IdagImorgen

Er det lov til å hate Posten? Ja.

2011-09-30T17:27:00.000+02:00

Jeg innrømmer det: Hver gang jeg ser en rød postbil eller ser en eller annen reklame for Posten - da suger det i magen. Kjenner hat.

For to uker siden i dag skjedde følgende. Til skrekk og advarsel.

Min fine sønn hadde virkelig gjort seg fortjent til en ny mobiltelefon. 13-åringen hadde slitt med en utdatert, kranglevoren, ustabil, elendig gammel modell i noen år. Pappaen hans (meg) tar på seg spanderbuksene, finner en ny, fin modell (Xperia) på CDON.com. Bestiller og betaler. Henter og kvitterer på Post i Butikk, Coop Mega, vil sende den videre og spør den heltidsarbeidende postansatte: Hva er beste måte å videresende på?

Min sønn bor i Oslo og svaret var entydig: - Send pakken som stort brev!

Der og da ble ny adresse påført den uåpnede pakken, 90 kroner i porto ble betalt.

Siden har ingen sett den. Verken pakken eller telefonen pluss noe ekstrautstyr. Til en verdi av 4.000 kroner.

Hans mor har oppsøkt det lokale postkontoret i Oslo og bedt dem lete gjennom hele kontoret. uten resultat. Jeg har vært på Post i Butikk-kontoret. Snakket med funksjonæren, bedt dem lete. Jeg har hatt åtte mailutvekslinger med cdon.com - i tilfelle Posten misforstod og sendte den i retur.

Telefonen er borte.

Ingen postkontorer kan nås via telefon. Alt sluses inn sentralt. Det er helt tilfeldig hvem du får snakke med. En av dem, jeg nevner ikke navn, sa det rett ut: - Den er nok stjålet.

- Hva?!, repliserte jeg, stjålet? Av hvem?

- Av en av våre, det er veldig enkelt, svarte mannen.

Da la jeg på, enda en illusjon fattigere. Posten og stortingsrepresentanter, ordførere for den del, alt og alle du mente du kunne stole på er nå enten kjeltringer, horebukker eller sexovergripere.

Jeg hater i hvert fall Posten.

Overveldende og overbevisende

2011-04-14T15:54:00.001+02:00

Steinar J. Olsen kunne vært NHO-sjef og LO-leder på èn gang. Boken ”Stormberger” er en fascinerende opplevelse, en reise i en totalt annerledes bedriftslederverden enn jeg noen gang har vært med på.

Gründeren, miljøforkjemperen, bedriftslederen og mennesket bak bedriften Stormberg har både provosert, utfordret og imponert, fått statsminister og opposisjonsleder på laget. Han har skapt skepsis og begeistring – men også tvil. Kan det virkelig være mulig? Når noe ”er for godt til å være sant” er det som regel dèt.

Men bare "som regel":

I ”Stormberger” får kritikere og skeptikere anledning til å skaffe seg selv et realt hakaslepp.

Steinar J. Olsen er virkelig hel ved: Han er bedriftslederen som jobber knallhardt for å få lov til å betale mer til sine underleverandører. Han er lederen som ansetter folk på bakgrunn av det de står for, ikke på grunn av utdannelse. Han ansetter folk på tross av sin fortid, ikke på grunn av. Og han kjøper klimakvoter like ofte som sine konkurrenter kjøper canapèer.

Likevel går butikken så det suser.

I ”Stormberger” blir leseren presentert for en helt ny filosofi. Steinar J. Olsen har på et drøyt tiår bygget opp det som nærmest kan kalles en egen stamme, et eget lite samfunn på over 120 mennesker. De er ”stormbergere” alle sammen. De tar vare på hverandre, de stoler på hverandre, de kler seg i de samme klærne (som de selv selger) og har det samme politiske ståsted. Om ikke partimessig, så i alle fall verdimessig. I Stormberg-filosofien er hva du er her og nå og i fremtiden altoverskyggende. Din fortid er fortid, ferdig med det.

En ”stormberger” får sin lønn som alle andre fabrikkarbeidere. Men viktigere enn penger: De får følelser. Gode følelser. De jobber sammen med sjefen sin for at de kinesiske fabrikkarbeiderne som syr klærne skal organisere seg, få bedre lønn, lysere lokaler å jobbe i, jobbe mindre overtid, få bedre kantinemat. De 126 norske stormbergerne er med på en vedvarende opplevelse som de selv får utvikle. Det handler om etikk, om samsvar mellom liv og lære.

Leseren får god innsikt i hva det innebærer i praksis å være en "stormberger". Flere ansatte forteller gripende historier, gode sannhetsvitner på at det ikke eksisterer forskjell på teori og praksis. Boken er et dokument, et endelig bevis satt i system, et oppslagsverk over hvordan visjoner og drømmer er blitt til konkrete handlinger og virkelighet.

”Stormberger” er også historien om 16-åringen Steinar J. Olsen som investerte i sine foreldres loft og andre loft for å tjene penger, om hans utrolige målbevissthet som ikke lar seg true eller kue av noe eller noen, selv ikke en konkurskarantene setter han ut av spill. Han hater gjeld og gjør opp for seg lenge før tiden, hans stolthet og karakter, hans ”aldri gi opp” er ikke bare ord, det er slik han er kodet.

Og hans, for mange, naivistiske ”vil gjøre verden litt bedre” er ikke tull engang. Han vil gjøre verden litt bedre. Og han får det til. I liten målestokk, ja vel. Men i norsk målestokk, jo, da. Stormbergerne er på vei: I boken skriver tenkere, politikere og verdiledere. Politikere og ministre. Gjesteforfattere som Børge Brende, Trond Giske, Erna Solberg og John G. Bernander hyller stormbergerne. I en tid der miljø og klima blir mindre viktig for norske velgere, paradoksalt nok takket være Klimaforliket, blir Steinar J. Olsen enda sikrere i sin sak: Fremtiden er her nå og det eneste man kan gjøre for å redde fremtiden er å handle, nå:

Handle etisk, miljøvennlig og rettferdig. Handle ærlig, inkluderende og bærekraftig.

Hørt dette før? Jo da. I festtale etter festtale. Boken ”Stormberger” er litt av en oppskrift på hvordan man kan omgjøre store ord til ekte handlinger.

Jeg er overveldet.

Mer om boken

Boken er utgitt på Hegnar Media. Den er delt opp i seksjoner som kan leses for seg, men de henger likevel sammen. Boken egner seg utmerket som debattverktøy, oppslagsbok og bør være på enhver gründers nattbord. Ikke bare der, også politikere, lærere og bedriftsledere bør ha den. Og arbeidsfolk, selvsagt.

Boken har to ”medforfattere”, Jørn Wisløff og Leif Iversen. Disse forsøker å gi boken et dialogpreg, mellom fakta og hovedforfatteren. Men dårlig forlagshåndverk reduserer verdien i dette grepet. Boken får dessverre et noe uferdig preg. Også en del regelrett slurv og dårlig språkvask trekker ned.

Terningkast 3 til forlaget, 6 til Steinar J. Olsen.

Hyllest

2011-04-04T19:25:00.000+02:00

Betalingsløsning for iPad-utgaver - enkelt

2010-11-26T14:49:00.000+01:00

I følge de siste dagenes medieoppslag jobber blant andre VG for å finne en betalingsløsning for sin iPad-versjon uten at Apple tar 30 prosent av inntektene. Her kan jeg enkelt fortelle hvordan det kan gjøres.

Temperaturen i norske og utenlandske mediehus er høy om dagen. Kappløpet om å sikre seg iPad-leserne og samtidig endelig få betalt for elektronisk lesestoff og underholdning etter 15 år i gratisavisbransjen, er tøff.

I slutten av januar i år skrev jeg en bloggpost om hvordan særlig de store mediehusene kunne sikre seg en stor markedsandel helt fra starten av, etter modell fra telecom: Sponsede og bundne lesebrett rett fra innholdsleverandør til leser. Hittil ser det ikke ut til at noen har hatt mot nok til å gå for en slik løsning, selv om blant andre Telenor har hatt stor suksess med modellen.

I følge Journalisten på nett i dag skal visstnok VG jobbe med å finne en betalingsløsning som innebærer at Apple ikke får 30 øre av hver eneste krone leserne betaler. Verken VG eller andre medier trenger å lete lenger. Her er løsningen:

1. Lag en app med startside som har logg-in-løsning.

2. Denne apppen knyttes direkte mot BuyPass, som har en egen app

i AppStore. La iPad-leseren velge å betale for

24 timer, en uke, måned eller ett år.

Norsk Tipping har hatt denne løsningen en god stund nå og fungerer plettfritt, sikkert og sømløst. BuyPass åpner seg i samme øyeblikk som man trykker Logg inn, etter at den firesifrede koden er tastet i BuyPass åpnes NTs app automatisk igjen, takket være multitaskmuligheten som kom med iOS4.

Besatt av legalisering

2010-11-04T22:40:00.002+01:00

Postdoc. i sosiologi Sveinung Sandberg og Willy Pedersen, professor i sosiologi, UiO, har reist land og strand rundt for å intervjue hasjmisbrukere. Resultatet forteller de om i en kronikk i Dagbladet lørdag, og i boken ”Cannabiskulturen” som kommer denne uken. Deres konklusjon er at den svarte økonomien – illegaliteten – er den største faren ved cannabisbruk.

Tydelig blendet og romantisert av det som møtte dem på sin ferd ”i Finnmark og Rogaland, på Otta og i Oslo”, slår forskerne fast at titusener av norske unge bruker cannabis på samme måte som de første søkende, innovervendte, musikkelskende og på alle andre måter elskende menneskene praktiserte ritualene sine i Slottsparken første gang for 44 år siden. Sandberg og Pedersen mener å ha funnet titusener av unge mennesker som tar avstand fra alkoholrusens aggressivitet og vold og i stedet oppnår innsikt i egne følelser, en dypere fred og samhørighet med sine medmennesker ved å sende tjallen fra leppe til leppe.

Nærmere elg i solnedgang eller eventyrromansen er det vanskelig å komme. Det er smått utrolig at en professor skriver under slikt vås.

Selvfølgelig er det sosiologenes oppgave å forstå sosiale fenomener, endringer i samfunnet og kulturelle strukturer og sammenhenger. Men når Sandberg/Pedersen selv mener at det de kaller ”medisinere” må se at faren for å bli fengslet for omsetning av cannabis utgjør det verste ved det å bruke hasj, devalueres ved et pennestrøk årelang forskning som beviser at cannabis, på lik linje med andre rusmidler, er avhengighetsskapende. Og for dem som ikke vet hva avhengighet til et rusmiddel innebærer av personlig katastrofe, som å miste hus og hjem, familie og jobb, økonomisk kollaps og helsemessig forfall både fysisk og psykisk, bør ta seg en tur til nærmeste rusklinikk. Det var kanskje det radarparet Pedersen/Sandberg skulle gjort i stedet for å la seg imponere av misbrukere som ennå ikke har nådd sin personlige bunn.

Jeg kjenner tilfeldigvis flere av landets ”hasjpionèrer”, som sent på 60-tallet og 70-tallet lot hår og skjegg gro og løste verdens krigsfloker med bena i kors i Slottsparken, mens de sendte hasjpipa fra leppe til leppe. De understreker at de ser på seg selv som mirakler i dag. At de er blant de ytterst få fra dette miljøet som fortsatt er i live. Hasjrøykingen utviklet seg til avhengighet og veien til et omfattende misbruk av rusmidler var vid åpen. Besettelsen av rus va et faktum.

De fleste av de gamle kompisene deres fra dette miljøet er døde som følge av sin rusavhengighet. Når disse få overlevende forteller om sine ufattelig mange nær-døden-opplevelser, sine psykoser, sin kreftsykdom, sine hjertestans, hopp fra fjerde etasje, og så videre, er det få av tilhørerne som får lyst til å bli en del av den cannabiskulturen som Pedersen og Sandberg beskriver. Og det er ikke en kjeft som ønsker å åpne for å gjøre det enklere å begynne med hasj ved å avkriminalisere bruk.

Kronikkforfatterne fremstiller det som om landets ”titusener” cannabisrøykere er en homogen gruppe som nøye følger et sett med regler og ritualer i en ensartet og beskyttet ramme. Dette finnes det ikke empiriske data som belegger. Derimot ville Pedersen og Sandberg fått vite at tusener av narkomane i dagens virkelighet bruker hasj i tillegg til omtrent alle andre typer narkotika. Dersom de to hadde investert en liten del av sin statlige forskerlønn på å snakke med narkomane rundt Oslo Sentralstasjon, la oss si et hundretalls av dem (det ville gjerne tatt en hel arbeidsdag, men neppe mer), ville de ikke gjenkjent sine egne funn fra Finnmark eller Otta. De ville i stedet funnet grenseløs nød og besettelse, forfall og tragedie, med cannabis, amfetamin, tabletter og heroin som fellesnevnere.

I boken «Cannabiskultur» viser forskerne ”hvor lett en kan gå seg vill i denne kulturen, hvor lett den kan komme til å gi deg din viktigste identitet. Da kan avviket og annerledesheten ta overhånd”. Selv om dette for de fleste er veldig gammelt nytt, all rusbruk fører til identitetskrise og følelse av annerledeshet, forsøker Sandberg/Pedersen med denne ene lille pekefingeren å godtgjøre deres bidrag til å få bruk av cannabis avkriminalisert Det er snedig å fremstille besettelse, galskap, psykose og dyp nød som ”identitet” og en ”annerledeshet som kan ta overhånd”.

Det er like lite romantisk at alkohlolavhengige kvinner og menn tenner stearinlyset hver kveld som stemningsskaper til sine daglige glass rødvin og pjoltere, som hasjmisbrukere som sender jointen rundt fra leppe til leppe i en setting av harmoni og fellesskap. Det er nemlig svært lite romantikk forbundet med veien mot den sikre avgrunn. Enten det røykes, drikkes, sniffes, spises eller sprøytes.

Til slutt i kronikken trekker forfatterne frem heroin, og skriver:

”Overfor brukerne av heroin ser vi tegn på en oppmyking av narkotikapolitikken, selv om alle er enige om at dette er et svært destruktivt stoff. Vi tror at kulturen rundt cannabis og økonomien rundt stoffet er nøkkelen til å forstå de viktigste farene forbundet med cannabis. Med et slikt utgangspunkt må mulighetene for en alternativ narkotikapolitikk på cannabisfeltet diskuteres på en ny måte.”

Oppmykning av- og alternativ narkotikapolitikk, som forskerne her tar til orde for, er naturlig nok i samsvar med intervjuobjektenes ønske. Like mye som andre rusavhengige ønsker hasjbrukere lettest mulig tilgang til besettelsen. Man trenger ikke nødvendigvis være professor eller postdoc ved landets største universitet for å forstå dèt.

10 iPhonetips på fem minutter fra iPhone til blogg

2010-07-26T23:14:00.003+02:00

OPPDATERT: Denne posten ble laget på 4 minutter og 16 sekunder, alt ble gjort via iPhone, etter at jeg twitret disse tipsene mandag kveld. Jeg er uten nett, men har 3G på iphonen... @stigvoll og mange andre oppfordret meg til å legge dem ut på bloggen - hyggelig nok - og jeg gjorde en deal med Twitter: Kunne jeg klare det på under fem minutter? Fra en mobil?

Samle tipsene, logge meg på, opprette innlegg, publisere - alt fra "mobilen"..?

Jepp, det gikk..

Mine #iPhonetips 1: Skrive med capslock? Dobbelttouch på SHIFT!

Mine #iPhonetips 2: Ta bilde av det du har på skjermen, uansett når og hva? Hold nede på/av og hjem-knappen samtidig. Bildet lagres i kamerarull.

Mine #iPhonetips 3: På vei utenlands? Slå av dataroaming under Innstillinger > Generelt > Nettverk. Ellers blir du flådd økonomisk.

Mine #iPhonetips 4: Slå av Stedstjenester i utlandet. Alle! Ellers blir du flådd økonomisk.

Mine #iPhonetips 5: Ønsker du ö, ä eller f. eks è? Hold nede o, å og e og dra over til ønsket tegn.

Mine #iPhonetips 6: Vil du slippe uønsket batteritap? Slå av wifi når du bruker 3G. Og slå også av 3G når du ikke surfer.

Mine #iPhonetips 7: Ta bedre bilder? Touch med en finger på området du enten ønsker skarpt - eller lysjustert. Vo'alla!

Mine #iPhonetips 8: Hør gjerne på radio, men hvis sendingen er over 3G eller E - pengene flakser!

Mine #iPhonetips 9: få mer ut av kameraet. Bruk noen kronestykker på a) Photogene b) Autostich og C) Camera+

Mine #iPhonetips 10: Vkl du ha absolutt fred og ro? Touch på-knappen til Flymodus under Innstillinger. Alarm virker likevel.

Aktiv dødshjelp og kvakksalveri

2010-06-16T08:29:00.003+02:00

Autoriserte leger skal få gi alvorlig syke pasienter aktiv dødshjelp, foreslår Stoltenberg-utvalget i dag.

Her er hele rapporten, ekstern lenke

De rundt 200 menneskene i landet som til enhver tid regnes som uhelbredelig heroinavhengige skal få utskrevet gratis heroin av leger. For hver sprøyte heroin disse menneskene får av det offentlige fremskyndes den sikre død. Det er det ingen faglig uenighet om.

Dødelig. Heroin er et prodrug som omdannes til morfin etter injisering, og virkningen oppnås raskere og minst dobbelt så kraftig som morfin. De fleste som har gjennomgått større operasjoner kjenner effekten av morfin og skjønner intuitivt at dette er kraftige saker som det neppe er smart å holde på med hjemme. Den bedøvende virkningen på åndedrettssystemet er i seg selv potensielt dødelig. I tillegg kommer en rekke potensielt dødelige effekter på andre organer. De færreste heroinavhengige som overlever overdosefaren får noen gang gleden av å bli besteforeldre eller feire sin 60-års dag. Heroinmisbruk er rett og slett 100 prosent dødelig.

Skadelig medisin. For første gang i historien, i alle fall siden loven mot kvakksalveri trådte i kraft i 1936, foreslår et offentlig oppnevnt utvalg i dag å gjeninnføre kvakksalveri. Siden det er seks år siden loven ble avviklet og erstattet av ”Lov om alternativ behandling av sykdom” minner jeg om følgende: Kvakksalver (fra tysk Quacksalver) betyr en som roter eller fusker med salver eller i en mer moderne oversettelse; foreskriver eller selger remedier som ikke virker eller som er skadelige.

Rettigheter. I 2004 skjedde det også en dramatisk viktig endring i storsamfunnets syn på narkomane: De fikk de samme pasientrettigheter som alle andre syke i Pasientrettighetsloven. Myndighetene bestemte seg for å anerkjenne rusavhengighet som en sykdom, på lik linje med kreft, hjerte- og karsykdommer eller hjerneslag. Sykehusene og helseforetakene fikk en helt ny pasientgruppe å forholde seg til. En rusavhengig fikk over natten rettigheter til forsvarlig, helhetlig behandling og oppfølging av en sykdom.

Seks år etter vet de fleste som følger noenlunde med at innføring av pasientrettigheter var riktig. Intensjonen var god. Men gjennomføringen av reformen har vært en politisk oppvisning i unnfallenhet og svik mot en hel pasientgruppe som helt mangler sidestykke.

Ny kvakksalveri. Og nå ønsker Stoltenbergutvalget å toppe dette sviket med kvakksalveri. Nei, Thorvald Stoltenberg, Carl I. Hagen, Åslaug Haga og dere andre i utvalget, heroin på resept virker ikke mot sykdommen heroinavhengighet. Heroin forverrer den, avhengigheten øker for hver sprøyte dere vil dele ut. Heroin til en heroinavhengig er som å gi gratis solarium til en som har alvorlig hudkreft: Det eneste du kan være sikker på er at vedkommende kommer til å dø raskere enn ellers.

Mentale symptomer. Men, vil noen innvende, en person med alvorlig hudkreft vil da aldri finne på å be om gratis solarium? Nei. Men det er fordi hudkreft er en sykdom som ikke gir de samme mentale symptomene som rusavhengighet. En rusavhengig utvikler symptomer som i stor grad demper evnen til rasjonell tenkning, krenker egne og andres grenser, som ødelegger den sykes verdigrunnlag. Kompleksiteten i symptomene er enorm og krever høy grad av faglig dyktighet og innsikt.

Nøyaktig beskrivelse. Samme år som Kvakksalverloven trådte i kraft, i 1936, begynte en del amerikanere å samle seg rundt en felles løsning på et felles problem. Høyt utdannede og respekterte leger og forretningsfolk møtte hverandre som følge av en rekke tilfeldigheter. De så noe de mente måtte være viktige felles oppdagelser i forhold til egen rusavhengighet, i deres tilfelle alkoholisme. Etter hvert samlet noen av dem trådene og i 1939 kom første utgave av boken ”Alcoholics Anonymous” (AA). Boken er en nøyaktig beskrivelse av hva de 101 amerikanerne gjorde for å komme ut av sitt rusmisbruk. Ganske raskt ble de tolv trinnene som boken beskriver tatt i bruk for å løse alle andre typer avhengighet, også narkomani, spilleavhengighet, overspising, sexavhengighet, for å nevne noen få. Millioner av mennesker behandles hvert år for sin avhengighet med varige resultater etter tolvtrinnsmodellen.

Verdisykdom. Allerede i 1939 betraktet bokens forfattere sin rusavhengighet som en åndelig sykdom. Ikke i religiøs forstand, men åndelig i betydningen menneskelige verdier. Den fysiske avhengigheten øker for hver rus, som i sin tur forverrer den åndelige sykdommen, også forklart av forfatterne som stadig større karakterbrister. Egoismen øker, grenser brytes, normale sosiale konvensjoner settes til side og det de omtaler som en uforklarlig besettelse tar over og styrer livet døgnet rundt.

Oppskrift. AA er en oppskrift, en manual eller "formula" på hvordan man behandler rusavhengighet med et varig resultat. Den viser på hvilken måte den som er rammet kan bygge opp et forsvar mot tilbakefall, slik at det er mulig å leve et meningsfylt og godt liv uten rusmidler eller annen skadelig trang til berusning.

Tilsynelatende lukket. Boken og metoden har imidlertid ett viktig element som kompliserer: Anonymitetsprinsippet. Dette er helt avgjørende, i følge boken, for tilfriskningen og oppbyggingen av forsvaret i ettertid. Problemet er at denne viktige biten av behandlingen fører naturlig til en sterk demping av oppmerksomhet rundt metoden, som igjen gjør den til vanskelig tilgjengelig. Bokens forfattere forteller om viktigheten av å hjelpe andre avhengige i tilfriskning, noe som kompenserer for den tilsynelatende lukkede behandlingsformen. Anonymt er imidlertid ikke det samme som hemmelig. Intet ved AA er lukket eller hemmelig.

Gode resultater. Sverige har den eneste klinikken i Norden som fullt og helt behandler avhengige etter AAs tolvtrinnsmodell, i USA er det flere tusen. En rekke klinikker i Norge har tatt i bruk deler av modellen og komplettert den med mer eller mindre vellykkede elementer fra alt fra akupunktur, holistisk tenkning og meditasjon til kjente psykologiske behandlingsteknikker. Det er likevel ved disse klinikkene de gode resultatene foreligger.

Trenger klinikker. Det vi trenger nå, i tillegg til å avvikle kvakksalveri en gang for alle, er at helseforetakene får i oppgave å etablere tolvtrinnsklinikker og utdanne tolvtrinnsterapeuter, i nært samarbeid med eksisterende klinikker med kompetanse og troverdig empiri. I tillegg må noen fortelle kommunene hvilke plikter de har overfor rusavhengige også etter gjennomført behandling – som tilfredsstiller kravene i pasientrettighetsloven.

(Denne kronikken står på trykk i Bergens Tidende 16. juni 2010)

Bløff og fanteri i meningsmålingens skygge

2010-05-09T16:13:00.000+02:00

Nød lærer naken kvinne å spinne. Men også telefonselgere ser ut til å ta i bruk nye, kreative metoder for å holde seg varme.

Ikke så farlig det, kanskje, bortsett fra når manipulering, juks og bedrag på høylys dag blir løsningen i en stadig vanskeligere tid.

En jovial, glad og kameratslig stemme presenterer seg og spør om jeg husker spørreundersøkelsen jeg deltok i forleden? I følge stemmen i telefonen skulle jeg ha fortalt Telinet om mine lesevaner for noen måneder siden. Det kan i og for seg godt hende, jeg husker riktignok slett ikke at jeg deltok, men siden mannen raskt fortsetter med gladmeldingen, slår jeg meg til ro: - Du skjønner, vi vil gjerne gi deg en påskjønnelse, noen gaver, som takk for at du deltok i spørreundersøkelsen, forkynner den over snittet kameratslige stemmen. Ja, det var da greit, hva...

- Jeg sender over et knivsett og noen eksemplarer av Illustrert Vitenskap og noen andre magasiner vi har liggende her. Knivsettet er verdt 400 kroner. Men jeg må bare sjekke adressen, sier mannen og spør. Jeg bekrefter at han har rett adresse. Og så må jeg ha fødselsnummeret ditt for å sjekke at det er rett mann jeg snakker med.

Nå. Der ringer bjella og jeg ber straks mannen om et par minutters pause, om han kan ringe om et par minutter? Ikke noe problem. Jeg ville i alle fall sjekke telefonnummeret han ringer fra. Hmm. Telinet Callsenter. «Nummer brukt i forbindelse med Markedsundersøkelse/Telefonsalg», forteller et oppslag i 1881.no. Javel, da kan historien faktisk stemme, tenker jeg, og rekker ikke annet enn å svare på nytt anrop fra Telinet. Nå er fyren om mulig enda mer kameratslig, ler og spøker. Gjentar at han mer enn gjerne vil sende meg gavene, som er verdt en god del hundrekapper.

- Men du, er det greit at jeg ber deg betale portoen? 69 kroner for begge forsendelsene, sier den blide stemmen og drar noen flere floskler om knivsettes fortreffelighet. - Ikke glem å lage noe skikkelig godt med knivene, da! humrer han fleipete. Jeg kjenner meg plutselig lettere irritert, men noen utgaver av Illustrert Vitenskap, noen andre magasiner og et knivsett i gave? 138 kroner i porto? Ok, sier jeg, slett ikke like begeistret over gaven lenger, men ok. Han får fødselsdato, men ikke personnummer.

I det jeg legger på, tikker det to tekstmeldinger inn. «Svar JA på denne sms for å bekrefte din ordre på Gjør det selv. Du får 2utg+gave for 69,00,- Videre løper abonnementet til 62,50/magasin inntil du sier opp.» Og en egen sms, nesten helg likelydende, med Illustrert vitenskap.

Vel, bløffen er avslørt, jeg legger telefonen vekk, men så ringer det fra Telinet igjen. Før han rekker noe annet enn å si hvem han er, får han i klar tale vite at jeg ikke er blant dem som setter pris på å bli forsøkt lurt, at han selvsagt kan beholde gavene sine selv og at jeg absolutt ikke ønsker å ha noe mer med vedkommende å gjøre. Han gir uttrykk for at han forstår mitt budskap, noe mer forlanger jeg heller ikke, jeg takker for praten og avslutter samtalen.

Ut over ettermiddagen tikker det inn intet mindre enn åtte tekstmeldinger fra Telinet. Alle like maskinmessig likelydende. På et tidspunkt ble jeg fristet til å svare NEI, men av frykt for at heller ikke datamaskinene til Telinet forstår norsk, lot jeg det være. Etter den åttende meldingen ble det da også endelig stille.

Jeg har reservert meg mot telefonsalg, men ikke meningsmålinger. Det får bli neste tiltak. Synd, meningsmålinger er jo en del av samfunnsdebatten. Men ikke når prisen er som den er.

Ganske enkelt avansert enkelt

2010-03-30T16:19:00.000+02:00

Sløve påskedager og tid til overs. Hva med å utforske iPhonen litt ekstra?

"Yoy can do it, almoust without thinking", heter det i Apples splitter nye "guided tour" for iPad.

Jeg tror det er Apples suksess samlet i èn setning. Helt siden 80-tallet har Apples løsninger vært preget av enkelhet, intuitivitet og god design. Apple var mer enn 10 år tidligere på banen enn Microsoft med WYSIWYG (What You See Is Wht You Get), som revolusjonerte bruken av datamaskiner for folk flest.

Gjennom årene har Apple rendyrket sin idè og utviklet den videre, uten et øyeblikk å vike fra WYSIWYG.

iPhone er et resultat av tiår med enkle dataløsninger. Det er så enkelt å bruke en iPhone at nesten ingen forstår hvor enkelt det er, før de tar den i bruk.

"Love or hate Apple, they have the winning ingredients - its not just the phone or the App Store, its their extreme dedication to making everything easy to use and looking great."

Sitatet har jeg hentet fra en tilfeldig blogg, et forum for Apple-kritikk. Hun som skrev dette har skjønt det.

Så til dgens lille nerdegreie:

Når du sletter en e-post i iPhone, ser du at i løpet av noen tiendeler forsvinner e-brevet ned i en søppeldunk, du ser den bli "sugd" og krympet ned i søpla. Det er liksom ingen tvil. Du SER at slettingen utføres.

I løpet av disse to-tre tiendelene tok jeg skjermdumper, for å fryse prosessen, for å granske hvordan en e-post ser ut i det den forlater denne verden og blir borte.

Nerdete, men pytt. Det er da påske?

Fargebruken viser at du velger å slette ved å touche på rødt.

Here we go... - mailen på vei ned...

... og DER forsvinner den...

Tips til andre smårare iPhone-ting?

Dagen blir snart den samme uten?

2010-03-23T17:27:00.002+01:00

- Hæh? Er det mulig? En av mine Twitter-venner reagerte slik da jeg la ut lenken som gikk til VG Metas "stillingsannonse" der de søker etter 100 korrekturlesere.

- Er du en av de kvalitetsbevisste leserne som irriterer deg over skrive- og faktafeil på VG Nett, gir vi deg nå muligheten til å bruke frustrasjonen konstruktivt, skriver VG.

Prisverdig, typisk VG, var min første tanke. Jeg har selv jobbet i VG, og på begynnelsen av 90-tallet var det stor stas. Sitt noe frynsete tabloid-rykte til tross - vi som leverte våre artikler visste at kvalitet - også språkkvalitet - var høyt aktet. Dersom vi snublet i siste innspurt mot deadline visste vi at sisteleddet alltid var til å stole på: Korrekturleserne.

VG har lenge vært seg denne kvaliteten bevisst, særlig med tanke på papirutgaven. Det har vært annerledes med Dagbladet. De siste 10 årene har vært en katastrofe. En venn av meg sluttet å kjøpe Dagbladet for seks år siden.

- Dagbladet tar meg ikke på alvor. Jeg gidder ikke mer, sa hun. Antall skrivefeil hadde gått fra typen "hendelige uhell" til å bli så alvorlig mange at hun følte seg dårlig behandlet.

- Du må aldri undervurdere leserne, formante en av mine gamle mentorer i sin tid.

Den tanken slår meg igjen når VG fortsetter:

- Vi kan dessverre ikke betale noe for jobben som skal gjøres, men lover å lage en “VG-lista Korrekturlesere” der de beste dugnadsleserne blir gjort stas på.

Right! Så Norges største avis, både på nett og papir, devalueres til et dugnadsprosjekt?

Og språket?" Nei, språket, hva med det? Et nødvendig onde, noe vi tar på parket når det blir for mye klaging?"

Er VG klar over hvilket signal de sender ut her? "Kvaliteten, etterretteligheten, på det vi driver med kan måles i hva våre 100 ivrigste lesere godtar av slurv og unøyaktigheter". Det er signalet.

Etter at jeg la ut linken på Twitter fulgte det en ganske interessant debatt. Noen syntes det var helt greit siden nyheter på nett likevel er gratis. Burde vi ikke gi noe tilbake som takk?

Hallo! Hvem har bestemt at nettnyheter skal være gratis? Jo, mediene selv. Da nettpublisering ble mulig for rundt 15 år siden (Dagbladet først ute av de store), ble det begått noen enkle, men akk så fatale feil: I rushet etter å teste ut nyvinningen "glemte" noen å ta inngangsbilletter. Alle sto på scenen og sang - samtidig. Dørene var vidåpne 24/7.

I dag blør mediehusene.

Et produkt, et merkenavn, opparbeider seg verdi som følge av kundens vurderinger av det. VG Nett gjør klokt i å sørge for at feil og slurv minimaliseres på nettsidene sine. Men når de verdsetter denne jobben til null kroner, sier de samtidig at "den er egentlig uviktig, den er ikke verdt noe".

Oppfølgeren kan like godt være: "Hei, lesere, skjer det noe der ute? Send oss tekst og bilder. Vi kan dessverre ikke betale noe for det, men du kan få navnet ditt på trykk!"

Hørte jeg noen nevne Norsk Journalistlag?

Mange mennesker har språk og språkrøkt som sitt yrke, enten det er forfattere, frilansere, kommunikasjonsrådgivere eller - korrekturlesere. Vi har mange kunder som setter pris på vår spisskompetanse, vårt fag, enten det er lesere eller utgivere. For meg handler dette om yrkesstolthet og respekten for språk som håndtverk.

Dagen blir snart helt den samme uten.

Eller..?

Fra måkeskrik til vår

2010-03-02T17:43:00.008+01:00

De fleste lar seg fjetre av den øredøvende stillheten som møter en etter noen timers biltur opp til fjells. De store snømengdene fanger opp og demper de få lydene som er der.

De store snømengdene her nede i lavlandet gir samme effekt. En sjeldent kald og snørik vinter har lydisolert bygdene. Det eneste som høres fra tid til annen er fortvilte skrik. Måkeskrik. Men det er ikke en måke å se:

Det er folk om desperat forsøker å holde snøen unna gardsplassene som bryter stillheten. Disse måkeskrikene, altså lett forbaskete rop i utmattelse og desperasjon, har lenge vært god underholdning på de daglige turene i lunsjpausen.

Nå er imidlertid den lange vinteren over. Mannfolkene som bare for noen få dager siden hørtes ut som en flokk hissige måker, stusser smilende hjørner og kanter langs de to meter høye måkekantene fra veien og inn til inngangsdør og garasje. Noen sitter inntil veggen med en kopp kaffe i hånden og myser mot det sterke sollyset.

Våren er i gang. Den grå, tunge massen er blitt vakre kulisser, den forhatte snøen er blitt riktig så vakker. Skiturene de siste dagene er plutselig blitt turer, ikke bare en kamp for å ta seg fra A til B. Over alle jorder, ned skråninger og opp de bratteste bakker er det nylagde spor. Solen skinner fra alle kanter og varmer blek hud.

Årets vår kommer til å bli en av tidenes fineste. Masse snø skal smelte de neste to månedene. Bikkja og jeg skal følge nøye med, hver dag. Sammen med iphonen som jeg tar bildene med.

Dråpen får siste ord. Den første skal ikke bli den siste!

Så enkelt, genialt - papiravis på et touch

2010-02-10T00:33:00.009+01:00

Skjermdump fra iPhone. Jeg har med overlegg gjort navnene på de døde usynlige.

Det er ikke slik fatt at jeg er spesielt opptatt av dødsannonser, ikke over gjennomsnittet. Akkurat nå er jeg det. I dag har jeg for første gang kunnet lese to sider dødsannonser i Aftenposten på min iPhone. De øvrige 70 sidene også.

En barriere er brutt. 3. februar ble applikasjonen PressReader komplettert med norsk deltakelse i AppStore. Stavanger Aftenblad og Aftenposten morgen og Aften er blant de mer enn 1400 avisene og magasinene i utvalget.

De første sju utgavene er gratis. Deretter kan jeg velge hvilken som helst publikasjon for seks kroner pr utgave. Eller forsyne meg så mye jeg vil en hel måned for 120 norske kroner.

La meg si det med en gang: Det er strålende.

I denne bloggposten skrev jeg at "Aftenposten en seiglivet papiravis som forlater trykkeriet den dagen de første dødsannonsene blir å finne på en iPad."

Nå er den altså allerede på "iPad Nano", iPhone.

Før jeg går videre vil jeg gjerne invitere til et par minutters demo:

Slik fungerer appen:

Jeg har testet den grundig på min iPhone:

Det er enkelt å finne hvilken avis eller magasin du vil kjøpe.
72 sider Aftenposten "med hud og hår", tekst, bilder og annonser, slik det ser ut i papirutgaven, tar tre minutter å laste ned. Da kan du lese offline.
"Avisfølelsen" er suveren, du får den vante layouten, spalte for spalte, side for side.
Du kan enkelt touche pilsymbolet ved hver tittel for å åpne teksten i tilpasset vindu. Bildene følger med.
Du kan tofinger-forstørre f eks rubrikkannonser.
Du kan bla fra side til side eller velge seksjoner og se en oversikt (liste) over innholdet og touche for å lese.
Jeg minner igjen om iPad - og at den skjermen er tre ganger større enn en iPhone.
Og at selve appen er gratis, 72 sider dagens Aftenposten koster en femmer og et kronestykke.

Det er ikke noen smågutter som driver tjenesten fra et eller annet gutterom. PressDisplays omgang med trykte medier på nett er ikke av ny dato. Sjekk hjemmesiden her, så skjønner du hva jeg mener.

Synes du iPhonen har for liten skjerm kan du forsyne meg touche lydsombolet og artikkelen blir lest opp for deg. Kjekt å ha på biltur. Les avisen bak rattet med god samvittighet.

Og hvis du nå - endelig - har fått fryktelig lyst til å abonnere på Aftenposten på den nye iPad - og forhåndsbestille den "allerede" nå - glem det. Ventelistene er fulle.

Ikke spesielt overraskende.

Hva slags kontrakt Aftenposten og Stavanger Aftenblad har tegnet, vet jeg selvsagt ikke. Det ville vært interessant å visst. Tenkte de på iPad, har de reservert seg mot publisering på den nye leseplaten?

Tvilsomt. For hvor lenge har de forpliktet seg til å levere? Ett år?

Er dette en langsiktig strategi for å tjene penger på innhold - eller bare et eksperiment?

Uansett - dette er det mest spennende som er skjedd i mediebransjen på lenge med tanke på betalløsning - og en endelig løsning.

Er dette lurt av Aftenposten og Stavanger Aftenblad?

Og - er dette egentlig en nyhet? Hva med PDF-tilbudet?

Nytt lesevindu, enkelt og fint.

70 sider - ferdig nedlastet -

på tre minutter.

Det er lett å touche pilene og lese artikkelen i nytt vindu.

Joda, det har lenge vært mulig å shoppe både Aftenposten og Stavanger Aftenblad og en haug andre

papiraviser i pdf-format.

For det første til fire ganger prisen.
For det andre uten noe i nærheten av denne brukervennligheten, fleksibiliteten, on-the-run - til en mobil enhet.
For det tredje: Løsningen innebærer at avisens identitet beholdes. Mangeårige abonnenter vil få godfølelsen på flekken. Alt er likt papirutgaven, på millimeteren. På prikken.
For region- nisje- og lokalavisene er dette genialt.
For VG og Dagbladet?
Neppe. Fordi disse to kjemper om Den Ene Plassen, totalleverandøren av lyd, bilde, sosiale medier, video. Facts & Entertainment.

Hva tror du?

Få artikkelen opplest.

Snøprinsesse

2010-02-08T15:59:00.001+01:00

Kanskje var det årets fineste dag til nå. Minus 5, skyfri himmel og dyner på dyner av hvit, glitrende snø.

Jeg merket det tidlig på turen. Folk jeg møter hilser og smiler, de er lette til bens. En gamml dame står og hviler på toppen av en lang bakke. Myser mot solen som lager mørke, flotte skygger mellom rynkene hennes i ansiktet: - Mårn!
- Det er så godt å gå tur selv om jeg er tre og åtti. Sola gir energi til en gammal skrott, stråler hun.
Bikkja tar sats og bykser ut i løssnøen. Glefser i seg kald og tørr snø som smelter til deilig, kjølende vann. Også hun er ekstra ivrig i dag.

Den hyggelige damen legger hodet på skakke og smiler:
- Som da jeg var ung. Jeg kastet meg ut i det. Noen ganger var det noe hardt under den myke overflaten. I dag er jeg glad for akkurat det, smiler hun lurt, før hun rusler videre, stadig med aniktet vedt mot solen.

Ved siden av henne danser snøkrystallene sin lydløse glitterdans og lover mer energi i tiden som kommer. Det må være våren som står klar til å banke på?

Det er fullt mulig

2010-02-02T17:42:00.002+01:00

Jeg har fått publisert en ny kronikk, i dag i Bergens Tidende. Her er den:

Forskningsbasert kunnskap og dokumentasjon finnes i rikt monn. Sverige og mange andre land har tatt pålitelige verktøy i bruk for å diagnostisere og behandle rusavhengighet. I Norge venter vi bare på det første offentlige cannabisutsalget og heroin på resept. Hvorfor har norske helsemyndigheter så tungt for det?

Bare plussider. Tusenvis av norske rusmisbrukere kan få et rusfritt og verdig liv. Titusener som står i nære relasjoner til en rusavhengig vil få bedre livskvalitet. 4.500 står allerede i en umenneskelig behandlingskø, over 5.000 står på medisinsk rusbehandling, LAR, uten å oppnå frihet fra avhengighet. Diagnostisering og behandling vil koste flerfoldige milliarder kroner, 300.000 kroner per pasient, målt etter dagens kostnadsbilde. Men plussidene, også økonomisk for storsamfunnet, vil være så store og mange at det må betraktes som en investering til inntekts ervervelse.

Bare i Bergen by er det anslagsvis mellom 1.000 og 2.000 aktive narkomane. På landsbasis er det sannsynligvis ca 15.000. Forskerne anslår at mellom 66.500 og 123.000 mennesker i Norge har et risikofylt forbruk av alkohol. Hvor mange av disse som er i behov for institusjonsbehandling finnes det ikke tall for, men landets rusklinikker opererer med lange ventelister.

Avgjørende. Tre forhold er avgjørende for om vi klarer å vinne kampen mot overdreven og skadelig rus: Individuell og presis diagnostisering. Forståelse av hva slags behandling og oppfølging som virker, og penger.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har for lengst definert alkoholisme som sykdom. Også narkomane har rett til behandling på linje med somatisk syke mennesker. Det er med andre ord på tide å definere sykdommen.

Røntgen finner bevis. Internasjonalt har forskere dokumentert at rusavhengige mennesker har en biokjemisk forstyrrelse i systemet som regulerer signalsubstanser i hjernen. Det er fullt mulig å påvise denne skaden ved moderne røntgenfotografering. Det viser seg at gjentatt rusbruk fører til at det dannes ”stier” i områder av hjernen som har store likheter med stiene som dannes ved språklæring. Disse stiene gjør at lyst- og belønningsimpulser går i egne baner forbi både fornuftssenteret og andre naturlige bremsemekanismer. Noen kaller det en forstyrrelse i dopaminkretsen. Når vi lærer språk som svært unge er disse banene en vidunderlig og nødvendig mekanisme. Men, når det samme skjer i andre områder på grunn av rusmidlenes kjemiske påvirkning av hjernen, kan det være svært dødelig.

Utenom all fornuft. Disse nevrobiologiske funnene forklarer logisk hvorfor ellers tilsynelatende ressurssterke og ”kloke” mennesker faller ned fra å være reflekterte, oppegående mennesker i alle samfunnslag og miljøer til å sette det meste av sosiale konvensjoner, materielle goder og familiære og sosiale forhold totalt over styr, tilsynelatende på uforståelig vis. Impulsene som finner veien til rusmisbruk går rett og slett utenom hjernens fornuftssenter og blir dermed uregjerlige.

Den gode nyheten er at denne skaden kan reverseres og leges. Ikke medikamentelt, ikke operativt, men gjennom å utføre en serie utarbeidede handlinger som kommer etter hverandre i en bestemt rekkefølge. Dette er en kjent psykologisk mekanisme: Diverse tankeendringsgrep med påfølgende nye sett med handlinger får kroppen til å produsere normale kjemiske sammensetninger som tetter de uønskede overføringsbanene. Resultatet vil bli en gjenoppretting av kjemisk harmoni i nøyaktig definerte områder i hjernen.

Uetisk og uøkonomisk. ADDIS (Alkohol Drog Diagnos InStrument) er et strukturert intervjuformular for diagnostisering av rusproblematikk, og gir støtte for en klinisk vurdering i henhold til ICD-10 og DSM-IV/diagnosekriterier. ADDIS er nå godkjent som diagnoseinstrument i de svenske nasjonale retningslinjene for rusbehandling. I presentasjonen av verktøyet som svenske myndigheter har lovfestet bruken av, heter det:

”… Det anses nämligen bryta mot såväl patientens som det allmännas intressen att inte klarlägga att behandlingsprogrammet är relevant för patienten både när det gäller problemets art och svårighetsgrad, dvs det är både oetiskt och oekonomiskt att underlåta diagnostik. Det innebär att man ställer motsvarande krav på diagnostisk precision i detta avseende som vid behandling av andra sjukdomstillstånd här i Sverige …”

Personlighet i ubalanse. Rusmisbruk og avhengighet er et progressivt resultat av en personlighet i ubalanse. Genetisk predisponering er i en viss grad påvist. Som følge av de biokjemiske forandringene utvikles en ruspersonlighet med tydelige kjennetegn. Det blir for mye av skyld, skam, frykt, bitterhet og nag. På den andre siden: For lite kjærlighet, toleranse, tålmodighet, mot og visdom.

Nordiske rusklinikker som behandler pasienter med utgangspunkt i denne kunnskapen har også den høyeste dokumenterte rehabiliteringsprosenten. 65 prosent er fortsatt rusfrie fem år etter behandling. Metodene de bruker justerer nivåene på begge sider av vektstangen ved å påvise for lite av det ene, for mye av et andre, sammen med pasienten.

Diagnose og behandlingsvillighet. Erfaringene med ADDIS tyder på at det er svært nyttig både for kommunale rusteam, ruskonsulenter, ansatte i spesialisthelsetjenesten og ikke minst - den rusavhengige selv. Pasient og hjelpeapparat får en overbevisende forståelse av problemet og hva som må til for å komme ut av avhengigheten. Dermed etableres en villighet og motivasjon som synes helt nødvendig for å oppnå endringer hos pasienten. Verktøyet gjør det mulig å stille en presis diagnose, hvilket som kjent er helt avgjørende for enhver behandling, uansett sykdom eller lidelse.

Det er imidlertid her i landet bare svært små bevegelser innenfor et fagområde som må utvikles og styres fra sentrale helsemyndigheter. Det hjelper fint lite at noen ytterst få har rådighet over en diagnosemetodikk og behandling som virker. Bare 250 nordmenn er sertifiserte ADDIS-brukere de siste 10 år.

Ingen forventninger. Thorvald Stoltenberg leder regjeringens ekspertgruppe for rustiltak som i løpet av dette året skal legge frem sine forslag. Størst spenning knytter det seg rundt spørsmålet om det foreslås statlig utdeling av heroin til de tyngste brukerne. Nesten ingen har forventninger knyttet til det faglige behandlingsaspektet.

Det er et tankekors på liv og død.

iPad er løsningen, ideen er gratis!

2010-01-29T10:27:00.003+01:00

Leserne slipper med 1 krone. Spørsmålet er bare hvilket mediehus som blir det første til å lansere Apple iPad og avisabonnement i ett.

Onsdagens lansering av Apple iPad betyr startskuddet for tidenes mediekappløp. Mediebrettet er avisbransjens redningsplanke og vinnerne blir mediehusene med sterkest kapitalreserve, størst mot og kløkt.

Ganske mange har allerede skrevet seg på bestillingsliste i norske eplehus til 5.000-7.000 kroner per brett. Glem det! iPad blir ”gratis”.

For brettet er nettopp den platen avisbransjen har sett langt etter i årevis. Utfordringen er bare at den er for dyr til at avisene får et massemedium som pc-en raskt nok til at det blir interessant. Derfor er ”sponsing” eneste – og dessuten gullkantet - utvei for en bransje som ikke har mer tid å gå på. Andre enn Apple vil komme etter, men får en umulig jobb med å innhente forspranget som Apple har skapt gjennom tre år med iPhone - og nå evolusjonen iPad.

Se på Telenor og NetCom. De har ”sponset” telefoner i årevis for at publikum skal kjøpe selskapenes tjenester, også multimediaplattformer som iPhone. Folk har kjøpt ”dingser” for småpenger mot at de måtte love minst ett års troskap. De 5.000-6.000 kronene som har vært differansen opp til full pris har kundene gladelig betalt tilbake i form av månedlige ”fastavgifter” – i realiteten månedlige låneavdrag. Samtidig har teleselskapene tjent penger på sine tjenester – mobil nettilgang.

Jeg tror Schibsted er godt i gang med en slik løsning allerede. VG blir frontkjemperen i slaget, det er der nettkompetansen og den innovative folkeligheten er størst, VG er det eneste merkevarenavnet som er sterkt nok til å få Ola og Kari til å innse at dagen er kommet: Dødt tre er for alltid dødt. Schibsted har i Aftenposten en seiglivet papiravis som forlater trykkeriet den dagen de første dødsannonsene blir å finne på en iPad.

Men: Klarer Apple å levere så mange mediebrett som trengs? Vi snakker fort flere hundre tusen enheter. Har Schibsted den økonomiske tyngden og troverdigheten i finansmarkedet slik at kjempetransaksjonen går i boks?

Det er ingen grunn til å vente med å satse ”all in”. Apples brett har de forutsetningene mediebransjen har etterspurt for å kunne ta betalt for digitalt innhold og tiden er i ferd med å løpe ut. Både brukervennlighet og teknologi er på plass. Mediene er snart tomme for blod og tiden er overmoden. At iPad kommer med iBooks og at forlagene først som sist må innse at nedtelling mot evig stenging av bokdistribusjon på papir er i gang, gjør utsiktene til at iPad blir allemannseie enda større.

Nå er løsningen her. Noen må brøyte vei i kraft av sin tyngde. Det er enkel markedsmekanisme.

I løpet av 2011 vil mellom 50.000 og 100.000 nordmenn lese sin betalte riksavis på et mediehus-finansiert mediebrett og det blir Apples iPad. Mot slutten av 2012 vil alle landets mediehus ha lagt ned sine nettsider slik vi kjenner dem i dag, NRK og noen få andre vil fortsatt ivareta gratisbehovet. Alle aviser vil kunne tilby sitt innhold i egne iPad-applikasjoner til en pris som er til å leve med både for leserne og utgiverne. Papiret blir borte, trykkeriene vil stilne og Norske Skog blø ihjel.

Hva tror du?

Oppsummering: Hvordan blir iPad?

2010-01-22T12:43:00.002+01:00

Stavanger Aftenblads mediekommentator Sven Egil Omdal har en meget god oppsummering av mulige og umulige rykter og sannsynlighetsanalyser rundt Apples lansering førstkommende onsdag. Jeg gjengir deler av den her - og supplerer med mine kommentarer, innskutt i teksten:

Størrelsen:
De aller fleste er enige om at platen kommer til å være større enn iPhone og mindre enn Macbook. Financial Times og Reuters er blant dem som sier at platen kommer til å få en skjerm på 10 tommer. Arstecnica meldte 12. januar at Apple skal ha bestilt hele den asiatiske produksjonen av 10 tommers-skjermer, både LCD og OLED. Det kan være nødvendig, ettersom blant andre Forrester har spådd et salg første året på 10 millioner eksemplarer.

Som vanlig kommer et Apple-produkt til å bli produsert i for få eksemplarer. Jeg tror Steve Jobs har en forkjærlighet for eksklusivitet, kombinert med å la markedet spekulere opp, hype, forventningene. Lenge trodde jeg Apple hadde dårlige folk på å bedømme sitt eget produkts potensiale, men det er nok bevisst, en bit av et genialt markedsføringskonsept. Ikke et nytt grep, bevares, men selve utførelsen er genial.

Opplysningene om 10 millioner 10 tommers skjermer knuser ryktene om femtommers, samtidig bekrefter det min teori: Den neste iPhone (tidligere blogpost) får fem tommers skjerm. Vedtatt!

Tastatur:
Platen vil være uten vanlig tastatur, men ha touchtastatur i likhet med iPhone. Noen mener at den vil være utstyrt med sensor som medfører at man ikke engang trenger berøre skjermen, det holder å bevege fingrene over bildet av bokstavene. Apple kjøpte for en stund siden selskapet Fingerworks, som har utviklet en teknologi der ulike kommandoer blir gitt med fingerbevegelser, en videreutvikling av dagens system hvor man zoomer med skråbevegelse og blar med sidelengs bevegelse. Andre mener at dette er for avansert og bryter med Apples forkjærlighet for intuitive løsninger.

Jeg tror det blir en miks. 80-20 touchtastatur som iPhone, sensor for shortcuts og justeringer av lyd, størrelse, åpne/lukke.

Annet utstyr:
Platen får ganske sikkert uttak for høretelefoner, men neppe dvd-spiller. Får den webkamera, slik at den blant annet kan brukes til videokonferanser? Her strides ekspertene, noen mener at den vil få Apples iSight-kamera innebygget, mens andre mener å vite at den i første omgang kommer uten kamera.

Nettstedet MacRumors meldte 8. januar at underleverandører var i gang med å lage skjermer i glass og kasse i aluminium. Enkelte analytikere mener at de billigste utgavene vil få plastkasse, mens de dyrere får det lette og sterke aluminiumskallet.

Størst spenning knytter seg til batteriløsningen. Apple har fått mye juling på grunn av batterikpasiteten på iPhone. Den er ikke dårlig sammenliknet med andre. Men Apple undervurderte hvor mye en iPhone-bruker faktisk ville bruke den. En iPhone kan brukes 24/7 og det paradoksale er at telefonen overgår seg selv. I det minste kommer platen med utskiftbart batteri, mulighet for to batterier (alltid ett fulladet).
Skjermløsningen vil være bygget på fantastiske iPhone og MacBook Pro (se skjermbilde fra direktesendt Kveldsnytt på min iPhone)

Innhold:
Hvis platen skal komme i nærheten av forventningene må den ha god nok grafikk til spill (overraskende mange spilljournalister er invitert til seansen i San Fransisco), den må ha suveren videogjengivelse, være tilpasset magasiner og aviser, ha samme lydmuligheter som iPod, og kunne konkurrere med Kindle fra Amazon og andre leseplater for bøker. Amazon tilbød for noen dager siden forleggerne en langt bedre fordeling av inntektene fra salget av e-bøker. Det blir sett på som et utslag av frykt for kommende konkurranse fra Apple på det raskt voksende e-bokmarkedet.

Storforlaget HarperCollins forhandler med Apple om en løsning for e-bøker som skal konkurrere med Amazon, blant annet ved å tilby e-bøker med video, forfatterintervjuer og oppkopling mot sosiale medier som Facebook og Twitter, i følge The Wall Street Journal.

Her kommer Apple til dekket bord. Til tross for at Kindle var og er banebrytende, vil Apple lett ta e-boken inn i en ny tidsalder, Kindle blir et ekko fra fremtiden i sammenlikning. Her vil Steve Jobs kopiere sitt iTunes - det blir iBooks. For et potensiale! Bokbransjen kan først som sist se hvilke feil platebransjen i sin tid gjorde - og unngå dem.

Apple skal allerede ha inngått avtaler med Next Issue Media, et stort konsortium av noen av de viktigste utgiverne av aviser og magasin i verden, blant andre The New York Times, Time Inc, Condé Nast, Murdochs News Corporation og andre. Disse selskapene skal allerede være godt i gang med å tilpasse sine publikasjoner til den nye platen. Meldingen fra New York Times om at de fra 2011 vil ta betaling fra lesere av nettutgaven, skal også være en del av en strategi for å lede leserne over på leseplate, hvor det er lettere å kreve betaling.

iSlate blir den første skikkelige avis- og magasinplaten, men her er utfordringene fortsatt veldig mange og store. Hva blir standard? Jeg tror ikke Steve Jobs har lagt for mye i dette, han vet at han kan komme til å bli forbigått av andre når som helst på dette området. Slike sjanser er ikke Apple kjent for å ta. Derimot, en delikat oppgradering av OS og Safari vil kunne gi de største mediehusene en startplattform på veien mot en endelig løsning. Jeg ville ikke ha puttet hele kontoen min på en Apple-løsning, for å si det slik.

Ryktene vil også ha det til at Apple har avtaler med produsenter av populære tv-serier, Disney og andre om leveranser av videoinnhold. Condé Nast har allerede laget en presentasjon av hvordan de ser for seg Sports Illustrated i interaktiv form, med video og muligheter for å redigere bladet etter egne ønsker.
I tillegg vil de utallige applikasjonene til iPhone raskt bli omprogrammert slik at de også fungerer på en større skjerm. Dermed vil brukerne raskt få tilgang til titusenvis av ulike programmer.

Ja, magasiner vil få et reellt alternativ til glanset papir. Mitt tips er at Vi Menn og HENNE blir de to første norske magasinene, eventuelt et reisemagasin eller sportsmagasin. Bransjepublikasjoner som reisekataloger og interiør/møbler (StarTour/Ikea) vil også komme.

Kommunikasjon:
Vil leseplaten, i likhet med Kindle, bruke 3G-nettet, HSDPA, og det nye 4G-nettet i tillegg til wi-fi? Det er vanskelig å tenke seg at en maskin som skal være det sømløse, trådløse, portable vinduet til alt tenkelig medieinnhold; filmer, tv, radio, magasiner, aviser, bøker, foto og musikk, ikke har et nett som virker overalt, altså 3G/HSDPA/4G. Flere europeiske teleselskaper, blant andre Vodafone, har lekket at de er i forhandlinger med Apple. Amazon lanserte sin leseplate Kindle i oktober, etter å ha fått avtaler med teleselskap i 100 land, men i deres tilfelle er det snakk om små tekstfiler, ikke streaming av video.

Leseplaten vil høyst sannsynlig kommunisere trådløst med andre Apple-apparater, slik at innholdet i iPhone, iPod Touch og Macbook blir synkronisert automatisk.

Stikkordet her er multimedialt. Platen vil få alle nettilkoblingsmuligheter, både eksisterende og planlagte. Ny bluetooth-teknologi skal man heller ikke se bort fra.

Pris:
Selv om Applemenigheten åpenbart tilhører herlighetsteologien, hvor man ikke snakker i utide om synd, er det mange utenfor de troendes rekker som minner om Apples tradisjon for å levere mindre enn det de frelste forventer, til en høyere pris. Produktenes kultstatus, og tradisjonen med å lansere flere måneder før levering, fører til et prispress oppover. Analytikere regner med at den kommende iTablet/iPad eller hva den nå kommer til å hete, vil foreligge i flere utgaver, med ulik lagringskapasitet og med og uten 3G-forbindelse. En plate med bare wi-fi og laveste kapasitet kan komme til å koste rundt 600 dollar, og de dyreste opp mot, og kanskje over 1000 dollar, eller rundt 6000 norske kroner. Abonnementsprisen med teleleverandørene vil avgjøre hva årskostnadene blir, men de kan lett bli 10-15.000 kroner det første året, inkludert maskinen.

Dette kan nok rime bra. Men jeg tviler på at "grunnmodellen" kommer med kun wi-fi. Denne gang tror jeg Apple har sett at de må sikre seg et kraftig forsprang allerede i starten og vil gi full gass, altså maksimalt av hva teknologien kan prestere her og nå. Steve Jobs er antakelig ikke fornøyd med 5-10% av markedet lenger, nå står "hele" verden for tur, 30 år etter oppstarten.

Når kommer den:
iPhone ble lansert i januar, og levert i juni. Wall Street Journal, som ofte har gode kilder, har flere ganger meldt at de første platene vil være i salg i løpet av første kvartal, sannsynligvis i mars. Andre mener å vite at det er problemer med leveransene og kvaliteten på batteriene, og at salget kan bli utsatt til andre halvår.

Teknologi:
Hvilket operativsystem vil platen få, Mac OS X, iPhone OS eller det varslede OS 4, som endelig vil gjøre det mulig å multitaske. En av de store svakhetene ved dagens iPhoneutgaver er at de ikke kan kjøre eksterne applikasjoner samtidig med Apples innebygde. Spotify skrur seg av hvis du åpner en sms. Skal leseplaten fungere slik entusiastene håper, er multitasking helt nødvendig. Mange regner derfor med at Steve Jobs også vil lansere iPhone OS 4 neste onsdag. Maskinen vil ikke få harddisk, men være utstyrt med flashminne, ha blåtannteknologi og plass til SIM-kort.

Multitasking er en selvfølge. Men mon tro om ikke Apple akkurat her presenterer noe helt nytt, noe ingen har sett før, en slags flerdimmensjonal løsning for å ta brukeropplevelsen et skritt videre, for ytterligere å peke nese til Microsoft.

Dramatikk:
Da invitasjonen til lanseringen kom, var den prydet av en akvarell og Apples logo i hvitt. Den inneholdt ingen indikasjoner av hva Steve Jobs skal lansere, men inviterte bare journalistene til å komme for å ”see our new creation”. ”Creation” er et sterkt ord hvis det bare dreier seg om et oppgradert operativsystem, eller iPod i nye farger. Basert på avansert applologi, som ikke står noe tilbake for den gamle kremlologien, har derfor både mediebransjen og it-bransjen, underholdningsbransjen og investorer og analytikere bestemt seg for at Jobs ikke kan gå på scenen uten noe mindre enn et apparat med potensial til å forandre måten vi leser på, måten vi kommuniserer på, hvordan vi lar oss underholde og hvordan vi er kreative. Listen er lagt skyhøyt, og mulighetene for skuffelser er så absolutt til stede. Hemmeligholdet og presentasjonsshowene har vært effektive så langt, men kan også slå kraftig tilbake hvis Applefolkets Moses kommer ned fra Sinai berg med noe mindre enn den nye tid i tavleform. Den som lever til onsdag, får se.

Omdal har rett. "Creation" er et kraftfullt ord, her vil alle de nevnte få sitt i fullt monn. Noen vil selvsagt bli skuffet, de fleste vil bli positivt overrasket. Det har aldri skjedd at ikke Apple har overrasket positivt, faktisk, med noe "ingen" hadde tenkt på.

Hva tror du? Velkommen i kommentarfeltet!

Fin måte å hjelpe på

2010-01-19T17:27:00.000+01:00

Kjøper du et par sko eller en jakke av Stormberg førstkommende fredag, går kjøpesummen minus momsen direkte til Røde Kors og tre millioner rammede voksne og barn på Haiti som er slått ut av moderne tiders kanskje verste naturkatastrofe.

Det er et fantastisk tiltak som det er enkelt å støtte. Mitt håp er at så mange som mulig klikker seg inn i nettbutikken eller besøker en av Stormbergs konseptbutikker.

Gründer og daglig leder, Steinar J. Olsen har oppfordret Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjons (HSH) øvrige 14.000 medlemmer (bilde) om å gi dagsomsetningen (altså ikke bare overskuddet) fredag 22. januar for å hjelpe de katastroferammede menneskene.

Han ønsket å få med seg VG-Nett til å støtte Stormbergs innsamling ved å gi gratis annonseplass fredag. På direkte spørsmål fra meg på Twitter svarte Steinar at VG hadde sagt nei.

Det er dårlig gjort av VG! Uansett hva VG hevder, de kan ikke ha skjønt at dette tiltaket uansett koster Stormberg flere hundre tusen kroner: Produsentene skal ha sitt, kostnadene er der. Og - jo mer folk kjøper, jo mer hjelp kommer haiterne til gode.

En prosent av Stormbergs omsetning går til å hjelpe i hovedsak barn, både i Norge og utlandet. Dette er nedfelt i bedriftens selskapsvedtekter. Dette, i tillegg til selskapets klimatiltak, etiske kjøreregler og en ansettelsespolitikk som sier at 25 prosent av arbeidsstokken til enhver tid skal rekrutteres blant folk som ellers har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet, gjør at det er med stor glede jeg anbefaler å handle hos Stormberg, spesielt førstkommende fredag.

Si fra om du oppdager at andre forretninger eller virksomheter følger Stormberg-sjefens oppfordring og legg det inn i kommentarfeltet under. Hva gjør din kommune? (se bildet) Det kan i det minste være ett bidrag til å hjelpe!

Fortell gjerne hva du har gjort eller ønsker å gjøre. Spre ordet også, gjerne på Twitter (som bildet) eller i leserbrevspaltene i din lokalavis!

#ffnor - hva og hvorfor?

2010-01-15T14:47:00.003+01:00

Hvem skal jeg følge? Hvem skal jeg tilbringe tid sammen med på Twitter?

Se det er ikke alltid like lett å vite. Derfor har mikronettsamfunnet Twitter utviklet en egen anbefalingsordning, der folk plukker ut noen av dem man følger og foreslår dem for sine egne følgere.

Til dette brukes en spesiell "hæsjtag", #ffnor. #-merket før et ord som ikke inneholder bokstavene æ, ø og å, er enkelt søkbart og virker i tillegg samlende i debatter på Twitter. Når f eks Aftenposten legger ut sin daglige papirkronikk på nett merkes den alltid #APkronikk. Hver fredag deler norske tvitrere anbefalinger med sine følgere. #ffnor står for follow fryday norway. Altså - utledet av #ff - internasjonal hashtag for follow friday.

Hashtaggen #ffnor samles av tjenesten ffnor.no. Der kan nykommere - eller viderekommende for den saken skyld - se hvilke twitrere som har fått flest anbefalinger (#ffnor) av flest unike tvitrere (telles bare en gang pr bruker). Listen har lenge - fortjent nok - vært toppet av @SteinarJOlsen, som i øyeblikket har fått nær 200 andre unike anbefalinger.

Begrunnelse
Fordi den korte biografien ikke alltid forteller det man trenger å vite, hvis man da ikke er kjendis, som @eidsvag, er det selvsagt viktig å gi en kort begrunnelse for at du anbefaler akkurat henne eller han (se eks t.v.). Det er jo godt mulig det er noen som ikke kjenner deg så godt, hvorfor skal de da følge ditt råd dersom det bare er en lang opplisting av tvitternick? Du mener det helt sikkert godt, men den som ikke kjenner deg har kanskej ikke samme oppfatningen om hva som er en god tvitrer - for akkurat deg?

For det er poenget: Alle de tusenvis av mennesker på Twitter er like forskjellige som i enhver sosial setting. Interessene er forskjellige, kunnskapen er forskjellig, humoren, den "sosiale sjelen", musikaliteten om du vil - alle er forskjellige og ikke alle vil glede deg like mye som andre.

Det er selvsagt fullt mulig å smelle avgårde en #ffnor til en tvitrer du har hatt spesiell glede eller nytte av en uke, kanskje som takk for hjelpen eller bekjentskpet. Det er hyggelig, men dersom vedkommende skal være interessant for andre er det fint om du forteller hvorfor. F eks: "#ffnor til "hvemsomhelst - fordi hennes lune humor hjalp meg en trist stund".

Da kan folk enten få lyst til å følge @hvemsomhelst av den grunn - eller fordi de liker lun humor generelt. Og "#ffnor til @hanhenne sammen med sju-åtte andre i samme tvitring - uten begrunnelse er helt greit som en hyggelig gest. Men det er neppe sannsynlig at @hanhenne får flere følger av den grunn.

Hvorfor følgere?
Hva så med dette "følger-jaget"? Hvor viktig er det å ha mange følgere? Eller - er det viktig?
De fleste synes det er hyggelig å ha mange "venner", at folk setter pris på en, det er naturgitt. Men ikke alle synes det er så viktig, slett ikke alle. Igjen - alle er forskjellige.

Selv har jeg vært på Twitter siden sist sommer. Jeg har knyttet mange nye bekjentskaper, jeg har fått utrolig mye god og nyttig informasjon, jeg har delt så godt jeg kan av det jeg selv er opptatt av, sett masse flotte bilder, lest mange gode blogger, deltatt i mange meningsutvekslinger som har gjort meg klokere og ikke minst - jeg har fått veldig mye god underholdning.

At 135 forskjellige mennesker har anbefalt meg til sine egne følger setter jeg stor pris på. Å si noe annet ville være ren løgn. Takk skal dere ha!

Den erfarne tvitrer vil kanskje huske at jeg skrev en tilsvarende bloggpost i fjor høst? Den ble slettet pga en teknisk feil. Til alle som bruker Blogger: Husk at dersom du skal ta noe fra en post og bruke den i en annen - IKKE KLIPP UT - i den tro at du bare kan la være å lagre endringene!
Sekundet etter er nemlig endringene automatisk lagret...

Kvalitetsjournalistikk på innkjøpsliste

2010-01-09T12:13:00.002+01:00

Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein skriver interessant om Apples kommende multimediaplate, iSlate. Men når det kommer til den journalistiske fremtiden, bommer hun.

Ikke uventet roper hun høyt varsku her om en utvikling der journalister med fakturaprogram og organisasjonsnummer i Brønnøysund på innerlommen shopper oppdrag, og slår ring rundt fellesskapet som journalistfaglig garantist for kvalitet på faget journalistikk:

"Uansett hvor smart og flink en enkelt reporter er, vil mange frittstående enkeltmannsforetak aldri kunne konkurrere med den dynamikken som oppstår i et mediehus", skriver Ulsten, og søker støtte for sitt syn hos Lee Bollinger, Pulitzerprisutdeleren som uttalte at "...Det er simpelthen ikke mulig for enkeltindivider å gjøre det institusjoner kan gjøre.» "

Det er enkelt å gi Ulstein både rett og samtidig si at hun tar grundig feil. Hvem har sagt at et enkeltmannsforetak skal bestå av EN journalist - og ikke fem eller åtte?

Og - i hvor mange år har så og si alle mediehus vært avhengige av frilansere for å gi leserne sine det ganske store ekstra for å lage et kvalitetsprodukt? Svar: Siden medietidenes morgen.

Hege Ulstein har rett i at t team, en redaksjonell organisert institusjon, spiller medlemmene bedre, i mange tilfeller, men ikke alle. Et redaksjonelt fellesskap er i de fleste tilfeller helt avhngige av gode enkeltspillere som coacher og driver andre til å gjøre en bedre faglig innsats. Men hva med de redaksjonne som ikke har disse ledestjernene? Og hva med tesen om at et kjede aldri blir sterkere enn det svakeste ledd?

Jeg tror utviklingen som skjer i Danmark, der 160 millioner kroner av årets pressestøtte går til enkeltmannsforetak, kommer til Norge, raskere enn både Ulstein og Norsk Journalistlag har ukentlige mareritt om. Ikke minst fordi aviseierne, aksjonærer og lederne, vil ha det slik. De vil ha det beste, uten å betale mer enn nødvendig. Sosiale kostnader vil de gjerne være foruten hvis det er mulig, og det er både mulig og nødvendig.

VeGBladet vil på sin multimedieplattform, enten det bli Apples iSlate eller en hybridnetbook fra MicroGoogle, bygge et aktualitets- underholdnings- og debattsamfunn, basert på leveranser fra spesialforetak med spisskompetanse innenfor et 30-40-talls områder. De beste fotografene, videojournalistene, økonomijournalistene, sportsjournalistene, de beste bloggerne, oponionsdannerne og så videre, kommer til å stå på vaktsjefenes lister over "kjøp-og-publiser"-leverandørene. Det kan være enkeltmannsforetak med EN ansatt, det kan være aksjeselskap med 20 eller 50. Uten at jeg vet det, tar jeg neppe mye feil når jeg antar at Schibsted for lengst er i gang med å utrede dette, VGs nettsted med VG-TV og Vektklubb, er første ansats mot det totale nettsted, som med ny teknologi fra Apple eller hvem som helst blir vår felles melkeerampe, landhandel eller kirkebakke.

Uten papir, men med 4G.

Selv har jeg selskapet TAH Media Tekstverkstedet på plass. Jeg har allerede avtaler med to av de største mediehusene i landet, men to avtaler er ikke nok for meg, i forretningsplanen er målet minst 10, også jeg vil ha trygghet i en usikker tid, jeg vil ha flere hester å spille på før jeg ser hvem av de som er verdt å satse alt på. Foreløpig kan jeg levere debattmoderasjon, overvåkning av sosiale medier, nyheter, kommentarer og kronikker, analyser, tester av forbrukerartikler, spesialkomptanse på fornuft og logikk, spill, tv og iPhone, språkvask, reklame og pr, kvalitetssikring av publiseringer og journalistiske vinklinger.

Blant annet!

Men på veien til 10 eller flere ønsker jeg flere spesialkompetente samarbeidspartnere. Så hvis du vil, Hege Ulstein, her er adressen til Brønnøysundregistret.

Røde og hvite dager + porto og moms.

2010-01-04T16:38:00.002+01:00

Det skal ikke være enkelt. Selv ikke i 2010. Ikke engang internetthandel.

Dette er ingen stor sak. Det vil si, den veier 37 kilo. Kanskje det er problemet? Njaa.

Samtidig handler den om dine og mine rettigheter etter Angrefristloven. Så da er det kanskje en stor sak - likevel?

Nuh. Jeg kunne ikke motså tilbudet som dumpet ned i epostkassa mi noen dager før jul. Den perfekte julegaven til mine musikk- og filmglade barn og meg. Hjemmekinoanlegg fra LG - på tusen watt, 1080p og DVD til 2.396. Råbillig, råbra.

La gå, momsen kom visst i tillegg, kr 749,56 = plutselig kr 3.145,56. Og frakt, kr 602,24. Sum: 3.747,80. Momsen kom først til syne på regningen, det synes jeg er fryktelig dumt, frakten derimot var jeg klar over, frisk pris, men dog.

Så ringer Posten Stor Pakke.

Det er mandag 28. desember. Damen forteller at Posten ikk kunne levere pakken som de hadde fått til seg den 23. desember. Ikke ennå.

- Neivel?
- 25. desember var rød dag.

- Ja?
- Vi kjører ikke ut på røde dager.

- Nei, det forstår jeg jo, men...
- 1. januar er også rød dag.

Jeg begynner så smått å lure på hva damen vil frem til. Tar sats og fyrer løs:

- Men i dag er det hvit dag!? Sier jeg, og minner henne om at vi sier og skriver mandag 28. desember?
- Ja, men det hjelper ikke, du har feil postnummer.

- Feil?
- Ja.

- Hva er feil med mitt postnummer?
- Det er 2846.

- Og?
- Både forrige fredag og neste fredag er rød dag. Neste mulighet er fredag 12. januar.

- Men hva har det med postnummeret å gjøre?
- Til 2846 leverer vi kun på fredager. Sånn er det.

- Men hva med påfølgende hvit dag, da?
- Kun på fredager til 2846.

- Så hvis 8. januar hadde vært rød dag, så...
- ... hadde det blitt 15. januar.

- Men 23. desember var en hvit dag?!
- Ja. Men det var en onsdag.

- Så da hadde dere ikke anledning?
- Jo, men det var ikke fredag.

Damen er ikke til å rikke, jeg kjenner harmen stige, Stutum fyker forbi på netthinnen, jeg gir etter.

- OK! Fredag 12. januar, da, når kommer dere?
- Mellom 08 og 16.

- Nærmere bestemt?
- Mellom 08 og 16. Farvel.

--

Så videre. Angreretten gjelder, dog med et viktig unntak dersom du kjøper noe som veier et par kilo eller 36. Du må selv betale portoen, 604,56, denne regelen gjelder alle kjøp utenfor butikkbesøk. MEN, da jeg av forskjellige grunner, blant annet det med momsen, bestemte meg for å angre, viste det seg at det ikke var det letteste i verden, siden pakken IKKE var mottatt.

- Kompletts kundeservice, hva kan jeg hjelpe deg med?

Mannen svarer etter 23 minutters venting. Jeg forklarer mitt ærende, at jeg dessuten er så heldig stilt at Posten ennå ikke har levert pakken, at jeg dermed sparer porto fra Posten og hit og tilbake igjen, altså drøye 1200 kroner.

- Det kan du bare glemme.

- Unnskyld?

- Posten går aldri i verden med på å stoppe utsendingen. Du må ta i mot pakken, betale, bestille samme returmetode, altå Posten Stor Pakke og deretter sende varen tilbake, forklarer den forsåvidt hyggelige mannen.

Dette skjer i dag, 4. januar. Et par timer tidligere hadde jeg forsøkt å registrere angreretten min på komplett.no. Det hadde heldigvis ennå ikke lykkes og jeg bestemmer meg for å ta imot og ta i bruk anlegget. 1200 kroner for ingen ting? Ærlig tlt. Og å ringe Posten Stor pakke? Sjekk 1881.

Så plinger det i innboksen. Mail fra Komplett. Angrefristen er registrert brukt og jeg må følge anvisningen: Dersom pakken ikke er mottatt, vennligst vent, send den deretter i retur på samme måte som etc. etc. etc.

Jeg kjenner sterk avsky mot automailsystemet, _do not replay_ - selv ikke på fredager og uansett aldri på røde dager. Pluss moms.

Eller var det omvendt?

Retningslinjer til legene: "Benzo er uheldig og uegnet, selv i kortere perioder."

2009-12-26T16:31:00.001+01:00

Legen og høyskolelektoren Martin Aasbrenn har sendt meg et notat som enkelt understreker noen av mine viktigste poenger.

Klarere kan det ikke sies, er det noen som er i tvil nå?

Sitat:

Medianholdninga blant underviserne jeg har møtt fra 2001 svarer ganske godt til hvordan benzodiazepinene beskrives i Nordeng og Spigsets nye, gode farmakologibok for sykepleierstudenter og legestudenter.

Det nærmeste en kommer retningslinjer som brukes av oss unge leger overalt i helsevesenet og som er åpent tilgjengelig er legemiddelhåndboka http://www.legemiddelhandboka.no/xml/ (søk på benzo) Sitat derfra :

"I psykiatrisk sammenheng skal benzodiazepiner bare brukes for kortvarig avlasting i påvente av annen terapieffekt ved alvorlig angst ev. ved akutte invalidiserende søvnvansker, som kortvarig behandling ved psykosomatisk, organisk eller psykotisk lidelse. Selv som kortvarig behandling av moderate angstsymptomer, er benzodiazepiner uheldig og uegnet."

Vi unge ser jo at dette er et felt der det vi har lært ikke alltid stemmer så godt med hva som gjøres i praksis. Men leger er like forskjellige som alle andre mennesker - og at det er stor variasjon mellom oss tror jeg er veldig bra?

Takk igjen for en god og viktig kronikk som tar opp et vesentlig og komplekst tema.

Martin Aasbrenn

Takk, Martin, endelig et klokt bidrag fra den faglige siden.

2009-12-24T14:16:00.003+01:00

God, fredfull jul!

2009-12-23T22:47:00.000+01:00

Fjernt fra verdens ståk og larm

lå en rødmalt liten stue

heller fattigslig og arm

Der i stuen, som var dekket

av den hvite julesnø

der lå gamlemor og gumlet

på sitt siste stykke brød

- 2 -

Gjennom sprukne, frosne ruter

titter julestjerner inn

på de salte juletårer

på den gamles gamle kinn

og ved gruen, der det ulmet

i den siste tyriflis

satt han gamlefar og drømte om

en fordums julegris.

- 3 -

Bare armod var å spore

på de gamles julebord

All den julemat de eide

var en muggen fleskesvor

Og i taket glødet lampen

som Myklerisk rubin

der den brente deres siste

dråper juleparafin

- 4 -

Alt som hørtes denne julekveld

av julelyd og låt

var de gamles såre julehulk

samt julesukk og gråt

Over skogen ruget freden

kun en dompapp satt og svor

i et julenek som viste seg

å være fra i fjor

- 5 -

Da med ett av domme bjellers klang

blir julefreden brutt

De blir dommere og dommere,

men tier så til slutt

Og på stien opp til stuen

høres glade juletrinn

Derpå dunker det på døren,

det er noen som vil inn.

- 6 -

Men det var nok ikke julenissen,

slik en skulle tro

Der i døren full av juleøl

og julestemning stod:

en person med pels, Amerika-koffert ,

briller og sigar

Samt en juleklump i halsen,

mens han hvisket: Mor og far!

- 7 -

Det var eldste sønn i huset

og familiens sorte får

han som ingen hadde hørt ifra

på fir'ogtyve år.

Men nå stod han der og julesang

en julemelodi

mens han åpnet julekofferten

med julegaver i.

- 8 -

Det var juletre med julelys

og julegrøt med fett

og de gamle åt og koste seg

og gråt en juleskvett

Og de før omtalte juletårer

silte gang på gang

da de begge to fikk nye

sett med tenner i presang

- 9 -

Stillhet senket seg i stuen,

brutt av julerap og -stønn

fra de juleglade gamle

og den julesendte sønn

Men da fram på julebordet

sattes juledram og røyk

gjorde gamlemor et hallingkast

så sengehalmen føyk

- 10 -

Dog mens julenatten senker

seg med trollskap og mystikk

over juleglede, julestas

og juleromantikk

lar vi julesangen slutte,

for de gamles julekveld

ble jo nettopp slik vi ventet:

Det ble jul alikevel!

Rus i offentlig regi

2009-12-22T00:06:00.000+01:00

Mens debatten går om legalisering av cannabis, heroin på resept og nye regler for legemiddelassistert rusbehandling (LAR), lider flere hundre tusen nordmenn i en stille, ødeleggende pilleavhengighet.

Men mange vet det ikke selv, de fleste benekter pilleavhengighet og bruker mye energi på å rettferdiggjøre den månedlige turen til sin fastlege for å fornye sin resept på rus. Målt mot denne gruppen, blir de narkomane i tradisjonell oppfatning en bitte liten gruppe. Likevel er det her de minimale ressursene settes inn - fordi det er her konsekvensene er mest synlige. Det er lett å forstå.

Enorm økning. Fra 2004 til i fjor økte det lovlige forbruket av sovemidler og beroligende midler med 17,8 prosent i Norge. Antall reseptmottakere økte med over 50.000, til 562.000, eller en økning på nesten 10 prosent. Tallene er hentet fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret) og viser at heller ikke regjeringen Stoltenberg gjør noe med dette enorme samfunnsproblemet. Til tross for stadig økende kunnskap de mange negative effektene ved bruk av Sobril, Alopam, Stesolid, Vival og Valium fortsetter forbruket å øke.

Til tross for skjerpede retningslinjer fra helsemyndighetene til legene, til tross for at det i dag utdannes leger som lærer å ikke skrive ut resepter på benzodiazepiner, øker forbruket. Årsaken er åpenbar: Mange ti-års ukritisk bruk har gjort en stor del av befolkningen pilleavhengige.

Tilstander. Legers rett til å skrive ut resepter på beroligende piller er en historisk feil som har forkludret tusenvis av liv og burde ideelt sett opphøre. Benzodiazepiner kan unntaksvis være livreddende ved krampetilstander og lignende. Men mesteparten er offentlig regissert rus.

Jeg avviser ikke at folk har forskjellige psykiske problemer eller lidelser. Depresjon og angst er imidlertid ikke sykdommer, det er tilstander. Beroligende piller løser ikke disse problemene, men øker dem. De fjerner noen av symptomene, slik smertestillende gjør med feber eller sterke smerter, men løser ikke det underliggende. Og ganske raskt blir det enda verre enn det var. Toleransen for preparatene økes og den onde sirkelen er et faktum.

Panikkangst. Som lyn fra klar vårhimmel ble jeg slått i bakken for 25 år siden av et kraftig angstanfall. I stedet for en samtale om opplevelsen, fikk jeg en resept på Sobril av legen. Jeg oppdaget en "medisin" som gjorde at jeg ikke lenger fryktet at panikkangsten skulle få spillerom. Allerede ved den oppdagelsen ble jeg psykisk avhengig. Ganske raskt kom også den fysiske avhengigheten. En like klar vårdag 24 år senere kom jeg meg ut av avhengigheten.

Legene tror på pasienten som sier at uten beroligende medisiner, er livet over. Det er komplett umulig å se for seg et liv uten. Tanken er motbydelig. Man blir overbevist om at man er blant dem som har en medfødt feil som gjør det livsnødvendig å bli medisinert til en viss trygghet. Den oppfatningen blir ikke i særlig grad utfordret verken av fastlege eller spesialisthelsetjenesten – men som regel bifalt. Det var aldri spørsmål om å tilegne tablettene ulovlig, det var nok å ringe legens sentralbord – fordi ”pasienten står på fast dose”.

Angsten forsvinner. Ni uker på nedtrapping, der hvert trinn ned mot null var en ny frihet fra angst og uro, utgjorde forskjellen mellom et liv i lenker og friheten: Den ubeskrivelige følelsen av å være fri.

Det beste av alt: Angsten er borte. Eller rettere - angsten for angsten slapp taket parallelt med nedtrappingen. Å velge å slutte med tablettene er den modigste handlingen jeg noen gang har gjort. En psykisk og fysisk avhengighet er ikke logisk. Å komme seg ut av avhengighet krever mot og erkjennelse - og ikke minst villighet og støtte. Som regel viser det seg at det er pillene som skaper angst, særlig mellom hver dosering. Det er det paradoksale.

Psykisk helsevern. Ni ukers nedtrapping var en studie i alt som kan skje, men som ikke skjedde. Abstinensene var der, men ikke verre enn milde influensasymptomer. Katastrofetankene som medfølger kan håndteres med enkle grep. Her kan myndighetene oppnå store gevinster målt etter mange parametre ved å øke ressursene til psykisk helsevern på kommunenivå, gjerne også til selvhjelpsgrupper.

Blir rusavhengige. I reseptregistret viser tallene at det i fjor ble skrevet ut over 27,5 millioner doser, tilsvarende godt over 100 doser per pasient i gjennomsnitt. Dette gjelder kun benzodiazepiner og antall doser er til og med høyere enn de anbefalte dosene i Felleskatalogen. Og siden avhengigheten inntrer nesten umiddelbart, er det et faktum at store folkemengder blir gjort avhengige av det norske helsevesenet hvert eneste år.

Virkningene av benzodiazepiner har en fandens logikk i seg: Pasienten opplever en følelse av mestring. Ikke bare gjenvinnes kontroll og trygghetsfølelse. Det viser seg for mange at med benzodiazepiner kan de fleste av livets utfordringer møtes med et skjevt smil. Livet leves ikke lenger på livets premisser. Tablettene fjerner de normale hemningene, evnen til å mobilisere tankegods og menneskelige egenskaper fordreies og gir inntrykk av sosial suksess. I virkeligheten leves livet som i en illusjon. En som går på slike tabletter vil ikke lenger få naturlige mestringserfaringer.

Livets premisser. Som i all annen ruspåvirkning er det omgivelsene som merker det først og selv om det tilsynelatende virker som om personen er blitt lysere til sinns, ikke lenger fremstår usikkert og nølende til normale aktiviteter som jobb, kino, idrett, foreningsliv, blir samhandlingen mellom den avhengige og de nærmeste preget av usikkerhet, uro og uforutsigbarhet. Den naturlige dynamikken, de mellommenneskelige relasjonene forstyrres og endres. Det er ikke lenger livet selv som står for premissene, det gjør virkestoffene, typisk oxazepam og diazepam.

Dette er vanskelig å få øye på, både for den avhengige selv og omgivelsene. Tanker og handlinger er kjemisk påvirket. Evnen til fokusert refleksjon blir nedsatt, tålmodigheten blir mindre, bagateller forstørres, viktige hendelser reduseres, daglige hendelser får feilaktige proporsjoner. Dette ser ikke den avhengige selv. Omgivelsene, familien, merker at noe skjer men skjønner ikke hva det er.

Men tabletter lukter ikke, de forskrives av selveste legen og i vår kultur er det alminnelig akseptert.

Har krav. Pilleavhengige har krav på et behandlingstilbud. Dette er utfordringen politiske myndigheter må ta. En god begynnelse kan være at fastlegene ser nøyere på egen forskrivning av B-preparater. Det er fastlegens ansvar å sørge for forsvarlig nedtrapping i et støttende miljø.

Hvor friskt er et samfunn der én av 10 må på apoteket for å få sin daglige mestringsrus? Se det, det er et politisk spørsmål.

Ønsker du veiledning eller kurs? Send meg en e-post her.

Hva mener DU? Kommenter gjerne nedenfor. OBS: Ikke bry deg om en evt advarsel om at innlegget ikke kan publiseres når du trykker på legg inn. Dette er et kjent problem i Blogspot, det går alltid bra ved forsøk nr 2! NB: Blogspot godtar max 4200 tegn.

Her og nå, der og da 2010X

2009-12-18T20:46:00.007+01:00

Se opp! Du kan komme til å kollidere på gata med noen som ser ned. På sin smartphone..

Noen ti-års forskning og utvikling av datateknologi, både militært og sivilt, har lagt grunnlaget for den virkelige datarevolusjonen, den som kan forandre hverdagen for de aller fleste i løpet av kort tid. Noen av oss har allerede fått en forsmak på Livet versjon 2010X, signert Steve Jobs.

Billigere enn du tror
Når min iPhone 3GS klokken 06.00 videreformidler Dagsnytts nyheter og vekker meg, er det bare starten på en rekke "tjenester" den skal gi meg de neste 17-18 timene. I kalenderen er dagens program forlengst satt opp, og i samspill med andre brukerutviklede programmer vil min iPhone guide meg til en mer fleksibel, mer effektiv, mer underholdende, mer informativ og sosial dag. 690 kroner i innkjøp, en fastavgift på 699 kroner måneden som inkluderer 3 000 ringeminutter og en gigabyte datatrafikk. De som lever i den villfarelse, og dem er det mange av, at en iPhone av siste utgave er forbeholdt en slags økonomisk overklasse, må med andre ord tenke nytt.

(Historiske bilder, første sending til iPhone fra Kveldsnytt sport og vær, skjermdumper))

På mine besteforeldres tid ble jeg introdusert for multiverktøyet, noe The Leatherman Tool Group fikk sin første patent på i 1980. Opp til 20-i-ett-verktøy lettet hverdagen for mange og selv om min iPhone ikke kan skru eller skjære, kan den sjekke om noe er i vater, måle lengde og bredde, den kan lyse og vise retning med et innebygdt kompass. Men min iPhone er så mye mer, sist jeg sjekket hadde jeg over 80 programmer installert, de aller fleste gratis nedlastinger fra AppStore, butikken jeg er ett touch med pekefingeren unna til enhver tid. Et fantastisk multimediaverktøy.

På vei ut av soverommet har jeg sannsynligvis sjekket de siste oppdaterte værutsiktene. Under frokosten skummer jeg de viktigste nettavisene, samt egne bokmerker lagret for faglig oppdatering. Finner jeg noe av spesiell interesse, lagrer jeg linken rett til skjermen med to touch. Ombord på bussen til toget kan jeg lese grundigere, og mens jeg går ombord på toget, gir iPhonen en lyd fra seg - påminnelse om hva første planlagte oppgave går ut på. Uten at jeg gjør noe som helst, har telefonen hektet seg på NSBs trådløse bredbånd ombord, og mens jeg setter i gang en av de mange spillelistene jeg har tilgjengelig på den innebygde iPoden, legger jeg bokstavelig talt noen fingre på de siste møteforberedelsene.

NRK viser vei
Og slik fortsetter det. På sekunder kan jeg sjekke om toget har noen forsinkelser i vente. Jeg sjekker oppdateringene på Twitter og utveksler noen kommentarer, merker noen linker jeg finner interessante for senere bruk og toucher over til å se NRK2s direktesendte morgensending, "live" og med sylskarpe bilder og fortreffelig lyd - på min iPhone. Denne tjenesten ble lansert 11. desember og var en medierevolusjon. Eller rettere - en viktig del av starten på multimediarevolusjonen som vil skyte fart allerede i løpet av det første året i det nye tiåret.

(Historisk bilde, skjermdump fra direktesending til iPhone, NRK Kveldsnytt)

Kanskje hadde jeg selv en finger med i spillet. I alle fall har jeg i en periode ”plaget” min gamle kollega, redaksjonssjef i NRK, Hege Øygaren med jevnlige påminnelser om at kanalen ikke følger med i teknotimen.

Først i verden
Tre dager senere, mandag 14. desember, åpnet fornyingsministeren verdens første 4G-nett i Oslo-området. Dette var også en del av medierevolusjonen: Ikke bare er 4G-nettet minst 10 ganger raskere enn dagens 3G. Det åpner for at Apples vidundermann og gründer, Steve Jobs, kan gi oss neste rakettrinn, godt hjulpet av Windows, Google, kanskje også Nokia og HTC. Men jeg nevner Jobs først og sist: Han har millioner av brukere og programutviklere med seg som sørger for at nettopp hans multimediaplattform vil beholde og forsterke sin ledelse. I vår, to år etter lanseringen av iPhone, hadde AppStore passert en milliard solgte programmer til iPhone-eiere, som mer enn villig gir utviklerne tilbakemeldinger, som igjen fører til enda bedre og ekstremt godt tilpassede programmer: Enhver iPhone-eier kan nesten helt gratis sette sammen sin egen programpakke tilpasset sitt eget behov av et utvalg på godt over 100.000 apps og Steve Jobs kan fornøyd se på at hans egne kunder sørger for kontinuerlig produktutvikling, i en fart bare kundenes egen fantasi begrenser. Om noen få måneder kommer Apple med iPhone 4G og enda et rakettrinn avfyres fra Silicon Valley.

Teknologistudenter har forlengst utviklet programvare som gjør at en iPhone på egenhånd kan starte og manøvrere en bil. Piloter kan bruke den til avanserte operasjoner i cocpit, lærere i flere fag bruker den til å forbedre og effektivisere undervisningen sin. Med ustream kan enkeltmennesker overføre levende bilder og lyd direkte til nett, kanskje fra datterens håndballkamp eller foreldres seniordans - hva nå hver enkelt måtte ønske å formidle til nære interesserte eller store seerskarer - på nett - der de er, der og da.

Delikat og enkelt
Det er blant annet øyeblikkets makt Steve Jobs utnytter. Det er menneskers behov, her og nå – der og da, for veiledning, underholdning, informasjon eller sosialt liv Apple fokuserer på, og Jobs tar med seg suksessen fra 1980-tallet. Delikat og enkelt, samtidig som det ser eksklusivt ut.

En iPhone-eier tar alt dette med seg, nesten over alt. Det gir fleksibilitet og nytteverdier bare sciense fiction-forfattere fantaserte om tidligere. Virtualiseringsteknologi eller lignede vil om kort tid kunne plassere jobb og privatliv i iPhonen hver for seg. Livet 2010X er nettopp frihet som følge av mobile internettbaserte multimediale løsninger, utviklet av brukerne selv, med Steve Jobs som bakmann.

Ekstremt lite nyttig, men utrolig bra bilspill: Real Racing

Effektivt, nyttig
iPhonen forteller hvor jeg skal gå fra Oslo S. Den forteller at turen vil ta 16 minutter. På kartet ser jeg ikoner som viser meg hva som ligger langs ruta, som spesifikt tilfredsstiller mine interesser. Korte talebeskjeder via min trådløse øreplugg sier, blant annet, at DelideLuca rundt neste hjørne har morgentilbud på kaffe og sandwich.

Jeg får vite at Narvesen rett der borte nettopp har fått inn det nyeste magasinet jeg venter – klar til nedlasting eller henting i kiosk. Innenfor 500 meter er det to leiligheter for salg som tilfredsstiller mine ønsker, det gir Finn.no beskjed om. Med ett touch får jeg mekleren i tale og avtaler visning senere. I avtaleboken har møteleder nettopp bekreftet kundens ankomst, og mens jeg drikker min kaffe, ser jeg bilde av en venn poppe opp på skjermen. Siden våre innstillinger var satt slik at vi gjensidig skulle få beskjed om vår fysiske nærhet innenfor 500 meter, fikk jeg sannelig selskap til kaffen en tidlig formiddag.

Politisk
Spørsmålet er hva vi gjør for å legge til rette for at alle får delta i Livet 2010X. Det er et politisk spørsmål og det dreier seg først og fremst om at lufta fortsatt må være for alle, også datasignalene som strømmer ut i befolkningen. Inntil politikerne våkner, kan mobiloperatørene ta seg klekkelig betalt for en megabyte i løs vekt: 5 kroner. Den samme megabyten i abonnement er prissatt til 20 øre.

Og DER hadde jeg sannelig forfattet en artikkel og publisert den på bloggen. Fra – min iPhone, på et tog, en fredag ettermiddag, fremdeles bare i starten av Livet 2010X.

Så hvordan tror DU Livet 2010X vil fortone seg for DEG? Del dine erfaringer og fremtidstanker med meg!