Hilde W. Wibe

Eldreomsorg kun et spørsmål om sykehjem?

2011-09-10T13:01:00.001+02:00

I valgkampen krangler partiene om hvem som skal bygge flest sykehjemsplasser. Det er feil svar på hvordan man skal løse den framtidige eldrebølgen. Sykehjem er på langt nær den eneste løsningen for vår eldste generasjon. De fleste vil bo hjemme. De ønsker mestring og aktivitet. Svaret er velferdsteknologi kombinert med nye tjenestetilbud.

Bemanningskrise i omsorgssektoren
En sykehjemsplass koster 3 millioner kroner å bygge og ca 850 000 kroner i året å drifte. Eldrebølgen vil kreve minst 100 000 flere medarbeidere i omsorgssektoren de neste 15 årene. Det innebærer at 25 % vil jobbe med helse, pleie eller omsorg. Dagens eldreomsorg er ikke bærekraftig. Morgendagens eldre er vant til å omgås teknologi. Morgendagens eldreomsorg må derfor handle om varierte tilbud. For eksempel ved bruk av digitale skjermer, sensorer og videokommunikasjon som kan gi et godt supplement til fysiske hjemmebesøk, og føre til at eldre føler seg trygge i egen bolig og dermed har mulighet for å bo lengre hjemme.

Norge et u-land
Norge er dessverre nærmest et u-land hva gjelder å ta i bruk omsorgsteknologi. En rapport fra KS konkluderer med at få kommuner har tatt i bruk velferdsteknologi, og de som har tatt det i bruk som regel opererer med første generasjons trygghetsalarmer fra 80-tallet. Politikere oppfatter teknologien som noe kaldt som vil erstatte varme hender. Teknologi er ikke en erstatning for varme hender, men et supplement som kan skape en bedre alderdom.

Varm teknologi
I Skottland har de hatt suksess med smarthusteknologi og telehelse og tallenes tale er klar. Store summer er spart og de eldre er fornøyde. 93 % føler seg tryggere hjemme. 82 % er mindre redde og stressede. 60 % opplever høyere livskvalitet. Hvorfor diskuterer vi ikke hvordan vi kan skape en verdig alderdom i egen bolig framfor å begrense oss til et eneste alternativ – en kostbar sykehjemsplass?

Bidra til løsningen
Abelia har etablert Arena Ny Omsorg som er et samarbeid med en rekke private bedrifter, kommuner og frivillige organisasjoner. Vårt mål er å utvikle konkrete teknologiske tjenester og teknologier som gjør det bedre å bli gammel i Norge. Undersøkelser viser at mange eldre mister kontakt med pårørende og får en dårligere livssituasjon av å flytte hjemmefra. Ved å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger kan store kostnader spares og de eldre kan få et bedre liv. Vi trenger politikere som vil satse på en mer verdig alderdom gjennom bruk av omsorgsteknologi.

Kan kunnskap blir verdiløs?

2011-04-12T08:17:00.000+02:00

Verden er ikke den samme som den en gang var. I gamle dager gikk man på skole i mange år. Tilegnet seg masse kunnskap. Fikk papir på det man kunne. Søkte jobb, og ble i samme firma livet ut. Nå er den samme kunnskapen gått ut på dato. Den er blitt allemannseie, og mistet sin verdi.

Fantasi er viktigere enn kunnskap har Albert Einstein sagt. Dette er mer sant enn noensinne. På ett år er stål blitt 30 % sterkere. Vi har hatt stål i ca. 2000 år, og det har aldri vært tilsvarende revolusjon i stålets verden. Tidligere har det å gjøre stål sterkere vært oppfattet som en umulighet – inntil noen heller tenkte på hva som faktisk er mulig.

Stadig flere ting av det som vi tidligere anså som umulig, er blitt mulig. Dette er blant annet et resultat av at kunnskap settes sammen til nye ideer. Fordi vi med gårsdagens kunnskap ikke kan svare på morgendagens utfordringer, trenger vi nye ideer Da trenger vi de som har evnen til å sette sammen ulik kunnskap og finne kreative og nye svar.

- Jeg leter ikke etter folk med kunnskap har forskningssjefen i Akzo har sagt. - Det kan jeg kjøpe i India for 18 kroner timen. Jeg leter ikke etter folk med informasjon. Det kan jeg kjøpe i Kina for 16 kroner timen. Jeg leter etter folk med fantasi. Det kan jeg betale hva som helst for.

Kreativitet er identifisert som den viktigste lederegenskapen for framtiden i en undersøkelse IBM har utført blant 1500 konsernsjefer. I tillegg florerer det av viktige saker som krever nysgjerrige mennesker som stiller nye spørsmål; klima, finanskrise og helseutfordringer. Kreativitet må være til stedet i alle bransjer og alle yrker hevder svenske Fredrik Härén.

Verden opplever en gigantisk utvikling i kreativitet og nye ideer. Den utviklingen er Norge dessverre ikke en del av. En idé er at man setter sammen to tidligere kjente ting på en ny måte. Verden står midt oppi en idéeksplosjon. Antallet mennesker i verden eksploderer, kunnskapen eksploderer. Aldri før har det vært så mange indere og kinesere under høyere utdanning som nå. Tilgangen på informasjon eksploderer.

Problemet er at denne idéeksplosjonen ikke skjer i Norge. Det skjer i Mumbai i India. Vår skole og utdanning har ikke tatt dette inn over seg. Norge har ikke tatt dette inn over seg. Vi sitter bokstavlig talt og ser på at toget går. Norge har et problem, men er vi villig til å innse det? Og hva er riktig medisin?

I Storbritannia endret de fagplanene for ungdomskolen - fra naturfag til språk - til fokus på ideegenerering. EU gjorde 2009 til det Europeiske året for Kreativitet og Innovasjon. Selv i Kina har de hatt en utdanningsreform, og skolene har adoptert en problembasert læringstilnærming.

Det er veldig lett å skylde på den norske skolen. Samtidig er et betimelig spørsmål hvorvidt skolen er ansvarlig for å ale oss opp som kreative mennesker? Er det skolen som har tatt livet av kreativiteten? Det mener Sir Ken Robinson som for litt siden gjestet Skavland. Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne. Han peker på at vi på skolen utdannes fra midjen og opp, med stadig mer fokus på hodet, og spesielt en side av hode.

Kreativitet kan læres. Og det krever trening. Vi finner kreativiteten i hjernen sin høyrebark, mens det er venstre barken som kan sette ord på ideene. Ideegenerering krever godt samarbeid mellom de to barkene. Dagens skolepolitikk begrenser seg til det som måles, og det er kun et begrenset sett av ferdigheter. Lese, skrive og regne. For all del, dette er viktige ferdigheter, men det kan ikke gå på bekostning av kreativiteten. Skolens ensidige fokus på venstrebark setter høyrebark i hvilemodus.

Jeg tror at en viktig del av medisinen er å ha oppmerksomhet på det som i dag ikke måles, men som får betydning i utvikling av hele mennesket og vårt samfunns totale kompetanse. Kreativitet behøver ikke være et fag som bare står på egne ben. Det kan være en ingrediens i alle fag. God kobling mellom hjernehalvdelene kan gjøre at vi tilegner oss stoffet i alle fag bedre. Vi trenger en skole for hele hjernen.

Regjeringens paradoks

2011-02-16T15:01:00.000+01:00

Et kjent ordtak sier: Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør. Kanskje det er nettopp i disse enkle ord regjeringens utfordring ligger. Statlige institusjoner går det private næringsliv i næringen. Samtidig er regjeringen prinsipielt motstander av at private bedrifter skal tilby tjenester i konkurranse med offentlige aktører.

Næringsminister Trond Giske har uttrykt at norsk næringsliv er blitt konkurransedyktig ved at private og staten i samspill har utviklet et sterkt næringsliv og gode arbeidsplasser. Samspill for regjeringen er altså å gi med den ene hånden samtidig som man begrenser mulighetene for et innovativt næringsliv med den andre.

NRK offentlig eller privat?
NRK tilbyr Medietrening i krisekommunikasjon, samtidig som de har lederne i kriserammede virksomheter i studio til kryssforhør. Det er nok av kommunikasjonsbyråer som tilbyr tjenester i samme marked som verken har den uheldige dobbeltrollen eller er finansiert over skatteseddelen. Bør ikke NRK begrense sin rolle til å stille kritiske spørsmål i stedet for å begrense markedsmulighetene til private aktører?

Samfunnsansvar for snilt?
Innovasjon Norge tilbyr gratis rådgivning om samfunnsansvar. Dermed forstyrrer de markedet for alle de som prøver å selge samme tjeneste til markedspriser. Er samfunnsansvar ansett som så lite forretningskritisk fra myndighetenes side at det ikke kan forventes at det skal være betalingsvilje for slike tjenester? Det forsterker ideen om at samfunnsansvar handler om å være snill. Dessuten, er en statlig institusjon som ikke er utsatt for gråsoneproblematikk selv, de riktige til å rådgi i etiske dilemmaer?

Politisk ideologi begrenser innovasjon
Institutt for DNA-analyser Gena ønsker å tilby DNA-analyser til politiet, men får ikke lov, selv om det blir stadig lengre ventetid hos Institutt for rettsmedisin. Det er ikke noe i lovverket, i behovet for analyser eller i deres kvalifikasjoner som hindrer politiet i å skulle få benytte seg av kompetansen og kapasiteten, men politisk uvilje. Hvorfor tillater regjeringen kun det offentlige laboratoriet å levere slike tjenester? Er konkurranse noe som er forbeholdt det private markedet?

Festen kan ikke vare evig
Velferdsutfordringene øker. Barna skal få kvalitative pedagogiske opplegg og trygge rammer. De eldre skal få god medisinsk behandling og varm omsorg. Velferdsbudsjettene øker. Vi mangler folk til å løse oppgavene. Situasjonen skriker etter innovative løsninger, men sier du offentlig sektor til en tilfeldig person kan du sverge på at første assosiasjon ikke er innovasjon.

En samspillende offentlig sektor
Hvordan kan vi få til innovasjon i det offentlige når samspillet er så dårlig? Det finnes alternative måter å løse velferdsutfordringene på. Det fordrer at vi tenker nytt om organisering av det offentlige tjenestetilbudet og hvem som skal tilby tjenestene. Regjeringen må begynne med seg selv. De må slutte å operere som aktør i et fungerende marked og de må begynne å gi rom for nye aktører på offentlige markeder.

Honnør til fornyingsminister Aasrud som har bedt offentlige etater legge ut informasjon automatisk på nettet som private aktører kan tjene penger på. Håper dette bare er begynnelsen.

Hvordan komme seg ut av velferdsfella?

2011-01-05T20:32:00.000+01:00

NHO har i dag avholdt sin årskonferanse med tema: Velferdsfellen. Konferansen omhandlet tre bølger som vil utfordre velferdsstaten fremover: eldrebølgen, migrasjonsbølgen og trygdebølgen. NHO-president Kristin Skogen Lund startet konferansen og ga et utmerket bakteppe til temaet, og jeg er enig med Skogen Lund i hvor løsningen ligger: - Vi må være i tet i utvikling av kunnskap og kompetanse for å bevare velferdsstaten.

Statsministeren ettefulgte NHO-presidenten - som hadde fortalt at vår levetid økes med 2 sekunder per 10 minutter - og Stoltenberg skapte latter i salen da han uttrykte bekymring for fødetilbudet hvis lengre levetid betyr at vi fødes tidligere...

NHOs bekymring er at hvis vi ikke handler nå vil vi havne i velferdsfella. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm uttalte at hun er mer bekymret for uføreheten enn trygdeutgiftene. Det som overrasker meg er da at regjeringen er mer opptatt av hvordan folk har havnet på uføretrygd, framfor hvordan de kan unngå å havne der. En representant som glimret med sitt fravær på dagens konferanse var helseministeren - samtidig som at mye av løsningen ligger på hennes bord.

Det viktigste tiltaket for å unngå at folk havner på trygd er å fokusere på bedre helse. Ikke hvordan vi skal behandle sykdom, men hvordan vi skal holde oss friske. Hvis det er slik at vi skal bli eldre så er det desto viktigere at det ikke betyr flere år på sykehus eller sykehjem. Hver dag investerer vi i vår egen helse, og det handler om tre sentrale områder: Mat, Trening og Søvn.

Det undrer meg at ikke mer av den offentlige debatten fokuserer på bedre helse. Mange medier har ulike anbefalinger med hvilken diet som er mest på mote akkurat den uken - disse fungerer som fordummende da de ofte motsier hverandre. Det eneste medium som faktisk prøver å opplyse er NRK som med ujevne mellomrom tar opp hvordan mat og kjemiske stoffer påvirker oss. En tommelfingerregel er at de tilsteningsstoffer du ikke kan uttale bør du heller ikke ha i deg.

I Danmark har myndighetene tatt en mye mer offensiv rolle og driver aktivt opplysningsarbeid om hva folk bør unngå, samt at de raskere forbyr stoffer som kan ha negativ innvirkning på oss. For eksempel at de forbyr parabener i barneprodukter (kilde: NRK)

Fastlegen har lite opplæring i ernæring gjennom sitt 7 år lange medisinstudie. Til tross for at mer og mer forskning viser at feil ernæring er årsaken til mange kroniske sykdommer. 60 % nordmenn er sensitive til gluten, og intolaranse mot gluten kan føre til alt fra depresjoner til ryggplager og leddproblemer. Det er en kjensgjerning at sukker er skadelig, men regjeringen vegrer seg for å igangsette tiltak som begrenser sukkerinntak og fremmer sunn mat.

Hver dag investerer vi i vår egen helse - som vi kan nyte godt av i dag og som vil gi oss en friskere alderdom. Medisinen er latterlig enkel: Det handler om tilstrekkelig med søvn, fysisk aktivitet og riktig ernæring. Utfordringen er at ansvaret er pulverisert. Arbeidsgiver kan sørge for god kantine med sunn mat. Regjeringen kan sette inn tiltak på for eksempel opplysningsarbeid og skattelegging av usunn mat. Men i siste instans er det vi som privatpersoner som har det viktigste ansvaret for vår egen helse - og de valg vi tar hver dag. Uansett trenger vi alle mer kunnskap til å ta de riktige valgene - og en dytt i riktig retning!

Verdier på dagsorden

2010-12-03T09:47:00.000+01:00

Kristine Koht har i høst sjarmert og provosert med sin serie på NRK: På jobben. Jeg er midt i målgruppa. Kvinne. Snart 40. Barn. Mann. Fremdeles gift.

Koht er grunnleggende interessert i verdier. Ryktene sier at hun og moren sitter med søndagskaffen og leser bedrifters årsrapporter. De leter etter bedriftens verdier. Jeg tror de rett og slett samler på verdier. De er mer opptatt av hvordan verdiene klinger, enn hva de faktisk betyr, av verdi.

Verdier kan sies å være selve grunnfjellet i en bedrift. I Abelia er vi så glade i verdier, at vi lager verdier for hvert arrangement vi skal ha eller hvert møte – såkalt situasjonsbestemte verdier. I dag skal dere få bli nysgjerrige sier vi. Eller provosert. Kanskje litt inspirert og en liten dose frustrert.

Inspirert av Kristine Koht har jeg gått gjennom verdiene til Norges ti største selskap, og her er det mye moro. Telenor lover å holde løftene sine, som om de tidligere notorisk har brutt dem. NSB har også ”forlovet” seg litt i sine verdier, spesielt når det er snø – hvilket det blir stadig hyppigere i disse globale oppvarmingstider. NSB skal være pålitelige og solide slik at de leverer det de lover hver dag på en trygg og ansvarsfull måte. NSB gjør nok lurt i å slutte å love noe.

Det er ufattelig mange av de norske store bedriftene som ser det som sin oppgave å inspirere oss og nesten alle ønsker å være modig. Jeg prøvde å finne definisjonen til modig på Wikipedia, men måtte ty til den engelske versjonen. Brave is the ability to confront fear, pain, danger, uncertainty, or intimidation. Jeg lurer på om alle medarbeidere i de store norske selskapene avslutter arbeidsdagen og tenker at i dag har jeg sannelig vært modig. Det er faktisk færre enn null selskaper som ønsker å bidra til frustrasjon, om det er bra eller dårlig får den enkelte vurdere.

Kristine Koht er spesielt opptatt av ros på arbeidsplassen. Hun mener det er alt for lite av det. Likevel er ingen av de store norske bedriftene noe spesielt opptatt av å rose hverandre. I hvert fall hvis vi skal tro på verdiene deres. Jeg mener vi trenger mer uhemmet rosing. Mandag er en god dag for å rose. Begynnelsen på uka. Noen har hatt en god helg, andre har hatt en forferdelig helg. Uansett bestem deg for å gi noen positiv feedback førstkommende mandag, og alle andre mandager framover.

Koht er også en typisk klemmer. Litt for mye klemming synes noen det blir, og spesielt gutta på brannstasjonen i siste episode hvor hun hoppet opp i sengen til han ene.. Merkelig egentlig. For de samme gutta tror jeg er veldig glad i å klemme både litt her og der på julebordet…

Jeg er også glad i en god klem, men som Koht merker jeg at det er mange som synes det kan bli litt ubehagelig med en skikkelig bjørneklem på jobb. Jeg skulle gjerne hatt mer klemmer, kompliment og kos.

Ros og kos på jobben altså. Det er herved foreslått, vurdert og bestemt.

En serviett og en penn skal løse verdensproblemene

2010-10-07T15:48:00.000+02:00

Servietter er framtiden er overskriften på en sak på NRK beta. Det er nemlig mye som kan beskrives på en enkelt serviett… med en helt enkel tegning.

Jeg har selv en servietterfaring fra Bjugn skole i 1994. Da var rett etter Bjugn saken, og midt i EU debatten. Jeg var sammen med Ingar Arnøy og vi hadde litt tid før vi skulle i skoledebatt. Tiden brukte Ingar til å tegne og forklare logikken i nynorsk. Jeg lærte mer om nynorsk over denne servietten enn jeg noen gang lærte på skolen. Så enig i at servietter kan være nyttig. Og servietter er nå også framtiden..

Servietten er nemlig tegnebrettet og det er bilder som skal løse framtiden. Dan Roam har sagt følgende i henhold til NRK Beta: ”Tar vi et bilde med til diskusjonen, tydeliggjør det hva vi diskuterer og vi vil lettere forstå problemet. Problemløsningens uskrevne regel er: Den som best beskriver problemet, er den som sannsynligvis løser det. Den som allerede har tenkt gjennom hva problemet er, vil få pengene. Den som tegner det beste bildet, får mest innflytelse.”

Enkelt og greit. Du behøver heller ikke være en kunstner for å uttrykke deg i bilder. I følge Dan Roam kan alle tegne firkanter, rundinger, strekmennesker og piler. Vi kan alle visualisere en problemstilling. Jo mer menneskelig skissen er, jo mer menneskelig er responsen. Det er likevel ikke alle som kaster seg over tavlen i møter. 25 % hevder at de ikke er visuelle. De kan fortsette å sette seg på bakbena, eller de kan utvikle sin visuelle evne. Kanskje det er tegning som skal bli den nye satsingen på skolen? Billig er det også. Alt de trenger av virkemidler er en blyant og serviett.

Jeg har særdeles stor glede over strektegninger. Det reddet meg gjennom to særdeles kjedelige år med sosialøkonomi på Katta. Min medelev Petter Helland beskrev verden med sin egyptiske tegnemåte, som han omtalte sine meget avanserte strektegninger. Vår karakter i faget vitnet nok om tegningenes kraft.

Kaos som forventet

2010-09-22T11:23:00.002+02:00

FOTO: lånt av Aftenposten

Det er Aftenpostens milde underdrivelse i dagens avis på det nye kjøremønsteret i Bjørvika. På nettsiden sier de det er tegn på bedring. Avisen sier det er flere som har valgt alternative ruter. Det er dessverre ikke mulig for kollektivtrafikken. Jeg har ikke tatt buss i dag, men ble rimelig oppgitt på mandag. Jeg var blant flere som tvitret om trafikkkaoset.

Jeg liker å ta bussen. Det tar litt lengre tid enn toget, men jeg får da muligheten til å lese gjennom dagens avis eller lytte til NRKs nyhetsmorgen. Det er også langt flere avganger i rush-tiden enn toget. Like fullt, selv jeg har en grense for hva som er litt lengre tid, og mandagens busstur tok tre ganger så lang tid som en normal busstur - og fem ganger så lang tid som toget.

Jeg er spent på om flaskehalsen vil bedre seg. For mine øyne ser det ut som at der er litt for liten plass i et viktig knutepunkt. Tiden vil vise. Det blir tog for meg framover - så får bare jeg bare håpe at vinteren lar vente på seg (les: togkaos...).
Det var dagens hjertesukk :-)

Talent på årsregnskapet

2010-09-21T20:54:00.002+02:00

Jeg var på future club med Institutt for fremtidsforskning (IFF) i ettermiddag. De har i dag gitt ut en rapport som ser på 10 tendenser mot 2020. Veldig spennende lesning. Den første tendensen som presenteres, og den mest spennende etter mitt syn, er at "Talentene kommer!" Ikke så veldig banebrytende vil kanskje mange hevde, men like fullt en trend som sprer seg.

IFF peker på at grunnet økonomisk måtehold etter finanskrisen, en aldrende befolkning, lave fødselsrater og stigende arbeidskraftmangel i den vestlige del av verden vil virksomheter fokusere kraftig på produktivitet og organisk vekst de neste ti år.

Bedriftene må gjøre seg attraktive for talentene. Det må investere i employer branding. Fremtidens talenter etterspør mening og ektehet. Høy lønn er en selfølge, og ikke en motivasjon eller et mål i seg selv.

Alle kan bli et talent :-) Det handler om å arbeide hardere, arbeide mer fokusert og målrettet, finne en større indre motivasjon og passion for et gitt arbeidsområde, og ved å søke feed-back og løpende evalueringer fra de riktige kildene. Det er rett og slett mennesker som tenker mer holistisk, systemisk, åpent og kreativt.

En utfordring per i dag er at det ikke finnes en annerkjent målemetode på å verdsette talent (og kunnskap). Dagens standarder er utsprunget av industrisamfunnet. I dag blir talenter redegjort for som en omkostning i årsregnskapet. Hvordan stemmer det overens med at talentene er bedriftens viktigste ressurs? Det må utvikles en mulighet for å måle Return of Investments på uhåndgripelige aktiva som talenter. Talent Capital må bli en post i årsregnskapet, på lik linje med trademarks, goodwill og reputation. Det vil bli en mer presis verdsetting av virksomheten. Abelia har foreslått at virksomheter får anledning til å avskrive kunnskap, slik det er med maskiner i dag. Det kan være en begynnelse

Hvordan synes du vi skal få en større annerkjennelse for humankapitalen i bedrifter?

Hva kan vi lære av valget i Sverige?

2010-09-21T13:16:00.001+02:00

Et sjokk sier alle, om at Sverigedemokratene kom inn i Riksdagen. Til tross for at alle målinger i forkant bekreftet dette. Mer interessant er det hvorfor svenskene har valgt inn et nazist-parti. For Norges del er lærdommen at satsing på kunnskap er en viktig medisin for å unngå ekstremisme.

Gambit arrangerte 21. September en ettervalgsfrokost hvor hensikten var å se på hva som har skjedd i Sverige, og for å måle temperaturen på norsk politikk ett år før valget.

Nya moderaterna har sammen med alliansen vunnet folkets tillit igjen. De har loset Sverige gjennom finanskrisen på en imponerende måte. Det siste året har de oppnådd en reduksjon i arbeidsledigheten på 4.1%. De har fått folkets forståelse for kutt i velferdsgoder vi i Norge tar for gitt. Betydningen av arbeid har de direkte knyttet til velferd, mens vi i Norge hviler oss mett på oljeformuen. Nye moderaterne har vunnet et valg på Høyresaker som konkurranseutsetting, privatisering og innstramminger i sykelønn. Sakene finnes i norske Høyres programmer, men ikke i deres retorikk.

Harald Stanghelle fra Aftenposten mener det er en utbredt misforståelse at det er en stor likhet mellom Norge og Sverige. Vi forstår i stor grad hva naboen i øst sier. Utover det er det få fellestrekk. Det vi derimot har til felles er en økende proteststemmegruppe. I Danmark er disse omtalt som De overflødiges opprør. De er unge arbeidsledige menn med en stadig økende avmaktsfølelse.

Fenomenet er også et økende problem i Norge. Unge gutter dropper ut av videregående skole eller de er utsatt på arbeidsmarkedet. De går inn i et liv i arbeidsledighet. Stadig flere av dem havner i uføretrygd i ung alder. Ledighet er roten til alt vondt sier et gammelt ordtak. Hvis vi ønsker å unngå ”De overflødiges opprør” i Norge må disse guttene få en utdanning. Fagskolene er gode tilbydere av korte og relevante utdanninger, og regjeringen bør se på hvilken rolle disse skolene kan spille framover. Det handler om å ta tak i problemet før det blir for stort!

Knekk koden: slik blir du god

2010-09-08T16:50:00.000+02:00

Dette var overskriften på en sak i Ukeavisen ledelse i dag. Typisk overskrift for å få flest mulig lesere, og jeg stilte meg i køen. Vil du også ha noen selvfølgelige tips om hvordan bli god - i nesten hva som helst - så har jeg kopiert oppskriften under:

1. Gjør noe du virkelig liker.
Brenner du for noe fungerer det som en utrolig motivator. Det bidrar til fokus og utholdenhet.

2. Gjør de verste oppgavene først.
Instinktivt beveger vi oss alle mot det som er hyggelig og bort fra smerte. Ta de vanskeligste oppgavene først, før du gjør noe annet om morgenen. Da har du gjerne mest energi og forstyrrelsene er færre.

3. Jobb intensivt
Jobb uten forstyrrelser i kortere perioder, ikke over 90 minutter. Ta så en pause. 90 minutter ser ut til å være det lengste vi kan klare å konsentrere oss på høyeste nivå.

4. Få tilbakemeldinger fra eksperter nå og da.
Jo, enklere og mer presis tilbakemeldingen er, jo lettere er det for deg å gjøre justeringer. For mye tilbakemelding for ofte, kan på sin side gi mindre, ikke mer læring.

5. Ta pauser jevnlig.
Avslapping etter energisk innsats lader batteriene, men fremmer også læring og kreativitet.

6. Lag deg rutiner
De fleste av oss har ikke så mye vilje og disiplin som vi ønsker. Den beste måten å få gjort vanskelige oppgaver på, er å lage seg en rutine. Gjør ting til bestemte tider, slik at du over tid gjør oppgavene uten at du tenker over det.

Tony Schwarz, konsulent og forfatter av flere Harvard Business Review-artikler om produktivitet og effektive måter å jobbe på mener å ha funnet oppskriften på hvordan du kan bli god. I hva som helst.

Fra blogginnlegget «Six Keys to Being Excellent at Anything» hos Harvard Business Review.

Ut av boksen

2010-09-08T16:43:00.001+02:00

Jeg har en designer på jobben. Hun utfordrer meg. Hun sier hun har fargefilm i hodet. Hun får dermed umiddelbare bilder som reaksjoner på det hun hører. Hun har god tilgang til ubevisste budskap. Spennende.

Å få tilgang til det som skjer på vårt ubevisste plan er viktig for å forstå omverden bedre. Alt skjer i hjernen. Selv om flere kanskje får kroppslige reaksjoner på det som foregår rundt seg er det hjernen som er sentrum. Hjernen er som en muskel, og trenger også trening. Det er dessverre en treningsform som få bruker tid på.

Designeren på jobben sjonglerer. Det er bra trening for hjernen da det fordrer samarbeid mellom venstre og høyre hjernehalvdel. Ikke alle designere sjonglerer, men jeg tror de kan ha mye nyttig å tilføre oss uansett. De kan hjelpe oss til å tenke utenfor boksen, utenfor de rammene som vi lar begrense oss. Hva gjør uttrykk med oss? Hva tenker du når du opplever det du opplever?

En annen designer delte følgende metode som jeg falt for: Launch and learn! Hvorfor kan vi ikke tillate at livet vårt er litt beta? Venstre hjernehalvdel vil gjerne ha alt planlagt til siste detalj. Mange ord skal brukes for å beskrive. Jeg tror høyre hjernehalvdel er litt mer cracy. La oss teste det og sjekke hvordan det fungerer. Alt må ikke være ferdig tenkt. Vi kan jo bare prøve. Hvis det ikke fungerer kan vi jo bare hoppe tilbake i boksen :-)

Du velger selv - hva velger du?

2010-08-24T09:10:00.001+02:00

En liten historie om valg som jeg ikke kjenner opprinnelsen til, men som er verdt å dele:

Thomas er den typen du elsker å hate.
Han er alltid i godt humør og har alltid noe positivt å si.
Når noen spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:
"Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger".
Han er en naturlig inspirator.
Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag, var Thomas der og fortalte den
ansatte hvordan man kunne se det positive i situasjonen.
Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Thomas og
spurte ham:
"Hvordan gjør du det?"
Thomas svarte:
"Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har to valg i dag.
Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør.
Jeg velger å være i godt humør.
Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer eller ta lærdom
fra det.
Jeg velger å ta lærdom fra det.
Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene
deres, eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet.
Jeg velger de positive sidene i livet.
"Sikkert, men det er ikke fullt så enkelt," protesterte jeg.
"Det er det," sa Thomas,
"Livet handler om valg. Når du kutter vekk all dritten, så er enhver
situasjon et valg.
Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene.
Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør.
Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør.
Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv.

Jeg tenkte over hva Thomas hadde sagt.
Like etterpå forlot jeg firmaet for å begynne for meg selv.
Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte på ham når jeg tok et valg i
forhold til livet, istedenfor bare å reagere på det.

Mange år senere, hørte jeg at Thomas var innblandet i en alvorlig ulykke,
med et fall på 20 meter fra en radiomast.
Etter 18 timers operasjon og uker på intensiven, ble Thomas utskrevet fra
sykehuset med skinner langs ryggen.
Jeg traff ham omtrent seks uker etter ulykken.
Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:
"Hvis jeg hadde det bedre, måtte jeg være tvillinger. Vil du se arrene?"
Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk i
hodet på ham under ulykken.
"Det første jeg tenkte på, var velferden til min ennå ufødte datter, "svarte
Thomas.
"Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to valg.
Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å leve."
"Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?" spurte jeg.
Thomas fortsatte; "Ambulansepersonellet var fantastisk. De sa hele tiden at
alt kom til å gå bra. Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og jeg så
uttrykkene til legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt. I øynene deres
sto det skrevet: "Han er dødsens".
Jeg visste at jeg måtte gjøre noe."
"Hva gjorde du da?" spurte jeg.
"Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til
meg", sa Thomas.
"Hun spurte om jeg var allergisk for noe. "Ja," svarte jeg. Legene og
pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt.
Jeg trakk pusten og ropte: "Tyngdekraften".
Gjennom latteren deres sa jeg til dem: "Jeg velger å leve. Operer meg som om
jeg er levende, ikke død Thomas overlevde takket være legenes dyktighet, men
også på grunn av sin fantastiske holdning.

Jeg lærte fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt. Holdning er, tross
alt, ALT.

Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg for
seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Egentlig er dagen i dag den
morgendagen du bekymret deg for i går.

Nå har du to valg:
1. Slette dette?
2. Kopier å lim inn i dagboka så folk som du bryr deg om får gjøre det samme?
Jeg håper du velger alternativ 2. Det gjorde jeg

Kreativiteten blant unge amerikanere faller

2010-08-06T09:40:00.000+02:00

Bilde lånt av Newsweek: Ut av boksen-tenkning

Newsweek har en interessant artikkel om at USA opplever en kreativitetskrise. Dette skjer samtidig med at kreativitet blir identifisert som den viktigste lederegenskapen for framtiden i en undersøkelse IBM har utført blant 1500 CEO. I tillegg florerer det av viktige saker som krever kreative løsninger; klima, finanskrise og helseutfordringer.

Artikkelen har ikke et entydig svar på hvorfor det er et fall i kreativiteten. Mulige årsaker kan være antallet timer barn tilbringer foran TV og videospill heller enn å engasjere seg i kreative aktiviteter. En annen mulig årsak er mangelen på kreativ stimulans i skolen. Det er generelt lite fokus på å inspirere til kreativ aktivitet hos barn. Du blir sannsynligvis kreativ på tross av systemet, heller enn på grunn av.

Artikkelen peker også på hvordan andre land har satt kreativitet på dagsorden. I Stor-Brittania endret de fagplanene for ungdomskolen - fra naturfag til språk - til fokus på ideegenerering. EU gjorde 2009 til det Europeiske året for Kreativitet og Innovasjon. Selv i Kina har de hatt en utdanningsreform, og skolene har adoptert en problem-basert læringstilnærming.

Artikkelforfatteren peker ikke bare på problemet. Løsninger skisseres også. Kreativitet kan læres. Og det krever trening. Vi finner kreativiteten i hjernen sin høyrebark , mens det er venstre barken som kan sette ord på ideene. Ideegenerering krever god samarbeid mellom de to barkene. Skolens ensidige fokus på venstrebark setter høyrebark i hvilemodus.

Vi kan som foreldre også inspirere våre barn til kreativ aktivitet. Førskolebarn stiller foreldrene sine nærmere 100 spørsmål om dagen. Still spørsmålet tilbake til barnet. Oppmuntre til å komme med egne forklaringer på spørsmålet. Det er også visse typer leker som er koblet opp til høy kreativitet. Rollespill, og gjennom det gi uttrykk for noen andre sine synspunkt, utvikler evnen til å analysere situasjoner fra ulike perspektiv.

Hva er situasjonen for kreativitet i Norge? Jeg har blogget tidligere om min bekymring for manglende kreativitet i den norske skolen. Jeg tror ikke det står så ille til som i USA. Uansett tror jeg også vi i Norge har behov for å sette kreativitet høyere på dagsorden. Hvordan skal vi stimulere til mer kreativ aktivitet hos den oppvoksende slekten?

Hva har Hanssen egentlig gjort som er umoralsk og forkastelig?

2010-08-05T16:10:00.000+02:00

Jeg må si jeg er forundret over den voldsomme hetsen som Bjarne Håkon Hanssen er blitt utsatt for. Jeg skjønner kanskje egentlig ikke problemet?

Han har avsluttet sin politiske karriere - det kan vel neppe være forkastelig eller umoralsk? Jeg tenker det faktisk er en fordel at en ikke er politiker på livstid, men at det slippes til yngre krefter både på Storting og i regjering. Er det da umoralsk at han har begynt i ny jobb? Det er vel bra at politikere også kan ta seg ordinære jobber når de avslutter sin politiske gjerning? Er det forkastelig at han har begynt i en jobb hvor han benytter seg av sin opparbeidede kompetanse? Det kan tydeligvis være vanskelig å forstå for enkelte politikere, men alle andre arbeidstakere benytter seg av kompetanse som er bygd opp i tidligere jobber.

Hanssen rådgir en privat barnehageeier i et politisk tema som har vært på bordet når han selv satt som statsråd. Dette kan være et problem hvis det var en stor sak i regjeringen. Hanssen selv hevder han ikke husker saken - hvilket kan være meget sannsynlig da det er en mengde saker som behandles av regjeringen på regjeringskonferansene hver tirsdag og torsdag. Likevel skjønner jeg ikke hva slags viktig informasjon han har fått - som ellers er unntatt offentligheten. Telefonen han tok til den tidligere stortingskollegaen handlet jo nettopp om å hente inn fakta.

Uansett, hvis sistnevnte er problemet kunne det vært forhindret ved strengere karanteneregler for nettopp statsråder. Hanssen overholdt karantenereglene han var pålagt, og har vel dermed heller ikke her gjort noe umoralsk eller forkastelig?

Hva forventer koret av hetsere av tidligere kollegaer? Hadde det vært bedre om Hanssen ble fylkesmann som andre avgåtte politikere? Nå skal det være sagt at også de benytter seg av tidligere opparbeidet kompetanse. Uansett var det ingen poster ledig. Er det eneste stuerene å følge i andre AP-politikeres fotspor å begynne i fagbevegelsen, og helst LO. Få har mer politisk påvirkningsmakt og gjennomslag enn nettopp LO. Her bruker de sin kompetanse, opparbeidet gjennom sin politiske gjerning, men ingen rekker en moralsk pekefinger mot dem.

Hva om han hadde begynt i en annen organisasjon? Er det bedre med bistandsorganisasjoner enn interesseorganisasjoner? Hva med NHO? Det ville kanskje vært feil å tjene næringslivets interesser, men kanskje et pluss i boken at det er en organisasjon. Heller det enn en skummel virksomhet som er ute etter å tjene penger. Det er forøvrig mange organisasjoner i alle kategorier som står på PR-rådgiverenes kundelister.

Bilde lånt av Gunnar Stavrums nettblogg.

Hva om han hadde begynt i OLF; oljeindustriens landsforening, eller enda verre - Statoil og tjent det forurensende næringslivet sine interesser? Statoil har flere tidligere politikere blant sine kommunikasjonsrådgivere. Oljebransjen har til og med et eget departement hvor industrien bruker mye ressurser for å påvirke både embetsverk og politikere.

Er problemet at han har begynt i et firma som rådgir mange forskjellige virksomheter og organisasjoner, kanskje til og med hemmelige? Den nåværende kunden er jo kjent. De forurenser ikke. De bidrar med en viktig samfunnsoppgave - nemlig å ta vare på barna våre. De har vært en viktig ressurs som har bidratt til å møte viktige politiske målsettinger om full barnehagedekning. Et meget viktig likestillingspolitisk tiltak. Kanskje det viktigste. Det er først nå de plutselig er utskjelt og i utrydningsfare. Fordi de ønsker å tjene noen kroner på den investeringen de har gjort, og den risikoen de har tatt. Hva er så umoralsk og forkastelig med det?

Trenger foreldre kurs i å oppdra barn?

2010-06-20T12:00:00.000+02:00

VGs forside 7. juni kunne fortelle at 7 av 10 norske foreldre ønsker kurs for å oppdra egne barn. Riktignok tar mange av oss lengre utdannelse for å få oss jobb. Vi tar videreutdanningskurs og inspirasjonskurs for å bli klokere, bedre medarbeidere, ledere og mennesker. Mange er til og med på parkurs for å bli bedre kjærester. Vi driver massiv selvutvikling. Nå ønsker vi også å bli bedre på å være foreldre.

Det er vel egentlig ikke noe merkelig i det. Spesielt i og med at vi blir bombardert av eksperter som overbevisende forteller om sin siste metode. Nanny-hjelpen som sendes i beste sendetid på TV har klokketro på skammekroken. Foreldrene må følge en rekke regler både før, under og etter. Retningslinjene er så detaljerte at en lett henger seg opp i detaljene framfor formålet. Er det bra at en hel generasjon barn skal læres opp til skam?

På helsestasjonen er de opptatt av til stadighet å påpeke at du best kjenner ditt eget barn. Samtidig forteller de i detalj hva barnet skal spise, når de skal sove, vaksiner de bør ta og hvilken vektkurve de bør følge. Følger ikke ditt barn riktig vektkurve må de feites opp og følges opp av helsestasjonen ukentlig. Vekten til barnet blir ditt karakterkort på hvor god forelder du er.

Det finnes uttallige bøker, Internettsider og fora, eksperter i avis, tv og radio med ulike råd på hvordan du best kan oppdra ditt barn. Usikre foreldre plukker vilkårlig fra rådene uten at det nødvendigvis gir det ønskede resultat. I Aftenposten i dag tar to eksperter til orde for at ekspertene må tøyles. Fordi usikkerheten blant norske foreldre øker med eksponeringen av råd fra ekspertene.

Jeg er til dels enig med artikkelforfatterne. Jeg er skeptisk til å stadig utsette barna våre for den siste metoden innen barneoppdragelse. Detaljerte metoder øker faren for at du trår feil. Jeg tror at du best kjenner ditt eget barn. Samtidig tror jeg også at ekspertråd kan være nyttig. Generelle påminnelser og tips om hvordan vi opptrer overfor våre barn, som å gi dem kjærlighet, trygghet og tid, kan aldri gjentas for ofte. Gjerne fortalt gjennom ulike metaforer. State the obvious. Så enkelt og så vanskelig.

Hvordan dempe den indre uroen?

2010-06-20T11:19:00.001+02:00

Aftenposten vier for tiden stor spalte-plass på prioriteringer i helse-Norge. Veldig mange interessante vinklinger som avisen fortjener ros for. Leserne får lære om nye sider ved det norske helsevesen. For eksempel fredagens artikkel om at det brukes mest penger på friske, og bekymrede mennesker. Retningslinjene er så generelle at ni av ti nordmenn kommer inn i risikogruppene for blodtrykk og kolesterol.

Det er bekymringsverdig at vi er i ferd med å få et samfunn hvor vi jakter febrilsk etter diagnoser og medisiner. Frykt bygges gjennom stadig mer oppmerksomhet på behandlingsformer, framfor forebygging. Diagnoser virker betryggende på den indre uroen, men den løser ikke årsaken til uroen. Medisiner er håndfaste midler til å dempe uroen, men de tar ikke tak i roten til problemet.

Både blodtrykk og kolesterol kan behjelpes med forebyggende tiltak. Endring av livsstil og ernæring kan ha stor innvirkning på folks helsetilstand. Likevel brukes det alt for lite ressurser på det som kan holde oss friske. Hva med å få et fokus på friskhet framfor sykdom? Er ikke det en bedre benyttelse av begrensede ressurser?

Forandring fryder

2010-04-09T14:20:00.003+02:00

"The formula for change is when the desire for change is greater than the resistance to change." Brad Sugar (!)

Gode gamle Einstein - selve sitatkongen - oppfordrer selvsagt til å tenke sjæl: Great speakers have always found violent opposition from mediocrities. The latter cannot understand it when a man does not thoughtlessly submit to hereditary prejudices but honestly and courageously uses his intelligence.

Kan det tilgis? Det ukjente folkemord

2010-03-03T11:48:00.000+01:00

Kan det noen gang tilgis den behandlingen Aboriginerne (Australias urinnvånere) ble utsatt for av Engelskmennene? Fra Captein Cook ankom Australia 19. april 1770 og erklærte landet for Terra Nullus – til tross for at det allerede bodde folk her. Dette viste Kaptein Cook fordi han hadde lest reiseskildringer fra nederlenderne som var her i allerede i 1606.

Siden ble Aboriginerne regelrett utsatt for et folkemord. Ingen grunn var for stor eller liten for å ta livet av en enkeltperson til en hel stamme. En ung dame strandet på Fraser Island. Når hun ble ”reddet” påsto hun at hun var blitt tatt til fange av Aboriginer stammen som bodde der (noe som i ettertid viser seg være lite sannsynlig). Dette resulterte i at en hel stamme av Aboriginere ble drept – og ikke de som bodde på Fraser Island. Noen helt andre måtte bøte for livet for en ugjerning ingen hadde begått.

Engelskmennene ble mer ”sivilisert” i sin diskriminering av Australias urinnvånere etter hvert. En hel generasjon barn ble tatt fra foreldrene sine og vokste opp hos hvite. De ble fratatt sin familie og vokste opp uten kunnskap om sin bakgrunn. De ble også fratatt sitt liv – selv om de levde. Denne generasjonen er i ettertid blitt omtalt som den stjålne generasjonen, og dette pågikk helt til 1960-tallet.

Først i 1967 ble Aboriginerne definert som ”mennesker” i henhold til loven. Før den tid var de ansett som en del av faunaen på lik linje med planter og trær! De ble oppfattet som lavere på rangstigen enn hottentotter. I 1967 fikk de stemmerettigheter og andre menneskerettigheter.

Mye av skaden er allerede skjedd og kan aldri rettes opp. Engelskmennene har fratatt Aboriginerne landet sitt – selv om de oppfatter land som noe som du ikke eier selv. Landet eier deg. De har fratatt dem sitt gamle levesett – og nærheten til naturen. Det er en gruppe Aboriginere som vokser opp nå og som prøver å ivareta mye av det gamle språket og de gamle skikkene.

Et unnskyld har holdt langt inne. John Howard, statsminister på 90-tallet og inntil noen få år siden klarte ikke å beklage. Den sittende statsministeren har derimot gitt et pardon. Et pardon det var knyttet mange forventninger til, men som ikke har resultert i noe. Ingen økonomisk erstatning til tross for at penger aldri kan gjøre opp for den urett som er begått.

Australia er et multikulturelt samfunn hvor det prates mye om ivaretakelse av de ulike minoritetene sine rettigheter. Libanesere. Kinesere. Indere. Det prates veldig lite om Aboriginerne sine rettigheter og hvordan de skal ivaretas. Hvordan de skal få oppreisning. Som en Aboriginer fra Djapukai stammen sa til oss – bør de ikke starte med oss? Vi som var her først? Når skal vi bli sett?

Du ser det du ønsker å se

2010-02-02T01:19:00.001+01:00

I 1999 bodde jeg i Sydney. Jeg elsket byen samtidig som jeg innså at jeg aldri kan bo her. Det er et maskulint samfunn hvor kjønnene er delt langs gamle tradisjonelle kjønnsrollemønster. Australia henger etter utviklingen i de fleste europeiske land. Ikke noe for meg som forventer å bli behandlet som en likeverdig.

I ettertid har jeg også innsett at jeg så på det australske samfunnet med grønne øyne. Jeg så et fungerende multikulturelt samfunn. Sannheten er at det er like mye segregering her som noe annet sted, det er bare flere fargenyanser. I 1999 lyktes dessuten statsminister Howard å legge ned alle aktiviteter for å fremme multikulturelt samarbeid.

Jeg lærte mye om aboriginene (de australske urinnvånerne) og opplevde en større åpenhet om de utfordringene som var knyttet til dem enn det jeg kjenner til om samebefolkningen i Norge. Samtidig sa det australske folket i en folkeavstemning Nei til å endre grunnloven – hvor det fremdeles står at Australia var et ubebodd land når engelskmennene ankom hit. De sa i samme folkeavstemning Ja til at den engelske dronningen fremdeles skal regjere over dette landet på den andre siden.

Jeg innså ikke den gangen at det er like mye rasisme her – kanskje mer – enn det du finner hjemme. Kanskje fordi jeg ikke ønsket å se det.

Sydney var så fantastisk på grunn av det deilige klimaet. I realiteten har hullet i Ozon-laget ført til at 50 % har hudkreft. Du kan ikke gå utendørs uten solkrem. Jeg elsket strendene og de uendelige mulighetene til å bade. Det anbefales faktisk at en bader kun på strender hvor det er livvakter, at du unngår å bade 24 timer etter at det har regnet, at du kun er ved land. Hvorfor? Det er hai overalt.

Jeg var forelsket i Sydney og forelskelse gjør blind. Jeg så bare det jeg ville se. Byen er like vakker nå – selv 11 år etter – men jeg har tatt på nye solbriller. Det anbefales og skifte ut brillene inn i mellom.

Godt nyttår!

2010-01-05T19:22:00.002+01:00

Godt nyttår!

Vi skal ut på en reise rundt jorden, og i den forbindelse kommer jeg til å skrive reisebrev med ujevne mellomrom på vår datters blogg. For de som er interessert ta en titt på ODAs liv.

Hvilket Storting skal vi ha?

2009-10-02T09:01:00.003+02:00

og hvordan skal våre tingmenn og -kvinner opptre? Dette er noen av temaene Morten Søberg tar opp i boken "Senatet som aldri vart - Essay frå Stortinget". Spennende bok om evige problemstillinger, hvor noen stammer helt tilbake til antikken. Spørsmål som er aktualisert i disse dager med Stortingets konstituering - og nettopp derfor også ble tema på Dagsnytt 18 onsdag 30. september: Stortingets betydning.

Morten Søberg etterlyser en mer aktiv stortingsrepresentant (som det litt mer kjønnsløst heter på bokmål) som tar opp de store spørsmålene i sin og vår tid. Han stiller spørsmål om det var mer vilje og evne til makt før. Han deler anekdoter med leseren som tingmannen Paul Svarstad som fikk gjennomslag for byggingen av Strynfjellsvegen og Schei som i oppdrag av regjeringa fikk endret kommunestrukturen i landet og halvert antallet kommuner.

Hva er så makt? Du har den altoverskyggende makten hvor du som folkevalgt kan sette et endelig punktum for alt liv - jf. Truman. Eller er makt like mye viljen til å ta upopulære så vel som populære avgjørelser fordi du tror på endring til noe bedre. Makt kan også handle om å sette dagsorden for nye og viktige spørsmål som angår vår tid. Dagen stortingsrepresentanter tar for sjeldent makroperspektivet og reiser spørsmål om hvilket samfunn vi ønsker oss.

"Eit Parlament må ikke berre produsere tekst og brød, men og tale og sirkus: Stortinget har eitkvart å lære av røystene fra Underhuset i London og atterljomen i samveldelanda." Så sant så sant. Søberg skriver at det i det kanadiske parlament ikke er lov å bruke manus - hvilket skaper et ytterligere muntlig - og kanskje humoristisk - preg. En besnærende tanke. Kanskje også et Storting uten manus ville fått flere utsagn ala Sponheims: hver mann sin høne.

Søberg skriver prosaisk på nynorsk med en omsorg - ja nesten kjærlighet - for norsk politikk. Det går i røyndom og løyndom til hjertet renner over. Selv jeg - som ikke har noe spesielt forhold til nynorsk - må innrømme at språket er vakkert. Om du ikke er spesielt opptatt av politikk er den elegante språkføringen i boken en opplevelse i seg selv. Er du interessert i utviklingen av vårt politiske system så er denne boken absolutt å anbefale. Minerva har delt en smakebit fra boken: Lagtinget: fysisk midtpunkt, konstitusjonell ruin – og politisk fyrlykt. Les forøvrig Bård Vegar Solhjell sin anbefaling av boken.

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet

2009-09-30T12:38:00.004+02:00

Dette er en spennende bloggstafett som jeg herved tar utfordringen og henger meg på - oppfordrer også andre bloggere til å kopiere denne teksten til sin blogg:

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar i år ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Det skal være med en creative commonslisens her som jeg sliter med å få inn, så skriver inn teksten i stedet:
Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Kjøpt og betalt av legemiddelindustrien

2009-09-29T19:56:00.002+02:00

Jeg blir rett og slett skremt av norske myndigheters holdning til HPV-vaksinen spesielt, og vaksiner generelt. HPV-vaksinen skal deles ut til ALLE jenter i tidlig tenårene. Den vil redde KUN et ti-talls jenter fra å dø av livmorhalskreft i året . Nå er en engelsk 14-åring død etter at hun tok HPV-vaksinen. Norske myndigheter svarer at det ikke er grunn til å hause opp på grunn av ett enkelt tilfelle! Les mer om saken fra NRK Puls.

ALLE norske jenter skal utsettes for en vaksine som vil redde et få-tall fra døden. Det puttes masse ressurser i informasjonsmøter for både jentene og deres foreldre over hele landet. Hva om disse pengene heller kunne vært brukt til seksual opplysning for jenter, og tilbud om gratis gynekolog ressurser for de som er i risikogruppen? Fordi det er ytterst få som vil oppleve livmorhalskreft. Det rammer kvinner med lav seksuell debutalder og hyppig partnerskifte. Årlig rammes ca. 300 norske kvinner av denne kreftformen, med ca. 100 dødsfall. Les mer i en sak fra Tidsskrift for den norske legeforening.

Vaksinen er ikke bredt utprøvd. Ingen kjenner hverken kortids- eller langtidsettervirkningene. I de landene som allerede har innført vaksinen er det meldt om flere bivirkninger. Vaksinen gjelder kun for enkelte livmorhalskrefttyper og ikke alle.

Jeg vil aldri utsette mine barn for vaksinen - og det verste er at mange innen helsesektoren er enig med meg, men tause. Dette er rett og slett tragisk og nok et eksempel på legemiddelindustriens makt.

Våkenatt over valgresultatet

2009-09-15T10:59:00.007+02:00

Valgresultatet har gjort at jeg lå våken i nærmest hele natt. Det verste tenkelige (som ingen en gang forutså) skjedde: fortsatt rødgrønt flertall OG et Venstre under sperregrensen. Jeg har kledt meg i sort i dag. Samtidig som det er en trist dag mener jeg at framfor å fabulere om hva som gikk galt, og hvem som har skylden, det nå er viktig å se framover.

Hva skjer med borgelig side med Venstre nesten borte fra Stortinget og KRF med et historisk dårlig valg. Er sentrum en saga blott? Vil Venstre kunne reise seg?

Jeg tror Venstre må ta et alvorlig oppgjør med seg selv. Lars Sponheim har på mange måter vært en viktig frontfigur, men Venstre har blitt for mye Lars. Han har vært best på meldinger i valget, og dermed dessverre alt for utydelig på egen politikk. Kanskje var dette valgresultatet det sjokket Venstre trenger for å ta noen tydelige oppgjør og noen vanskelige valg? Jeg har lenge ment at potensialet til Venstre ligger i urbane strøk - hvilket også dette valget har bekreftet. Venstre må velge bort noe (distriktene) for å kunne tydeliggjøre sin posisjon som et urbant, fremtidsrettet og verdimessig parti. Et parti på parti med miljøet, forsvarer av menneskeverdet og en forkjemper for kunnskapen. Hvis ikke Venstre tør å prioritere hardt og styrke sin profil så kan resultatet bli en tilværelse i skyggenes dal lang utover den neste stortingsperioden.

Er dette valget en befesting av blokkene i norsk politikk? Må borgelig side akspetere de andres omtale av seg som kaoskamerater og samle seg om et flertallsforslag hvor frp er med? Det vil sentrumspartiene krf og Venstre tape ytterligere på. Jeg tror deres eneste sjanse er å tydelliggjøre at det er en plass for sentrum i norsk politikk, en plass for verdivalg. De må plassere frp lenger fra seg enn hva Arbeiderpartiet er. FRP er jo strengt tatt like lite et borgelig parti som det er et rødgrønt. Politikken må handle mer om sakene og mindre om konstellasjonene. Et flertall kan være mindre demokratisk enn et mindretall.

Gårsdagens valg har ført til et fortsatt rødgrønt flertall. Det er det bare å akseptere først som sist. Det kan også skape nye muligheter selv om Jens vil føre skuta mot mer av det samme. Den nye regjeringen må ta tak i de store utfordringene i offentlig sektor og de økte utgiftene på helse og omsorgssektoren. En slik reform burde søke samarbeid med hele Stortinget slik at vi er sikret kontinuitet utover de neste fire årene. Kanskje får vi en superminister med ansvaret for offentlig sektor, inkludert IT. Teknologi kan være en viktig bidragsyter til å løse utfordringer både i helse og omsorgssektoren samt på klimaområdet. Jeg har en stor forhåpning om at SV fortsatt holder miljøfanen sterkt, og at de fokuserer på det kortet framfor sfo og flere lærere.

Det er håp i hengande snøre.

FRP er IKKE lik endring til det bedre

2009-08-19T20:39:00.004+02:00

I et kommunevalg for noen år tilbake sa en slektning til meg at hun nå vurderte å stemmer frp fordi det var på tide at det ble gjort noe med bibliotekene. Hvorfor skal du da stemme frp undret jeg; frp vil vel ikke bidra til å subsidiere offentlige bibliotek? Det hadde hun ikke tenkt på. Hennes oppfatning var at frp vil endre det som var galt med dagens system.

Det er imponerende hvordan frp har lyktes i å skape et bilde av seg som det partiet som vil ordne opp i alt det som er urettferdig, fordi de vil endre det bestående. Det er underlig og se at det er de folkene som kanskje er minst glad i endring - som faktisk tror mest på frp sin omstillingsplan. Jeg tør påstå at det sannsynligvis er få av disse som faktisk har satt seg inn i FRP sitt partiprogram.

I Finmark har det gått fem på. FRP vil legge ned sametinget - ergo stemme på dem. De glemmer at samme parti også vil legge ned store deler av finnmarkingene sine sitt livsgrunnlag - nemlig jobben i offentlig sektor.