Å ha et barn som sliter-ADHD-ADD

Kjapp oppdatering.

2010-03-19T12:45:00.003+01:00

Takk til alle som sendet omtanke og forståelse.
Jeg føler nå at hensikten med denne bloggen begynner å komme dit jeg ønsker, nettopp at vi er flere, ELLER viktig, du er ikke alene.

Som en mor som krever av skolen blir jeg også passet godt på av de. Telefoner av spes.ped fra skolen som ofte lurer på om jeg skal sende inn klagen til fylketsmann, hvordan gutten har det på skolen, om vi har tenkt å bytte skole??

JEG tenker så at det er fantastisk at det skal så mye til for å få oppfølging som ligger inn under loven.

Har sittet å hatt en prat med noen politikere ang skole nå og de bør åpne øynene på enkelte lærere som faktisk ikke egner seg til det de gjør. Kanskje til elever som klarer seg bra, men ikke alle mennesker har gode signaler om forståelse. Så når slike mennesker skal holde en dialog eller samtale med barn, så er det ikke alltid det blir bra.

Uansett, jeg ser det er flere svar under her og skal komme tilbake til de så snart som mulig.
Har bare vært litt hektisk da jeg har andre barn som også krever meg iblandt.

Ha en god helg alle:-)

Hører mye på musikk i denne tiden....her er noe av det....

2010-02-04T23:45:00.003+01:00

http://www.youtube.com/watch?v=NN5Nh2Hergw

http://www.youtube.com/watch?v=alWhPIjTmtY

http://ww w.youtube.com/watch?v=xi1ArEPKlu0

En del depressiv musikk og kanskje den formen jeg er på kvelden.........

"Jeg oppgir min sønn"...tenker nok mange nå

2010-02-04T23:26:00.004+01:00

Jeg har bare tatt et standpunkt ut i fra mange ting og meninger. Kommer fram til at sommeren 2010 flytter min sønn til sin far. Altså på fulltid.

Jeg har hatt mange tanker om dette siden sommer da min sønn har ytet dette i lang tid, men forskjellige steder vi bor i og skolevei har gjort alt umulig.
Han har nå et år igjen til ungdomskolen og jeg tenkte, dette må være perfekt uansett. Endelig får han bo hos sin far, hele tiden, et år på barneskolen igjen også kan man ta et standpunkt derfra igjen.

Jeg kjenner meg tilfreds og med tanke på alle år uten avlastning og vanskelige tider så kjenner jeg at dette trenger jeg. Gleder meg litt til å kunne være den snille helge moren og ikke heksa hele tiden.

Kona til far her er ei unik dame som virkelig er forutsigbar og a4 og ikke inpulsiv....alt annet enn meg så jeg tenker at alt dette kan jo bare være positivt en negativt.

Jeg har vært i et lavt sentimentalt hjørne disse dager i tillegg til å slutte å røyke så kjører jeg hode her.................men jeg vet at dette vil være et valg han setter pris på. Der har de hund, noe han elsker over alt på jord og sin far.................

Jeg får blikk da og folk blir sjokkert faktisk....Kommentarer som "gi bort din sønn"hehe gi bort eller kanskje la far ta en del.......Jeg er overrasket over hvor mange som reagerer negativt på dette.

Jeg klarer bare å se positive ting jeg.
Når jeg nevnte dette til far ble han fra seg av begeistring og i ettertid hører jeg at han virkelig gleder seg til å ta mer del i livet til sin sønn som har vært så langt borte.

Sentimental ja, men kjenner egoisten vokser i meg og jeg ser fram til å puste litt ut siden jeg vet at han har det bra. Puste ut for meg selv og kanskje få leve litt utenom......

Oppdatering......Nå har jeg holdt min sønn hjemme fra skolen pga opplæringsloven 9a.

2009-12-11T00:07:00.003+01:00

Ja. Helt tragisk alt egentlig. Jeg frykter for hans psykiske helse og opp til flere brudd fra skolen så holder jeg min sønn hjemme.
Jeg har sittet på tlf med jurist fra fylketsmannen og ble hendvist til å ta tlf til en i denne kommunen som da skal ha ansvaret for at skolene fungerer.
Vedkommende tok i mot min samtale som en muntlig klage på skolemiljø og nå sanker jeg sammen papirer for å sende klage til fylketsmannen.

Det beste er å ha bup som støtter meg og skal legge ved et brev som beskriver sviket fra skolen, de fra barnevernet støtter meg og de som var inne fra atferdssenteret for å ha veiledning til lærere(for et år siden) skal legge med vedlegg.

Altså jeg har veldig mange som sitter på viktige stoler som støtter meg her og har fulgt saken.
Ppt har igjen fått ny dame så der er jeg usikker da hun kun har vært på to møter i skolen. Hun virker hard og tok lærerne ganske flott på sist møtet. Føler hun virkelig jobber for barna.

Det som slo meg ut på møtet denne uken var bup som sto opp for meg ang medisineringen. Jeg har sagt nei til dette i lang tid pga manglende tiltak i skolen. Og dette er min rett, nettopp fordi attferd kan forandre seg når ting ligger tilrette. Med andre ord så skal tiltak være lagt og fulgt i en tid før man trenger å vurdere medisin.
Bup fyren stod virkelig opp for meg, sa klart i fra at jeg hadde rett, at han var enig med meg og at skole hadde bare med å følge tiltak og vise til god jobb i allefall 6 mnd før vurdering. Satt faktisk med tårer i øynene. Det var så godt å få denne støtten.

Bup fyren sa også at bup kan ha gjort feilgrep med min sønn og var enig med meg om ny vurdering av diagnosen til sommer.

Dyseleksi ligger han midt på tre, eller papirene sier han har dette men ppt sier han ligger midt på, så dette er ikke lett.

REKTOR har sendt meg mail. Dagen etter fauleder kontaktet henne fikk jeg en beklagelse om at min mail sendt 1 april var blitt borte......??? Mulig slettet, hun visste ikke.
Rektor innkalte til møtet hvor jeg tok opp mobbeproblematikken på skolen og andre ting. Vi kom da fram til et sted min sønn kan gå til når han har det vanskelig. Desverre en uke senere klarer rektor og bortvise min sønn fra dette stedet siden det er friminutt...............Så min sønn rømmer.....................igjen.......og igjen.....

"Jeg orker ikke mer mamma,

jeg har fått nok

du kan ikke tvinge meg tilbake til den skolen

det vil være bedre å dø enn å gå dit"

Sitat min sønn

De siste dagene har jeg ikke gjort noe annet enn å sitte i tlf.

Det har vært et rent helvete og frustrasjon.

Det å se barnet sitt slite slikt er hjerteskjærende, men far er på banen og har vært med på møter og støtter sin sønn og er med på alle valg og avgjørelser i denne prosessen.

På en måte er det veldig godt fordi man lever i en boble og til slutt lurer en på det en gjør virkelig er rett. Så da er det godt å ha noen som sier, slikt gjør vi og ferdig med det.

Så vår sønn blir hjemme i morgen også.

I morgen skal jeg ta tlf til kommunen for å høre hva hun har kommet fram til med rektor og andre ting, så det kan bli spennende.

Det som gnager mest er faktisk nå å få høre om mange andre tilfeller med den samme lærer og jeg lurer på om noe av dette har endt som skriftelig klage andre steder enn skolen. De må jo gjøre noe snart.

Dette var en kort versjon.

To møter de siste to uker, flere brudd på tiltak, sjikanering fra lærer, en gutt som har stukket fra skolen......har mistet tallet nå................

MEN, i dag da han var hjemme hadde jeg satt op lekseplan til han utover dagen og gutten min satte å gjorde alle med en gang uten å klage en gang. Så stolt han er av seg selv når han er her med lekser. Gogutten min det se.

GLEM det jeg sa om at det begynner å bli bedre......

2009-11-24T21:41:00.003+01:00

Alt bare raser nå......
Som sagt hadde jeg bestilt en del matriale fra utdanningsdirektorate og det ene jeg fikk var en dvd om "tips mot mobbing# både for barn og foreldre. Slikt man kan bruke på skolen og foreldremøter. Klart hjemme også. Den heter "Kjetil og Kjartan tips mot mobbing".

Jeg og gutten min satt å så på denne og etter å ha sett den så fortalte min sønn en hel del masse som jeg ikke visste og som han har vært for flau for å fortelle.
Jo da, det viser seg at en annen elev har åpnet dodøra mens min sønn satt der. Han har i ettertid holdt seg for å gå på do til alle elevene er ute av gangen ellers så tørr han ikke. Samt så sparket han gutten i leggen og løp inn i klasserommet. Han forteller videre at han ikke har turt å fortelle dette til lærer siden han var flau og den andre gutten er sterkest i klassen.

Det stopper ikke der, han forteller videre om en annen gutt i en klasse over som er på han hele tiden, ved å dytte han i veggen og kalle han ord.
En annen gutt i klassen gjør det samme, men med han har min sønn begynt å ta igjen med, som spark......................................
DETTE BEGYNNER Å GÅ OVER STYR.................................

Hallo hvis min sønn har sparket noen og de sladrer, SNAKKER IKKE LÆRER MED UNGENE FOR Å FÅ KLARHET I HVA SOM HAR SKJEDD??????????????????

Gud bedre dette er værre enn forventet.

Er tom for tårer og er bare utslitt nå, så sliten...........

Skal ta en tlf til rektor i morgen, hvis hun er inne da. Inntrykket mitt er bare å se henne i avisen når skolen gjør noe bra. Off....beklager, kjenner jeg er virkelig frustrert.

Begynner det å skje noe tro....?

2009-11-24T18:37:00.003+01:00

Smu tok tak i brevet med en gang.
En dag senere fikk jeg brev av rektor som beklaget på det sterkeste. Mailen min den gangen har ikke blitt funnet.
Jeg har ingen intesjon å spekulere i hvordan en mail kan bli borte, men heller fokusere på hva som skal skje framover. Poenget er at de har tatt tak i dette nå og satt opp møte.
Så snart skal jeg i møtet med rektor. Ser fram til det da jeg kommer til å holde en del fokus på psykososialemiljø på skolen og måten lærere tar fatt i dette. I tillegg til hva som kreves av en assistent i skolen og behandlingsmåten overfor elever som trenger generell tilpassning.

Har faktisk bestilt en del GOD fakta,lover og masse mer fra utdanningsdirektorate. Her er det masse så jeg anbefaller alle som kan slite med skolen og div å ta en titt og bestille det de har. DET meste av info er gratis hos de og vi brukere betaler kun porto.
Legger med en link. http://www.utdanningsdirektoratet.no/

Ellers tar eksamene mine mye tid og er veldig krevende i tillegg til å være alene med 3 barn. Dagene går i et og lite tid til annet egentlig. Slik er det så får jeg prøve å puste litt ut i helgene da ungene er borte.

Har også fått brev fra barneombudet hvor de anbefaller meg å få uttalelse fra bup og barnevernsdama for så å sende dette til fylkesmann. Barneombudet har ikke mulighet å gå inn i enkeltsaker men har vært til stor hjelp.
Dette har jeg også skrevet til rektor at jeg har hatt kontakt med de.

----------------------------------------------------------------
Gutten min har hatt gode dager på skolen med lærere og assistenter og for første gang føler jeg det faktisk skjer en forandring, men ufattelig at det skal ta så lang tid. Tilliten er ikke tilstedet ennå men jeg håper for min sønn så klart at det fortsetter.

Autopilot.

2009-11-16T18:32:00.004+01:00

----------------------------------SITAT OM AUTOPILOT-------------------------------
Det handler om avansert teknikk som gir deg som bruker store fordeler og hjelper deg på en enklere måte å ha kontroll over din kropp og handlingsplan.
Autopiloten ser til at du alltid holder kroppen i rett "stilling",
så nå kan man om man vil i prinsippet handle "hands off".
Denne lille maskinen sies å kunne spare deg for mange unødige krasj, og kobles enkelt mellom kropp og sinn.
Spenning for autopiloten er mellom +4V - +6V og reaksjonstiden er på 1/60 dels sekund. Balanseforskjellen er innom 2 graders helling
Autopiloten takler alle typer vær, konflikter, krangler men prestasjonen kan forværres uten inntak av mat eller drikke.
Minimum 7 timer søvn anbefalles slik at en kan få full utnyttelse av autopiloten.
Sykdom som feber kan forværre autopiloten, feber over 39 så anbefalles det å skru autopiloten "OFF" slik at en unngår krasjlanding.
Det kan medføre lanvarig skade på kropp og sinn.
En autopilot koster til vanlig mellom en natt søvn, 3 måltider pr dag, 1 liter vann pr dag, 3 mellommåltider, en dusj pr dag og en god ladning med tålmodighet og forståelse.
Anbefallinger på autopilot er max 5 dager i et, mer overspenning og overbelastning kan føre til krasj og fatale bivirkninger.

---------------------------------------------------

Føler hverdagene går på autopilot. Hvert klokkeslett har nye oppgaver som gjentar seg hver dag, samme klokkeslett.
Andre ting som dukker opp som bør bli gjort må byttes ut med noe annet, så da må vi prioritere.
Skal vi utsette leksene til et senere tidspunkt? Hva skjer da, fordeler og ulemper?
Skal vi utsette henting i barnehage til litt senere? Hva er fordelene og ulempene ved det?
Skal jeg skulke skolen for å få gjort det?

Hmm.......jeg har funnet ut at mellom 14-15.30 er en god tid til ting som dukker opp, da slipper det gå utover mye andre ting på dagsplanen og unngå ulempene.

Har to eksamen til uka, men ikke fått vært på skolen pga sykdom. Forrige uke var den ene gutten syk, denne uken er unge nr 2 syk. Pga all denne svineinfluensaen så MÅ jeg ha de hjemme en uke, selv om de er friske etter 3 dager.
Med andre ord så vil ikke jeg komme meg på skolen FØR eksamen.........og jeg har kniven så på strupen.
Prøver å lese mellom slagene her, to sider da og tre sider siden........Kommer jeg til å klare enden før eksamen.

FIKK brev at rektor i dag. Hun har mottatt sitat fra SMU lederen og letet gjennom hele arkivet etter mailen jeg sendte i april. Hun har ikke mottat den og sendte et beklagelig brev til meg hvor hun ønsket å innkalle til møtet ang alt. IKKE gidder jeg å spekulere i hvordan en mail kan bli borte, men noe skjer nå så da får vi se.

Etter nye tiltak etter sist møtet, fikk jeg igjennom at han faktisk får skrive i bøker som er til å skrive i, men pga økonomi i kommunen har de ikke råd til det. Men det fikk jeg igjennom og det vil si mye mer effektiv og lettere leksejobb for gutten min. Dette er av stor betydning, men skulle bare mangle egentlig.

----------------------------------
Ser virkelig fram til helgen, barnefri. Jeg ser frem til å skru av autopiloten, puste ut, selv om helgen vil gå med på intensiv lesing til eksamen.

Har nå sendt brev til SMU. (Skolemiljøutvalg)

2009-11-11T10:57:00.003+01:00

Dette har jeg valgt å gjøre for å bevisstgjøre foreldre som sitter i denne komiteen om problemstillingen. Det jeg her setter søkelyset på er manglende svar fra rektor og kommunikasjon i trinnet blandt lærere.

I år kom en ny lov om SMU. Det legger jeg ved en link på her. http://www.fug.no/cgi-bin/fug/imaker?id=28342

Manglende svar fra rektor kan også klages inn til sivilombudmann, noe jeg vurderer fordi jeg mener det er viktig som foreldre å føle at man blir tatt på alvor.
http://www.sivilombudsmannen.no/

Nytt møte, nye løfter.........tilitten til skolen er på bånn.

2009-11-09T23:31:00.003+01:00

Må ærlig innrømme at en av de tingene som gjør meg glad ved slike møter med skolen er div distanser som møter opp og ser det samme som meg. De gir meg en støttende skulder over hvordan enkelte ikke klarer å takle de barna som sliter.

3 møte med tiltak.......!!!!
Ingen tiltak har blitt fulgt, dokumentert....men vi ser framover...hmmmm??? Litt tvil men men.
Ny ppt, fordi den gamle slutta, noe som gjør alt vanskelig og jeg føler at et resyme for de siste 4 1/2 årene er et slit hver gang......

Møtet varte i nærmere 2 timer...som vanlig.

JEG er bare så hårreisende overrasket over hvor mange som tar det som en selvfølge at medisiner ordner alt........!!!
FEIL!!!

Har selv lest det helse og sosialdepartementet har skrevet om utredning av adhd osv.....ALLE dokumentere former så står det hvordan TILTAK skal stå i fokus. Som det ikke gjør her.

Her har vi en gutt som har fått en diagnose, under tvil, nå lese og skrivevansker/ dyseleksi MEN på hårstrådet innenfor grensa.

SÅ derfor mener lærer at medisiner er best, hvor jeg mener tillitten til skolen må bygges opp, tiltak følges og holdes før jeg skal vurdere dette.

Jeg gjentar på møtet som alltid, skal medisiner utgies skal tiltak være trådd i kraft, fulgt, det skal være et problem hjemme som på skolen også sosialt.

Jeg føler virkelig med foreldre som blir overkjørt på mange måter av skolen og andre. Jeg får helt vondt.

Det er tøft å stå i mot og når de fra bup sier rett fram at det å kreve fra skolen gjør deg upopulær i tillegg til at du må være forbredt på at de plukker deg i biter..............

Jeg er klar for kamp. Skolen har brutt regler, derimot at de ikke har svart på hendvendelsen min om skolemiljø, vold og ordbruk til lærere.

MEN tanken på min sønn som har kommet til det punktet hvor han ikke vil tilbake på skolen river meg i filler. Vondt, veldig vondt.

****************************************
FAR har heldigvis kommet på banen og har tatt del i møter, noe som jeg håper blir bra. Mye av dette er nytt for han så litt passiv blir man ved å komme i et slikt møtet hvor munn min er mer åpen enn lukket og skolen mer beskyttet.
Far støtter meg og det jeg har utført.
Ppt la fram en lang tiltakliste til skolen og var delvis hard mot de, likeså med meg fordi medisinering.
Bup har ovverasket meg, og jeg er sjeleglad for å ha dems bistand da de støtter meg og klapper meg på skulderen. Synd at bup ikke er den som leder og påpeker skolens mangler. Det er ppt sin jobb i denne saken. Uansett er det godt å få støtte for at en kan sette seg ned på kvelden å tenke" jeg er ikke helt på villspor", jeg må stole på meg selv her. MEN vanskelig når en møter så mye motstadn.

************************************************
Jeg tok opp skolemiljø da min sønn yter et sterkt ønske om å ikke dra tilbake dit pga indirekte mobbing. Hadde en del å vise frem som min sønn har skrevet i tillegg til konkrete episoder som har skjedd. Jeg ønsket derfor et mer arbeid med tiltak mot mobbing slik at jeg trygt kan sende min sønn til skolen å vite at de gjør noe på den skolen.

****************************************************

Det er så frustrerende å se inn i barns øye og si "stol på meg min skatt"

Mamma skal ordne dette her.

Kan jeg det?

Kan han stole på meg?

Har jeg vært uærlig mot han?

Er det en du skal stole på min venn, så stol på meg

jeg er mamman din og ønsker alt ditt beste

JEG SKAL ORDNE DET.

Jeg gråter bare ved tanken på å bryte disse ordene,

også ligger det ikke i mine hender

men skolen.

De må ordne det utifra hva jeg krever.

Men vil de gjøre det?

Vil de prøve det?

Uansett så vurderer jeg og far skolebytte for andre gang.

Det er så trist å tenke på alle de andre barna som faller i de samme spor, jeg får helt vondt av de. Så lett det er å bare gå med på det som blir sagt

uten å vite at barnet ditt har så mye rettigheter.

Loven følger barnet

man må bare kreve det.

Det tar tid vet jeg,

men er det verdt det?

Jeg vet ikke om jeg ønsker å utsette min sønn for mer unødige vansker.

Når bup i tilegg uttaler seg slik i forholdt til lærere her så føler jeg litt at kampen er tapt.

Off.........alt er så trist og jeg håper virkelig at alle barn som trenger det skal få sin rett til det de har krav på i skolen. Uansett.

Ps. orker ikke lese igjennom, så sikkert mange skrivefeil. God natt:-)

Jeg reagerer på at rektor aldri tar del i disse møter?

Legger ved en link til barneombudet.

2009-11-05T00:40:00.001+01:00

Føler denne er viktig.

Skrevet brev til barneombudet igjen.

2009-11-05T00:01:00.002+01:00

Jeg har skrevet før til de pga god veiledende hjelp og direkte linker til loven ang dette.

Jeg skrev en klage til rektor i april første gang tror jeg. Sendte purring på dette og fortsatt ikke svar. Det vat barneombudet som anbefalte meg å skrive og purre. De nevnte også hvor jeg videre skulle ta klagen med tanke på at en rektor faktisk har i følge loven rett å svare brev INNEN 3 uker. Jeg har til nå fortsatt ikke hørt noe.

Min sønn sliter nå veldig på skolen. Lærere er ikke strukturerte, de følger ikke avtaler som i fjor ble laget med både bup og ppt inne i bilde. De har heller ikke brukt epikrisen som var klar i mai for å søke om ekstra midler..............OG de sier de sliter.......

DE...? Læreren klare i dag å si til meg MED min sønn tilstedet at hvis han fortsatte å stikke av så klarte de ikke å ta hånd om han????

Han har nå stukket av to dager på rad pga mistrivsel, rot og uorganisert lærerstab. I dag ble han holdt INNE i friminuttet for å gjøre en oppgave på nytt, siden læreren ikke følte han hadde gjort god nok jobb i timen? I tillegg fikk han ikke lov å være ute i friminuttet fordi han hadde stukket av dagen før. Dette er de to gangene dette har skjedd siden skolestart.

Konklusjonen de siste mnd har vist seg å være skrive og leseproblemer, muligens dyseleksi. Dette vet lærere ennå forteller de gutten min at han aldri gjør bra nok jobb. Han får sikkert ros, men tydelig preger det negative langt over det positive........slik skal det ikke være.

*********************************************************************************

Snakket med bup i dag. Fikk ut min frustrasjon. Der støttet de meg å evt bytte skole. Videre kom det fram i samtalen at erfaring de hadde var dårlig på denne skolen. Denne skolen var ikke kjent for å være velvillig til å følge loven som barna har. Iallefall ikke de som sliter.
Det kom også fram at flere foreldre har byttet skole på sine barn nettopp pga denne holdningen lærerene har der.
Miljøet........Kan man klare å forandre det?

Hun fra barnevernet som har bistått meg og fulgt skolen handlingsmåte anbefalte meg å kjempe, de trenger det. At noen kjemper.

Må det bli meg?

Hvor mye skal jeg la min sønn ha en dårlig dag.....hver dag.....? Kan noen forandre skolemiljø der?

Jeg er tydelig dårlig likt på skolen, noe bup også har lagt merke til. Fordi jeg krever. Nettopp, fordi jeg krever.
Jeg klarer ikke holde munn og sier ting slik de er. Har min sønn det dårlig så sier jeg det også, noe de bør ta som konstruktivt kritikk. Det handler om å bryte et mønster som de har hatt siden jeg gikk på skolen. Mye er forandret siden den gang.

***************************************************************
Jeg er sliten og føler pusterom i hverdagen snører seg om meg. Det er studie, jobb, full dag, middag, tre barn, lekser på flere og leggetid.......Nå som det faktisk har vært rolig i en tid, men det var vel litt for god tanke på at det fortsatt skulle bli slik.
Min far har en diagnose kalt levukimi og vært mye dårlig, så alt rundt bare snører seg sammen fortiden...........................

Jeg holder rundt min sønn og spørr om han stoler på meg. Han sier ja. Så vit at mamma skal ordne opp i dette. Jeg som mor har plikt å gjøre det som er til mitt barns beste.
***************************************************************

Det er vondt å se, oppleve og føle alt dette og skolesystemet kan være et herk. Selv jobber jeg delvis også i skolen, derfor blir alt så absurd å oppleve.
******************************************************************
Mobbe episode.
Min sønn har en tid opplevd en guttt sjikanere han med ord på skolen, skolevien og ved forbipasseringer. Jeg tar opp dette med lærer. Jeg får til svar "jeg kan ikke skjønne det, denne gutten har ikke slikt ordforhold og gjør aldri noe galt"
Jeg sier. "du har bare å ta opp dette, dette er mobbing"
Dagen etter hører jeg ingenting fra lærer, men min sønn forteller at lærere hadde en samtale med gutten og han ba om unnskyldning........
Jaha...så denne gutten ber om unnskyldning for en oppførsel han aldri kunne ha hatt? I følge lærer. Nei jeg blir matt og sinna. Min sønn føles som en utstøtt blandt noen lærere for han gjør alt galt..................
Se på min sønn vite og føle han aldri blir trodd, ikke tørre å fortelle hvordan han har det til lærere fordi han aldri blir trodd. Dette er han ord.................og det er ikke riktig.
*****************************************************************************

Jeg titter på min sovende somm og gråter med han.
Det er vondt å sende han til skolen hvor jeg vet han har det vondt.
Skulle ønske jeg bare kunne holdt rundt han og gjort verden et trygt sted for han.

Det jeg kan gjøre er å la min sønn vite at jeg elsker han.
Gjør alt for han
og at han vet at jeg alltid holder det jeg sier.......
som at dette skal jeg ordne opp i.................
Med hpnden på hjertet, jeg skal ordne dette uansett....

Det er alltid lys i andre enden...........:-)

2009-10-01T22:26:00.002+02:00

Sommeren har kommet og sommeren går. Vi som har aktive barn vet å sette pris på finvær, uteaktiviteter osv.
Vi var på to uker ferie i utlandet, nor som gikk veldig bra. Da hadde jeg med de to eldste barna. Det er ingenting mer avslappende enn å ha det gøy ved vannet, kose seg med maten i sola med glade unger og en kveld hvor vi alle er utslitte.

Far derimot har fått streng beskjed å ikke ha sin sønn hvis han selv ikke var hjemme, så det vil si at han ikke hadde noe samvær denne sommeren.

Imidlertid hadde vi møtet med ei fra barnevernet som har hatt saken med samvær. Det var en befrielse at noen kunne være streng, sette ned beinet og forlange 100% sikkerhet fra far og ikke denne "kanskje".
Det ble satt opp en midlertidig samværsplan for en mnd med kun en dag hver uke.
Min jobb var å snakke med vår sønn om dette og få han til å forstå at overnatting ikke ville bli noe av med det samme pga far må bygge opp tillitten igjen. Gutten her virket veldig tilfredstilt med det. Litt rart egentlig for det virket som han var veldig glad for at vi får far til å gå den riktige veien.
Samværet den mnd fungerte bra. Jeg fikk streng beskjed av hun i barnevernet å ikke bytte noen dager med far slik at han forstår at fast tid er viktig. Så klart å holde de også.

Det var så godt å få hjelp til dette med samværsdelen. Veldig godt.

Jeg har forstått at far må ha noen til å sette ned beinet, ta avgjørelser og ikke fire på kravene. Slik har jeg klart å bygge meg selv opp. Derfor klarer far å holde avtalene nettopp fordi jeg ikke firer.

Sjokket kom i dag.
Jeg funderer veldig på hvor mye bitterhet min gutt vil ha til sin far når han blir eldre. Far skulle hente gutten i dag og hadde avtalt et klokkeslett. Far ble så klart forsinket en time. Da far kom satt gutten og skulle gjøre noe ferdig, far litt utålmodig og ville tydelig fort hjem. Da far etter 3 gang ba gutten om å komme snudde gutten min seg rundt å sa
"jeg har ventet på deg ganske lenge nå, så nå burde du kunne vente på meg litt"..........................................
Jeg ble stum og tanker raste igjennom hode mitt, han er 10, ti år..........men han er følsom gutt og letter hjertet sitt uansett hva det er. Noe jeg er veldig glad for.

Uansett gjore gutten seg ferdig, gikk ut i gangen og stoppet opp........................."Pappa, jeg ønsker ikke å være med deg hjem nå, jeg føler meg ikke forbredt nok siden det er litt lenge siden sist. Du vet jeg trenger å være forbredt pappa?".........................
Jeg satt i sjokk og visste ikke hvor jeg skulle se....ventet bare på reaksjonen til far. Han er rolig av seg så far sa bare at han kunne komme i morgen igjen. Noe gutten syntes var greit.

Gutten min angret så klart litt senere, ikke fordi han hadde ombestemt seg, men fordi han sikkert hadde skuffet sin far. Jeg gjorde det veldig klart for min gutt at han bestemmer selv og vi må lytte til han. Jeg pratet med han en del om dette at han selv velger og at pappa vil se han i morgen, men det er viktig at han yter sine følelser.

I ettertid funderer jeg på hvor mye av dette min sønn vil bære med seg videre framover. Hvordan vil han se på alt dette som voksen? Han vet hvordan far har skuffet han, hvordan han bryter tider og avtaler, men far er en fin fyr, snill og glad i sin gutt. Han klarer bare ikke å prioritere gutten framfor jobben......Arbeidsnarkoman.

Mye tyder på feildiagnose. ppt har tatt lesetest nå mens lærere roser gutten opp i skyene på skolen. Han sitter rolig, ligger på samme nivå som de andre barne, det er kun treg lesehastighet. Men vi er vel ikke like noen av oss.?
Han elsker tall og aktiv, han er flink til å skrive, men aktiv, han er fylt med empati og omsorg, men aktiv....................hvorfor må alle som er aktive ha en diagnose?
Min gutt har hatt det tøft og vært dypt deprimert, så klart han må få en reaksjon, problemet er hvordan systemet ikke tar hensyn og følger sine retningslinjer når de utreder. Da ville ikke alt dette ha skjedd.

Min gutt har fått en ny kopmpis. En med adhd. Denne gutten er et år eldre og trives veldig med min sønn. Han presenterte seg for meg og sa min gutt var hans beste kompis fordi alle i klassen mobbet han. Jeg fikk så vondt av han, men så lykkelig for at min sønn har et så stort hjertet. Han tar til seg og behandler alle pent. Han beskytter de svake på skolen og står opp for de og jeg elsker han for den han er. Han er som en engel.

Litt artig så var de inne her om dagen og alt var så merkelig. Kompisen var så aktiv, stod foran tv og ropte, ville ikke dele, sint over å ikke vinne osv........................ALt kom bare som en flashback til meg. Slik var min sønn en gang, så ivrig og aktiv. Men nå...............han er stikk motsatt. Han klarer å tape uten sinne, vi har øvd tro meg. Han klarer fint å dele med seg, noe som var ekstremt vanskelig før. Han stod på gulvet og trippet når han så på tv eller spilte, nå sitter han behagelig i sofan. Han skrek når ting ikke gikk hans vei, nå prater han med rolig stemme.......................Alt har snudd.
Er det adhd som vi har fått snudd UTEN medisin? Eller er det feildiagnose?
Uansett så er jeg så tilfreds over den han er og lykkelig over å ha fått tilbake den gutten jeg en gang hadde.
Det har vært tøft, tårefylt og beinhard jobbing, men verdt det. Jeg har kjempet en sak både mot systemet, medisinpress, skolen og sfo......................4 ÅR..................4 år med psyksik press.

Det er en glede å kunne ha med min sønn ut blandt andre, se at barn uten noe form for diagnose oppfører seg mer negativt enn min sønn. Vi går i butikken uten noe form for mas..........

Alt er bare herlig nå for tiden.......................Så nå bruker jeg alt jeg har lært, opplevd videre i min utdanning. Det er så klart med barn og unge med vansker.

VET DERE hva jeg fikk i dag?
Min sønn har spart penger. Mange penger som han skulle handle leker for. Han syklet ned på lekebutikken. Da han kom hjem sier han "mamma, jeg har kjøpt noe til deg"...................DA dro han fram en pose med 10 roser.......................Herregud jeg hadde tårer i øynene....min kjære herlige gutt....................Hehe, må le litt av tanken....Ofte sier min sønn at jeg er så streng, men jeg ser at det er virkelige trygge faste rammer de trenger og voksne som klarer å holde seg til de.

---------------------------------------------------------------------------------
BELØNNINGSKJEMA

Det er en gave å dette. Her kan man justere og fremheve en atferd man ønsker med belønning. Det fungerer virkelig så lenge man gjør det riktig.

Faktisk inndro jeg sykkelen hans her. Han kom hjem alt for sent, da mener jeg mange timer og det var mørkt. Jeg car så redd og så sint og som konsekvens så beslagla jeg sykkelen. Han protesterte noe og ble lei seg så klart, MEN.........dagen etter da han faktisk MÅTTE gå til skolen siden jeg hadde sagt sykkelen lå inne i et døgn så SA han ingenting. SLIKE opplevelser som dette sier seg at noe har jeg gjort rett. Han vet at det jeg gjør holder jeg, det jeg sier holder jeg, konsekvenser holder jeg......uansett negativt eller positivt så holder jeg det. OG det vet han, så derfor vet han at å hyle, skrike eller trygle ikke fungerer.

Nå må jeg gå dypt inn i meg selv.

2009-06-11T17:20:00.001+02:00

Har innsett at når det kommer til saken ang barnefar så er jeg faktisk nødt til å stole på andre og ikke meg selv.
I så mange år har jeg gått med et lite håp om at far snart skal endre prioriteringene sine over til sin sønn. Hver gang er en nedtur etter den andre.
Alltid lovord om at nå....nå skal det rette seg.............Også blir barnet skuffet igjen.

I denne saken er BUP,PPT og barnevernet godt kjent og alle de tre partene mener retten er den eneste løsning for å komme noe sted eller den eneste vei for å få barnefar at dette er alvorlig.

Når far ikke ønsker å se hvor mye hans sønn har lidet med depresjon og savn, så lurer jeg på om det noen gang vil skje at han vokner.

Midten av mai fikk jeg mld av far. Til uka, ja da ville han være her. Hmm...nå er det 11 juni og fortsatt ikke hørt noe.

Tok en tlf igjen til Bup for å høre litt mer hva og hvilken vei jeg bør ta her. Alltid godt å få luftet seg litt.
Som bup sa var: Er det ikke på tide at du senker skuldrene nå og lar ballen falle til far. Når far tar opp dette så bør du faktisk kreve en del og ikke la han spille på samvittigheten din, men sett strenge krav til far slik at han faktisk skjønner at dette er alvor.
La far ta med meklingsattesten og gå til retten, la han ta litt ansvar nå også lar du dette ligge litt.
Bup anbefalte meg kanskje å be advokaten min skrive et brev om at siden vi ikke har hørt noe så lar vi saken bare ligge inntil videre.,Ikke negativt brev og ikke et krav om samvær, bare at ikke noe skjer før far gjør noe.

Deretter bør jeg far bygge opp tillitt igjen, vise at han er til å stole på. Gutten her har opplevd alt for mange nederlag fra den siden og som mange sier: "Mulig din gutt har det bedre uten far"

Alt hadde vært så lett hadde far vært slem, dum og ikke glad i han. Men far er jo snill, han er flink når han er far(de få gangene) og han er jo glad i han. Gutten er også glad i sin far.
Men det er på tide at jeg fokuserer på hva som er det beste for gutten, IKKE faren. De sier jeg har vært for snill og ettergivende, nå er det på tide jeg stiller krav og krever.
Han er jo faren.
Burde han ikke forstå at det krever litt å følge opp et barn?

Sliten, frustrert, kvalm og uvel. Det er tøft å innse at han kanskje aldri vil bedre seg og innse at andre har rett, vil gutten få det bedre uten?
Off, tøffe valg, men sant som de sier, jeg må slutte å jage far med moralpraten at han er nødt til å bidra, jeg må senke skuldrene og innse at far faktisk er nødt til å ta opp ballen nå.

Jeg bearbeider tankene nå ang dette, vanskelig.......men i 4 år har jeg håpet og alt har bare blitt dårligere, så kanskje jeg må vokne opp nå og se realiteten.

Vet du hva Differensialdiagnose er?

2009-06-02T00:20:00.002+02:00

Det vil si en diagnose som går "hånd i hånd" med en annen diagnose, eller en diagnose som har symtomer parralelt med en annen diagnose.

ADHD diagnose har en del symtomer en skal utfylle under en utredning.

En utredning kan ta mange år.

Differensialdiagnose skal tas i betrakning hvis det viser seg tilfeller av dette under utredning. VIKTIG. Jeg har lest igjennom 40 sider skrevet av Sosial og Helsedirektorate som angår veiledning for ADHD diagnoser. Der står det under et eget kapitell ang differensialdiagnoser og det står skrevet hvor viktig det er å ta i betrakning akkurat dette.

Det vil si at de som utreder skal kartlegge hva annet barn kan ha, evt diagnoser eller andre ting som er viktig i forhold til familieliv osv for barnet.

Deretter står det at det er viktig å kartlegge, legge en behandlingsplan for dette FØR en videre utredning av ADHD diagnose.

Andre sykdommer, diagnoser og andre fakter som går hånd i hånd med adhd er:

Bipolar Lidelse(vanskelig å få stilt med barn)

Trama hendelser

Sorg

Død

Depresjon

og en del andre ting.

Det vil si at slike ting skal tas tak i før en videre utredning i tillfelle dette er årsaken til alle symtomene i barnets liv.

MØTET.....DET STORE MØTET

I ca en mnd har jeg lest og lest. Forbredt meg psykisk og mentalt til dette møtet. Har følt det har vært dommedagen.

På dette mætet skulle man se hvordan gutten lå ann på skole, hva som har skjedd, utviklingen osv, men viktigst av alt hva Bup fyren hadde å si om evt medisinering.

Den siste uken før møtet har vært slitsom, ikke bare møtet, men dagen etter hadde jeg eksamen, så det ble litt å lese til eller veksle imellom.

Jeg la strategier på hvordan jeg skulle gjøre det på møtet, hva jeg skulle si, hvordan jeg skulle si dette og framgangsmåten.

Jeg har vært så sliten og utmattet.

Jeg skulle nettopp ta opp dette med Differensialdiagnoser.

Jeg mener min sønn har vært dypt deprimert, pga kraftige sorgreaksjoner i forhold til hans far flyttet og samværet har mer eller mindre vært lik null.

Min sønn har som liten gått på en og samme barnehage. Der har de ikke lagt merke til noe som tilsier min sønn har hatt adhd. Han har med andre ord ikke skilt seg ut.

Han begynner på skolen, han får to halvsøsken på hver sin kant og samværed det året faller drastisk. Mange løftebrudd fra far og mnd kunne gå mellom helger.

Året etter første klasse flytter hans far på andre siden av landet og samværet blir lovet gull fra far, men dette ble kun med ord.

Ord blir brutt gjentatte ganger og min sønn ser etterhvert at far bare juger.

Min sønn endrer seg drastisk. Han begynner med:

Sengeveting, mareritt, våkner om natten, angst for å miste meg, lukter far rundt om, aggresiv, sinna, innesluttet, lei seg, lav selvtillitt, lav selvfølelse, raseriannfall, ukonsentrert, hyperaktiv, stakk fra skolen, gråter lett, svak faglig på skolen, lytter ikke, selvmordtanker opp til flere ganger, selvmordsforsøk, vektoppgang..... altså det er masse mer.

Poenget er at disse symtomene er like med adhd symtomer.

Det viktige her er at dette har vært mine bekymringer fra dag 1........Fra føste stund, det står i alle papirer hvordan "mor bekymrer seg for barnets psykiske helse".

Men.......hva ble gjort?

Jo fastlegen min på et tidspunkt etter selvmords"forsøk" ville gi anideppresiva, men de som jobber med psykriatri osv anbefalte dette ikke på barn, så det ble med det.

Årene fortsetter med utredning av adhd og ved et tidspunkt setter en lege adhd diagnose under tvil, nettopp pga dette andre barnet sliter med.

Vi blir sendt til nervopsykolog hvor barnet får diagnosen adhd OG tics???

Altså barnet hadde lang lugg og kastet på hode pga lang lugg, dette nevnte han ennå fikk han tics på papirene????

Lærer fikk beskjed om å se etter og det endte med at ingen så noe, ikke lærere, ikke jeg eller noen andre rundt av den grunn.

UANSETT....MØTET

Nervøs og klar til å virkelig kjempe kom jeg på møtet og jeg lot de starte møtet. Jeg liker å lytte og deretter ta fatt senere.

Det viser seg at min sønn har virkelig bedret seg på skolen, alle diktater er nærmest 100% rett, han følger bøker de andre følger og ligger altså jevnt. Det eneste var litt lavere lesehastighet enn normalt. Dette kom fra lærer.

Bup fyren fortsetter med å nevne div hit og dit og medisinering kommer fram som en evt løsning, men alt var opp til mor.

Lærer spør om barnet kun kan få medisiner på skolen!

Bupfyren ser rart på henne og sier at de med adhd IKKE kan velge dette kun på skolen.(Takk for den bupfyren)

Altså bedring alt i alt.

Lærer sier også at min sønn er veldig flink i matte NOE bupfyren reagerte på. Han sier: det er rart, for stort sett de fleste med adhd klarer ikke å drive med matte og sliter ofte veldig med matte.

Takk igjen:-)

MIN TUR

Jeg begynner rett og slett med at de som sitter rundt bordet faktisk ikke har fulgt min sønn under denne utredningen, kun et år eller to.

Jeg kjenner min sønn best.

Jeg besynner å gjenfortelle hele livshistorien hans, når problemene startet, hva jeg mener det kan være og om det er mulig at en differensialdiagnose har blitt gjort her.

Nei det har ikke det.

Jeg forstetter med å fortelle at min sønn nå begynner å bli seg selv igjen, selvtilliten vokser, selvbilde, vekten har falt drastisk, han er ikke innesluttet lengere, argumenterer ikke, ikke sinneanfall, ikke aggresiv....altså min sønn som jeg hadde tidliggere begynner å komme til seg selv igjen.

Opp i dette gråter jeg, veldig ømfintelig tema også står jeg foran 4 stk som lytter på meg og jeg føler på en måte dette er min sjanse å overbevise de til at noe her har blitt gjort feil.

De har glemt å ta seg av det problemet jeg ropte etter og kun fokusert på adhd diagnosen.

Bup fyren var faktisk ikke uenig og mente på at jeg burde vente med en evt ny test om et år, slik at min sønn har falt på plass igjen. Det vil si at diagnosen kan bli slettet hvis det viser seg at han har hatt så kraftige reaksjoner med sorg, trama og depresjoner etter sin far at de hat utløst alle faktorer som spiller inn i en adhd liste/symtomer.

------------------------------------------------------------------

Møtet forandrer retning da jeg forteller at far flytter tilbak nå og ser fram til å ta del i min sønns liv igjen, etter 4 år.

Bup fyren reagerer og mener jeg bør stoppe dette.

Han mener jeg burde ta dette til retten for barnets beste, han mener faren tydelig ikke bringer dette barnet noe bedre enn sorg og tillitsbrudd.

MEN han sier så lenge faren virkelig vil, SÅ må han over lang tid bevise dette ikke bare for meg, men for sin sønn.

Bygge opp et forhold igjen med tillitt og ord han holder. Faren er nødt til å vise sin sønn at han betyr noe, mer enn jobb.

Jeg hadde tenkt tanken, jeg visste at sjansen for tilbakefall med depresjonen er 50% sjanse.

Men ikke så brutalt. Alså jeg forstår tankegangen dems, men jeg hadde bare ikke tenkt så langt siden fokusen min var helt et annet sted med dette møtet og vi gledet oss alle til at far kommer ned igjen.

Men jeg forstår det godt at tillitten er jo lik null og far må derfor bevise at han vil være der videre framover nå.

Det fører meg til et annet dilemma. Hva sier jeg til far som har forventninger om å ha sin sønn igjen. Jo så klart jeg vet hva jeg skal si, MEN jeg er så lei av å være den store stygge ulven oppi det hele, det eneste jeg bryr meg om er min sønn og at han skal ha et godt liv med trygghet rundt seg.

Faren har igjen mast noe veldig med samværskontrakt pga bidraget, så jeg skjønner han er veldig interisert å få det justert nå ved å ha sin sønn.

Derfor sa jeg på møtet at JEG NEKTER å fortelle dette alene. Nå er det så mange inne i systemet for min sønn så noen burde bidra her. Jeg nekter å sitte på et meklingskontor med en helt fremmed som ikke vet om denne saken og skal prate for begges sak. Denne saken har foregått i 4 år og bunken med papirer er høy, dette orker jeg ikke alene nå.

De ble enige på møtet at ei fra barnevernet skal ta seg av den saken og komtakte meklingskontoret for å få være med meg, slik at hun kan ved meg legge fram saken også slik at faren forstår at det ikke bare er meg.

Faren har aldri trodd meg når det gjelder hans sorgreaksjoner og derfor føler jeg at han tror jeg juger.

Off.............dette var mye skriving på kort tid, men godt å få det ut. Nå venter jeg bare på at møtet med meglingskontoret skal i boks så får vi se hva som skjer.

Alt som er viktig for meg er min sønn og hans liv.

Nå er han på bedringens vei og begynner å trives med seg selv igjen. Det har vært en lang kamp, tårer og slit psykisk for oss alle.

Men nå ser jeg bedring og det gleder mitt hjerte mer enn noe annet.

ADHD-forskning og skole - regjeringen.no

2009-04-15T21:20:00.001+02:00

Jeg kom over dette og føler at her står det mye bra både basert på de barn som har fått en diagnose, men også de uten diagnose.

Nederste del står det VELDIG mye bra i forhold til SKOLE systemet, lærere og hvilke holdninger og læreevne de burde ha overfor SÅRE og utsatte barn.

Dette skriv føler jeg er viktig å vise overfor skole hvis man føler som foreldre at fokusen blir for negativ og fokusen kun handler om hva barn gjør galt og hva de ikke klarer å gjøre.

MIN hensikt med denne siden er å la barne få best mulig oppfølging uansett!!!!

Diagnose eller ikke så har våre barn rett på god og trygg skolegang med oppmuntring og ros.

VIKTIG.

ADHD-forskning og skole - regjeringen.no

Jeg reagerer på at det er liksom "greit" at min sønn blir tatt kveletak på fordi han som gjorde det aldri før har gjort noe galt......

2009-03-30T10:14:00.002+02:00

Altså denne verden er jo hakke meg gal. Ikke at det var noe nytt, men fy så sinna man kan bli.
Fredag opplever jeg å få min sønn hjem fra skolen, kjørt av en tilfeldig forbipasserende med bil. Pga noen hadde tatt kveletak på han på vei hjem fra skolen.
Dette var en gutt fra 7 klasse, og min sønn går i 4klasse.
Min sønn forteller om situasjonen som hender og jeg skjønner at det var en konflikt med tre gutter fra 3 klasse og min sønn fra 4 klasse.

Min sønn forteller at pluttselig kommer denne gutten fra 7 klasse bak fra og tar kveletak og slenger min sønn i bakken. Han blir liggende, flere fra 7 klasse noen jenter stopper og spør om han trenger hjelp. Min sønn vil bli liggende nede til de guttene fra 7 har gått.

Jeg ringer og prater med lærer og ber henne ta opp dette på skolen til mandag. Jo det skulle hun, meeeeeeeen hun sier at kanskje denne hendelsen kommer av en situasjon i friminuttet hvor min sønn skulle ha vært muntlig ugrei mot ei jente i 7 klasse. Jeg sier så klart at dette er uakseptabelt og vil ta dette med min sønn. Lærer fortsetter med å unnskylde denne gutten fra 7 som tok kveletak pga han aldri pleide å gjøre slikt og jeg kjenner at jeg begynner å bli ganske irritert over dette.
Det er helt uaksebtapelt av min sønn å nedlate andre mennesker og det får han ikke lov til, MEN det er helt uakseptabelt at han også skal gå å føle seg utryg på skoleveien.
Jeg sier til lærer at uansett skal dette bli tatt tak i og denne 7 klasse gutten skal bli pratet til pga hendelsen for den situasjonen skal ikke gjenta seg for noen.
Lærer sier nølende ja så klart men hun forsikrer meg om at denne gutten vanligvis var harmløs som at kveletaket ikke var så farlig.

Fyttikatta som jeg kjenner jeg får hele lærerstanden i halsen og jeg funderer på om min utdannelse som assistent i skolen kommer til å gå bra. Jeg handler alltid ut i fra elevene, jeg ser hvor byske lærere kan være, ikke ta meg feil de snille er der de også, men jeg ser virkelig fram til å kunne bistå de svake i samfunnet og være en støttespiller for de.

- ADHD-medisiner kan gi hallusinasjoner | ABC Nyheter

2009-03-22T23:46:00.001+01:00

- ADHD-medisiner kan gi hallusinasjoner | ABC Nyheter

Nye alvorlige Strattera-bivirkninger | ABC Nyheter

2009-03-22T23:29:00.001+01:00

Nye alvorlige Strattera-bivirkninger | ABC Nyheter

Fiskeolje bra mot adhd

2009-03-21T18:35:00.000+01:00

Nyttig info om adhd og medisiner av Elsa Wendel Adalberon

2009-03-20T21:36:00.001+01:00

Hvorfor må jeg som mor hele tiden dokumentere mine valg når...

2009-03-20T11:29:00.002+01:00

leger,bup osv ikke kan sette fingeren på det de sier stemmer?
Jeg kan komme med dokumentasjoner på enkelte ting og de sier det vet de ingenting om, men "våres" opplysninger sier noe annet......

Så hva skal jeg tro på?
Er det riktig å stole på seg selv eller sier det seg at for å gå hånd i hånd med samfunnet så MÅ man stole på leger og bupspesialister?

Ikke rart en blir usikker i et slik helsenorge som dette.
Hvor er den hjelpen jeg ønsker?
Jeg ønsker hjelp, men ikke den de vil gi meg først!
Hva har jeg krav på da?

Det jeg har opplevd er at jeg som mor må vite hva jeg prater om, jeg må dokumentere hva jeg sier og jeg må klare å prate så godt for meg at de kritisk er enige i en tid.

Det vil si at er en ikke tilstrekkelig sta og flink til å informere seg så ligger man faktisk dårlig ann her i helsenorge.

Jeg lurer på. Hvis helsenorge mener at de har mer rett enn deg så kan de vel i følge loven overta omsorgen for ditt barn for å gi barnet tilstrekkelig medisinsk hjelp, hvis de mener det er nødvendig.
Da lurer jeg på er RITALIT en slik medisin som barn må ha? Som de ikke klarer seg uten? Eller er det slik at de kritisk funderer på om et barn ikke klarer seg uten medisin?

Tja.....det er mye en skal tenke på som mor og ikke alle tanker er like enkele.
Ha en fin helg.

Legger ut en fin link om mat/adhd/fargestoffer

2009-03-02T16:34:00.001+01:00

SKRYT--SKRYT......SKRYTETRÅD

2009-02-25T18:24:00.005+01:00

Ååååhhhh....fortsetter denne framgangen blir det bra.
Matte går suverent, han har gangetabellen opp til 10 i hode og over ti går bra.
FIKK TOPP skår på gangeprøven***********OG engelsk glosene i dag............
JEG ER SÅ STOLT AV HAN.

Mitt steg nå blir å bytte fastlege tenker jeg.

2009-02-24T18:03:00.002+01:00

I systemet lønner det seg å ha stablet begge beina godt til jorden.
Mitt neste steg blir å få tak i en lege/fastlege som kan stå innefor mitt valg av å utføre de tilretteleggingene jeg allerede gjør. Det som ennå ikke er prøvd er tilrettelagt diett, noe som jeg også vil begynne på etterhvert.
Får jeg en lege som går god for mine valg av min sønns liv om å ha et liv uten medisiner så slipper jeg det største presset. I tillegg en lege som er villig til å hjelpe min sønn for den han er uten å stå med en resept opp i ansiktet mitt.

Heldigvis har jeg bekjente som virkelig kjenner leger rundt om og har blitt hendvist å kontakte noen og jeg har fått en liste med leger som jobber med akkurat dette.
Mitt neste steg i løpet av uken er å ta denne tlf.........

Jeg er evig takknemlig for den hjelpen jeg har fått av mine kjære og ukjente over nett.

De har virkelig lagt meg uder et stort press nå...

2009-02-18T01:01:00.003+01:00

Jo mer jeg tenker på utfallet av stormøtet på skolen, jo mer går det opp for meg hvilket press de faktisk har satt på meg.
Jeg skal bevise for de i systemet at min sønn bedrer seg fram til slutten av mai, ellers....må jeg vurdere medisin.
Eller hva sa bup fyren........"det vil være på sin rett medisinske plass for mor å vurdere medisin da",..........."mor BØR vurdere medisin da"..............Jo mer jeg tenker over det , jo mindre valg har jeg.......det er et ultimatum, enten blir din sønn bedre(da mener jeg kjappere, siden han har vansker med å komme i gang og jobber sakte) på skolen, ellers så burde jeg, for min sønns helse og framtid vurdere medisinering............

Off jeg blir sprø i hode og jeg kjenner nettet knytter seg rundt meg.
Min sønn fungerer som normalt, han er ikke voldelig, ikke aggresiv, ikke truende, ikke stygg i munn...dette bekrefter jo alle lærere....heller tvert i mot, han er en gutt med masse empati og sympati.
HAN er dessverre litt svak på skolen og derfor MÅ.....JEG MÅ vurdere medisin...ELLERS.....jeg skulle gjerne hørt hva ellers betydde?

Hvor er den hjelpen jeg har ropt etter siden første klasse................? Jeg ble lovet at BUP kunne bidra der, men etter et halvt år på ventelistene og videre hendvist til nervopsykolog som skulle ta på seg oppgaven fordi bup var booket i lang tid så ser jeg ikke noe hjelp til det jeg har ønsket.

Jeg gir opp helsevesenet noen ganger, de yter så sterkt at de skal bidra, men jeg ser ingen...DE jeg ser holder en resept i hånden på ritalin og lover bedring etter de er inntatt i min sønns kropp.

Jeg sa til de på møtet at jeg skulle virdere medisinering i mai hvis ingenting var bedret på skolen, men kjenner det knyter seg i meg. Jeg ønsker ikke det, min gutt er en sterk gutt, klok som han viser til på alle disse testene dems og oppegående, sosial og har mange kompiser.

SÅ det de sier er at pga han er litt svak i skolen og det er bekymringsfult når han blir eldre og skolegang så BØR han medisineres.

Jeg gir opp. Hadde jeg ikke tatt tak i dette selv allerede i første klasse ville jeg fortsatt ha sittet uten noe form for hjelp.
Jeg gjør mitt som en mor...................................HVA gjør systemet for min sønn?
Hvor er veiledning, alternative metoder, foreldreveiledning, vitamintilskuddveiedning, urinanalyser?

INGEN i SYSTEMET HAR NOEN GANG NEVNT DETTE FOR MEG.!!!!

INGEN

OG DET ER EN SKAM!!!!!!!!

Mine tanker går hele tiden til alle de andre foreldrene som kjemper en endeløs kamp om sine barn og deres framtid.