Genit

Hvem ligner du på?

2012-01-29T22:09:00.002+01:00

Jeg har søkt litt etter egne slektninger i helgen. Flere av navnene hadde jeg skrevet ned, men ikke alle. Det var et navn og noen videoer som dukket opp av en person fra pressen, og jeg tenkte at han lignet utrolig på pappas onkel. Og ja, han er min tremenning, sønn av en søster av bestefar.

Jeg hadde en lang prat med en annen tremenning, og vi filosoferte litt over hvem som ligner på hvem. Det er flere slektstrekk som går igjen - hodefasong, lengde, kroppsbygning og personlighet. Flere på pappas side er "hendt" - flinke med hendene. Dette er også noe som går igjen.

Forhåpentligvis finner vi også bilder som kan bekrefte våre antagelser. Det blir neste prosjekt.

Når du registrerer slekt bør du prøve å få litt kjøtt på beinet. Militærkilder er en av de kildene som kan si noe om menn der bilder mangler.

Personen eksisterer ikke

2012-01-20T13:32:00.000+01:00

For noen dager siden ble jeg kontaktet av en mann som lurte på hva som hadde skjedd med tanta hans. Det var litt siden de hadde hatt kontakt, og da han ringte til henne, var ikke nummeret i bruk.

Et søk i telefonkatalogen ga ingen spor. Heller ikke i skatteligninga. Jeg hadde noen trykte skattelister stående i bokhylla fra dette distriktet - heller ikke der fant jeg noen ved det navnet.

Dette begynte å bli litt skummelt. Men etter en del om og menn kom sannheten for en dag.

Dama var død. Men hvorfor eksisterte hun ikke i noen lister? Sannheten var at hun ikke likte fornavnet sitt, og noen hadde kalt henne ved et annet fornavn en gang i tiden. Dette navnet likte hun, så hun begynte bare å bruke det som sitt fornavn. Men på offentlige papiret var hun en helt annen...

Manhattan

2012-01-07T13:57:00.000+01:00

I dag finnes det en artig bildeserie på Side 3 om Manhattan opp gjennom tida fra, New Amsterdam til våre dager. Nordmenn kom til Manhattan allerede tidlig på 1600-tallet, og fortsatt i dag er det flere som bosetter seg der.

Jul

2011-12-23T14:41:00.000+01:00

Jeg ønsker dere alle en God Jul og et Godt Nytt År!

I wish you a Merry Christmas and a Happy New Year!

HTML 5

2011-12-22T10:30:00.004+01:00

ITavisen melder at også BBC vil slutte å bruke flash på sine hjemmesider. Det at flere og flere av de store leverandørene beggynnerå bruke HTML 5 betyr mye for oss iPad-brukere, da dette produktet som kjent ikke håndterer flash.

Apple melder også på sin side at alle nye produkter fra Apple støtter HTML 5, også deres egen Internettleser Safari.

TMG 8

2011-12-19T18:06:00.003+01:00

Endelig er TMG 8 her! Se http://www.tha.no/ eller http://www.whollygenes.com/.

Blant annet skal dette løse problemene med utskrifter for de som bruker Windows 7.

Krav til PC er:

- Pentium 166

- 64 Mb RAM (256 anbefalt)

- Windows 2000, XP, Win7 eller Vista

- skjermoppløsning på minst 1024x768

- Internettorbindelse for en del funksjoner

Det finnes en oversikt på endringer på engelsk http://www.whollygenes.com/Merchant2/merchant.mvc?screen=TMG.

Nye bøker

2011-12-15T14:06:00.002+01:00

Det kommer nye utfyllingsbøker som jeg har laget i samabarbeide med Vigmostad & Bjørke.
Min slekt – nyttige notater og utfyllingsskjema i slektsgransking
I denne boken kan du skrive dine slektsopplysninger. Selv om PC-en er et viktig redskap også i slektsgransking, er det hyggelig å få en håndskrevet bok i hånden. Den passer fint som en gave til den du er glad i. Ved de store begivenhetene i livet kan en slik personlig gave sette en ekstra spiss på feiringen.

Boken gir en liten innføring i slektsgransking. Men dette er et så omfattende tema at vi anbefaler at du leser annen litteratur i tillegg. Foran hvert nytt kapittel finnes det en anetavle du kan fylle ut. Da er det lettere å få oversikt over forfedrene. Boken har egne felter hvor du kan «krydre» med bilder og signaturer.

Min slekt – skjemahefte
I dette heftet kan du fylle ut dine slektsopplysninger på fire forskjellige slektstavler. Selv om PC-en er et viktig redskap også i slektsgransking, så kan det av og til være godt å få noe ned på papiret. Det gir gjerne en litt bedre oversikt enn det du får på en skjerm.

Skjemaene i heftet kan rives ut og settes i en ringperm. Noen ringpermer har lommer på forsiden, baksiden og i ryggen, hvor du kan sette inn ark. Slik kan du lage en mer personlig perm, for eksempel med omslagsark av bilder eller annet som minner deg om slekta.

For forhåndsbestilling av bøkene - se http://www.vigmostadbjorke.no/?kommer for mer informasjon.

Konger av Egypt

2011-12-13T14:36:00.001+01:00

Slektsgransking i Norge blekner litt når man har vært i Egypt. Tenk at vi har navnet på de første kongene (faraoene) i Egypt som regjerte for over 5000 år siden! Den som satt lengst på tronen var Ramses II. Han ble vel 90 år, og regjerte i over 60 år.

Men den mest kjente er Tutankhamun, død kun 19 år gammel i 1323 f. Kr. Kongenes dal ved Luxor er gravstedet for mange av disse kjente kongene, også Tutankhamun, og hele 63 graver finnes der. Denne dalen ble gjenoppdaget av den engelske arkeologen Howard Carter i 1922.

Utvandringen og amerikanske kilder

2011-12-04T00:05:00.001+01:00

For tiden jobber jeg videre med utvandringen og de amerikanske kildene. Utvandringen er et stort emne, og det er fortsatt mye jeg ikke kan.

I høst er det første settlementer jeg har prøvd å lære mer om. Her er det fortsatt upløyd mark, men noe av det har vi klart å sette sammen ved hjelp av gamle kart, kunnskapen til de eldre i lokalbefolkningen og personer som har jobba mye med enkelte områder.

Også når det gjelder gravlunder i USA fikk jeg lære mer nå i høst, da jeg besøkte kontoret til en gravlund i La Crosse, WI.

Når det gjelder eiendomsregistre i USA har jeg funnet nye opplysninger og hjemmesider der man kan søke etter de som har eiendommer i dag. Men dette krever at du vet nøyaktig hvor de bor.

Nå er det norsk-amerikanske ord som står på programmet på nyåret, da vi skal forsøke å finne gode engelske ord for en del norske begreper.

Nye lesebrett

2011-11-08T19:31:00.000+01:00

Nå i november slippes det to nyheter når det gjelder lesebrett.

Amazon kommer med Kindle Fire, og Barnes & Noble kommer med Nook Tablet. Les mer om forskjell og likheter på http://www.itworld.com/personal-tech/222179/nook-tablet-or-kindle-fire-which-right-you. På cnet.com finner du også en sammenstilling av spesifikasjoner.

Fortsatt kan ikke vi i Norge bestille NOOK, selv om det står på hjemmesida deres at de sender Internasjonalt. Jeg fikk meg NOOK-konto i høst, men det var en komplisert affære som krevde at jeg befant meg i USA.

Skjemaer for folketellingene i USA

2011-10-25T20:18:00.000+02:00

Jeg sitter for tiden å jobber med praktiske eksempler til bøker, og leser folketellinger for USA. Men selv om du kan lese håndskriften i Ancestry.com, så er det nesten håpløst å lese overskriftene.

På lenken http://www.ancestry.com/charts/census.aspx kan man lese tomme originalskjemaer. Dermed løses dette problemet med knudrete skrift i overskriftene.

Castle Garden og Ellis Island

2011-10-24T19:31:00.003+02:00

Ancestry.com presenterte i dag en ny database, New York Passenger Lists, 1820-1957.

De original dataene er:
- Passenger Lists of Vessels Arriving at New York, New York, 1820-1897; (National Archives Microfilm Publication M237, 675 rolls); Records of the U.S. Customs Service, Record Group 36; National Archives, Washington, D.C.
- Passenger and Crew Lists of Vessels Arriving at New York, New York, 1897-1957; (National Archives Microfilm Publication T715, 8892 rolls); Records of the Immigration and Naturalization Service; National Archives, Washington, D.C.

Om New York Passenger Lists, 1820-1957:
Databasen inneholder en del bilder fra originalene i the National Archives and Records Administration (NARA) microfilm, M237, rolls 1-675 and T715, rolls 1-8892.
Castle Garden var immigrantmottak mellom 1855 og 1890. Ellis Island var immigrantmottak mellom 1892 og 1954. Database inneholder begge stasjonenes passasjerlister, både Castle Garden og Ellis Island.

Informasjon i indeksen er:

Given name
Surname
Age
Gender
Arrival date
Port of arrival
Port of departure
Ship name

Hva forteller kildene oss om Fridtjof Nansen?

2011-10-19T16:31:00.000+02:00

Fridtjof Nansen er i vinden som aldri før i forbindelse med at det er 150 år siden han ble født. Tirsdag 18. oktober hadde jeg dette foredraget i Rakkestad Historielag - "Hva forteller kildene oss om Fridtjof Nansen?". Kanskje noe for ditt historielag?

Se www.genit.no

Slekt.no

2011-10-16T09:46:00.002+02:00

Slekt.no er nå tilbake etter mange måneders fravær. Men om det er mye nytt og spennende der, er for tidlig å si. Akkurat nå ser de ut til å ha fått på plass gammelt stoff. Og vil siden i framtida bli oppdatert med jevne mellomrom eller en gang i halvåret slik som den siste tiden? Det gjenstår å se.

Mine to siste utgivelser av bøker om slektsgransking har for eksempel ikke vært nevnt der. Skal sida ha den slagkraftig den en gang hadde i slektmiljøet, tror jeg de må jobbe en del for det. Det er et uttall av blogger der ute om slektsgranskning - både på norsk og engelsk, med mye interessant stoff. Og det krever mye å holde seg oppdatert på alle kanter. Teknologi, fagstoff og ny litteratur bør være med etter min mening, og jeg har selv sett hvor mye tid det krever å følge med på dette.

Så jeg ønsker dem lykke til, så får vi komme tilbake med en vurdering av dem litt senere i Slektsnytt.

Oppsummering av turen

2011-10-07T09:33:00.000+02:00

Nå er vi trygt hjemme i Norge igjen. Turen har vært temmelig hektisk, og vi trenger tid til å fordøye den. Men jeg ser ut fra innholdet i kofferten min (som for en stor del bestod av bøker og noen nye klær) at jeg har funnet svar på de problemene jeg slet mest med i øyeblikket. Dette var viktig for å komme videre med den jobben jeg holder på med akkurat nå.

Kofferten inneholdt både nye og eldre skatter. På Ellis Island hadde de mye ny litteratur, så jeg tok med et par bøker derfra. Også i Walnut Grove fant jeg interessant litteratur som ikke hadde med Laura Ingalls Wilder å gjøre. Den boka som ikke er så enkel å få tak i lenger er Rosendahls "The Sloopers: Their Ancestry and Posterity". Denne inneholder alle etterkommerne etter Restauration-følget, og er skrevet i 1961.

I dag vil tida gå med til å samle bildene, og få sett gjennom disse. Og så får jeg komme meg tilbake til husets rutiner. Denne høsten blir travel, med flere fordrag og andre oppdrag, så det er bare å brette opp armene og komme i gang. Og selvfølgelig skriver jeg bok...

Minneapolis

2011-10-04T01:27:00.000+02:00

Fra LaCrosse er det en tre-timers tur med Amtrak til St. Paul i Ramsey County. Minneapolis ligger i Hennepin County, men byene ligger så tett at de gjerne kalles "the Twin Cities".

I dag har vi vært i et forretningsmøte først på dagen, men etterpå så vi på Ole Bull-statuen i Loring Park, Minneapolis og Old Muskego Church på Luther Seminary i St. Paul. Denne kirka ble reist i 1843/44, og stod opprinnelig i Muskego, Wisconsin, men ble i 1904 flyttet til Minneapolis.

Wisconsin

2011-10-03T07:14:00.001+02:00

De siste dagene har vi tilbragt i Wisconsin, nærmere bestemt i LaCrosse. Byen har i dag vel 51 000 innbyggere, og har mange av norsk og tysk opprinnelse. Reiser man til områdene rett utenfor byen, er folketallet atskillig redusert, men det norske kanskje destod sterkere. På Oak Grove Cemetery fant jeg flere slektninger gravlagt. Gravplassen er kjempestor, så den krever at du besøker kontoret først og får hjelp med å finne gravene.

Norskedalen er et museum i Coon Valley som forteller om norske tradisjoner, ting som utvandrerne hadde med seg, og ikke minst om hvordan de bodde der ute på prærien. De har også gjenreist en kirke der for få år tilbake. Mange fra Biri slo seg ned her.

På en middag i Lower Coon Valley Church lørdag fikk jeg gleden av å snakke norsk med en som hadde vokst opp i Coon Valley. Det er ikke mange av dem igjen, og dialekten er ikke helt den samme som i Norge. Litt avslepen guldbrandsdøl, halveis fåberging og litt gausdøl, men han kunne gjøre seg forstått! Vi møtte også gamle kjente - en dyktig slektsgransker fra LaCrosse, og Pastor Fox som er blid og vennlig som alltid. Utenfor kirka ligger det noen av mine slektninger gravlagt, og en minneplate finnes inne i selve kirkerommet til minne om disse slektningene som reiste i 1866. I 2009 hadde Lower Coon Valley Church 150-årsubileum.

NAGC&NL - slektssenteret i Madison, Wisconsin

2011-10-01T03:51:00.000+02:00

I dag har vi vært på besøk hos Norwegian American Genealogical Center & Naeseth Library i Madison, Wisconsin. Dette senteret har mange bygdebøker fra Norge, kirkebøker fra norsk-amerikanske menigheter på mikrofilm, og en rekke andre kilder. Betjeningen er behjelpelige med å finne fram til slekta di. I tillegg har de kurs for nybegynnere i slektsgransking. Blaine Hedberg reiser også ofte ut til ulike stater i USA og holder kurs om norsk slektsgransking. Han har vært ansatt ved senteret i 29 år, og har en unik kunnskap om norske kilder og norsk-amerikanske kilder. Senteret er vel verd et besøk. Lander du i Chicago er det et par tre timers kjøring til senteret.

Noen av kildene er også tilgjengelige på Internett gjennom medlemsskap.

Huset på prærien, Minnesota

2011-09-28T06:05:00.001+02:00

I dag har turen gått gjennom indianernes rike. I Pipestone lager de fortsatt piper av den røde steinen som finnes der. Der finnes det et museum der de viser hvordan de utvinner og former steinen til mange forskjellige ting - alt fra piper til smykker. Steinen er temmelig sprø, så det er fort gjort å ødelegge den, så de pakket den godt for oss. Pipestone har i tillegg til museet et fort som i dag er souvenirbutikk. Her kan du kjøpe flere typer klær, gode tøfler, smykker og annet krimkrams.

Neste stopp på veien var Walnut Grove. Dette stedet er kjent fra serien "Det lille huset på prærien" som gikk på fjernsynet da jeg var ung. Laura Ingalls Wilder har skrevet mange historier om hvordan disse nybyggerne hadde det. Det finnes mange museer - ofte et lite et for hvert sted de har bodd, men det i Walnut Grove har antagelig den beste utstillingen. Og er du sulten, så er Nelli's et godt spisested i nærheten (prøv en burger).

Utenfor Fort Pipestone står det et sod-house (torvhus), og overraskende nok fant vi et lite museum på en gård etter Walnut Grove som fortalte litt mer om disse, og hvordan de ble laget.

New Ulm var siste historiske stopp i dag. Her fikk vi et godt overblikk over byen fra Hermann Monument på toppen av bakken. Indianeropprørerne i 1862 satte fyr på byen to ganger i løpet av en uke i august dette året, og det kan ikke ha vært lett å komme seg unna dem på flatene der. I dag er det mange trær der, men i 1862 var landskapet mer åpent. Flere nordmenn ble drept. Neste år er det 150 år siden dette hendte. Jeg har tidligere holdt et foredrag om hva som skjedde disse dagene i august 1862, så vil du høre mer om dette må du gjerne ta kontakt.

Minnesota

2011-09-27T03:52:00.000+02:00

Nå har vi kommet til Minnesota - det norskeste av det norske her i USA. Her i hjørnecountyen Rock County er det ikke langt verken til Sør-Dakota eller Iowa, og vi har i dag sett punktet der disse tre statene møtes.

På veien til Sioux Falls passerte vi Beaver Creek, Minnesota. Hit kom blant annet oldefaren til mannen min, Christoffer Torgersen, i 1880-årene for å prøve lykken. Ut fra det jeg har sett må det ha vært flere gårder i Beaver Creek som har leid inn hjelp på gårdene for kortere perioder, for mange dro hit den første tida.

Men ikke alle hadde det like greit. I Rock County, i likehet med flere andre countier i Minnesota, var det også en fattiggård her som tok seg av de som ikke klarte seg så bra. Mange av dem var syke da de kom dit, og hadde ikke penger, og endte derfor opp på fattighuset. Mellom 1904 og 1921 var denne "Poorfarmen" drevet av Ludvig og Maria Magdalena Lee fra Skedsmo. Hun var søster av Christoffer, så kanskje var han en av grunnene til at de slo seg ned akkurat her.

Christoffer reiste hjem til Norge, mens Marie Magdalena og familien ble igjen i USA. I dag er etterkommerne spredt over hele USA, men noen bor fortsatt her i Luverne.

Beaver Creek og Fox River

2011-09-25T07:29:00.001+02:00

I dag har vi vært i Beaver Creek og Fox River, Illinois. Dette er tidlige settlement. I 1837 kom de til Beaver Creek, de fleste fra skipet "Ægir". Urolig nok satt en av etterkommerne fra Ægir-følget og ventet på oss! Han valgte å bli ett døgn lenger i Watseka da han hørte det kom noen fra Norge som var interessert i historien om de første settlerne her.

I Fox River var det flere av slooperne som slo seg ned i 1834. De kom fra Kendallsettlement i New York, og reiste senere hit sammen med Cleng Peerson. I dag heter dette lille stedet Norway. Vi var også over i Stavanger før vi fortsatte turen til Iowa.

Chicago

2011-09-24T05:00:00.000+02:00

I dag har vi landa i Chicago, Illinois og dermed kommet oss til øvre midtvesten. De første nordmenn slo seg ned i Chicago-området i 1836, men alt i 1834 kom David Johnson hit. Han skal ha vært sjømann.

Vi valgte å ikke stoppe der denne gangen, men har reist videre sørover til ett annet settlement. Turen i dag gikk bra, på tross av 5-7 felt på motorveien i en retning, bil med automatgir og temmelige uvante trafikkforhold.

Dagen i dag fikk en overraskende slutt, som jeg vil skrive mer om i morgen.

Brooklyn

2011-09-23T06:16:00.000+02:00

Brooklyn var fra 1850-årene det norskeste av det norske i New York. I dag er det ikke mange spor igjen etter nordmenn der. En rusletur i dag ga oss ikke stort mer enn "Bergen Street".

Vi var også å så området der Ørkenen Sur var i sin tid - søppeldynga der flere nordmenn bodde fordi de var fattige - en såkalt "Hooversville".

Det finnes en bok som er utgitt ganske nylig om "Ørkenen Sur". Anbefales!

Ellis Island

2011-09-22T04:42:00.000+02:00

Først i køa den 1. januar 1892 stod Annie Moore, 15 år fra Irland. Landet som hadde flest utvandrere i forhold til folketallet. Norge var nummer to.

Ellis Island var "Isle of hope, Isle og tears". Ikke alle fikk slippe gjennom og inn i USA. Men for mange betydde det en ny start på livet.

I dag har jeg fått repetert det jeg kunne, og sett enda en gang denne øya der 12 millioner ble prossesert.

Manhattan, New York

2011-09-21T06:05:00.001+02:00

De siste dagene har gått med til å pakke og planlegge siste biten av en USA-tur. Nå befinner vi oss på Manhattan, og i dag har tre av oss hatt en rusletur på søndre del av Manhattan. Der bodde det nordmenn fra 1600-tallet og opp til midten av 1800-tallet, da flere av dem flyttet til Brooklyn. Market Street var den gang den mest norske gata på Manhattan. I dag er det kineserne som råder grunnen, og det norske området ligger nå i Chinatown.

Trinity Church har en spennende historie, men den første kirka som stod der hadde skandinavisk menighet. Her foregikk det også en arvestrid mellom 1660 og 1670 om salget av eiendommen. Denne finnes bevart i kildene for New York City.

Også rundt Ground Zero er det mye spennende norsk historie, også nyere historie, da arkitektselskapet Snøhetta har vært med på å tegne det nye Ground Zero. Det fantes norske boardinghouses her så vel som i området rundt Market Street. I dag ligger W. Hotel på en av grunnene til et tidligere norsk boardinghouse, og vi fikk en fin oversikt fra baren på 5. floor.

Dagen avslutta vi i Sjømannskirka, der Lars Nilsen fra Norwegian American Immigration Association fortalte oss mer om Manhattan og Brooklyn. Dette åpner også for spennende dialoger rundt et tema som er relativt lite belyst de siste årene - nordmenn i New Amsterdam.

Jeg kommer ikke til å legge ut bilder fra denne turen, men jeg kan sette dette sammen til ett eller flere foredrag senere. Følg med på bloggen de neste 14 dagene. Det kommer smakebiter fra bloggen så ofte vi kan og har tilgang til Internett.