I nærheten av en drøm

Under løvfallet

2010-08-28T03:32:00.000-07:00

August. Kveld.
Fingre mot
det kalde glasset.
Enda en gang
venter hun

under gatelyset.
Jeg reiser meg -

Når nettene gråter

2010-08-28T03:31:00.001-07:00

Morgenlys.
Du står allerede
i vinduet.

Jeg ser
at du snart
vil si noe -

- Og det var kvelder

2010-08-28T03:30:00.000-07:00

Høst.
De kalde
dragene.
Alene

Bjørka står
med tunge
skuldre

og lytter
tålmodig

Cuanto Lo Siento

2010-08-28T03:28:00.001-07:00

Løvfallet
regner
over byen

Kanskje graver
hun meg

frem igjen
når vinteren
er over

- Burde vi, kanskje

2010-08-21T00:54:00.001-07:00

Det står en kvinne i vinduet der oppe.
Kan du se henne?
Ikke det?
Vent litt, så kommer hun til syne igjen i noen sekunder,
før hun forsvinner.
Ser du henne ikke?
Kanskje vi må gå litt nærmere. Følg etter meg, du.
Nå ser du hun nok.
Hvilket vindu jeg mener?
Det er til venstre for det andre hvor det stadig faller et tynt lys
ned fra vinduskarmen.

Kom, så går vi enda litt nærmere.
Du kan ta meg i hånden hvis du er redd,
men jeg har kalde fingre.
Hun vil ikke merke at vi har vært der.
Kroppen min er for lett til å kunne sette avtrykk,
og du sitter jo på skuldrene mine.
Får du lyset i øynene nå, sier du? Han venter nok på henne,
men vi er nærme nok.
Og der så du kvinnen også? Det var fint.
Jeg var en stund redd for at jeg var alene om det.

- Forresten, kanskje glemte jeg

2010-08-21T00:53:00.000-07:00

Alt er stadig
i nærheten
av noe annet

som når jeg
nesten holder
deg i hånden

eller står to
plasser bak deg
i en kø et sted

Noen puster
meg
i nakken

Jeg snur
meg
for å se -

Det hun sa -

2010-08-21T00:44:00.001-07:00

Det var en
varm
natt

jeg holdt
rundt deg

og vi holdt
nesten ut
hverandre

Vinterdvale

2010-08-09T12:22:00.000-07:00

- Du elsker henne fortsatt, gjør du ikke?
- Hva vet vel du om meg, og om min kjærlighet? svarer han.
- Jeg vet ingenting, men jeg kan føle nærværet hennes ved deg, og jeg kan se omrisset av henne i øynene dine. Hun er en vakker kvinne.
- Å holde rundt henne var som å holde hele verden i mine hender, svarer han. - Og alt jeg klarte å tenke på var hvor redd jeg var for å miste henne.
- Og nå sitter du her og er redd for at det som allerede har skjedd skal skje.
- Hvordan vet du det?
- Jeg har lært meg å være åpen for å lytte til det usynlige språket som binder oss mennesker til hverandre, svarer han. - Det er mange ting jeg vet allerede som du ikke trenger å fortelle meg, hvis du ikke vil det selv.
- Så du kan høre hva jeg tenker? Er det det du sier?
- Nei, ikke hva du tenker, men jeg kan ta inn i meg følelsene dine. Sorgen bærer du i øynene dine, så den kan alle se dersom de er åpne for det.

Høsten hvisker svakt

2010-08-09T10:32:00.001-07:00

Jeg står og venter
på en kvinne
men vet ikke hvordan
hun ser ut

så jeg glir etter
den første
som likner noe
jeg kan ha drømt en gang

og følger
asfaltsporene
gjennom natten
mot en helt ny dag

Når dørene lukkes

2010-08-09T10:30:00.001-07:00

Hvor hører vi hjemme,
vi som ikke klarer
å drømme om natten,
som ser i taket
og på den lukkede
døren

og vet at ingen vil komme,
vi som fortsatt
leter etter en glemt mening
i ansikter som gjemmer seg
bak vinduskarmene og i portrom
og snakker et utdødd språk

Velkommen, mørk morgen

2010-08-08T12:40:00.001-07:00

Elskling, er du våken?
Det har vært en lang ferd
og vi er fortsatt ikke fremme

men jeg vil du skal se
at der utenfor sidevinduet,
over byens asfaltgraver

løser strimer av lys opp
de grå restene
som en gang var natten

og snart vil det komme
en endeløs rekke av mennesker
som bærer brostein i blikket

mens de forteller om vintre uten snefall,
og om barn som holder pusten
og teller hjerteslag

Når hun passerer i regnet

2010-08-08T12:05:00.001-07:00

Med et blikk
som lar drømmene
bli hengende
i luften rundt henne,
bryter hun av setningene
og forteller at ord
aldri kan bringe verden
fremover

Og at det som trekker
mennesker mot hverandre,
er et lydløst språk og
sjenerte blikk,
og slik går hun gjennom gatene
med munnen lukket,
og åpner den kun
hver gang hun skal kysse han

Fragmenter av en regnbue

2010-08-08T12:04:00.000-07:00

" Han spurte henne hvor regnet var som hun sa ville komme og skylle gaten rene fra støvet fra i fjor, og som skulle fjerne de siste sporene av fotskritt som har fulgt etter hverandre i sirkler.
Hun svarte at hun heller ikke hadde sett noe til den nye vinden han hadde fortalt om, som skulle rense lungene fra de ordene som tilhørte andre, og som skulle få henne til alltid å få øye på lysningen mellom trekronene.
Han tok henne i hånden, og sa at han elsket henne mest når hun ikke smilte. Mens de begynte å gå nedover gaten, tenktet han at han hadde mistet den siste rest av sin tro på verden og nå satt all sin lit til henne og han."

" The thing that we had has comed to an end, and we run from one heart to another again"

2010-08-08T11:59:00.001-07:00

Hun etterlot seg
små, våte spor
på en pute
som et tegn
på en historie
jeg ikke skulle se

Og et bilde av henne
fra da hun var barn
og snudde ryggen
til kameraet
slik at ingen
skulle se henne smile

Hun la igjen avtrykk
av en finger over pannen,
i en av disse nettene
hvor hennes feber
burde holdt meg våken
og livredd

Mens vi venter på høsten

2010-08-08T11:58:00.000-07:00

Alene, alene
når dagene trekker seg sammen
og blir borte,
uten at jeg rekker
å ta farvel

I gryningen av en mørk morgen

2010-07-31T04:50:00.000-07:00

" I morgen ville jeg slutte å elske henne. Men idag skal jeg behandle henne som en Guds inkarnasjon, bøye meg i en Hedonisk angst og kysse føttene hennes slik at hun våkner. Så vil jeg la henne ligge inntil meg lenge, med hodet på brystet mitt, og jeg vil stryke fingrene gjennom håret hennes og være nære.

Dersom hun spør meg om Jeg elsker henne, vil jeg svare at jeg aldri har gjort annet, og erklære den kjærligheten som hele tiden har bundet oss sammen med et felles språk som ingen rundt oss kan forstå. Og når vi ligger der, vil jeg fortelle henne pånytt at vi er noe mer enn de andre, at vår verden befinner seg på utsiden av deres virkelighet, og at ingenting kan røre oss.

Snart vil hun begynne å gråte, og fortelle meg om frykten for å miste, om angsten for avvisning, og om lengselen etter det vakre og det evige. Og så vil Jeg kysse henne, fortelle at hun smaker salt og at Jeg er kommet for å bli, at Jeg alltid vil ha en usynlig hånd rundt livet hennes selv når jeg ikke er tilstede, at hun er bevegeren i livet mitt. Jeg vil fortelle at jeg har sett flyktige blikk av henne tidligere i kvinner Jeg har trodd at Jeg elsket, og at alt som skjedd har hatt som mening å føre meg nærmere henne.

Etter en stund vil hun klamre seg til meg, legge det ene benet over magen min og trekke meg inntil seg før hun sovner igjen. Og jeg vil ligge ved siden av henne, urørlig, og telle sekundene, mens en mørk morgen vokser seg sterkere utenfor vinduet."

Etter tåresporene

2010-07-31T04:43:00.001-07:00

Slik kan jeg huske henne,
at i et svart-hvitt fotografi
kan jeg skimtes i bakgrunnen
mens hun danser foran kameraet,
en forsiktig skygge
som følger hennes bevegelser
og aldri strekker på hendene
av frykt for å miste taket

Slik er bildene mine blitt til,
at i et landskap
løper hun fritt over slettene
og drikker av raslende bekker,
bader naken i tjern jeg ikke kan se,
mens jeg slynger meg
rundt trestammene
og kroer meg for hver strime av lys

Slik har jeg savnet henne,
at i asfaltgatene er hun fasadene,
varmen fra de åpne vinduene,
og piperøyken som trosser kulden,
mens jeg er det sultne gapet,
et portrom som åpner seg
mot fortauet og ber om besøk

Slik venter jeg fortsatt på henne,
at jeg ser etter ansikter i sidevinduene,
lytter ved døren gjennom natten,
og leter etter bevegelser utenfor vinduet,
krysser byen, brosteinen og parkene
for å kunne stjele et glimt
av forbipasserende rødlys
som slår regnet opp på fortauet

I stillheten etter

2010-07-31T01:43:00.000-07:00

Jeg holder deg hardt

som om du var et språk

i ferd med å dø ut

som om du var en elv

jeg visste ville tørke inn

så snart morgenlyset

våknet

og jeg elsker med deg

som om du var min siste

mulighet for berøring

som om dine øyne

var de siste

som kunne se meg

Så holder jeg pusten

som om denne natten

var den siste vi hadde sammen

som om lyden av din pust

var det eneste

som holdt meg levende

Urørt, men beveget

2010-07-28T13:01:00.000-07:00

Hva var det den het,
sangen du spilte for meg
i natt?
jeg synes å huske
at den handlet
om vinterstillhet
og om myke linjer

eller snakket teksten
om vårtegn?
en hud som gir etter
under berøringene,
om milde vinder
og en sommer
som brenner seg fast
på netthinnen

Jeg må ha glemt det,
men husker det kanskje
hvis du er snill
og sover litt til
slik at jeg får se
at byen våkner opp
et sted bak profilen din

Elementer fra ett liv

2010-07-27T11:00:00.000-07:00

Når du ler,

tenker jeg på lett regn

som treffer et svaberg

og kun lever

i de sekundene

hvor det er på vei nedover

før det glir inn i det salte

og blir borte

Gråtimer

2010-07-26T12:42:00.000-07:00

Når det er natt

og byen sover, ligger jeg

våken et sted

og hører på lyden av barn

som aldri blir født

De løper over brystbeinet,

og klatrer på ryggraden

Balanserer på helspente

nervetråder og skaper tynne toner

nesten som musikk

I skyggen av en beskytter

2010-07-26T11:58:00.000-07:00

Hun forteller at natten
er den bristende stemmen
fra en gammel venn
som ber henne trekke pusten
og sparke av seg
den varme dynen,

så siger den inn
og fyller rommet med bilder
av halvt lukkede hender
som for henne ser ut
til nettopp å ha mistet taket
i noe de har elsket

Når hun lukker øynene,
kjenner hun kalde fingre
som glir gjennom håret,
og ser for seg et svaberg
som spenner ryggsøylen mot lyset
og ber om å bli herjet av bølgetungen

Som vann

2010-07-26T11:55:00.000-07:00

En dag,

midt i vårløsningen

skal noen grave opp

mine beinpiper

og blåse i dem

slik at mitt liv

flyter som en disharmonisk

melodi

utover fjorden

Langsomt

2010-07-26T11:51:00.000-07:00

Julikveld. Flaggrestene

peker ned mot jorden

inn i det våte,

den evige fjorden

som svelger alt

hvor mitt hule skjelett

flyter langs kyststripene.

I knokkelhånden holder jeg

en rød plastball

Du vil kunne se den duppe

i vannflaten, når det er kveld

Ser du?

Bak bildene

2010-07-25T13:22:00.001-07:00

I et sorthvitt fotografi

sitter hun med halvåpen munn

som om hun forteller noe

til fotografen, som ser ut til

å stå for langt unna til å høre henne

eller kanskje er mer opptatt

av å fantasere om brystene hennes,

som presser seg frem

med utskutte øyne

mot den tynne blusen,

Jeg trykker det mot øret, hører:

Lev, Lev!