Genit

Gratulerer med dagen!

2013-05-17T00:17:00.000+02:00

Garden under marsjtreningpå Karl Johan i Oslo 16. mai 2013.
Foto: Liv Marit Haakenstad

Norges nasjonaldag, 17. mai, er datoen da Norge fikk sin grunnlov i 1814. Med den fulgte den danske prinsen Christian Frederik (1786-1848), som var konge i Norge frem til 10. oktober samme år.

Grunnlovsdagen ble feiret i det små allerede året etter, og ved 10-årsjubileet i 1824, var det litt feiring i Kristiania. Fem år senere, i 1829, endte feiringen i det berømte Torvslaget i Kristiania. Karl Johan var ikke videre begeistret for feiringen, og stoppet den med militær makt. Men de som feiret den dagen, hevdet de hilste dampskipet Constitutionen velkommen til byen, og at de senere fortsatte hurraropene oppover til Stortorvet.

Juristen og statsråden Christian Krohg fikk sitt minnesmerket avduket 17. mai 1833, og Henrik Wergeland (1808-1845) holdt den aller første 17. mai-talen ved denne avdukingen i Kristiania. Men allerede i 1820 skal Henrik Wergeland ha organisert det første barnetoget på Eidsvoll.

Først fra 1836 ble det vanlig å feire 17. mai, og vi kan kalle det Norges nasjonaldag.

Så synger vi Wergelands sang også i morgen - Vi ere en nasjon vi med.

Gratulerer med dagen!

Kilder:
- http://snl.no/17._mai
- http://snl.no/Christian_Frederik
- http://snl.no/Torgslaget
- http://www.kildenett.no/portal/ordbok/Henrik%20Wergeland
- http://www.nrk.no/17mai/henrik-wergelands-17.-mai-1.5286596

Lær mer om utvandringen

2013-05-15T23:09:00.000+02:00

Når du leter etter utvandreren, er det viktig å ha en del bakgrunnskunnskap om reiseruter, reisemål og kilder du kan lete etter dem i. Det finnes en del på Internett, som Digitalarkivets utstilling til 175-årsjubileet.

Det finnes flere bøker - blant annet undertegnedes bok "Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825-1930", som kommer i revidert utgave nå i juni på Vigmostad & Bjørke.

Ønsker du å delta på kurs, minner vi om kurset på Norsk Utvandrermuseum nå 25. mai 2013. Påmeldingsfristen er 21. mai.

Begrense perioder for når noe har skjedd

2013-05-14T09:40:00.001+02:00

Leter man etter slekt i områder der det bor mange, bør man prøve å begrense periodene som man skal lete gjennom.

Her er ett eksempel:
- Klara født 14. september 1871 i Kristiania
- Klara konfirmert 2. mai 1886 i Kristiania

Foreldrene utvandret til USA 4. mars 1887 og 25. juni 1887. Klara er ikke registrert sammen med dem i emigrantprotokollen. Derfor antok jeg at hun var død En løsning kan da være å lete i det kirkesognet de bodde i da Klara ble konfirmert. Gir ikke dette resultater, finnes det dødsfallsprotokoller for Oslo som lister alle dødsfall for hele byen.

Drar du selv til Oslo, så vil du på Oslo Byarkiv finne adressebøker og kommunale folketellinger som kan gi svar på hva som har skjedd med de du leter etter. Vi kunne også brukt folketellingen 1885, for så å få en bedre oversikt over hvor de bodde, og om hun var registrert da.

Det er fortsatt et lite mysteria hva som har skjedd med Klara. Hun ser heller ikke ut til å ha reist senere, og hun er ikke i folketellingen 1900. Men emigrantprotokollene er ikke fullstendige, og hun kan være registrert under et annet navn i 1900. Klara hadde flere fornavn.

Embetsmenn

2013-05-13T14:22:00.002+02:00

Hva er en embetsmann?

"Embetsmann, i Norge betegnelse for en statstjenestemann som er utnevnt i sin stilling (embete) av Kongen i statsråd (Grl. § 21) og har fått utnevnelsesbrev (bestalling). I noen tilfeller gjelder krav om minstealder (høyesterettsdommere, statsråder) og plikt til å bekjenne seg til statens offisielle religion. Dette siste krav gjelder nå bare geistlige embetsmenn, halvdelen av statsrådets medlemmer og for visse embeter i skoleverket. For de sistnevnte kan departementet dispensere fra kravet.

Embetsmenn skal ifølge Grunnloven ved utnevnelsen avlegge embetsed. Embetsmenn som får avskjed i nåde (unntatt statsråder) beholder sin embetstittel og rang. Embetsmenn kan i alminnelighet ikke avskjediges uten etter dom, og heller ikke forflyttes mot sin vilje. Dom må enten være begrunnet i visse straffbare handlinger, eller i at embetsmannen vedvarende er ute av stand til å skjøtte sitt embete forsvarlig. Regelen om at embetsmenn ikke kan forflyttes mot sin vilje er modifisert for militære embetsmenn og diplomater. I de senere år er det også blitt vanlig at embetsmenn (unntatt dommere) utnevnes på åremål (Grl. § 22)."

Kilde: http://snl.no/embetsmann

Hvem var embetsmenn?
Tollere, prester, biskoper, sorenskrivere, fogder, politijurister, dommere, offiserer, professorer og postmenn har vært embetsmenn. Statstjenestemenn av en viss rang (fra byråsjef), embedsmenn i departementene, Perioden for de ulike stillingene har variert.

Oversikter over embetsmenn
Du vil finne en oversikt over tollere 1563-1886 hos Norsk slektshistorisk forening. Det er også skrevet litt om postmestre og kvinner. Offiserer skrev Olai Ovenstad om i sin tid.
Norges statskalender (Hvem er hvem?) ble nedlagt 1. januar 2012. Denne kom i gang i 1815. Denne inneholdt en oversikt over alle statlige ansatte. Det finnes noen slike oversikter i Google-books. Du vil også få en oversikt over bøkene ved å søke etter "norges statskalender" i https://ask.bibsys.no/ask2/html/. Det vil finnes en lenke til boka dersom den er digitalisert - hvis ikke finner du hvilket bibliotek som har boka.

Ulike dialekter i Nord-Amerika

2013-05-12T10:19:00.000+02:00

Rick Aschmann er en profesjonell språkforsker som har laget en side om dialekter i Nord-Amerika. Denne er en hobby for ham.

Han deler inn dialektene slik:

Dialects that start from the eastern seaboard:
1. Canada
2. Northern New England
3. The North
4. Greater New York City
5. The Midland
6. The South

Western dialects:
7. North Centraln
8. The West

I Minnesota (bl. a. Fillmore County) og Wisconsin (f. eks. Coon Valley, La Crosse) vil du fortsatt finne steder der de snakker norsk, men ingen av disse stedene er med i eksemplene så langt. Side har lyd- og videoeksempler med de ulike dialektene. Kartet er også klikkbart til lydeksempler av dialektene.

Fra Regina, Saskatchewan i Canada finnes det en video på YouTube som er en av mange eksempler som Aschmann lenker til.

Kombinasjonssøk på jakt etter slekt i USA

2013-05-11T09:38:00.002+02:00

De siste dagene har jeg prøvd å finne fire søsken som utvandret på slutten av 1850-tallet, tidlig 1860. Dette er en vanskelig periode, da det er færre kilder å søke gjennom. Men ved å starte i www.ancestry.com (betalingstjeneste), og fortsette søket i www.familysearch.org, så har jeg funnet ut ganske mye om familien. Ettersom det finnes flere ved samme navn, så gjelder det å holde tunga rett i munnen, slik at man plukker ut riktig familie. Noen folketellinger i USA er også registrert på personark, så man må bla ett og ett ark for å finne hele familien, noe som er tungvindt.

Det er lagt ut mange spennende kilder i www.familysearch.org, og det søkemotoren der fanger lettere opp navnevariasjoner enn den som finnes på Ancestry.com. Men det finnes en fin oversikt over hvordan du kan søke i Ancestry.com på http://ancestry.custhelp.com/app/answers/detail/a_id/1235.

Gravsteiner kan du finne på siden Find A Grave.

Det finnes mange kilder som kan gi opplysninger om utvandreren. Passasjerlister, folketellinger (nasjonale og statlige) og statsborgerskap (Naturalization Records), samt BMD (Birth, Marriage, Death) er grunnleggende kilder, mens kilder som militære kilder, aviser (nekrologer), skattelister (Tax), eiendomsregistre (Land Records) og gravsteiner kan gi deg utfyllende informasjon.

Hovedkategoriene for kilder i Ancestry.com er:

Birth, Marriage & Death
Census & Voter Lists
Immigration & Travel
Military
Tax, Criminal, Land & Wills
Reference, Dictionaries & Almanacs

En side som har en bra oversikt over kilder i USA er Cyndi's List. Denne en oversikt over kilder i hver stat.

Folketellinger fra USA i Digitalarkivet

2013-05-09T13:29:00.000+02:00

Den siste tida har jeg jobbet med et utvandrerproblem fra Stavangerkanten i 1860-årene. Dette er en vanskelig periode, da kildetilfanget er mindre enn senere. Men i det gamle Digitalarkivet finnes det avskrifter av de amerikanske folketellingene fra 1850 til og med 1880. Det er kun årene 1850 og -60 som finnes for hele USA. Men i dokumentasjonen står det at følgende stater er med i 1860; Alabama, Arkansas, California, Colorado, Connecticut, Dakota Territory, District of Columbia, Florida, Georgia, Illinois, Indiana, Iowa, Kansas, Kentucky, Louisiana, Minnesota, Missisippi, Missouri, Nebraska, Texas, Utah og Wisconsin. For året 1870 er det kun Texas som ligger her, og 1880 finnes for en del stater. Disse er Dakota, Illinois, Iowa, Kansas, Michigan, Minnesota, Nebraska, Texas, Nevada, New Hampshire, New Jersey, New Mexico og Wisconsin.

Dette dekker de fleste nordmenn i USA på denne tida.

I 1880-tellinga er det brukt en del forkortelser:

yrke/stilling=Occupation:
b:=born
bro=brother
dau=daughter
dau-in-law=daughter in law
f = farmer
fa=father
lab=laborer
m w yr=moved within year
mar=married
mo=mother
wid=widow/widower

Arbeidet med disse folketellingene er for en stor del basert på Professor Naeseth, og Blaine Hedberg sitt arbeide med Norwegian Immigrants to the United States, A Biographical Directory. Dette er en oversikt over alle nordmenn som emigrerte til USA fra 1825 til 1850. Det finnes fem bind i serien.

Kilde: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&gardpostnr=&personpostnr=&sidenr=7&filnamn=US1850&visdok=vis

genit.no inviterer til utvandrerkurs

2013-05-07T23:32:00.000+02:00

Foredragsholder Liv Marit Haakenstad

en av Norges største kapasiteter på slekt og utvandring

Sted: Norsk Utvandrermuseum, Ottestad, nær Hamar.
Tid: Lørdag 25. mai 2013, kl. 1000-1700.
Kursleder: Liv Marit Haakenstad, leder av www.genit.no
Pris: Kr. 700. Dette inkluderer en enkel lunsj, kaffe og te, samt omvisning på museet.
Påmelding via e-post: kurs@genit.no. Den må inneholde navn, adresse og e-post.
Betingelser: Kurset forhåndsbetales til kontonummer 1822.09.13178 ved samtidig påmelding.

Fullstendig kursbeskrivelse finnes på www.genit.no.

Forbryterregister i USA

2013-05-01T14:55:00.003+02:00

I et spesialnummer av Illustrert Vitenskap Historie om store kriminalsaker gjennom tidene, fant jeg litt om forbryterregistre i USA. Der står det at på slutten av 1860-årene ble bilder lagt til kriminalregisteret. Men det hele ser ut til å ha startet i Paris, der Vidocq dannet det første arkivet over kriminelle. Blant annet førte han etter hvert opp kroppsmål på de kriminelle.

Eugène François Vidocq (1775-1857) var kriminell i 33 år, men byttet side, og arbeidet senere som spion for politiet. Kort fortalt, så oppfant han den metoden med ballistikk, et nytt papir der det ikke kunne legges til rettelser mot dokumentforfalskning, analyse for ulike blodtyper, tyverisikker lås og forbryterregister.

Men tilbake til forbryterregister med bilde. Da kan vi også få se hvordan utvandrerne så ut dersom de befant seg på feil side av loven...

Bildet: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Bertillon_-_Signalement_Anthropometrique.png

Ny versjon av Brother's Keeper

2013-04-25T09:15:00.002+02:00

Slektsprogrammet Brother's Keeper er en gammel traver. I går kom en ny oppdatering av programmer, versjon 6.6.8.

Her er en liste over oppdateringene:

- (NY) Hvis du plukker Lister, Steder og deretter Skriv ut, er det en ny mulighet til å vise bredde- og lengdegrad felt for steder. (Hvis du har lagt dem. Disse data legges inn ved at du klikker på Stedsnavnet og deretter velger skillekort Annet og der legger inn opplysningene.)
- (OK) Fikset et problem der kommer til skjermbildet Rediger ville føre til en feil for svært store skjermer.
- (OK) Fikset et problem med Gedcom import hvis Gedcomfilen hadde en kilde som hadde en Media felt av Tombstone, ville det vise seg som foto.
- (OK) Fikset et problem der noen ganger en Gedcom eksport av notater vil føre til problemer i sjeldne tilfelle av et notat som hadde et linjeskift uten et linjeskift.
- (OK) På Hjelpeprogrammet for å sammenligne to databaser, ville det noen ganger si at Foreldretype var annerledes for to personer selv om det ikke var tilfelle. Også datoene for barn eller søsken ble vist som forskjellige hvis bare en plass var annerledes før fødselsdato selv om alternativet ble satt til å ignorere det.
Kilde: www.bkwin.info/nyheter/nytt-i-bk6/oppdatering-bk6.6.html

Trenger du hjelp med programmet, kan du bruke lista BK-Nordic.
Den norske hjemmesiden finnes på denne adressen www.bkwin.info.

Appen ÆtteForsker

2013-04-21T11:10:00.002+02:00

Av og til ser jeg over norske apps. Jeg oppdaget at det hadde kommet en ny app for iOS som het ÆtteForsker. Det står i omtalen fra produsenten at den "kan hjelpe i slektsforskning med et tverrsnitt av Norsk historie gjennom folketellingen 1910". Videre snakkes det om geografiske søk i kart og sematisk søk via Digitalarkivets nettsider. I følge AppStore er dett Havnør Holding AS som står bak appen. Martin Havnør er eier av dette selskapet. Et søk på Internett ga ikke umiddelbart treff på noen hjemmeside, men jeg fant til slutt denne lenken - http://uquery.com/apps/qqueE/aetteforsker.

Klipp fra hjelpetekst:
"Personer eller bosteder av relevans kan lagres under "Slekt" for lett å hentes opp igjen senere.

Appen viser samtlige stedsfestede bosteder fra Folketellingen 1910 i kartet. Folketellingen administreres av DigitalArkivet og forbedringer i stedfestingen skjer kontinuerlig.

Ved siden av å manuelt lete i kartet etter boliger er det mulig å gjøre stedfestede søk etter personer eller bosteder i en stadig økende radius fra der man er i kartet. Søket kan pauses for å inspisere resultater underveis, og resultatene filtreres ved hjelp av et søkefelt.

DigitalArkivets mobile nettside vises også for å muliggjøre søk. Resultater man finner her vises så langt det er mulig direkte i appens eget grensesnitt.

ÆtteForsker vil være gratis å laste ned i perioden frem til juni 2013."

Det er nederst på hjelpesida til ÆtteForsker henvist til denne lenken http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/, som er Digitalarkivets egen hjelpeside, og som ikke ser ut til å ha noe med appen å gjøre.

Bruk av ÆtteForsker
Det er fire knapper i appen - Kart, Søk, Slekt og Om. Begynner vi med Kart, skal vi kunne søke etter et sted der. Jeg tastet inn "Ekern" som er navnet på to gårder i Biri - en på Biristrand og en i Snertingdal. Men ingen av disse dukket opp. Men ved å endre stavemåten til Ekeren, fikk jeg opp treff i Gjøvik. Den gården du søker etter blir imidlertid en av mange i et grovt kart. Du kan se nabobrukene, men ingen gårdsveier - kun hovedveiene. Klikker du på en av gårdene, får du opp hvem som bodde på gården i 1910. Men jeg finner verken gården elle familien jeg leter etter. Det finnes et bilde i appen. Men i mitt tilfelle var dette av området, ikke av gården.
For å finne rett familie, skifter jeg til knappen Søk, og gjør et søk på min morfar i 1910. Der fikk jeg for mange treff. Men ettersom det er kun Digitalarkivets egen søkemotor som er lastet inn i appen, valgte jeg Avansert søk. Ved å fylle ut de rette detaljene, kom han opp. Men derfra kunne jeg ikke gå til kartet og finne gården. Men jeg kan legge ham til som slekt i den nederste delen av personopplysingen.

Konklusjon
Teksten i beskrivelsen av appen og på hjemmesida kunne for det første vært mye klarere. Jeg synes det er brukt mange fine ord som ikke forteller meg noe om hva jeg egentlig kan bruke denne til.
For det andre kunne funksjonene i appen vært utnyttet på en mye bedre måte. Det burde vært mulig å skaffe et mer detaljert kart som viser husene på gården. Dessuten burde det vært en lenke mellom person og kart. Det jeg savner aller mest er slektsdelen av appen. Du finner dine slektninger, men det er ingen måte å overføre disse til et slektsprogram.
Det er mange gode tanker bak appen, en for meg fremstår den som uferdig og for lite gjennomtenkt.

Cyndi's List

2013-04-18T08:07:00.000+02:00

En av de Internettsidene jeg har brukt i mange år, er Cyndi's List. Den eies og drives av Cyndi Ingle Howells. Siden har lenker tilknyttet slektsgransking over hele verden. Lista har etterhvert vokst seg veldig stor, og for en tid tilbake ble den lagt om for å møte dagens behov bedre.

Sida er delt inn i flere kategorier, enten det er land, kilder eller steder. Eksempler på dette er Ellis Island, France og Ships & Passenger Lists. Grunnen til at jeg startet å bruke sida i sin tid, er at den også har en liste over stater i USA, som igjen er delt opp i kategorier med flere underliggende lenker.

Handler du gjennom Cyndi's List, støtter du samtidig det enorme arbeide hun gjør. Hun har også nylig inngått en avtale med MyHeritage, der du får 50 % rabatt på medlemsskapet, og en god del av disse pengene går til å drifte lista. Men du kan også donaere til prosjektet dersom du ønsker dette.

Ny Familysearch.org

2013-04-16T18:13:00.001+02:00

Det er nå lagt ut en betaversjon av det nye Familysearch.org. Denne sida er temmelig ulik den som var tidligere. Menyene er nå FanChart (slektstavle, vifte), Photos (bilder), FamilyTree (familietre), Family Records (slektskilder), Indexing (registrering) og Live Help (hjelp).

Du kan registrere en konto uten å tilhøre LDS-kirken. Du finner kildene under Family Records.

Men legg merke til betingelsene for å legge ut slektstreet:
Submitting Names for LDS Temple Ordinances
"Users should only submit the names of individuals in their own family line, and should not submit the names of nonrelated persons for vicarious temple ordinances, including names of celebrities or famous people, or those gathered from unapproved extraction projects, such as Jewish Holocaust victims."

Du skal med andre ord kun legge ut din slekt. Ingen andre slekter, og LDS-kirken forbeholder seg retten til å foreta det de kaller temple ordinances. Du finner noe om dette på norsk fra kirken selv.

Kvalitet eller kvantitet?

2013-04-16T11:08:00.001+02:00

Jeg holder nå på med et nybegynnerkurs for slektsgranskere. Vi har snakket om hvor de vil begynne, og hvem de vil begynne med. Når jeg snakker med slektsgranskere, så er det en del som forteller hvor mange personer de har samlet i sin database. Men er det viktig "å samle på slektninger", undrer jeg. Det trenger ikke å ta lang tid å samle slektningene dine på nettet i dag, dersom noen har lagt ut slekta di. Samler du litt her og der, har du snart slekta ned til Harald Hårfagre! Men er det riktig det som står der?

Internett er et nyttig hjelpemiddel, men det er også et utmerket verktøy for å spre feil og usannheter. Jeg har selv funnet flere slike feil. I min reviderte utgave av "Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825-1930" (kommer 4. juni) har jeg retta en slik sak. Historien om pioneren Bjørn Andersen Kvelve ligger mange steder på nettet, men det er ikke nødvendigvis rett det du finner.

I går fant jeg en familie hvor de første barna var født i Sverige. Men fødestedet for ett av de eldste barna var satt til et sted i Nord-Norge, mens den som kom før og etter i søskenfolkken var født i Sverige. Konfirmasjonen bekreftet at også hun var født i Sverige.

Min oppfordring er at man må jobbe mer med de enkelte opplysningene, og er det ikke logikk i det du jobber med, så sjekk det veldig nøye - gjerne med flere kilder.

Kan du nok om kildene til å bruke dem?

2013-03-24T08:41:00.002+01:00

Dersom du er nybegynner bruker du kanskje to kilder - folketellinger og kirkebøker. Men det finnes mange andre kilder, og du bør gjøre deg kjent både i det gamle og det nye Digitalarkivet for å få en god oversikt. Digitalarkivet er i en flytteprosess, og når denne er avsluttet vil du finne alt i det nye Digitalarkivet. I tillegg vil du finne kilder i RHD og Dokpro.

Men det er skrevet flere bøker om emnet. Det finnes egne håndbøker fra både Riksarkivet og Statsarkivene. Undertegnede har skrevet flere bøker, i tillegg til at det finnes flere bøker publisert fra 1943 til dags dato om slektsgransking i Norge.

Men når du har tilegnet deg denne kunnskapen, må du kunne bruke den. De fleste av disse bøkene sier noe om hvilke kilder som finnes og hvor du finner dem, men de sier lite eller ingenting om hvordan du skal bruke dem. I boka "Slektsgransking. Steg for steg med praktiske eksempler" (Aschehoug 2010) har jeg skrevet ned fremgansgmåten i flere eksempler.

Det er viktig å ha en god oversikt over kildene, for så å kunne kombinere dem rett. Les deg opp på slik at du kan mye om kildene, for deretter å kunne sette dette ut i praksis. Da vil du også kunne skrive en mer innholdsrik slektshistorie.

Mailbox

2013-03-19T13:27:00.002+01:00

Jeg lovte å komme med en vurdering av appen Mailbox så snart det var min tur til å bruke den. Over 550 000 var foran meg i køa da jeg hadde lasta ned appen. Etterhvert økte antallet på de som lå foran og bak meg i nedlastingskø til over 700 000. På tross av at den kun finnes for iOS, og g-mail, har den allerede blitt umåtelig populær. Hvorfor? Fordi den hjelper deg med å organisere e-posten din. Du kan sveipe med fingeren til høyre eller venstre for å foreta ulike valg. I tillegg er det fargekoder og farten på sveipingen som gir deg fire muligheter for hver e-post.

Fargekodene er gul for Later (senere), grønn for Archive (arkiv), rød for Trash (søppelkasse) og beige for Lists (lister).

Later gir deg mulighet for å sette opp et tidspunt da denne e-posten skal leses igjen. Du kan velge mellom allerede oppsatte tidspunkt, eller du kan velge en dato.
Archive lar deg arkivere de e-postene du vil ta vare på, men ikke trenger i det daglige.
Trash er for de e-postene du sletter.
Beige er dersom du vil lage lister med funksjonene To Watch (se på), To Read (lese) eller To Buy (kjøpe). Du kan også lage egen liste.

Mailbow skal hjelpe deg med å organisere e-posten din. Jeg bruker den litt, men siden den ikke takler e-post i IMAP enda, vil jeg nok ikke ta den i bruk for fullt før jeg får inn all e-posten i denne. Men jeg liker tanken på å få sortert e-posten som ramler inn...

Dropbox-selskapet har de siste dagen kjøpt opp Mailbox. Dropbox lar deg dele filer på nettet eller du kan bruke det som sikkerhetskopi. Denne finnes også som app for flere plattformer.

Se video om Mailbox på www.mailboxapp.com

Les mer på www.idg.no/macworld/article266100.ece

Kilde: www.idg.no/macworld/article268637.ece

Databaser på lokale biblioteker i USA

2013-03-14T19:40:00.003+01:00

Denne uka har det ikke vært tid til slektsgransking. Forfatterskapet har stått sentrum, og jeg har fått mye ut av fire-fem dager med skriving, samtidig som jeg har sett meg rundt i Polen.

Oppdaget en ny blogg, Daily Genealogist, nå med ett innlegg om to biblioteker i Wisconsin som har lagt ut lokalhistorisk materiale. Dette er tilfelle flere steder i USA. Ikke bare gjelder dette de lokale bibliotekene (Public Libraries), men det kan finnes materiale på sidene til historieforeningen (Historical Societies). Du kan blant annet finne skannede lokalaviser. Noen av disse er søkbare, men jeg har erfart at det ikke bestandig fungerer så bra. Så derfor kan det lønne seg å bla manuelt i tillegg. Avisene inneholder ofte nekrologer (obituaries), men du kan finne andre opplysninger der også som angår personer. Personvernet var nok ikke fullt så strengt den gangen... Crandon Public Library har indeksert sine nekrologer (se menyen til høyre). Også Door County Library har skannede aviser på Internett.

Ett annet innlegg som kan være av interesse for oss nordmenn, er et innlegg om McHenry County Genealogical Society i Illinois. Aviser tilbake til 1856 er lagt ut her. Nordmenn slo seg ned på Jefferson Prairie som ligger i dette countiet fra 1838. Kombinerer du søk i avisene med folketellinger, og andre kilder, kan du finne svar på en del spørsmål om utvandrerne. Ole Knudsen Nattestad grunnla settlementet, og mange fra Numedal slo seg ned her. Dette settlementet fortsatte i Wisconsin.

Les bloggen Daily Genealogist du også!

Who do you think you are? Live!

2013-03-02T20:46:00.001+01:00

Det har vært en travel uke, men her kommer litt fra messa Who do you think you are? Live i London. Slektsforskerdagen blekner når man er med på dette, og jeg er sikker på at Norge kan klare noe lignende!

Det var tett i tett med stands, der de fleste var nede på hovednivået. Her var ingen gjemt vekk i en krok! Du kunne kjøpe tilgang til ulike sider med slektsopplysninger eller kjøpe slektsprogram. Men i tillegg fantes det så mange andre tilbud for slektsgranskere, som permer for oppbevaring av slektopplysninger (litt mer eksklusive), luper, kart, bøker og blader. En av årets hits, var Flip-Pal skanner. Dette er en portabel skanner som kan brukes uavhengig av PC eller Mac.

Foredrag ble holdt samtidig i flere rom. Det var kjempebra foredragsholdere fra både Storbritannia og USA. Jeg var blant annet på et foredrag om Google-søk, som var utrolig nyttig. Lisa Louise Cooke fra Genealogy Gems Postcast var en inspirerende foredragsholder som visste hvordan hun skulle "google". Hun har også en egen bok om dette. Genealogy Gems finnes også som app.

Du kunne få hjelp med å finne slekt. Min venninne sjekket flere steder på jakt etter mannens slektninger, men fikk faktisk mest ut av en nokså ny leverandør av slektstjenester. Dette var Genes Reunited. Representanten deres var godt forberedt, og kunne å søke, samt å kombinere søkene.

Ved siden av hallen var det et hotell der folk kunne bo i gangavstand fra hallen.

Jeg har tidligere vært med på en lignende messe i Newcastle. Den var like profesjonell som denne.

Så oppfordringen til DIS-Norge er å leie en hall med hotell i nærheten, og heller ha en mer sentral slektsforskerdag, der det kan skje så mye mer.

Arkivet på Ellis Island

2013-02-14T16:16:00.001+01:00

Tribeca Trib Online melder at The National Park Service har flyttet arkivet fra Ellis Island med 19 000 objekter til et sikrer sted etter orkanen Sandy.

Arkivet på Ellis Island ble ikke skadet, men kjelleren ble fylt med mann under orkanen 29. oktober 2012. Dette førte til at det elektriske anlegget ble slått ut, og de har hatt problemer med mugg på veggene.

Fortsatt vil både Ellis Island og Statue of Liberty være stengt.

Hvem tror du at du er? Jan Eggum

2013-02-11T23:17:00.000+01:00

I dette programmet fulgte vi Jan Eggum til Gotland i Sverige, der hans oldefar var født og vokste opp. Han skal ha forlatt øya plutselig, og ingen visste helt hvorfor, annet enn at det var forbundet med ubehag.

Lars Petter Blomberg var født i 1834 i Visby på Gotland. Den 17. mai 1863 forlater han øya for godt, og ingen visste hvor han dro.

Det neste sporet etter ham er i Trondheim. Den 15. november 1868 inngås det ekteskap mellom Enkemnd. Garversv. Lars Peter Blomberg (34 år) fra Visby, Gothland og pike Elen Anne Catharine Erlandssen (30 ½ år).

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue kirke i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A13 (1860-1872), Ekteviede 1869, side 342.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2343&idx_id=2343&uid=ny&idx_side=-322
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050610021349.jpg

Men var han enkemann? Nei, han har reist fra kone og to barn på Gotland etter en konkurs. Faren hans hadde bygd opp og drevet et garveri i Visby. Men 7. april 1850 er det en ulykke ved kysten. Godtlands Läns Tidning skriver noen dager etterpå om en ulykken som hendte 7. april mellom 10 og 11. Garveren og borgeren Lars Petter Blomberg tok seg ut på isen. Isen brast. Vannet nådde ham kun til haken, og han ropte om hjelp. En møller kom til for å hjelpe ham, men vårisen sviket også under ham. Blomberg beveget seg ut på dypere vann i et forsøk på å komme til land. Han var nedkjølt, og gikk til slutt under og druknet, 39 år gammel. Sønnen Lars Petter Blomberg jr. var 14-15 år, og fikk mye ansvar. Skiftet viste at gjelden var større enn inntektene i boet. Familien prøver å drive garveriet videre, men gjelden økte etter at jan Eggums oldefaren, Lars Petter Blomberg jr., tok over driften. Dette førte til en konkurs.
Lars Petter Blomberg jr. er 23 år gammel, og i Visby annonseres konkurser på torget. Til spott og spe for hele byen. Han må selge huset og det han eier, og dømt til et liv i fattigdom, da alt han tjener går til å betale gjelden. Men kanskje var skammen det verste. Han var gift, og måtte flytte med kone og barn til fattigstrøket i Lye.

Så en dag rømmer altså Lars Petter Blomberg, og dukker opp i Trondheim, der han giftet seg i 1868. Men dette er ikke det siste ekteskapet hans. Han giftet seg også en tredje gang i Bergen. Folketellingene forteller om koner og barn i de to neste ekteskapene.

Kilde: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=12&filnamn=f71301&gardpostnr=35527&merk=35527#ovre

Ved folketellinga 1875 bor han i Bergen sammen med kona Anna Cathrine, som han giftet seg med i 1868. De har barna Laura Christine (f. 1863), Lars Peder (f. 1868), Anne Fredrikke (f. 1869), Martin Julius (f. 1870) og Christian (f. 1874). Laura Christine er imidlertid ikke Lars Peders barn, men fra et tidligere forhold som moren har hatt.

Kilde: http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f01280&gardpostnr=261&personpostnr=3035&merk=3035#ovre

I 1900 forteller folketellingen for Aarstad oss at Lars Blomberg (f. 1850) er gift med Marie Blomberg (f. 1847 i Førde). Sammen med dem bor barna Fin (f. 1882), Lyder (f. 1884) og Agnes Blomberg (f. 1886).

Programmet slutter med et slektsstevne, men det er ikke klart hvem av disse barna som fikk etterkommere.

Mailbox for iPhone

2013-02-11T09:44:00.000+01:00

For noen dager siden lastet jeg ned den mye omtalte Mailbox for iPhone. Appen er gratis, men når du åpner appen får du beskjed om hvor mange som er foran deg i kø for å ta den i bruk. Jeg startet på over 550 000, og er fortsatt ikke kommet under en halv million.

Mailbox er utviklet av firmaet Orchestra, og årsaken til at de kun slipper til noen om gangen, skal være for å unngå driftsforstyrrelser.

Den første versjonen av appen skal kun gjelde e-postkontoer fra gmail. I neste oppgradering kommer også IMAP.

Det som skiller denne e-postleseren fra andre, er at du kan håndtere e-postmeldingen på flere ulike måter enn standardprogrammet. Et sveip til venstre, og du får en meny med flere valg, som å angi et tidspunkt for når du vil lese e-posten, eller du kan sette en påminning på e-posten. Et sveip til høyre, og du kan markere e-posten som ferdigbehandlet, eller slette den.

Holder fingeren nede på e-posten, skal du kunne flytte den (dra den opp eller ned), og organisere meldingene dine som du vil.

Jeg kommer tilbake når det er min tur til å ta i bruk appen.

Folketellingen 1921 for Canada

2013-02-10T22:19:00.000+01:00

Folketellingen 1921 for Canada blir frigitt 1. juni 1921, og overført til canadadiske arkiv og biblioteker. Det er 92 års sperrefrist på folketellinger i Canada, og de oppbevares av Statistics Canada.

Det vil nok ta litt tid før de blir tilgjengelige og skrevet av.

Du finner mer informasjon på denne siden:

http://en.wikipedia.org/wiki/Canada_1921_Census eller www.collectionscanada.gc.ca/genealogy/022-911-e.html

Hvem tror du at du er?

2013-02-08T17:51:00.000+01:00

Det er mange som har begynt med slektsgransking de siste ukene på grunn av TV-programmet Hvem tror du at du er?. Det skjer mye spennende på slektsgranskingsfronten de neste ukene, også for min del.

Har du lyst til å lære mer?
- Slektsgranskingskurs på Folkeuniversitetet, Gjøvik. To samlinger - 27. februar og 6. mars.
- Slektsgransking med Det seilende akademiet. Vi seiler til København 3. mars, og har undervisning på tur nedover og hjem 5. mars. Det blir også besøk på Rigsarkivet i København.
- I immigrantenes fotspor - tur til USA 12.-23. mai 2013
- Har du en onkel i Amerika? Slektsgranskerkurs på Raulandakademiet 7.-10. november 2013. Se katalogen 2013.

Mer kommer!

Hvem tror du at du er? Kari Simonsen

2013-02-04T23:24:00.001+01:00

I denne episoden har vi fulgt skuespiller Kari Simonsen fra Oslo til Det Kongelige Teateret i København, der hennes forfader, tipp-tipp-oldefar Adam Gottlob Oehlenschläger (1779-1850), sitter og vokter teateret.

Oehlenschläger var hennes mor, Marie Louise Heibergs (1910-2007) forfader. Marie Louise var født Konow, og kom fra Bergen. Hun giftet seg med advokat Jon Simonsen (1900-1975). Hennes hjertebarn var Røde Kors og Mølleplassen barnehage i Oslo. De fikk fire barn sammen, deriblant Kari Simonsen.

Signe Konow (1871-1920) og Gustav Adolf Heiberg (1875-1948) var Marie Louises foreldre. Signe Heiberg var lærer i Oslo fra 1905, da hun begynte å undervise på Kristania Folkeskole. I starten var hun kun på jobb å ettermiddagen, men fra 1908 underviste hun både for- og ettermiddag.

Lærerskolen var en vanlig utdannelse for kvinner av borgerskapet på denne tida. Selv er jeg også fra en lærerfamilie. Min oldemor var ferdig utdannet i 1893, min mormor på 1920-tallet, og jeg 70 år senere. Det som var uvanlig, var at Signe Heiberg fortsatte å jobbe etter at hun hadde giftet seg med en advokat. Dette var forut for sin tid.

Men hvem var denne Konow-familien som Signe stammet fra? Tipp-tipp-tipp-oldefar Friedrich Ludwig Konow (1746–98) kom fra Schwerin i Mecklenburg i 1769. Sønnen Wollert (1779-1839) var visekonsul og kjøpmann i Bergen, og hans sønn Wollert Jr. (1809-1881) var poet. Han reiste til København for å få din utdannelse der. Der møtte han datteren til Adam Gottlob Oehlenschläger, Maria Louise Oehlenschläger (1818–1910), og giftet seg med henne i 1839.

Hva er så Adam Gottlob Oehlenschläger kjent for? Jo, han skrev Danmarks nasjonalsang Der er et yndigt land.

Kilder:
Wollert Konow 1779-1839
Wollert Konow Jr.

Manusinnlevering

2013-02-04T11:58:00.000+01:00

De siste ukene har det blitt mindre blogging, da jeg har ferdigstilt et manus. Dette er en enorm jobb, og det ligger ukers arbeide bak en bok. Man må skyve det meste til side for å klare å holde den røde tråden gjennom det man skriver. Uttellingen i kroner og øre vil kanskje ikke være stor per time, men det er moro.

Så gled dere slektsgranskere - den kommer snart...