Helsenyheter - Smått og stort om helse og økonomi

Helsereformer i USA: Intervju med Kathleen Sebelius

2012-02-09T10:38:00.000+01:00

Jon Stewart er vert i et amerikansk talk show med en humoristisk vinkling på politikk og samfunn. Her intervjuer han det som omtrent tilsvarer Helseministeren i USA, Kathleen Sebelius, om de pågående reformene i helsevesenet. Morsomt og lærerikt. The Daily Show With Jon StewartMon - Thurs 11p / 10cKathleen Sebeliuswww.thedailyshow.comDaily Show Full EpisodesPolitical Humor & Satire

Per Fugellis iskalde helseøkonomer

2012-01-24T16:05:00.000+01:00

I en kronikk med mange gode poenger om hvordan man kan legge til rette for bedre omsorg ved livets slutt (her), kommer Per Fugelli med et sleivspark til helseøkonomene: Helseøkonomene Å flytte døden hjem vil gi dem dollartegn i øynene. Det er et argument som fortjener liten vekt, for Hans Skjervheim har rett når han sier: Skilnaden går mellom dei som reknar med folk og dei som reknar med

Ny artikkel sammenligner samhandlingsproblemene i Norge og andre land

2011-11-30T14:44:00.001+01:00

En fersk artikkel i Health Affairs rapporterer resultatene fra en stor internasjonal spørreundersøkelse blant pasienter med kroniske sykdommer og store behandlingsbehov. Resultatene viser at Norge gjør det bra på på tilgang, men overraskende dårlig på noen indikatorer sammenlignet med andre land. Tabellen nedenfor viser tre av de dårligste for Norge: 71% av pasientene i denne gruppen rapporterer

Hvor mye bør vi bruke på helse?

2011-11-21T19:06:00.001+01:00

Når vi blir rikere, ønsker vi å bruke mer penger på noen ting og mindre på andre. Poteter er en typisk ting man bruker mindre på når inntekten stiger. Spa bruker man mer på. Hva med helse? Nå kjøper man ikke helse på samme måte som poteter og spa. Vi velger politikere som så bevilger penger. Sammenhengen mellom våre ønsker og hvor mye som blir bevilget er dermed mer indirekte enn for poteter og

Fascinerende politikk, spredt overblikk: En bokanmeldelse

2011-10-19T20:56:00.000+02:00

23. mars 2010 undertegnet president Barack Obama (f. 1961) loven om helsereformer i USA. Målet med boken, Health Care Reform and American Politics, er å beskrive den politiske prosessen rundt reformene. De fem kapitlene viser hvordan reformene kom på dagsordenen, hvem som kjempet for de ulike synspunktene, hvordan en persons død nesten veltet reformene, hva man til slutt endte opp med, og

Er ny teknologi den viktigste faktoren bak veksten i helseutgifter?

2011-10-12T16:27:00.000+02:00

Hva er den viktigste faktorene bak de økte utgiftene i helsevesenet? Det enkle svaret i litteraturen, er at ny teknologi trolig er den viktigste faktoren som driver kostnadene oppover. Med ny teknologi menes da: Nye (og ofte dyrere) måter å behandle noe man kunne behandle før Ny teknologi som gjør at man kan teste og behandle diagnoser man tidligere ikke kunne behandle Ny teknologi inkluderer

Reformer og utgifter: Ingenting virker?

2011-09-28T17:40:00.000+02:00

I en artikkel i tidsskriftet Health Economics presenterer Woodward og Wang en interessant figur som viser veksten i helseutgifter i forhold til veksten i inntekt over mange år. Deres konklusjon er klar: Det ser ut som om politiske reformer har hatt liten effekt på helseutgiftene. Selv innføringen av gratis behandling til de med lav innntekt og eldre (Medicaid og Medicare på midten av 1960-

Vi har aldri brukt så mye penger på helse som nå ... eller?

2011-09-06T15:13:00.003+02:00

"Vi har aldri brukt så mye penger på helse som vi gjør nå," hevdes det mange steder. Det er rett at vi bruker mye penger på helse, rundt 50 000 kroner per innbygger i 2009, men det er minst tre grunner til å ta utsagn om at vi bruker "veldig mye mer penger enn før" med en spiseskje salt. For det første bør man justere for prisstigning. En million kroner i dag er ikke verd like mye som en

Forskjellen på et hjerte og en bil

2011-09-01T10:56:00.000+02:00

A US health specialist argue that competition in the health market does not work. The main example: cardiac services. There is little price competition, high profit, too many interventions and not enough focus on alternative treatments. The solution: Pay for value, not volume, change incentives for physicians. In their own words: ... medicine is a highly dysfunctional market. There are many

Mer penger, bedre helse?

2011-08-31T01:00:00.000+02:00

Hvordan kan man finne ut om økte helsebevilgninger fører til forbedringer i helsen? En naiv metode ville være å sammenligne pengebruk og helsetilstand i ulike land. For eksempel ser det ikke ut til at de høye bevilgningene i USA gjør at amerikanere i gjennomsnitt har bedre helse enn innbyggerene i andre OECD land. En slik sammenligning blir imidlertid for enkel fordi det er mange andre

Provoserende plenumsforedrag. Nesten sint!

2011-07-13T05:04:00.003+02:00

Dagens plenumsforedrag på helseøkonomikongressen ble holdt av Martin Feldstein - en ledende økonom med både en lang vitenskapelig produksjon og ledende posisjoner i akademiske og politiske sammenhenger. Til tross for den lange og imponerende listen, holdt han et innlegg som i beste fall kan kalles provoserende, og i verste fall sterkt misvisende. Temaet var hva helseøkonomer kan bidra med for å

Toronto Dag 1: Sender legen pasientene til et billigere sykehus når de får et større ansvar for kostnadene?

2011-07-12T05:36:00.000+02:00

Den åttende verdenskongressen i helseøkonomi er i gang i Toronto. Åpningsforedraget ble holdt av Kate Ho som vant fjorårets pris for beste bidrag innen helseøkonomi. Hennes tema er kanskje noe uvant i en norsk kontekst fordi det handler om hvordan forskjellige forsikringsordninger påvirker pris og andre forhold i helsemarkedet. For eksempel er det slik at forsikringsselskapene i USA lager avtaler

Økende helseutgifter- Ikke (bare) skyld på de eldre!

2011-05-18T14:43:00.004+02:00

Veksten i levealder og de store etterkrigskullene, gjør at vi om tyve år trolig vil ha 100 000 flere personer over 80 år enn vi har i dag. Dette er en vekst på omtrent 50%. Når man også vet at 80-åringer i gjennomsnitt mottar sykehustjenester for rundt 30 000 kroner hvert år og dette bare er en liten del av alle helse og omsorgsutgiftene, er det lett å tro at den totale veksten i utgiftene bli

En ting alle bør kunne om statistikk

2011-05-06T17:16:00.000+02:00

For over tre hundre år siden oppdaget en engelsk prest en formel som senere har fått navnet Bayes regel. Det har vist seg, spesielt i de siste tiårene, at Bayes tilnærming er svært viktig og relevant. Det gjelder for eksempel spørsmål som hvor farlig det er å bruke visse antidepressiva eller i hvor stor grad forbudet mot oppstilling av tobakk i butikkene påvirker salget. Bayes regel handler om

Privat eller Offentlig? Et hjertesukk!

2011-04-12T15:10:00.002+02:00

I enkelte debatter om helsevesenet ser det ut som om det er to grupper som med like stor styrke hevder helt forskjellige ting. Den ene sier at at alt ville bli så mye bedre dersom staten i større grad kunne styre det som skjer. Den andre sier det motsatte, at alt ville bli bedre dersom staten bare kunne holde seg unna og markedet fikk råde. Når det gjelder helse har imidertid ingen rett. Begge

Symfonikonserter, kaffetraktere, omsorg og Baumols kostnadssykdom

2011-03-23T18:09:00.002+01:00

Historisk er det noen ting som har vist seg lett å effektivisere. Datamaskiner er i dag både mye bedre og billigere enn de var før. Sykler, biler og kaffetraktere er andre eksempler. Vi har med andre ord en gruppe varer og tjenester der det har vært stor produktivitetsvekst. Andre ting er nesten umulig å effektivisere. Man får ikke mer valuta for pengene dersom et orkesteret spiller en

Helseøkonomi og Verdens rikeste land

2011-03-11T17:38:00.000+01:00

Ingen tunge forskningsnyheter denne uken, bare en liten reflekterende agurk. Når begynte man å snakke om helseøkonomi i Norge? I følge avisenes arkiver, er det først de siste fem årene at ordet har blitt brukt ofte i norske aviser: Antall ganger "helseøkonomi" er nevnt i noen store norske aviser Dette beviser selvsagt ikke så mye. Man tenkte på emnene lenge før man brukte begrepet

Helsesnillisme?

2011-02-21T18:53:00.004+01:00

Berit Bringedal og Oddgeir Osland har en artikkel i siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift med tittel: Primum non nocere? - Om overmot og varsomhet i helsetjenesten. Argumentet er forbilledlig klart og provoserende:Et sentralt problem i norsk helsevesen er at vi benytter ressurser på tiltak som har liten eller ingen effekt. Det tankemessige grunnlaget for slike feil-prioriteringer er

Svingdørspasientene: Ideer fra USA

2011-02-10T16:09:00.007+01:00

Atul Gawande er en kjent amerikansk kirurg og skribent. I siste utgave av The New Yorker har han en artikkel med tittelen The Hot Spotters: Can we lower medical costs by giving the neediest patients better care? Argumentet er enkelt og viktig: Ved å bruke ny informasjonsteknologi kan vi identifisere personer som står for en stor andel av helseutgiftene. Et systematisk fokus på disse gjør at vi

Politikk, vitenskap og røyking: Et eksempel , et vepsebol og en skjevhet

2011-01-19T18:44:00.001+01:00

European Journal of Health Economic publiserte nylig en artikkel om røykeloven og omsetningen på puber og restauranter. Undertegnede er en smule inhabil når det gjelder artikkelen, men desto bedre kvalifisert til å si noe om prosessen før og etter. Denne illustrerer på godt og vondt hvordan forskning påvirker politikken, men også hvordan politikken påvirker forskningen. Hovedbudskapet i

Hvor mye går til de dyreste pasientene?

2010-12-13T14:47:00.000+01:00

Dersom man lister alle pasientene som i 2008 fikk behandling på sykehus fra de man brukte minst på til de man brukte mest på i løpet av et år, får man figuren nedenfor. Den viser, for eksempel, at de 20% ”billigste” pasientene står for 5% av alle utgiftene. Den viser også at de siste ”dyreste” 10% av pasientene utgjør nesten 50% av utgiftene. Det betyr selvsagt ikke at de får ”for mye.” Det er

Hva er prisen på helsetjenester i ulike land?

2010-12-07T17:07:00.000+01:00

Hvor mye koster det å behandle brudd på lårhalsen i ulike land? Det avhenger selvsagt av mange forhold som kvaliteten på behandlingen, hvilke kostnader man tar med og mange andre forhold. Det er dermed en vanskelig jobb å finne ut av dette, men noen modige, eller dumdristige, sjeler har prøvd å beregne disse kostnadene for ulike land. En slik beregning av ulike kostnader - alt fra MR og

Er teknologi løsningen?

2010-10-27T15:57:00.001+02:00

Ny teknologi presenteres ofte som løsningene på mange av problemene i helsevesenet. Ny teknologi, håper man, skal gi oss både billigere og bedre helse. Vil det det? TED er en amerikansk organisasjon der ledende eksperter og berømte personer møtes for å presentere og diskutere ulike tema (www.ted.com). Foredragene legges ut på nett og en av disse er om ny teknologi i helsevesenet av Eric Dishman

Om politikk og evidens

2010-10-12T15:46:00.002+02:00

Ukens nyhet innen helse er statsbudsjettet. Det var ingen betydelige budsjettmessige overraskelser, men gjemt i de store tallene var det imidlertid noen små nyheter som er egnet til refleksjon. Helsedepartementet kunne opplyse om at: "111 prosjekter over hele landet får totalt 73 millioner kroner til samhandling i helsevesenet." I en annen pressemelding, opplyste de at "I året som har gått

Ti på topp: Hvilke diagnoser bruker vi mest penger på?

2010-09-20T16:56:00.002+02:00

Hvilke diagnoser bruker vi mest penger på i norske sykehus? Svaret avhenger av hvor detaljert man ønsker å være. Dersom man ser på de litt over 20 hoveddiagnosegruppene, er det muskel og skjelettdiagnosene som dominerer med 18% av utgiftene. Deretter følger sykdommer i sirkulasjonsorganene (12%), åndedrettsorganene (9%), nervesystemet (7%) og fordøyelsesorganene (7%). Problemet med dette