Hund i Fokus – kunnskapsbasert og positiv hundetrening av Nina Haaland

Kompis – små steg mot trygghet

2026-04-12T00:21:00.008+02:00

Kompis har nå vært hos meg i 4 måneder, og han utvikler seg hele tiden.

Bilturen til Norge gikk fint. Han er ikke spesielt glad i å kjøre bil, men det har skjedd mye siden den første tiden i Spania. Nå går han frivillig inn i buret, er rolig underveis og håndterer turen uten stress.

Litt spennende med nye overnattingsteder hver natt, men det gikk greit.

Vel fremme i Norge møtte han noe helt nytt: snø.
Det høres kanskje trivielt ut, men for Kompis som aldri hadde opplevd det før, var det en reell utfordring. Det tok tid før han klarte å gå på do, og jeg måtte stoppe mange ganger for å gi ham muligheten. Siste kjøreturen var midt på natten, så det var greit for meg å gå ut og lufte meg i kald luft innimellom også.

Små justeringer – stor betydning for Kompis

Før vi dro, var Kompis hos frisør. De vil ikke ødelegge pelsen, så selv om de tok "maximum cut", så hadde han fortsatt mye pels. Kompis har kort snute og flatt ansikt. Pelsen på hodet ga ham et veldig søtt uttrykk – men også minimalt med sidesyn..

Kompis er usikker i trange passasjer – dører, porter og lignende. Når pelsen i tillegg begrenset sidesynet hans, ble det enda vanskeligere å orientere seg.

Jeg valgte derfor å klippe pelsen i ansiktet og pannen.

Det er kanskje ikke det mest “raseriktige” uttrykket. Men for Kompis er det langt viktigere å kunne se godt og forstå omgivelsene sine.

Det samme gjaldt ørene. De var skjult av pels og fulle av smuss da han kom. Nå er de renset og jeg har klippet pelsen rundt, slik at han får luft – og sannsynligvis også bedre hørsel.

Små praktiske grep, men med stor betydning for hvordan han opplever verden.

Regulering – ikke kontroll

Når Kompis blir følelsesmessig aktiv – enten det er glede, stress eller usikkerhet – begynner han å sirkle. Alltid mot venstre. Det er noe man ofte ser hos hunder som har vært innestengt på små områder. Man ser det også hos rev og andre dyr som holdes i bur eller små innhegninger.

Jeg jobber ikke med å “stoppe” det ved hjelp av ubehag, men jeg hjelper ham så godt jeg kan med å begrense det. Målet er at han skal lære å regulere seg selv.

For eksempel ved mat:

Han får ikke maten før han klarer å lande litt – og etter hvert sette seg.
Det går stadig bedre. Mindre sirkling, mer ro.

Det samme gjelder ved påsetting av sele. Tidligere var det vanskelig, da han lett ble litt redd, og begynte å løpe rundt, eller sirkle på stedet.
En rolig hånd på siden av kroppen hjelper ham til å finne tilbake til balanse.

Dette er små øyeblikk, men de er viktige. Det er her selvregulering bygges.

Trening handler også om kroppen

Siden han alltid snurrer mot venstre, er det nærliggende å tenke at kroppen hans også påvirkes.

Derfor legger jeg inn små øvelser som inviterer til bevegelse mot høyre.
For eksempel ved hvordan jeg plasserer belønningen.

Vi jobber også med øvelser som vil gi vridning til begge sider. Som for eksempel slalåm mellom ben. Fotposisjon trener jeg også likt på begge sider. Både fordi det er sunt for kroppen hans, og fordi det er praktisk om vi noen gang tenker å for eksempel konkurrere i Rally eller Heelwork to Music.

Nye miljøer gir ny læring – også for meg

Etter at vi kom tilbake til Spania har vi vært to ganger og trent i en hall.

Burtreningen jeg har gjort tidligere, begynner å gi gode resultater. Han klarer nå å vente rolig i buret mens Kalifa trener.

Det gjør det mulig å jobbe med én hund om gangen uten å måtte ha den hunden som ikke trener i bilen. Det blir langt mer effektivt.

Selve treningen i hall var overveldende første gang.
Nytt miljø, nye inntrykk.

Jeg holdt det derfor enkelt:

– posisjoner på høyre og venstre side
– håndtarget
– bruk av vegg som støtte
– enkle plattformøvelser

Små, konkrete oppgaver som gir mestring.

Når jeg bommer

Jeg har fått en veldig god innkalling på Kompis utendørs.

Men i hallen sviktet den første gang.

Jeg lot ham være løs litt for lenge.
Han ble mentalt sliten, og gikk over i fullt “løpemodus”.

Innkalling fungerte ikke.
Men til slutt responderte han på “sitt”.

Det var ikke et treningsproblem.
Det var et vurderingsproblem – fra min side.

Miljøet var for vanskelig, og jeg avsluttet ikke i tide.

Et steg videre:

Neste gang vi var i hallen brukte jeg langline, for å sikre at han ikke fikk løpe av gårde dersom det ble for mye for ham.
Men i dag taklet han miljøet bedre.

Små steg – riktig retning

Ved hjelp av håndtarget har vi jobbet med å komme inn mellom føttene mine, og så smått begynt på slalåm mellom beina.

Jeg jobber i korte sekvenser:

– håndtarget et par skritt
– klikk
– belønning i retningen jeg ønsker at han skal fortsette

Det er langt igjen til en ferdig øvelse.
Men det gikk bra i dag.

Og akkurat det er viktig.

Når miljøet blir lettere

Vi har også fortsatt med høyre- og venstreposisjon.

Foreløpig trenger vi veggen som støtte for at posisjonen ikke skal bli skeiv.
Men også her var det en tydelig forbedring fra forrige økt.

Kompis var mer motivert for å trene, og kom raskt tilbake etter å ha fått belønning på avstand.

Det forteller meg at miljøet oppleves tryggere.

Vi har også så vidt begynt å jobbe med å utvide “sitt”.

Målet er at han skal kunne bli sittende til han får fri – også med forstyrrelser.
I dag jobbet vi litt med omvendt lokking, og litt bevegelser fra min side mens han ble sittende.

Små tegn på utvikling

Det er lett å se etter de store fremskrittene. Men ofte er det de små tingene som sier mest. Og spesielt med en omplasseringshund, som ikke har erfaring med kommunikasjon med mennesker – og heller ikke har hatt det særlig bra – så er alle fremskritt store. 🙂

Med Kompis i dag:

– hvor raskt han kommer tilbake for å fortsette etter belønning på avstand
– hvor villig han er til å delta
– hvordan han håndterer pauser og avstand fra meg og Kalifa

Det er der jeg ser utviklingen.

Trygghet bygges ikke gjennom press.
Den bygges gjennom erfaringer som hunden faktisk mestrer - i samarbeid og glede.

Og ofte er det også små justeringer i hverdagen som gjør den største forskjellen.

Kalifa 💛

Kalifa og jeg er i gang med freestyletreningen igjen.

Hun jobber med klasse 3-programmet sitt, etter omtrent syv måneders treningspause.

Det er godt å være i gang igjen – men hun får litt overtenning. ;-)

Målet for sommeren er å ta det tredje certet og oppnå championat.

Deretter har jeg lyst til å lage et nytt program – uten store rekvisitter.
Enten helt uten, eller med noe som er enkelt å ta med seg.

Foreløpig er jeg tom for ideer – og det er også en del av prosessen. 🙂

🐶🐱 Hjelper det mot separasjonsangst å skaffe en hund til, eller en katt?

2026-04-09T12:09:00.002+02:00

Dette spørsmålet får jeg ofte:

👉 “Burde vi skaffe en hund til – eller kanskje en katt – så den som sliter med separasjonsangst får selskap?”

Kort svar: Det er ingen enkel løsning.

➕ En hund til?
Som hovedregel: Nei – ikke som “løsning” på separasjonsangst.
Du risikerer enten:
• to hunder med separasjonsangst
• eller én med angst + én som også trenger mye trening, aktivisering og oppfølging

Har du uansett planer om hund nummer to, bør du vurdere å vente til hund nummer én har fått hjelp med angsten først.
Alternativt: prøve med en trygg, voksen hund på “prøveperiode” – ikke valp – for å se om det faktisk har en positiv effekt.

➕ En katt?
Her er svaret mer: Det kommer an på.
Katter håndterer ofte alenetid bedre enn hunder.
Hvis:
• hunden din er kattevant
• katten er trygg på hund
…kan det fungere fint i hverdagen.

Men:
👉 Det er ingen garanti for at hunden føler seg tryggere bare fordi det er en katt hjemme. Separasjonen fra menneskene sine kan fortsatt være vanskelig.

💡 Husk:
Å skaffe et nytt dyr er en stor avgjørelse – og bør først og fremst gjøres for dyrets skyld, ikke som “behandling” av separasjonsangst.

👉 Mer om separasjonsangst hos hund: hundifokus.no/separasjonsangst

🐾 Bildene viser Chilli (hund) og Pepper (katt).
Her ble det en skikkelig fin match – takket være god introduksjon og trening fra eierne. Chilli søker faktisk ofte støtte hos Pepper når de er alene.
Det er mulig – men det krever riktig match og godt arbeid - og en god del flaks.

Kompis 2 år – en lykkelig hund

2026-03-11T18:01:00.000+01:00

Starten på livet hans ble ikke helt slik man skulle ønske for en hund. Han ble forkastet av oppdretteren sin i Spania fordi han ikke var et godt nok eksemplar av rasen – rett og slett fordi han var for stor.

For oss spiller det heldigvis ingen rolle.

Navnet hans – Kompis – ble valgt med en ganske enkel tanke: Han skulle være en god kompis. For Kalifa. Og for meg. Og han skulle være en glad kompis.

Og det er akkurat det han er.

En hund som elsker å løpe

Kompis har etter hvert blitt veldig god på innkalling. Når jeg roper, kommer han som en kule. Det betyr at han kan få være løs der det er trygt, og det gir ham mye frihet.

Han elsker å løpe.

På stranden.
I elveleiet her i nærheten.
I skogen.
På fjellet.

Å få løpe fritt, utforske og bruke kroppen sin er tydelig noe som gir ham stor glede.

Bursdagsmorgen på stranden

På morgenturen i dag fikk han løpe løs og leke på stranden.

Som bursdagsgave fikk han en ny leke. Men å pakke den ut var litt skummelt. Heldigvis har han Kalifa.

Hun åpnet både sin egen og hans gave – og tok raskt eierskap til begge.

Litt senere gikk Kompis bort og undersøkte lekene litt. Han tygget litt på dem også. De piper, og det er tydeligvis ganske spennende.

Da Kalifa tok lekene, fikk Kompis i stedet en liten hundeslikkepinne. Det viste seg å være en minst like populær gave.

Tilbake til favorittområdet

Senere på dagen dro vi til et av favorittområdene våre i nærheten.

Vi har ikke vært der på en stund fordi jeg har vært bekymret for prosesjonslarver i området. De kan være svært farlige for hunder, så det har føltes tryggest å holde seg unna.

Om det faktisk har vært larver der vet jeg ikke helt. Det er også mulig at kommunen har fjernet dem, siden det er et område hvor mange går tur.

Uansett tok vi sjansen i dag og det ble en fin tur.

Ingen larver – heldigvis. Men flere hyggelige møter med andre hunder.

Kompis fikk lekt.
Kalifa kjeftet litt og betraktet det hele med en viss skepsis.

Hundekake i kveld

I kveld blir det også litt mer bursdagsfeiring.

Etter middagen – som i dag består av kjøtt og gulrøtter – skal både Kompis og Kalifa få hundekake fra dyrebutikken.

Og klokken 19 skal mamsen sette seg ned og se webinar med Zazie Todd om The Science of Making Dogs Happy.

Det passer egentlig ganske godt i dag.

For når jeg ser på Kompis som løper langs stranden, utforsker nye ting, leker med andre hunder og tygger fornøyd på en "slikkepinne", er det ikke så vanskelig å få øye på noe av det som bidrar til et godt liv for en hund.

Lek.
Bevegelse.
Utforsking.
Relasjoner.
Trygghet.

Og kanskje viktigst av alt – å få være akkurat den hunden man er.

Men, det er alltid mer å lære!

Gratulerer med dagen, Kompis. 💖🐾💖

Hva kjennetegner et godt liv for en hund?

2026-03-03T21:19:00.002+01:00

Vi sier ofte at vi ønsker at hundene våre skal være lykkelige.

Det høres enkelt ut. Nesten selvfølgelig.

Men hva betyr egentlig en lykkelig hund?

Er det en hund som ikke er redd?
En hund som oppfører seg pent?
En hund som er rolig og håndterbar?

Eller handler lykke om noe mer enn fravær av problemer?

I boken Wag: The Science of Making Your Dog Happy skriver Zazie Todd om hvordan moderne dyrevelferd har beveget seg fra å fokusere på å unngå lidelse — til å også handle om å skape positive opplevelser. Dette perspektivet står sentralt i webinaret The Science of Making Dogs Happy, som jeg gleder meg til å arrangere 11. mars.

Fra “ikke stresset” til faktisk god velferd

Hundetrening har ofte hatt fokus på å redusere uønsket atferd.

Mindre bjeffing.
Mindre stress.
Mindre "problematferd".

Og det er selvfølgelig viktig, men hvorfor opplever hunden stress? Hvorfor utfører den problematisk atferd? Og bjeffing - er det en årsak bak bjeffingen? Er det en rase/type som faktisk er avlet til å bjeffe i ulike situasjoner?

Forskning på dyrevelferd viser at god velferd ikke bare handler om å fjerne det negative. En hund kan være fri for frykt og likevel mangle viktige positive erfaringer.

En virkelig god hundehverdag inneholder:

utforskning
lek
mestring
sosial trygghet
mulighet til å bruke egne ferdigheter

Med andre ord: En hund trenger ikke bare trygghet — den trenger også glede.

Hunder er følende individer

Forskning beskriver hunder som sentiente vesener — individer som opplever følelser.

Dette høres kanskje selvsagt ut for oss som lever tett med hunder. Denne kunnskapen bør gi store konsekvenser for hvordan vi trener og lever med dem.

Hvis hunder opplever følelser, betyr det at:

trening påvirker emosjoner, ikke bare atferd
relasjonen mellom hund og menneske er en del av velferden
trygghet er en aktiv opplevelse — ikke bare fravær av fare

Et viktig tema i både Wag og det kommende webinaret er rollen vi har som hundens trygge base.

Vi er ikke bare trenere eller eiere.
Vi er reguleringsstøtte.

Det betyr blant annet at det å trøste en redd hund — dersom den søker kontakt — ikke forsterker frykt, men kan bidra til trygghet.

Hvorfor belønningsbasert trening gir mer enn lydighet

Belønningsbasert trening handler ikke bare om metodevalg.

Det handler om hvilken emosjonell tilstand hunden lærer i.

Når hunden opplever:

forutsigbarhet
mestring
samarbeid
frivillighet

skaper vi ikke bare ønsket atferd — vi bygger positive emosjoner.

Dette er en viktig del av moderne dyrevelferd: læring og trivsel henger sammen.

Små hverdagsvalg som gjør en forskjell

Ofte trenger vi ikke gjøre mer. Vi trenger å gjøre ting litt annerledes.

For eksempel:

la turer inneholde mer snusing
ta lek på alvor
støtte hunden når den er usikker
tenke relasjon før prestasjon

Når jeg arbeider med hunder — enten det gjelder separasjonsangst eller vanlig hverdagsliv — ser jeg igjen og igjen hvor mye trygghet og positive erfaringer påvirker læring.

Derfor gleder jeg meg ekstra til dette webinaret

mars holder Zazie Todd webinaret The Science of Making Dogs Happy.

Her ser vi nærmere på:

rollen positive emosjoner spiller i hundens velferd
hvorfor belønningsbasert trening er det beste valget
hvordan forskning kan brukes i sosialisering og trening
konkrete tips for å gi hunder et bedre liv

For meg handler dette ikke om å lære én ny øvelse.

Det handler om å forstå hunden litt bedre.

👉 Du finner informasjon og påmelding her: The Science of Making Dogs Happy
Inkludert for medlemmer av Hund i Fokus portalen.

Et siste spørsmål

Kanskje spørsmålet ikke er:

Hvordan får jeg en lydig hund?

Men heller:

Hvordan kan jeg bidra til et godt liv for hunden som deler hverdagen min?

Ren Lykke - en hund som lærer "sitt"

2025-12-29T00:11:00.004+01:00

Kompis kom til meg uten erfaring med hverdagsliv, mennesker eller trening. Små øyeblikk i hverdagen har derfor fått uventet stor betydning – som den dagen han for første gang satte seg på signal.

I begynnelsen av desember ble jeg gjort oppmerksom på en omplasseringshund her i Spania. En fem år gammel pomeranian, oppvokst i en valpefabrikk, med navnet Pollo. Han hadde trolig knapt vært utendørs, og aldri bodd i hus sammen med mennesker. Aldri gått i bånd, og aldri vært på tur.

Hundene holdes i egne skur/uthus, slik jeg forsto det. De som ikke lenger brukes i avl, eller som ikke blir solgt, får heldigvis en ny sjanse og overleveres til en forening som driver med omplassering.

Denne hunden tror jeg ble tatt ut av valpefabrikken i september (ut i fra informasjon jeg fant da jeg søkte litt online). Hvor han var etter det vet jeg ikke, men de tre siste ukene før jeg hørte om ham bodde han i fosterhjem hos en norsk dame her i Spania.

Det jeg fikk høre minnet meg sterkt om Schamo – min første hund, som jeg overtok da jeg var 23 år gammel. Schamo var vokst opp under lignende forhold i Norge, og ble holdt på en låve sammen med 75 andre hunder frem til Dyrevernsnemnda og politiet hentet dem ut under en razzia.

Schamo

Schamo kom hardt skadet til Oslo Dyreklinikk, der jeg jobbet den gangen. Planen var at han skulle videre til FOD-gården etter utskrivelse, men i stedet ble han med meg hjem. Han hadde heller aldri vært på tur, aldri hatt sele eller halsbånd – og hatt minimal kontakt med mennesker.

Han var veldig redd, men utviklet seg sakte, men sikkert til å bli en trygg hund. På den tiden hadde jeg minimalt med kunnskap, og trodde at tid og kjærlighet var alt som skulle til. Og jeg presset nok på litt vel mye med kjærligheten, til en som syntes jeg var fryktelig skummel den første tiden. Men – det gikk. Hadde jeg hatt den kunnskapen jeg har i dag, hadde det nok gått raskere, rett og slett fordi jeg ville forstått behovene hans bedre.

Da jeg møtte Kompis (som han senere ble hetende), var det en liten, hvit ulldott som møtte meg. Større enn rasestandarden for pomeranian. Veldig sky, men trygg på hunder – akkurat som Schamo var. Kalifa var skeptisk i starten, men vi gikk tur sammen med fostermor, samt Katrine og hennes hunder. Det gikk seg raskt til, og hundene gikk mye side om side på tur.

Noen dager senere, den 5. desember, hentet jeg Kompis.

Han gråt i bilen hele veien hjem fra fostermor, men allerede første kvelden hoppet han opp i sofaen til Kalifa og meg og søkte nærhet.

Å få på ham sele for å gå tur var utfordrende. Han holdt trygg avstand når jeg kom med selen, og det var helt uaktuelt for ham å komme til meg i den situasjonen. Nå, tre uker senere, setter han seg ned slik at jeg kan komme til ham. For et par dager siden kom han til og med bort til meg da vi skulle ut – så det går fremover.

Mat var et helt eget kapittel. Kanskje har han måttet kjempe om maten tidligere – jeg vet ikke. Første dagen kastet han seg over Kalifa's mat mens hun spiste. Både Kalifa og jeg reagerte instinktivt (jeg flyttet ham unna, ikke verre enn det), men det resulterte i at han i noen dager ble engstelig for å gå bort til sin egen matskål.

Da bar jeg ham bort til skålen og satte ham forsiktig ned omtrent en halvmeter unna, med god avstand til Kalifa. Da gikk han og spiste. Nå settes Kalifas mat ned først, og så setter jeg Kompis sin mat på motsatt side av rommet – han går sammen med meg bort, og han spiser glad og fornøyd.

Renslig? Ikke helt. Han tør jo ikke gå bort til døren for å si ifra, eller vet kanskje ikke at det er en mulighet. Så hvis han må på do og jeg ikke registrerer ekstra uro, da skjer det inne. Men de fleste dager går det bra, så det løser seg nok det også.

Etter en ukes tid skulle jeg skrive under kontrakt og få passet hans. I passet sto det Pollo, og at han var fem år gammel. Men før jeg signerte papirene ble han scannet, og chippen sjekket.

Det viste seg at det var Feil hund.

Det var ikke Pollo – det var Chicago. Kommet fra samme sted, samme dag, men født i mars 2024. Altså: ett år og ni måneder gammel. En unghund. 🙂 Pollo var allerede adoptert bort og flyttet ut av landet, men i den tro at det var Chicago.

Han hadde ikke noe forhold til noen av navnene, så det spilte ingen rolle for ham. Men passet måtte endres, og den riktige Pollo måtte få sitt. Det ble derfor tur til veterinæren, og alt ble ordnet. Da fikk han navnet Kompis i passet, og ble registrert på meg.

Ganske raskt begynte jeg å bruke langline utendørs, der det er trygt å gi ham mer frihet. I starten var langine litt skummel, men ganske raskt kom det frem en litt mer leken variant – forsiktig, men tydelig. Nå, tre uker senere, er det mye hopp, sprett og glede på tur. Det føles av og til som å gå på tur med ren lykke. 💖

Her i Spania går mange hunder løse, og mange eiere tar ikke hensyn til andre hundeeiere/hunder. Med Kompis går det helt fint. Han hilser på alle som kommer, og heldigvis har det ikke vært noen konflikter så langt. Men han har også begynt å forstå at hvis han velger å komme til meg i slike situasjoner, kan det vanke en godbit. Vi kan fint passere hunder uten å hilse, så lenge den andre hunden lar oss.

Kalifa synes det er vanskelig når hunder kommer brått på, men heldigvis ser det ikke ut til at Kompis lar seg påvirke av det. Han synes det er helt greit å få godbit mens jeg jobber med mønsterleker med Kalifa – og velger gjerne bort den andre hunden for å fokusere på meg.

Det mest frustrerende med å få en slik fyr i hus, er mangelen på kontakt og kommunikasjon. I starten stirret han mye, fulgte med på alt jeg gjorde, men responderte ikke på noe. Når jeg skulle trene med Kalifa, fikk han panikk og begynte å løpe rundt og rundt i rommet – eller snurre rundt på stedet.

Det første jeg gjorde, var å sette meg rolig på gulvet med skikkelig gode godbiter. Jeg sa navnet hans og ga en godbit. Mye. Etter hvert gjorde jeg det med begge hundene: sa «Kalifa» – godbit til Kalifa. Sa «Kompis» – godbit til Kompis.

Deretter begynte jeg forsiktig med håndtarget. Når han tok snuten borti hånden min, sa jeg «klikk» og ga godbit. Jeg har foreløpig ikke brukt klikker på ham, men ordet «klikk» betyr at han har gjort riktig, og at belønning er på vei.

For omtrent en uke siden kom det første gjennombruddet. Jeg kunne lede ham inn i en sitt ved hjelp av godbiten. Hånden min som gikk opp over snuten hans var ikke lenger skummel. For en glede!

Nå setter han seg omtrent 80 % av gangene på muntlig signal, uten hjelp av hånd eller lokking – og godbiten kommer etter utført øvelse.

Sitt er ikke viktig. Det er ikke poenget. Sitt er bare symbolet på at han begynner å forstå. At han begynner å forstå læring.

Hadde noen tidligere spurt meg om jeg noen gang ville ha en pomeranian, hadde jeg svart:
«Nei. Men dukker det opp en hund som trenger meg – og det tilfeldigvis er en pomeranian – så kanskje.»

Og sånn ble det.

Kompis – en kul kar med masse energi, glede og personlighet – har blitt en del av familien.

💔 Når hunden trekker seg unna – hva handler det egentlig om?

2025-10-07T13:07:00.001+02:00

De fleste av oss tenker på hunden som menneskets beste venn – og som regel er den det også. Men noen ganger kan det føles som hunden ikke vil være sammen med deg, og det kan gjøre vondt. Da er det viktig å huske at det ikke handler om at den “ikke liker deg”, men at noe i relasjonen eller omgivelsene gjør at den ikke føler seg trygg nok ennå.

Atferd henger ofte sammen med erfaringer, personlighet (eller rase), og hvordan hunden er blitt møtt og trent tidligere. Det finnes likevel noen tydelige tegn på at hunden føler seg utrygg eller ukomfortabel med deg:

Den holder avstand eller trekker seg unna når du nærmer deg
Den unngår berøring eller blir stiv i kroppen når du prøver å kose
Halen senkes eller klemmes inn mellom beina
Den unngår øyekontakt
Ørene legges flatt bakover
Den knurrer eller bjeffer på en truende måte

Dette betyr ikke nødvendigvis at hunden “misliker” deg, men at den prøver å fortelle at noe føles feil.

Vanlige årsaker

Det kan være flere grunner til at hunden viser slike signaler:

Forvirrende kroppsspråk – for eksempel hvis du står lent over hunden eller har et stramt uttrykk i ansiktet.
For mye fysisk kontakt – noen hunder liker ikke å bli klemt eller holdt fast.
Berøring av “følsomme” steder – hale, ører og poter kan være ubehagelig.
Tøys og “pranks” – å lure eller skremme hunden kan svekke tilliten.
Tidligere dårlige erfaringer – særlig hvis hunden har opplevd utrygghet, smerte eller straff.
Manglende erfaring – spesielt hos valper som fortsatt savner moren sin eller er usikre på nye mennesker.

Slik kan du styrke forholdet

Tillit bygges ikke over natten, men med tålmodighet, forutsigbarhet og gode opplevelser.

Observer hundens kroppsspråk – legg merke til hva som gjør den trygg, og hva som får den til å trekke seg unna.
Unngå stressende atferd – ikke mas, klem eller kyss hvis hunden ikke liker det.
Lag en rutine – faste måltider, turer og rolige stunder sammen skaper trygghet.
Bruk positiv forsterkning – ros og belønn ønsket atferd i stedet for å kjefte.

💛 Kort sagt:
Forholdet mellom deg og hunden din bygges på trygghet og respekt. Når du lærer å lese signalene dens og gir den tid, vokser tilliten. Og den dagen dere virkelig finner hverandre – da har du ikke bare en hund, men en ekte bestevenn.

Kommentar til "Comparison of the Efficacy and Welfare of Different Training Methods in Stopping Chasing Behavior in Dogs".

2024-09-22T11:34:00.002+02:00

Min mening om denne studien:

Treningen av hundene med positiv forsterkning burde ha blitt utført av eksperter innen aversivfri trening.

Trenerne som jobbet med alle tre gruppene var dyktige med e-halsbånd, men hadde ikke samme kompetanse på positiv forsterkning. Hvor motiverende er egentlig en godbit i en skål for en hund med sterk motivasjon for å jage? Sannsynligvis ikke noe særlig.

Når du skal trene for å stoppe jaktatferd ved bruk av positiv forsterkning og bare har noen få treningsøkter, må du bruke noe hunden har høy motivasjon for å oppnå.

Trening med straff gir ofte raskere resultater, men treningsmetoder uten tvang kan gi like gode resultater, selv om det tar lengre tid og krever mer av treneren. I tillegg har aversivfrie treningsmetoder mindre risiko for negative bivirkninger.

https://www.mdpi.com/2076-2615/14/18/2632?sfnsn=mo...

Selvransakelse...

2024-07-24T21:39:00.000+02:00

Jeg forbereder et foredrag om "problematferd" og kom over et foredrag jeg holdt om samme tema tidlig på 2000-tallet.

På den tiden var jeg nyutdannet fra en kjent, positiv hundeskole. Jeg hadde vært aktiv med hunder i omtrent ti år, og jeg hadde både en redningshund og en omplasseringshund som hadde hatt en trist fortid, men som nå fungerte godt.

Jeg har alltid sett på meg selv som en positiv og moderne hundetrener, men når jeg leser hva jeg sa den gang, har perspektivet mitt endret seg betydelig. Jeg snakket om klare rammer og grenser, og om å unngå å trøste en redd hund. Selv om jeg ikke nevnte fysisk straff, fokuserte jeg heller ikke mye på å støtte hunden i situasjoner hvor den opplevde frykt.

Jeg skrev også om hunder som dominerer eieren, noe som overrasker meg når jeg ser tilbake på det nå. Jeg hadde referanser fra flere kjente hundeeksperter, og jeg antar at deres synspunkter også har utviklet seg siden den gang.

Når jeg ser tilbake på mine første hunder, innser jeg at det er mye jeg ville gjort annerledes i dag. Man lærer så lenge man lever, heldigvis.

Aldri utlært!

Selvsagt har hunden Bakpartskotroll!

2023-11-20T11:22:00.000+01:00

Bakpartskontroll

Jeg vil si noen ord om begrepet bakpartskontroll. Et begrep jeg synes blir misbrukt en god del av instruktører. For hvem har ikke hørt en instruktør si at hunder ikke har kontroll på bakparten? At bakparten bare følger med, og hundene ikke vet hvor de setter bakbeina? Jeg har flere ganger hørt instruktører si at hundene aner ikke at de har bakben, de bare slenger med..

For om du har hatt hunden din løpende fritt i terrenget, da vet du om du tenker deg litt om, at det er feil. Hvordan tror du en hund som raser ut i terrenget, over stammer og steiner, gjennom busker og kratt - og som klatrer opp og ned bratte skrenter hadde klart det uten å vite hvor den har alle fire beina? Og hva med runderingshunden? Den flyr gjennom terrenget - og utfører jobben helt uten at vi trenger å bekymre oss for om den vet den har en bakpart. ;-)

Problemet er ikke at hundene ikke har kontroll på bakparten sin. Problemet er at vi, når vi starter treningen, har fokus på hundens forpart. Vi jobber øyenkontakt, target med fremlabber og snute, diverse kunster som involverer frembeina osv. Veldig lite fokus på plasseringen av bakbena.

Bakparten blir noe som oftest tas med i treningen når man har fokus på konkurransetrening innen ulike hundesporter. Og da kommer de rare utsagnene som går på at hunden ikke har kontroll på bakparten. Det er klart den har det, den har bare ikke lært at det er noe som er viktig når den jobber sammen med oss.

Jeg vil påstå at det ikke er hunden som ikke vet den har en bakpart, det er vi som ikke er gode på å inkludere hele hunden i treningen. :-)

Rygge rundt fører.

Introvert prisvinner...

2022-11-13T23:51:00.000+01:00

For ca. 20 år siden startet jeg opp med Hund i Fokus. Jeg var en av de første som baserte kurs og konsultasjoner hovedsakelig på positive metoder. Jeg er usikker på hvor mange andre det var på den tiden, men noen var det. Jeg fikk min introduksjon til klikkertrening og positiv forsterkning hos Ulvehiet 1 - 2 år tidligere, før jeg dro til Sverige for å utdanne meg innen hund. Ulvehiet eksisterer dessverre ikke lenger, men de som drev det er fortsatt aktive i hundemiljø og er fortsatt gode bidragsytere til positiv trening!

Etter som årene har gått har jeg lært mye mer via videreutdanninger og erfaring, og forhåpentligvis har tilbudet ut til kundene blitt bedre.

De siste årene har det vært mye online grunnet hundesykdom som førte til forbud mot kurs - og så Corona.

Rent bortsett fra det så ble det mer og mer konsultasjoner og mindre og mindre kurs. Fortsatt noen kurs, men jeg har rett og slett ikke kapasitet til å jobbe så mye som jeg egentlig vil. Egne hunder må også få sitt, og jeg prøver også å ha litt fri av og til.

Siden august 2022 er Hund i Fokus nesten "kun" online, da jeg har en 100% stilling som lærer på Hardanger Folkehøgskule. Hovedsakelig som lærer for linjen Hundeliv. Hund i Fokus sin medlemsportal er fortsatt i gang, og medlemmene der skal fortsatt få det de har krav på. For VIP medlemmer så inkluderer det blant annet en til en samtaler en gang i måneden. 😊

Til sommeren blir det nok noen kurs samt konsultasjoner. Trolig mest i juni.

Jeg er egentlig en ganske sjenert og introvert person. Trives ikke i samlinger med mange ukjente mennesker. Sliter med å innlede samtaler, og føler meg til tider helt usynlig...
Jeg konkurrerer med hund, men mistrives i situasjonen - bortsett fra når det er sammen med folka jeg har kjent i "alle" år, og i utgangspunktet er ganske trygg på. Som instruktør og foredragsholder har jeg en annen rolle, og er "en annen" person. Jeg tror selv at den introverte og beskjedne delen av meg er litt skjult da, og jeg trives i den rollen. Jeg tror egentlig jeg takler det ganske bra nå - etter mange år med trening. 😎 (Egentlig er det vel andre som avgjør det, om jeg taker det bra...) - men, det er alltid godt å trekke seg tilbake etterpå, og gjerne ha en dag eller to fri fra sosiale samlinger.

Når jeg så får oppmerksomhet litt utenom den jeg får som kursholder / foredragsholder, da sliter jeg. Nå i helgen var jeg på Dog Health Seminar arrangert av Nordisk Heste- og Hundeterapiskole As. Et fantastisk bra seminar! Høy kvalitet på alle foredragene, og alle med fokus på bra hundehelse og hundevelferd. Jeg håper dette blir ett gjentagende arrangement!

Som en del av eventet så var det prisutdelinger.

Årets veldedige hundeorganisasjon
Årets hundebehandler
Årets rehabiliteringsklinikk
Årets tjenestehund
Årets hundeinstruktør
Årets ærespris

Jeg var så heldig å bli nominert til to priser. Årets hundeinstruktør og årets ærespris!

I årets ærespris kom jeg blant topp tre!

Jeg er utrolig takknemlig for alle som nominerte meg. Tusen takk til dere alle - Jeg vil nevne Lisa Lang og Emma Mary Garlant som begge fortalte at de nominerte meg. 💚

Og takk til alle som stemte på meg da jeg var blant topp tre - dere stemte meg faktisk frem til seier!!!

Hva føler du nå sa Line..

Angst ville jeg si. Selv om jeg var glad for å vinne. Jeg stammet vel frem noe surr, jeg husker ikke. Tror jeg takket dem som hadde stemt på meg, for det må man jo 😅 - og at jeg husket på å takke alle de fine elevene på Hundeliv (Hardanger Folkehøgskule), for jeg vet at en god del av stemmene nok kom derfra.

Elevene ved hundeliv linja

Jeg hadde ikke regnet med å vinne. De andre kandidatene var dyktige damer som har holdt på med hund omtrent like lenge som meg, og som har utrettet og utretter mye bra! Britt Janne Karlsen og Hilde Ulvatne Marthinsen. 💗

Jeg vet ikke hvorfor mange nominerte meg. Jeg var ikke klar over at Dog Health Awards var en greie før Lisa sa hun hadde nominert meg, og ikke lenge etter kom tilsvarende melding fra Emma.

Jeg tror og håper det var fordi jeg har fremmet positive treningsmetoder gjennom over 20 år, og kanskje fordi jeg de siste årene har tilbudt atferdskonsultasjoner og enkelte kurs gratis til folk med dårlig råd. Men, det har jeg ikke klart alene. Jeg har fått økonomisk hjelp fra gode mennesker til å dekke kostnadene med å gi gratis konsultasjoner og kurs. Jeg vil spesielt si takk til Siri som har bidratt jevnlig gjennom lang tid - og som ønsker å være anonym. Derfor kun fornavnet. 💗

Middagen etter seminar og prisutdelingen var en litt vanskelig setting for introverte, usynlige meg! Men - jeg havnet ved samme bord som noen utrolig hyggelige, kloke mennesker - så praten gikk lett og samtalene var interessante! Nye gode kontakter knyttet! 👌💪💗

Nye fine bekjentskap før jeg igjen ble usynlig og tuslet i seng. Dvs., sosiale medier var da full av hyggelige meldinger som jeg koste meg med før jeg sovna.

Jeg vil gjerne dele æresprisen med deg!

Vil du teste ut Hund i Fokus' medlemsportal? Da bruker du kodeord ÆRESPRIS når du melder deg inn (når du kommer til betalingen), og så får du en måneds gratis medlemskap. Ingen bindingstid!
Som medlem får du:

Webinarer med foredrag av nasjonale og internasjonale hundeguruer ca. 2 ganger per måned. Tidligere webinarer ligger tilgjengelig i portalen.
Tilgang til alle online kurs i portalen, som Control Unleashed, Triksekurs, Hverdagslydighet, Kantarellsøk med mer.
Tilgang på en aktiv facebook gruppe der du kan be om råd og hjelp, legge ut film av egentrening for tilbakemelding, samt være med i hyggelige hundediskusjoner med mer.
10 % avslag på andre tilbud hos Hund i Fokus.
Fra 10 til 30 prosent avslag hos mange andre tilbydere av hunderelaterte produkter og tjenester.
Artikler, Tips, oversikt over online ressurser med mer.

Trykk her for informasjon og eventuell innmelding.

Dette tilbudet varer til evig tid - du må bare lese blogginnlegget for å finne det. 😉

Müsli august 21 til januar 22

2022-01-26T20:42:00.001+01:00

Müsli Rehab, to uker etter operasjon.

2021-08-28T11:55:00.004+02:00

Det har nå gått litt over 2 uker siden operasjonen.

Vi har fjernet stingene uten dramatikk. Jeg brukte tid på det – og lot Müsli være med på å styre jobben. Det er flere grunner til det. Hovedgrunnen er selvsagt at om hun skulle kaste seg til siden, sprette bakover så kan skaden gå opp igjen. Det var vanskelig å komme til med støtteselen på, og det tok derfor tid.
Når Müsli har haken på skammelen tar jeg sting, når hun løfter hodet bort får hun pause. Til hun selv legger hodet på igjen.

Om jeg ville gjort det på denne måten dersom skaden var mer udramatisk og det ikke hadde vært så farlig om hun rykket til? Ja, det tror jeg. Jeg trives med å la hundene mine få være med på å bestemme. 😊

Müsli bruker rampe når hun skal gå ut døren

På onsdag var Müsli til sin første rehab time hos Anne Margrete Nystad hos Fysiovet.

Hun gikk på vanntredemølle, fikk massasje og fysioterapi samt laserbehandling. Både vanntredemølle og laser var nytt for Müsli, men jeg synes hun tok det fint. Tredemøllen var vel ikke akkurat det morsomste hun har vært med på – men må man så må man.

Da vi var ferdig og hun skulle inn i bilen igjen så hoppa hun selv inn før jeg fikk stoppet henne, og med skulderstabiliseringsvesten på. Der tok hun meg på senga, jeg hadde aldri trodd at hun var i form til det! Den siste tiden før operasjonen har jeg løftet henne opp eller latt henne bruke rampe. Selv med rampe så er det for bratt slik hun er nå – så å hoppe - Og med vesten på (den hindrer henne en del i å bevege seg)! Hun var vel veldig klar for å dra derifra. Får bare håpe det ikke gjorde noen skade.

Etter to uker var hun ferdig med en type smertestillende, Onsior. Neurontin skal hun gå på i to uker til, og om alt da ser bra ut så skal hun gradvis trappe ned. Hun har gått på smertestillende over lang tid, så det blir nok bra for kroppen å få slippe det.

Vi har fått øvelser å jobbe med hjemme fra Fysiovet. Hun skal være varm før vi trener, så da går vi først 5 - 10 minutter tur (hun skal ikke gå lengre turer enn det), og gir henne et lite forsøk innendørs for litt mer bevegelse imens jeg sjekker at det ikke er noen flyvende innsekter inne. Kaster hun seg etter dem så kan det være kritisk for skaden. Deretter tar jeg av vesten, og bare det å ta av stabiliseringsvesten gjør meg litt nervøs, da det skal så lite til for at det kan gå galt. Men, regner med at jeg blir litt tryggere på det etter hvert.

Deretter er det litt massasje av musklene før vi jobber med leksene vi har fått. Film av det kommer etter hvert.

Det er massasje, bøyeøvelser, stretching, men også litt mer aktive ting, som High Five. Den type øvelser er lystbetont, og hun har lett for å bli litt for ivrig. Begynner å tilby andre ting (klaskedekk, snurre, rygge og lignende), som nok ikke er like bra for henne nå, så her må jeg begrense henne.

Vi har mye vilt utenfor her. Jeg håper vi slipper å møte på både vilt og andre hunder nå fremover, da det kan føre til at hun kaster seg frem i båndet om hun ser dem før meg. Nok en ting som ikke må skje nå..
Men, når jeg har sett at det er vilt eller andre hunder utenfor, så går vi ut litt etter at de er borte igjen – og utforsker områdene der vi så dem. Så blir det litt mer spenning i hverdagen for pasienten.

I tillegg så trener vi litt søk nesten daglig, "rydding" og trykker på knapp med labbene. Mat serveres ikke i skål for tiden, men som søk, trening og i frossen i slikkematter.

I det daglige så er det bare Müsli og meg nå. Kalifa er hos oppdretter Carola en tid fremover, og Helena er her bare annenhver helg. Müsli ville nok foretrukket at Helena var her oftere! Besøk er også hyggelig, og i helgen får vi besøk av en av favorittene til Müsli, Gro. Uten at Emmy, puddelvennen til Müsli, er med – men det blir nok stor stas uansett. 😊 Vi gleder oss til det begge to.

Utdaterte treningsmetoder florerer

2021-08-20T14:33:00.001+02:00

For ca. 20 år siden kom det en ung Jack Russel terrier til konsultasjon. Han hadde gått valpekurs hos en fortsatt eksisterende hundeskole. Da han ifølge instruktøren var litt for ivrig på de andre hundene, så satte de på ham et strømhalsbånd. Hver gang instruktøren mente han var for ivrig mot andre hunder, Zapp. Da de kom til meg hadde de en hund som hadde fryktaggresjon mot andre hunder.

Det var 20 år siden, og man skulle kanskje tro at sånt ikke skjedde i dag?

Dessverre så møter jeg i alle fall hver måned på hundeeiere som forteller om stygge episoder der instruktører/ trenere er involvert. Selv i dag. Jeg tror nesten det i det siste har blitt en oppblomstring av instruktører som liker å endre atferd ved bruk av ubehag, og når jeg har snakket med kolleger så er det flere som opplever det.

Noen eksempler på episoder bare det siste året:

Hund som ikke ville inn i bilen. Tatt ved overraskelse, og kastet inn i bilen og bakdøra smelt igjen.

Resultat: hunden går i forsvar når noen nærmer seg når han står med eier ved bilens bakluke. Som instruktør måtte jeg her veilede med noen meters avstand når vi var nær bilen.

Stressa hund som bjeffer, ble samme sted holdt opp etter halsbåndet til den roet seg. Hengning på godt norsk.

Passeringstrening trenes ved at man sitter og holder hunden fast og lar andre hunder passere. Om den ikke kan holdes sittende så legges den i bakken.

Valp på valpekurs som ble superstressa i hundehall. Hold ham fast til han roer seg. Legg ham i bakken om nødvendig.
Resultat: Hundens atferd ble verre for hver gang. De byttet til en annen hundeskole. Der lærte de å riste i halsbåndet (hunden) når den bjeffet i bilen og å smelle burdøren i ansiktet på den for å lære den å bli i buret. Eierne avbrøt to valpekurs.

Valp som bjeffet på valpekurs – hold den fast rundt snuten.

Unghund med høyt stress som rir på mennesker (stressatferd) – problemet skulle løses ved hyling og tramping med bena. Hunden skulle skremmes.

Hundeskole som gir 100% garanti på passeringsproblemer – hunden skulle skremmes med en gang den viste interesse for annen hund. Metoden var å kaste metallfat i bakken og hyle. Fatet ble etter hvert byttet ut med brusboks med mynter i som ble ristet i og kastet foran hunden.

Resultat: problemet eskalerte da de kom hjem.

Nok et valpekurs: Hell tabasco i halsen på hunden dersom de biter i bånd eller annet den ikke skal bite på. Hunder som trekker i båndet, fest båndet rundt livet til hunden da det der sitter mange nerver, og hunden vil slutte å dra.

Hunder med frykt for barn/ andre hunder: stikke to fingre i nakken på hunden når den bjeffer på barn, for å få den til å slutte med det

- klype hunden i lysken der den er ekstra følsom (!!) når den bjeffer/ knurrer på andre hunder, for å lære hunden at det er uakseptabelt å gjøre

- holde hunden hardt rundt snuten, stirre den ned og knurre «NEI!!» for å etablere «lederskap»

- legge hunden i bakken og holde den nede til den «underkaster seg» (blir stiv av skrekk)

Stor aktiv unghund: Sett på helstrup, det løser problemet.

Og listen kan gjøres mye lengre. Overgrep skjer hver dag på et hundekurs eller en konsultasjon i Norge.

Jeg har hatt eiere på kontoret som gråter fordi de har følt seg som elendige hundeeiere på kurs. Og som på mentaltester har fått høre at de er håpløse hundeiere, eller at hunden er udugelig.

Mange har følt seg totalt overkjørt av instruktører som overtar styringen og skal fikse hunden deres der og da.

I sosiale medier så spres det videoer av folk som trener valper i å gå fint i bånd ved å fysisk røske tak i den når den ikke går som man vil, tvangsapport samt å stoppe hunder ved å klype dem i lysken. Og dette begrunnes gjerne med at det er slik hunder oppfører seg mot hverandre. Jeg skulle likt å se den hunden som skal lære en annen å holde en gjenstand fast i munnen, eller som fysisk tar tak i en annen for at den skal gå rolig ved en side.

For å bruke straff så må man nesten tro at hunden bevisst gjør noe galt? For ellers så straffer man et individ som utfører en atferd som for dem er normal og rett i situasjonen? Av og til må en atferd stoppes der og da for individets eller andres del, men det er en helt annen sak – og selv da kan man som oftest gjøre det uten å påføre smerte eller frykt.

Skal du lære hunden av med noe så er det ofte bedre å lære den en annen atferd i den gitte situasjonen. Vinn-vinn for både hund og eier.

Men, når vi kan endre atferd uten bruk av smerte og skremsel, hvorfor er det fortsatt så mange som tyr til metoder som var vanlig for 30 år siden, da man ikke hadde den kunnskapen om læring som er lett tilgjengelig i dag?

Å straffe iver, frykt, redsel, stress, osv. er å jobbe med symptomer – og resultatet blir sjelden bra for individet man straffer. Ofte blir problemet i etterkant verre for både hund og eier, selv om det der og da ser ut som om det har hatt en virkning.

Alle instruktører og hundetrenere bør sørge for å ha oppdatert kunnskap om atferd og læring, og om positive treningsmetoder. Det er viktig at man hele tiden fortsetter å tilegne seg kunnskap.

Det er også viktig å sende folk videre dersom man selv ikke har den aktuelle kompetansen. For hundens del. Men også for egen del, da det viser at man er ydmyk overfor faget man utøver. Det gir mer tillitt enn en som skal «fikse» alt uten den nødvendige kunnskapen.

Og så håper eg virkelig at hundeeiere tørr å stå opp for hunden sine, og sier NEI når en instruktør / atferds«ekspert» vil bruke smerte og skremsel i trening av hunden.

Målet for hundeholdet bør ikke være rolige og lydige hunder, men glade, fornøyde og samarbeidsvillige hunder.

Tilegg 21.8.21:
Etter at bloggen ble delt (ikke av meg) i en såkalt "balansert" gruppe på Facebook kommer det en kommentar fra en av medlemmene hvor vedkommende forsvarer det å henge hunden, eller å ta heisen som han skriver.

Sitat:

"Kjøre heis ,kan i enkelte tilfeller faktisk forsvares ,Hunden går i rødfeltet ,
Kontakt er umulig, Bruke helstrup og " henge" hunden, til den blir passelig blå i trynet og sette den pent ned ,
Utført rett,på rett tidspunkt .
Fører til at hunden tenker seg om,før den skal fly på mennesker,katt,hunder osv.
Men det må ikke gjøres av amatører ,som skal " prøve og feile"
Heller ikke som treing/øvelse .
Og heller ikke på alt som boffer.
Men noen ganger helliggjør midlet målet.
Om valget er avlivning pga hunden sin adferd ,eller " henge" litt noen ganger .
Så kan det forsvares i min verden."

En slik uttalelse forteller meg at vedkommende har svært utdatert kunnskap. Vedkommende har ikke forståelse for skader dette kan påføre hunden både fysisk og mentalt. Dette er ulovlig i Norge

dyrevelferdsloven kapittel 1,

§ 14.Særskilte forbud:
Det er forbudt å:
a) utøve vold mot dyr,
b) hensette dyr i hjelpeløs tilstand,
c) ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, og
d) bruke levende dyr som fôr eller agn.

Vedkommende burde vært fratatt retten til å ha hund, og til å ha noe som helst med hunder å gjøre. Jeg håper vi er mange som sender bekymringsmelding til mattilsynet og/eller anmelder til politiet når vi leser denne type utsagn.

Muntlig - fra fb i dag:

Müsli etter skulderoperasjon:

2021-08-19T23:41:00.000+02:00

Müsli har vært gjennom mye opp gjennom årene. Hun har en medfødt feil i ryggen, usikker på om det plager henne. Hun har hatt en kløyvd rovtann som måtte opereres bort, og nå sist, en avrevet sene i skulderen.

Når skaden skjedde vet jeg ikke. Hun har i flere år av og til haltet. Ikke mye. Hos veterinær kiropraktor har det blitt funnet låsninger i rygg og nakke, og også vært litt reaksjoner ved venstre skulder. Men ikke noen store ting. 14. januar 2021 anbefalte veterinær kiropraktor, Renate Nydal, at jeg tok Müsli til ortoped. 5. februar hadde vi time hos Thomas Sissener i Sandefjord. Han konstaterte at problemet satt i skulderen, trolig bicepssenen. Müsli er ingen tøffing, men smertereaksjonen hun fikk da han manipulerte skulderen var voldsom, og etter den gangen er hun nå småhystderisk når hun forstår at noe skal skje inne hos veterinæren..

Det var ulike veier å gå videre. Enten la henne gå på smertestillende resten av livet, gi henne kortisonbehandling eller operasjon. Å ikke prøve noe var egentlig ikke noe alternativ for meg. Sissener mente det var 50% sjanse for en god bedring med kortison, så jeg gikk for den varianten.

16 april var vi tilbake i Sandefjord for kortisonbehandling, og deretter var det 3 uker med ro.

Da de tre ukene var gått ble Müsli litt halt allerede på første turen som var opp mot en time lang. Da var det ikke annet å gjøre enn å sette opp time for operasjon. Operasjonen var 11. august. Frem til da levde Müsli et normalt liv, men det ble ingen bratte fjellturer eller veldig lange og slitsomme turer. Jeg så at hun vegret seg for å gå i bratt terreng, både oppover og nedover. I tillegg begynte hun å vise ubehag i trapper. Hun gikk i dem, men hadde en lav kroppsholdning, og så ut som om hun kjente på ubehag.

11 august ble hun lagt inn hos Evidensia (Din Dyreklinikk) i Sandefjord. Det ville ta alt fra 30 minutter til 3 timer, så det var bare å ta seg en tur sa de da hun hadde sovnet og jeg gikk i fra henne. Etter litt over 3 timer ringte jeg for å høre hvordan det gikk - og kunne da komme inn og sitte å vente de siste minuttene på et behandlingsrom.

Operasjonen hadde vært alvorligere enn først antatt. Subscapularis senen var helt avrevet. Det var også mye betelnesle foran i leddet rundt skaden. Hun skal gå med skulderstabiliseringsvest på seg i 6 uker for å holde venstre skulder stabil. Småturer på 5 - 10 minutter en 4-5 ganger p, dagen i bånd. Ingen løping, hopping eller leking.

Det er nå 6 dager side operasjonen. De første dagene var verst. En del piping og klaging. Hun hoppet på et tidspunkt etter en flue - noe som resulterte i voldsomme smertehyl. Engstelig eier tok kontakt med veterinæren, selv om det var søndag. Bare å avvente - og heldigvis så ser det ut til å ha gått bra.

Plastrene som sitter på sårene sitter fryktelig godt. De skulle kunne fjernes etter 2-3 dager, men jeg har fortsatt ikke fått dem av. Nytt forsøk i morgen..

I tillegg til å gå miniturer og å sitte ute når været er fint, så får Müsli maten sin servert i slikkematter. Da bruker hun litt tid på det. Mengden mat per gang er mindre enn normalt, så hun får slikkematte 3 ganger per dag.

Her er et par filmer fra de siste dagene:

Hundens Jul:

2020-12-22T11:31:00.008+01:00

Juhuuuu, det er snart jul! 🧡

Hva med hundene, gleder de seg til jul? Det tviler jeg vel egentlig på – de har ikke noen formening om hva jul er. Tvert i mot så er det for mange hunder en slitsom tid, da de merker mer stress hos familien.
Men - tross alt, det er mange hunder som får mye ekstra både sosialt og spiselig i julen. Vi vil jo gjerne at også hundene skal kose seg. Så, her er noen ord om hvordan vi kan gjøre julen best mulig for vår 4bente venn. 🐕

Julepynt:

Snart pyntes treet, og for mange hunder er det både spennende og skremmende. Er det hundens første jul, sett opp en sperre (for eksempel kompostgitter) rundt treet når du ikke har mulighet til å ha hunden og treet under oppsikt. Mye av julepynten inneholder giftstoffer – og mye er knuselig. Du skal heller ikke se bort i fra at et tre i stuen kan være fristende for en ung hannhund med trang til å markere.

Julemat:

En hund som er vant til et variert kosthold tåler nok å få smake på litt mager julemat uten for mye krydder og salt, men vær forsiktig med hva du gir hunden av matrester. Ikke gi dem for mye av feit mat, ikke for krydret mat og vær forsiktig med skarpe bein. Små kokte/stekte/grillete bein er ikke bra da de kan splintres og gjøre alvorlig skade.

Kyllingvinger og halser kan gis rå
Bein fra unge dyr er fint å gi rått (sau, geit, storfe) men pass på at det er av god hygienisk kvalitet (til menneskemat eller spesialfremstilt til hund).

Rått svinekjøtt bør ikke spises pga. trikinfare.

Kaker og kjeks er ikke hundemat. Det er verken bra for tennene eller helsen generelt. Sjokolade er giftig for hunder – det skal de absolutt ikke ha! Sjokolade inneholder kakao, og kakaobønner inneholder teobromin, et stoff som er giftig for hunder. Jo mørkere sjokolade, jo høyere innhold av teobromin. For små hunder kan forgiftning inntre etter inntak av relativt små mengder sjokolade.

Unngå at hunden får i seg:

Sjokolade
Rosiner
Druer
Tyggegummi og pastiller
Fet mat som pinnekjøtt og ribbe
Salt mat
Benrester
Gjærdeig

Juleselskap:

Er hunden ung eller litt engstelig, vær varsom med å ha den med i de livligste juleselskapene. Berusede mennesker har et kroppsspråk som kan skremme en hund. Det er noe de bør vennes til i små doser og under kontrollerte former. I 2020 er det kanskje ikke en like relevant problemstilling, da det er begrenset hvor mange vi kan være sammen med, men selv små selskaper kan bli skremmende for hunden om det er alkohol involvert.

Selskap sammen med andre hunder kan også være en stressfaktor dersom hunden ikke er vant med det. Har dere mulighet til å gå en lang tur samme først, og kanskje la hundene være litt løse sammen ute så får dere sett litt hvordan de fungerer sammen. Er de harmoniske sammen utendørs så er sjansen god for at det går fint innendørs etterpå. Er du i tvil, ha en hund inne om gangen, så unngår dere stress hos både hunder og mennesker. Eventuelt, sett opp en barnegrind mellom to rom slik at hundene kan være trygge på hvert sitt rom, men allikevel se menneskene sine.

Mange hunder elsker å pakke ut gaver:

Kjøp gjerne gaver til hunden din, men pass på at det ikke er teip, bånd og annet skadelig materiale rundt gaven. Enkelte hunder kan ha en tendens til å spise innpakningen, så bruk av den grunn papir uten for mye fargestoffer og trykk på – hjelp gjerne til med å fjerne papiret etter hvert for å unngå at hunden spiser det.

Populære gaver kan være griseører, hundekjeks, hundebein, leker osv.

Gavebånd er farlig og kan kutte opp hunden innvendig om den skulle komme til å spise det. Rydd det opp etter hvert!

Sist, men ikke minst: Selv om tiden frem mot jul ofte blir knapp, ikke glem hunden! Det er utrolig avstressende å komme seg ut på en lang tur midt i julestria – og hunden trenger tur uansett hvor hektisk vår hverdag er!

God Jul til dere alle sammen, både 2- og 4-bente.

Hva med nyttårsaften? Se her: Nyttårsaften og Hund

"The complete and comprehensive guide to health care for cats and dogs". Min adventskalender i år.

2020-12-01T09:24:00.029+01:00

Adventskalenderen min i år er å lese.

Lise Hansen er veterinær, homeopat og akupunktør. Hun har skrevet boken
"The complete and comprehensive guide to health care for cats and dogs" som kom ut i oktober 2019.
Lise skal ha foredrag for medlemmene i Hund i Fokus' medlemsportal 11. januar 2021.

Jeg har ikke lest boken - men det synes jeg at jeg bør gjøre før webinaret. Jeg skal derfor i desember lese i snitt 9 sider i boken hver dag - og skrive et par setninger her fra hva jeg har fått med meg av boken. Hver dag. Det er mulig at jeg hopper over det som er om katter, vi får se

Jeg gir meg selv hele desember, slik at jeg kan ha lesefri noen dager.

1. desember:

Til morgenkaffen i dag ble det forord og introduksjon. Forordet er av en veterinær, Andrew Prentis, som selv ikke har tilsvarende tilleggskompetanse som det Lise Hansen har. Han viser respekt for hennes syn og fagområder - og viser til at man stadig lærer og forstår mer av andre måter å se på dyrenes helse og helbreden enn hva som læres på veterinærhøyskolen.

Lise Hansen skriver i starten at hun ikke liker begrepet "owner", da man ikke kan eie et annet levende vesen. Hun bruker derfor i stedet ordet "carer". Og jeg kan ikke annet enn å være helt enig 　.

I Norge har vi vel ikke noe godt ord for dette. Vi har matmor og matfar, men det er ord jeg ikke bruker mye. Er det noen som har tips til et bra norsk ord tilsvarende det engelske "carer"?

🎄

2. desember:
"Part One: A healthy life. The beginning".

Jeg har lest 10 sider i dag. Herlig å gå vekk fra PC'en og ta en kaffekopp i godstolen.

Jeg er overrasket over hvor mye Lise inkluderer i boken. Foreløpig er det den mentale helsen til valpen (og kattungen) som beskrives. Valg av oppdretter, valpens utvikling, den første tiden i nytt hjem, renslightstrening, miljøtrening og sosialisering, alene hjemme trening osv.

Mange gode råd for den som skal kjøpe valp.

Kun en ting er jeg litt uenig i, og det er starten på hjemme alene trening. Her foreslås det å gå i fra valpen 10 minutter den andre uken i nytt hjem. Jeg synes det er for mye. Min mening om dette kan du lese under Forebygging av Separsjonsrelaterte problemer:
https://hundetreningifokus.blogspot.com/search/label/separasjonsangst

🎄

3. desember: side 21 - 29
"Part One: A healthy life". "The beginning" + "Diet".

Hvorfor får mange valper mageproblemer den første tiden i nytt hjem? Hva kan man gjøre for å unngå det - og om det skjer, hva kan man gjøre for å avhjelpe det.
Diett: Selv om mange hunder fungerer på tørrfor og boksemat, er det en ideell mat for hunden? "surley it goes for any species that eating a diet that covers basic nutritional needs and avoids overt illness from malnourishment is one thing, whilst eating an ideal diet that leaves an animal thriving and in optimal health is quite another - just as humans may survive on junk food, but will probably live better on a varied organic diet of unprocessed and wholesome foods".

🎄

4. desember: side 29 - 41
"Part One: A healthy life". "Diet" + "Who's your vet".

"If you are feeding a viried homecooked diet, remember this rule of thumb: At least half of your dogs meal should consist of meat. There is no upper limit. For an adult, healthy dog, feeding only meat is perfectly fine."
Lise diskuterer her ulike varianter av foring. Tørrfor? Våtfor? Kjøtt? En blanding? Selv forer hun på en kombinasjon av kjøtt, tørrfor og matrester. Akkurat som meg - så da ble jeg litt glad, for de er mange kloke ord i kappittelet om foring.
Hvilken veterinær bruker du, og hvorfor akkurat den veterinæren? Har du tatt et bevisst valg? I dette kapittelet har Lise gode råd til hva du bør tenke på når du velger hvilken veterinær du vil bruke. For du bør ta et bevisst valg og gjøre en grundig utvelgelse. Bortsett fra om du bor i ødemarken og kun har ett alternativ.

🎄

5. desember: side 42 - 51
"Part One: A healthy life". "Vaccination".

Et meget bra kapittel om vaksinering. Her har jeg mye å lære. Vaksinerer vi for ofte? I følge Lise så holder det med tanke på flere sykdommer å vaksinere valpen. Senere kan man ta en titertest hvert tredje år for å sjekke at hunden fortsatt har nok antistoffer i blodet.
Dette anbefales av WSAVA (World Small Animal Veterinary Association), og vil i følge Lise trolig bli normen i fremtiden. Jeg håper hun har rett.

🎄

6. desember: side 51 - 58.
"Part One: A healthy life". "Vaccination".

Konklusjonen etter å ha lest ferdig kapittelet om vaksinering er at vi vaksinerer for mye. I følge Lise så holder vaksinene vi gir valpen stort sett livet ut. Kennelhoste bør man vaksinere for årlig, om man i det hele tatt skal vaksinere mot det. Kennelhoste er som en vanlig forkjølelse, og som oftest ikke farlig.
La oss håpe at nasjonale og internasjonale myndigheter blir enige om et mindre regid og mer fornuftig vaskinasjonsregime (som følger WSAVA's anbefalinger), og at testing av antistoffer kan overta for å pøse på med med unødvendig vaksinering av voksne hunder.

🎄

14. desember: side 58 - 66. Det har vært en hektisk uke så jeg har ikke rukket å hverken lese eller skrive. Gir meg selv ut desember i stedet for til og med 24. desember. Satser på å komme meg gjennom boken.
"Part One: A healthy life". "Parasites", Worms, Fleas and Ticks."

Worms:
"Resistance comes, at least partly, from being in good helth. Having healty genes and leading a helathy lifestyle based on a healty speciesappropriate diet, and a minimum of medicines and toxines provides the strongest immune system and the healthiest gut flora. Remember that resistance is not primarly a consequence of antiparasitic drugs".

Boken beskriver de ulike formene for innvollsormer og hvordan de påvikrer hundens helse. Når du får deg valp, pass på at oppdretter har behandlet tispen samt startet behandlingen av valpene. Når du overtar valpen tar du asvar for behandling frem til 6 måneders alder. Blir det gjort, så er sjansen liten for at hunden får innvolsorm i voksen alder. Hunder som spiser "alt" de finner utendørs er mer utsatt for innvolsorm enn andre hunder da smitten ikke går direkte fra hund til hund (bortsett fra via tispens morsmelk), men fra ting hunden får i seg . Men - her er det mye forskjellig fra parasitt til parasitt, så jeg anbefaler deg å lese boken samt å sette deg inn i hvilke typer som finnes i landet du bor i.

Konklusjonen her er at voksne hunder ikke skal behandles for orm uten at de har symptomer eller påvist orm.

🎄

15. desember: side 66 - 75.

"Part One: A healthy life". "Parasites", Worms, Fleas and Ticks."

Fleas and Ticks:
Lopper og flått. Hva man bør gjøre og hva man ikke bør gjøre. Har hunden din lopper så har hele huset ditt lopper... Lopper er ikke direkte skadelig, men plagsomt - og vanskelig å bli kvitt når de først har kommet i hus. Heldigvis så er det ikke et stort problem i Norge.
Flått. Lise er skeptisk til det meste av medikamenter og stoff som brukes for å forebygge. Hun forklarer hvordan man enkelest fjerner dem - samt forklarer hvorfor hun er skeptisk til de forebyggende preparatene, og også til de mange "naturlige" variantene.
Bor man et sted med mye flått, bruk et medikament fra veterinæren. Og kun i tidsperioden det er nødvendig.

🎄

18. desember: side 76 - 96.

"Part One: A healthy life". "Neutering" og "The final stage: old age, natural death or euthanasia".

"Spaying, Castration, and all things sexual":

Kapittelet tar for seg fordeler og ulemper med å kastrere hunden. Både tisper og hannhunder. For å gjøre det enkelt brukes benevnelsene kastrering, men de ulike variantene diskuteres i kapitlet.

Hun ser på ulikheter fra land til land. Variasjonene er store, med Norge som har et lovverk som forbyr kastrering utenom når det er medisinsk begrunnet og USA og England der de aller fleste hunder som ikke brukes i avl blir kastrert. Alderen ved kastrering varier også fra før 8 uker, til etter kjønnsmodning – hos tisper, etter første løpetid.

Dette er et område det finnes en del forskning på, og nyere forskning viser at ukastrerte hunder generelt har bedre helse og lever lenger. Atferdsmessig så er det også i de aller fleste tilfeller mest fornuftig å ikke kastrere, men i noen tilfeller så kan kastrering anbefales.

Nyere forsking fører til at flere land nå blir litt mer restriktive i forhold til å kastrere hunder kun fordi de ikke skal få formert seg.

Det finnes ikke fasitsvar, da enhver hund og enhver situasjon er unik.

"The final stage: old age, natural death or euthanasia":

For mange er dette det vanskeligste med å leve sammen med et dyr. Dyret vil sannsynligvis dø før deg, og du må trolig avgjøre når det skal skje.
Alderdom er en naturlig del av livet og ikke en ubehagelighet som man bare skal hoppe over.
Årsaken til avlivningene av Schamo, Litten og Jack har vært ubehagelig å leve med, da det alltid har hatt med min livssituasjon å gjøre. Hunden har ikke vært akutt syk, men gradvis blitt gammel og begynt å slite med ting som å komme seg opp i sofaen, gå turer og lignende. Alle tre var omtrent døve, en var også nesten blind. Men det var ting de nok kunne ha levd ok med en tid til. Dager, uker, måneder? Jeg vet ikke.
Men hovedårsaken til valgt tidspunkt for alle tre har vært at hunden fikk problemer med å være alene, og jeg ikke kunne bli hjemme hele tiden på ubestemt tid. Eller kunne jeg det? Jeg valgte ut ifra hundens gradvis dårlige form og min egen situasjon.
Alle tre fikk en fin avslutning med godsaker, ro, og familien rundt seg.
Det gjør allikevel vondt å tenke på nå – og det kommer aldri til å slippe taket.

Det er mange meninger om når og hvordan hunden skal dø, men svært sjelden dør hunden en naturlig død.

Det er kun du som eier som kan ta avgjørelsen, men veterinæren og gode venner kan hjelpe deg på vei mot en avgjørelse som føles riktig for deg – og det er lov å ombestemme seg underveis.

Det er ikke noe galt i å bli gammel og svak – og alderdom er ingen grunn til å avlive hunden. Men unødig lidelse er en god grunn. Behandling av en allikevel dødelig sykdom kan gjøre slutten tøffere enn nødvendig.

Personlig har jeg alltid et ønske om at hunden skal få sovne inn uten at jeg må ta avgjørelsen. Jeg har aldri vært så heldig, og har endt opp med å avtale tid for avlivning. To ganger hjemme og en gang hos veterinær. Dvs., to ganger hos veterinæren da katten min også avsluttet livet sitt der – men det var ikke planlagt, ha var blitt akutt syk og avgjørelsen ble tatt på veterinærkontoret – til kattens beste.

Med Litten trodde jeg et par ganger at det gikk mot slutten, men han kom seg igjen. Med Jack bestilte jeg time og avbestilte et par ganger.

🎄

20. desember: side 97 - 106.

"Part Two: From Herbs to homeopathy".

"What does it mean to be holistic":

Holism: The idea that an individual should be viewed as a whole, and not as a collection of parts.
Lise forklarer forskjellene mellom "holistiske" behandlere og tradisjonelle veterinærer. Hun legger vekt på at det er viktig med en diagnose - men at for den holistiske behandleren er diagnosen bare en del av det de ser på ved valg av behandling.

Urtemedisin:

To hovedskoler: Vestlig og Kinesisk.
Urter kan være giftige og ha bieffekter. Brukes kun under profesjonell veilending.
Enkelte urter med sterk smak, som for eksempel hvitløk, kan motvirke virkningen av homeopatisk behandling.

🎄

Ferdig til 24.12. blir jeg ikke. 😅Kanskje til 31.12., og nesten garantert til 11.1. og webinaret med Lise Hansen.

23. desember. Side 107 - 119:
Nå beveger vi oss mer inn på alternativ behandling. Akupunktur, Manuell terapi, Bachs blomstermedisin, Homeopati.

Jeg er forholdsvis skeptisk - men samtidig åpen for å prøve. Om man kan si det slik. Og hvorfor skeptisk, egentlig? Mine hunder har god erfaring med alternativ behandling.

Min første hund, Schamo, fikk homeopati og akupunktur.

Første runde (Anita Aam) var mot Epilepsi. Han hadde kraftige og hyppige anfall, og jeg var skeptisk til medisinering pga bivirkninger. Dette er ca. 30 år siden, så dagens medisiner har trolig mindre bivirkninger.

MEN, Schamo fikk gradvis færre og færre anfall, og etter hvert bare 1 - 2 små anfall i året. Min andre hund, Litten, varslet meg for øvrig før anfallene. 　

Schamo var en blanding mellom Japansk Spisshund og Samojed (tror jeg). Han hadde ekstremt tykk og tett pels, og var plaget om sommeren. Jeg barberte ham helt ned hver vår, og pelsen kom fint tilbake før neste vinter. Han var som en ny hund hver gang.

Men, da han var gammel så kom pelsen plutselig ikke tilbake. Jeg oppsøkte en akupunktør (Are Thoresen) (tror kanskje han gav annen form for behandling også, ut ifra pulsdiagnostikk. Husker ikke om det var etter en eller to behandlinger, men pelsen begynte å gro igjen.

De siste årene av livet hans så måtte han leve med pelsen sin også om sommeren..

To av mine andre hunder gikk også til Are Thoresen for ulike problemer, og fikk god hjelp.

Müsli får kiropraktikk av Veterinær Kiropraktor Renate Nydal, og har god nytte av det, men da hun stadig har tilbakevendende smerter, så skal hun til grundigere utredning over nyttår.

Kalifa er vel den eneste av mine hunder som (ennå) ikke har vært hos noen form for "alternativ" behandler.

Lise beskriver i boken hvordan/hvorfor de ulike behandlingsmetodene hjelper, og hvordan behandleren stiller diagnosene.

Bachs blomstermedisin har jeg personlig ingen erfaring med. Har alltid vært litt skeptisk, men mange skryter uhemmet av det. I boken forklares det hva alle de ulike remediene skal hjelpe mot, samt hvordan de skal brukes. Jeg har nå faktisk bestilt diverse remedier til Müsli, og en variant til meg selv. Så får vi se om vi får noen atferdsendring 　

Frykt for lyder

2020-11-09T23:51:00.007+01:00

Ulike grader av lydredsel er dessverre et problem for mange hunder, og vel, det er lett å forstå. Hundene lever i et samfunn skapt av mennesker, og mennesker lager utrolig mye unaturlig støy. Fyrverkeri, skytebaner, eksospotter, kinaputter, korpsmusikk, fly, tog, biler, tungtransport osv. osv. osv.

Redsel for lyder er, som annen angst, til dels arvelig. Oppdretter har derfor et stort ansvar når de velger ut avlsdyr.

Redsel for lyder henger ofte sammen med annen frykt, spesielt separasjonsangst.

Redsel for lyd har også ofte sammenheng med smerte. Om hunden din begynner å utvikle angst for lyder kan det være smart å ta en grundig veterinærsjekk for å se om det kan være en smertefull underliggende årsak.

Andre årsaker kan være en traumatisk opplevelse assosiert med en lyd, læring fra en annen engstelig hund - eller resultat av en eier som straffer hundens reaksjoner i forbindelse med for eksempel skudd, torden osv.

Dette er et problem vi må ta på alvor, både med forebygging og behandling.

Forskning:

Det finnes en del forskning rundt det med redsel på lyd. Blant annet en norsk undersøkelse som viser at ca. 23% av hundene våre sliter med lydsensitivitet. Av 17 ulike raser fant de at Norsk Buhund, Soft Coated Wheaten Terriere og Lagotto er de som er oftest engstelig for lyder, mens Grand Danois, Boxere og Chinese Cresteds er de minst fryktsomme av rasene som var med i undersøkelsen. Samme studie fant at tisper har 30% større sjanse for å være lydsensitive enn hannhunder. Det kan være en hormonell årsak til det. Kastrerte hunder hadde 72% større sjanse for å være lydsensitive enn intakte hunder. Hunder som er engstelige for lyder er også oftere plaget med separasjonsrelaterte problemer. De var også oftere engstelige i nye situasjoner.

Noise sensitivity in 17 dog breeds: Prevalence, breed risk and correlation with fear in other situations: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0168159115002233

En annen forskningsrapport har funnet at lydsensitivitet blant annet kan komme av smerter.

https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fvets.2018.00017/full

"In conclusion, the most important clinical features identified in cases of noise sensitivity associated with pain were a ubiquitous fearfulness of loud noises, an extensive generalisation of the problem to the wider environment and associated problems with other dogs. Unlike aggressive dogs in pain (17), we did not identify a moody temperament as a feature of these cases, and the age of onset was more typical in dogs older than the norm for this condition. Prognosis seems to be excellent if the case is properly managed following the identification of the role of pain. These results should be considered preliminary until controlled studies with a larger sample size can further explore these identified themes and features."

Her er en blogg dere kan lese med mange gode tips til problemstillingen med lydsensitivitet. Denne damen er en bra dame å følge, så håper dere blir hektet av denne introduksjonen

HTTPS://ILLIS.SE/EN/NINE-WAYS-TO-REDUCE-FIREWORK-AND-THUNDER-PHOBIA-IN-DOGS/

Forebygge Frykt for Lyder:

Ideelt sett, så bør oppdretter starte med lyd-sosialisering av valpene. Valpens ører begynner å åpne seg i 3 ukers alder. På det stadiet har de lite frykt for nye ting, og bør derfor fra da og frem mot 8 ukers alder blant annet bli introdusert for lyder som de vil kunne utsettes for som voksne. Om hunden fra starten av blir vant med mange ulike lyder er det mindre sjanse for at de utvikler lydfobier på et senere tidspunkt.

Når de nærmer seg 8 ukers alder øker frykten, og man skal igjen være litt forsiktig med hva de utsettes for.
Dessverre så sammenfaller dette som oftest med når valpen flytter hjemmefra. Jobben oppdretter har gjort før den tid er derfor av stor betydning, samtidig som det er viktig at man tar det litt forsiktig den første tiden i nytt hjem.
Det er best å introdusere dem for nye lyder når de er i kjente og trygge omgivelser, så første uken hos ny eier er altså ikke rette tidspunkt for å utsette dem for nye, uvante lyder. Men, når de er blitt trygge i sitt nye hjem og fortrolige med sin nye familie, da skal man begynne med gradvis tilvenning til mange ulike lydstimuli.

Lydsensitivitet - Hva kan man gjøre?

Er hunden helt frisk? Når det er sjekket ut, da er det på tide å begynne å jobbe med problemet.

Vi vil at hunden ikke bare skal føle at lyden er nøytral, men helst også etter hvert like lyden. Forbinde lydene med gode ting.

Desensitivisering og Motbetingning:

I bloggartikkelen jeg linket til over er det noen linker til lyder. Her er noen du finner på YouTube:

· Fyrverkeri

· Torden

· Skudd

Det er mange ulike lydfiler å finne, så prøv deg frem.

Desensitivisering innebærer en gradvis systematisk tilnærming til en angstutløsende stimuli/situasjon med mål om å minimalisere frykten som følger med spesielle angstlidelser. (ref. Wikipedia)

Prøv dere litt frem i forhold til om det er noen av lydfilene hunden ser ut til å oppfatter som «ekte». Test ut om det er forskjell på når lyden spilles av i et annet rom enn når det gjøres i det rommet hunden er.

(Om hunden ikke reagerer på det dere spiller av så kan det allikevel hjelpe litt i forhold til når det er reelt.)

Du skal begynne på et nivå der hunden registrerer lyden, men fortsatt er ganske komfortabel og ikke viser en fryktreaksjon. Du skal holde deg på det nivået, og ikke øke lydstyrken før hunden er helt avslappet på det nivået. Dette skal du gjøre uten å bry deg om hunden, bare ha det på når dere gjør vanlige gjøremål. Både gjøremål som inkluderer hunden, og som ikke gjør det. Dere kan bruke dager, uker eller måneder på å komme i mål med dette.

Når dere kan ha lyden på høyt volum uten at hunden reagerer, da skal dere begynne med Motbetinging:

Motbetinging vil si å presentere en stimulus dyret/personen er redd for (eller har en annen spesiell reaksjon på) og samtidig presentere en stimulus som har motsatt effekt. (ref. Wikipedia)

Ha positive aktiviteter med hunden mens dere har lyden på lavt, og øk gradvis volumstyrken, som over.

Rekkefølge: Er hunden redd flere lyder, begynn med det som den risikerer å høre først. Når det nærmer seg nyttårsaften, begynn for eksempel med fyrverkeri.
Skudd kan dere etter endt trening med avspilling av lydene, også oppsøke på lang avstand. Dra til steder dere vet dere kan høre lyden fra en skytebane, men bare veldig svakt. Ha godbitsøk etc. der. Korte og positive økter, gjerne i løpet av en tur. Gradvis nærmere .

Ballonger. La hunden se at du putter noen godbiter i en ballong, blås litt luft i ballongen, og gi den til hunden. La hunden leke med ballongen og ødelegge den. Hunden får selv frem et lite poff og ut kommer godbitene.
Når du ser han synes det er en morsom lek når det er veldig lite luft, blås i litt mer ved neste forsøk. Osv.
NB: Pass på at hunden ikke spiser restene av ballongen. Kanskje ingen god lek for de verste matvrakene.

I tillegg skal dere:

·Der hunden selv går når han er redd skal dere lage en liten trygg «hule» og/eller seng. Gi hunden tyggebein, griseøre eller lignende der, ha favoritt teppet hans der, har han en kosebamse eller lignende, legg den der. Det er bra for ham å ha et trygt sted han kan trekke seg tilbake til når han blir engstelig.

Så sant du kan, unngå at hunden utsettes for lyden/e den reagerer på. Om det er umulig å unngå, sørg for at du har tilgjengelig ting som kan hjelpe hunden:

Sileo er et legemiddel man kan gi (smøre i munnslimhinnen) når hunden blir skremt. Ha det tilgjengelig. For informasjon, se her: https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/sileo-orion-605881

Thundershirt: http://www.thundershirt.com/
Mange hunder har nytte av å ha på seg en Thundershirt når de er engstelige. En Thundershirt påfører et konstant, mildt trykk på hundens kropp, og dette trykket har på mange hunder en beroligende effekt . Trykk er blitt anvendt til å redusere angst i mange år, på både dyr og mennesker. Trykk brukes for eksempel ved behandling av mennesker med autisme, hvor det anvendes press for å lindre vedvarende angst.
Hos noen hunder vil man kunne se en reduksjon eller eliminering i symptomer på uro og nervøsitet allerede første gang. Andre hunder må prøve den flere ganger før de viser forbedringer.

Angstdempende medikamenter:
Snakk med veterinæren din dersom hunden din er ekstremt redd for lyder. For å i det hele tatt kunne komme i gang med treningen er det noen hunder som trenger litt hjelp av angstdempende medikamenter.

Det er greit å trøste:

Det er helt ok å trøste. Du skal støtte hunden din. Men, vær litt obs på egen stemmebruk slik at du oppfattes som trygg og ikke engstelig.

Nyttårsaften og hund

Det nærmer seg årets verste dag for mange hunder. Litt sent å starte nå, men samtidig så er det aldri for sent...

https://www.youtube.com/watch?v=HmGlA7U6f-w&t=16123s

Begynn på veldig lavt volum. Hunden skal registrere, men ikke reagere.
Etter hvert som hunden begynner å ignorere, kan du øke volumet litt til hunden igjen registrerer uten å reagere.
Fortsett slik til du har det på full guff. Med noen hunder kand et ta uker, med andre - timer.
Når du kan ha det på full guffe uten at hunden bryr seg,
da kan du begynne på nytt. Men, hver gang du ser at hunden registrerer lyden nå, skal du slenge ut godbiter.
Fyrverkeri skal etter hvert bety godbiter.
Fortsett med det helt til du har en hund som glad og fornøyd søker godbiter mens det er full guff på fyrverkerilydene.

Gjør dette nesten daglig frem mot nyttårsaften.
...............

På selve nyttårsaften skal du gjøre det samme. Håpet er at lydene utenfra blender seg inn med lydene fra pc'en, og du har en hund som søker glad og fornøyd, koser seg med en hundeis (kong med frossent snadder) eller noe annet godt.
Ikke gå i fra hunden på nyttårsaften!
Ikke ta hunden med deg ut når det smeller på kvelden/natten!
Siste turen kan tas midt på dagen, før mørket kommer. Og da gjerne langt til skogs!

Går det dårlig?
Ha klart en trygg hule der hunden kan få gå om du ser den reagerer (midt i huset/leiligheten, der det kommer til minst mulig av lyd og lysglimt). Denne hulen kan du gjerne bruke litt fremover også, som et sted der det vanker godsaker og gjerne spilles beroligende musikk. Her finner du avslappende musikk spesielt for hunder: https://www.youtube.com/user/relaxmydog De har også en Spotify kanal.

Hundesykdom og Corona. Hva gjør man?

2020-07-25T00:46:00.007+02:00

Å drive for seg selv som hundetrener er både hyggelig og utfordrende. Når ting er som normalt så fylles enkelte kurs nesten av seg selv, mens andre må det reklameres for.
Jeg har etter hvert kuttet ut flere av kurstilbudene, og satset mer på atferdskonsultasjoner og privattreninger.

Økonomisk så tusler og går det, men rik blir jeg ikke med mine priser og min arbeidsmengde. Har jeg kurs om kvelden så velger jeg å ikke ha kunder på dagen. Noen timer per dag skal gå til egne hunder (og hester).
Jeg har kun en konsultasjon per dag, da forarbeid + etterarbeid sammen med konsultasjonen fyller en hel arbeidsdag. 5 - 7 timers arbeid per konsultasjon. Timeslønna blir derfor ikke stor, selv om en konsultasjon nok kan koste en del for dem som sliter økonomisk.

Med hjelp fra hyggelige folk har jeg dekket opp det ved å ha en egen konto der man kan søke om å få dekket hele eller deler av konsultasjonen fra. Informasjon om det finner du her

Høsten 2019 ble hundenorge rammet av en ukjent sykdom. Mange hunder ble syke, og en del døde.
Hundekurs etc. måtte avlyses/utsettes, og konsultasjoner og privattimer ble det minimalt av.

Jeg begynte så smått med online kurs for å prøve å fortsatt ha en liten inntekt. Først på Facebook, da det var det eneste jeg kjente til.

I 2020 ble verden rammet av Covid 19 viruset. Norge ble stengt ned 13 mars. Det ble umulig å holde kurs og ha konsultasjoner. For meg ble online kursene på Facebook redningen i mars. I hovedsak Control Unleashed kurs, men også triksekurs. Tre norske CU kurs og ett engelsk, samt to triksekurs.
Jeg har lave priser for at flere skal ha råd. Spesielt i tider da mange ble permitert eller mistet jobben, og økonomien var (og fortsatt er) usikker for store deler av befolkningen. Deltakelsen var ok, men med lave priser så var inntjeningen langt lavere i april, mai og juni enn hva normalen er i måneder som egentlig er høysesong for meg. I mai startet jeg så vidt opp med kurs igjen, og holdt passeringskurs før sommeren. Alle andre kurs ble avlyst. Til høsten håper jeg på å kunne ha Passeringskurs og Control Unleashed kurs.

Som en del av webkursene måtte jeg ha teori over nett. Jeg lærte meg om ZOOM, og kjøpte det. Etter hvert så har jeg blitt ganske dreven i å bruke det.
I Mai ble jeg tipset om å høre på et gratis Webinar om Medlemsportaler. Jeg hadde da absolutt ingen peiling på hva det var. Jeg forhørte meg en del, og endte opp med å kjøpe plattform fra Simplero, og, å ta et webkurs i å bygge medlemsportal.
Pengene rant ut. Jeg brukte opp hele Hund i Fokus' bufferkonto på å lære meg om Medlemsportaler og plattformen jeg trengte for å bruke den.

Norsk Medlemsportal

I slutten av mai starten portalen opp med 10 medlemmer. En gjeng med trofaste kunder fra tidligere nettkurs og fra "live" kurs. Nå, mot slutten av juli er det ca. 45 medlemmer i den norske portalen.

Portalen inneholder Control Unleashed, Triksetrening, Kantarellsøk, Hverdagslydighet og en del andre ting. Medlemmene får rabatter hos Hund i Fokus samt hos gode samarbeidspartnere.

I juli startet jeg opp med en engelsk portal. Den skal inneholde de samme kursene som den Norske. Per i dag er det 5 medlemmer der.
Tusen takk til Lisa Lang som hjalp meg med å komme i gang med den engelske varianten.

Informasjon om den engelske portalen

Til nå har jeg jobbet med portalene daglig, og kommer vel til å fortsette med det litt til - bortsett fra et par uker ferie fra nå.
Siden Corona har jeg (som veldig mange andre) kjent på stress og usikkerhet, samt jobbet mer enn noen sinne.
Målet er å bruke en til to dager i uken på portalene, men er redd det nok blir mer.

Tusen takk til Britt Mary Eriksen som har hjulpet meg med å korrekturlese både den norske og den engelske portalen.

Hvorfor? Det siste året har vist hvor usikkert livet som selvstendig næringsdrivende med forholdsvis lav inntekt er. Om jeg klarer å holde medlemsportalene av en slik kvalitet at medlemmene blir der over tid så har jeg en liten fast inntekt selv i perioder jeg blir tvunget til å avlyse og utsette kurs og konsultasjoner. I vansklige perioder har jeg fortsatt et tilbud 😊

Hund i Fokus' Online tilbud

Targetarbeid

2020-04-08T16:26:00.001+02:00

Jentene hjelper meg når jeg lager filmer til Onlinekurs.

Kanskje noen av dere vil være med på online triksekurs fra 16 april?

Send meg i så fall en mail til nina@hundifokus.no
Mer informasjon om kurset finner du her: https://www.facebook.com/events/251798765903333/

Ping Pong

2020-04-07T12:03:00.001+02:00

Nyttårsaften og hund

2019-12-03T14:36:00.000+01:00

CAT Constructional Aggression Treatmen

2019-11-18T20:08:00.002+01:00

For noen uker siden var jeg på Clicker Expo Luminos i England. Ulike treningsmetoder ble tatt opp, og jeg skal prøve å komme med noen kloke ord om en av de ulike variantene her.

Kom gjerne med spørsmål og kommentarer, da jeg trenger å få engasjert mine små grå for å lære litt mer :-)

Foredragholderne:

Damene på tur :-)

CAT Constructional Aggression Treatment:

For mange år siden hørte jeg om CAT på et seminar. Husker ikke helt hvor. Det jeg husker om CAT var at det ble brukt flooding, og foredragsholderen var ikke spesielt positiv. Hva er flooding? Enkelt forklart vil det si at individet blir utsatt for en trigger inntil man ikke lenger reagerer på den.

Er du for eksempel redd for edderkopper kan det for eksempel være at du må sitte i et rom med edderkopper helt til du roer deg ned fordi ikke noe farlig skjedde da du var i samme rom edderkoppene.

CAT har i følge opphavsmannen (Jesús Rosales-Ruiz) blit modifisert og endret i det siste, og slik Jesús Rosales-Ruiz forklarte det på Clikcer Expo for noen uker siden er ikke Flooding. Derimot så ER det trening ved bruk av Negativ Forsterkning

Hva er Negativ Forsterkning? Negativ betyr å fjerne noe og Forsterkning betyr å få mer av noe. Man tar bort noe for å få mer av en atferd. Ofte tenker man på ting som tvangsapport når man snakker om Negativ Forsterkning. Dvs., ubehag fjernes når hunden holder fast i apportbukken. Negativ Forsterkning når vi trener CAT er mye snillere.

Følgende er fritt oversatt fra foredraget til Jesús Rosales-Ruiz, lørdag 26.10.19, Clicker Expo Luminos

CAT er altså en konstruktiv fremgangsmåte for å overkomme frykt og aggresjon.

CAT er en form for Shaping, dvs. man former frem den ønskede atferden.

CAT fokuserer på atferden du ønsker heller enn problemet du ønsker å eliminere.

Man må først spesifisere målet. Hva er drømmen? Hvordan vil du at det skal være? Fokus skal være på løsningen, altså hvordan den ideelle situasjonen ser ut. Et eksempel på det kan være «Jeg ønsker at hunden min skal gå rolig og med slakk line forbi andre hunder vi møter på tur».

Hva er hundens startatferd? Det kan f.eks. være «hunden min er rolig og avslappet når den ser en hund på 250 meters avstand». Da er det startpunktet. Et startpunkt som tar utgangspunkt i en allerede eksisterende bra atferd.

Hvordan skal man komme til den ønskede atferden «gå rolig og med slakk line forbi andre hunder vi møter på tur».

Sett opp trinn frem mot målet. Hvert trinn skal være en suksess. Om et trinn mislykkes, gå tilbake til det forrige vellykkede trinnet og revurder treningsprogrammet.

….

Man antar at det som opprettholder problematferden er en kritisk forsterker for organismen (hunden). Et konstruktivt program lærer organismen en bedre måte å oppnå samme forsterker og endre interaksjoner som opprettholdes av negativ forsterkning til interaksjoner opprettholdt positiv forsterkning (ros, godbit, lek, kos osv).

Tre stadier i CAT:

(1) Uønsket atferd (Angrep eller retrett) opprettholdt av negativ forsterkning (ubehaget forsvinner).

(2) Ønskelig atferd (f.eks. Tilnærming, snuse, holde seg i ro og annen ønskelig atferd) opprettholdt av negativ forsterkning (ubehaget forsvinner).

(3) Ønskelig atferd (f.eks. Tilnærming, sniff, å holde seg i ro og annen ønskelig atferd) opprettholdt ved positiv forsterkning (noe hyggelig tilføres).

For tiden tester jeg ut CAT med min egen hund Müsli, samt en stor blandingshund ved navn Conan.
De er begge hunder som kan utagere mot andre hunder, og formålet deres med utageringen er å få fjernet "trusselen", tror jeg. Dvs., atferden opprettholdes ved negativ forsterkning. Et ubehag forsvinner når de utagerer, noe som igjen forsterker atferden - utagering. ..............................

Det vi per i dag gjør er at vi prøver å fremelske en annen atferd ved bruk av negativ forsterkning. Dvs., når hunden viser ønsket atferd - fjernes trusselen/triggeren. Vi jobber på et nivå der hundene hele tiden er forholdsvis avslappet, altså under aggresjonsterskelen.

Eier sitter på en stol med hunden i slakk og forholdsvis lang line. Hunden får snuse, søke kontakt, sitte, ligge, stå - det den ønsker.

Når hunden er forholdsvis avslappet kommer figuranthunden til syne og forsvinner igjen. Vi har brukt over 100 meters avstand i starten.

Etter at figuranthunden er blitt borte venter vi minst et minutt, eller til hunden igjen er på samme nivå som da vi startet. Figuranthunden dukker opp igjen, og kommer noen meter nærmere. Snur og går ut av syne igjen. Så lenge hunden vi jobber med er rolig og avbalansert fortsetter vi treningen, og korter litt og litt ned på avstanden.

Hunden får ikke godbiter, ikke klikk eller annen innlært forsterker. Søker den kontakt får den det.

Etter hvert kommer figuranthunden inn på området - stopper og blir på den avstanden vi er kommet til, inntil hunden vi jobber med vender hodet bort, snuser, gjesper, eller viser annen beroligende atferd.

Ser vi tendenser til økt stress går vi tilbake i treningen og korter ned på avstanden.

Vi har hver gang hatt nye figuranthunder. Det er litt tilfeldig, da vi må bruke dem vi får :-) Jeg har en egen gruppe for figuranter, og legger ut forespørsel der for hver gang.

Vi var de to første gangene hos Hund i Fokus, men hundene viste gang nr. 2 at de visste hva som skulle komme, så gang nr. 3 var vi et nytt sted. Der ble startavstanden litt kortere, og det fantes andre forstyrrelser i miljøet. Lekende barn, katter (lang avstand..), osv. Vi hadde flaks, da ingen andre hunder viste seg den tiden vi holdt på. Dessverre har vi kun kunnet trent en gang i uken da den andre hundeeieren ikke har mulighet på dagtid, og vi trenger dagslys. Da gjenstår helgene.

Ideelt sett så burde vi nok ha trent flere ganger i uken.

Min tanke er at når vi etter hvert bruker figuranthunder vi har brukt før, vil vi gå fra Negativ Forsterkning til Positiv Forsterkning. Håpet er at figuranthundene da i løpet av kort tid viser seg å ha blitt ganske nøytrale og kan passere forbi oss etter kort tid uten at hundene vi jobber med gjør noe ut av det. Da vil vi gjenta treningen ved bruk av godbiter, altså positiv forsterkning for riktig atferd.

Dessverre har jeg ikke fått filmet da jeg ikke fikser å både filme, følge med på hundene samt ha kontakt med figuranten på en gang. Håper på å etter hvert få med en person som kan ta den jobben :-)

ANIMALS IN CONTROL og FLYT I TRÄNINGSPASSET – FRÅN EN BELÖNING TILL NÄSTA

2019-10-06T20:21:00.001+02:00

Seminar hos Hund i Fokus, 5. og 6. oktober 2019.

Tusen hjertelig takk til Eva Bertilsson og Emelie Johnsson Vegh for et fantastisk bra seminar. Dere utfyller hverandre som et gammelt, lykkelig ektepar. Utrolig bra 😍

Dette er ikke noe grundig referat, bare noen refleksjoner etter to supre dager!

Første dag handlet om Animals in Control. Både i forhold til håndtering og ikke minst til trening i forhold til hundesport.

Jeg er ingen agilityperson, men nå skal jammen meg Kalifa få en helt annen trening på vippa enn hittil, hun skal selv får styre når vippa går ned osv. Spesielt viktig med en liten hund, at hun har full kontroll på vippa og ikke hopper av før den er i bakken. Vi skal også trene på all verdens lyder ved at Kalifa selv får lydene til å skje. Hun er ikke spesielt redd for lyder, men det kan allikevel komme godt med. Det kan forenkle annen trening, samt forebygge lydfobi. Dette har jeg jobbet litt med, mer med tidligere hunder. På tide å ta det opp igjen, for det er jo moro i tillegg til nyttig 😉

Når det gjelder håndtering så jobber jeg allerede type Fear Free med begge hundene. Skulle bare mangle, i og med jeg er sertifisert Fear Free trener. De er ikke de tøffeste hundene - så her har vil litt å holde på med.

Men, viktig med bekreftelser, påminnelser og ikke minst, nye tips og ideer!

ABC i hundetrening/dyretrening:
Antecendent (foranledning) - Behavior (atferd) - Consequence (konsekvens)
ABC ble gått grundig gjennom, med mange fine eksempler. Viktig for forståelsen av hvorfor en atferd skjer.

Lørdag kveld var vi 17 stk. som spiste middag sammen i Drammen. Hyggelig selskap, interessante diskusjoner og god mat.

Søndagen var viet til "Flyt i träningspasset - från en belöning till nesta"

Også her, supert med bekreftelser, påminnelser og flere nye tips til hvordan bruke belønningen for å bedre øvelsen.

Jeg ble i dag sittende å notere hva jeg kunne endre i trening av egne hunder, ting jeg ikke har tenkt på før med tanke på bruk av belønning.
...............

I løpet av helgen ble bruk av stasjoner presisert opp og ned og i mente. Det samme som jeg prøver å prente inn i mine kursdeltakere. Nytten av et positivt innlært pausested. Et teppe, et bur, bilen - helst flere ulike stasjoner. Stasjonen er positiv, den er trygg (der skjer det ikke noe galt), og den gjør at hunden ikke holder på med forstyrrende atferden i pausen.
Den hjelper hunden med faste holdepunkt og faste oppgaver, og det hjelper fører slik at man får en mulighet til å strukturere seg i pauser mens hunden er opptatt med å vente på stasjonen.
Rett og slett gull verdt!

Hvordan ser en perfekt treningsøkt ut? Her er Eva og Emelies svar på det:

Plansjen ble grundig gjennomdiskutert med mange gode spørsmål fra salen og svar fra Eva og Emelie. Mye bra treningsnerding med andre ord!

Takk igjen, Emelie og Eva! Håper på å se dere igjen snart, og har god lyst til å delta på praktisk kurs med hund med dere to som instruktører!

Kurs med Hannah Branigan - Betraktninger

2019-08-11T21:10:00.002+02:00

Beyond FUNdamentals m/Hannah Branigan

Hannah Braningan er utøver, instruktør, forfatter, foredragsholder, "podcaster "og sikkert mye mer bra! Kjenner du ikke til henne, så anbefaler jeg podcasten "Drinking from the toilet" Hun har selv mye kunnskap, samt intervjuer eksperter på de fleste områder innen hund - absolutt verdt å følge med på :-) Boken kjenner jeg ikke, men har bestilt den. Satser på at den er bra: Awesome Obedience :-)
............................

Vel, da hun kom til Norge så måtte jeg jo henge meg på. Med hund... Kalifa kan jo omtrent ingenting, så hvorfor ikke henne 😆

Tanken er at Müsli ikke skal utsettes for noe hun ikke takler - og av og til får jeg ikke ting lagt opp slik at vi lykkes. Jeg ser i ettertid at dette ville ha vært et perfekt kurs for Müsli, men greit nok. Jeg har lært nye ting vi kan jobbe videre med uansett :-)

...

Ok, utbyttet med Kalifa var kanskje ikke det største, bortsett fra bra miljøtrening. Det har absolutt ikke noe med Hannah å gjøre, men med meg og Kalifa. For lite miljøtrening gjorde at hun første dagen ikke tok godbiter, og andre dagen - litt bedre - men hun var berørt av alle menneskene, skvatt av at Hannah rørte på seg, at jeg flyttet på en fot osv. Men - vi fikk nå gode tips og litt fikk vi gjort.

Den første dagen jobbet vi med treningsstart. Komme inn i treningsområdet og første øvelse. Hunden skal vende mot fører når man kommer inn døren (jepp - der er vi helt på nett), men måten det ble jobbet frem mot det var litt ny for meg. Sidelengs frem og tilbake før døren - klikke når fører setter ned foten, i starten uansett om hunden er med eller ikke (om jeg forsto det rett). Etter hvert som hunden følger bra, gjøre det samme (sidelengs) ut og inn døråpningen - og til slutt jobbe frem til der treningen på øvelsene starter. Der skulle hunden tilby noe vi ønsker som startsignal, og det satte oss i gang. Øyekontakt, eventuelt sitt og øyekontakt var signalet mitt til å bevege meg vekk fra Kalifa - og så klikke. Klikket ble nesten et signal for hunden til å følge.
Det skal gi engasjement i hunden, få hunden til å skyve fører fremover, bakfra, altså med egen vekt bak heller enn på fremparten. Gir godt løftet hode og bedre holdning. Dette må jeg teste mer ut.

"The dog making us move is so much more powerful then the opposite" Tygg litt på den!

Deretter var det skålleken. Hunden belønnes fra skål til skål, sidelengs. Når det nesten går automatisk settes en plattform eller annet mellom skålene, og man begynner å gradvis shape hunden til å stå på plattformen. Effektivt! Men, Kalifa som ikke ville ha godbiter - tja, det ble jo ikke akkurat noe fart i det ;-)

Dag nr. var øvelsen å jobbe med platform for å få inn fot.
Kalifa skygget unna da jeg rørte meg sidelengs - så planen ble endret, og jeg begynte en så vidt å shape henne til å bevege seg rundt klossen med frembena på.
Da Hannah etterpå (eller før?) kom litt brått på så måtte det bjeffes og styres litt - så selv om godbitene var gode i dag, så var det ikke så mye vi fikk gjort. På slutten satte Kalifa godbit i halsen, og hostet og brakk seg. Stakkars snuppa. Men - en siste positiv skulle vi ha får vi gav oss. Jeg sto ved klossen, og svupp så kom hun opp i fotposisjon. Jaha? Da var det bare å klikke og leke og si takk for i dag ;-)

....
Takk til Eva Byrkjeland for bildene 😊

Men, foredragene - det teoretisk, det var svært nyttig for meg! Jeg lærte nye innfallsvinkler til innlæring av Control Unleashed øvelser, noe som er gull verdt nå som det er mye av fokus i jobben min, og også i Müslis trening. Og ikke minst, jeg fikk flere tips hvordan komme videre derfra. Hvordan få hunden til selv å sette i gang og føle kontroll over jobbingen.
..........................

Hannah var tydelig på at hun IKKE bruker feiling som en del av treningen. Dvs., feile hunden for at den skal lære hva som er rett.
Hun bruker heller ikke straff i trening - så godt å høre!

Hun ønsker en "high rate of success" - og hvem kan vel være uenig i det :-)

Når ting går galt er det fordi vi ikke er klar. Fordi treningen er feil. Da er det greit å ta en pause og evaluere, og legge en bedre plan.

"Don't set them up for errors". "What can I du to set it up rigth the next time"

Ettertanker:
Jeg har tidligere gått med på at noen utenfor ringen skal stå klar for å skremme Müsli om hun skulle løpe ut. Jeg har gitt henne timeout når hun feiler. Dette er jeg ikke stolt av.
Det gjør ikke at det blir bedre neste gang! Hun lærer at jeg blir sur, men hun har ikke mer glede av treningen når hun kommer tilbake - og hun lærer ikke hva som er rett!
Og det gjør ikke meg til en bedre trener eller til en bedre person..

Jeg vil at hundene mine skal ønske å jobbe med meg - at de skal ville gjøre det vi trener på. Klarer jeg ikke å få det til så skal ikke hunden straffes for det. Da får vi fortsette å jobbe for å få det til, eller få oss en ny hobby som både hund og fører trives med :-)

Det er ikke alle hunder som passer til det vi i utgangspunktet hadde planlagt for dem. Og hva så? Elsk hunden for det individet den er :-)
Det er mulig at Müsli ikke kommer i ringen igjen. Men vi trener på å takle omgivelser, og vi trener sammen med treningskompisene våre. Det elsker hun.

Og Kalifa, hun er allerede en god sporhund og kantarellsøkshund. Om hun blir noe mer, det får tiden vise.

Begge er de fine familiehunder.

stolen from https://www.facebook.com/Wizard-of-Paws-95319629966/

Treningstips fra helgen:

Tren på forsterkere. Kjedelige forsterkere kan etter hvert belønnes med sterekere forsterkere, for å øke verdien på de "kjedelige" Kalifa kan f.eks. få lov til å leke når hun klarer å ta godbiter nær leken :-)

Komme tilbake med leke ved f.eks. dralek: Lær hunden håndtarget før leken på nytt blir levende. Etter hvert vil hunden forstå at for å få i gang leken igjen må hun ta target, og da kommer hun til slutt med leken i munnen - og vipps er leken i gang igjen. Gi lite rom for å feile. Stå på båndet eller tren i et lite rom, for at hunden ikke skal løpe for langt av gårde med leken.

Klare rutiner ved trening og konkurranser, og de samme rutinene. Treningen begynner fra bilen. Start, overganger og transportstrekker.
Homebase / stasjon, Igjen, mye var likt Control Unleashed treningen. Kriseplan, om noe går galt.

Belønning for eksempel med leke når du trener fot posisjon - bring hunden tilbake i posisjonen fortsatt lekende når du avslutter leken. Da begynner og slutter leken på samme sted. Om ikke, så trener du på to ting på en gang. U-sving og å være rett i posisjonen (hodestilling, kroppsholdning). Ups, tok meg selv i å synde mye der..

GoodDog Care: Nytt kontorfellesskap i Oslo. Profesjonelle aktører innen hundefag.

2019-07-02T23:03:00.000+02:00

GoodDog Care er et samarbeid og kontorfellesskap for flere aktører somtilbyr tjenester for hund.Fellesskapet holder til i Bygdøy Allè 8B sammen med GoodDog Frogner.Her tilbys blant annet atferdskonsultasjoner, privattimer, kiropraktikk, massasje, fysioterapi og rehabilitering,håndteringstrening og en lang rekke kurs.

Hos oss møter du Raptus, Dyreatferdssenteret, GoodDog Frogner, Dyrekiropraktor Hanne Elisabeth Kasin, Veterinær Renate Nydal og, selvsagt, Hund i Fokus

Samtlige aktører jobber med positive metoder, og flere av aktørene er Fear Free sertifisert, eller i gang med sertifiseringen. Selv holder jeg på med sertifiseringen, og håper på å bli sertifisert i løpet av sommeren.

Tilbudet til Hund i Fokus blir atferdskonsultasjoner og privattimer, samt et par seminar/foredrag i året. I utgangspunktet jobber jeg en dag i måneden og to helger i året i Oslo, så får vi se om det utvides etter hvert.

Senteret åpner nå i juli. Kontakt de ulike aktørene for informasjon om ledige timer.

Hund i Fokus har per i første omgang ledig tid mandag 29. Juli og mandag 5. august og 27. september.

Hund i Fokus – kunnskapsbasert og positiv hundetrening av Nina Haaland

Kompis – små steg mot trygghet

Små justeringer – stor betydning for Kompis

Regulering – ikke kontroll

Trening handler også om kroppen

Nye miljøer gir ny læring – også for meg

Når jeg bommer

Et steg videre:

Små steg – riktig retning

Når miljøet blir lettere

Små tegn på utvikling

Kalifa 💛

🐶🐱 Hjelper det mot separasjonsangst å skaffe en hund til, eller en katt?

Kompis 2 år – en lykkelig hund

En hund som elsker å løpe

Bursdagsmorgen på stranden

Tilbake til favorittområdet

Hundekake i kveld

Hva kjennetegner et godt liv for en hund?

Fra “ikke stresset” til faktisk god velferd

Hunder er følende individer

Hvorfor belønningsbasert trening gir mer enn lydighet

Små hverdagsvalg som gjør en forskjell

Derfor gleder jeg meg ekstra til dette webinaret

Et siste spørsmål

Ren Lykke - en hund som lærer "sitt"

💔 Når hunden trekker seg unna – hva handler det egentlig om?

Vanlige årsaker

Slik kan du styrke forholdet

Kommentar til "Comparison of the Efficacy and Welfare of Different Training Methods in Stopping Chasing Behavior in Dogs".

Selvransakelse...

Selvsagt har hunden Bakpartskotroll!

Bakpartskontroll

Introvert prisvinner...

Jeg vil gjerne dele æresprisen med deg!

Müsli august 21 til januar 22

Müsli Rehab, to uker etter operasjon.

Utdaterte treningsmetoder florerer

§ 14.Særskilte forbud:Det er forbudt å:a)utøve vold mot dyr,b)hensette dyr i hjelpeløs tilstand,c)ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, ogd)bruke levende dyr som fôr eller agn.

Müsli etter skulderoperasjon:

Müsli har vært gjennom mye opp gjennom årene. Hun har en medfødt feil i ryggen, usikker på om det plager henne. Hun har hatt en kløyvd rovtann som måtte opereres bort, og nå sist, en avrevet sene i skulderen.

Hundens Jul:

Juhuuuu, det er snart jul! 🧡

"The complete and comprehensive guide to health care for cats and dogs". Min adventskalender i år.

Frykt for lyder

Nyttårsaften og hund

Hundesykdom og Corona. Hva gjør man?

Med hjelp fra hyggelige folk har jeg dekket opp det ved å ha en egen konto der man kan søke om å få dekket hele eller deler av konsultasjonen fra. Informasjon om det finner du her

Targetarbeid

Ping Pong

Nyttårsaften og hund

CAT Constructional Aggression Treatmen

CAT Constructional Aggression Treatment:

ANIMALS IN CONTROL og FLYT I TRÄNINGSPASSET – FRÅN EN BELÖNING TILL NÄSTA

Seminar hos Hund i Fokus, 5. og 6. oktober 2019.

Kurs med Hannah Branigan - Betraktninger

Beyond FUNdamentals m/Hannah Branigan

Treningstips fra helgen:

GoodDog Care: Nytt kontorfellesskap i Oslo. Profesjonelle aktører innen hundefag.

§ 14.Særskilte forbud:
Det er forbudt å:
a) utøve vold mot dyr,
b) hensette dyr i hjelpeløs tilstand,
c) ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, og
d) bruke levende dyr som fôr eller agn.