Igår kveld var det Aftenposten og Kristoffer Rønnebergs tur, hvor de gir leseren et inntrykk av at nye detaljer har blitt avslørt:

De nylig frigitte dokumentene viser at bruken av såkalt vanntortur, der fanger i USAs varetekt fikk vann helt over nese og munn på en slik måte at de fikk følelsen av å drukne, var langt mer grusom enn hva som hittil har vært kjent, skriver Salon.com, som har fått tak i de interne CIA-papirene.

Let the record show…

1. Dokumentene er ikke “nylig” frigitt; de ble sluppet av ACLU april 2009
2. Salon.com har ikke “fått tak” i CIA-papirene – de har vært offentlig tilgjengelige siden april 2009
3. Det er derfor ikke mulig at noe kan ha vært mer grusomt enn hittil kjent – det har vært kjent i et drøyt år

Kanskje hvis Rønneberg hadde faktisk sjekket opp i dette fremfor å bare kopiere andres arbeid ukritisk, kunne han vunnet en premie for å følge Vær Varsom §3.2 – close but no cigar.

Og så slurver vi videre…

Avhørsmetoden, som flere ganger ble entusiastisk tatt i forsvar av daværende visepresident Dick Cheney, ble brukt på terrormistenkte fanger i både Afghanistan og Irak.

Irak og Afghanistan? La oss sjekke Rønnebergs kilde – Salon.com – nei jammen står det ingenting om det. Hvor har Rønneberg fått det fra?

Igjen, hvis Rønneberg hadde gjort leksa si, så hadde han visst at vannbrett-metoden ble kun benyttet mot tre al-Qaida-medlemmer i 2002 og 2003 – og det hadde absolutt ingenting med Irak å gjøre. Om det skjedde i Afghanistan vet vi ikke – det har aldri blitt offentliggjort hvor det fant sted. De tre fangene som fikk det utført mot dem ble flyttet rundt fra hemmelige fengsler rundt om i verden, i land som Pakistan, Thailand, Polen, og i Nord-Afrika.

Grunnen til at Rønneberg skriver Irak og Afghanistan er nemlig fordi han ønsker å knytte det til krigene der. En bildetekst i artikkelen sier:

Demonstranter utenfor det amerikanske justisdepartementet demonstrerer hvordan vanntortur ser ut i praksis. Avhørsmetoden var utbredt under George W. Bush.

Utbredt? Man brukte det mot tre fanger, i perioden 2002–2003. Er det “utbredt”?

Mer feilaktige og ulogiske påstander:

Amerikanerne hadde dessuten konstruert en spesiell feltseng som var satt i en vinkel som var perfekt for å få helt mest mulig vann inn i de mistenkte.

En hver person kjent med fysikkens lover skjønner at dette er feil. La meg sitere fra dokumentet som Rønneberg aldri makter å lenke til:

13. The “waterboard.” In this technique, the detainee is lying on a gurney that is inclined at an angle of 10 to 15 degrees to the horizontal, with the detainee on his back and his head toward the lower end of the gurney.

Hvis jeg skulle fått mest mulig vann inn i en person, hadde jeg sannsynligvis ikke lagt dem slik at tyngdekraften måtte overvinnes av vannet for å få det ned strupen på dem. Men jeg forholder meg til den virkelige verden, ikke fantasiverden Rønneberg åpenbart tilhører.

Poenget med å legge fangen på feltsengen slik er fordi man enklere føler seg tom for luft når man har hodet nedover – ikke å få mest mulig vann inn i dem. Det står flere ganger i metodebeskrivelsen at vann skal på ingen måte ende opp noe annet sted enn inni munnen og nesen på fangen.

Rønneberg fortsetter slurvet, som han kunne unngått om han faktisk leste dokumentet han skriver om:

For å unngå at ofrene druknet, ble det brukt en spesiell saltvannsoppløsning. På den måten var det mulig å bruke enda mer væske.

Igjen, helt entydig feil. La meg sitere rapporten:

In addition, you have indicated that the detainee as a countermeasure may swallow water, possibly in significant quantities. For that reason, based on advice of medical personnel, the CIA requires that saline solution be used instead of plain water to reduce the possibility of hyponatremia (i.e., reduced concentration of sodium in the blood) if the detainee drinks the water.

Saltvannsløsning ble brukt for å unngå, logisk nok, saltmangel – fordi fangene kunne finne på å svelge masse vann for å dermed jukse til seg et pust. Rønneberg skal få lov å forklare hvordan saltvannsløsning tillater en å bruke mer væske…

Hva med en original vinkel på saken?

En annen vinkel man kunne tatt med disse dokumentene er det som tydelig fremgår av dem: CIA definerte svært nøye, i minste detalj, hvordan denne metoden skulle brukes. Rønneberg gir oss en smak av dette:

Vanntorturen varte i to timer av gangen. I løpet av denne perioden fikk avhørerne helle vann over de mistenkte i 40 sekunder av gangen, maks seks ganger i løpet av en totimersperiode.

En mistenkt kunne bli dynket i vann i tilsammen 12 minutter hver dag, kommer det frem av de tidligere hemmeligstemplede dokumentene.

Selvfølgelig har han presentert maksgrensene som om det var faktisk det som ble brukt, selv om rapporten selv sier at maksgrensene skjeldent ble nådd. Hvordan kom de opp med alle disse tallene og intervallene?

Gjennom hele beskrivelsen av denne metoden, gjør rapporten det svært klart at man rådførte seg med medisinsk personnel gjennom hele prosessen for å sørge for at fangene ikke skulle lide alvorlig pga. metoden. Man tok f.eks. hensyn til at metoden kunne fremkalle oppkast, og man utførte tiltak for å forhindre dette. Tiltak for å forhindre lungebetennelse og spasmer i halsen ble også lagt til grunn.

En hver person som leser nøye gjennom rapporten sitter igjen med ett og bare ett inntrykk: man ville gjøre metoden mest effektiv samtidig som man ønsket å minimere effektene av den.

Og sett i sammenheng med hvor lite metoden ble brukt, hvor få fanger som måtte gjennomgå den, og hva man oppnådde med den kan man egentlig ikke begrunne hysteriet som mediene har laget ut av dette.

La meg til slutt sitere fra rapporten noe som norske og amerikanske medier nekter å publisere fordi det stiller Bush-administrasjonen og CIA i et helt annet lys:

You have explained that the waterboard technique is used only if: (1) the CIA has credible intelligence that a terrorist attack is imminent; (2) there are “substantial and credible indicators the subject has actionable intelligence that can prevent, disrupt or delay this attack”; and (3) other interrogation methods have failed or are unlikely to yield actionable intelligence in time to prevent the attack.

Du er presidenten for et land med 300 millioner innbyggere. 3 000 av dem har nylig blitt drept i det verste terrorangrepet i landets historie. Gruppen som sto bak angrepet har nye angrep planlagt. Du har etterretningsinformasjon om at et nytt angrep er på vei, at de tre fangene dere har nettopp fanget har informasjon som kan avsløre angrepet – og alle andre forsøk på å få informasjonen har feilet.

Hva gjør du?

Hvis du er Kristoffer Rønneberg og de fleste andre der ute som aldri har måttet smake på ansvaret for 300 millioner mennesker, gir du bare opp og lar ytterligere tusener av uskyldige mennesker dø fordi du ikke orket tanken på å gjøre noe ubehagelig mot personer som allerede er skyldig i massedrap av historisk skala.

Rent matematisk og logisk, er dette en absurd holdning å innta, men som Rønneberg allerede har vist oss, jobber han og mange som han ut i fra alt annet enn logikk og fornuft når han skriver om “vanntortur”.

Men ikke ta det fra meg, ta det fra en annen president som har hatt denne byrden, dette ansvaret: Bill Clinton. I 2006 fortalte han NPR at i nettopp den scenarioen som CIA satt opp som en nødvendig betingelse for å bruke “vanntortur”, ville det vært forståelig og akseptabelt å gjøre dette i ekstraordinære omstendigheter.

NPR, Morning Edition, September 21, 2006

Du er sikkert sjokkert over at norske og amerikanske medier aldri gjorde en sak ut av at Clinton sa dette.

En IKT-etterforsker i Bodø leverer følgende argument for direktivet i en pressemelding fra NTB:

- Hvis datalagringsdirektivet hadde vært vedtatt, ville denne saken hatt et dramatisk mye større omfang. I dag har ikke teleleverandørene lov til å lagre elektronisk trafikk lenger enn 21 dager. Av våre 50 forespørsler på konkrete hotmailadresser, fikk vi bare ut data som sporet barnas identitet i 20 av sakene, sier Nilssen til Dagsavisen.

Det er godt mulig herr Nilssen ikke er klar over det, men datalagringsdirektivet vil ikke være til hjelp med noe som helst som har med Hotmail-adresser å gjøre.

Som det fremgår av tidligere dekning av saken, er det snakk om at mannen chattet til barn via MSN og lurte dem til å ha video-samtaler hvor de utførte seksuelle handlinger for ham.

Datalagringsdirektivet krever ingen lagring tilknyttet slik bruk av video-chat, MSN, eller Hotmail.

Slik det er å forstå, besitter de 30 Hotmail/MSN-adresser til barn de ønsker å spore identiteten til. Hvordan har de tenkt at datalagringsdirektivet skulle hjelpe dem med det? Direktivet krever kun lagring av IP-adressen man benytter på nettet til en hver tid, og ikke hvilke IP-adresser man har vært i kontakt med.

Det finnes mye enklere måter å finne ut identiteten til personen bak en Hotmail-konto enn å spore opp IP-adressen den brukte, osv. Hva med å rett og slett ta kontakt med adressen, sende dem en e-post?

Stusser også over følgende resonnement:

-  Barna som har blitt utsatt for overgrepene, trenger å bli funnet for å få hjelp og støtte. Det de har opplevd, er svært tabu- og skambelagt for dem, sier Nilssen.

Hvis disse guttene tror at de har utført seksuelle handlinger for en “jente” på chat, hvorfor i alle dager skal man oppsøke dem og informere dem om at det var egentlig en voksen mann som satt og så på dem? I dette tilfellet tar man ikke skade av det man ikke vet. Hva er hensikten med det?

- Ifølge Skattebetalerforeningen er det flere eksempler på det motsatte?

- Isåfall er det forferdelig. Men da har man et problem på skolen man er nødt til å fjerne. Om elevene mobber med skattelistene, vil de også mobbe med andre ting selv om man fjerner skattelistene.

Akkurat som rasisme, er mobbing kommet for å bli. Problemstillingen her er ikke om eller hvorvidt skattelistene bidrar til mobbing, men om det i det hele tatt er nødvendig å la skattelistene være offentlige slik som de er idag.

Idag kan elever på skolen bla opp hva andre elevers foreldre tjener med noen tastetrykk på mobilen sin. Hvis de ikke gjør det direkte på mobilen mens de er på skolen, gjør de det på PC-en sin gjennom Facebook-applikasjoner mediene har laget.

Desto enklere du gjør det å mobbe om noe, desto mer øker du sjansen for at det kommer til å skje. Dette gjelder også i motsatt fortegn: desto mer du øker terskelen for å mobbe, desto mindre mobbing vil det bli.

Skattelistereformen jeg har foreslått vil så godt som eliminere at skolebarn mobber andre hvor det gjelder skattelistene.

Hvis du krever innlogging på Skatteetaten, med BankID eller MinID (som benytter personnummer), så vil så godt som ingen skoleelever gjøre dette.

Samtidig er skattelisten fremdeles offentlig tilgjengelig, og mediene kan fortsatte gjøre sin egnede rolle om å holde øye med skattemessige samfunnsspørsmål.

Hva sier SV til det? Det får vi aldri vite, siden mediene vokter over skattelistene sine som rever i hønsehus.

Selv om ingen BH-er faktisk ble brent på den skjebnesvangre dagen i 1968, så var det egentlig det som var planen. Hun som organiserte protesten, Carol Hanisch, har konstatert dette ovenfor NPR:

“We had intended to burn it, but the police department, since we were on the boardwalk, wouldn’t let us do the burning,” says Hanisch.

Mon tro om kommentaren deres får en litt annen betydning når man annerkjenner at det eneste som stoppet kvinnene fra å brenne BH-ene sine var en gjeng med politimenn.

Feminister kaster undertøy i "frihetssøppelkassen"

Rundt kl 08.00 i dag tidlig identifiserte amerikanske medier mannen som John Patrick Bedell.

Kl 09.17 har VG fremdeles dette:

Identiteten til mannen som angrep de to Pentagon-vaktene er ikke kjent, og det er også uklart hvilket motiv som lå til grunn for handlingen.

Enten så følger ikke VG med, eller så forsøker de å underslå opplysninger. Det er ikke bedre hos andre norske aviser.

Aftenposten stiller seg like ukjent til detaljene:

De to sikkerhetsvaktene og gjerningsmannen skal ikke være livstruende skadd. Det er ennå ukjent hva som var motivet for skytingen. Alle inngangene til pentagon ble stengt etter skyteepisoden. Identiteten til gjerningsmannen er ukjent.

Dagbladet vil heller ikke identifisere mannen eller si noe om bakgrunnen hans.

Kanskje ikke så rart det går dårlig med avisene i disse dager.

Forklaringen ligger sannsynligvis her, illustrert av TV 2:

Identiteten til mannen som angrep de to Pentagon-vaktene er ikke kjent, og det er også uklart hvilket motiv som lå til grunn for handlingen. (©NTB)

NTB en en krykke som fortsetter å undergrave norske medier.

For meg er det helt klart og tydelig at Gutta Som Ødela Alt forsto det slik at Anette Sagen skulle ha første offisielle hopp i den nye hoppbakken. Altså, det første hoppet fremfor fullverdig publikum med brask og bram. Ikke at hun skulle være den første som teknisk sett fikk hoppe.

Den som først, offisielt, gjør de fleste ting er egentlig ikke den første som har gjort det. Poenget er at “den første” skal være symbolsk, ikke faktisk. I de fleste tilfeller må ting testes ut før Den Utvalgte skal gjøre det offisielt.

Vanligvis holder mediene kjeft om alle forberedelsene og spiller med om at Den Utvalgte har vært først.

Og der ligger ironien i hele saken: Anette Sagen kommer uansett til å være den første som offisielt hopper i hoppbakken, men mediene har ødelagt symbolikken i dette ved å påpeke mannen med spakene bak gardinen.

Ola Nordmann hadde aldri visst noe annet enn at Anette Sagen var først til å hoppe i bakken, hvis mediene ikke hadde trang for å lage enda en kampanjesak om likestilling, kjønnsroller, og Slemme Gutter.

På så måte har mediene ødelagt alt for Anette Sagen, noe de ikke hadde trengt å gjøre.

Og hva hadde skjedd hvis Sagen faktisk var den aller, aller første som testet bakken – og skadet seg? Mon tro om de samme Slemme Guttene som får en ørefik av mediene idag hadde fått skylden for det og.

Som Jan Arild Snoen spør på Twitter, har vi det virkelig så godt og kjedelig her i Norge at vi må bruke så mye krefter på ting som dette? Hei, politikere og journalister, dere har en jobb å gjøre, og den jobben går ikke ut på å avsløre unødvendige ting for å ødelegge det som på alle måter skulle være symbolsk.

Forresten – hvem hoppet først i den gamle Holmenkollen?

Nå har en mer venstreorientert gruppe med lignende sympatier dukket opp: Coffee Party. Gruppen ble opprettet i slutten av januar som et tilsvar den mer konservative Tea Party-gruppen som nylig hadde sin første nasjonale konferanse.

Det tok New York Times og Washington Post bare en drøy måned før de begynte å reklamere for denne nye gruppen. Spesielt førstnevnte er en smule problematisk.

Kvinnen som står bak grunnleggelsen av bevegelsen, Annabel Park, var nemlig en tidligere ansatt av New York Times, som strategisk analytiker. Detaljene om hennes tidligere fortid hos New York Times finner man på hennes LinkedIn-side – som nå plutselig har blitt fjernet.

New York Times omtaler Park grundig i deres profilartikkel om Coffee Party-bevegelsen – uten å nevne at hun tidligere jobbet hos dem.

All the news that’s fit to print.

I denne episoden blir kjønnsforsker Jørgen Lorentzen symbolet for alt som er galt med forskningsmiljøene i Norge når det handler om kjønn og likestilling. I løpet av programmet fornekter han og andre kjønnsforskere at biologi har noe å si for hvorfor menn og kvinner foretrekker forskjellige ting. Det er kun som resultat av samfunnets normer at folk velger å like det de liker, mener de.

Antageligvis, hvis vi skal følge logikken til Lorenzten, betyr det at hjernen til menn og kvinner er så like at de må læres hvilket kjønn de skal foretrekke, også.

Jørgen Lorentzen

Vil det si at Lorentzen mener at homofile ikke er født slik, men at de blir sånn pga. miljø og oppvekst?

– Så langt har ikke vitenskapen klart å vise at det er et genetisk opphav til kjønnsforskjeller, utover det reproduktive systemet, sier Lorentzen i løpet av programmet.

Er seksuallegning en del av det reproduktive systemet? Hvordan forklarer Lorentzen homofile da, i og med at de selvfølgelig ikke er programmert til å reprodusere?

Dessverre har ikke Eia spurt Lorentzen om dette (eller så er det iallfall ikke med) og Lorentzen er heller ikke med i 3. episode av «Hjernevask» som handler om nettopp dette med homofili.

Det kunne vært ganske interessant å få et svar fra ham om det, spesielt siden han i lang tid har vært opptatt av menn og har produsert en film om homofili.

Eller gjør Lorentzen et unntak for forskjell på preferanser mellom folk når det gjelder sex?

Idag har vi endelig fått dette: «Obama røyker for mye».

Hallelujah! Dagbladet skriver en kritisk artikkel om Obama for noe jeg antar en del i redaksjonen deres gjør daglig. Klapp på skulderen for dem idag.

Men nei, vent litt. Dette var jo skrevet av NTB. Doh!

Ikke får de med at Obama var svært sparsom med informasjon om hans medisinske tilstand under valgkampen i 2008, og de gjør heller ikke det store hele ut av at han har lovet å stumpe røyken.

For en eller annen grunn har tabloide Dagbladet.no heller ikke koblet denne saken opp mot helgens nyhet om at røykere er dummere enn ikke-røykere.

Change!

VG har litt mer av det vi forventer å se i denne sammenhengen:

Obama er bedre på sin private helseform enn på den offentlige helsereformen – bare han får kontroll over nikotinabstinensene.

Oi, oi, oi! Hva er dette? En liten kommentar om Obamas politikk? Jøss. VG turte også gå der Dagbladet ikke ville:

Rykter om røyking har forfulgt Obama siden han gjorde det klart at han ville søke presidentembetet. Opprinnelig skal han ha lovet å slutte for at kona Michelle skulle støtte hans kandidatur.

Hm ja, jeg synes å huske noe om dette her. Dagbladet synes nok at referanser til “smugrøyking” ble for sterk kost for deres del.

Baby steps, baby steps.

- Amerikanerne vil le seg skakke hvis de finner ut at dette ble Årets Bilde i Norway. Jagland i juryen?

Vi kan le her i Norge vi også, av alle dem som prøver så godt de kan å holde maska og forsvare dette. Først begynner vi med politisk redaktør Marie Simonsen hos Dagbladet, som synes bildet er ikonisk:

@torryp bildet er ikonisk. Utrolig bra! @hogrim

Da jeg ba henne redegjøre for hvordan i all verden bildet er ikonisk, gravde hun fram følgende stråmann:

@GeorgeGooding ja, du foretrekker vel president i solnedgang. I studio. Men d er ikke et pressebilde.

Eller hva med et bilde som forteller noe, et spesielt bilde som skiller seg fra alle andre bilder gjennom året? Hva forteller dette bildet? At Obama sitter i en bil og… hva?

Ikonisk! Eller ironisk?

Tydeligvis er et bilde ikonisk bare ved at Obama er i det, for enkelte… Som jurylederen som tildelte prisen, Tore Berntsen:

– Bildet viser noe av styrken til stills-fotografene. De kan fryse et øyeblikk, og det er nettopp det vinneren her har lykkes veldig bra med.

Vad? Sa han seriøst det? Oh yes, it continues:

At en norsk fotograf tar et så spesielt og bra bilde av det som kanskje er verdens mest fotograferte navn, er det all mulig grunn til å være stolt av, sier Berntsen.

Ja, det er jo vanskelig å få bilde av Obama. Utrolig vanskelig å skaffe seg et dyrt kamera og stille seg langs innkjørselsen til slottet og vente på Obama kjøre forbi og knipse i vei. Yep, merkverdig prestasjon.

Go on…

Han skryter av komposisjonen.

– Det blir et triangel mellom Barack Obamas blikk, Michelles knær og det amerikanske statsvåpenet.

OK, just stop. Stop it. Just stop. Enough. Seriously. Hvordan kan en voksen mann lire av seg noe så totalt uten mening? “Du kan se stjernene lyse i øynene hans, som en engel som daler ned i…”

– Av alle bildene som tas av Obama, er det en god sjanse for at dette er et av dem som blir husket, sier Berntsen.

Om muligens bare fordi det ble frontet som Årets Bilde 2009 – og alle husker hvor ufattelig idiotisk det var, akkurat som med fredsprisen.

For som redaktør Morten M. Løberg spør, hadde dette bildet vunnet hvis man hadde byttet ut Obama med en annen kjent person? Selvfølgelig ikke. Her er det motivet som har vunnet prisen, ikke bildet. Og alle som later som noe annet kan tilskrives Obamas fanklubb.