Gardariket

«Fjolls til fjells» på russisk

2011-12-12T13:15:00.001+01:00

Like sikkert som at nordmenn elsker Den spanske flue og Fjolls til fjells henholdsvis rundt nyttårs- og påsketider, like sikkert er det at russerne feirer nyttår mens de humrer over den romantiske forviklingskomedien «Skjebnens ironi, med en lett damp!».
Eller «Ирония судьбы, или С лёгким паром!» som den egentlig heter.

Se filmen her:
Skjebnens ironi, del 1
Skjebnens ironi, del 2

Se trailer her:

Filmen ironiserer blant annet over sovjetsamfunnets arkitektoniske mastodonter - boligblokkene. De finnes i prikk like kopier over hele landet, noe som kan forvirre enhver. Og det er denne eiendommeligheten filmens plott spinner ut fra.

PS! Mye av filmens suksess ligger også i vakre melodier. Jeg har lagt ved noen premier til de som orker å holde ut til slutt i denne teksten.

Plottet
For å gjøre en lang historie kort: en 36 år gammel kirurg, Evgenij, bor fortsatt hjemme med moren sin i Moskva. Ugift. Men på nyttårsaften har han endelig en date! Og ikke en hvilken som helst én. Han har nemlig fridd til sin Galja. Tradisjonen tro starter han likevel dagen i banyaen (russisk badstu) med tre av sine barndomskamerater. Og der drikkes det selvfølgelig både øl og vodka i rikelige mengder. Det ene kruset tar det andre, men kameratene har en avtale de må rekke. Pavel skal nemlig fly til Leningrad denne nyttårsaftenen for å «møte det nye året» der, som russerne sier det.

HVEM SKAL FLY? Evgenij (t.v.) eller Pavel?

Vel framme på flyplassen blir det igjen litt mat og drikke, og når det kommer til stykket er de ikke sikre på hvem av dem som egentlig skulle på det flyet fra Moskva til Leningrad. To av kameratene sover, og de to som er våkne er sikre på at det ikke er noen av dem. De bestemmer seg for at det er Evgenij (og ikke Pavel) som skal til Leningrad, for han hadde jo en date med en dame. Som avtalt, så gjort: de sjekker Evgenij inn på flyet, og han sover seg gjennom flyturen.

Etter hvert kommer vår helt Evgenij til seg selv, og husker adressen til sin egen leilighet. Han bestiller en drosje, sier sin egen adresse, og blir fraktet til riktig boligblokk. Eller? Her starter nemlig forviklingene for alvor. Alle blokkene ser jo likedan ut, heisen, oppgangen, inngangsdøra, nøkkelen virker, ja til og med møblene likner hans egen leilighet i Moskva. Og han er jo dessuten på en snurr. Evgenij snubler inn, tar av seg skoene, jakka og buksa, og faller ned på divanen for å hvile en stund før Galja kommer på besøk. Men den som kommer på besøk heter Nadja, og bor i nettopp den samme leiligheten.

Evgenij har kommet til riktig leilighet, men i feil by. Og der begynner farsen for alvor...

Oppfølger
Som om ikke det var nok, ble det i 2007 laget en oppfølger-film, hvor de originale hovedrolleinnehaverne spiller mor og far. Det ble en dundrende kassasuksess. Denne gangen er det den yngre generasjonen som går på samme smell: en ung mann drikker seg full i banjaen med sine venner, og våkner opp i leiligheten til en vakker kvinne...

***

Trøstepremie: den fineste sangen fra filmen: Я спросил у ясеня

og for de med en litt annen musikksmak:

Aleksander Rybak synger den samme sangen...

«Russland uten Putin!»

2011-12-10T16:18:00.008+01:00

Hele Russland demonstrerte mot valgjuks lørdag. Samtidig fikk Putin det glatte lag.

DEMONSTRERTE: Omlag 500 mennesker ble igjen på Fagforeningsplassen for å vise sin avsky mot valgjuks. Der ropte de ut mot Putin, da den landsomfattende demonstrasjonen «Snørevolusjonen» inntok Arkhangelsk lørdag. Foto: Rune S. Alexandersen (c)

ARKHANGELSK (Gardariket): I dag, lørdag 10. desember, har det vært demonstrasjoner over hele Russland, fra Vladivostok i øst til Arkhangelsk og Murmansk i nordvest.

Den største demonstrasjonen var naturlig nok i Moskva, hvor myndighetene på forhånd hadde tillatt 30.000 mennesker å møte opp. Ifølge arrangørene dukket det opp ca. 100.000 mennesker i Moskva, skriver Ria Novosti.

LES MER: Snørevolusjonen

Demonstrerte mot Putin
I Nordvest-Russlands hovedstad, Arkhangelsk, hadde omlag 2.000 mennesker gitt signal på sosiale nettesteder om at de skulle møte opp. Det faktiske oppmøtet var nok mindre, ifølge flere medier. Ria Novosti skriver at omlag 600 mennesker møtte opp for å vise sin mostand mot Vladimir Putin og hans parti Det forente Russland. Og for å protestere mot det de mener var et valg preget av juks.

Organisatoren bak det hele, Aleksandr Brezjnin, mener på sin side at mediene underdriver, og at de bygger på tall fra politiet. I denne videoen fra gatemarsjen kan du selv telle etter (hvis du orker).

– Det var bortimot 2.000 mennesker totalt, sier han til Gardariket.

– I hvert fall hvis man regner med dem som deltok i protestmarsjen, understreker han. Brezjnin og medarrangørene har nå satt i gang en fintelling av antall hoder på diverse bilder for å finne et omtrentlig tall for oppmøtet. Han var uansett fornøyd med oppmøtet.

– Jeg forventet ikke at det skulle komme så mange, sier han til Gardariket.

REVOLUSJONSLEDEREN: Aleksandr Brezjin er den som har ledet arbeidet med demonstrasjonene i Arkhangelsk. Han inntok podiet på Fagforeningsplassen med et rødt flagg med et symbolsk bilde av Che Guevara på. Foto: Rune S. Alexandersen (c)

Slagord mot Putin
Arkhangelsk er en tradisjonell russisk by på mange måter, men Det forente Russland står på ingen måte sterkt, hverken i byen eller fylket. Bare en fjerdedel av stemmene fra Arkhangelsk by gikk til Putins parti, mens omlag 31 prosent i fylket stemte på ham.

LES MER: Putin mister fotfeste i Nordvest-Russland

Demonstrasjonene lørdag bar også preg av misnøye med det regjerende partiet.
«Putin er en tyv», «Russland uten Putin» og «Det er intet valg uten valg(muligheter)» var noen av tingene folk ropte mens de marsjerte gatelangs i Arkhangelsk.

BRA OPPMØTE: Omlag 2.000 hadde meldt sin ankomst, men vel en fjerdedel møtte opp. Det var likevel god stemning på Fagforeningsplassen i Arkhangelsk. Foto: Rune S. Alexandersen (c)

OPPRØRSLEDEREN: Aleksandr Brezjnin. Foto: Rune S. Alexandersen (c)

Startet ved Lenin
Det hele startet klokka 13 lokal russisk tid med en symbolsk, men stille markering på Lenin-plassen foran statuen av Sovjetunionens store tenker.

STILLE MARKERING: På Lenin-plassen i Arkhangelsk, midt i sentrum, startet demonstrasjonen. En stor folkemengde samlet seg til protest uten et ord. Deretter vandret de sammen gjennom gatene. Foto: Rune S. Alexandersen (c)

Deretter gikk folket i samlet flokk gjennom byens trehusgate Tsjumbarova, før de endte opp på Fagforeningsplassen. Der ble det holdt appeller, og kampropene mot det falske valget, og Putin, fortsatte. Det er foreløpig ikke meldt om noen former for sammenstøt eller arrestasjoner, slik det har vært andre steder i Russland. Politiet i Arkhangelsk hjalp sågar til med å dirigere trafikken, slik at demonstrantene kunne gå over gata uten problemer.

PROTESTMARSJ: Demonstrantene gikk gjennom Arkhangelsk gater, fra Leninplassen til Fagforeningsplassen. Foto: Rune S. Alexandersen (c)

ROPTE UT MOT PUTIN: Aleksandr Brezjnin. Foto: Rune S. Alexandersen (c)

Flere av opposisjonspartiene deltok også i protesten. Deriblant Kommunistpartiet, Jabloko (som havnet utenfor Dumaen på grunn av at de ikke klarte å karre seg over sperregrensa på 7 prosent) og Liberaldemokratene. Kommunistpartiet hadde en ledende rolle i protesten i Arkhangelsk.

Resolusjon med krav

Etter møtet har arrangørene i Arkhangelsk kommet fram til et felles resolusjon, med en rekke «pro-demokratiske» krav. Blant annet krever de at det må skrives ut nyvalg, og at lederen for valgkommisjonen må gå av. De mener også det må vedtas en ny lov om dannelse av politiske partier (som setter krav til minimum 10.000 medlemmer), og en ny valglov som må tre i kraft før presidentvalget. Der vil de blant annet gjeninnføre muligheten til å stemme «mot alle», eller blankt, som vi kaller det i Norge. De vil også gjeninnføre direktevalg av ordførere og guvernører i Russland.

Protester i hele Russland
Også i Murmansk var det demonstrasjoner. Der møtte omlag 400 mennesker opp, ifølge BarentsObserver. I St. Petersburg møtte vel 10.000 demonstranter opp.

Hvor mange som har deltatt i Moskva, eller i Russland for øvrig, er foreløpig uklart. Tallene fra Moskva varierer fra 30.000 til 150.000. Ifølge flere Twitter-meldinger, anslår BBCs korrespondent Jurij Maloverijan at det var 60.000 til stede for å vise sin motstand mot Putin og valgjukset. Politiet mener på sin side at det bare var 25.000 mennesker, mens arrangørene landet på omlag 100.000.

PARTI-NØYTRALT: Selv om Kommunistpartiet, Jabloko og Liberaldemokratene var blant dem som hadde møtt opp, var protesten først og fremst rettet mot valgjukset. Kravene var de samme: rettferdighet og omvalg. Foto: Rune S. Alexandersen (c)

HISTORISK STED: Appellene under «Snørevolusjonen» ble holdt ved statuen som hedrer de falne i kampen mot intervensjonene under Den russiske borgerkrigen. Foto: Rune S. Alexandersen (c)

INTERNETT-TROLL: Flere ungdommer skjulte seg bak slike masker. Foto: Rune S. Alexandersen (c)

Flere analyser av «Snørevolusjonen»

2011-12-09T13:26:00.000+01:00

I går fortalte jeg om «Snørevolusjonen» som demonstrasjonene i etterkant av Dumavalget i Russland har blitt døpt. Titusenvis av mennesker samles i morra i mer enn 80 russiske byer i protest mot valgfusk og arroganse fra Det forente Russland, partiet til Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev.

LES MER: Snørevolusjonen

Demonstrasjonene begynte i Moskva, men de siste dagene har budskapet spredd seg som ild i tørt gress på sosiale medier som Twitter, Facebook og det russiske motstykket Vkontakte.

Ingen vet hvor det hele ender, men det er i hvert fall mer bevegelse i det politiske Russland enn på mange år. På bloggen A good treaty har en rekke russlandsinteresserte bloggere og tvitrere kommet med sine foreløpige analyser av det som har skjedd etter valget søndag.

Les analysene her.

«Snørevolusjonen» 10. desember - et frø er sådd i Russland

2011-12-08T13:15:00.011+01:00

DEMONSTRASJONER: Lørdag demonstreres det i byer over hele Russland. Her fra demonstrasjonene i Moskva.

«Nei, ikke tale om» har jeg vanligvis svart på spørsmålet om vi kan se en arabisk vår i Russland. Etter de siste dagers hendelser er jeg nødt til å avgi et mer utfyllende svar.

ARKHANGELSK (Gardariket): Hadde du spurt meg om Dumavalget i Russland for tre dager siden, ville jeg ha sagt at vi stort sett har vært vitne til et velkjent forløp. Vi har sett det før. Oppskriften var klar på forhånd:

Før valget: En opptakt og valgkamp blottet for reell politisk debatt, all den tid Det forente Russland kvelte forsøkene ved å utelate de mest kritiske opposisjonspartiene fra å delta i valget. Og ved å legge bånd på det viktige tv-mediet. Og et internasjonalt pressekorps som konstaterer at Putin og co igjen kommer til å vinne - uten å forsøke å greie så mye ut om de andre kandidatene.

Under valget: Kritiske valgobservatører og statsledere fra fortrinnsvis vestlige land som roper om valgjuks og udemokratiske spilleregler. Blant dem Hillary Clinton, som Russlands utenriksminister Sergej Lavrov syrlig plasserte i samme bås som de demonstrerende bråkmakerne i Moskva. Og Putins menn som med lett arrogant mine avfeier spekulasjoner om valgjuks.

Etter valget: En på forhånd godt varslet seier til Putins parti - Det forente Russland. Om enn litt knappere enn behagelig var.

Politisk apati

Jeg fulgte valget både gjennom tradisjonelle nyhetskanaler i Russland, Norge, USA og England, men også på Facebook, Twitter og det russiske sosiale nettstedet Vkontakte. Og min første reaksjon var som ventet: mine russiske venner bryr seg ikke. Mange prater om lørdagskvelden i forveien, noen har hatt bursdag, andre deler et oppslag om en savnet hund. Bare én person gjennomfører en uhøytidelig meningsmåling blant sine venner:

«Hvem har du stemt på i Dumavalget?» Alternativene var få, men sarkastiske: 1) På Putins parti: 5,5 prosent, 2) På andre partier enn Putin: 59,9 prosent, 3) Stemte ikke: 34,6 prosent.

RUSSISK HUMOR: Hvem stemte du på ved valget: Putin, eller ikke Putin?

De fleste har hengitt seg til en tilstand av politisk apati, som store deler av befolkningen ellers. For hva kan de uansett gjøre med resultatet? Russerne har tykk hud og et avslappet forhold til utfordringer i hverdagen. Det er uansett så mye å rette på, at man kan ikke endre alt. Og aller minst det faktum at Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev gjør som de vil.

Snikende mistanke

Men vent litt. Var ikke seieren enda litt knappere enn tidligere? Og var ikke rapportene om valgfusk enda bedre dokumentert enn tidligere? (Videoen viser bussing av velgere fra skole til skole)

– Man kan ikke ta de filmene om valgjuks på alvor, mente den sittende presidenten Dmitrij Medvedev om alle YouTube-filmene fra fjern og nær, før han presenterte kronargumentet: – Man hører jo bare folk som roper, og ikke hva de sier.

Putin og Medvedevs offentlige opptredener etter valget har bare understreket den maktarrogansen som flere og flere russere nå har sett seg lei på. Det begynte i september, da Medvedev presenterte Putin som presidentkandidat, og Putin kvitterte med at han nok skulle sørge for at Medvedev fikk hans rolle som statsminister når den tid kom.

LES MER: Tandemduo med støttehjul

Dårlig vinner

Underveis i valgnatten søndag, mens stemmene ble talt opp i det vidstrakte riket, var det mange av Putins motstandere som øynet et håp. Det forente Russland så lenge ut til å gå på et aldri så lite nederlag, men prosentene krøp oppover mot 50 - godt hjulpet av brakvalg i Tsjetsjenia og Dagestan (henholdsvis 99,5 og 92 prosent stemte på Putin & co.), og endte til slutt på 49,5 prosent. Riktignok en saftig tilbakegang fra 2007.

«Vi har gått på et lite tap, men det betyr bare at vi har desto flere seire foran oss», var Medvedevs spontane reaksjon på Twitter, mens Putin først og fremst framsto som en dårlig vinner. Han takket folket for at de tross alt hadde stemt på det riktige partiet, men noen dager etter varslet han at det dårlige valgresultatet kom til å få konsekvenser rundt om i riket. Som om guvernører og andre regionale størrelser var hans marionettedukker.

«Snørevolusjonen» 10. desember

Denne arrogansen, kombinert med stadig flere konkrete rapporter om valgjuks, har skapt grobunn for de aksjonene vi har sett i Russland de siste dagene.

To demonstrasjoner i Moskva har allerede tiltrukket seg verdenspressens øyne. Dokumentasjonen spres på sosiale medier, mens de russiske tv-seerne stort sett er forskånet fra de opprørske bildene. Statskanalene finner nemlig ikke demonstrasjonene interessante nok til å vie dem plass. Nok et tegn på arroganse fra Kreml. Folket vil da for faen ha sannheten!

Lørdag 10. desember kan fort vise seg å bli et vendepunkt når framtidige historikere skal bryne seg på Vladimir Putins regjeringstid i russisk politikk. Da arrangeres det nemlig koordinerte demonstrasjoner i mer enn 80 russiske byer samme dag.

Den koordinerte aksjonen er blitt kalt «Snørevolusjonen - rettferdighetens dag» (se video med kart over byer som er med i demonstrasjonen).

Det blir også demonstrasjon i Arkhangelsk, der vi bor. Her har omtrent 1.000 mennesker sagt at de skal komme. Så gjenstår det å se hvor mange som dukker opp når det kommer til stykket.

Protestarrangementene har dukket opp som troll av esken. Russere flest (jeg hater egentlig det begrepet, men la gå) er tykkhudede, bedagelig anlagte, og ikke all verdens politisk interesserte (med mindre de har noe å tjene på det selv). Hadde noen sagt det til meg for noen dager siden, ville jeg avfeid opprørstendensene som vrøvl.

Grunnleggende misnøye

Men det murrer nok i de mange tusen hjem, all den tid den faktiske levestandarden er i ferd med å gå ned, flere sendes ut i fattigdom, korrupsjonen eser ut, arbeidsløsheten er et stort problem, og selvmordsraten enkelte steder går i været.

Finanskrisen avslørte svakheter ved det økonomiske systemet som lenge hadde vært Putin og partiets redningsplanke: olje- og gassprisene vokser ikke inn i himmelen, og før eller seinere må Russland få flere bein å stå på.

Sterk og sammenhengende økonomisk vekst etter rubelkrisen i 1998 har ført til inflasjon i prisene på mat og andre nødvendige varer, og ikke alle har vært så heldige at de har fått være med på velstandsøkningen. De fattige er blitt fattigere. Og de er blitt flere. Noen hevder at så mange som 40 prosent lever under det som må karakteriseres som fattige kår.

LES MER: Poor is getting poorer og 9429 rubler i måneden

Grunnleggende problemer i samfunnet, kombinert med arrogant lederskap, har lagt grunnlaget for misnøyen. Og denne gangen hadde heller ikke Putins spinndoktorer kommet opp med en felles fiende som hele folket kunne vende seg mot når de gikk til valgurnene.

Valgjukset var dråpen som fikk begeret til å renne over, og sosiale medier har sørget for at snøballen har begynt å rulle. En snøball som i hvert fall internasjonale medier har begynt å interessere seg for. Så gjenstår det å se om snøballen lar seg stoppe med makt, eller om den blir en faktor å regne med i russisk politikk framover.

«Snørevolusjon» eller russisk vår?

Jeg har fortsatt vanskelig for å se en «arabisk vår» i Russland, hvor Putin og Det forente Russland blir kastet fra makta. Alternativene er rett og slett ikke til stede.

Men med snørevolusjonen er frøet sådd, og kanskje kommer det en russisk vår? En vår hvor knoppene sakte, men sikkert springer ut, og der nye lederspirer kan tre fram. En vår der blomstene ikke dør med det første. Og der til slutt én blomst vil stå fram blant de andre og bli løftet fram til sin rettmessige plass i solen. Det er nok løsningen for Russland.

Frøet er sådd, men vintrene i Russland kan være kalde. 4. mars 2012 får vi svaret på om en ny, russisk vår er i emning. Eller blir det som før? Vladimir Putin i seks, kanskje tolv nye år, håndbak med sibirske tigre og fisketurer med Medvedev og statskanalene på slep?

Tiden vil vise.

***

Flere analyser av «opprøret» i Russland:

LES MER: Flere analyser av Snørevolusjonen

Bloomberg: Tiden ute for Putins forretningsprosjekt - på tide å bli nasjon! (På engelsk, skrevet av Maxim Trudolubov, redaktør i Vedimosti) ANBEFALES!

Ekho Moskva: Tidligere energiminister Vladimir Milov, frykter nye demonstrasjoner bare fører til mer blod og feilaktige arrestasjoner. Les kommentaren hos Ekho Moskva her. (På russisk)

RussiaWatchers: Evolusjon, ikke revolusjon. (På engelsk)

Reuters: Sosiale medier får snøballen til å rulle. (På engelsk)

New Eastern Europe: Russlands dårlig håndterte demokrati (På engelsk)

PS! Har du tips til andre gode artikler om samme tema? Send dem gjerne til meg: rubenperu@gmail.com.

Russland øker militærbudsjettet med 80 prosent innen 2014

2011-12-07T13:11:00.000+01:00

Sovjetunionen var en mektig militærmakt. Så falt det meste sammen da unionen ble oppløst. Sakte, men sikkert, har Russland nå begynt å bygge opp igjen sitt forsvar. Heldigvis, får vi nordmenn nesten si. Ingen er tjent med eldgamle, rustne og miljøfarlige kjøretøy og skip i vår umiddelbare nærhet.

ØVING: Det russiske forsvaret er ikke til å spøke med. Foto: Det russiske forsvarsministeriet

PS! Her kan du se flere offisielle bilder fra Det russiske forsvaret.

De som fortsatt forfekter en kald krig-retorikk, har imidlertid også nok av saftige tall å konspirere omkring. Den røde fare fra øst vil i deres øyne bli enda farligere de neste årene.

VINTERUNIFORM: Den klassiske, russiske pelslua, «BF-en», er velkjent for de fleste. Foto: Det russiske forsvarsministeriet

Kraftig satsing
I årene framover satser Russland vesentlige midler på å styrke sikkerhets- og forsvarsområdet. Forsvarsbudsjettet øker med nesten 80 prosent fram mot 2014, mens det nasjonale sikkerhetsbudsjettet økes med 67 prosent i samme periode.

I 2011 er Russlands militærbudsjett på 1.537 milliarder rubler. Det tilsvarer omlag 290 milliarder norske kroner. USA hadde til sammenlikning 3.773 milliarder norske kroner i militære utgifter i 2010.

Fram mot 2104 øker dette kraftig.

I 2012 vil de bruke 350 milliarder norske kroner på landets militære forsvar.
I 2013 er summen 439 milliarder, mens i 2014 økes forsvarsbudsjettet til 516 milliarder norske kroner. En økning på 78 prosent.

Samtidig øker russerne også sitt budsjett for «nasjonal sikkerhet og håndhevelse av loven», hvor politiet inngår. Her økes summen fra 234 milliarder i 2011 til 390 milliarder i 2014.

KRAFTIG ØKNING: Både Forsvarsbudsjettet og budsjettet for nasjonal sikkerhet og lovhåndheving får et kraftig hopp fram mot 2014, året da Russland arrangerer Vinter-OL i Sotsji. Ill: ItarTass

OL og VM
Årsaken til den kraftige økningen i budsjettene er sammensatt. Stort etterslep er én forklaring. Militærbudsjettet som en stein etter Sovjetunionens kollaps. I 1988, for eksempel, ble det offisielt brukt 189 milliarder rubler (et gigantbeløp også da) på landets forsvar. De egentlige utgiftene var sannsynligvis ti ganger høyere.

I 1997 var militærutgiftene bare en tiendel av det de hadde vært i 1988.

Etter at Putin kom til makten har investeringene i forsvar og sikkerhet økt jevnt og trutt. De neste årene er Russland også arrangør av to store mesterskap: Vinter-OL i Sotsji i 2014, og VM i fotball i 2018.

Da ønsker nok Russland å vise seg fram fra sin mest moderne side, både når det gjelder idrettsanlegg og fasiliteter, men også håndtering av sikkerhet rundt arrangementet.

RUSSISK VINTER: Det russiske forsvaret trener i kamuflasjedrakt. Foto: Det russiske forsvarsministeriet

Ikke imponert
Statsviter Georgij Bovt sier til Argumenti i Fakti (AIF) at han ikke er overbevist om at den sterke økningen over forsvarsbudsjettet vil betale seg i form av flere arbeidsplasser i tilknytning til forsvarsindustrien, slik myndighetene håper.

– Ta for eksempel bilindustrien. Det er kjent at en arbeidsplass på en bilfabrikk skaper 10-15 ekstra arbeidsplasser i tilknyttede bransjer. Men hos oss så fungerer ikke det sånn. Det er en velkjent sak at Ford har lett etter noen som kan levere gummimatter og vinduer til sine biler her i Russland, eksemplifiserer Bovt.

Han mener landet står i fare for å pådra seg stor gjeld med de store forsvarsutgiftene hvis oljeprisen plutselig skulle falle under 100 dollar fatet.

– Dette budsjettet er vedtatt med et lett hjerte av Dumaen. De må uansett ikke stå til ansvar for resultatene, men det må den utøvende makten. Dette er nok en «triumf» for våre godt betalte, uansvarlige folkevalgte, sier han til AIF.

***

Krokodillen som brukte stemplingsur i dyrehagen

2011-12-06T15:07:00.003+01:00

ENSOMT: Det kan bli ensomt i lengden å spille sjakk alene. Derfor bestemmer krokodillen Gena seg for å skaffe seg en venn!

ARKHANGELSK (Gardariket): I dag skal vi la Dumavalget, fusk og demonstrasjoner ligge litt, og drømme oss litt tilbake. Til barndommen!

I Norge er barneteve-nostalgi en populær øvelse fra tid til annen. Så også i Russland. Mens vi ser med glede tilbake på serier som Pompel og pilt, Titten tei og Portveien 2, har russerne sine egne favoritter.

Krokodillen Gena
De som har vært i en russisk barnebursdag, har kanskje hørt den før: den litt triste bursdagssangen som en krokodille synger, mens han spiller på trekkspillet for dem som måtte gå forbi. Vi hadde den til og med på «pensum» da jeg var utvekslingsstudent her i Arkhangelsk for et par år siden.

«Dessverre kommer bursdagen bare én gang i året», er punchlinen i sangen (som du kan se under).

«Krokodillen Gena» er høyt på listen over favoritter. Figuren dukket først opp i boka «Krokodillen Gena og hans venner», skrevet av Edvard Ospenskij i 1966. I 1969 kom den første dukkefilmen med samme karakter: «Krokodillen Gena», laget av Roman Katsjanov.

Der dukker bokstavelig flere dukker opp. Figurer som Krokodillen Gena, Tsjeburasjka og Sjapokljak (Flosshatten) er blitt symboler for flere generasjoner oppvoksende barn i det tidligere Sovjetunionen.

Plottet
Det er vanskelig å ikke falle for denne krokodillen. Uten å avsløre for mye, så er plottet i den første filmen noe sånn som dette: En ensom krokodille (Gena) jobber som, utrolig nok, krokodille (!) i en dyrepark.

Der sitter han dagen lang, smatter på sin pipe, leser aviser, ser på klokka og venter på at arbeidsdagen skal passere. Akkurat som tusenvis av arbeidere på en hvilken som helst fabrikk. Når dagen er over tar han på seg sin hatt og frakk, og stempler seg ut fra dyrehagen.

Ensom krokodille søker...
Men Gena har ikke så mange venner. På fritida spiller han sjakk med seg selv, snurrer på en slags lirekasse med sørgmodig musikk, og tvinner fingre. En dag får han imidlertid en idé! Han henger opp plakater over hele byen, der han etterlyser en venn:

«Ung krokodille søker venn», heter det på plakaten. Og resultatet lar ikke vente på seg. En av dem som snubler innom er den merkelige skapningen Tsjeburasjka. Han kom til byen i en appelsineske fra et fremmed sted, og står ikke oppført i ordboka.

Resten av historien kan du se her:

Nostalgi

«Å, de lager ikke slike tegnefilmer lenger!», er en av reaksjonene på YouTube, mens andre nøyer seg med å slå fast at «Pixar suger». Flere sier de viser klassikeren til sine barn, men at «hun dessverre ikke har lyst til å se på». «Bare bestemødre ser på i dag», sukker en annen.

All verdens ny datateknikk til tross, personlig synes jeg tegnefilmen fra slutten av 60-tallet holder høy klasse fortsatt. Se bare på metafilmingen i åpningssekvensen! Og hør på musikken! Kan man russisk, får man selvfølgelig mer ut av filmen, men det er uansett en nytelse å se på.

Det er for øvrig en ganske utbredt oppfatning i Russland at de beste filmene ble laget på 80-tallet, da Sovjetunionen åpnet seg opp mot verden, men de kulturelle institusjonene fortsatt var intakt. Om det gjelder også for barne-tv, er jeg ikke sikker på, men i såfall har jeg flere mimre-høydepunkter foran meg!

***

Putin mister fotfeste i Nordvest-Russland

2011-12-05T11:45:00.007+01:00

ARKHANGELSK (Gardariket): Mandag morgen våknet vi opp til nyheten om at Vladimir Putin, Dmitrij Medvedev og deres Edinaja Rossija (Det forente Russland) likevel ser ut til å sikre seg rent flertall i den russiske nasjonalforsamlingen, Dumaen.

LES OGSÅ: Tandem med støttehjul

VOVA: Vladimir Putin. Foto: Presidentens presse- og informasjonskontor

Knapt flertall
Med 49,5 prosent av stemmene klarte likevel Det forente Russland å sikre rent flertall i Dumaen. Årsaken er sperregrensen på 7 prosent, som gjør at tre av partiene ikke får kjempe om de 450 setene i Dumaen. Dermed fordeles de «ledige» setene mellom de fire partiene som kom over sperregrensen. Etter all sannsynlighet blir fordelingen slik:

Det forente Russland (238 seter)
Kommunistpartiet (92 seter)
Et rettferdig Russland (64)
Det liberaldemokratiske parti (56)

Med det mister Det forente Russland og Putin sitt 2/3 flertall i Dumaen, men berger akkurat rent flertall med 238 av 450 seter.

Mister makt over grunnloven
Bortsett fra symboleffekten, og den åpenbare maktkritikken fra folkedypet, er den reelle effekten av valget ikke åpenbar ved første øyekast. Alt tyder på at Vladimir Putin styrer mot en ny valgseier når presidentvalget går av stabelen i mars, selv om det blir vanskeligere enn før. Det er likevel ingen åpenbare motkandidater av en slik karakter at de kan utfordre Putin.

Den kanskje viktigste konsekvensen av valgfiaskoen for Det forente Russland, er at de nå mister sin makt til å fatte endringer i grunnloven. Med 2/3 av flertallet i forrige periode, kunne blant annet Putins parti trumfe gjennom grunnlovsendringen som gjør at han nå i teorien kan sitte 12 år ved makten (2 x 6 år) i stedet for 8 (2 x 4).

Nå blir det vanskeligere å gjøre slike endringer.

Hvis man dykker dypere ned i tallene, er det flere spennende bilder som avtegner seg.

Uten flertall i Nordvest-Russland
I den delen av Russland som nordmenn kjenner best, Nordvest-Russland, St. Petersburg- og Moskva-området, er Putin og Medvedev langt fra enerådende.

Mens situasjonen i Kaukasus er absurd (Putins parti fikk 99,5 prosent av stemmene i Tsjetsjenia og 92 prosent i Dagestan), avspeiler stemmegivingen i Murmansk, Karelia, Arkhangelsk og Nenets autonome fylke den jevne russers holding overfor makta. Flere er blitt fattige etter finanskrisen, og misnøyen med Det forente Russland øker.

LES MER: Flere fattige i Russland

VALGKART: Sjekk hvilke fylker som stemte hva!

I Murmansk fikk Putin og co. 32,2 prosent av stemmene, i Arkhangelsk 31,8 prosent, i Karelia 32,2 og i Nenets 36 prosent. Dermed er de på linje med befolkningen i storbyen St. Petersburg (32,5), som vanligvis ses på som mer maktkritisk enn landet ellers. Også i Moskva fylke er oppslutningen dårlig (32,7), mens i selve hovedstaden Moskva (som er eget valgdistrikt) står Det forente Russland fortsatt sterkt (46,7).

Valgdeltakelsen var for øvrig på like over 60 prosent, en nedgang på 3 prosent fra 2007-valget.

IKKE POPULÆR I VEST: Putin og Det forente Russland står ikke like sterkt langs norskegrensa som i andre deler av det enorme landet.

Tandem med støttehjul?

2011-12-04T20:04:00.002+01:00

TANDEM MED STØTTEHJUL: President Dmitrij Medvedev (t.v.) og statsminister Vladimir Putin vil med et dårligere valgresultat og færre plasser i Dumaen i økende grad være avhengig av kompromiss med Kommunistpartiet og Liberaldemokratene.

ARKHANGELSK (Gardariket): Russisk politikk under Medvedev og Putin har ofte blitt beskrevet som et tandemdemokrati, der ingen vet helt sikkert hvem som styrer av presidenten og statsministeren. Etter at de to igjen har bestemt seg for å bytte plass foran vårens presidentvalg, kan det nå se ut til at sykkelen så smått har begynt å vingle.

Så har da også vinteren for alvor kommet til store deler av det langstrakte landet. Det er glatt på veiene, og flere og flere, også her i Arkhangelsk, har droppet Lada og Volga til fordel for svære SUV-maskiner man kan brøyte seg fram med uansett føre.

Kreml-kameratene Putin og Medvedev har sågar droppet å kjøre på gatenivå i Moskva, og tar nå kun helikopter for å slippe å menge seg med massene. Nå ser det ut til at de kommer raskere ned på jorda enn de kanskje hadde håpet.

Søndag kveld kom flere målinger som viste at Edinaja Rossija (Forent Russland) sannsynligvis vil gå på et nederlag i årets Duma-valg, sammenliknet med i 2007. Den gang endte partiet med hele 64,3 prosent. Nå svinger målingene foreløpig mellom 44 og 48 prosent.

– Dette reflekterer den reelle situasjonen i landet, sier statsminister Vladimir Putin ifølge Ria Novosti om de foreløpige tallene.

Kommunistpartiet ligger an til en klar framgang, og får i målingene rundt 20 prosent av stemmene, Vladimir Zjirinovskijs ytterligående nasjonalistiske parti Liberaldemokratene ventes å lande på rundt 15 prosent, og Et rettferdig Russland noen færre prosentpoeng.

Hvis de foreløpige valgresultatene står seg, kan det se ut som om tandemsykkelen de neste årene vil være avhengig av et par støttehjul.

Et av dem med kommunistpartiets gule sigd og hammer på rød bakgrunn, mens det andre vil bære nasjonalisten Vladimir Zjirinovskijs umiskjennelige signatur. Det kan bli en spennende ferd, som ikke nødvendigvis er et gode for hverken russisk økonomi, interne forhold, eller forholdet til Vesten.

Allerede nå gjør Zjirinovskij det klart at de ikke akter å inngå i noen koalisjon.

– Vanligvis opererer LDPR (Det liberaldemokratiske partiet) uavhengig, slår han fast ifølge Ria Novosti.

Og legger syrlig til:

– I koalisjonen tar de svake partiene plass.

NRK-korrespondent Hans Wilhelm Steinfeld kaller de dårlige valgdagsmålingene for Forent Russland «et dramatisk budskap om kritikk av makthaverne».

Også president Dmitrij Medvedev ser ut til å ha tatt nederlaget på forskudd. Allerede da de første valgdagsmålingene tikket inn søndag kveld, konstaterte han lakonisk på Twitter:

«Vel, det er synd at vi tapte denne gangen, men det betyr at alle våre seire ligger foran oss.»

Han får voksne menn til å gråte

2011-10-29T21:22:00.004+02:00

Aleksandr Jakovlevitsj Rozenbaum (60) er en jødisk-russisk artist, skuespiller, forfatter og eks-politiker som får hardbarkede russiske krigsveteraner til å gråte. Han er også mannen som taler fattige russiske pensjonisters sak på konserter, etter først å ha krevd store deler av pensjonen i billettinntekter.

MER INFO: Offisiell hjemmeside / Wikipedia om Rozenbaum

Som kameleonen, eller var det fanden (?), kjenner han sitt publikum, og spiller uten blygsel på både sovjetnostalgiske strenger og lettbeint nasjonalisme, samtidig som han kaller postsovjetisk kultur og musikk «en fabrikk av tårer». I Rozenbaums verden er Dima Bilan den irriterende tyggegummien som setter seg fast under skosålene til det russiske folk. En seig og klissete materie som gjør at de nå beveger seg i uforståelige mønster og retninger på dansegulvet, og i livet for øvrig. Hadde Rozenbaum fått bestemme, hadde de sovjetiske kunst- og kulturinstitusjonene fortsatt styrt showet.

PLAKATEN: Slik ser han ut, Aleksandr Rozenbaum.

Kritikerne vil ha det til at han er like glatt som den polerte skallen. Tilhengerne elsker den kraftfulle, energiske framtoningen, for ikke å glemme den fyldige barten. Om Putin kan slåss med tigre, er det kanskje fordi den gjennomtrente 60-åringen Rozenbaum først har temmet dem med sin dype barytonrøst og fallskjermjeger-fysikk.

Torsdag kom han til Arkhangelsk. Vi betalte 1.600 rubler for å se nærmere på fenomenet.

BILLETTER: Liv og jeg sjekket ut Aleksandr Rozenbaum.

Første gangen jeg ble introdusert for Aleksandr Rozenbaum var for to år siden. Vår russisklærerinne, en godt voksen kvinne som selvfølgelig heter Elena, spilte noen musikkvideoer med Rozenbaum. Mens VHS-en med hennes egne opptak snurret og gikk, sto Elena med stjerner i øynene og så på mannen på tv-skjermen. Hva er det som er så spesielt med ham? tenkte vi andre. Uvitende skandinaver. Etterpå forsøkte vi oss på litt allsang til Rozenbaums klassikere, som «Vals Boston», «Ao» og «Den svarte tulipan».

Nå var det tid for det endelige oppgjøret.

***

Arkhangelsk dramateater. Torsdag kveld. Ute kryper temperaturen ned mot frysepunktet. Inne i hovedsalen summer et samstemt publikum: «Åh, så varmt det er». Så dempes lysene i salen. På scenen står to svarte gitarer, blant dem en 12-strengs spesialbygd én, og venter på sin mester. Publikum værer at noe er på gang. De applauderer. Så står han der, mannen i svart.

Med bestemte skritt tar han gitaren i fast grep, forsikrer seg om at teknikken stemmer, og går så rett i strupen på publikum med en av sine låter. Ulastelig antrukket i svart dress, med glattbarbert skalle, buskebart og bevæpnet med en nypolert, svart gitar, begynner han å synge. Den dype barytonen treffer en nerve hos folk. Det er lett å la seg drive med i den poetiske, rytmiske oppbyggingen av musikken, men Rozenbaum vet å holde på oppmerksomheten. Han legger inn små avstikkere her og der. Endrer toneart. Endrer rytmen. Endrer teksturen.

Så kommer bandet på scenen. De spiller feilfritt, men det er tidvis litt mekanisk og kjedelig. Man kan mistenke Rozenbaum for å ha valgt et band som gjør at han selv, det ubestridte midtpunktet, blir enda mer synlig. Han gjør seg best alene med gitaren. Sangene handler om alt fra amerikanske jazzartister, vodka og russisk moro, banditter, prostituerte, mødre og fedre, at alt var så mye bedre under sovjetperioden. Og selvfølgelig om kjærlighet. Det meste med finurlige tekster og kreative melodilinjer. Men det virker litt for polert. Litt for innstudert. Og det framføres uten sjel. Og sjel er viktig i Russland.

Aller best er han når han synger om krig. Enten det er Den store fedrelandskrigen (2. verdenskrig) og blokaden i hans hjemby Leningrad i sangen «På livets veg», eller Afghanistan-krigen og ørkenpoesi i «Karavan».

Konserten er lagt opp som et teaterstykke i to akter. Etter pausen kommer Rozenbaum på scenen i et nytt antrekk. Kledd som en general i sandfarget, tettsittende militærdrakt og tilhørende støvler, er det ikke fritt for at jeg forventer enda flere krigsviser etter hvilen.

«Du sto som en blomst i en ørken», skrev Rotmo. Også Rozenbaum har skrevet om blomster i ørkenen. Men ingen rød alperose. «Den svarte tulipan» heter en av Afghanistan-visene som vi venter på. Eller mer presist: «Monolog til piloten på Den svarte tulipan».

Mens vi venter, går folk stadig opp på scenen for å gi ham blomster. Mellom hver sang. Unge og gamle, kvinner og menn. Rozenbaum svarer med den ene blomsten etter den andre fra sin rikholdige visebukett. Han gjør en litt overlesset versjon av «Vals Boston». En klassisk «Ao». Gangstermorolåta «Gop-Stop». Og til slutt giganthiten «Utki», etter at publikum først har ropt den fram - og deretter sunget med.

Så var det slutt.

Blomsten jeg hadde ventet lengst på, den mørkeste av dem alle, «Den svarte tulipan», kom aldri. Sangen handler om flyet «Den svarte tulipan», som fraktet døde sovjetiske soldater hjem fra Afghanistan under Den afghansk-sovjetiske krigen.

– Jeg har problemer med å få pappa til å snakke om sine opplevelser fra krigen, sa en jente til meg en gang da vi kom inn på krigen i Afghanistan. Faren tjenestegjorde i de sovjetiske styrkene i krigen som varte fra -79 til -89. Men han snakket aldri om det.

Kall ham gjerne kalkulerende og polert, men Aleksandr Rozenbaum taler de tause krigsveteraners sak. Medaljene skinner litt ekstra. Og tårene presser på.

VIDEO: «Monologen til piloten på Den svarte tulipan»:

Александр Розенбаум: Чёрный Тюльпан

9429 rubler i måneden

2011-10-26T10:58:00.002+02:00

Det var den gjennomsnittlige månedlige inntekten per innbygger i Russland i september 2011. Det utgjør omlag 1663 NOK med dagens valutakurser.

En fersk undersøkelse viser hvordan russerne selv ser på seg selv og sin levestandard. Omlag 6 prosent svarer at de ikke engang har penger nok til mat, mens 24 prosent har problemer med å få råd til klær. Og ytterligere 53 prosent svarer at de ikke har råd til annet enn mat og litt klær. Varer som fjernsynsapparat, kjøleskap og andre elektroniske «nødvendigheter» er utenfor rekkevidde.

VÅRT KJØPESENTER: I Arkhangelsk har det dukket opp flere nye kjøpesenter de siste årene. Kjøpekraften øker, men det gjør også prisene.

17 prosent føler de har råd til å unne seg noen innkjøp i høyere prisklasse, mens litt over én prosent kan kjøpe det de har lyst på - uten å tenke på prislappen.

Noe å tenke på før du klager din nød i Norge?

Noe positivt kan man dog lese ut av undersøkelsen: siden 2001 er det blitt langt færre i gruppen som ser på seg selv som fattige. For ti år siden var det hele 22 prosent som ikke hadde råd til mat.

Selv om ting tilsynelatende går bra, sliter mange med høy prisvekst og inflasjon. Det kan reversere den positive utviklingen.

Les mer om det her: Two-faced Russia

Den nye katedralen

2011-10-01T13:35:00.001+02:00

I og med at det er lørdag, har jeg tenkt å bruke tida på andre ting enn å skrive på bloggen. Helg må man ha. Men her er et bilde dere kan kose dere med!

Bildet viser den nye katedralen her i Arkhangelsk, som er i ferd med å reise seg.

NY KATEDRAL: Gardariket følger utviklingen. Foto: Rune S. Alexandersen (c)

Two-faced Russia: The poor are getting poorer

2011-09-30T14:17:00.002+02:00

THE GREAT DIVIDE between rich and poor in Russia is obvious to those who have set their feet in Moscow or St. Petersburg, as well as visited another city or the Russian countryside. And the gap is getting bigger.

MOSCOW: On the surface Russia looks wealthy enough. At least when you're in Moscow or St. Petersburg. But behind the curtains, a large amount of the population lives in poverty. The numbers are increasing. All photos: Rune S. Alexandersen (c)

At least the poor is getting poorer.

POVERTY INCREASED. In the first six months of this year, the amount of poor people increased by two millions in Russia. There are now 21.1 million poor people living in Russia, according to Rosstat. In other words, 14.9 percent of the population are now considered living in poverty. A year ago, the numbers were 18.1 million.

COUNTRYSIDE: A football pitch in the Russian countryside stands as a witness on the gap between the metropolitan life in Moscow, and the more humble parts of Russia.

WHO'S POOR? The definition of beeing poor is having less than 6.505 rubles (around 200 $, 150 Euro or 1.200 NOK) per month to live for. Inflation in the food prices is one important reason for the rise in the amount of poor Russians. In the second quarter this year, the cost of living per month rose to 6.505 rubles from 5.625 last year.

The average monthly wage in the second quarter was 23.154 rubles, up from 20.809 rubles last year, according to Rosstat, writes Vesti.ru.

Despite the great economic recovery and progress after the economic crash in 1998, a large amount of the population still lives in poverty. And the situation is not likely to improve much in the years to come.

INFLATION. Within 2014, the suggested minimum cost of living will rise to about 8.500 rubles, which is around 50 percent higher than in 2010. The fight against poverty is yet to be won. That is, if the government doesn't act on the problem.

SUNSET IN YEMETSK: The Russian economic oil and gas era the past ten years has benefited Muscovites and metropolitans in St. Petersburg, but the situation in the Russian countryside and smaller cities are another story.

The puppet reveals his master's plan: Business as usual?

2011-09-25T22:25:00.000+02:00

The rabbit is out of the hat: Prime minister Vladimir V. Putin will most likely again enter the throne as president of The Russian Federation. That is if the Russians don´t radically change their attitude towards politics.

ANNOUNCED SWAP: President Medvedev announced Putin's candidacy in next years president election during the United Russia party conference on the 24th of September 2011. He also told the public that he will most likely take a place in the Government. Photo: Presidential press office

The news, which president Dmitry A. Medvedev himself broke on Saturday, did not shock Muscovites, as quoted by The New York Times:

«Sexy, but different»
«It's a tandem, and they decided between themselves who will hold which job. United Russia holds all the power. Unfortunately, the hopes in the '90s for real democracy didn't come to fruition. Nowadays the young people don't have ideals. They don't care about democracy and good government. Everything today is about money and getting rich.» Ivan Chaikin, 71, retired official

KGB TO THE KREMLIN: Former KGB agent, Prime minister Vladimir Putin is now set to fulfill a planned swap with Dmitry Medvedev, to become the first president with an opportunity to sit 12 years in a row as head of The Russian Federation.

Anna Aroyan, a consultant on breastfeeding of infants, had a different approach to the political news:

«They're the same. They hand power back and forth. I like them both. They're sexy, but different. Each has his own charisma. I don't have any problem with either of them.»

What's new?
Mr. Medvedev suggested Putin as candidate for presidency, and at the same time announced that he will have to do with a job in the Government. In other words, the stage is set for a direct swap: Putin as president, and Medvedev as prime minister.

The news made the headlines in what is a critical period for United Russia, if they want to achieve majority and power in the Duma in the December elections. Popularity has declined, and they needed something to boost their chances on winning the parliament. With the strong man up front running for presidency, that will certainly give new energy in the upcoming election.

So, what's to be expected if Putin again takes place in Kremlin, possibly for another 12 years?

State control or privatization?
Experts on Russian economics, already expects business as usual if Putin «returns» to power. The counter reforms and open economic policies we have seen under Medvedev, will most likely not be challenged by Putin.

Chris Weafer, the chief equity strategist at Troika Dialog Bank, explains:
«There will not be a return to the government style and agenda priorities of the previous Putin administration. That simply is not an option.»

Weafer expects Putin will establish a pro-business and pro-reform cabinet, and continue down the privatization line Medvedev started on. The reason: they have to depend on other areas than oil and gas, to ensure the growth to continue in the next decades.

«To achieve the targeted 5 - 5.5 % growth, Russia will need to attract a significantly larger volume of investment and the involvement of foreign investors», wrote Weafer in a note on the Medvedev/Putin decision. He also added that he believes it is a priority for Russia to join the World Trade Organization.

The Exxon example
In his presidency between 2000 and 2008, Putin launched various reforms that lead to firm state control over especially oil and gas companies. The climate for foreign companies and investors froze.

Now, following the financial crisis, things have started to change. Recently, the American oil giant Exxon Mobile, sealed a deal with the Russian company Rosneft. The deal will allow Exxon to participate in the Russian Arctic, and Rosneft to participate in Texas and Gulf of Mexico.

Putin himself was quoted saying: «New horizons are opening up. One of the world's leading companies, Exxon Mobile, is starting to work on Russia's strategic shelf and deepwater continental shelf».

The Northern Sea Route
Another example on his new view regarding foreign investments on Russian soil, came clear last week, when Putin visited Archangel in Northwestern Russia to open a big Arctic Forum there.

In his opening speech, Putin talked about the opportunities opening up in the Northern Sea Route. And he made it clear that Russia regarded this route as not only a Russian, but an international transport artery.
Putin also mentioned the Shtokman project, where the Norwegian company Statoil and French company Total, together with the Russian giant Gazprom, contributes to the company Shtokman Development AG.

Unhappy finance minister
A more unexpected move after the news on Putin and Medvedev's swap, was the turmoil around the future of Russia's finance minister, Aleksei L. Kudrin.

According to NY Times he was quoted saying he would no longer work with the Government if the supposed swap takes place, and Medvedev becomes the new prime minister. He believes Medvedev's financial spending has been irresponsible, especially the spendings over the military budget.

On the financial future of Russia, Kudrin is not very optimistic:
«We won't be able to grow the economy by simply increasing oil production anymore. More complicated work is ahead of us.»

Russlands NATO-ambassadør vil «russifisere» Nord-Kaukasus

2011-09-09T12:28:00.001+02:00

Nasjonalfølelse og fremmedfrykt henger tett sammen i deler av Russland. For to år siden møtte jeg selv en prototype - en ung mann i begynnelsen av 20-årene fra Arkhangelsk, som hatet alle innvandrerne - spesielt de fra Kaukasus.

– Jeg kan takle at folk fra Skandinavia, og kanskje til og med Tyskland, kommer hit til Arkhangelsk, men resten... Kaukaserne er verst. De har tatt over 90 prosent av restaurantene her i byen. De ødelegger kulturen vår, var hovedbudskapet hans den gangen.

Utsagnene kom over en øl på en kafé en hverdag, og oppsummerer stemningen som råder i deler av den russiske befolkningen.

«Det russiske spørsmål
Denne uka forsøkte Russlands NATO-ambassadør å sanke stemmer til Det forente Russland (Putin og Medvedevs parti) foran høstens parlamentsvalg (Dumaen) i Russland. Og trumfkortet i talen var behendig trukket opp av den sydende gryta av høyreekstreme, fremmedfiendtlige holdninger som putrer i mange av Russlands små og store byer.

NATO-AMBASSADØR: Dmitrij Rogozin. Foto: A. Savin/Wikipedia

Samme dag som den tragiske flystyrten rammet Yaroslavl hardt, foregikk det en global politisk konferanse i samme by. Til stede var Dmitrij Medvedev, og i tillegg Putins mann - Dmitrij Rogozin, som altså er Russlands NATO-ambassadør.

Rogozin trakk fram «det russiske spørsmål» som det viktigste i valgkampen. Altså; situasjonen til den etniske, russiske majoriteten i dagens Russland.

Russerne diskriminert?
Rogozin, som veldig mange andre russere, ser på innvandring som en politisk og sosial trussel. Og spesielt innvandring fra Nord-Kaukasus.

– Folk fra disse republikkene bryter demonstrativt den russiske kulturelle standarden, sa Rogozin ifølge avisa Kommersant, og la til:
– Den russiske befolkningen befinner seg i den diskriminerte majoriteten av befolkningen.

Han advarte mot at periferien (les: Nord-Kaukasus) ville barbarisere sentrum (det siviliserte Russland).

– Slutt på toleranse og multikultur
For å redde den etnisk, russiske «moderne» majoriteten fra den kulturelle undergangen, lanserte Rogozin en plan på fire punkt, skriver Kommersant.

Hovedmålet med planen er å reversere den kulturelle innflytelsen innvandringen har hatt: Russland må eksportere russisk kultur til Kaukasus - og ikke omvendt. Det må bli en likhet for alle, med vekt på «rettferdighet for russerne».

Her er planen:

1) Likhet og rettferd for loven - for alle etnisiteter i Russland.

2) Slutt på prat om toleranse og multikulturelt samfunn.

3) Nord-Kaukasus må vende tilbake til den russiske sfæren.

Og sist, men ikke minst viktig:

4) En renasjonalisering av det russiske folk, som gjenoppretter det tette båndet mellom statsmakten og folket. En samling av Russland, som børster støver av de historiske minnene og den storslagne, russiske kulturen.

– Og jo raskere vi reiser oss på denne veien, desto raskere og mer smertefritt vil det gå, sa Rogozin.

PS! Takk til Hanna som gjorde meg oppmerksom på saken!

Hockeylag omkom i flyulykke

2011-09-07T15:25:00.039+02:00

SISTE - 18.16 NORSK TID: 35 av de omkomne funnet, rapporterer RIA Novosti.

Et fly av typen Jakovljev «Jak-42» krasjet og tok fyr i nærheten av flyplassen Tunosjna i Jaroslavl, nordøst for Moskva onsdag ettermiddag. 43 personer døde, mens to personer skal befinne seg på sykehus med alvorlige skader.

Ifølge foreløpige rapporter skal flyet ikke ha klart å vinne nok høyde etter at det tok av, og krasjet derfor med en antenne. Flyet falt deretter til bakken, og tok fyr.

– Svart røyk kunne sees i flere kilometers omkrets, forteller korrespondent Nikolaj Jakovljev (som ellers ikke har noe med flytypen å gjøre) i nyhetskanalen Russland 24.

På flyet var det totalt 45 personer. Åtte av dem mannskaper på flyet, 35 passasjerer.

Video fra stedet (Russia Today)

I ELVA: Deler av flyet havnet i elva Volga.

Letemannskaper har funnet likene av 35 av de omkomne. Oleg Lipatov, som leder undersøkelseskommisjonen godkjent av president Dmitrij Medvedev, sier de vil jobbe døgnet rundt for å komme i mål med identifikasjonen.

– Letearbeidet vil fortsette også på natta. Nå har vi fått på plass belysning, sa Lipatov til pressen på stedet, ifølge RIA Novosti.

Han kunne ikke si noe mer om årsaken til at flyet styrtet.

– Flyet styrtet under take-off. Det er det som foreløpig er kjent, uttalte Lipatov.

Hockeylag om bord
Om bord på flyet var fjorårets sølvmedaljevinnere i den russiske toppserien i ishockey, Kontinental Hockey League, Lokomotiv Jaroslavl. På laget spiller blant andre den polsk-svenske landslagskeeperen Stefan Liv.

Han skal ifølge flere medier være blant de omkomne. Dette bekreftes av den svenske ambassaden i Moskva, ifølge Aftonbladet.

– Han var en suveren type, sier ishockeyspiller Per-Åge Skrøder til VG Nett. Skrøder kjente spilleren godt fra tiden de var lagkamerater i HV71, og var seinest i bryllupet til Liv i sommer.

Lokomotiv Jaroslavl hadde stjerner fra flere europeiske land. Det avspeiler seg i reaksjonene på nettsamfunnet Twitter. Sjekk siste reaksjoner på Twitter her.

– Ufattelig tragedie
– Dette er en ufattelig tragedie for vår hockeyfamilie. Hele laget døde. Dette er et tap for ikke bare russisk hockey, men hele hockeyverden, slo sportskommentator Aleksandr Kuzmak i tv-kanalen Russland 2 fast til søsterkanalen Russland 24 like etter nyheten kom.

Lokomotiv Jaroslavl var på vei til Minsk for å spille mot Dinamo Minsk, hvor den norske keeperen Lars Haugen spiller.

– Jeg sitter her med to lagkamerater nå. Vi er helt i sjokk, vi skulle jo egentlig spilt mot dette laget i morgen, sier Haugen til Dagbladet.no.

Serieåpningen avlyst
I en annen russisk by, Ufa, hvor verdens nest beste hockeyserie var i ferd med å åpne, ble tragedien markert med ett minutts stillhet. Nå blir kampene naturlig nok avlyst.

– På hvert lag finnes det nære venner. Jeg ber om forståelse for at spillerne ikke orker å spille kampen, sa president Aleksandr Medvedev, president i hockeyligaen under åpningen i Ufa.

Før det igjen ble bedt om et minutts stillhet.

Hele Russland er i sjokk.

President Dmitrij Medvedev befant seg tilfeldigvis i Jaroslavl-området da ulykken inntraff, men har foreløpig ikke kommentert ulykken offentlig. Statsminister Vladimir Putin har ifølge russiske medier avbrutt sitt sommeropphold i sør, og er på tur til Moskva.

Russlands «Busby Babes»
Enkelte russere har allerede begynt å sammenlikne ulykken med flyulykken i München i 1958, da det berømte Manchester United-laget styrtet. Russland har nå fått sine Busby Babes.

Gardariket følger saken fra Russland gjennom russiske (og norske) medier. Saken oppdateres.

Synden ligger mellom linjene...

2011-09-06T12:24:00.001+02:00

I dag skrev vi under på en leiekontrakt her i Russland. Det var mildt sagt interessant.

Først ble vi samlet rundt et bord, nordmennene, finlenderne, en svenske og en nederlender. Alle forholdsvis nyankomne til Arkhangelsk. Enkelte bedre kjent med russisk byråkrati enn andre, men man kan aldri være 100 prosent forberedt i Russland.

Det er jo halve moroa.

Ordstyrer var administrasjonssjefen ved studentblokka, for øvrig verdens hyggeligste dame. Med seg hadde hun en tolk som oversatte til engelsk. Bare for å være på den sikre siden.

Det hele forløp omtrent slik.

Først fikk vi opplest alle de rettighetene vi har som studenter ved Det nordlige arktiske føderale universitet i Arkhangelsk, og som beboere ved studentblokka.

Så kom stemningsskiftet - det store povorot (uttales nesten som operasangeren minus endelsen -ti) - vendepunktet - i kontraktsskrivinga:

«Men dere har selvfølgelig også noen plikter...»

De setningene som da kom, var FORBUD forkledd som regler.

1) SEX-NEKT. Eller «Kun besøk mellom 07 og 23.» Greit nok. Ingen overnattingsgjester. Etter klokka 23 og før 07, iallfall.

2) ADGANG FORBUDT FOR UVEDKOMMENDE. Eller: «Ingen besøkende får komme inn uten at de blir registrert hos administratoren som er på jobb.»

Dette punktet ble etterfulgt av et velregissert og nøye valgt eksempel fra fjoråret:

«I fjor ble en av våre kvinnelige, utenlandske studenter kjent med en russisk gutt. Han var hos henne på besøk, men ble ALDRI registrert i våre systemer.»

Så langt, alt ved det normale, tenker du? Med manus som tatt fra en hvilken som helst Hollywood-film, ante vi likevel at det lå noe mer bak denne historien. En tragisk endelikt, overgrep, terrorangrep? Mens det for to år siden var svineinfluensaen som regulerte besøkene inn og ut av studentblokka, er det i dag store oppslag om terrorfaren. Si ifra hvis du oppdager mistenkelig aktivitet, mistenkelige vesker, bager, etc. En bombe kan skjule seg der du minst aner det.

Tilbake til historien:

«Etter hvert begynte denne russiske gutten å dukke opp i tide og utide her i blokka, uten at hun ønsket det.»

En ekkel fyr, altså. Og Gud vet hva han fant på med denne stakkars utenlandske studinen.

«Vi hadde ingen mulighet til å ta affære og hjelpe jenta.»

Og grunnen? Den hadde de kjappeste av oss allerede kalkulert oss fram til:

«Han var ikke registrert med noen annen informasjon enn fornavnet, og at han var russisk!»

Vi skjønte alle hvor ille det kunne ha gått, og skrev under på at vi var enige.

3) ALKOHOLFORBUD. Eller «Ingen alkohol på rommet. Det gjelder også øl.»

Dette punktet førte til lett, multinasjonal murring. Ord som «latterlig» og «hæ, skal vi ikke få lov til å ta en øl på rommet?» blandet seg med vekselsvis opprørstrang og oppgitthet. Dette snappet tolken rutinert opp (hun kunne selvfølgelig litt norsk - uten at noen hadde fortalt oss det), og adresserte spørsmålet på høfligste vis, uten å gå i detalj om våre utrop.

Dermed kom det en liten presisering:

«Vi hadde problemer relatert til alkohol i fjor, derfor har vi innført et nytt punkt i år», forklarte sjefen. Før hun lempet litt på kravene, i beste, russiske stil...

«Men det er klart, det finnes unntak. Hvis noen av dere har bursdag, for eksempel, er det bare å si ifra til oss på forhånd, så kan vi gjøre et unntak.»

Før hun til slutt avslørte en lovmessighet ved den russiske kulturen som ingen kontrakter kan oppheve:

«Det finnes mange festdager i Russland. Det er alltid en anledning».

Ah, endelig kan jeg skrive under med god, russisk samvittighet!

PS! Hvis administratoren leser dette, vil jeg bare understreke at dette innlegget ikke er skrevet under påvirkning av noen alkoholinnholdige væsker. Og jeg skal selvfølgelig etterstrebe å holde kontrakten, og ellers være normalt høflig og følge god, russisk folkeskikk!

Dagen jeg kysset to russere

2011-09-04T22:20:00.001+02:00

I dag kysset jeg to russiske jenter, og danset med en gjeng russiske bestemødre. Ja, og fikk vite at min framtidige hustru blir liten og tjukk, men rik!

RINGDANS: Søndagstur på museum i Russland kan være en opplevelse!

Vel, det er den tabloide versjonen av søndagens besøk i friluftsmuseet Malie Kareli.

Kyssene skjedde under selskapsleken «Sukkerbiten på golvet», som jeg fritt har oversatt den til. «Сахаринка на полу» er lekens russiske navn. Den leker man ofte i bryllup, og det hele går ut på å karre til seg kyss fra noen du liker.

Alle danser og synger i ring rundt en jente eller gutt, som i sin tur peker ut sin «utkårede». Denne må så stille seg rygg mot rygg med den som står i midten. Resten teller til 1-2-3, og så skal de snu seg mot hverandre. Hvis de snur seg samme vei, blir det full pott (kyss på kinnet). Hvis ikke, må vedkommende i midten peke ut en ny partner.

Jeg snudde meg riktig vei begge gangene, og vekselsvis delte ut og fikk kyss på kinnet!

En annen lek i samme sjanger gikk ut på å plukke en vedkubbe fra en stabel med ved, uten å se på. Vedkubben du plukket, fortalte sannheten om din framtidige hustru/mann. Jeg plukket en litt stutt, tjukk en, og fikk vite at min framtidige kone blir liten og tjukk, men rik. Kjekt å vite!

UNDERHOLDT: En gjeng hadde kledd seg ut i tradisjonelle klesdrakter, og underholdt med russisk sang og dans.

Malie Kareli er identisk med museet som nylig brant, som observante lesere har fått med seg. Først og fremst trakk vi frisk luft og så på gamle trehus. Og lærte om russisk skikk og bruk i det gamle bonde- og fiskersamfunnet.

Enkelte leveregler kan være kjekke å ha med seg.

1) Ikke sett deg på dørstokken til et russisk hus. For ugifte kvinner betyr det at de forblir ugifte, mens for unge menn betyr det enten at de ikke får seg noe(n), eller at din framtidige kone blir sjøstygg (med fjes som en fisk, som vår eminente guide uttrykte det, mens hun satte opp et uforglemmelig fjes).

2) Hvis du snurrer din gravide kone 360 grader rundt på et plankegolv, får du vite om det blir en gutt eller ei jente. Blir kona stående med beina på hver sin planke, med en sprekk mellom beina, blir det jente. Blir hun derimot stående med planken mellom beina, blir det en gutt.

3) Måten du (som jente) feier golvet med bjørkeriset, sier noe om din karakter.

Og:

4) Når du minst aner det, vanker det både kyss, klapp og klem i Russland!

FLOKE: Russisk selskapsdans hvor ormen lange kveilet seg inn i seg sjøl.

London - Moskva - New York med tog?

2011-09-03T16:15:00.001+02:00

Mens norske politikere ikke vil prioritere utbygging av jernbanen mot nord, er russernes togdrømmer på en helt annen planet.

I et nyhetsprogram på russisk fjernsyn, hvor ferievaner og ferieønsker var tema, ble en sprek idé diskutert.

Hva med å bygge på Den transsibirske jernbanen videre nordøstover, over Beringsstredet og inn på det amerikanske tognettet, slik at man i teorien kunne ta tog fra London, via Moskva og til New York? Ville ikke det ha vært noe?

Veiene til Sibir og det fjerne østen i Russland er et kapittel for seg selv. For mange er fly det eneste alternativet, med mindre man har lyst til å bli sittende fast i endeløs gjørme om våren eller frysende kulde om vinteren.

Det ble gitt eksempler på flypriser fra Moskva til Magadan, som kunne ligge på 50 til 100.000 rubler (ca. 10 - 20.000 norske kroner). Uoppnåelig for de fleste.

I den forbindelse ble ideen om den endeløse togreisen lansert. Hadde du tatt turen hvis du hadde kunnet?

Her kan du øve deg med en virtuell reise på Den transsibirske jernbanen.

SPREK IDÉ: Den transsibirske jernbanen (bildet) ender i Vladivostok (grønn linje) eller i Beijing (rød linje). Nå lekes det med tanken om forlenge jernbanenettet i Russland opp til Beringsstredet, for derfra å ta den helt ut til man støter på tog som går til New York. Foto: Wikipedia

Mens vi venter på Putin

2011-09-02T18:42:00.001+02:00

English version: While we are waiting for Putin...

LOMONOSOV: I utkledd variant, under åpningen av Det nordlige arktiske føderale universitet i Arkhangelsk 1. september.

Torsdag åpnet Det nordlige arktiske føderale universitet offisielt det aller første studieåret i det ferske universitetets historie.

Universitetet har over 20.000 studenter, og mer enn 500 ansatte, og er slått sammen av flere instanser innen høyere utdanning: Arkhangelsk statlige tekniske universitet, Det statlige Pomoruniversitetet, Severodvinsk tekniske høyskole, og Arkhangelsk skogbrukstekniske høgskole.

1. september ble det nye universitetet høytidelig åpnet, med taler fra både guvernøren, ordføreren, en rekke universitetstopper, og selvfølgelig mannen som omtrent hele byen er oppkalt etter: Mikhail Lomonosov. Det vil si, ikke i egen høye person, men i en utkledd variant.

Det var selvfølgelig på sin plass, all den tid det er 300-årsjubileum for mannen i år. Selve fødselsdagen hans er 19. november, men allerede et par måneder tidligere blir det gjort stor stas på vitenskapsmannen og universitetsgrunnleggeren.

Da kommer nemlig president Vladimir Putin til Arkhangelsk for å kaste glans over den andre utgaven av forumet «Arktis - territorie av dialog». Et begivenhet som vil samle omlag 400 vitenskapsmenn, statsledere, kongelige og tilreisende fra flere kontinenter.

De viktigste temaene i år er hvordan infrastruktur (utbygging av havner, flyplasser etc.) kan skape sikre transportruter og dermed nye muligheter, men også hvordan man best kan samarbeide om overvåkning, varsling og redningssystemer i de samme områdene. Miljøaspektet og ressursbruk, samt hensynet til lokalbefolkning og minoriteter vil også få sin plass i forumet, ifølge nyhetsbyrået RIA novosti.

Forumet gjester Arkhangelsk fra 21. til 24. september.

Det nye universitetet i Arkhangelsk har et tydelig fokus på mye av de samme områdene som diskuteres under forumet.

Blant områdene universitetet selv trekker fram som viktige, er: Atomteknologi, romfartsforskning, offshore gass- og oljeinstallasjoner, utforsking av havområdene i Arktis, ingeniørarbeid i arktisk klima og vitenskaplig arbeid med mål om å ta i bruk Nordøstpassasjen som handelsrute.

De legger imidlertid også betydelige ressurser i bioteknologi, skogbruk, miljø-, helse- og økologiske spørsmål, i tillegg til de samfunnsvitenskaplige og humaniorafagene som de fleste universiteter tilbyr.

While we are waiting for Putin...

2011-09-02T00:00:00.004+02:00

LOMONOSOV: The 300 year old is the founder of the first university in Russia, and gives name to a vast amount of important parts of the Russian society. He also showed up during the opening of the Northern Arctic Federal University in Arkhangelsk, Northwestern Russia.

On thursday the new university in Arkhangelsk, northwestern Russia officially opened. It is named Northern Arctic Federal University (Narfu). The university has over 20.000 students, and more than 500 employees. Several institutes of higher education joined to create the new university: Arkhangelsk State Technical University, Pomor State University, Severodvinsk technical college, and Arkhangelsk Forest Engineering college (my translation).

The opening included speeches from both the governor of Arkhangelsk county, the mayor of the city, a number of university representatives, and of course the man who basically the entire town is named after - Mikhail Lomonosov. Well, frankly speaking, in a dressed up actor kind of way.

It was of course appropriate, since it is the 300 year anniversary of his birth this year. He was born on the 19th of November, but already a couple of months earlier, prime minister Vladimir Putin will honor his memory. It will occur on the opening of the second edition of the forum «Arctic - territory of dialogue», which will take place between 21st and 24th of September in Arkhangelsk.

Over 400 scientists, statesmen, royalties and visitors from several continents will visit the largest town in Northwestern Russia in these early autumn days.

The main theme of the forum this year is very important for the Arctic countries. The question is how infrastructure (construction of sea ports, airports, etc.) can create secure transport routes and hence new opportunities for the Arctic countries. But also how the countries can cooperate in monitoring climate changes, weather reports and so on, and create warning and rescue systems that can be used across border lines.

Environmental aspects, use of resources, and interests of local and indigenous people, will also matter in the forum debates, according to news agency RIA Novosti.

The new university, Narfu, also has a clear focus on the subjects due to discussion during the forum. They promote nuclear technology, space research, offshore gas and oil installations, exploring the waters of the Arctic, an engineer working in the Arctic climate and the scientific work which aims to use the Northeast Passage as a trade route as important areas of the new university. However, they also will use significant resources to educate students and do research in areas of biotechnology, forestry, environment, health and ecological issues, in addition to the social sciences and humanities subjects as most universities offer.

Hjelp, det brenner i Malie Kareli!

2011-09-01T20:51:00.002+02:00

Det var det første jeg tenkte da jeg hørte nyheten om det folkekjære friluftsmuseet, som jeg - i likhet med mange andre nordmenn - har besøkt.

I morgentimene torsdag brøt det ut brann i en av trehusene i det populære friluftsmuseet Malie Kareli, som ligger omlag 30 kilometer sør for Arkhangelsk.

POPULÆRT MUSEUM: Her besøker jeg og andre utvekslingsstudenter fra Universitetet i Tromsø Malie Kareli i september 2009.

Brannen ble oppdaget og meldt inn til brannvesenet klokka 10.22. Da var det åpne flammer fra taket av bygningen, skriver Argumenti i Fakti.

Brannmannskaper fra museet var på plass fire minutter etter meldingen kom. De ba straks om assistanse fra brannvesenet i både Arkhangelsk og Bobrov. Totalt åtte brannmenn fra fem forskjellige steder hjalp til med slokkingen.

SIRLIGE DETALJER: Møner og vinduskarmer har et rikt detaljnivå.

Ingen personer kom til skade i brannen, men det ble store skader på taket, melder avisa. Årsaken til brannen er fortsatt uklar.

Museet, som ble grunnlagt i 1964 og åpnet for publikum i 1973, inneholder omlag 100 bygninger i tre. Friluftsmuseet har flere hus fra 1600- og 1700-tallet, og viser byggeskikker kjent for oss nordmenn. Men selv om laftede hus ikke imponerer like mye, er utskjæringene og detaljnivået unikt.

Museet står ofte på programmet når norske delegasjoner kommer til Arkhangelsk. Søndag skal for eksempel utvekslingsstudenter fra Universitetet i Tromsø besøke museet.

***

Selv har jeg vært der flere ganger, både seinsommer og vinter. Det anbefales absolutt!

NOVEMBER 2009: Museet er vakkert også om vinteren. Her besøker Liv Malie Kareli.

Ukas høydepunkt: varmt vann i springen!

2011-08-31T20:46:00.001+02:00

En av de første tingene vi fikk greie på da vi kom hit til Arkhangelsk for ei uke siden, var at hele byen var uten varmt vann. Myndighetene kutter varmtvannstilgangen til omtrent hele byen hvert år på denne tida. Etter sigende for å sjekke at alt står bra til med rørsystemet, som gir vann til hele byen.

VARMT VANN! En fornøyelse etter ei uke med primitiv intimhygiene.

Testingen av rørsystemet pleier å vare en ukes tid. Vi fikk høre at varmvannet skulle komme tilbake «innen 1. september». Det er nemlig den dagen alle barna begynner på skolen igjen, og hele samfunnet våkner opp igjen fra sommerdvalen.

Det skulle tatt seg ut om ikke lille Dmitrij og vesle Natasja ikke hadde vært skrubbet reine fra topp til tå til første skoledag!

Den siste uka har vi kokt vann og helt over oss ved hjelp av et sirlig organisert kasserollesystem. Da vi våknet i morges, var spenningen stor: var varmtvannet tilbake?

Våre bønner ble hørt. Det er lenge siden en vanlig dusj har vært like tilfredsstillende!

Men i det store spillet taper man også noe. Vi fikk varmt vann, men måtte tåle at en kabeltevemann - «cable guy», som for øvrig var den rake, grå motsetningen til Jim Carrey - kuttet den eksklusive tilgangen vi hadde hatt til omlag 40 TV-kanaler den siste uka. You win some, and you lose some...

Men vi har fortsatt Rossija 1, 2, 24 og kultura, så vi overlever:)

Her er noen andre stikkord som har preget vår første uke her i Arkhangelsk:

DET NORSKE KONSULATET. Vi ble tatt hjertelig imot hos den norske konsulen og hans medarbeidere på generalkonsulatet i Arkhangelsk allerede andre dagen. Med tekoppen i den ene handa og brosjyrer i den andre, fikk vi en pangstart på oppholdet!

NYTT UNIVERSITET. Det nordlige arktiske føderale universitetet åpner 1. september, og vi er alle svært spente på om alt bygnings- og asfalteringsarbeidet blir ferdig i tide... Siste nytt er at den planlagte Stjernenes allé (ala Hollywood Walk of Fame) utenfor hovedinngangen er utsatt. Årsak: oppussingsarbeidet, selvfølgelig.

UTSIKT! Det er flatt i Arkhangelsk. Paddeflatt. Og den høyeste bygningen i byen, Vysotka, er synlig fra nærmest alle byens hjørner. Lørdag fikk vi aller nådigst komme opp i etasje nr. 21. Og da så vi laaaangt!

INNKJØP. Vi bor gratis i en leilighet i ei blokk, og da skader det vel ikke å investere i litt livsnødvendig utstyr. Vannkoker, tekanne, presskanne, printer, langkost, tørkestativ, USB-modem, russisk SIM-kort og gitar, for å nevne noe... Vi skal tross alt bo her et helt år!

FEIL BUSS. Vi har vært på mange ærend rundt om i byen, og det er ikke alltid lett med bussystemet i Arkhangelsk. Noen busser heter bare 1, mens andre heter 1U f.eks. Da hender det rett som det er at bussen går i helt feil retning.

RESTAURANTBESØK. Maten i Russland er fantastisk. Og billig! Da er det fort gjort at man spiser ute hver dag den første uka. Man har jo så mye annet å tenke på enn å lage mat! Og få gjør det uansett bedre enn russerne. Nam!

TEKULTUR: Når man bor i Russland, må man drikke minst én kopp te hver dag. Liv demonstrerer her full integrering fra første uke.

Lada i solnedgang

2011-08-30T22:12:00.001+02:00

INDUSTRI MØTER NATUR: Arkhangelsk viser seg fra sin vakreste side nå i slutten av august.
Langs bredden av Dvina griller russerne sine sjasjliki (grillspyd), eller legger ut på en kveldstur i jolla. Alt mens sola lager styggfin kunst av fabrikkpipene på motsatt side av elva.

***

En gang i Russland levde det en bekymringsløs, ung generasjon, som smilte til sommeren, havet og sola - og valgte Pepsi.

Omtrent sånn begynner romanen «Generasjon P» av Viktor Pelevin, som jeg i et anfall av overmot kjøpte i russisk versjon på en bokhandel her i Arkhangelsk forleden. (Målet er å lese minst én side hver dag - sånn at jeg akkurat blir ferdig før jeg drar herfra.)

I begynnelsen av boka fortelles det om den nye generasjonen russere. Generasjonen som etter Sovjetunionens fall lå ved bredden av havet, så bort på den endeløse, grå horisonten, drakk varm Pepsi fra glassflasker og drømte om at den verden som hadde vært forbudt så lenge, nå skulle rykke nærmere.

Den generasjonen har for lengst kastet av seg sin ungdoms uskyld, og omfavnet både Pepsi cola og et dusinvis andre merkevarer.

Skritt for skritt forandres det russiske samfunnet. Gjennom mote og musikk, mat og hverdagslige vaner. Og i et rasende tempo. Brødkøer og stakkarslige butikkhyller er byttet ut med gigantiske kjøpesentre, også i Arkhangelsk. Det skinner fra nybonede butikkgolv, glitrer fra rikholdige smykkeforretninger, dufter fra parfymerier, men dunker også taktfast fra glatt disco- og popmusikk - konstruert for en sømløs shoppingopplevelse i takt med kredittkortet og rublenes evige runddans i den nye, russiske økonomien.

Men én ting er ved det gamle: industripipene legger fortsatt sine røyktunge kapper over elva Dvina, unge som gamle drikker sin pivo (pils) gatelangs, det er ustanselige trafikkorker på hovedgata Troitskij Prospekt. Og der kjører det heldigvis ikke bare strøkne Mercedeser eller abnorme SUV-er.

Ladaen består.

LADA I SOLNEDGANG: Her ved brua over til bydelen Solombala, nord i Arkhangelsk.

Ekstrem oppussing

2011-08-28T15:00:00.002+02:00

Russerne blir aldri lei av å pusse opp. Det flikkes her, og det flikkes der. Over både lave sko og stiletthæler. Og Arkhangelsk er intet unntak.

Men rekker de å bli ferdige i tide til høstens begivenheter?

I neste uke åpner det nye universitetet Safu (Severnij Arktitsjeskij Federaljnij Universitet - på norsk Det nordlige arktiske føderale universitet).

LOMONOSOV: Det nye universitetet bærer vitenskapsmannen og forfatteren Mikhail Lomonosov sitt navn, som mye annet i Arkhangelsk og Russland for øvrig. I år er det 300 år siden han ble født. Slik ser det ut foran inngangspartiet til Arkhangelsks nye stolthet - Det nordlige arktiske føderale universitet.

Det er slått sammen av tre universiteter, og blir etter planen et digert universitet som skal huse alt fra teknisk-naturvitenskaplige fag, via profesjonsstudier til humanistiske fag. Studieåret åpner offisielt 1. september, altså om fire dager.

Men det ville ha vært en real overdrivelse å si at alt er under kontroll.

Fredag 26. september var vi tvunget til å ta en tur til internasjonalt kontor, som ligger i hovedbygningen til det nye universitetet.

Det første som møtte oss var lange sandkasser som en gang har vært veier og formodentlig igjen skal få sin asfaltdyne bredt over seg. Deretter møtte vi håndverkere så langt øyet kunne se.

IKKE HELT FERDIG: Slik ser det ut fire dager før det nye universitetet åpner...

Vi gikk slalåm mellom snekkere, murere, malere og gud vet hva. Og overalt var det malingsstøv, bygningsmaterialer, mursteiner, rester av ting og tang, gardintrapper og uferdige prosjekter.

Søndag så det like uferdig ut. Forskjellen var at håndverkerne hadde fri. Vi er mildt sagt spente på om de rekker å få ting ferdig før tusenvis av studenter tråkker inn på området.

Men det forbauser meg ikke om de klarer det. Russerne har en egen evne til å finne praktiske løsninger på de fleste utfordringer...

Og de elsker å gjøre «remont» - å reparere.

LIV OG LÆRE: Mikhail Vasiljevitsj Lomonosov (1711 - 1765) har fått dusinvis av bygninger og funksjoner i Arkhangelsk-samfunnet oppkalt etter seg. Her er Liv med bysten av ham foran hovedbygningen til det som inntil nylig het Det statlige pomoruniversitetet.

De små endringene (Russland, her kommer vi!)

2011-08-26T11:30:00.002+02:00

Russland er i endring. Dette innlegget skal handle om de små forskjellene. De små endringene som umerkelig sniker seg inn i det russiske samfunnet. De små endringene jeg har fått øye på to år etter jeg bodde i Arkhangelsk forrige gang.

Men først litt praktisk informasjon til de som måtte følge med av slekt og venner: Liv og jeg har det bra! Vi har fått egen, gratis leilighet gjennom Det nordlige arktiske føderale universitet - hvor Liv skal undervise i norsk for russiske studenter. Vi har eget kjøkken, bad, dusjrom, gang og oppholdsrom/soverom. Liv har tatt på seg ansvaret med å dokumentere interiøret, så for spesielt interesserte vil bildene havne på Facebook! Vi har skaffet oss vannkoker, presskanne og Internett, så nå overlever vi nok det meste.

SØTT OG GODT: Når man skriver blogginnlegg i Russland, er prjaniki (kjeksen til venstre) og USB-modem fra Beeline et «must». Legg ellers merke til mønsteret på gardina i bakgrunnen.

Så til endringene.

Vi fløy til Arkhangelsk fra Tromsø med flyselskapet Nordavia sitt godt brukte Antonov 24-fly, av typen president Dmitrij Medvedev har sagt at landet skal kvitte seg med for godt (fordi det styrtet et fly av denne typen i Sibir tidligere i sommer). Det meste var som før på flyturen: setene falt sammen under landing, det ble servert vodka, vin og ellers det man måtte ønske av sentralstimulerende væsker, vi måtte fortsatt ut med bagasjen og sjekke den inn igjen på nytt ved mellomlanding i Murmansk, og folk klappet da flyet kom velberget fram i Arkhangelsk. Så langt, alt ved det gamle.

Men.

Det var en ørliten, men vesentlig forskjell fra tidligere. En endring som gjør meg skeptisk, og litt trist: sylteagurkene og syltetomatene man vanligvis får servert med pølsa, skinka, kruspersillen, olivenene og rundstykket på flyet, var byttet ut med FERSK agurk! Og VANLIG tomat! Skjønn det den som kan.

Bussprisene har for øvrig også gått opp fra 10 til 14 rubler siden sist, og drosjesjåførene tar nå 70 rubler flatt for en tur, der det tidligere kostet 60 rubler. Men det blir jo bare bagateller i forhold til de enorme omveltningene i flymaten til Nordavia.

Jeg venter spent på hvilke andre vestlige trekk som venter oss i det nye Russland...