøre oss til nek bare fordi vi er jenter. Vi har da kommet såpass langt i den kampen du prøver å kjempe, at slikt kun gjør oss til mennesker.

Gutta skal ifølge enkelte være tøffe, sterke, ufølsomme, tja, litt enkle. Det er lov. De er jo ... jepp, du gjettet riktig: Gutter! Og ja, vi jenter kan også være beintøffe, kåte og rett på sak - akkurat som gutta. Men det provoserer fælt, det. Til og med jenter blir provosert av slikt.

Det jeg ér drittlei av, er ikke menn som ser på oss som et svakt og ukontrollert kjønn. Jeg er bare drittlei jenter som nekter å innse at det finnes visse forskjeller, på godt og vondt, uten at det gjør noen av partene sterkere eller svakere. Jeg er drittlei jenter som skriker ut når noen påpeker - og liker - forskjellen mellom kjønnene.

Jeg vil ikke være en gutt. For faen. Hvem vil vel ha en pung dinglende mellom beina, neida, joda, ha ha - gi meg ett eksempel på når det ikke er ok å si "han puler rundt, men han er jo gutt!". Eller hva med "han sier ikke så mye. Han er jo en gutt!".

Jenta som "puler rundt" eller som "ikke sier så mye" er dette: Løs eller sjenert. Eller i beste fall: Full og med svekkede sjelsevner.

Gutter gir som regel en god F i slikt. De gidder ikke gnåle, for de har bedre å ta seg til. Som for eksempel å runke. Akkurat som meg.

Hvorfor skal det være akseptert at vi jenter latterliggjør gutta med fraser av typen " ... men han er jo gutt", mens det ikke skal være lov å si det samme om ei jente? Fordi hun ikke tåler det? Visst faen skal vi tåle det, akkurat som gutta må.

Akkurat som om gutta skal få gjøre narr av slappe fitter og hengepupper, kan vi gjøre narr av mikropikker og hengeballer. Begge parter skal få lov til å bli såra og vonbråtne fordi vi ikke strekker opp til stereotypen.

Ja da, vi har en vei å gå når det kommer til likestilling. Men likestilling kommer ikke ved hjelp av kauke, hyle og gnåle over alt som er kjipt og vondt og grusomt. Slike som hun som skrev kommentaren, legger alt i grus når hun krever at kvinner skal få lov til å gjøre alt de vil - bare innenfor en viss mal. Og så rakker hun ned på jenter som gjør hva de vil, for det passer bare ikke helt inn.

Er det virkelig likestilling å ønske at kvinner er bedre enn menn?

Hva om jeg vil knulle rundt som faen, for så å grine mens jeg ser de stakkars krabbene forsvinner inn i teinene i "Livsfarlig fangst"? Jeg gjør det ikke fordi jeg er jente, eller fordi arv og miljø har gjort meg til den jeg er. Jeg vil bare være den jeg er.

Jeg har pupper og fitte og appelsinhud og en rosa hjerne, og jeg handler ofte deretter. Jeg vet hva jeg vil, og jeg vet at jeg ikke vil lukeparkere på St. Hanshaugen med det første. Jeg vil ikke legge ting på grillen, for jeg vet at gutta gjør biffen mer gjennomstekt enn meg.

Så. Det er vel ganske åpenlyst at vi i Flinkepiker.org er feminister, men kanskje på vår måte. Enkelte kjerringer gjør det bare pinlig å kalle seg feminist, for er det virkelig feministisk å bruke halve månedslønna di på Narvesen, kjøpe opp alt av pornoblader, og så brenne bladene på torget for å få frem et poeng? Hvilket poeng vil dere fremme?

Porno blir ikke mindre utbredt fordi burugler med firkantbriller, permanent, akne på ryggen og hår under armene trimmer Zippoen og lager et bål av noe gutta elsker å runke til. De feministfittene representerer ikke meg. I mitt hode forsvinner ikke pornodamene før de selv finner en grunn til å kle på seg - ikke den dagen hårete hippier i overgangsalderen lager et stort nok bål på Egertorget.

Jeg liker porno. Jeg runker til porno rett som det er, jeg. Gi meg ei utbrettet mus og en erigert pikk på glanset papir, og jeg kan love deg at jeg river av meg trusa og onanerer i vei. Men ikke fordi jeg tilfeldigvis er ei jente. Jeg er bare slik. Just as God made me...

Det å være feminist handler om å ville dette: At jenter er sidestilt med gutta. Kanskje hadde vi vært likestilt i Norge innen nå hvis det var det som var målet.

//Emma

Nerdens nerdete hevn

2011-05-02T20:11:00.000+02:00

Jeg elsker Facebook. Ikke bare er det praktisk når det kommer til å holde kontakt med folk - det er også en fantastisk måte å stalke stygge folk på også.

Det jeg elsker aller, aller mest, er å følge med på de jeg gikk på barne- og ungdomsskolen med. Jeg gir jo en god faen i å forfølge de jeg var og er venner med. Som enhver stalker vet: Det er kjedelig å forfølge folk man kjenner. Og liker.

Selvsagt prater jeg om gleden av å stalke de kule jentene i klassen - de som var for kule til å henge med meg. Det var en del av dem, for å si're sånn.... Jeg var jo aldri den kuleste jenta i klassen, takket være at jeg var både sjenert, tander og følsom. Ja, og det at jeg kunne gangetabellen.

Det er ikke slik man blir queen of cool.

Det var jo ikke slik at jeg ble direkte mobbet, men som at jeg likte å holde sammen med meg og mine. Samtidig var det ikke noe annet jeg ønsket enn å være ei av de kule. Ville bare være litt kul. Bare litt. Men det sa jeg aldri høyt, for det er ikke kult.

Det gjør godt i et nerdehjerte å se hvordan det gikk med dem. Det er her Facebook kommer inn i bildet. Hovmod? Check. Vrede? Check. Misunnelse? Sikkert. Men begjær..? Ikke faen. Jeg begjærer dem ikke, for å si det mildt.

Det er selvagt ikke fint å logge seg inn på Facebook bare for å kunne le av gamle klassekamerater. Men jeg gjør det, jeg. Titt og ofte.

Der og da føler jeg meg litt bedre enn den pene, morsomme, populære jenta jeg gikk i klassen med. Det booster selvtillitten min. Litt. Bare litt. Men jeg sier det ikke høyt.

Det rare er at jeg gir balla i gutta. Jeg er ikke så fryktelig interessert i å vite hva gutta jeg gikk i klasse med gjør. Det er helt uinteressant hva Felix driver med, eller hva Jokke tar seg til. De er bare... gutter som er dømt til å mislykkes uansett. Jeg vil for svarte satan bare vite hvor schtøgg Charlotte og Christina ble til slutt, hvor schtøgge barna deres er - og fryde meg over at de faktisk bruker store deler av dagen sin på FarmVille! Haha!

Så slem jeg er. Neida. Joda. Neida.

Om det er stygt gjort av meg? Selvsagt er det stygt gjort. Likevel klarer jeg ikke å la være. Jeg vil ikke la være! For langt, langt inni meg er jeg fortsatt lille Linnea som aldri var kul nok - eller aldri følte seg kul nok - for de jentene der.

Nå er jeg Linnea som endelig har blomstret, er akseptert og har det fint med meg selv. Men jeg har det ikke såpass bra at jeg ikke trenger sjekke de nye Facebook-bildene til Charlotte, Silje og Christina.

Hadde de visst at jeg forfulgte dem på ukentlig basis, hadde det nok blitt buksevann på meg. Hadde de bare visst hvordan jeg gnir meg i hendene når de setter stygge små krapyler til verden og pent ber oss alle stemme frem jævelskapet som årets Lano-unge. Ikke faen om jeg stemmer.

Jeg skammer meg over meg selv. Litt. Bare litt. Men det snakker jeg ikke høyt om.

//Linnea

Boink

2011-05-02T19:58:00.001+02:00

Det begynner vel å bli en kjent sak at Emma + hemninger ikke går helt overens.

Jeg tok meg turen til USA. Nærmere bestemt Los Angeles. Jeg har et par venninner som jobber der (ja, de er servitører og venter på sitt store gjennombrudd), og det var virkelig på tide å besøke dem.

Du kan si hva du vil om La La Land, men jeg elsker å være der.

Vi snakker veltrimmede kropper, brune kropper, deilige kropper... Og en god del sol, da.

Jeg møtte en fyr som heter Jonas, og jeg hadde det rasende festlig hver gang det passet seg å kalle ham Jonas Brother. Til tross for at han faktisk lignet på en av de der prepubertale brødrene, var han hot som faen.

Vi havner i senga, og han viser seg å være en kinky liten jævel. Jepp, en kinky jævel av typen som har fotfetisj og mer enn gjerne vil suge på storetåen din samtidig som han lirer fra seg frekke fraser. Fint for meg, for jeg trengte virkelig en fotmassasje eller to etter å ha trålt opp og ned handlegatene.

Jeg setter meg i vinduskarmen. Han setter seg ned på kne, slik at han akkurat rekker høyt nok opp til å slikke meg. Jeg legger beina mine over skuldrene hans, slik at han på merkelig vis klarer å massere føttene mine samtidig som han slikker meg som et rent helvete.

Han er ivrig. Herregud. Jeg er ikke verre - jeg hyler og skriker. Akkurat idét jeg skal komme, vipper jeg ubevisst beina mine opp og ruller bakover, slik at jeg slår høyrefoten opp i vinduskarmen mens hodet treffer vinduet. Lyden er slik: BOINK.

Jeg slår foten såpass hardt i karmen at jeg skriker av smerte. Jonas skjønner selvsagt ingenting, men jeg kaster meg med på gulvet og ynker meg. Orgasmen river gjennom meg, og det samme gjør smerten.

Kroppen klarer ikke å bestemme seg for om jeg har det jævlig vondt eller jævlig godt.

Enden på visa er denne: Jeg hinker ut på badet, hvor jeg blir sittende på gulvet og tute. Jonas ringer til en kamerat som er lege, som er såpass snill at han kommer innom og konkluderer med at jeg nok har forstuet både storetåa og ankelen.

Er det mulig...?

Man kan jo si det slik at både Jonas og mine Los Angeles-venner syntes det var helt fantastisk morsomt at jeg fikk meg (nok en...) sexskade og ikke kunne bade noe særlig resten av ferien.

Jeg må innrømme at jeg også synes det hele er helt ustyrtelig morsomt - men like gøy var det ikke å valse rundt med en liten støttebandasje rundt ankelen i ei uke og noe som lignet på en fotformsko resten av turen.

//Emma

Leserhistorie: En offiser og en gentlelady

2011-05-02T19:53:00.000+02:00

Jeg har en knullekompis der jeg de to siste årene har studert. En fri sjel; kunstnerisk og quirky cool, men samtidig offiser i Forsvaret (var det noen som sa sikle...?) Et paradoks jeg finner fascinerende ved ham.

Vi møttes for et år siden da jeg var på byferie i Europa. Vi fant ut at vi bodde i samme by, og fortsatte kontakten via msn. Han reiser nemlig en del rundt i Europa for å ta bilder, kjøpe fotografier og gå på konserter. Så når han er i byen, er jeg ikke hard å be.

Han er ikke akkurat myk, han heller (pun indended...).

Vi har ikke hatt sex så mange ganger, noe som passer meg fint. Du vil snart skjønne hvorfor. Jeg hadde glemt at jeg hadde nummeret hans lagret på telefonen da det en natt tikket inn en tekst fra ham: "Reiser til Amsterdam på mandag. Kom på besøk? Lars."

Vi hadde snakket mye om dette. Jeg tenkte "Fy faen, det er akkurat det jeg trenger nå!", og svarte kjapt "Gi meg en halvtime. Hopper i dusjen nå."

Han ga meg en nøyaktig tidsfrist, offiser som han er. Jeg hoppet i dusjen, stelte alt som var å stelle, slengte på meg den trangeste sorte kjolen min og gikk ut døra. Nøyaktig på klokkeslaget møtte han opp. Stram og med et stort smil.

Jeg var nervøs og kåt på samme tid - endelig skulle offiseren nedlegges! Vi gikk inn, og begynte på nedlegging av sperrer og nervøsitet. Det er da man viser frem musikken, bøkene og bildene sine. Spanderer drikke, og "prater skit" (som man sier oppi mellom- og Nord-Norge).

Plutselig tok han hånda mi og råkliningen kunne begynne! Kilte meg med tredagersen, bet meg på tunga og leppa og slengte meg i forskjellige posisjoner i den lille sofaen hans. Han løftet meg slik at jeg hadde beina rundt hofta hans. Marsj i seng! Ikke noe problem for en mann på 1.92 med store luftforsvarsmuskler.

Jeg ble slengt ned i senga, med hele ham oppå meg mens han klinte og strøk meg.

Jeg var klar, oh boy, var jeg klar. Han kledde av meg, forsiktig, plagg for plagg. Jeg elsker det når jeg slipper å kle av meg selv!

Begynte så å fingre meg mens han fortsatte å kysse og bite meg over hele kroppen. Jeg kunne vært i en ruslignende tilstand nå, hadde det ikke vært for snorkelydene (!) han lagde...

"Har jeg en løve oppå meg?", tenkte jeg mens jeg lukket øynene og prøvde å holde fokus på det han gjorde.

Det viste seg at dette heller ikke var lett. Fyren lemlestet jo klitten min! Jeg er ekstremt trang og følsom der nede. Jeg vet vi skal ha ca. 8000 nerver der nede, men jeg er sikker på jeg må ha en 15000 nerver. Jeg ville nesten gråte da han gnidde fingrene sine rett på.

Og selve fingringen? Det kjentes ut som han skulle skape ut noe fra skjeden min med neglene!

Han er kanskje offiser, men nå var jeg som sto for kommanderingen: "Neineinei, stryk forsiktig på leppene, rundt klitten og rett over hetta.... Det er så turn-on. Ikke så hardt og fort." Som en god soldat, tok han ordre.

Etter at jeg hadde kommet med et hyl, var det hans tur til å få. Nå var lydene fra ham mer behagelige. "Å fy faen. Du kan å bruke munnen din, dét skarru ha!"

Jeg fingret (på min måte!) mens jeg sugde ham, før jeg skulle bestige ham. Først måtte kondom træs på. Det tok tre kondomer før vi klarte det. Han var nemlig for stor, og det sklei av. Jeg skjønte da hvor vondt dette kom til å bli. Vi holdt likevel på fram til neste morgen, misjonær, cowgirl og doggy.

Ikke nok med at den var stor, neida, kuken hans var også av den utholdende typen. Det måtte tre stillinger, fem orgasmer fra meg og en halvtimes (!) runking av meg før han kom. Jepp - jeg var fortsatt støl i høyre underarm to dager etter hendelsen.

Det var da jeg skulle tisse at jeg merket det. AUU! Jeg kjente i aller høyeste grad at jeg levde, for å si det på den måten! Jeg gikk, smertelidene, til senga og vi sovnet i skje.

Neste morgen våknet jeg av at han fingret meg, sånn som jeg liker. Jeg gjorde igjen, og jommen ble det morgenknull på meg også. Og her kommer grunnen til at jeg har pult ham ved senere anledninger også: Bare i den første posisjonen, altså misjonær, kom jeg tre ganger på 3,5 minutter.

Vi fortsatte i reverse cowgirl, cowgirl, saksen, og doggy helt til han kom. Inntil da hadde jeg talt ytterligere to ganger. (Vanligvis er det flere, men da er ikke klitten mi skadet samtidig...)

Utslitt og svette, lå vi side om side mens han snudde seg til meg og sa: "Du får ikke gå hjem før jeg har tatt deg i toeren..."

Det var dråpen. Jeg så for meg én stk. revnet analåpning, snudde meg til ham og sa "Uaktuelt.", før jeg kledde på meg, takket for en herlig natt, og løp hjem for å pleie både selvfølelse og mus.

//Sailor Cherry

Stillest grunn har dypest vann

2011-04-19T16:04:00.001+02:00

Det sies at stilles vann har dypest grunn, og det er vel jeg et prakteksemplar på. Jeg er jo ikke den gærneste piken her i gården (dere vet jo hvem det er), men jeg kan love at jeg har vært ute ei vinternatt før.

For å si det sånn.

Det sies jo og at like barn leker best. For to år siden møtte jeg en herlig gutt som heter John. Han var 18 år og kristen. Ikke rart – faren hans er jo prest.

Men hadde prestefaren visst hva John liker å gjøre, er jeg sikker på at det hadde blitt liv i den katolsk-pedofile leiren.

John likte nemlig å ha et image som tilsa at han alltid oppførte seg pent, alltid gjorde de riktige tingene. Alle trodde han var jomfru, og ingen - utenom meg - visste at han drakk som en svamp og knullet rundt som om det var 1976.

Jeg digget gutten. Jeg at jeg var den eneste som visste at han var en skitten, skitten gutt. Og herregud som jeg elsket å ha sex med ham.

John elsket å knyte tau. Skulle tro han var i speideren. Ofte spurte han meg om å få tjore meg fast til sengen, slik at han kunne knulle livskiten ut av meg. Jeg sa ja - og noen minutter etter knullet kunne han ringe pappa og be en stille bønn sammen med ham.

John digget porno, og fant mye inspirasjon i filmene. Han ville utforske, og jeg var med på leken. Vi snakker strap-ons, hodemasker, gagballs, håndjern, tau og pornofilmer som snurret i bakgrunnen mens vi hadde oss.

Det eneste kravet han hadde, var at lysene måtte være av mens vi pulte. Mørket gjør synder usynlige.

Men som det gjerne er med katolske gutter: De har dårlig samvittighet for alt. Etter to-tre måneder med heftig knulling i alle hull og alt av steder innenfor Ring 2, trakk han seg unna. Han ba meg til og med om tilgivelse for alle de tingene han hadde gjort.

Så slettet han meg fra Facebook og MSN, og jeg hørte aldri mer i fra gutten. Nå har han sikkert gått i kloster for å bøte på sine syndige sexopplevelser

Hver eneste gang jeg hører kirkeklokker slå, får jeg herlige flashbacks i hodet mitt. Så til de av dere som tror at kirkegutter og prestesønner oppfører seg fint når lyset er slått av .... Syng halleluja.

Chantal

Don't be silly, protect your Willie

2011-04-19T15:54:00.000+02:00

Jeg ble med gutten hjem etter en voldsom natt ute. Klokka var rundt 03, og vi var begge gode i farta. Og herregud så kåte vi var.

Han var så deilig. Han hadde tydeligvis trent siden han kom til verden, for overarmene hans bulte - og stumpen hans var laget av noe som minnet om betong. Han oppførte seg pent og hadde til og med fine tenner. Jeg ber ikke om mer, jeg altså.

Vi satte oss i sofaen hans for å prate litt, men allerede etter noen minutter lå han over meg. Ikke overraskende var han stiv, mens jeg i kjent stil var latterlig våt. Det var vel bare å kaste av seg klærne og sette i gang, da. Det var jo derfor vi var hjemme hos ham i utgangspunktet.

Han kneppet ned buksa og så lurt på meg. Han lirket ut pikken ut og smilte stolt. Jeg kan banne på at han vrikket litt på hoftene bare for å vise frem det han nok kalte "Kjærlighetskjeppen".

Men: Oi, oi, oi, dere! Utstyret var ikke mye verdt. Pikken var tydeligvis høyrehendt, og den krokete staken var enten lilla eller blå. Jeg husker ikke. Forhuden hans var sår og ballene hans befant seg langt nede på lårene. Og var det ei vorte jeg skimtet på undersiden av pikken? Jepp, det var det.

Jeg rygget tilbake. Pikker ser generelt ikke ut i måneskinn, men hallo, selv krokete pikker kan knulles. Men her må det ha vært snakk om kjønnssykdommer eller kjønnsvorter.

”Har du noen kjønnssykdommer? Har du sjekket deg?”.

Han så meg rett inn i øynene og sa at han var frisk som en fisk. Vi kunne helt sikkert ha funnet frem et kondom på dette tidspunktet, men jeg hadde mistet tenninga og bare ville gå. "Det går ikke an å se slik ut og fortsatt være frisk ...", tenkte jeg da jeg smalt igjen ytterdøra bak meg.

Jeg stakk heller til en jeg vet er frisk fra topp til tå. Det kan godt være han andre kun var deformert, men jeg risikerer ikke helsen min for noe.

Linnea