Heisann alle søte fine folk!

Det er fredag, ukas beste dag -igjen! Tiden flyr av gårde og jeg rekker aldri å få gjort alt jeg planlegger i løpet av en uke. Det er alltid så mye annet som opptar tiden min og den nye lille sjefen min er intet unntak.

I dag har mamsen endelig fått ordna litt i heimen, mens lillegutt satt i vippestolen sin og så passe fornøyd ut. Måtte jo selvfølgelig underholde han litt også, men fikk faktisk gjort litt i stua. Deilig å ta helg og føle at hus og hjem ikke er helt bomba. Blir så glad når vennen kan sitte litt for seg selv, mens jeg gjør andre ting. Er så deilig å føle at han ikke må henge i armene mine hele tiden. Dessuten får han jo ekstra mye kos etterpå, siden jeg også sliter med å kose på han der han sitter og ser usedvanlig søt ut.

I kveld blir det fredagspizza, (som alltid er hjemmelaga) litt brus og snop. Jeg elsker når kvelden inntar og vi endelig kan sette oss ned i sofaen og bare nyte at det er helg. Det er så godt å nyte slike kvalitetsstuder med den lille familien min.

Nå er det en liten kar som roper på mammaen sin her så jeg vil gjerne bare få ønske dere en god helg! Måtte dere også kose dere masse, masse denne fredagen.

Jeg har alltid vært veldig glad i Albert. Han har mang en gang vært til inspirasjon og læring for meg som barn. Skybert, “Pappa, jeg skal bare..” osv. Hver og en historie med et eller annet fint budskap liggende under.

Da jeg kom over Albert klærne på Ellos.no, bestemte jeg meg for å kjøpe dem med en gang. Synes buksene så utrolig behagelige ut og bodyen var jo bare så utrolig søt. Ikke så ofte jeg handler på nett og heller ikke ofte jeg blogger om det, men dette her var jo bare verdt å dele. Dessuten er det jo så billig og fint på Ellos. Bør egentlig handle der litt mer tror jeg.

Kjøpte også noen pyjamaser, en snekkerbukse og et par sparkebukser til, men de var ikke like spennende som Albert.

Det er helt vanvittig hvor mye fint det kommer ut av det å blogge. Man knytter bånd til mennesker som regelrett ser ut til å bry seg om en. Man får venner man aldri ville truffet ellers og man lærer og inspireres av hverandre. Bloggverden er liksom et eget sted, hvor man sammen finner noe felles i det å dele. En verden hvor folk ser ut til å ville ta vare på hverandre og vil hverandres beste.

Jeg er så innmari takknemlig for at dere bryr dere. For at dere tipser, komplimenterer, sjarmerer og rådfører. Takk for alle fine ord og tanker. Det er så utrolig fint å ha dere!

Innlegget om søvnvanskene til Ísak er virkelig et godt eksempel på at dere stiller opp. Tusen takk for medlidenheten, den gode tilbakemeldingen og alle tipsene. De fleste rådene har vi allerede prøvd, dessverre.

Den siste tiden har vi begynt å teste ut annen MME på kvelden og kjører HIPP den uken her. I skapet har vi den allergivennelige Nutramigen som neste på listen om ikke HIPP skulle gjøre underverker. Vi har også igjen å prøve HOLLE, som er på lista den også. Jeg har mine tvil på at det er erstatningen som plager han, siden han stort sett bare får pupp ellers. Er ikke hver dag at han får erstatning engang. Men selvfølgelig er det verdt et forsøk. Vi prøver oss også frem med og uten malt.

Han får miniform.

Han får babymassasje.

Vi har både Medela, Avent – og Dr. Brown-flaske.

Han har det trygt og lunt i sengen sin med mamma sin genser og saueskinn.

Vi har bæretøy, men jeg synes det blir litt mot sin mening å bære han på natten når man egentlig prøver å få han til å sove i sengen sin. Bæretøyet har selvfølgelig vært brukt på dagtid ellers og fungerer fint for å roe han ned da.

Vi har hatt han til kiropraktor  og fysioterapeut. Manuellterapi er neste på listen.

Han har fått sove med mammaen sin helt siden han ble født og jeg lar han ofte sove på brystet mitt om han er urolig.

Vi har prøvd både amme-te, fenikkel-te og sukkervann uten at det har gitt noen god effekt.

Vi har også prøvd å la han gråte litt inne i sengen sin før vi går inn til han. Vi lar han gråte og går kun inn om han ikke roer seg. Jeg synes ikke dette er noe særlig, så jeg går inn straks gråten går fra syt til gråt.

Vi har prøvd å være kun på soverommet på natten. Ha det mørkt og ta alt stellet på soverommet så han ikke føler det skjer så mye, men på den måten gjøre forskjell på dag og natt.

Har prøvd å la han sove ut så lenge han vil på dagen for å avle mer søvn og vi har prøvd å vekke han for å gjøre han mer trett mot kvelden. Dette virker ikke til å ha noen annen hensikt enn at lillemann blir grinete og vanskelig når han blir vekt i lurene sine. Han kan gjerne sove alt fra 2-4 timer i vogna si.

Jeg kunne sikkert fortsatt å ramse opp punkter her, for vi har virkelig prøvd det meste. Etter det jeg leser, ser det ut til at det vi gjør kan virke som den rette veien å gå. Jeg tar med meg alle rådene og tipsene dere kom med, og noterer dem bak øret. Vi får bare leve med at dette kommer til å ta litt tid og heller kjempe helt frem til mål. Vi skal nok klare å få sovet godt alle tre helt tilslutt. Det er jeg sikker på.

Men nok engang dere;

Når folk tar opp et kamera foran øynene mine og spør om å få ta bilde av meg, kvier jeg meg alltid litt. Jeg drar kanskje litt i klærne og retter på håret, før jeg setter på det klassiske fotosmilet mitt. Jeg har alltid hatet at andre tar bilder av meg.

Selvtilliten var 100% borte og det verste jeg viste var å få foreviget hvor forferdelig jeg så ut. Jeg følte jeg fikk det slengt rett i trynet at jeg var feit, hver eneste gang jeg så et bilde av meg selv. Jeg kunne ikke skjønne at det var sånn jeg så ut, for i speilet hadde jeg overbevist meg selv om at jeg ikke var så stor som folk skulle ha det til. Dessuten tok jeg jo mange bilder av ansiktet mitt i vinker som ikke fikk meg til å se så stor ut. Bildene løy.

Etter et år har kroppen min mistet vekten av et lite menneske. 40kg gjør veldig mye med utseende til en, kanskje mye mer enn man skulle tro. Jeg føler kanskje ikke helt at hjernen min henger med, siden jeg fremdeles er 100% sikker på at bilder av nok en gang skal slenge i trynet på meg at jeg er feit. Jeg blir overrasket over hvor “tynn” jeg er, hver eneste gang. Jeg kjenner meg selv rett og slett ikke så godt igjen. Jeg ser jo at jeg ser sunnere og friskere ut, men jeg tror alltid at speilet og bildene skal vise meg noe annet. Jeg har det kanskje bare prentet inn i hjernen min at jeg er stor og ikke tar meg så bra ut. Jeg var jo tross alt stor veldig lenge.

Det er godt å endelig få en letthets følelse i magen når jeg ser bilder av meg selv. Endelig går selvtilliten litt opp hver gang jeg ser meg selv. Det er først nå jeg begynner å innse for en jobb jeg egentlig har gjort med meg selv. Når jeg tenker meg om, er det vanskelig å fatte at jeg klarte det. Jeg må innrømme at jeg er innmari stolt av meg selv. Stolt av meg selv alene fordi jeg endelig greide å føle meg bedre. Stolt fordi jeg klarte noe jeg har slitt med siden jeg var lita. Stolt fordi jeg kan smile nå og bære kroppen min uten å skjemmes.

Siden vaksinen, har det vært et par slitsomme dager her i hus. Natt til vaksinedagen, sov vi ikke en eneste time siden Ísak holder fullt liv om natten. Jeg tenkte med meg selv at nå, nå passer det endelig å få snudd døgnet vårt på rett kjør igjen. Vi var begge helt utslitte da vi kom hjem fra helsestasjonen og la oss et par timer til å sove sammen. Jeg tenkte det var viktig å holde Ísak mest mulig våken så han fikk sove til kvelden igjen, men med en febersyk og slapp gutt, ble det veldig vanskelig.

Kvelden kom og klokken 23:00 sovnet lillegutt. Jeg ber Espen komme inn på soverommet for å sove sammen med oss. (Dere skjønner, Espen sover fremdeles på sofaen. Det har han gjort siden Ísak ble født . Han må jo greie å komme seg på jobb og det er vanskelig å få sove med en hylenede baby ved siden av seg.) Jeg har virkelig begynt å savne og sove sammen med kjæresten min, så jeg tenkte dette var den perfekte mulighet for det. Nå var jeg sikker på at dette skulle gå seg til. Endelig skulle vi få normal døgnrytme. Klokken 02 på natten, våkner han og setter ut i ramaskrik. Etter trøst og masse mammakos prøver jeg å legge han igjen, uten noen lykke. Han nekter å sove i sin egen seng.

Han får tilslutt komme opp i sengen til oss, men fortsetter skriking og klaging. Han plages masse med magen og nekter å sovne igjen. Espen må etterhvert bare legge seg på sofaen igjen så han har mulighet for å komme seg på jobb. Ísak fortsetter å holde mammaen sin våken til 8 på morgenen. Da bestemmer han seg endelig for å sove. Jeg har da så vondt i hodet og er så sliten at det dunker i hele kroppen. Utslitt sovner jeg sammen med han og vi sover helt til 15:00 på dagen. Det var den snuingen av døgnet…

I dag prøver vi igjen. Ìsak får bade til fast tidspunkt rundt 9 på kvelden. Da får han på seg pysjen og får både flaske og pupp. Etterhvert sovner han på brystet mitt og jeg sniker meg til å legge han i sengen sin på soverommet. Etter en halvtime er han våken igjen og ser ikke ut til å ha noen som helst planer om å sove videre. Jeg skrur på uroen hans og lar han ligge i sengen, men gutten har ingen planer om å sove.

Som dette har det vært siden Ísak kom til verden. Jeg og Espen har fremdeles ikke sovet noe sammen og vi har fremdeles ikke fått en hel natts søvn. Jeg har prøvd det meste for å få han til å sove om natten, men med den magen hans er det helt umulig. Han hyler og hyler og roer seg ikke med mindre man bærer han rundt i stuen.

Nå har jeg blitt så utrolig sliten og lei av hele greia. Ikke får vi gjort noe om dagene, siden vi sover til så sent og ikke får vi vært med på aktiviteter og annet som er planlagt til dagtid. Jeg kan ikke avtale noe spesielt på dagtid heller, for jeg vet aldri hvordan nettene er.

Så det jeg lurer på, er om dere har noen tips til meg? Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få gutten til å ha den lange søvnperioden sin om natten og ikke når han er helt utslått etter en tung natt på morgenkvisten. Jeg har prøvd de klassiske triksene. Vi har stått opp med han tidlig, skrutt på alt av lys og vist at nå er det dag. Vi har lagt ting som lukter av mamma i sengen hans, så han skal føle seg mer trygg. Vi har prøvd å gi han godt med mat før han legger seg, så han forhåpentligvis sover bedre. Vi har prøvd å massere, bytte melk osv.. og vi har faste rutiner på kveldene.  Jeg har også spurt helsesøster om tips, men hun sier det er vanskelig når gutten tydeligvis har vondt på natten. Så hva skal man da gjøre. Jeg savner å ha hele dagen disponibel og ikke minst savner jeg å ha alenetid sammen med Espen. Uten avlastning av noe slag her i Oslo, blir dette bare helt ulevelig i lengden…

Haha, både jeg og Ísak har vel ikke tidenes heldigste fotoblikk her.

Vel nede på helsestasjonen, var det veiing og måling som stod på turen først. Ved 6-ukers kontrollen var Ìsak 4520g og nå hadde han tippet 6kg, akkurat som jeg hadde håpet på. Gutten min var blitt 6020g nå. Så stor og fin. Ved fødsel var han jo 2825g, så nå har han fordoblet vekten sin og vel så det. Siden fødselen har han også blitt 12 cm lengre. Da han ble født målte han 49 cm, i dag målte han 61. Med disse målene ligger han helt perfekt på gjennomsnittet og jeg kan ikke si mer mer fornøyd med det. Godt gutten min vokser og får mat nok!

Etter å ha skrevet på vekt og mål, ble vi med helsesøsteren vår inn på kontoret hennes. Der fikk Ísak prøve seg litt på magen. Han var flink å løfte hodet sitt og fulgte leken hun viste han med øynene sine. Jeg hadde trodd han kom til å sovne siden vi ikke har sovet i natt, men det gikk faktisk overraskende bra. Etter litt øvelser frem og tilbake, fikk vi tilslutt vite at Ísak utvikler seg helt fint. Han er klar og våken i blikket og oppfører seg akkurat som en baby på tre måneder skal.

Etter å ha pratet litt mer om våkenetter, amming, melk osv, var det tid for de store skumle vaksinene. Som jeg nevnte, tror jeg det var jeg som kviet meg mest. Ísak satt på fanget mitt og oppførte seg helt eksemplarisk da stikk nummer én fant sted. Han begynte faktisk ikke å gråte, før sprøyta var ute av låret igjen.

Da andre låret stod for tur, var han nok litt mer på vakt. Denne gangen skrek han litt til, men gjorde ikke så mye ut av det nå heller. Jeg syntes faktisk han var utrolig flink og hadde regnet med at det skulle bli mer hyling enn det det faktisk ble. Etter litt kos med mamma, var alt helt greit igjen da vi skulle dra hjem.

Ísak sovna som en stein i vogna si etter å ha døgna og nå tror jeg jammen ta jeg også skal finne senga. Kjenner det svir på øynene. Ikke mye energi igjen når man ikke sover hele natta.

(Må også beklage den dårlige bildekvaliteten på innlegget, men vi orket ikke drasse med oss speilrefleksen på helsestasjonen. Espen tok bare bildene med mobilen sin, han )

2. måneder og på ferie hos mormor på Stokmarknes i julen. Begynt å smile mye mer  på den tiden her.

3.måneder og mye mer våken, glad og god. Mamma sin lille hjertestein <3

I dag er lille gutten til mammaen sin allerede blitt tre måneder gammel. Nå synes jeg virkelig vi skal bremse ned tiden her. Begynner å bli stor gutt nå. Jeg synes nesten det er litt leit å se at den lille babyen min er blitt så stor, men samtidig er han blitt så utrolig herlig. Ísak er virkelig en sjarmerende liten fyr som støtt og stadig overrasker og får mer og mer personlighet.

Nå som Ísak har blitt tre måneder, regnes han ikke som nyfødt lengre, men bare som baby. En herlig liten babygutt. Men hva har skjedd den siste måneden egentlig? Jeg ser han hver eneste dag, så jeg sliter jo litt med å få med meg utviklingen fra måned til måned. Alle andre som møter lillevenn, synes jo han er blitt så stor og fin. Jeg som ser han hver dag, synes kanskje ikke det kommer så boms på, noe som så klart er helt naturlig.

Han begynner å bli litt mer opplagt enn det han har vært. I de våkne stundene hans, kan han bable og være veldig aktiv. Spreller med armer og bein og studerer alt rundt seg. Giraffen Sophie synes han er veldig fin å se på samtidig som han prøver å gripe rundt den med hendene sine. Når han først har fått takk, veiver han rundt med giraffen som om den skulle være en stor medalje.

Ísak har også blitt mye sterkere den siste måneden. Nå er han veldig sterk i nakken og holder hodet fint oppe når han ligger på magen. Magen er fremdeles ikke noen favorittstilling, men han titter godt opp og rundt omkring før han blir lei. Han har også begynt å stå mye på fanget og foretrekker det fremfor å sitte eller ligge. Er han sutrete, hjelper det alltid å få stå litt. Utrolig hvor fort han har blitt så sterk og flink.

I sengen sin har han fått en fin uro, som han synes er spennende å se på. Der kan han ligge å studere lyset fra uroen og høre på musikken i en god stund før han blir lei. Dyrene som beveger seg i sirkel over han, er veldig fascinerende. Han prøver ofte å ta tak i leker med hendene sine, men sliter fremdeles litt med det. Gripebevegelsen kommer oftere når ting blir plassert i hendene hans. Da er det så mye enklere.

Siste måneden har han også begynt å få flere lyder og uttrykk. Han har ikke fått noen ordentlig latter enda, men jeg og Espen er bombesikre på at han prøver. Noen ganger kommer det litt “hohohoho”-lyder av han, mens han gliser. Vi tror han øver seg på å le og gleder oss virkelig til det blir mer av den sorten. Det koseligste i verden er når barna dine er lykkelige og glade.

Ísak er stort sett fornøyd når han ikke plages med magen sin. Han er flink å ligge for seg selv, men synes noen ganger det er veldig godt å bare få kose seg på fanget til mamma og pappa. Mange ganger sovner han ikke før han får ligge på mammaen sin og sove, noe både jeg og han synes er veldig deilig.

I morgen skal jeg få vite hvor stor lillemann er blitt. Det blir spennende å se. Ved 6- ukerskontrollen var han blitt 4520g, så jeg regner med at han snart runder 6000g nå. I tillegg til veiing og måling skal han få de kjente vaksinene og jeg kjenner jeg kvier meg litt. Jeg har selv sprøyteskrekk og de sprøytene der, de ser ikke særlig innbydende ut. Likevel skal jeg holde hodet kaldt og være supermamma i morgen. Ìsak trenger sikkert massevis av mammakos da.

Et barn på 3 mnd skal kunne:

♥ Se forskjell på ansikter – ja, det tror jeg han gjør. Han smiler alltid når pappa kommer og sier hei etter en dag på jobb og alltid til mamma når hun har vært vekke en stund. Han foretrekker nok mamma og pappa sine fjes og det er så koselig å se at han merker at vi er vi.

♥ Gripe leker som blir plassert i hendene : Det gjør han om man har litt tålmodighet. Sophie er blitt en fin lekekamerat som han prøver å studere med både munn og hender.

I 3 mnd alderen liker de leker med masse farger og lyd. Likevel liker de best å titte på ansikter. De er mer aktive når du legger de på gulvet. Spreller og sparker, men er ikke klar for å rulle seg rundt helt enda. Plasserer man en leke i hånden på barnet, griper det den og fører den til munnen for å smake. Det begynner å holde hodet oppe lenger når det ligger på magen, men det er forsatt tungt. De hviner og smiler av glede når de ser noen de liker.

…den lille babyen min kom til verden. Den lille kroppen som før kunne ligge langt opp på brystet mitt, er nå blitt stor og full av liv. Det er så rart at han allerede er blitt så stor. Tid har fått en helt ny dimensjon etter at han kom til verden. Dagene flyr som om de bare skulle vart en time om gangen. Jeg føler virkelig ikke jeg henger med i svingene.

Det har vært så fascinerende å bli kjent med Ísak. Han er viljesterk, sjarmerende, glad og kosete. Han elsker å sove på brystet til mammaen sin. På stellebordet stortrives han fremdeles og babler og smiler til oss mens vi skifter bleie. I det siste har han gitt klar beskjed om at å kle på bodyen (særlig armene..) ikke er noe morsomt lenger, men det går helt fint så snart den er kommet på. Da synes han som regel det er fint å snakke med pyjamasen sin som henger på en knagg over han. Han smiler og ler til plaggene og storkoser seg. Han og pyjamasen er gode venner, tror jeg.

Å våkne med Ísak er det beste jeg vet. Da er han så utrolig glad. Han smiler og prøver å le, mens han veiver med armer og bein. Det er som om han har savnet meg akkurat like mye som jeg har savnet han mens vi sov.

Det er så rart hvordan smilene hans brenner seg inn i hjertet mitt og gjør meg så utrolig lykkelig. Jeg er så glad han er min!

Parkas fra Nelly, bukse og genser fra Cubus.

Jeg burde jo ha tenkt meg at dere kom til å spørre etter hvordan klærne jeg kjøpte så ut. Sånn egentlig viste jeg jo det, men jeg har aldri vært noe stor fan av outfit-bilder og denslags. Bloggen min har liksom aldri vært noen moteblogg og jeg kan vel egentlig innrømme at jeg bryr meg fint lite om mote jeg også. Jeg synes jo så klart det er greit å se fin ut, men ikke noe mer krimskrams enn det. Men – siden dere spør så fint har jeg likevel tatt meg bryet til å stille meg opp som utstillingsdukke.

Jeg er stort sett veldig fornøyd med kjøpene mine. Den rosa genseren vet jeg ikke om blir en stor hit, men jeg er godt fornøyd med både buksene, jakken og de andre genserene!

Så, er det godkjent?

Peneste smilet som finnes. Sjarmerer mammaen sin sånn!

På onsdag var vi på barselstreff med barselgruppen min igjen. Det var så utrolig koselig. Ísak bestemte seg for å våkne i god tid til treffet, så alt klaffet perfekt! Hjemme hos ei i gruppa fikk vi servert deilig gulrotsuppe med brød til. Vi spiste og koste oss og pratet masse om babyene våre. Det er så fint å snakke med damer som er i samme situasjon som meg og har en baby som er omtrent like gammel.

Etter treffet tok jeg med meg Ísak på shopping og kjøpte han en fin ulldress fra Joha. Han trengte en god ulldress for å sove ute i. Etter å ha kjøpt et par pyjamaser og en body, klarte jeg ikke å dy meg lenger. Jeg måtte bare se om jeg kunne finne noe på salg til meg også. Jeg har jo tross alt fått penger i julegave! Endte opp med tre bukser. En highwaist jeans, en slim fit blå jeans og til slutt en helt knallblå bukse. Er ikke helt meg egentlig, men jeg følte rett og slett for å prøve noe litt nytt. Til buksene kjøpte jeg to strikkagensere i gul og knallrosa (les: jeg bruker aldri rosa) og tenkte de ville passe sammen med den intense blå buksen.

Etter å ha handlet på senteret, bar turen videre til postkontoret. Der hentet jeg jakken som jeg ønsket meg fra Nelly.com. Espen var så søt at han bestilte den for meg nemlig! På vei hjem slet jeg noe så veldig med vogna. Dekkene er nemlig nesten helt tomme for luft og jeg greide ikke fylle på dem heller. Jeg prøvde med ei pumpe jeg fikk låne, men fikk det rett og slett ikke til. Så lite handy er jeg.

Ísak syntes det fikk være grenser til hvor lenge han skulle ligge tålmodig å posere.

I dag er det ukas beste dag. Fredag. Denne dagen er fin fordi Espen jobber hjemmefra, lillegutt er verdens nydeligste med sin stjernesmekke og fordi vi skal kose oss med hjemmelaget pizza senere. Fredager er alltid så fine fordi da vet man at man har hele helgen foran seg.