I Glasset

Besøk hos Château Camensac

2013-04-30T11:06:00.001+02:00

En liten rapport fra besøk hos Château Camensac under MW-studieturen i mars. Etter en periode med noe laber kvalitet er slottet på vei opp igjen med nye eiere og et annet fokus på kvalitet...

Det er sen ettermiddag når vi ankommer Château Camensac i Haut-Médoc. For en gangs skyld skinner solen når vi går ut av bussen, etter noen dager med regn, hagl, sol og al annet i skjønn forening.
Jean-Pierre Foubet hilser oss inne i den gamle Karteuserklosterer fra det 1700-tallet.
Til tross for dette er det nest siste besøket på den tre dager lange studietur fullstappet med informasjon, er vi, studentene klar for mer lærdom.

Fra 1964 til 2005 var Château Camensac eid av Forner familien fra Rioja, Spania, som også eier Marqués de Cáceres. Den spanske måten å drive en vingård på var ikke særlig vellykket i Bordeaux, og omdømmet til Camensac sank.

I 2005 tok Jean Merlaut fra Gruaud-Larose og hans niese Céline Villars-Foubet av Chasse-Spleen over og begynte å snu ting rundt. – Merlautfamilien er den mektigste familien i Bordeaux i dag, sier vår turguide Dewey Markham, og mente også at Faubet var alt beskjeden i sin fremstilling av familien, som forøvrig har interesser i mange châteaux i Médoc og eier også Ginestet, en av de store negociant husene i Bordeaux.

Programmet for besøket omfatter et seminar med temaet Grands Crus Classés Trade. Å ha dette seminaret på Ch. Camensac synes hensiktsmessig. Griunnen til at de tidligere eierne ikke lykkes var nettopp grunn av mangel på forståelse av Bordeaux-handelen. De prøvde å bygge en vingård på den spanske modellen, med 200 hektar og merkevare-politikk, og gikk sine egne veier i forhold til handelen i Bordeaux. De mistet tillit fra Place de Bordeaux, fant ut at det ikke gikk så bra, og solgt Camensac.

Noen stikkord fra seminaret:

Gjensidig tillit, åpenhet og respekt i Bordeaux handelen
Camensac arbeider bare med Bordeaux négocianter fordi "det som er langt fra øyet, er langt fra hjertet".
Ved å benytte negociant trenger produsentene bare å tenke på kvaliteten på vinen.
Bra med diskusjon med négociant om hvordan vinen selger, og hvordan vinen oppfattes i markedet.
Bygg tillitsforhold med negociant er viktig. Oppskrift for å få tillit er enkel: sette all produksjon inn på markedet. Ikke holde noe skjult som kan plutselig dukke opp.
Enhver endring i handelsflyten blir registrert av megler. Meglere får betalt 2% av négociant. Trenger meglere for informasjon om flyten av vin. Meglere jobber resten av året for å spore interessante salg, salg til interessante steder osv. og vet hvilke négocianter som har vin på lager.
En primeur kampanjen
Priser

De siste 30 minuttene ble viet til Camensac. Vinene gjorde det dårlig på markedet under den tidligere eieren. Prisene gikk ned, men folk ønsket ikke å kjøpe vinen lenger. Da ble det heller ikke nok penger til å ta vinen opp til samme kvalitetsnivå som konkurrentene. Det var en ond sirkel.

Etter at Merlaut-familien tok over plantet de 35 hektar med gode rotstokker, kloner og en bedre relasjon mellom jord og varianter. Druemix er nå 55% cabernet sauvignon og 45% merlot. De sluttet å bruke amerikansk eik og Michel Rolland ble erstattet med Eric Boissenot som konsulent. - Mr. Rolland liker Merlot. Eric er mer vår type, sier Faubet. - Han jobber godt med Cabernet.

Mens Mr. Faubet og Mr. Markham forklarer Bordeauxhandelen og snakker om endringene i Camensac viner, smakte vi de siste årganger av Château Camensac - 2010, 2011 og 2012. Dette var den første smaken vi fikk av den nye årgangen, to uker før En Primeur. Mengden oohs og aaahs fra studentene viste at dette var et populært tilbud. Selv var jeg positivt overrasket over vinene, elegant struktur, dypde i frukten og stigning i kvalitet årgang for årgang.

Mr. Faubets åpenhet om Cru Classé handelssystemet og hans virksomhet både som château eier og négociant var overraskende, og han avslørte den forventede prisnivået i 2012 årgang av Camensac selv om det var journalister i gruppen.

Jean-Pierre Faubet er også veldig ærlig når han snakker om Camensac. - Camensac har ekte Cru Classé terroir, sier han, og det er på tide å vise det. Vi kan allerede se mer delikatesse og raffinement i vinene, men vi trenger ti år til .
Man kan nesten høre tankene til Master of Wine-studentene, – Note to self: følg med på Camensac for fremtiden.

Innlegget er opprinnelig skrevet på engelsk, derav noe klønete norsk i oversettelsen.

Torsdagstipset: Novemberhøstet rødvin til osten

2013-04-25T11:26:00.005+02:00

Osteutvalg fra Hitra Gårdsmat

Det norske ostefatet er et mareritt å sette vin til med et mylder av forskjellige oster, fra de snilleste kremoster til de store, stygge blåmuggostene. Selvsagt må man også ha redikker, stangselleri og paprika til. Jeg gjør det slik, og det gjør ganske sikkert mange av dere også.

Men å finne den ultimate vinen er en utfordring. Selv kjøper jeg inn alt for mye ost og åpner mange forskjellige viner. Det er gjerne ost og vin hver kveld i nærmere en uke etter ost og kjeks her i huset. Men på den måten får man prøvd mange forskjellige kombinasjoner og det er jo gøy.

Jeg slår ofte et slag for portvin, en kategori vi drikker alt for lite av her på berget. I tillegg åpner jeg gjerne en søt hvitvin (Sauternes til Roqueforten er uslåelig), kanskje en god sauvignon blanc eller annen tørr hvit og en rød vin til osten. Jepp, rød vin. Før het det rødvin til ost, men så kom det noen å sa at man heller burde drikke hvit vin og nå er veldig mange redde for å be om rødvin til ost. Strengt talt er vel hvitvinen i de fleste tilfeller det mest harmoniske valget, men liker man best rødvin synes jeg man skal drikke det. Man får ofte servert rød vin til ost i kjente vindistrikt også, så det er ikke så veldig farlig.

Men over til torsdagstipset, jeg har nemlig kommet over en rød vin som passer til et stort utvalg av ost og alt det andre vi bruker på ostefatet.

Pasas November Harvest Monastrell 2011 (varenr. 5259501 - Kr. 119,90 i Bestillingsutvalget)
lages av det dynamiske firmaet Vinnico Export som satser på å eksportere moderne viner fra et gammelt vinland, nemlig Spania. Denne vinen kommer dermed ikke fra en spansk adelsfamilie med 300 års vinhistorie og adelige røtter, men fra et eksportrettet firma startet av en danske i 1996, som ønsker å lage moderne viner til en konkuransedyktig pris. Det klarer de også. Suksessen Aventino viser dette, så gjenstår det å se om Pasas November Monastrell får til det samme.

Pasas November Harvest Monastrell kommer fra Jumilla og lages av druesorten monastrell (mourvèdre). Druene blir plukket i begynnelsen av november når de er søte og veldig modne. Vinen har ikke sett snurten av eik og fremstår ren, frisk og fruktig.
Pasas November Harvest Monastrell har dyp rød farge og duft av saftede hagebær (bringebær, solbær, rips), snev av rosiner. Middels til fyldig vin, bløt og rund, men med brukbar struktur. Bærdominert på smak, sødmefull, men langt fra så søt og rosinpreget som baketiketten prøver å formidle med sine 5 gram sukker per liter. Det er bra. Varmende alkohol på 14 % merkes godt, men nøytraliseres sammen med fet ost. Det beste med Pasas er den lekre fruktigheten.
Vinen må bestilles, men finnes i dag på lager i disse polutsalgene.

Off-Topic: Hurra for Justin Bieber

2013-04-21T23:26:00.002+02:00

Foto: Maria Kvernmo

Justin Bieber oppfordere sine unge fans til å tro på seg selv og følge sine drømmer. Er det så galt?

Dette er veldig off-topic på en vinblogg, men bloggen er min og jeg gjør som jeg vil. Jeg var nemlig på en av Justin Biebers konserter i Oslo forrige uke, og er temmelig lei av alle som synser og mener masse uten å ha vært der. Uten å tenke over hva den unge mannen faktisk sier og gjør og hva det betyr for de unge jentene som elsker sin helt.

Ja, for det er unge jenter det stort sett handler om når det snakkes om Justin Bieber. Unge jenter fulle av glede, sorg, bekymringer, selvtillit som vakler. En hel masse berg-og dalbane-føleser i det voksne livets spede begynnelse. Som retter blikket mot Bieber og får utløp for alt som demmes opp. Hvorfor skal vi ikke ta alle disse jentene på alvor? Er ikke unge jenter med en lidenskap like mye verdt som unge gutter med en altoppslukende interesse kanskje? Gutter som sover med fotballen sin og trikser 3-4 timer om dagen? Eller som digger et tøft rockeband? Hva er det som gjør at jentene ikke får respekt for sin interesse?

Jeg var på konserten på torsdag. Dag tre i Bieber-maratonet i Oslo. Jeg var der med min datter, det må jeg innrømme. Jeg er nok ikke helt i målgruppen for denne konserten. Men jeg tar min unge datter på snart 15 år på alvor, og jeg ville være tilstede sammen med henne i det hun i ettertid karakteriserer som sitt livs største opplevelse.

Vi ankom Telenor Arena rett etter dørene åpnet, min datter og jeg, min svigerinne og hennes datter. To unge jenter på snart 14 og snart 15. Med gåsehud av forventinger og 105 dagers ventetid endelig tilbakelagt. Men nå var vi der. Vi var på Justin Bieber-konsert!

Stemningen bygget seg gradvis opp til en nesten uutholdelig vibrerende atmosfære av spenning. Hver lille justering av lys eller skimting av en fot på scenen utløste hyling og spenningen økte. Når det nærmet seg bristepunktet begynte nedtellingen på storskjerm. 10 lange minutter.

3...2...1... Lysene slukkes og tennes, mobilene filmer, og så...så er han der. Justin Bieber! Arenaen på Fornebu eksploderer i et crescendo av hyling, gråting og jubel. Jentene våre ga seg helt hen og hylte, sang og danset seg gjennom knapt to timene det varte. Selv sto jeg med klump i halsen, og svulmende hjerte og glede over å oppleve så mye lykke på en gang. For de var så lykkelige, den unge fan-skaren til Justin. Så lykkelige. Justin ber alle ha tro på seg selv: Det er where would I be if you didn't believe og you're beautiful, beautiful... og never say never. Og der og da, ja da hadde alle tro på seg selv. Glemt var kvisene, dumme foreldre, en opplevelse av svik fra en god venn eller kjæreste. Kanskje var man litt vakker likevel? Det var bare her og nå. Et øyeblikk av pur lykke, musikk og show.

Det var utrolig befriende å være på et arrangement der alkoholen ikke flommet (ser du, jeg klarer å få det til å handle om alkohol likevel). Å være på en konsert der publikum vender oppmerksomheten mot det som skjer på scenen, mot artisten, musikken og opplevelsen av å være tilstede i fullt monn. Slippe fulle mannfolk som grafser på rompa di i trengselen, og pisser opp- og nedetter gjerdet på grasshaugen på Valle, med panna mot gjerdet for ikke å miste balansen. Da konserten var over var det ikke den eiendommelige lyden av nedtråkking av ølkrus i plast som hørtes, men sprudlende glede over opplevelsen man nettopp hadde delt. Det er faktisk endel av disse menneskene som nå rakker ned på Bieber-fansen...

Justin Bieber er en av artisten i dag som virkelig har forstått betydningen av vår moderne tids måte å kommunisere på. Og han kommuniserer godt. Han forteller unge, sårbare jenter at de kan få til det de vil hvis de tror på seg selv. Hva kan være bedre enn det?

BELIEVE!

Logistikk-mysterium hos Vinmonopolet

2013-04-12T12:29:00.000+02:00

Endelig kom de! De to flaskene jeg har prøvd og prøvd og prøvd å bestille på mitt lokale polutsalg, Orkanger i Sør-Trøndelag. Men de kom aldri via mitt lokale pol, noe som sier meg at det må ligge en feil i systemet et eller annet sted.

Historien er følgende: Det er før jul 2012. Jeg har lyst på Madeira til jul og legger inn en bestilling på D'Oliveiras Verdelho 1981 (#933071 - Importør: Symposium). Bestillingen er sendt på mail til polet på Orkanger. I samme bestilling ligger Pierre Peters Grand Cru Blanc de Blanc (4005801- Importør: Nafstad), en champagne jeg skal ha til lutefisken på julaften. Denne har jeg prøvd å bestille før også, men uten å få den. For Madeiraen er det Vectura som er logistikkpartner mellom importør og Vinmonopolet. Nafstad har egen distribuering, og underleverandør som kjører utenfor Osloområdet.

Jula kom og gikk, og hverken champagne eller madeira dukket opp. Jeg var innom polet flere ganger for å høre om flaskene mine var kommet, og hvorfor de ikke kom. – Den ligger inne i bestilling, var svaret. –Vi skal ringe å høre. Uke etter uke gikk, flaskene sto i bestilling. Jeg har reist mye i hele vinter, men purret på da det nærmet seg påske. Madeira til påske er godt. Champagne er alltid godt. ...Madeira også, når jeg tenker meg om.
Denne gangen ba jeg de ringe for å finne ut hva som skjedde med flaskene mens jeg var der. Svaret fra logistikk-partner (regner med at det dit de ringte) var at – Oj, sann, den har stått i bestilling hver uke siden før jul, ja. Han skulle sjekke litt. Deretter ringte han igjen og kunne fortelle at madeiraen var Spesialbestilling. Men den står da vitterlig i Bestillingsutvalget og er på lager hos to Oslobutikker? Jeg annulerte bestillingen, og tenkte å ta kontakt med importør for å sette opp spesialbestilling.

Men først ville jeg prøve å bestille over nett. Kanskje min internettlinje har lettere for å finne fram til Oslo enn de linjene polet bruker. Jeg tastet inn de varene jeg ønsket (det ble mange flere enn jeg hadde tenkt, som vanlig). Varene ble betalt og bekreftet. Onsdag 3. april la jeg inn bestilling i nettbutikken. Onsdag 10. april sto flaskene pakket og klare for avhenting på Orkanger.

Jeg vil gjerne bestille på mitt lokale pol. Det styrker bunnlinja og omsetningen på dette polet, istedet for Rommen der nettbutikken er. Jeg har tidligere jobbet 10 år i butikken, og har ennå en viss lojalitet. Men... ikke ubegrenset tålmodighet. Butikken burde fulgt opp ordren mye tidligere, og denne feilen som ligger i systemet har ligget der lenge. Bestillinger som inneholder varer som ikke ligger fysisk hos Vectura i Trondheim, men på lager i Oslo, kommer seg ikke over Dovre før det purres på. Det ligger ingen automatikk i å videresende bestillingen til Oslo. De blir hengende i systemet uke etter uke hvis ingen gjør noe med det. Om dette er saken her vites ikke, det har vært mye trøbbel med Vecturas nye sentrallager på Gjelleråsen også, men uansett årsak bør det snarest fikses på. Jeg sluttet i polet i 2004, og da var allerede feilen påpekt en god stund. Jeg får fortsatt oppgitt den grunnen når mine varer dukker opp sent. Sett i lys av Vinmonopolets noe stemoderlige behandling av Trondheim og omegn (intet spesialpol og mye misnøye med håndtering av bestilling av knapphetsvarer og juleøl) bør Vinmonpolet sentralt ta initiativ til å rette opp i feilen snarest.

Jeg som sluttbruker må forholde meg til Vinmonopolet selv om feilen ligger et annet sted. I denne saken står dessverre mitt lokale pol til stryk. Nå blir det nok nettbutikken på meg framover.

Torsdagstipset: Cloudy Bay Sauvignon Blanc 2012

2013-04-11T16:27:00.001+02:00

Litt sent på dagen, men lell; her er ukens torsdagstips - en ekspressiv friskus fra New Zealand!

Cloudy Bay Vineyards ligger i Marlborough, New Zealand, i Wairau Valley på nordspissen av sørøya. Selskapet ble startet i 1985 av David Hohnen, og er siden 2003 eid av Louis Vuitton Möet Hennessy (LVMH). Det å bli kjøpt opp av luksusmerke-eier LVMH er i seg selv en indikasjon på kvalitet, men hjemmesiden er svært diskret om hvem som er eiere. Cloudy Bay hører hjemme under LVMHs Estate & Wines Collection, der et utvalg topp vingårder fra USA, Australia, Argentina, New Zealand, Brasil og Spania er samlet for å: "develop wines, both still and sparkling, and brands through a focus on quality, design, innovation and commitment to the environment".

Cloudy Bay Sauvignon Blanc 2012 har en svært ekspressiv duft. Ikke noe å lure på, dette er tydelig sauvignon blanc med stikkelsbær, lime, nyslått gress, brennesle, sitrus og tropiske frukt som ananas og mango. Saftig og fyldig vin med forfriskende syre, god lengde og en viss eleganse.
En liten porsjon av vinen gjæres i eldre franske eikefat, noe som gir litt mer fylde og balanserer syren, men gir ikke fatkarakter på smak. Jeg merket ikke stort annet enn den fyldigere strukturen, og først da jeg fant ut av eikebruken kjente jeg det igjen på smak (en ærlig inrømmelse...).

Hvis du foretrekker den litt mer til avdempede sauvignon blanc-stilen man finner i for eksempel Loiredalens Sancerre kan Cloudy Bay Sauvignon Blanc muligens blåse hatten av deg med sin intense og fruktige stil, men er du fan av sauvignon blanc fra New Zealand leverer den som lovet.

Cloudy Bay Sauvignon Blanc 2012 finnes i de fleste polutsalg av en viss størrelse, har varenummer 3089001 og koster 227,90 kroner. Under kan du se og høre senior vinmaker Tim Heath hos cloudy Bay fortelle om sauvignon blanc i årgang 2012.

Estates & Wines på nett er forøvrig verdt et besøk. Videoklippet øverst fra Cloudy Bay er hentet fra dette nettstedet.

Mekanisk avromantisering

2013-04-09T23:56:00.000+02:00

I dag har jeg lett etter videoer på YouTube om forskjellige nyvinninger innenfor mekaniske innretninger innenfor vinproduksjon. Jeg har sett på drøssevis av klipp, og det er ganske fascinerende å se hvor automatisert mange av prossessene innen vinproduksjon har blitt.

Det er ikke mye sang og munter stemning i vinmarken etter en dag med hard drueplukking. Eller forsiktig tråkking av druer med bare ben. Bobling og putring i et lite gjærkar med en som av og til rører rundt med ei tresleiv...

Men er det bra eller dårlig med slik mekanisering? Svaret er delt. Tidligere gikk kritikken mot de mekaniske høsterne på at de var for brutale med druene, med påfølgende risiko for oksidering, at det ble med uhumskheter, rusk og rask i plukkingen og at druene ikke ble sortert. Selvfølgelig svarer produsentene på slikt med bedre produkter. Myk silikon og plast er snill mot druene, og små vifter blåser druene rene. Hydrauliske løsninger gjør at maskinene kan jobbe i brattere lende. Raskt går det også, og det kan jo være en fordel hvis det er ventet uvær eller andre grunner gjør at druene burde i hus litt kvikt. Billigere vin blir det også, når produsenten slipper å betale alle folkene som maskinen erstatter.

Men særlig romantisk er det jo ikke, og jeg tror følelser må ta litt av skylda for eventuell ugleseeing av mekanikk. Vi liker ikke helt at vin er industri. Det er hyggeligere å se hest pløye mellom rankene og drueklaser bli håndtert med kjærlige hender. Kanskje blir det bedre vin også, med ekte kjærlighet?

Videoene under (ublu stjålet fra youtube og plassert her) viser en rekke mekaniske operasjoner. Hva synes du?

Mekanisk innhøsting

Mekanisk sortering

Mekanisk "crushing"

Pumping over

Mekanisk beskjæring

Tapping på flaske

Torsdagstipset: Barbera til Mozzarella

2013-04-04T08:00:00.000+02:00

De siste dagene har jeg tenkt mye på mozzarella. Du vet, fersk ost av italiensk opprinnelse laget av bøffel-eller kumelk. Mozzarella brukes ofte i matlaging, på pizza og i salater. En klassiker er Caprese-salat med opprinnelse fra øya Capri. Her kombineres god mozzarella med moden tomat og pikant basilikum. Litt god, langtidsmodnet skinke, olivenolje og foccacia ved siden av og man kan drømme seg langt vekk fra slapsete trøndersk vår som lar vente på seg.

I fjor sommer dyrket jeg både basilikum og cherrytomater i drivhuset. Det var ikke noe særlig suksess. Sommeren var så dårlig at jeg ikke høstet mai-nepe før i oktober, og det i drivhus. Men i år prøver jeg igjen. Det er ingenting som er så tilfredsstillende på matfronten som å gå ut, høste dagens ingredienser og deretter tilberede dem.

Men så var det mozzarellaen da. Den må jeg nok kjøpe. Vi har ikke lenger ku og bøfler er det også dårlig med. Det er ingen planer om å anskaffe bøffel heller (tro meg, jeg har forsøkt å overtale gemalen. – Bare én??? *flagre med øyenvipper*)

Nåja, jeg har tenkt så mye på denne mozzarellaen at det ligger an til Caprese-salat med skinke, godt brød og olivenolje til helgen, og torsdagstipset er italiensk barbera, førstevalget mitt til akkurat denne retten.

Rocche Costamagna Barbera d'Alba Annunziata er en god kandidat. Den ligger i Bestillingsutvalget, men finnes på lager hos en rekke pol rundt om i landet. Bærduftende vin med innslag av lakris og lær. Typisk barbera med smak av plomme, bjørnebær og skogsbær med det samme lille lærpreget som finnes i duften. Middels fast vin med fin syrlighet, et ørlite urtepreg og frukt helt ut i ettersmaken. (2010)

Rocche Costamagna Barbera d'Alba Annunziata 2010/2011

Varenr. 4947201 - Pris: Kr. 158,90

Land/distrikt: Italia/Piemonte

Druer: 100 % barbera

Den som venter på noe godt...

2013-03-25T12:38:00.002+01:00

Noen ganger blir man bare veldig imponert...

Denne gangen er det Domaine Taupenot-Merme Saint Romain 2010 som står for prestasjonen.

Saint Romain er et lite område i Côte de Beaune i Burgund. Både hvite og røde viner lages i området, men det har ingen premier eller grand crus (topp-klassifiserte viner). Saint Romain ligger litt oppe i høyden, på rundt 300-400 meter, og jordsmonnet består av kalkstein og mergel (leire med stort kalkinnslag).

Området er noe mer fokusert på sine hvite viner enn sine røde, og chardonnay trives godt i den kalkrike jorda. Ulike kilder er motstridende om det er de røde eller hvite vinene som er best. Der oppe i høyden i Saint Romain kan det være utfordrende å få modne druer i vanskelige årganger, så årgansforskjeller er vanlig.

Kart lånt fra BIVB, og stjernen jeg har plassert der viser St. Romain

Domaine Taupenot-Merme har sitt hovedsete et annet sted i Burgund, nemlig Morey-Saint-Denis, men har vinmarker i mange andre av Burgunds appellasjoner. Dagens drivere, søsknene Romain og Virginie er syvende generasjon og tok over familiebedriften i 1998. Siden har driften blitt lagt om til økologisk og kvaliteten er stadig stigende.

Jeg testet Domaine Taupenot-Merme Saint Romain 2010 sammen med noen andre hvite kandidater til reker, kongekrabbe og Crabsticks (av alle ting).

Første sniff avdekket en fatpreget duft med lime og smørstekte epler. Fyldig vin med fin syre, stram og slank med smak av epler, mineraler og lime. Tørr avslutning med syredominans over frukt. Men så blir jeg i tvil. Vinen detter litt sammen, gir ikke så mye. Jeg noterer et spørsmål om vinen er noe reduktiv, eller om det faktisk er noen korkaktige nyanser som kommer frem i munnen? Venter og ser, skrev jeg. Jeg ventet og ventet hele kvelden. Vinen var god, det var ikke det, men den var ikke helt på topp.

Flasken var godt over halvfull, og ble satt i kjøleskap med korken dyttet ned i flasketuten. Ikke noe krimskrams med å suge ut luft eller noe. Så var det to uker med travel reising og studier, før jeg i går vurderte å rydde kjøleskapet før påskehandelen.

– Ja, ja - jeg kan jo smake på den en gang til, tenkte jeg, uten den store forventningen. Men å hildrande du, hvor god vinen hadde blitt. Etter to uker hadde den åpnet seg og blitt aldeles strålende. Helt åpen, med flott intensitet på både duft og smak. Som sist var det sitrus, smør, eplekake. Det var bare mer av alt, bortsett fra fatpreget som var mer harmonisk. Det lille usikre, rare var helt bort. Vinen var elegant og balansert, med en utrolig flott lengde. Da var det bare tid den trengte.

En varmhjertet påskeanbefaling dette her altså, men gi den tid. Gjerne flere timer i karaffel. Da venter du ikke forgjeves.

Domaine Taupenot-Merme Saint Romain 2010 koster Kr. 239,90, og har varenr. 191701. Du finner den på disse polutsalgene

Treliter i påsken?

2013-03-22T15:57:00.001+01:00

Godt over halvparten av all vin som drikkes her til lands kommer ut av en plastikk tappekran. På fagspråket heter emballasjen Bag-in-Box (BiB). På folkemunne kalles den for papp, kagge, bag, boks, kartong, treliter, blæreboks, firkant, tønne, kanne eller rett og slett bare balje. Til påske går pappvinsalget til himmels, og alle aviser, blogger og tidsskrift har tips om hva du bør velge. Gjerne under en overskrift med ordspill à la påskevinen i boks eller noe i den duren.

Jeg har også smakt gjennom et lite utvalg påskepapp. Her er en skikkelig påsketabloid bloggsak om hvilke pappviner du bør satse på i påsken.

Klassisk hvitt i boks

Couronne & Lions Paul Buisse Sancerre

Varenr.: 9103306 i BU- Pris: Kr. 498,-

Land/distrikt: Frankrike/Sancerre

Druer: 100 % sauvignon blanc

Druetypisk sauvignon blanc med nyslått gress, stikkelsbær og lime, streif av mineraler. Middels fyldig i munnen, solid og vellaget med deilig, leskende friskhet. Ekspressiv og frisk Sancerre som er verd prisen i fullt monn.

Chablis Cuvée Olivier par Domaine de Vauroux

Varenr.: 418406 - Pris: 489,90

Land/distrikt: Frankrike/Chablis

Druer: 100 % chardonnay

Splitter ny chablis på boks til under fem hundre kroner. Fruktig vin med sitrus, fersken og et ørlite mineralsk streif på duft. Pen syre, middels fylde med epledominert smak. God lengde og en velsmakende følgesvenn til sjømat.

Kose-rosé

Opal Springs Cabernet Sauvignon Rosé

Varenr. 9753106 i BU - Pris: Kr. 349,90

Land/distrikt: Australia/South Eastern Australia

Druer: 90 % cabernet sauvignon, 4 % petit verdot, 3 % shiraz, 3 % øvrige

En leskende rosévin som er rund i munnen, med fin sødme og en fyldig stil. Jordbær og lollipop-saftis er dominerende i smak, men også et hint av paprika og urter. Ukomplisert og deilig med fin friskhet. Det er bare å la humla suse med en slik vin i glasset.

Et utvalg rødt

Mazzei Belgvardo Maremma

Varenr.: 9139806 Pris: Kr. 389,90

Land/distrikt: Italia/Toscana

Druer: 45 % cabernet sauvignon, 25% syrah, 20%, sangiovese 10%, cabernet franc

Maremma-vin med duft av skogsbærblanding samt hint av jod og jern. Rund og fyldig, god struktur med middels faste tanniner og pen syrlighet. Balansert vin med fin frukt, og lett varmende, lang finish. Vellaget og god.

Vanesa Old Vines Monastrell Bin 22

Varenr.: 9348606 i BU - Pris: Kr. 369,90

Land/distrikt: Spania/Yecla

Druer: 100 % monastrell

Ung fruktighet, moreller, rørt bjørnebær, vanilje. Middels fyldig, smak av skogsbær med lett brent karamell i finish. Vellaget og grei boksvin, men mangler litt på intensiteten i midtpartiet av smakskurven, samt noe skjemmende alkohol på 14 % for å få full score. Lukten er best.

Famille Barsalou Syrah

Varenr.: 313306 Pris: Kr. 367,90

Land/distrikt: Frankrike

Druer: 100 % syrah

Ren, fruktig og saftig syrah. Ueiket vin der frukten får dominere. Smak av bjørnebær og markjordbær med et krydret preg av rosemarin og grønn pepper. Rund og snill, god fylde, ok fruktintensitet og friskhet. Fin lengde.

Cecilia Beretta Passimento

Varenr.: 411106 i BU - Pris: Kr. 429,90

Land/distrikt: Italia/Veneto

Druer: 40% merlot, 30% corvina, 30% cabernet sauvignon

Vin av lett tørkede druer. Mørk frukt, svisker og fiken på duft. Mocca. Sødmefull vin med stor fylde i munnen, middels syrlighet. Tanninene ligger litt frampå i munnen, middels lang ettersmak med hint av bitre mandler. Crowd-pleaser for de som liker ripasso.

Ravenswood Zinfandel

Varenr.: 5278706 - Pris: Kr. 399,90

Land/distrikt: USA/California

Druer: 100 % zinfandel

Solid bæraroma, mørk plommefrukt, krydret med brent tre, kokos og kamferdrops. Fyldig og bløt vin med masse bær og frukt, smaker råsaft av solbær og plomme med tydelig fatkarakter. Unngår såvidt å være plump ved å ha en tiltalende struktur.

Casella Yellow Tail YT3 Shiraz

Varenr.: 146606 i BU Pris: Kr. 389,90

Land/distrikt: Australia

Druer: 86 % shiraz, 14 % andre

Sødmefull kosevin med smak av boysenbærsyltetøy og noe kryddder. Lettdrikkelig, rund og glatt vin som vil falle i smak hos svært mange med sin sødmefulle (8 gram sukker per liter) og ukompliserte stil. Passer best som kosevin i solveggen på hytta eller hjemme.

Studietur til Bordeaux

2013-03-18T09:26:00.000+01:00

Så er vi på farten igjen. Denne gangen er det studietur til Bordeaux for MW-studentene. 3 dager fullpakket med lærdom om et av verdens aller beste vindistrikt. Det er kanskje ikke så fryktelig mange slott som skal besøkes, men med de inkluderte seminarene tror jeg vi skal få et godt overblikk over situasjonen i Médoc og Sauternes. En riktig god skoleuke dette her, altså.
Jeg tør ikke love noe blogging underveis. Programmet ser tett nok ut, men en rapport etterpå skal jeg nok få til. Hvis det da ikke ilegges referatforbud.
Enn så lenge, her er listen over hva jeg skal holde på med de neste dagene:

Château d'Yquem
Château Climens (dinner)

Château Lynch-Bages (visit and tasting)

Médoc Educational Tasting (15 differents Médoc Grands Crus Classés) Vintages 2009, 2007 & 2006

Château Lynch-Moussas

Château d'Issan

Seminar "1855 Classification'

Château Leoville- Barton (visit and dinner)

Château Kirwan

Seminar: Terroir, viticulture and winemaking in the Médoc Grands Crus Classés."

Château Grand-Puy-Lacoste

Château Camensac

Seminar “Grands Crus Classés Trade”

Château Lascombes

Gala Dinner (Château Lascombes)

Palacio de la Vega og morfars pølsepizza

2013-03-17T20:52:00.002+01:00

I kveld står det pølsepizza på menyen. Skikkelig 80-talls pølsepizza med ketchup (Heinz), røkt kjøttpølse i skiver (Gilde) og revet ost (Tine revet Pizzaost) som ingredienser. For anledningen er det blandet inn litt sammalt rug og spelt i deigen til bunnen. Før, da ungene var mindre, laget jeg ofte pølsepizza. Nå er det mer sjelden. I de senere årene var det stort sett bare når pappa kom på besøk sørfra jeg laget den. Han likte den så godt at han forventet å få pølsepizza den dagen han kom. Det markerte starten på ferien hans og pizzaen har således fått navnet morfars pølsepizza. Ikke spesielt fancy, men godt.

I glasset i kveld har jeg Palacio de la Vega Crianza 2008 (Varenr. 1363001 - Kr. 117,-)
70 % cabernet sauvignon, 30 % tempranillo er druemix i denne spanske rødvinen fra Navarra. Cabernet'en er svært fremtredende med aroma av solbær og paprika, mens tempranillo står for det lille røde-bær preget under. I munnen er den også solbærpreget sammen med et streif vanilje og kryderier fra fat. Vinen har ligget 12 måneder på brukte fat, så det er mye frukt og pen bruk av eik. Harmonisk og vellaget vin til en meget hyggelig pris på 117 kroner. Finnes på de fleste polutsalg, bortsett fra de aller minste.
Godt kjøp og et trivelig følge til pølsepizza.

Torsdagstipset: Helt Nils med Johan

2013-03-14T08:00:00.000+01:00

I Oregons Willamette Valley ligger det en vingård. Den heter Johan og drives av en kar som heter Dag Johan Sundby. Det høres unektelig veldig norsk ut. Sundby er et navn jeg husker fra min barndoms grønne dal i Røyken, og så sannelig, vingårdens eier er norsk og opprinnelig fra Asker (kun ei drøy mil fra mitt hjemsted Bødalen) og tidligere keeper for Asker har jeg googlet meg fram til.

Sundby emigrerte til USA i 2004, og lette etter det perfekte området for å plante pinot noir. Det fant han i Oregon, en stat som er kjent for sin pinot og kjølig klima som gjør at druene må streve litt for å bli ordentlig modne, og med det karre til seg kompleksitet og en lekker fruktprofil ikke ulik den man finner i Burgund.

Med på laget er pappa Nils Dag Sundby og vinmaker er Daniel J. Rinke. Gården drives biodynamisk og visjonen er ifølge hjemmesidene: å skape en vin med eleganse, balanse og kompleksitet som vil tåle tidens tann (fritt oversatt).

Jeg bestilte meg en flaske Pinot Noir Nils Reserve 2008 - Varenr. 190801 i BU - Kr. 315,90 (oppkalt etter far Nils vil jeg tro), skjenket et glass for å smake, og noterer følgende:

Middels intensitet på farge, rubinrød med vandig kant. Duften er ren og harmonisk med villjordbær, moreller, blomster, noe mineraler (type lett rustent jern), lett streif av krydder og vanilje fra franske eikefat. Friskt syreattakk i munnen i begynnelsen, god dybde og konsentrasjon av frukten. Fruktprofilen dreier mot saftige røde bær som hagebringbær og villjordbær. Fatpreget er godt integrert til tross for 18 måneder på fat, derav 40 % nye. Kjennes best i ettersmaken med en smørpreget vaniljekarakter. Etter tid i glasset kommer eikekarakteren mye mer fram, men er fortsatt rimelig pent integrert. Middels fyldig vin med en slags flyktig eleganse, kraftfull og elegant på samme tid. Alkohol på 13 (12,8) % varmer i ettersmak, men er ikke merkbar ellers. En vin med et veldig godt sensuelt pinot noir-uttrykk – mmm, sukk… (andre pinot-fans vil skjønne hva jeg mener). Ikke uhyre kompleks, men en god vin verdt å dvele litt ekstra med. Så mens jeg dvelte, måtte jeg jo spørre husbonden hva han syntes også: ”Joda, han var go’ han Johan!”

Et klart torsdagstips, altså, og nok et navn i lista over vinprodusenter jeg har lyst til å besøke!

Se mer på hjemmesiden www.johanvineyards.com

Besøk hos Antinori - del 2: Supertoskanere

2013-03-13T08:00:00.000+01:00

En viktig del av Antinorifamiliens historie er utviklingen av det som kalles supertoskanere.

Siste dag hos Antinori går til Bolgheri i Maremma-området ute ved kysten. Området var inntil 70-tallet mest kjent for rosé- og hvitviner, men nå er det supertoskanere som gjelder. Vi skal til Aninoris vingård Guada al Tasso som betyr ”der grevlingen passerer”. Omvisningen i vinmarken var spesiell. To skinnende hvite hester av edel rase var spent for vogna, og i trav med høye kneløft bar det rundt på den 300 hektar store eiendommen som i tillegg til vin også dyrker grønnsaker og aler opp svin og veddløpshester. Det er visstnok i Bolgheri Antinori-familien føler seg mest hjemme. Det er forståelig. Bolgheri har flott natur, jaktmuligheter, kort vei til Middelhavet og ikke minst, fantastiske viner med kjente navn som Sassicaia og Ornellaia.

Guado al Tasso - der grevlingen tasser forbi

Reglene for å lage vin i Italia er strikte. For å få lov å bruke kvalitetsbetegnelsen DOC eller DOCG må vinen ha de rette druene, bruke de rette metodene og selvfølgelig dyrkes på rett sted. Dette er vel og bra på mange måter, men av og til er det noen som utfordrer regelverket. De bruker andre druer og lager sine egne regler. Vinen blir da klassifisert som bordvin – Vino da Tavola, og i senere tid IGT, Indicazione Geografica Tipica

Det er dette som er bakgrunnen for fødselen av supertoskanere. På 70-tallet begynte flere vinmakere å eksperimentere. Inspirasjonskilden var de store vinene fra Bordeaux på druesortene cabernet og merlot. Den mest markante pioneren var Piero Antinori. Tignanello var i utgangspunktet en vanlig Chianti før Antinori startet forvandlingen mot supertoskaner. Han droppet å bruke de store, gamle slovenske eikefatene og brukte i stedet mindre franske eikefat. Senere byttet han ut den obligatoriske lille andelen grønne druer med cabernet sauvignon. Følgelig ble vinene klassifisert som bordvin. Men Tignanello var ikke en vanlig enkel og kjedelig bordvin. Det var en vin av høy kvalitet. Supertoskaner ble et begrep.

Kvaliteten på disse vinene har senere ført til forandringer i regelverket, slik at flere supertoskanere nå kan kalle seg chianti classico. Likevel velger de fleste å beholde navnet supertoskaner.

Supertoskanere er også på markedet i Norge. De koster flesk, og man kan jo spørre seg om de er verdt prisen. Men at de er flotte viner kan man ikke komme bort fra.

Tignanello-vinmarken

Tignanello 2008

Varenr. 5000601 - Pris: Kr. 499,90

Druer: 80% sangiovese, 15% cabernet sauvignon, 5% cabernet franc.

Jeg har smakt tre årganger av Tignanello i år. 2009 er meget lukket og ung. Moreller, kirsebær, snev av solbær på duft. Tørr og tanninrik. Eik ikke integrert ennå.

2008 (i salg nå) er en kjøligere årgang. Duft av solbær og kirsebær med hint av viltblod og lær. Ung vin med mørk frukt, modne tanniner, fast struktur. Mineraler, noen bitre fattoner tilslutt, men pent eiket

1999 er moden og åpen. Kirsebær, mynte, fat, lær, mokka, rulletobakk på duft. Stram og fin, og bevis på et disse vinene trenger tid.

Guado al Tasso 2007

Varenr. 5000701 - Pris: Kr. 529,90

Druer: 60% cabernet sauvignon, 30% merlot, 10% syrah og andre druer.

Elegant og kompleks vin med duft av solbær, mynte og lavendel. Modne tanniner, fyldig, bløt og konsentrert med solbærdominert smak og fint eikepreg. Vellaget og meget god. Godt kjøp. (2008)

Solaia 2007

Varenr. 4805201 - Pris: Kr. 1500,-

Druer: 75% cabernet sauvignon, 5% cabernet franc, 20% sangiovese

2007-årgangen er så ung, så ung. Fargen er tett og nesten svartrød. Litt lukket i duften før det anes modne, mørke bær, moreller, solbær, tobakk, vanilje og et ørlite hint av spearmint. Fyldig og fast vin. Tanninene dominerer noe over frukten nå, den trykkes ned i bakgrunnen der den ligger og ulmer. Tåler fint opp mot 10 års lagring før den smakes på nytt. Herlig vin, men er den verdt 1500 kroner?

Besøk hos Antinori - del 1

2013-03-12T08:00:00.000+01:00

Offisielt pressebilde av Famiglia Antinori

Rykende varm lunsj på Castello della Sala

Antinori-familien er en av de virkelig store aktørene i italiensk vinindustri. Med målrettet hardt arbeid og pionerånd gjennom 26 generasjoner har de ekspandert sitt imperium til flere av Italias beste vindistrikt og til andre land i verden. I dag drives firmaet av den par og sytti år gamle Piero Antinori, med god hjelp fra sine tre døtre, Albiera, Allegra og Alessia. Jeg besøkte Antinori da de skulle åpne sin splitter nye vinkjeller i Chianti Classico i oktober i fjor.

Det tre dager lange besøket startet i Umbria, der Antinorifamilien i 1940 anskaffet en eiendom for å tilføre gode hvitviner i sin portefølje. Castello della Sala er en vakker middelalderborg bygd i 1350, med borggård, tårn og en leken Border collie som gjerne vil vi skal kaste pinne. Sola kaster en gyllen glød over landskapet, og fra toppen av tårnet ser man utover store vinmarker.

Vi benker vi oss rundt et tungt trebord i borgens spisesal der en tung rustning, formodentlig uten noen inni, holder våkent overblikk over rommet. Vi nipper til den forfriskende Sangiovanni Orvieto 2011, før vi skjenkes den sauvignon blanc-baserte Conte della Vipera 2011. Denne vinen er litt mer avansert og passet ypperlig til alle de toscanske godbitene som kom på bordet. Toppvinen Cervaro della Sala (#3287501 i BU - Kr. 319,-) er en blanding av 90 % chardonnay og 10 % grechetto, lagret på franske eikefat. Vi smaker 2010-årgangen som er så ung at eiksmaken ennå ikke er integrert. Men frukten er god og domineres av eple og gul melon, med hint av spearmint og vanilje. I Norge er 2009-årgangen i salg. Denne er også ung, men med litt lufting drikker den godt.

Etter lunsj drar vi videre til Chianti Classico. Antinori har fire vingårder i området, og vi bor midt i vinmarkene som produserer ikonvinene Tignanello og Solaia.

Under kveldens uformelle middag drikker vi Marchese Antinori Riserva 2008 (#3462601 i BU - Kr. 219,90), en typisk Chianti Classico Riserva på 90 % sangiovese og 10 % cabernet sauvignon, med smak av modne skogsbær, ville bringebær og småsyrlige kirsebær der man så vidt biter litt i steinen og kjenner den bitre smaken. Litt lær og lakris hører også med. Fast vin som tåler flere år i kjelleren, men som fungerer utmerket nå.

Underdressed vindame i snasen sofa

Dagen etter er det offisiell åpning av Antinoris nye vinkjeller i Chianti Classico. Ordet vinkjeller kan gi inntrykk av et mørkt, lite, underjordisk lokale med spindelvev og gamle flasker. Det er ikke tilfelle denne gangen. Uoffisielt har prosjektet kostet 150 millioner euro, og ”vinkjelleren” er et moderne, arkitekttegnet byggverk inne i en åskam. Det hele ser nesten usynlig ut fra utsiden, men inne i åsen åpenbarer det seg helmoderne produksjonslokaler bygget i materialene terrakotta, glass, betong og rustent jern. I de nye fasilitetene skal store deler av virksomheten i Chianti samles, i tillegg til museum, vinbutikk og en liten restaurant.

Det er stor festivitas i øvre etasje av bygget. Vi nordmenn, som ikke har fått annen kleskode enn komfortable sko, er kraftig ”underdressed” der vi trasker rundt i joggesko og t-skjorte blant snerte italienske kvinner i drakt og stilige dresskledde herremenn, deriblant Italias landbruksminister. Piero Antinori og døtrene er tilstede, og Alessi stråler mot oss:
– Dette er en stor dag for oss, og et stort ansvar. Dette er både vår fortid og vår fremtid!

Søstrene Alessi og Albiera Antinori

Moderne design i 150 millioner Euro-klassen

Lekkert både utenpå og inni

Lærenemme apekatter og andre snodigheter

2013-03-08T14:27:00.002+01:00

Jeg har sansen for de litt snodige tingene i drikkevarebransjen, og har i årevis samlet på historier litt urtenom det vanlige. Her er et lite utvalg på en fredag:

Aller først skal vi på sirkus. Det russiske sirkuset ”Verden Rundt” var på rundreise i Mongolia en vinter for noen år siden. I Mongolia er det som kjent ganske kaldt, og elefanttreneren hadde vondt av sine besnablede venner som hutret i kulden. Han bestemte seg for å gi de en varmende cocktail bestående av en bøtte vann blandet med tre liter vodka. Elefantene ble ikke bare varme, de ble snydens fulle og la nesten sirkuset i ruiner med sine svingende snabler og tunge tramp.

Tørst, badende elefant i India, 2009

Vi fortsetter i dyrenes verden, for det er ikke alltid like lett for en vinprodusent å leve i pakt med naturen og dyrene omkring seg. I Sør-Afrika elsker bavianene modne druer og invaderer vinmarkene for å få tak i godsakene. Vinhusene tar alle midler i bruk for å jage de vekk. En produsent kunne fortelle at en av hans arbeidere under innhøstningen hadde forsøkt å skremme bavianene ved å kaste stein etter dem. Det skulle han ikke ha gjort. Apekatter er nemlig svært lærenemme. De samlet sammen steinene og gjengjeldte angrepet med samme mynt!

Mer dyreliv. ”Nazi-vaskebjørner ødelegger vinmarker” var overskriften i Decanter.com, og jeg klikket meg inn på saken. Tusener av vaskebjørner var på plyndretokt i sentral-Tyskland sto det. Vaskebjørnene stammer fra dyr som ble satt ut av Herman Göring i 1934 for å ”berike” Tysklands fauna. Uten naturlige fiender har populasjonen eksplodert, og er nå et stort problem. Dyrene har ødelagt flere vinavlinger i Brandenburg-regionen vest for Berlin.

Så må vi innom alkoholforskning. Der er det alltid mye rart å finne. Langvarig spritmisbruk fører til skader på hjernen, spesielt det området som styrer med å huske og å finne riktig vei sies det. Nå har portugisiske forskere funnet ut at et lignende forbruk av rødvin ikke skader denne hjernedelen. 36 rotter ble delt inn i tre grupper hvor den ene gruppen fikk vann, den andre fikk brennevin i vannet, mens den tredje gruppen fikk rødvin. Etter noen uker på denne dietten måtte rottene finne veien gjennom en labyrint som de kjente godt. Rødvinsrottene klarte seg like fint som de avholdne rottene, mens spritrottene brukte dobbelt så lang tid på å finne veien ut. Det er antioksidantene i rødvin som beskytter hjernecellene mot alkoholen. Konklusjonen må være at denne vinskribenten, som lever på en relativt streng rødvinsdiett (i hvert fall nesten, hvitvin inngår også) er rimelig god til å finne fram.

Vin kan hjelpe mot så mye. Avslutningsvis går vi til et middagsselskap i Washington DC som fikk besøk av en tyvradd som viftet med pistol og forlangte penger. En av de kvinnelige gjestene ga tyven et glass med Ch. Malescot St. Exupery, en fin Bordeaux-vin. Tyven ble så imponert over vinen at glemte hele ranet. I stedet spurte han om å få en klem før han tok med seg flasken og forsvant.

Ser man det, ser man det. Moralen må være å alltid ha et godt glass vin for hånden. Det hjelper mot det meste.

God helg!

Historiene er samlet fra diverse kilder, bl.a. vinavisen.dk og decanter.com, over flere år, og kan sikkert gjenfinnes der med litt kreativ googling.

Torsdagstipset: Zin-dig pappvin

2013-03-07T08:00:00.000+01:00

Det er relativt sjelden jeg anbefaler pappviner, og enda sjeldnere jeg kjøper dem. Men innimellom den store haugen av firkantet gråstein finnes, tja, om ikke gull, så ihverfall bokser verdt en smak. Huffda, hørtes det nonsjelant ut? Ikke meningen. Papputvalget i Norge blir bedre og bedre, og det finnes nå mange riktig gode viner. Siden bortimot 60 prosent av all vin kjøpt på polet kommer fra en plastpose med tappekran må disse vinene tas på alvor. Fortsatt litt nonsjelant? Joda, kanskje, for selv om kvaliteten har tatt seg opp betraktelig klarer jeg ikke å komme vekk ifra at jeg synes boksviner er kjedelig og sjeleløst. Jeg vil mye heller trekke opp en flaske og dvele over glasset med en vin med mange nyanser enn å tappe et glass fra en pappkartong dag ut og dag inn.

Men når det er sagt, så har jeg for tiden flere boksviner hjemme som skal testes før påskesesongen bryter løs (det er visst en vinskribents lodd i livet å anbefale papp til påske), og det er flere godbiter i boksrekken.

Denne torsdagen er det Ravenswood som får en anbefaling. Den Californiske Zinfandel-produsenten Ravenswood har "No Wimpy Wines" som slagord, og det er heller ingen svekling som er tappet på denne boksen.

Rawenswood Lodi Zinfandel 2010 har solid bæraroma, mørk plommefrukt, krydret med brent tre, kokos og kamferdrops. Fyldig og bløt vin med masse bær og frukt, smaker råsaft av solbær og plomme med tydelig fatkarakter. Unngår såvidt å være plump ved å ha en tiltalende struktur. Eleganse og finesse er ikke ord man bruker om denne vinen, dette er en vin for de som liker det kraftfulle og solide.

Kan fint nytes uten mat sammen med litt potegull og nøtter. Passer også godt til grillet kjøtt, lam og viltgryte. Meget god til taco. Ravenswood har forøvrig også tidligere vært taco-favoritt i denne bloggposten.

Ravenswood Lodi Zinfandel 2010

Varenr. 5278706

Pris: Kr. 399,90

Land/distrikt: USA/California

Druer: zinfandel

Vulkanvin fra Fogo

2013-03-01T16:30:00.000+01:00

Vulkanen på Fogo er en aktiv vulkan og hadde utbrudd siste gang i 1995.

Kapp Verde er en øygruppe midt ute i Atlanterhavet. Øygruppen, som består av 15 øyer, ble oppdaget og kolonisert av portugisere på 1400-tallet. Øyene var da ubebodd, men lå strategisk til utenfor Afrikas vestkyst som et knutepunkt for slavehandel. Dagens befolkning er en etterkommere av afrikanske slaver og portugisere. Kapp Verde fikk sin selvstendighet i 1975.

Det bor folk på 13 av øyene, og på en av dem, vulkanøya Fogo, dyrkes det vindruer i krateret. Jeg reiste dit i forrige uke, og fikk smake både vin og den lokale retten Catchupa som er en slags stuing med bønner, søtpotet, biter av pølse og lam. En utmerket rustikk og god lunsj.

Det lages rød, hvit og rosévin på Fogo, samt rød og hvit passito av tørkede druer og en grappalignende sprit av destillert bunnfall etter vinproduksjonen. Forretningsmenn fra Tyskland og Kapp Verde, italienske konsulenter og EU-midler er bidragsytere for å få igang vinproduksjon på vulkanøya, og en italiensk vinfamile jeg ikke fikk navnet på er i ferd med å etablere seg for å utforske vindyrking i vulkansk jord.

Vinen i vulkankrateret lages av det lokale kooperativet Cooperativa de Transformação dos Produtos Agro-Pecuários de Chã das Caldeiras (AGRO-COOP CHA). 95 familier leverer sine druer til kooperativet og total årlig produksjon ble oppgitt til å være 65 000 flasker.

Det snodige er at det finnes ingen vinmarker å se i området. Plantene vokser litt hist og pist i den svarte lavajorda, noen i buskete form, andre som lange lianer i tørre skråninger. Ikke vet jeg hvordan de klarer å skaffe råstoff til 65 000 flasker av disse få plantene. Vår guide hadde heller ikke noe godt svar på det, og var egentlig ikke så interessert i å fortelle.

Etter lunsj var det mulighet for en ørliten smaking i et særdeles enkelt vinotek. Det lille carport-lignende overbygget til høyre i bildet var det hele, og der inne sto det en enkel trebenk, et bord med noen flasker og glass, og på veggen en hylle med de ti produktene de solgte.

Meget enkelt Vinho-thek i strålende omgivelser.

Vinho-thek i nærmer øyesyn (med en grovt photoshoppet-vekk dame jeg ikke kjenner.)

Den hvite vinen baseres på druesorten moscatell, importert fra Sétubal, og er overraskende frisk og god. Rosévinen var halvsøt, ufrisk og lite delikat, mens den røde hadde et ganske markert eikepreg, som en veldig vulkansk aroma klarer å trenge gjennom. Rød druesort er den portugisiske touriga nacional, men vinen minner lite om de utgavene vi finner i Portugal. Senere på en annen øy bestilte jeg en flaske 2011 rød Cha, og med en kjøligere temperatur og litt lufting i glasset var det et hyggelig feriebekjentskap.

Jeg kjøpte med meg en flaske Touriga Nacional Passito for å ta med hjem, men den deiset i bakken da en overivrig ektemann skulle ta bilde av en kul jeep som sto parkert utenfor den bittelille flyplassen der propellflyet ventet. Så da putret vi tilbake til Boa Vista der vi bodde, uten vin, men med et vulkanminne rikere.

Torsdagstipset: Orzada Carmenère

2013-02-28T08:00:00.000+01:00

Foto: Odfjell Vineyards

Vi kliner til med en solid vin fra Bergen i torsdagstipset denne uka. – Fra Bergen? tenkte du sikkert undrende. Vel, de er jo ikke egentlig fra Bergen da, men bakmannen kommer fra den regntunge byen i vest.

Den bergenske skipsrederen, Dan Odfjell, etablerte seg i Chile for rundt 30 år siden og har blitt en suksessrik og seriøs aktør i vinlandet Chile. Det hele begynte med en gammel fruktgård i Maipo-dalen, men frukttrærne ble raskt erstattet med vinstokker. I dag har Dan Odfjell og de to sønnene etablert seg i en rekke av Chiles vindistrikter og høster god kritikk for sine mange viner.

En kuriositet på vingården er deres oppdrett av fjordinger. De første hestene kom over i 1987, og nå er det om lag 50 blakke, norskættede hester som jobber i vinmarken under innhøstingen.

Foto: Odfjell Vineyards

Odfjell har flere vinserier, og mange kjenner de populære og rimelige Armador-vinene.

Orzada-serien er noe helt annet. Orzada er et sjøuttrykk som på norsk heter å loffe opp mot vinden, altså endre kursen. Navnet er valgt fordi denne vinserien prøver å stake ut kursen for å skape ”vakre og minneverdige viner” som det heter i beskrivelsen fra Odfjell. De fire røde vinene er laget på hver sin druesort: malbec, cabernet sauvignon, carignon og carmenère. Alle er druetypiske, fyldige og superkraftige, og et fellestrekk er sødmefull, moden frukt og tydelig fatpreg.

Jeg har valgt ut Orzada Carmenère i dag fordi jeg rent personlig egentlig ikke er så begeistret for carmenère, men likevel ble veldig imponert over denne vinen. Det er alltid gøy å oppdage at ting ikke er slik man tror bestandig. Viner av carmenère kan virke vegetalske, med aromaer som minner om tomatplanter, grønn paprika og solbærblader. Carmenère ble lenge trodd å være merlot i Chile, og i mange vinmarker vokser begge sortene om hverandre. Først på begynnelsen av 1990-tallet fikk den egen anerkjennelse, og kalles i dag gjerne Chiles signaturdrue. Sammenblanding med merlot i vinmarken kan være en av årsakene til det grønne preget da carmenère modner omlag tre uker senere enn merlot. Hvis hele vinmarken høstes i ett jafs blir det med umodne carmenère-druer i vinen, og urtepreget blir ekstra forsterket. I framtida vil vi kanskje se færre overgrønne viner på carmenère når man begynner å ha kontroll på hva som vokser hvor. Kanskje peker Orzada Carmenère i den retningen? Druesorten er forøvrig glad i å vokse og må også temmes i vinmarken for å gi god kvalitet på druene. I Orzada Carmenère 2010 har Odfjell sitt mannskap fått fram de gode sidene ved denne drua, samtidig som de har unngått det veldig urtete. Vinen har tett blå-svart-lilla farge. I duften er den en anelse grønn, men her er også solbær og skogsbær. Fruktig og bløt vin. Svært kraftfull med konsentrert, sødmefull frukt som smaker av skogsbær, boysenbær og fat.
Passer godt til grillede lammekoteletter, vilt og marmorert storfekjøtt.

Orzada Carmenère 2010

Varenr.: 56196 i Bestillingsutvalget

Pris: Kr. 169,80

Land/distrikt: Chile/Maule

Druer: 92 % carmenère, 8 % carignan

Foto: Odfjell Vineyards

Om Torsdagstipset: Torsdagstipset er viner som er spesielt utvalgte rett og slett fordi jeg liker dem ekstra godt, eller det er noe gøyalt ved dem som gjør at de blir presentert på en torsdag. I hedensk tid var torsdag helgedag, og det var mye overtro knyttet til torsdager. Det var på denne dagen man kunne komme i kontakt med det overnaturlige og fantastiske siden slike krefter var særlig nær menneskene på torsdager. Det er da også ofte på torsdager det skjer saker og ting i folkeeventyrene. Siden jeg har forkjærlighet for eventyr av alle slag er det torsdager jeg har valgt til min dag for et bittelite magisk vintips.

Torsdagstipset: Serine (syrah) fra Eric Texier

2013-02-21T08:00:00.000+01:00

I dag er det 21. februar, en spesiell dag. Ikke bare er det fødselsdagen til Kong Harald, det skulle også vært fødselsdagen til min pappa. I dag hadde han blitt 67 år, og ordentlig pensjonist. Det gledet han seg til. Slik skulle det ikke bli, og det er nå syv uker siden han forlot oss. I dag hyller jeg pappa med å anbefale en vin laget på hans favorittdrue: syrah.

Eric Texier Domaine de Pergauld St-Julien en St-Alban Vieille Serine 2010 kommer fra et område sør for Valence. Det er omtrent så langt sør i Nord-Rhône du kan komme før du beveger deg over i Sør-Rhône. Her fant Eric Texier en vinmark på 8 hektar med 60-80 år gamle vinstokker med serine, det lokale navnet på syrah-druen i nord-Rhône (spesielt Côte Rôtie). Planten er mer buskete i formen enn "vanlig" syrah, og klasene er løse og små, med olivenformede druer.
På 60-70 tallet begynte man å eksperimentere med kloner i vinmarken og det kom en mengde syrah-kloner fra Sør-Rhône. Disse ga større avlinger og var enklere å binde opp. Ifølge Texier selv er vinene fra den nordlige varianten av syrah mer rustikk og tanninrik med en mer floral aroma.

St-Julien en St-Alban Vieille Serine 2010 har tett, svartrød farge. På duft overmodne frukttoner og furunål, før mer kjente aromaer som bjørnebær, plomme og jod dukker opp. Fyldig, fast og tanninrik vin med smak av overmodne skogsbær, plommer og bjørnebær overstrødd med nykvernet pepper, samt et ørlite snev av fat som rammer inn frukten. 2010 virker mer stram og tight i strukturen enn 2009, samtidig som frukten flytter seg noe bort fra det arketypiske kjølige syrahpreget jeg satte pris på i 2009 mot et mer overmodent uttrykk i 2010.

Nydelig vin til en edel filet av hjort eller elg, og den saftige skogsbæraktige smaken krydret med sort pepper går også godt til rype. Dette er en vin som tåler smaksrikt tilbehør som en god og fyldig fløtesaus, stekt sopp og kanskje litt bacon?

Eric Texier Domaine de Pergauld St-Julien en St-Alban Vieille Serine 2010

Varenr. 9479001 i Bestillingsutvalget

Pris: Kr. 239,90

Druer: 100% syrah

Land/distrikt: Frankrike/Rhône

Importør: Autentico

Om Torsdagstipset: Torsdagstipset er viner som er spesielt utvalgte rett og slett fordi jeg liker dem ekstra godt, eller det er noe gøyalt ved dem som gjør at de blir presentert på en torsdag. I hedensk tid var torsdag helgedag, og det var mye overtro knyttet til torsdager. Det var på denne dagen man kunne komme i kontakt med det overnaturlige og fantastiske siden slike krefter var særlig nær menneskene på torsdager. Det er da også ofte på torsdager det skjer saker og ting i folkeeventyrene. Siden jeg har forkjærlighet for eventyr av alle slag er det torsdager jeg har valgt til min dag for et bittelite magisk vintips.

Varmende vinterdrikk - Xanté Hot Apple

2013-02-18T17:02:00.000+01:00

Vinterferien er i gang, og hva passer vel bedre enn en varmende vinterdrikk etter skituren eller andre kalde aktiviteter?

Tipset om Xanté Hot Apple dukket opp i postkassen før jul, og besto av en vareprøve med miniatyrflasken Xanté, en liten flaske eplemost og en kanelstang, samt oppskrift på drikken. Det måtte testet ut, så jeg skranglet fram en kjele og begynte tilberedingen.

Xanté Original Poire au Cognac (varenr. 3048602 - Kr. 279,90 for 50 cl) blir gjerne kalt pærecognac, men er egentlig en likør blandet av ung cognac med fire års fatlagring og most av belgiske pærer. Smaken er konjakklignende, med et tydelig syrligsøtt preg av pære. 170 gram/liter sukker gjør den pent søtlig uten at den er klissete søt. Kan nytes alene, som avec, som ingrediens i en longdrink, eller som her i den varmende after-ski drikken Xanté Hot Apple.

Til Xanté Hot Apple trenger du Xanté, en kanelstang og eplemost av god kvalitet. Gjerne fra Ringi, Egge eller en av de andre norske epleprodusentene. Eplemost varmes forsiktig sammen med kanelstangen til 65 grader. Smak til om du synes den har passe kanelkarakter. 1 kanelstang til en liter eplemost er passe. Hell 4 cl Xanté i et glass og hell over 1,6 dl av den varme eplemosten. Stikk en kanelstang ned i glasset som garnityr.

Torsdagstipset: Vidunderlig Valentins-champagne

2013-02-14T08:00:00.000+01:00

Jeg starter i dag opp torsdagstipset igjen, med en liten vri. Torsdagstipset er viner som er spesielt utvalgte rett og slett fordi jeg liker dem ekstra godt, eller det er noe gøyalt ved dem som gjør at de blir presentert på en torsdag. I hedensk tid var torsdag helgedag, og det var mye overtro knyttet til torsdager. Det var på denne dagen man kunne komme i kontakt med det overnaturlige og fantastiske siden slike krefter var særlig nær menneskene på torsdager. Det er da også ofte på torsdager det skjer saker og ting i folkeeventyrene. Kvitebjørn Kong Valemo røvet kongsdøtre tre torsdager på rad, skatter åpenbarer seg når man graver en torsdagsnatt og når noe magisk dukker opp er det gjerne på en torsdag.
Siden jeg har forkjærlighet for eventyr av alle slag, og spesielt norske folkeeventyr, er det torsdager jeg har valgt til min dag for et bittelite magisk vintips.

Så, i dag er det torsdag, men ikke en helt vanlig torsdag. Det er nemlig Valentinsdag, en dag jeg absolutt ikke har noe forhold til! Men jeg registrere jo at andre har det, kanskje spesielt handelstanden og deres gode hjelpere, pressen.

Men Valentinsdagen er, som alle andre dager, en perfekt dag til å nyte et glass champagne. Chopin Cuvée Prestige Blanc de Blancs Brut 2002 kom ny i fjor høst og er en suveren champagne fra 2002-årgangen til bare 400 kroner. Jeg smakte den på en messe og ble bergtatt fra første stund.

Didier Chopin startet opp sitt lille familieforetak i 1989, og har litt etter litt handlet seg vinmarker slik at han i dag eier rundt 3 hektar. I tillegg leier han også noe jord. Årlig produksjon ligger på 200 000 flasker.

Cuvée Prestige Blanc de Blancs Brut er 100 prosent chardonnay fra de beste parsellene Didier eier. Etter annengangsgjæringen modner champagnen 9,5 år (114 måneder) på bunnfallet for degorgering. Det tar altså bortimot ti år å lage denne vinen, og det betaler du kun 400 kroner flasken for. Det kan man kalle et røverkjøp.

Frisk vin med tusenvis av bittesmå bobler som skaper en kremete munnfølelse. Massevis av nyanser i smakene som varierer over epler, toast, mandler, sitrusfrukt og kalkstein. Lang og kompleks ettersmak.

Jeg elsker denne til hummer naturell, har drukket den til lutefisk og dvelt ved den en tankefull kveld. Et godt Valentinsdagstips syns nå jeg. Finnes på de fleste store og middels store polutsalg (kategori 4).

Chopin Cuvée Prestige Blanc de Blancs Brut 2002

Varenr. 9981301

Pris: Kr. 400,-

Land/distrikt: Frankrike/Champagne

Druer: 100 % chardonnay
Importør: Palmer

Lenkesamling til norske vinimportører

2013-02-12T22:45:00.000+01:00

Norske vinimportører blir stadig flinkere til å lage gode nettsider og jeg besøker mange av de daglig. De beste er proppfulle med informasjon og bilder, vinglede og moro. Dessverre er de aller fleste sidene passordbeskyttet grunnet norsk forbud mot alkoholreklame. Det er livsfarlig å se en vinflaske på nettet, vet du, da blir du alkoholliker før du vet ordet av det. For vi vet jo alle at alkoholikere er mest interessert i å finne ut i hvilket jordsmonn druene har vokst i, om vinen er fatlagret og hvilken filosofi produsenten har. Beklager hvis noen blir støtt av litt lett harselas med følsomt tema her, men kjære vene altså...

Heldigvis er det mange importører som har mye generell vininformasjon på åpne sider, og tilhører du vinbransjen på noe slags vis er det ingen sak å registrere seg og motta et passord.

For å ha oversikt over alle disse nettsidene har jeg laget meg en alfabetisk liste med lenker til alle sammen. Det kan være noen som er glemt av, men de blir lagt til så fort jeg blir oppmerksom på det.

Alle disse lenkene ligger nå på en egen side i toppmenyen her på bloggen. Håper det er flere enn meg som finner det nyttig.

Sjekk ut:
Ny side med lenker til norske vinimportører med hjemmesider.

Besøk i Armagnac-land

2013-02-11T15:18:00.002+01:00

Det knitrer i knusktørr ved og rødglødene kull skimtes i luka inn til den vedfyrte konstruksjonen langs den ene langveggen. Det er varm og lunt i rommet og duft av nybrent sprit pirrer i nesa. Man skulle kanskje tro jeg befant meg i en obskur kjeller et sted i Meldal’n, men nei. Jeg er i Gascogne, og spriten skal etter noen år på eikefat selges som den fineste armagnac.

Gascogne ligger i Sørvest-Frankrike. Landskapet er bølgende og vinstokkenes lange grener står nesten nakne i slutten av november i fjor da jeg er på besøk. Kun enkelte gule blader blafrer i en nokså kjølig vind. Det er straks tid for beskjæringen der grunnlaget for neste års avling blir lagt. Området er kjent for rustikke matretter, and, gåselever, grillet kjøtt fra svarte griser, blåmuggosten Roquefort og trøfler.

Det er Domaine Tariquet som er vertskap for mitt besøk. Eiere er Grassa-familien som feirer 100-års jubileum i år. I 1912 kjøpte de den unike eiendommen Château du Tariquet hvor edel armagnac har vært produsert i uminnelige tider.

Domaine Tariquet handler i dag om to ting: Armagnac og forfriskende hvitvin. Grassa-familiens eiendom er på hele 900 hektar, og på drøyt 100 av disse hektarene dyrkes druer som skal bli til armagnac. Denne gangen skal det handle om de sterke dråpene.

Spritbrenningen hos Tariquet foregår i november og desember. Destillasjonsapparatet, en vedfyrt Alambic Armagnacais, ser ut som noe Reodor Felgen har funnet opp med snirklete rør, kobberkjeler og termostater. Som i Cognac er det hvitvin som destilleres, men mens cognac blir destillert to ganger foregår armagnac-destillasjon kontinuerlig. Resultatet har lavere alkoholprosent (53-56 %) og får med seg flere aromastoffer. Spriten går så på nye eikefat og den langsomme modningsprosessen starter. Etter årevis på fat har spriten blitt rundere og tatt farge og smak av treverket i fatet. En kjellermester velger ut en rekke armagnacer med forskjellig alder for å skape et harmonisk sluttprodukt.

Beholdningen av tønner med gammel armagnac vokser stadig i kjellerne hos Tariquet, Men det er ikke bare spriten som ligger lagret. Neida, Tariquet lagrer vannet også. Fra samtlige årganger. Vannet kalles petites eaux og er en blanding av destillert vann og eau-deux-vie. Blandingen holder mellom 17-19 % styrke, akkurat sterkt nok til å hindre bakterievekst. Det går jo ikke an å tappe en gammel årgangsarmagnac og blande den ned til salgsstyrke med nytt vann anno 2012.

Tariquet Bas-Armagnac Folle Blanche kom ny i Vinmonopolets hyller i November. Det er en kvalitets armagnac laget utelukkende av folle blanche druer, noe som er med på å gi ekstra konsentrasjon og smaksrikdom. Drua er ikke veldig utbredt, kun 5 prosent av Armagnac-området er beplantet med sorten. Etter destillering på den tradisjonelle måten får armagnac'en en lagringsperiode på 3-7 år i 220 liters eikefat.

Tariquet Bas-Armagnac Folle Blanche har rik duft av kryddertoner som safran, vanilje, kardemomme, ingefær og syltet sitrusskall. Elegant og røff på samme tid, med smak av pepperkakedeig, svisker og tørket aprikos. Meget god Armagnac til en hyggelig pris.

Tariquet Bas-Armagnac Folle Blanche

Varenr. 9998601

Pris: kr. 399,90

Land/distrikt: Frankrike/Armagnac

Druer: 100 % folle blanche

PS: For den ekstra observante leser som lurer på hvor i all verden det har blitt av innlegget med en video av tappelinjen til Tariquet så kan jeg informere om at jeg har slettet det. Grunnen er en høflig anmodning fra Tariquet om å fjerne videoen da de var redd den viste konkurransesensitiv informasjon. Litt synd, for jeg synes den videoen ble kul, men sånn er det.

Skattejakt på stabburet

2013-02-09T17:50:00.000+01:00

Denne vårens byggeprosjekt er å bygge om 2. etasje på det ene stabburet her på gården til vinprøverom/saloon/bar/pub/privat selskapslokale - kall det hva du måtte ønske. Det skal ihverfall være koselig, litt kult og spesielt, behagelig varmt og det skal gå an å drikke god vin der.

Tidsskjemaet er å være ferdig til 19. mai da vi skal feire datterens konfirmasjon i lokalet. Vi har kommet langt, nye vinduer, isolering, nytt tak og vegger dekket med egenprodusert villmarkspanel er ferdig. Jeg sier vi, men det er kårkallen og kompisen hans som snekrer mest, med husbondens hjelp når han har anledning.

I fjor høst var det rydding av rommet. Som så ofte på slike ubrukte rom samler det seg gjenstander av ymse slag. Uhorvelig mange gjenstander og uhorvelig mye ymse. Noe av det skal tilbake i rommet når det er ferdig. Her er et ørlite utvalg:

Portrett av Martin Luther må man ha på pub'en. Så kan han passe på at det ikke blir noe tull.

Dostojevskijs roman Raskolnikow i en utgave fra 1889. Jeg er ingen Dostojevskij-kjenner, men dette tror jeg er den samme romanen som er mer kjent som Forbrytelse og Straff. Korriger meg hvis jeg tar feil. Ikke så værst kompani til en god burgunder eller hva?

"Veska hennar bestemor" (husbondens) med initialer MH. Til venstre en redningsvest fra 2. verdenskrig. I tilfelle det skulle bli en litt for fuktig kveld.

Tråmopeden fra 60-tallet (?) skal nok ikke tilbake, men den er plassert i et annet roterom. Stilig er den uansett.

En nattlig togreise med Baronen av Pichon Longueville

2013-02-08T08:00:00.000+01:00

Det lange toget fra NSB slynger seg oppover Gudbrandsdalen på vei mot Trondheim. Det er natt og i den bakerste vognen deler vindamen sovekupeen sin med en flaske fra Château au Baron de Pichon-Longeville. Det er fornemt selskap.

Vi spoler raskt gjennom en lang historie om fransk adel, arv og vinmarker. Navnet Pichon Longueville fikk vingården da Thérèse de Rauzan, datter av landeier Rauzan, giftet seg med Jacques fra baroniet Pichon Longueville og fikk en eiendom i Pauillac som medgift. Dette var på slutten av 1600-tallet. Generasjoner kom og gikk, og eiendommen ble etter hvert delt blant arvinger ifølge Napoleons arvelov. Slik ble den store eiendommen delt i Château au Baron de Pichon-Longeville (Pichon Baron) og Château Pichon Comtesse de Lalande (Pichon Lalande). Begge eiendommer som er klassifisert som 2.vekst i kvalitetshierarkiet av 1855.

I 1933 var det ikke flere arvinger igjen i Pichon-familien og eiendommen ble solgt til Boutaillier-familien som fortsatte kvalitetsarbeidet gjennom vinlusangrep, krig og nedgangstider. Men da Jean Bouteillier døde i 1961 begynte kvaliteten å falle, en lite heldig utvikling som varte til slutten av 80-tallet da AXA Millesimes kjøpte eiendommen og det nitidige arbeidet med å snu skuta begynte. Under Christian Seelys kyndige ledelse og fokus på kvalitet er Pichon Baron i dag en 2. vekst som peser i nakken på førstevekstene.

Tegning av eventyrslottet Pichon Baron.

Vinen skvulper lett i en hvit plastikkopp, og fargen fra den fargeintense vinen setter seg fast i rillene midt på koppen i et rubinrødt stripete mønster.

Tanninstrukturen, som i åpningsøyeblikket var fast og tett, har mistet noe av sin stramhet i tiden siden flasken ble åpnet seks timer tidligere, og vinen er silkemyk og rund munnen. Solbær og moreller dominerer frukten, fatpreget er harmonisk integrert og typiske aromaer av seder og lær møter nesen når vinen tømmes i munnen.

Toget rugger lett på seg gjennom natten der det glir stødig lang jernbaneskinnene. Stasjoner passeres, av og til brytes nattemørket av lyset fra lyktestolper i ei sovende bygd. Baron Pichon viser stadig flere sider av seg selv. Han er åpen og fortellende, og beretter om den 2004-årgangen. Om store avlinger som måtte temmes for å gi god vin. Han nevner den kjølige julimåneden som gikk over i regntung august før sol og varme endelig kom i september. I oktober satte regnet inn, og årgangen betegnes som ujevn. Men slike årganger leverer også kvalitet for de som jobber hard med saken. Vinene er gunstig priset og kan drikkes tidlig. Vindamen liker virkelig 2004 i Bordeaux.

Livet i flaske har rundet av tanniner og skarphet hos baronen. Han er rund og behagelig, men likevel med en kraftfullhet og solid styrke som bare er de meste fornemme forunt. Årgangens grønne preg er ikke tilstede, og selv om flasken fortsatt kan ligge lenger i kjelleren er den flott nå.

Den taktfaste gyngingen gjør vindamen søvnig. Hun setter korken i den halvtomme flasken og nyter den siste slurken i glasset, før hun kryper ned under dynen, fortsatt med den fløyelsaktige ettersmaken av god vin i munnen.

Ch. Pichon Baron