HenrikWLs tankebøtte

HenrikWL on "Kopirett og intellektuell eiendom"

2009-10-18T15:53:05+02:00

Det var ikke meningen å fremstille deg som kunnskapsløs, Helge. Jeg beklager i så fall om det var slik det fremsto. Det blir mer og mer tydelig at du og jeg har totalt forskjellige innfallsvinkler her. Jeg har nemlig brukt en del tid på å sette meg inn i problematikken på «akademisk nivå», og har dermed en viss kjennskap til argumentasjonen på begge sider av saken. Jeg har (muligens feilaktig) antatt at du hadde gjort det samme, noe som gjør at jeg blir en smule forvirret når du ikke gjenkjenner «the basics» i min argumentasjon og jeg ikke helt klarer å plassere hvor dine argumenter kommer fra. Uansett: jeg er i stor grad enig med Kinsella, og mine argumenter er veldig like hans. Poenget her er vel at jeg faktisk er uenig i hele definisjonen av "immateriellt". Et verk er overhodet ikke immateriellt. Det er et kunstig skille. Så hele loven burde omskrives etter mitt hode, selv om jeg for så vidt er enig i prinsippene den ellers omfatter. Ja, men denne hardcore-tolkningen er jo ikke holdbar, noe eksempelet med Andrew Joseph Galambos burde illustrere. I så fall så burde jo fortsatt Mozarts etterkommere nyte godt av økonomisk kompensasjon for alt Mozarts verker blir brukt til – for de har jo arvet eiendomsretten til verkene på lik linje med retten til hans fysiske eiendom, sant? Dette er selvsagt latterlig. Og for å forhindre at denne tolkningen skal totalt ødelegge samfunnet, er man avhengig av en arbitrær begrensning; den er i dag satt til 75 år (tror jeg) etter skaperens død. Eller er du tilhenger av Rand-skolen, som mener at immaterialretten skal opphøre ved skaperens død, siden hans etterkommere ikke var bidragsytere til verkenes skapelse og som sådan ikke har noen eiendomsrett til dem? I så fall støter man jo på et forklaringsproblem i det man skal forsvare at eiendomsretten til huset mannen bygde kan arves, mens eiendomsretten til bøkene han skrev ikke kan arves. Jeg er nyskjerrig på noe her, bær over med meg er du snill. ;) Hva er formålet med overhodet å definere begrepet «eiendom»? Hvofor trenger vi det? Hva kan eies? Altså, hvilke egenskaper er slik at dersom «noe» skal kunne eies, så må dette «noe» inne ha alle disse egenskapene? Hvordan blir eierskap avklart? Altså, på hvilke gyldige måter kan et individ tilegne seg eierskap over noe? Et fritt marked består i at selger fastsetter en pris, og kjøper enten aksepterer eller avstår fra å kjøpe. Ingen frie markeder går ut på at noe blir solgt til marginalkost. Kom igjen, Helge. Jeg sa aldri at ting skal bli solgt til marginalkost. Hadde du fullført din halvferdige forklaring av markedsmodellen, så hadde du skjønt hva jeg mente. Selger setter pris, det er riktig. Denne prisen er lik marginalkost + en profittmargin. Kjøper velger å enten betale det det koster, eller la være. Så langt så vel. Så har det seg slik at dynamikken i et fritt marked er slik at dersom en selger ikke får solgt sine varer til den prisen han har satt, så reduserer han prisen. Det kan hende en konkurrent tilbyr et tilsvarende produkt til en lavere pris, eller at han rett og slett ønsker å sette ned prisen for å stimulere til kjøp. Altså vil prisen for produktet krype nedover mot marginalkost. Marx kalte dette for «profittratens synkende tendens» og er insentiv nummer én for produsenter å effektivisere produksjonsprosesser og finne og skape nye markeder. Og det er i mono- og oligopolmarkeder at denne synkende tendensen kan resultere i arbeiderutnytting, vanvittig prisvekst, redusert kvalitet, osv. Og, i tilfelle du ikke så den komme, så er underholdningsbransjen i dag nettopp et oligopolmarked som har fått vokse frem nettopp på grunn av kopiretten. Artister og kunder er de som har måttet finne seg i å bli rævkjørt. At kjøp og salg av for eksempel musikk ikke omfatter et stort arbeid med kontrakter er ment å være til beste for forbruker. Men kanskje en i fremtiden ønsker nettopp en slik papirmølle? Det kan sikkert ordnes fordi det ser ut til at mange i dag ikke har fattet poenget. Det spiller ingen rolle, for en slik ren kontraktsforståelse av kopiretten kun vil feie ting under teppet. Ja, dersom kjøper undertegner en kontrakt (implisitt eller eksplisitt) om ikke å videredistribuere så er han en kontraktsbryter dersom han gjør det. Men dersom han nå allikevel (enten med vilje eller på grunn av uforsiktighet) videredistribuerer, så er det fortsatt bare han man får tatt. Greia med kontrakter er nemlig at begge parter må være enig og godta dem for at de skal være gyldige. For å ta eksempelet med MP3 filer, så vil det være slik at selv om kontrakten ble innbakt i selve MP3 filen og var en EULA-type ting (ved å spille av denne MP3 filen aksepterer du disse bruksvilkårene), så vil en MP3 fil som har fått denne fjernet (noe som ikke er særlig vanskelig) være fritt vilt. Nei, men der tapte du jo debatten J For du innrømmer at å faktisk BRUKE dine prinsipper ville gjort deg til et monster som ødelegger for de fleste kreative mennesker. Da kan jeg bare konkludere med at disse prinsippene – uavhengig av om de internt er logiske (selv holocaust er jo logisk ut i fra sine forutsetninger) – er umoralske. Så ingenlunde. Jeg har ingen tro på at kreative mennesker vil lide noen nød. De som er ille ute er alle de menneskene som jobber med markedsføring og distribusjon av opphavsrettsbeskyttet materiale. Jeg mener at artistene ville vært better off – slik det er i dag så er det jo for det meste bransjen som har overtatt opphavsretten. Har du lest kontraktene de må undertegne? Hvis du tror at bransjen har skapernes beste for øye, tar du nok feil. Alternative måter å definere moral på er basert på tro – og da kan vi bare avslutte med at jeg tror kreative mennesker bør få tjene penger på sin kreativitet, mens du tror de helst ikke burde det, men at du lar dem gjøre det alikevel, fordi du er en kjekk fyr ;) Det å klare å tjene penger er en kreativ geskjeft i seg selv, og selv om de fleste av oss bare står opp og går på jobben hver dag uten noe mer om og men så er årsaken til at vi kan gjøre dette nettopp mennesker som innehar de kreative ferdigheter som skal til for å klare å tjene penger. De er faktisk så flinke til å tjene penger at de kan la andre være med på moroa. Det er en helt egen greie. De menneskene som så langt har innehatt den kreativiteten som trengs for å la artister og kunstnere henge på ser nå ut til å ha nådd enden av sin kreativitet. Fra å være underholdningsbransjen har de nå funnet et nytt marked: saksøkings- og utpressingsbransjen. Det er faktisk en uttalt strategi. Fakta er at han ikke hadde fått utgitt bøkene uten copyright, da selvsagt ingen forlag gidder å satse på veldedighet. Du henger deg opp i at han har et copyright-merke i boka si, til tross for at han selv har lagt ut boka til fri nedlasting på sin egen webside? Kunne det tenkes at han kanskje kombinerer? At han legger boka ut til fri nedlasting på sin hjemmeside, samtidig som han engasjerer forlag til å publisere dem? Og at det kanskje ikke er noe tapsprosjekt?

Helge Samuelsen on "Kopirett og intellektuell eiendom"

2009-10-04T02:20:51+02:00

Et annet morsomt poeng, når jeg tenker meg om, er at Kinsella selger sine bøker under Copyright. Uhm... Dang. Og jeg som trodde at han ihvertfall var intellektuellt ærlig, selv om jeg er uenig i det meste han lirer av seg. Tja - det er alltid lett å sitte i sitt elfenbenstårn når man har trukket stigen etter seg. Fakta er at han ikke hadde fått utgitt bøkene uten copyright, da selvsagt ingen forlag gidder å satse på veldedighet.

Helge Samuelsen on "Kopirett og intellektuell eiendom"

2009-10-01T19:19:10+02:00

"Videre forklarte jeg også at det ikke finnes noen motsetning mellom å være prinsipielt uenig med dagens modell, men samtidig ønske å minimere skade på menneskene som lever i den gjennom å kompromisse." Jeg må bare kommentere dette også. Nei, det er jo lov å synes at det ikke er en motsetning her, dog synes jeg at det er et problem når en må introdusere et slikt kompromiss fordi man ikke ønsker den fulle konsekvensen av egne prinsipper. Selv om moraletikken har utviklet seg noe fra Kant, så hadde han dog noen gode poenger: "Act only according to that maxim whereby you can at the same time will that it should become a universal law."

Helge Samuelsen on "Kopirett og intellektuell eiendom"

2009-10-01T18:30:42+02:00

Hva Kinsella mener er irrlevant. Du kan ikke forutsette at jeg er enig med ham eller har samme oppfatning. Du kan godt bruke hans argumenter – men du kan ikke forutsette at hans argumenter er sanne, og at jeg derfor må ta hensyn til dem. Det er klinkende klart at et varemerke er en del av immaterialretten. Det vet både du og jeg. Men hvordan vil du forklare at du aksepterer et varemerke, men ikke kopirett? Drit i Kinsella. Det nytter ikke å debattere basert på hva andre mener, det gidder jeg ikke. Hvorfor er ikke et mareverke ”immateriellt” og hvorfor er det da ikke like galt å beskytte dette? Jeg ser ingen logikk i dette. At Kinsella ser logikk i dette er irrelevant for meg. Anse det som sannsynlig da at jeg underkjenner hans argumenter og heller vil høre dine, ikke anta at jeg ikke har kunnskaper. Hvis dine argumenter er de samme som Kinsella så kan vi heller være enige om å være uenige og ferdig med det. Hvis immaterialle verdier skal beskyttes i noen tilfeller, hvorfor ikke andre? Hva er den egentlige logikken bak at noen skal få ha kontroll over et navn, men ikke over et faktisk arbeid? "Ja, digital eiendom er fysisk eiendom. Jeg har da aldri påstått annet. Mitt problem dreier seg om immateriell eiendom, og hvordan denne ikke er legitim eiendom." Men immateriell eiendom ER fysisk. Det krever fysiske medier, og det krever en fysisk handling for å kopiere. At noe er lett å kopiere betyr ikke at det er rett å kopiere. Penger er lettere å kopiere enn man skulle tro hvis det ble lovlig - men det må beskyttes. Og du tror jo ennå at det er ideer som beskyttes. Det er ikke det. Ideen bak et verk kan beskyttes - for eksempel at ingen kan skrive "Ringenes Herre 3" uten videre - men "Vernet er imidlertid begrenset til verkets litterære eller kunstneriske uttrykk, og omfatter derfor ikke generiske ideer, teknikker, metoder eller lignende som ligger bak." Poenget her er vel at jeg faktisk er uenig i hele definisjonen av "immateriellt". Et verk er overhodet ikke immateriellt. Det er et kunstig skille. Så hele loven burde omskrives etter mitt hode, selv om jeg for så vidt er enig i prinsippene den ellers omfatter. "Og for å illustrere inkonsekvensen: hvorfor er det slik at artisten får kompensasjon for at låten til vedkommende brukes i en film, mens en vitenskapsmann ikke får kompensasjon for at hans bevisføring brukes i et annet vitenskapelig verk?" Men en vitenskapsmann er som regel ansatt og har en kontrakt på hvordan hans arbeid skal betales. Ønsker du at artister skal ansettes et sted? Poenget er at når en artist utgir et verk utgis det med begrensninger. Det samme gjelder for vitenskapsmannen som jobber i et firma - hans oppdagelser er da alltid regulert av kontrakter. Det handler om retten til å regulere økonomisk kompensasjon. Snekkeren som bygger et hus for en kontraktør har avtale på at han ikke eier huset han bygger, men får kompensert for arbeidet. En freelance behøver også en kontrakt - og de fleste artister er å betrakyte som freelancere. Det er riktignok slik at vitenskapelige arbeider normalt brukes fritt, og inngår i peer-review og så videre – men dette er jo nettopp generiske ideer! Logikken er inntakt. Mer spesifikke arbeider som brukes praktisk er jo per i dag faktisk som regel nettopp beskyttet av patenter eller er bransjehemeligheter, osv. Dette er det jeg mener med misforståelser. Ting er ikke slik du tror. Hvis du hadde akseptert det, hadde jeg altså et håp om at du så ting på min måte. Jeg VET at slikt ofte er utgangspunktet for enhver debatt – du trenger ikke fortelle meg det. Jeg bare forklarer med god vilje hva som er mitt utgangspunkt. At du er uenig med meg forandrer ikk det. Du skriver: "hvorfor skal en artist ha penger dersom låten til vedkommende brukes i en film": Motspørsmålet bør da være - hvorfor skal en som lager en film ha rett til å bruke andres eiendom slik man vil? For låten er faktisk fremdeles artistens eiendom. At du ønsker et kunstig skille mellom immateriell eiendom og materiell eiendom er ditt problem. Jeg ser ikke den store forskjellen overhodet. "Dog vil økonomisk gravitasjon bringe markedsprisen på en MP3 fil nært marginalkost, og marginalkost for lagring og distribusjon av en MP3 fil er ufattelig mye mindre enn det en MP3 fil koster i dag." Her avslører du at du ikke forstår poenget bak markedsmekanismer overhodet. Det er IKKE slik at noe produkt blir solgt for kun marginalkost. Ingen krever det heller. Og det er nettopp fordi man ikke aksepterer at digital eiendom ER (fysisk) eiendom at misforståelsen oppstår. Du lurer deg selv hvis du trodde du mente det. Du gjør det jo ikke. Marginalkost: In economics and finance, marginal cost is the change in total cost that arises when the quantity produced changes by one unit. It is the cost of producing one more unit of a good.[1] Mathematically, the marginal cost (MC) function is expressed as the first derivative of the total cost (TC) function with respect to quantity (Q). Note that the marginal cost may change with volume, and so at each level of production, the marginal cost is the cost of the next unit produced.” Dette har overhodet ingenting med PRISSETTING å gjøre. Du blander med at noen kan ”selge” et produkt de ikke eier (du har derfor i prinsippet avskaffet privat eiendom selv om du ikke vil innrømme det) og heller ikke har hatt produksjonskostnader med, billig. Det samme kan enhver heler. Et fritt marked består i at selger fastsetter en pris, og kjøper enten aksepterer eller avstår fra å kjøpe. Ingen frie markeder går ut på at noe blir solgt til marginalkost. Det ville kollapset markedet, fordi få gidder produsere noe og få betalt bare marginalkost. Du ville fått et samfunn der du måtte ut å fange middagen din selv blant annet. Ja, det er et utilitaristisk argument, men det følger av prinsippet – kall det gjerne ”ekstraargumenter” hvis du vil. Men slike effekter kan ha store konsekvenser uansett. Dessuten er hele moraletikken basert på utilitarisme – tro det eller ei. Du kommer ikke utenom virkeligheten selv om du helst vil ha ”høyverdige” prinsipper. Men som du ser, dette argumentet følger av et prinsipp. Nåja – jeg må sikkert forklare mer… Forskjellen vi egentlig snakker om her er at når du kjøper en potet, så eier du den poteten. Spis den eller kast den. Når du kjøper en mp3-fil, så kjøper du bare rettigheten til å bruke den på visse vilkår. Capische? Du har IKKE kjøpt mp3 filen, bare bruksrett til den. Hvis noen selger deg en potet med en bindende kontrakt på at du MÅ lage pommes frites av den kan du la vær å kjøpe den og heller kjøpe av noen andre, men når du har kjøpt den og dermed akseptert kontrakten, er du bundet av den. Idiotisk eksempel, men prinsippet er helt akseptabelt. Hvis du kjøper noe knyttet til en kontrakt, så kan du ikke uten videre komme med høyverdige prinsipper om at egentlig likte du ikke kontrakten. At kjøp og salg av for eksempel musikk ikke omfatter et stort arbeid med kontrakter er ment å være til beste for forbruker. Men kanskje en i fremtiden ønsker nettopp en slik papirmølle? Det kan sikkert ordnes fordi det ser ut til at mange i dag ikke har fattet poenget. Se på det som om du har leid en video – fordi du har leid den, har du ikke dermed kjøpt plata den ligger på – og heller selvsagt ikke kopirettighetene. Det bør ikke være vanskelig å skjønne – faktisk så fungerer slikt relativt greit. Når du kjøper en CD har du riktignok kjøpt plata den ligger på, men du eier faktisk IKKE innholdet. Bare bruksretten. Det samme gjelder om det er en mp3 fil som du har kjøpt på nettet og ligger på hardisken din. Så dette handler nettopp om fysisk eiendom. Altså – privat eiendomsrett henger nøye sammen med netopp frie markeder. Og det er artisten som har eiendomsretten til låta du har kjøpt bruksrett til. Du eier den ikke, og du kommer heller aldri tuil å gjøre det før du faktisk KJØPER bruksretten. Hvis du ikke liker det, kan du jo kjøpe av andre artister. Eller, som Amos Keppler foreslo på fullt alvor – lage din egen musikk. For konsekvensen av det samfunnet du vil ha er jo egentlig at nesten ingen gidder lage noe, så kan jo fildelere og alle andre bytte selvlaget materiale som man vil. ” Årsaken til at jeg støtter blanket licenses er at jeg ikke er noe monster.” Nei, men der tapte du jo debatten J For du innrømmer at å faktisk BRUKE dine prinsipper ville gjort deg til et monster som ødelegger for de fleste kreative mennesker. Da kan jeg bare konkludere med at disse prinsippene – uavhengig av om de internt er logiske (selv holocaust er jo logisk ut i fra sine forutsetninger) – er umoralske. Og moral er jo faktisk definert ut ifra darwinistisk utilitarisme. Ut ifra dette har jeg da rett uansett. Alternative måter å definere moral på er basert på tro – og da kan vi bare avslutte med at jeg tror kreative mennesker bør få tjene penger på sin kreativitet, mens du tror de helst ikke burde det, men at du lar dem gjøre det alikevel, fordi du er en kjekk fyr ;)

HenrikWL on "Kopirett og intellektuell eiendom"

2009-09-24T10:56:00+02:00

Så poenget er at vi er uenige i visse prinsipper her. Jeg mener du vil se det på min måte hvis jeg klarer å overbevise deg Det er vel hevet over enhver tvil at vår uenighet er prinsipiell. Og jeg på min side er for øvrig overbevist om at du ville sett det på min måte dersom jeg hadde klart å overbevise deg. ;-) Det er vel essensen av enhver diskusjon – den enes håp om å vinne motparten over til «sin sak». Ja, men kjære deg, varemerker er jo en del av immaterialretten! Hvorfor vil du beskytte store korporasjoners varemerker men ta bort beskyttelsen som gis generellt til skapere? Ser du ikke inkonsekvensen. Jeg antok (tydeligvis feilaktig) at du hadde lest i hvert fall litt av Stephan Kinsellas bok og linksamling, og dermed hadde satt deg inn i argumentasjonen mot immaterialretten. Mine argumenter er nemlig ikke noe jeg her sitter og finner på mens jeg skriver; de bygger på et korpus av argumentasjonsrekker og teser utarbeidet gjennom en årrekke med betraktning og gjennomtanke. En god del av dette er linket til høyere oppe i kommentarfeltet. Uten denne forståelsen kan min bruk av ordet «immaterialrett» virke noe inkonsekvent. Jeg beklager det. La meg utdype. Immaterialretten kan i hovedsak deles inn i 4 deler: kopirett, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. De første to er de delene som har et sviktende prinsipielt grunnlag, de siste to er mindre prinsipielt problematiske («Against Intellectual Property», Stephan Kinsella, s 3–7). For øvrig er jeg selvsagt klar over at argumentene for immaterialretten ikke er mindre vektige og gjennomtenkte. Jeg skulle likt å vite hvem du bygger din argumentasjon på, dersom ikke alt er selvkomponert? Et rettsystem kan ikke være basert på at man velger selv hva man aksepterer. Da er man over i anarki. Og vil man ha anarki får man leve med at hvis noen får kontroll over internett eller bøller med fildelere, så finnes det overhodet ingen beskyttelse mot det! Ikke-voldsprinsippet kan nok etterleves av mange anarkister, men kan ikke håndheves! Her viser du hvor liten innsikt du har i anarkistisk filosofi. Du bruker begrepet «ikkevoldsprinsippet». Er dette ment som synonym for «ikke-aggresjonsprinsippet», eller mener du bokstavelig talt ikkevold (som i pasifisme)? Det er nemlig overhodet ikke gitt at alle anarkister er pasifister. Ikke-aggresjonsprinsippet dreier seg om å ikke initiere vold – det sier ingenting om at man ikke kan forsvare seg mot vold initiert av andre. Som sådan faller ethvert argument om at «i et anarkistisk samfunn vil alle være forsvarsløse» bort. Diskusjonen omkring anarki blir for øvrig en smule tangentiell til denne diskusjonen. Nei, dette er tull. Her går du inn for at flertallsdiktaturet skal bestemme moral. Og rettsprinsipper Det aksepterer jeg ikke overhodet. Du kan vel ikke være uenig i at dersom en lov kriminaliserer store deler av befolkningen, så er det loven det er noe galt med og ikke befolkningen? Du er en beinhard realist, og er opptatt av å anerkjenne menneskets natur. Vel, ville det ikke da være hensiktsmessig med et sett med lover og regler som jobber med menneskets natur og ikke på tvers av den? Ethvert argument som begynner med «hvis alle mennesker bare …» i samfunnssammenheng kan forkastes, etter min mening. For alle mennesker vil nemlig aldri bare … Dessuten er det åpenbart for alle som ikke sover at hovedaktiviteten i all politisk virksomhet er NETTOPP å ”ta seg inn i huset til alle og enhver” – om enn ikke bokstavelig så i hvert fall i form av økt overvåking, økte forpliktelser i forhold til staten, øke skatter ad infinitum. Hvilket bare understreker mitt poeng om at immaterialretten er inkompatibel med eiendomsretten – siden håndhevelsen av immaterialretten tydeligvis er nødt til å gå på bekostning av eiendomsretten. Poenget mitt er at jeg ser på digital eiendom som prinsipiellt likt ikke-digital eiendom. Ja, digital eiendom er fysisk eiendom. Jeg har da aldri påstått annet. Mitt problem dreier seg om immateriell eiendom, og hvordan denne ikke er legitim eiendom. MP3 filer har en fysisk virkelighet, det er korrekt. Ikke bland digital eiendom og immateriell eiendom her nå. At en MP3 fil skal koste noe er klart – som du sier, båndbredde og lagringsplass er ikke gratis. Dog vil økonomisk gravitasjon bringe markedsprisen på en MP3 fil nært marginalkost, og marginalkost for lagring og distribusjon av en MP3 fil er ufattelig mye mindre enn det en MP3 fil koster i dag. For å illustrere hva jeg mener med immateriell eiendom: hvorfor skal en artist ha penger dersom låten til vedkommende brukes i en film? På hvilken måte forminskes eller forringes artistens legitime eiendom på en slik måte at vedkommende med rette kan kreve kompensasjon? Og for å illustrere inkonsekvensen: hvorfor er det slik at artisten får kompensasjon for at låten til vedkommende brukes i en film, mens en vitenskapsmann ikke får kompensasjon for at hans bevisføring brukes i et annet vitenskapelig verk? Du kan så klart finne utilitaristiske argumenter her etter som det passer deg, nemlig at artisten skal ha betaling for jobben sin, mens i vitenskapsmannens tilfelle så er kunnskapsutviklingen viktigere enn den enkelte vitenskapsmanns økonomiske kompensasjon. Men min påstand er altså at alt dette er ineffektivt og kostbart, og så lenge denne kostnaden sosialiseres gjennom tvangsinnkreving av skattepenger kan det ikke forsvares på prinsipielt grunnlag. Jeg mener imidlertid at min holdning er 100% forankret i fornuftige prinsipper mens ditt synspunkt sliter med en dichotomi fordi du aner at din holdning ikke helt fungerer i praksis (blanket licences – hvorfor skal man ha det hvis de ikke kan underbygges teoretisk) men ikke ser en løsning. Jeg skulle gjerne likt å få et innblikk i disse prinsippene dine. I argumentasjonen din hittil har du stort sett referert til «måten ting gjøres på i dag». Jeg vet hvordan ting gjøres i dag. Greia er at jeg er uenig. For øvrig vil min holdning fungere helt fint i praksis, noe jeg forklarte deg i forrige innlegg. Det vil fungere helt utmerket, men ting vil ikke fungere likt som i dag. Som sagt, hvis målet er å opprettholde status quo, så har du rett og jeg tar feil. Det er imidlertid ikke noe mål i seg selv her i denne debatten. Min modell implementert i neste uke vil føre til at utallige artister mister levebrødet sitt. Årsaken til at jeg støtter blanket licenses er at jeg ikke er noe monster. Videre forklarte jeg også at det ikke finnes noen motsetning mellom å være prinsipielt uenig med dagens modell, men samtidig ønske å minimere skade på menneskene som lever i den gjennom å kompromisse.