- Dette vil særlig ramme alle barn og unge som i dag bruker biblioteket, men også mange eldre bruker biblioteket som en møteplass. Å kreve betaling er særdeles usosialt, det vil rasere ordningen, sier SVs Marianne Borgen, ordførerkandidat i Oslo, til Dagbladet.

Først åpenbarer noen stråmenn seg, så begynner man å humre litt over Borgens “faux outrage” når det gjelder ting som er usosialt anlagt.

Tybring-Gjedde har vel ikke sagt noe om hvem som eventuelt skulle måtte betale en slik avgift? Man kunne f.eks. hatt et unntak for alle under 18 år, og ja, man kunne vært så spontan at man innførte et unntak for de over pensjonsalder, også. Vips, så er halvparten av motargumentet til Borgen borte i “jeg vil ikke finne løsninger, jeg”-søplekassen.

Å kreve betaling for biblioteket – om enn bare 200 kroner – er “usosialt” sier Borgen. Javel.

Er ikke egenandelen hos legen drøye 200 kroner? Er det “usosialt” å kreve betaling hos legen eller på legevakten? Hmmm. Hva mer kan vi finne på.

Jo, en kjepphest her i huset, NRK-lisensen. Den nærmer seg snart 3000 kroner i året. Usosialt?

Neida! Absolutt ikke! NRK-lisensen må bestå og vi må jo aldri finne på å finansiere NRK over statsbudsjettet!! sier vanligvis SV og de rødgrønne.

Jeg kunne nok funnet på ymse andre eksempler på avgifter i størrelsesorden 200+ kroner som SV av en eller annen grunn ikke syns er så veldig usosiale, men jeg tror det holder med disse.

Ha meg unnskyldt, jeg må få solgt disse pensumbøkene fra høyskolen som jeg betalte flere tusen kroner for til sammen.

Vitnene er ganske samstemte om det faktiske. De er samstemte om at ambulansemennene skulle ha tatt med seg Ali Farah, de er samstemte om at tissingen på plassen må ha hatt sammenheng med hjerneskade og de mente alle at rus ikke hadde noen betydning for hendelsesforløpet eller for plikten til å ta Ali Farah med seg.

De fleste vitner ble spurt om dette med rus, og de fleste sa at ambulansesjåførene burde tatt han med uansett om han var rusa eller ikke. Men her avslører sannheten seg – det var flere av vitnene som mente at sjåførene kunne forstått Ali som rusa. Videre var det flere av vitnene som mente at dette kunne vært en grunn til at sjåførene oppførte seg som de gjorde, at de hadde en negativ holdning ovenfor Ali fordi de trodde han var ruset.

Dagbladet er nødt til å luke ut dette med rus fordi det avslører en helt annen grunn enn rasisme til at ambulansesjåførene var så raske på avtrekkeren etter Ali tisset på dem. Det var dette de senere fikk kritikk for av helsemyndighetene, at de oppførte seg diskriminerende ovenfor han fordi de oppfattet han som rusa.

En av sykepleierne som var vitne den dagen sa følgende til politiet:

Vitnet har jobbet med rusmisbrukere i mange år og kan tenke seg at ambulansepersonellet kanskje tok feil av mannen, forvekslet med en gjenganger,og mente at han var ruspåvirket, men dette burde heller ikke virke inn på deres avgjørelse.

Hvordan kan Dagbladet stå fram i retten og mene at vitnene var samstemte om at rus ikke hadde betydning for hendelsesforløpet? Dokumentasjonen de selv sitter på viser at dette overhodet ikke stemmer. Senere kom det fram at Ali hadde faktisk THC i blodet, og at det derfor ikke var utenkelig at han kunne fremstått som ruset. Dagbladet har aldri skrevet om dette…

Det er ikke en anklage jeg tar lett på å komme med, men jeg mener at Dagbladet helt klart har forklart seg falskt for retten som nettopp dømte dem til å betale en bot for å ha æreskrenket Erik Schjenken. Det er flere forskjellige deler av Dagbladets forklaringer for retten jeg mener er fullstendig uforenlig med både fakta som er offentlig kjent, og kanskje viktigst av alt, fakta som Dagbladets redaksjon har hatt siden høsten 2008.

19. oktober 2008 publiserte nemlig Dagbladet en kommentar jeg skrev med tittelen «Vitnene som ikke ble hørt» hvor jeg påpekte faktafeil hos Iffit Qureshi, en av avisets spaltister. Grunnlaget jeg jobbet ut fra var nemlig at vitneavhørene i saken ikke underbygget den versjonen av saken Qureshi og Dagbladet hadde fremstilt. Tvert imot, viser vitneavhørene at Alis venner underslo fakta og samkjørte en feilaktig historie for politiet, og det var disse Dagbladet og andre medier bygget sin forståelse på.

Dagbladet har siden høsten 2008 var i besittelse av vitneavhørene; akkurat derfor er deres påstander i rettsaken med Erik Schjenken påfallende i deres uredelighet. Jeg tar for meg bare en av disse påstandene til å begynne med. På slutten av side 14 av dommen heter det fra Dagbladets side:

Vitnene er ganske samstemte om det faktiske. De er samstemte om at ambulansemennene skulle ha tatt med seg Ali Farah, de er samstemte om at tissingen på plassen må ha hatt sammenheng med hjerneskade og de mente alle at rus ikke hadde noen betydning for hendelsesforløpet eller for plikten til å ta Ali Farah med seg.

Med en gang jeg leser “vitnene er ganske samstemte” ringer det bjeller av alle slag, ikke bare fordi jeg vet det ikke stemmer, men fordi det generelt i slike saker ikke pleier å stemme. Noe av det vanskeligste i politiarbeid er at vitner er ofte veldig upålitelige, at det ofte er svært store avvik mellom hva forskjellige vitner hevder å ha sett, og naturligvis mange vitner som strever med å skille hukommelse fra det de har hørt av andre.

Spesielt sistnevnte viste seg å være et problem i denne saken, fordi media fra første stund utropte rasisme som årsak, før politiet hadde fått mulighet til å snakke med alle vitnene. (Dette antar jeg var en utspekulert strategi fra Kohinoors side, å få til en forhåndsdømming av ambulansesjåførene gjennom kontaktene hennes i pressen, slik at vitnene skulle tro de husket ting som egentlig var blitt hevdet i pressen. Men det er en digresjon til en annen gang…)

Hjerneskadet tissing?

Ganske så bastant hevder Dagbladet at vitnene var samstemte om at tissingen Ali Farah gjorde den dagen “må ha hatt sammenheng med hjerneskade”. Tidlig i dekningen av saken, påstod man at Ali hadde tisset på seg, fremfor å ha stått opp og tisset fra seg. Sykepleiere mente at siden han skal ha tisset på seg, var dette et tegn på hjerneskade, og da var reaksjonen til ambulansesjåførene totalt uforsvarlig.

Sannheten viste seg å være at Ali sto opp og tisset fra seg, og traff minst en av sjåførene mens de holdt på å hjelpe han bort til ambulansen. Altså, man kunne ikke forstå urineringen hans som tegn på hjerneskade. Men nå, mange år senere, mener Dagbladet altså det motsatte, at alle vitnene mente tissingen måtte ha sammenheng med hjerneskade.

Så hva sa egentlig vitnene om tissingen, og hvorvidt den hadde sammenheng med hjerneskade?

Ikke engang Ali Farahs samboer Kohinoor sa at tissingen måtte ha sammenheng med hjerneskade, men sa at hun mente dette var tegn på at han ikke var ved sine fulle fem. De fleste vitner som sa noe om sammenhengen mellom tissingen og forfatningen til Ali, sa at det virket som han ikke hadde helt kontroll, at han var preget av å være hardt skadd.

Kun ett vitne – ett – sa at noen mente at hjerneskade var en mulighet, men vitnet ville ikke si at det var ordrett det han hørte. Vitnet avga denne forklaringen 16. august 2007, da hjerneskaden som senere ble påvist hos Ali Farah allerede hadde blitt skrevet om i pressen.

Dagbladets påstand om at vitnene var samstemte om at tissingen skjedde pga. hjerneskade er overhodet ikke riktig, noe de vet selv fordi de har dokumentasjonen. Denne påstanden støttes av absolutt ingen fakta eller dokumentasjon.

Om dette eksempelet gir grunnlag for å snakke om falsk forklaring vet ikke jeg, men det er iallfall under en hver tvil at Dagbladet har forklart seg mot bedre vitende i denne rettssaken. Senere i uka tar jeg for meg påstanden om rus.

Ali Farah, oppreist med ryggsekk; foto: Øyvind Låte

Clintons gullkorn fra rettsaken om Lewinsky var:

It depends upon what the definition of the word ‘is’, is.

Igår ble dommen mot Dagbladet offentliggjort, der de er dømt til å betale ambulansesjåfør Erik Schjenken 1 million kroner i oppreisning og ytterligere 1 million for saksomkostninger.

I dommen heter det:

«Dagbladet er ikke enig i at avisen her gir et bilde av en Ali Farah som ligger bevisstløs på bakken og at ambulansemennene overhodet ikke undersøkte ham»

Grunnen til at Dagbladet ikke er enig er følgende sitat fra deres journalist:

«Han som ligger livløs mens ambulansepersonellet ikke undersøker ham»

Man kan jo enkelt forstå hvorfor Dagbladet er uenig. Og hvorfor Clinton funderte på definisjonen av “er”. Og hvorfor kungen er usikker på hva man skal tolke som en strippeklubb.

PFU endte opp med å ikke felle Aftenposten, og heller ikke gi dem kritikk, etter som de nektet å erkjenne at Aftenposten hadde krenket skolestyret i Texas, som de hadde fremstilt på en feilaktig og tendensiøs måte.

I saken oppsummerer PFU det slik: «Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klageren har fått medhold fra Aftenposten i at han har rett i at noe av innholdet i den påklagede artikkelen var ukorrekt.» Redaksjonen innrømte feil, men nektet likevel å rette artikkelen; PFU glemte å kommentere deres beslutning om å ikke rette opp. Hvis det var noe Aftenposten var uenig med når det gjelder hva jeg mente var feil, så har de enda – et år senere – ikke sagt fra eller forklart seg.

Den dag idag står dette fremdeles på Aftenposten.no:

Evolusjonsteorien får ikke ungdom i Texas høre om – der er jorden Guds verk, skapt gjennom såkalt «intelligent design». .

Til tross for at evolusjonsteorien står ettertrykkelig i Texas’ skolepensum og de omtalte endringene var i samfunnsfag – ikke naturfag – så står fremdeles denne løgnen om Texas’ skolepolitikk der. Det er en løgn: Aftenposten vet at dette er feil, men de nekter å rette det. De vil at det skal stå der. De vil at norske lesere skal tro at Texas er et bakvendtland som har erstattet vitenskap med Gud i klasserommet.

Jeg jobbet med denne saken i flere måneder, PFU tok den opp og behandlet den over 86 dager. Likevel nektet Aftenposten å rette artikkelen.

Er redaksjonen alltid like korrigeringssky?

Different strokes for different folks

Forrige uke skrev Jan Arild Snoen om at norske medier stort sett unngikk å nevne ubehagelige sannheter fra Oslo-politiets rapport om voldtekt. Uten å nevne det, vet alle hva det er snakk om. Han noterte først at Aftenposten ikke hadde nevnt tallene om innvandrere, og hvordan de var sterkt overrepresentert. Senere viste det seg at Aftenposten hadde nevnt det – opprinnelig.

Den opprinnelige artikkelen til Aftenposten om voldtektsrapporten inneholdt blant annet følgende opplysninger fra rapporten:

20 prosent av de antatte voldtektsmennene har afrikansk bakgrunn, og er den største etniske gruppen utover nordmenn, etterfulgt av Midtøsten (15 %) og Asia (14,5).

Så blandet redaksjonen seg og, vips, så var alle opplysninger om innvandrere borte fra artikkelen. Den nye vinkelen plasserte fokuset istedet på ny seksualkultur.

Hovedtrekkene i den redigerte artikkelen:

• frigjorte seksualtrender ligger bak mange av voldtektene i Oslo
• at kvinner er mer aktive seksuelt
• at mye alkohol i blodet gjør at grensene mellom menn og kvinner blir utydelige

Hovedpunktene i den opprinnelige artikkelen:

• utlendinger overrepresentert i voldtektsstatistikken
• 65% av alle mistenkte voldtektsmann hadde ikke-norsk bakgrunn
• den typiske gjerningsmannen er utenlandsk i 20-årene
• 70% av voldtektsofrene er norske jenter
• 20% av de mistenkte har afrikansk bakgrunn, 15% er fra Midtøsten, 14,5% er fra Asia
• mer eksperimentering seksuelt gjør grensene utydelige
• mye rus gjør at grensene overskrides lett

Aftenposten har rett og slett fjernet en rekke fakta om hvem voldtektsmennene var fra rapporten og latt resten stå.

Jeg har bedt Aftenpostens redaksjon forklare denne endringen på et redaksjonelt grunnlag, og har fremdeles ikke fått svar.

Hvilket betyr at Aftenposten gjerne fjerner ubeleilige faktaopplysninger fra en rapport om voldtekt med omgående virkning – på eget initiativ – men nekter kontant å rette opp i løgner om skolepolitikk i Texas, selv når saken går helt til PFU.

Aftenposten er eneste avis i Norge som sitter på Wikileaks-databasen og deler gledelig ut opplysninger fra den, for åpenhetens skyld, men har langt større problemer med åpenhet i egen redaksjon når de ikke makter å forklare egne redaksjonelle beslutninger.

Først må man registere en pussig ting ved dette: det var ikke før 2010 at man begynte å krangle om hvordan man skulle uttale årstall. Noen mente at det nå skulle hete “tjueti” isteden for “totusenogti” og ble sure for at NRK skulle følge Språkrådets råd om å si sistnevnte. NRKs internettmåling viser at befolkningen er splittet i midten på hvilket av delene det skal være, som tilsier at ingen egentlig skjønner forskjellen. En gruppe apekatter hadde kommet frem til samme konklusjon, for å si det sånn.

Så hvorfor ikke tjue-tall? Tada, se på det. Det finnes andre tallord som begynner på tjue. Tjue-en, tjue-to, tjue-tre, osv. Derfor var det ingen som fant på å bruke denne formuleringen fra 2000-2009, og derfor ingen krangel. I 2010 skulle NRK og TV 2 velge forskjellige måter å uttale årstall på.

Problemet med å bruke den “enkle” varianten, tjue-elleve for i år, er at det kan misforstås som et tjue-tall og videre, inntil 2060, som et klokkeslett.

Hvis noen sier “tjuetjue” til deg, tenker du årstall eller klokkeslett, eller kanskje en dansk eller fransk måte å si førti eller åtti? Hvis du sier “totusenogti” eller den mer dagligdagse “totusenti”, så forsvinner tvetydigheten.

For en eller annen grunn har Sylfest Lomheim i Språkrådet og andre som forsvarer den akademiske linja i debatten bestemt seg for å bruke den mer tungvinte “totusenOGti”-formuleringen for å kappe seg selv i kneskålene som en eller annen skøytedronning fra 90-tallet.

(Sidebar: Hva het forrige tiår? 00-tallet? Hva heter inneværende tiår? 10-tallet? Har vi gått vekk fra å sette betydning ved tiår? Noen som har Sylfest Lomheim på speed-dial?)

Er det stor forskjell mellom “totusenelleve” og “tjue-elleve”? Det er “to tusen” eller “tjue” som er greia. En hel ekstra stavelse. Gidameg, så upraktisk!

Man kan skjønne dette irriterer, hos et folkeslag som forkorter ord som “per” til “pr.” og sparer hele… null tegn; men det ser kortere ut!

Når 2020 ruller rundt, vil man sannsynligvis begynne å lure på om folk stammer eller om de prøver å fortelle deg årstallet. Joda, man sier jo “nittennitten” om 1919, men det er en forkortelse av nitten hundre og nitten. Man sier ikke tjue hundre, med mindre man er i overkant glad i å si hundre.

Alle som klenger seg til “tjue”-mentaliteten henger fast i forrige årtusen. Velkommen til 2. årtusen, der vi er mer dannet og makter å si en ekstra stavelse for å uttale årstallet!

Inntil 2100. Da skal vi tilbake til å si “tjueennullnull”? Eller “tjueenhundre”? Faen, det blir jo “totusenhundre”. 2101 da! Tjueennullen? Tjueenullett?

Whatever, innen da er vi alle døde. Bortsett fra Sylfest Lomheim, han lever nok evig, om i en annen form; og godt er det.

Finansminister Sigbjørn Johnsens forklaring på hvorfor disse endringene skjer:

- Informasjon om inntekt og skatt er en sentral forutsetning for samfunnsdebatten, og det er derfor viktig at skattelisten er offentlig. Samtidig er det viktig å styrke personvernet og å hindre uønsket kommersiell bruk av skattelistene, sier Johnsen.

Nå vil man måtte logge inn via MinID for å få søke i skattelistene, og kun hos Skatteetaten. Dette får selvfølgelig alle nettavisene til å se rødt, mens de later som om det ikke har med penger å gjøre.

Jeg venter fremdeles på ordentlig og ryddig svar fra VGs René Svendsen om hvor mye penger VG Nett har tapt eller tjent over årene på skattelistene sine. Et forenklet, nøkternt regnestykke jeg satt opp ifjor viste at VG sannsynligvis har tjent en del hundre tusen i året på det, mens omsetningen kan være i millionklassen i året.

Dagbladet har også forsøkt å gi meg tall på hvor mye det kostet dem å lage skattelistene sine og hvor mye de tjente inn på det, men tallene var ikke komplette og gjaldt et begrenset tidsrom. Regnestykket må ses over det totale livsløpet til skattelistene, da det er en del engangskostnader ved oppsett og mer fortjeneste hvert år etter det har begynt å snurre og gå.

Hvis det er noen utviklere eller journalister der ute som vil få sannheten frem i lyset rundt dette, ta kontakt med meg på Twitter.

Ifølge en ny måling på oppdrag fra Skattebetalerforeningen er 49% av nordmenn imot offentlige skattelister, mens 29% er for.

Den eneste “løgnen” VG presenterer fra Obamas munn er at han sa i sin tale natt til mandag 2. mai norsk tid at bin Laden «ble drept etter en skuddveksling». VG påpeker at man nå har fått høre at bin Laden selv ikke var bevæpnet, så dette utgjør da en løgn. Men vent nå litt, det kan hende at det Obama sa først er det mest sanne som har blitt sagt om akkurat dette.

Siste versjon av hva som skjedde tilsier at det var kun en person i bygget til bin Laden som avfyrte skudd, når amerikanerne først tok seg inn i bygningen. En skuddveksling fant altså sted, selv om bin Laden ikke var en del av denne. Etter skuddvekslingen, akkurat som Obama sa, ble bin Laden drept.

Hvordan er dette en løgn?

Datteren til bin Laden har i tillegg påstått, ifølge pakistanske myndigheter/medier, at bin Laden først ble tatt til fange av amerikanerne, for så å bli henrettet. Hvem vet om dette er sant, men det passer iallfall helt fint med at Obama sa at bin Laden ble drept etter en skuddveksling, ikke under en skuddveksling.

Resten av punktene VG drar frem er folk i Det hvite hus som har sagt en ting og så har de måttet korrigere seg i ettertid. Som det påpekes senere i artikkelen, er dette mest sannsynlig bare tegn på at Obama-administrasjonen ikke taklet presset av å forventes å gi ut så mye informasjon som mulig på kort tid. Man gikk ut med informasjon før man var sikker på at det stemte.

På så måte er det helt korrekt av VG å si at Obamas folk har tabbet seg ut, fordi de siden mandag har undergravd sin egen troverdighet ved å ikke forsikre seg om faktaene først og holde seg til en historie. Nå florerer det mange forskjellige historier, alt fra at bin Laden hadde en AK-47 hendig, til at han gjemte seg bak kona si og brukte henne som menneskelig skjold.

Det VG og en del andre også ikke er klar over, er at det er godt mulig disse “tabbene” fra Det hvite hus er en del av en PR-strategi fra CIAs side, altså en etterretningsstrategi. Det kan tenkes at man har sluppet ut forskjellig informasjon om hva som skjedde til forskjellige folk, for så å finne ut hvem man kan stole på.

Man kan jo selvfølgelig også konkludere at Obamas regjering er en gjeng inkompetente amatører som ikke takler PR-situasjonen de befant seg i, men det er altså en helt annen konklusjon enn å kalle dem løgnere.

Hvis vi skal holde VG til samme løgndetektor som de utøvde mot Obama, må følgende opplysninger i artikkelen deres anses som “løgn”:

• De bruker datoer i norsk tid uten å oppgi at det er snakk om norsk tid, altså feilaktige datoer
• Det påstås av VGs journalister at folkemassene i USA som ropte “USA! USA!” gjorde dette for å hylle Obama etter talen sin; fakta er at disse ropene begynte opp til en time før Obamas tale, fordi nyheten om bin Ladens død hadde sneket seg ut på forhånd
• Det er enda ikke avgjort hva Obama og hans stab så på i Situation Room i det my omtalte bildet derfra

Sist men ikke minst hevder VG at Obama holdt en “sensasjonell” tale om bin Ladens død. Dette stemmer ikke, da det var en helt vanlig tale.

Mannen:

- Alle har et forhold til luremus. Og de som er luremus, vet at det er en grunn til at de er det. Det ligger dydighet i å vente på den rette. De fleste som blir sammen med en luremus, er nok veldig glad for det, sier Børresen med en smilende kjæreste i armkroken.

Wulff:

- Luremus er egentlig en bra betegnelse. Det betyr at man ikke går ut og gir fra seg alt med en gang, sier Wulff til VGTV.

Eh, what? Since when?

La meg illustrere med en historie fra virkeligheten om hva en luremus er.

En mann (kan være det var meg, trenger ikke å ha vært det) drar på et utested med en kompis for å kose seg. Mannen og kompisen henger ved siden av dansegulvet med en kald øl for å sjekke hva som finnes, om det er noe interessant. Etter en stund kommer to jenter bort og henger litt med disse to karene og snakker litt. Så vil de danse.

Etter å ha danset ganske tett og intimt nesten resten av kvelden, bestemmer jentene seg for at de må dra. Gutta, som nå for lengst er klar for nachspiel (if you know what I mean, wink), spør om nummeret til dama for å ta opp tråden igjen senere.

– Sorry, men jeg har type, vi skulle bare kose oss i kveld, sier sjefen av de to. (Det er alltid en som er sjefen.)

Det er en luremus, og det har absolutt ingenting med dydighet å gjøre. En luremus er enten opptatt og skal bare flørte med andre og kose seg, eller leker med menn hun egentlig ikke er interessert i bare på faen.

En kvinne som “venter på den rette” går ikke rundt og lurer menn til å tro at hun er interessert i dem. En kvinne som ikke vil “go all the way” går heller ikke rundt og hauser opp til en stemning som tilsier at det er nettopp det hun vil. Hvis hun gjør det, så er hun en luremus.

Så jeg må dessverre meddele til denne kjære mannen som er sammen med en “luremus” og tror det er bra: nei, det er det ikke, for det betyr at hun går rundt og sjekker opp andre menn hele tiden mens du ikke er der, for å leke med dem.

Hvis man skal late som “luremus” er en bra betegnelse for en kvinne, så måtte det være en slags maktdemonstrasjon fra kvinnens side, for å ta hevn mot alle guttene som… gjør det samme. De har fått navnet “lurekuk”.

Wulff, hvis luremus betyr en kvinne som ikke gir fra seg alt med en gang, betyr da lurekuk en mann som er så… eh… prippen… at han ikke vil… eh… gi fra seg alt… med en gang…?

En prippen mann, det hadde tatt seg ut.

Newspeak, volume 5, entry “luremus”, woman who is waiting for the right man and doesn’t give it up right away.

I august ifjor fikk amerikanske myndigheter et tips om bin Laden, at han skal ha gjemt seg et visst sted i Pakistan. Forrige uke hadde etterretningsmyndighetene til USA nok informasjon om hvor Osama bin Laden oppholdt seg til å gå til aksjon.

1. mai gav Obama ordren om å utføre aksjonen, og det endte med en skuddveksling, der bin Laden til slutt ble drept, hans legeme tatt.

Det hele skal ha skjedd ved Abbottābad i Pakistan.