Den vesle varme ungen min
Gjør rare lyder med tungen sin
Han lager merkelige ord
Til glede for sin stolte mor

Du vesle fugleungen min
Den lubne skjønne kroppen din
Med de små rare klærne på
Og foten din, med tærne på

Og hånden din, og armen din
Og lukten din, og varmen din
Er som et kjempemessig hav
Din mor kan øse lykke av.

Men uten kamp og uten slag
Skal jeg gi slipp på deg en dag
For min du er – allikevel
Skal du bli stor og bli deg selv.

Nå kan jeg bare pleie deg
Og elske deg, og eie deg
Og leke med og ta i deg
Og være bunnløst glad i deg.

Å, vesle fugleungen min!

Zinken Hopp

Det er så koselig å ha Ísak med på helsestasjonen. Han er alltid så utrolig blid og fornøyd og sjarmerer alle rundt seg med smil og babling. Jeg tar meg selv i å studere de bittesmå babyene som akkurat har kommet til verden, og sukke for meg selv når jeg tenker på at Ísak nettopp var så liten han også. Hver gang jeg er på helsestasjonen, får jeg slengt rett i trynet hvor fort tiden faktisk går og hvor fort Ísak vokser. Noen ganger skulle jeg virkelig ønske jeg kunne reise tilbake i tid, bare for å holde han inntil meg mens han enda er såå liten;

Tilbake til nåtiden. Ísak har nemlig blitt stor, skal dere vite. Han veier nå 8365g og er blitt 69,5 cm lang. Han ligger helt perfekt på gjennomsnittet, så om en gjennomsnittlig baby er noe mål – så har ihvertfall Ísak nådd det. Utviklingsmessig er han også flink. Han er sterk i kroppen og er blitt mye flinkere på mageliggingen. Han snur seg alle veier og er veldig bestemt på å få fatt på alt rundt seg. Alt han ser skal i hendene hans, uansett om det er stort eller lite. Med andre ord ser alt ut til å gå som det skal med klumpen vår.

Snakket en del med barnelegen om hva det kunne være som plager han med magen. Fortalte henne at jeg hadde lest en del rundt omkring, og at både jeg og Espen tror Ísak sliter med freflux. I og med at fastlegen vår ikke orket å høre noe særlig på oss, tenkte jeg at jeg kanskje kom litt lengre i dag. Hun tok et par telefoner og vi har fått resept på syrenautraliserende medisiner til Ísak, som vi muligens skal teste ut i tre uker for å se om det har noen effekt. Da håper vi at ting skal gå rette veien, så får vi fortsette utredningen når vi har kommet oss helt på plass i Tromsø.

Jeg hadde bestemt meg for å vente med å bruke gavekortet frem til det begynte å nærme seg 17.mai, og i går var dagen endelig kommet. Jeg hadde på forhånd ikke tenkt så veldig mye på hva jeg ville gjøre med håret mitt. Det eneste jeg viste, var at jeg ville ha en drastisk forandring. Jeg har bare blitt så utrolig lei av håret mitt. Lei av at det alltid ser likt ut og at jeg aldri føler jeg kan gjøre noe spesielt med det. Jeg trengte en lett frisyre, som jeg ikke trenger å bruke timesvis på om morgenen. Som dere andre nybakte mødre sikkert har erfart, er det ikke alltid like lett å få tid til å fikse seg selv med en liten en som trenger sitt.

Jeg valgte tilslutt å gi frisørdama ganske så frie hender. Jeg sa at jeg ville beholde luggen min, men at jeg ellers var ganske så åpen. Jeg fortalte også at jeg har hatt planer om å farge håret mitt rødt, og at jeg dermed hadde syntes det ville vært fint med en frisyre som passet til det.

Resultatet ble virkelig annerledes enn forventet. Jeg har ikke hatt så kort hår som jeg har nå, siden jeg var liten jente. Jeg får litt sjokk hver eneste gang jeg ser meg i speilet, og som alltid etter en frisørtime er jeg veldig usikker på om jeg faktisk liker det jeg ser. Likevel var det deilig med en totalforandring. Håret vokser ut igjen, men nå skal jeg prøve å kose meg med det nye sommerkorte, røde håret mitt!

Jeg fant en leke som jeg lenge hadde tenkt å kjøpe til gutterommet til Ísak. Jeg synes fargene er så duse og fine på den, og passer perfekt inn på det nye rommet han skal få. Jeg har så mange planer. Gleder meg til å dele noen av dem med dere når vi kommer så langt.

Videre har jeg kjøpt et helt ubrukt “Little Prince” sengesett til tassen. Kunne virkelig ikke tro det da jeg fant det. Disse koster jo flesk i butikkene og her fikk jeg det for usle 20 kroner. Fantastisk!

Videre kjøpte jeg også en “onepiece” med stjerner fra NameIt. Synes slike dresser er så fine å ha. Gode og lette og ta på for hjemmebruk. For ikke å snakke om bevegelige for babyer som trenger god plass og komfort for å bevege kroppen sin.

Fikk tilslutt med meg en skikkelig tøff retro selebukse. Jeg har hatt flere av denne typen bukser til Ísak tidligere og elsker selene. Synes den gammeldagse detaljen er så fin. Passer perfekt både til hverdag og fest.

Etter i dag har jeg lovet meg selv å bli flinkere å gå på loppemarked. Gud, så mye fint man kan ende opp med. Kjenner at jeg drømmer meg helt vekk i alt jeg kan finne av møbler og stæsj til vårt nye hjem. Gleder meg sånn skikkelig mye til å innrede vår nye leilighet. Stas, stor stas!

I Oslo har det at på til vært et helt fantastisk vær den siste uken. Jeg og Ísak har prøvd å være en del ute, selv om formen ikke har vært på topp. Jeg mener litt frisk sommerluft ikke kan skade, selv om man er litt pjusk i formen. Utenfor borettslaget her hvor vi bor, er det en kjempefin lekeplass som til stadighet er fylt med barn. Vi har kost oss ute sammen med naboene som har en gutt som er en måned yngre enn Ísak, lille Noel Alexander.

Med fineste nabogutten og fineste mammagutten på fanget.
Ísak koser seg på fanget til nabo, Alexandra.

Tirsdag 1.mai, dro jeg og Ísak for å møte Ida. Ida har blitt en utrolig god venninne etter at vi møttes gjennom bloggene våre for noen år tilbake. Nå som hun bor i Paris, var det ekstra godt å se henne igjen. Anbefaler dere alle å titte en tur innom bloggen hennes også. Hun skriver utrolig bra om livet i Paris og tar helt fantastiske bilder.
Vi trillet i solskinn til en park, hvor det var full sommerstemning med øl, grilling og frisbee-kasting.

Fine Ida og fine pjokken min <3 

Grilling på gang. Ísak sitter på fanget til Karine, en god venninne av Ida.

På fredag var vi med Ísak til legen for å undersøke magen hans. Jeg hadde endelig fått bestilt time hos fastlegen min som har vært sykemeldt i evigheter og gledet meg til å endelig begynne å utrede hva det er som kan plage gutten vår. Da vi kom dit, ble jeg skikkelig skuffet. Hun virket ikke som hun hadde noe tid til oss og sendte oss hjem igjen, med beskjed om at Ísak har hovne mandler og at han må ta det med ro. (Noe som heller ikke var så stas siden vi måtte avlyse planene våre om å møte gudmor og bestevenninne, Susanne )  Ikke tok hun noen prøver for magen og ikke orket hun å snakke skikkelig med oss om hvordan det hadde vært med han. Hun skrev en henvisning til barnelege og det var det. Legetimen jeg hadde ventet så lenge på var med andre ord ganske bortkastet.

Ikke så lett å ha vondt i magen mens man ligger på mage heller. Stakkars sinte, lillevenn.

På lørdag var jeg og Ísak invitert på navnefest til den søte nabogutten vår. Jeg har aldri vært på en navnefest før, så jeg så virkelig frem til å få være med på en. Ísak og jeg pyntet oss. Han i den nydelige bunaden sin og jeg i kjolen jeg kjøpte til 17.mai i fjord. Solen skinte og det var en perfekt dag for å feire lille Noel Alexander.

Fineste bunadsgutten til mammaen og pappaen sin <3

Navnefesten var kjempefin. Nå har jeg begynt å vurdere om dette kanskje er et alternativ for oss også. “Seremonien” bestod av at foreldrene forklarte hvorfor han fikk navnet sitt og hva navnet hans betyr. Etter det fikk fadderne hvert sitt fadderbevis, før det hele ble avsluttet med fem sager spilt av et utrolig kult band, nemlig Melkeramp. Maten var helt fantastisk god. Det var gresk buffét som bugnet av godsaker. Etterpå ble det servert kaker i mange slag. Kjempefin feiring av Noel, med andre ord.

I dag har vi ingen spesielle planer. Det er søndag og vi har egentlig nok å gjøre i og med at vi snart skal flytte til Tromsø. Vi har ikke helt begynt den store pakkingen enda, men i skrivende stund står det tre pappesker i stuen som litt etter litt blir fylt til randen av ting og tang. Nå håper vi bare alt skal gå i boks før vi må ut av leiligheten vår. Det er jammen meg ikke enkelt å flytte med en liten gutt på seks måneder rundt seg.

Lille rampehjertet mitt <3

For seks måneder siden rant det tårer ned over kinnet mitt, i det en myk og helt fersk liten barnekropp ble lagt på bryset mitt. Han så skeptisk opp på meg, før han sluttet å gråte og la seg helt stille og hørte på at hjertet mitt slo. Kroppen min var utslitt og Espens øyne var som mine, tårevåte og hovne. Det hadde vært en lang natt, men nå var han her. Verdens vakreste lille gutt var kommet til verden. Et øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme. For en følelse.

Lille vennen min. I dag er du et halvt år. Mamma kan ikke fatte hvor tiden er blitt av. Den har gått så fort skjønner du, og plutselig er du blitt stor. De siste seks månedene har vært de aller beste månedene i hele mitt liv, Ísak. Å være mammaen din er den beste og mest meningsfulle jobben jeg noen gang har hatt. Du gir meg så utrolig mye godt og min kjærlighet til deg er så uendelig stor at den ikke kan beskrives.

Det siste halvåret har gått fort, men samtidig har det skjedd så mye. Du har plutselig sluttet å være bitteliten baby og blitt en liten gutt med egen vilje og personlighet. Du stråler som en sol når du våkner om morgenen og det er alltid like koselig å hente deg etter duppene dine på dagen. Smilet ditt smelter både mitt og pappas hjerte totalt. Jeg tror du har oss litt rundt lillefingeren, sånn sett.

Du er blitt en aktiv liten gutt og prøver så godt du kan og komme deg dit du vil. Nå er det ikke trygt å legge deg noe sted hvor du kan ramle ned. Vi må konstant ha et øye på deg for å passe på at du ikke finner på noe tull. Du har fått veldig mye bedre kontroll på kroppen din og prøver ofte å dra beina inn under deg for å komme deg fremover. Teknikken er nok ikke helt inne enda, men du gjør så godt du kan.
Du ruller lett over på magen og har blitt mye flinkere å ligge rolig og lenge på magen din. Du strekker hendene dine ut for å få tak i lekene foran deg, og er veldig opptatt av alt som skjer rundt deg. Du babler som bare det og noen ganger lurer vi virkelig på hva du prøver å fortelle. Du kan ha dype samtaler med alt fra veggen til lekene dine. Det er tydelig at du prøver så godt du kan å prate og det kommer til stadighet nye lyder.

Alt mamma pappa og gjør er superspennende og du vil gjerne se og smake på alt vi har i hendene. Du ler av oss når vi tuller skikkelig med deg, men av og til tror jeg du ser litt rart på oss også og lurer på hva vi driver mens vi står der som noen tullinger for å underholde deg.

Du er en tålmodig liten kar og sjarmerer hvert et menneske du møter rett i senk. Du er så rolig og flink når vi er på helsestasjonen og det samme gjelder når vi er til behandling hos både manuellterapauten og fysioterapauten. Jeg er så uendelig stolt av deg Ísak, at det stråler av meg når jeg viser deg frem. Tenk at jeg skulle få en så fin og god gutt?

Uheldigvis sliter du fredeles mye med magen din, lille venn. Du gråter mye når du skal sove og våkner ofte av at magen din plager deg. Vi prøver fremdeles å finne ut av hva som plager deg sånn, men vi begynner å lure på at du faktisk er allergisk mot noe. Vi skulle virkelig ønske du slapp dette nå. Nå har du hatt det vondt lenge nok, lille tassen vår.

I går oppdaget mamma også at en liten tann har begynt å titte frem. Dette har vi egentlig ventet lenge på, siden du til stadighet har sett ut til å klø veldig i munnen din. Du har stadig noe i munnen og får av og til ikke bitt hardt nok for å dempe kløen din. Nå som tannen har brutt frem, har du slitt med å sove og har vært veldig urolig. Du har trengt mye nærhet og kos de siste dagene, så nå skjønner vi hvorfor. Store gutten vår.

Nå har du blitt skikkelig glad i fast føde. Du spiser grøt til både frokost og kvelds. Til lunsj får du ofte et fruktglass, gjerne blandet med litt grønnsaker siden du nekter å spise disse uten fruktsmak. Når du spiser er det stas å følge med på hva pappa gjør. Smekken du får på er også veldig spennende, så det er ikke alltid like lett å konsentrere seg om maten. Likevel får du stadig smake nye smaker og er veldig klar på hva du liker og ikke. Det er spennende å se hvordan du lyser opp når du får lov til å gjøre “voksenting” som å holde skjeen selv eller drikke av glass.

♥ Holde flasken sin med begge hender – Han vil helst at mamma skal holde flasken, men har ikke noe problem med å holde den om jeg lar han gjøre det selv.

♥ Bære hele kroppsvekten med føttene – Ja, står og homper på fanget vårt nå for tiden.

♥ Ha teknikker (som rulling) for å komme seg rundt – Han ruller alltid mot høyre og havner på mage. Da står han fast og begynner å sutre. Vi får håpe han snart knekker koden på hvordan han kan snu seg tilbake på rygg. Han har klart dette et par ganger bare.

♥ Sitte stødig med støtte – Ja, Ísak elsker å sitte. Som regel er verden et mye bedre sted om han får sitte i stedet for å ligge. Vi prøver å la han ligge mest mulig enda, da.

Barnet har nå full kontroll over bevegelsene når det ligger på magen. Det kan løfte brystkassen opp med strake armer. Det klarer lett å fulle fra rygg til mage og til rygg igjen. Dette gjør det for å komme seg rundt på gulvet, siden krabbing er litt tidlig. Barn i 6 mnd alder griper aktivt etter alle ting innen rekkevidde, så vær obs på små deler. Det snakker mye til sitt eget speilbilde og til foreldrene. De begynner å bli litt skeptisk til fremmede personer nå.

Ìsak henger nok litt etter på dette med rullingen, men det er ikke noe vi bekymrer oss noe for gitt hans historie med låsninger her og der. Han har utviklet seg kjempefort den siste måneden og er blitt veldig flink å bevege kroppen sin i alle retninger. Så snur han seg jo over på mage uten problemer også, så vi synes han er veldig flink! Alt det andre stemmer på en prikk. Han er blitt veldig mamma -og pappadalt og synes det er litt skummelt med nye mennesker. Som regel går det helt fint når mamma og pappa har “godkjent” de nye folkene han hilser på.

Gratulerer så mye med halvtårsdagen din, Ísak! Vi er så utrolig stolte av deg, gutten vår. Du gjør virkelig livet verdt å leve. Vi gleder oss til hver dag sammen med deg og det blir spennende å følge med på alt som skjer fremover. Snart er du blitt skikkelig storgutt, men jeg håper du vil være liten en stund til i hvertfall!

Lille solstrålen som lyser opp dagene.

Denne helgen har vi egentlig ikke gjort så veldig mye spennende. I og med at vi snart skal flytte, er det mye papirarbeid og praktiske saker som må løses, så dette jobbes med nå for harde livet. Ellers går jo dagene så alt for fort med en liten mann i hus. Vi har med andre ord armene fulle med ting vi må gjøre om dagen. Håper bare vi får alt på plass og er klare for å komme oss ut herfra om en måned.

I går hadde vi en skikkelig kosedag med Ísak. I det siste har det vært skikkelig surt i Oslo, men i går skinte sola og da var det skikkelig fint å ta seg en tur ut. Er alltid så koselig å gå tur sammen med den lille familien min. Ísak stråler av glede når vi er ute.

Ellers er har Ísak vært en del sammen med pappa i helgen. Jeg har fått gjort litt småting som å lage sviskemos, vaske klær og annet kjedelig som man også må gjøre når man er blitt mamma. Dere vet slike voksne, kjedelige saker. Espen og Ísak har lekt masse sammen på gulvet og Ísak har virkelig knekt koden på hvordan han skal rulle seg over på mage. Nå gjør han det hele tiden og sakte men sikkert går det bedre og bedre for han å ligge på magen. Synes han er blitt skikkelig flink den siste måneden. Han er virkelig blitt begynt å åle seg frem og tilbake og forflytter seg faktisk ganske langt om han bare vil selv. Utrolig hvor fort det skjer.

Koser seg sammen med pappaen sin.

Plutselig er det ikke SÅ ille å ligge på magen lengre.

Jeg prøvde å skulle ta bilde av da han ruller seg over på mage, men fikk bare med en halv rull. Han er så ubesluttsom. Noen ganger ruller han helt over, andre ganger ruller han seg bare tilbake på rygg igjen.

Nå har endelig Ísak begynt å sove på nettene også. KRYSS I TAKET. Han sovner som regel rundt 8 på kvelden etter å ha fått grøt og badet med pappa. Han sover i en time, våkner litt av magevondt og sovner igjen rundt halv 10-10. Da sover han til jeg legger meg. Da får han mat og så sover vi sammen helt til i 7-8 tiden om morgenen. Jeg er så utorlig glad for at dette fungerer for oss også nå. Det er så deilig å føle at rutinene endelig fungerer og at ting er på bedringens vei med lillemannen.

Siden Ísak endelig er begynt å sove på kvelden, har mammaen og pappaen endelig tid til litt alenetid sammen. Jeg må ærlig innrømme at jeg en stund holdt på å gå på veggen siden jeg og Espen aldri fikk noen kvalitets tid sammen lengre. Å ha en baby med kolikk tærer virkelig på et forhold og man blir satt på mange prøver. Da er det så viktig å ta vare på hverandre og huske på at vi faktisk er veldig glade i hverandre og prøve å vise det litt ekstra.

Vi har med andre ord hatt en skikkelig koselig helg til tross for en stresset hverdag for tiden. Håper dere også hadde en skikkelig fin helg!

…når man har en liten gutt som varmer tusen ganger mer enn solen rett ved siden av seg?

I dag regner det i Oslo. Det er skikkelig surt vær ute og jeg må virkelig si det er deprimerende med tanke hvor hvor fint det var her for bare noen uker siden. Jeg trodde virkelig våren var kommet for å bli, men så feil kan man altså ta. Dårlig vær eller ei, har jeg og Ísak det kjempefint i dag. Han er i supergodt humør og vi har virkelig kost oss sammen. Det er så utrolig deilig å ha en liten soltråle i hus, når det er grått og trist ellers i verden.

Påskeferien er over og hverdagen er tilbake. Jeg synes det er litt deilig å komme tilbake til gode rutiner igjen, selv om den sløve påsken var deilig den også. (Apropo sløv påske, så bestemte kjøleskapet vårt seg for å ta kvelden på påskeaften. Så der stod vi da og kastet pose etter pose med mat, mens vi pønsket ut hvordan vi skulle anskaffe oss et nytt kjøleskap. Lang historie kort, så har vi nå to kjøleskap stående i leiligheten grunnet manglende utlvevering og henting i påsken i tillegg til at batteriet i bilen er helt kaputt. God Påske, liksom.) I påsken har jeg spist nok godterier til å ha fått helt stygga på alt som er søtt. Nå gjenstår det bare å se om jeg greier å holde meg unna søtsaker en stund fremover. Det er planen sålangt, ihvertfall!

Håper dere alle sammen har hatt en fin påske og at dere får en fin start på hverdagen igjen.

Som de fleste andre her i landet, har jeg jo selvfølgelig en mobiltelefon. For å være eksakt, så har jeg en iPhone 4 og er veldig fornøyd med den. Telefonen har man stort sett med seg bestandig, så den blir fort brukt som et lite digitalkamera også. Noe som forsåvidt er helt vanlig i disse tider som mobilene er nesten vel så bra som noen kompaktkameraer.

Anywho, så vet dere jo at jeg er ganske opptatt av å vise dere gode og gjennomførte bilder her på bloggen, så dermed blir det svært sjeldent til at jeg deler bildene jeg tar med mobilen. Likevel synes jeg det er viktig at også disse bildene kommer på bloggen, slik at de ikke plutselig blir borte og glemt vekk. Dette er bare en liten knippe av alle bildene jeg har tatt, men jeg tenkte kanskje det ville være litt morsomt for dere å se litt annet enn bare bildene jeg tar med speilreflekskameraet vårt. Man får jo fanget så mange fine øyeblikk med mobilen siden den er så lett tilgjengelig. Og de små fine øyeblikkene, er jo de som er de aller viktigste vet dere!

I kveld bestemte pappa i hus seg for å ta seg et velfortjent bad. Koselige som jeg og Ísak er, valgte vi å være på badet for å underholde han mens han satt i badekaret. (Stakkars ville sikkert egentlig ha en pause fra oss!)

Jeg satte meg på dolokket og bestemte meg for å prøve å plassere Ísak i skittentøyskurven av alle ting. Han har lenge vært veldig bestemt på det å skulle sitte, så jeg var spent på om han ville klare å sitte der selv. Og som bildene viser, så gjorde han jo det. Han satt støpt i kurven og holdt seg fast med begge hender mens han tittet rundt seg. Ísak synes alltid det er stas å gjøre “voksne” ting, så det er så morsomt å følge med på han når han får gjøre sånt. Virker som hele verden hans plutselig blir mye mer spennende.

Egentlig er dette innlegget ene og alene for å skryte av gullet mitt. Dere vet, man blir jo så utrolig stolt når den lille mestrer noe nytt. Det varmer langt inn i mammahjertet.

Og forresten, GOD PÅSKE til dere alle!