<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<?xml-stylesheet type="text/xsl" media="screen" href="/~d/styles/rss2full.xsl"?><?xml-stylesheet type="text/css" media="screen" href="http://feeds.feedburner.com/~d/styles/itemcontent.css"?><rss xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/" xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/" xmlns:feedburner="http://rssnamespace.org/feedburner/ext/1.0" version="2.0">

<channel>
	<title>iHistorie</title>
	
	<link>http://www.ihistorie.no</link>
	<description>We are all citizens of history</description>
	<lastBuildDate>Mon, 28 Nov 2011 12:11:55 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.3.1</generator>
		<atom10:link xmlns:atom10="http://www.w3.org/2005/Atom" rel="self" type="application/rss+xml" href="http://feeds.feedburner.com/Ihistorie" /><feedburner:info uri="ihistorie" /><atom10:link xmlns:atom10="http://www.w3.org/2005/Atom" rel="hub" href="http://pubsubhubbub.appspot.com/" /><item>
		<title>De 15 mest berømte attentatene i historien.</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/Ihistorie/~3/H0mQHCuwtgs/</link>
		<comments>http://www.ihistorie.no/?p=1267#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 28 Nov 2011 12:11:55 +0000</pubDate>
		<dc:creator>iHistorie</dc:creator>
				<category><![CDATA[Historiske personer]]></category>
		<category><![CDATA[krig | Konflikt]]></category>
		<category><![CDATA[Variert]]></category>
		<category><![CDATA[featured]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.ihistorie.no/?p=1267</guid>
		<description><![CDATA[1. Mohandas Gandhi, politisk og spirituell leder av India, 1948 Gjerningsmann: Nathuram Godse Hvordan: skutt med tre skudd i brystkassen Motiv: Godse var rasende over Indias beslutning om å tildele Pakistan 420 millioner rupi. Han mente også at India hadde ...]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><strong>1. Mohandas Gandhi, politisk og spirituell leder av India, 1948</strong><br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Gandhi.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Gandhi-150x150.jpg" alt="" title="Gandhi" width="150" height="150" class="alignleft size-thumbnail wp-image-1352" /></a><br />
<strong>Gjerningsmann:</strong> Nathuram Godse<strong></strong><br />
<strong>Hvordan:</strong> skutt med tre skudd i brystkassen<strong></strong><br />
<strong>Motiv:</strong> Godse var rasende over Indias beslutning om å tildele Pakistan 420 millioner rupi. Han mente også at India hadde blitt svekket da Pakistan fikk sin selvstendighet.<br />
<strong>Hva skjedde i etterkant:</strong> Godse var Brahmin, så i dagene som fulgte attentatet var det store anti-brahmin demonstrasjoner og opptøyer. De Indiske myndighetene ble også sterkt kritisert for ikke å sikre Gandhi godt nok, spesielt med tanke på at han tidligere hadde blitt utsatt for flere attentat forsøk. Gandhi selv var kjent for ikke å samarbeide med livvaktene sine eller bry seg om sin personlige sikkerhet.</p>
<p><strong>2. John F. Kennedy, Amerikansk president fra 1960 til 1963</strong><br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/kennedy.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/kennedy-150x150.jpg" alt="" title="kennedy" width="150" height="150" class="alignleft size-thumbnail wp-image-1354" /></a><br />
<strong>Gjerningsmann:</strong> Lee Harvey Oswald<strong></strong><br />
<strong>Hvordan:</strong> skutt med  to rifle-skudd på avstand. Skuddene traff hals og hode <strong></strong><br />
<strong>Motiv:</strong> Warrenkommisjonen som ble nedsatt for å undersøke omstendighetene omkring attentatet fant ikke noe motiv.<br />
<strong>Hva skjedde i etterkant:</strong> Drapet rystet USA og var et stort sjokk for innbyggerne. Det er skrevet et tusentall bøker om attentatet, og som kjent også lansert en rekke konspirasjonsteorier. ; 8 år senere ble broren hans Robert drept av den mentalt ustabile anti-sionisten Christian Sirhan Sirhan.</p>
<p><strong>3. Erkehertug Franz Ferdinand, tronfølger av Østerrike-Ungarn, 1914.</strong><br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/franz-ferdinand.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/franz-ferdinand-150x150.jpg" alt="" title="franz-ferdinand" width="150" height="150" class="alignleft size-thumbnail wp-image-1356" /></a><br />
<strong>Gjerningsmann:</strong> Gavrilo Princip<br />
<strong>Hvordan:</strong> skutt med pistol i halsen/nakke<strong></strong><br />
<strong>Motiv:</strong> Princip var en av 7 medlemmer av organisasjonen &#8220;Unge Bosnia&#8221;, en revolusjonær ungdomsorganisasjon (Støttet av &#8220;Svarte Hånd&#8221;), som hadde som politisk mål at de serbiske områdene av Bosnia skulle bli en del av Serbia.<br />
<strong>Hva skjedde i etterkant:</strong> Første Verdenskrig</p>
<p><strong>4. Gaius Julius Cæsar, romersk hærfører og diktator, 44 f.kr.</strong><br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Cæsar.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Cæsar-150x150.jpg" alt="" title="Cæsar" width="150" height="150" class="alignleft size-thumbnail wp-image-1357" /></a><br />
<strong>Gjerningsmann: </strong>Det romerske sentatet ledet av Gaius Cassius Longinus og Marcus Junius Brutus<br />
<strong>Hvordan:</strong>Knivstukket 23 ganger<strong></strong><br />
<strong>Motiv:</strong> Styrte Cæsar og fjerne ham fra makten.<br />
<strong>Hva skjedde i etterkant:</strong> Slutten på den romerske republikk. De romerske mellom- og nedre klasser, hvor Cæsar var meget populær ble rasende over at en liten gruppe aristokrater hadde drept deres forkjemper. Dette førte til en ny borgerkrig hvor Cæsars adoptivsønn Octavian til slutt ble kronet som keiser av Romerriket. Octavian er bedre kjent som keiser Augustus.</p>
<p><strong>5. Abraham Lincoln, President i USA 1865</strong><br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Lincoln.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Lincoln-150x150.jpg" alt="" title="Abraham Lincoln" width="150" height="150" class="alignleft size-thumbnail wp-image-1358" /></a><br />
<strong>Gjerningsmann:</strong> John Wilkes Booth<br />
<strong>Hvordan:</strong> skutt i hodet på kloss hold med en 44 kaliber Derringer.<strong></strong><br />
<strong>Motiv:</strong> Booth sympatiserte med Sørstatene og var misfornøyd med utviklingen i Den amerikanske borgerkrigen.<br />
<strong>Hva skjedde i etterkant:</strong> I en del byer ble folk som sympatiserte med Booth angrepet på gaten. Teateret (Fordteateret) ble stengt.</p>
<p><strong>6. Martin Luther King Jr., borgerrettighetsforkjemper og leder av &#8220;ikke-volds-bevegelsen&#8221;, 4. april 1968</strong><br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/martin-luther-king.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/martin-luther-king-150x150.jpg" alt="" title="martin-luther-king" width="150" height="150" class="alignleft size-thumbnail wp-image-1359" /></a><br />
<strong>Gjerningsmann:</strong> James Earl Ray<strong><br />
</strong><strong>Hvordan:</strong> skutt i nakken på avstand med et skarpskytter-gevær<strong></strong><br />
<strong>Motiv:</strong> Uklart men Ray var kjent for å ha et rasistisk menneskesyn. Ray hevdet selv han var en del av en konspirasjon; familiemedlemmer av King tror at amerikanske myndigheter kan ha vært involvert i attentatet.<br />
<strong>Hva skjedde i etterkant:</strong> Opptøyer i mer enn 100 byer, langt mer voldelige enn hva King selv ville ønsket. Halvannet tiår etter drapet på King utropte USA hans fødselsdag til offentlig høytidsdag (Martin Luther King Day). Martin Luther King Day markeres alltid på den tredje mandagen i januar selv om hans egentlige fødselsdag var den 15</p>
<p><strong>7. Malcolm X, borgerrettighetsforkjemper og predikant, 21. februar 1965</strong><br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/malcolm-x.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/malcolm-x-150x150.jpg" alt="" title="malcolm x" width="150" height="150" class="alignleft size-thumbnail wp-image-1360" /></a><br />
<strong>Gjerningsmann:</strong> Talmadge Hayer (Thomas Hagan), Norman 3X Butler og Thomas 15X Johnson.<br />
<strong>Hvordan:</strong> skutt med avsagd-hagle i brystet samt 16 pistolskudd<strong></strong><br />
<strong>Motiv:</strong> Malcolm X hadde meldt seg ut og tatt avstand fra organisasjonen &#8220;Nation of Islam&#8221;, og alle de tre attentatmennene var medlemmer av nevnte organisasjon.<br />
<strong>Hva skjedde i etterkant:</strong> Millioner av mennesker, deriblant Martin Luther King Jr., uttrykte stor sorg over attentatet. Arven etter Malcolm X holdes i hevd av aktivister den dag i dag. </p>
<p><strong>8. John Lennon, artist, medlem av gruppen The Beatles &#8211; 8 desember 1980</strong><br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/john-lennon.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/john-lennon-150x150.jpg" alt="" title="john-lennon" width="150" height="150" class="alignleft size-thumbnail wp-image-1361" /></a><br />
<strong>Gjerningsmann:</strong> Mark David Chapman<br />
<strong>Hvordan:</strong> Skutt fire ganger i ryggen<strong></strong><br />
<strong>Motiv:</strong> Chapman hadde på et tidligere tidspunkt fortalt konen sin at han var besatt av tanken om å drepe Lennon.<br />
<strong>Hva skjedde i etterkant:</strong> Minst to fans av Lennon begikk selvmord ; Store grupper samlet seg over hele verden for å markere dødsfallet.</p>
<p><strong>9. Filip II av Makedonia, faren til Aleksander den store, 336</strong><br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Filip_II.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Filip_II-150x150.jpg" alt="" title="Filip_II" width="150" height="150" class="alignleft size-thumbnail wp-image-1362" /></a><br />
<strong>Gjerningsmann:</strong> Pausanias, en ung adelig Makedoner, og en av Filips livvakter.<br />
<strong>Hvordan:</strong> Knivstukket til døde<strong></strong><br />
<strong>Motiv:</strong> Ifølge Aristoteles var Pausanias en ung mann som stod i et pedarastisk forhold til Filip. Men Pausanias&#8217; plass var angivelig blitt overtatt av en annen ung mann med samme navn. Ute av stand til å takle fornærmelsene, fortalte han hva som var skjedd til Attalus og begikk senere selvmord. Attalus ble så rasende på den eldre Pausanias for å fremprovosere selvmordet at han inviterte ham til en fest hvor han drakk ham full, og fikk ham voldtatt. Etter voldtekten krevde Pausanias at Filip tok hevn på hans vegne. Filip nektet dette, fordi Attalus var en av hans beste generaler, og onkel til hans siste kone. Det er sagt om Pausanias at han ventet til Filips datters bryllup da han knivstakk ham til døde i hevn. Mordet ble tidligere også antatt å ha vært planlagt med viten og mulig innblanding av Aleksander eller Olympias, men i senere år har det blitt stilt spørsmålstegn ved Aleksanders innblanding<br />
<strong>Hva skjedde i etterkant:</strong> Aleksander ble kronet til konge og erobret og underla seg en av de største imperiene i historien. Det millitære utgangspunktet for Aleksander var mye takket være Filips erobringer, hvor han bl.a hadde fått kontroll over de greske bystatene og rustet opp en sterk hær.</p>
<p><strong>10. Keiserinne Myeongseong, også kjent som dronning Min av Korea, 8. oktober 1895</strong><br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/myeongseong.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/myeongseong-150x150.jpg" alt="" title="myeongseong" width="150" height="150" class="alignleft size-thumbnail wp-image-1363" /></a><br />
<strong>Gjerningsmann:</strong> Mer enn 50 japanske agenter under ledelse av Miura Goro fra den Japanske hæren.<br />
<strong>Hvordan:</strong> Usikkert da liket ble brent og asken spredd.<strong></strong><br />
<strong>Motiv:</strong> Japan så på Keiserinnen som et stort hinder for Japansk ekspansjon og innflytelse, da Myeongseong var meget kritisk til det Japanske Keiserdømmet.<br />
<strong>Hva skjedde i etterkant:</strong> 56 menn ble tiltalt (samtlige ble frikjent pga. manglende bevis) etter store diplomatiske protester og internasjonalt press. Hennes død førte også til dannelsen av minst 60 hærstyrker som kjempet for Koreansk frihet. </p>
<p><strong>11. Park Chung-hee, president i Sør-Korea, 26. oktober 1979 </strong><br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Park.png"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Park-150x150.png" alt="" title="Park" width="150" height="150" class="alignleft size-thumbnail wp-image-1364" /></a><br />
<strong>Gjerningsmann:</strong> Kim Jae-Kyu, direktør for den Koreanske etterretningstjenesten og nær venn av Park Chung-hee.<br />
<strong>Hvordan:</strong> Skutt og drept<strong></strong><br />
<strong>Motiv:</strong> Jae-Kyu mente at Park var en trussel og et hinder mot demokratiet og sa hans gjerninger skyldtes patriotisme.<br />
<strong>Hva skjedde i etterkant:</strong> Tilhengere av Park fremhever at Sør-Korea ble modernisert og opplevde en voldsom industriell og økonomisk vekst i perioden hans, et land som etter koreakrigen i 1950–1953 var blant verdens fattigste. Motstanderne klager over dårlige menneskerettigheter, et brutalt ikke-demokratisk styre, og over at han tjente den japanske hæren under andre verdenskrig. </p>
<p><strong>12. Henrik IV konge av Frankrike, 14. mai &#8211; 1610 </strong><br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/HenrikIV.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/HenrikIV-150x150.jpg" alt="" title="HenrikIV" width="150" height="150" class="alignleft size-thumbnail wp-image-1365" /></a><br />
<strong>Gjerningsmann:</strong> Francois Ravaillac<br />
<strong>Hvordan:</strong> Dolket til døde.<strong></strong><br />
<strong>Motiv:</strong> Ravaillac var en katolsk fanatiker som ikke trodde på Henriks konvertering fra hugenottene til katolisismen. Da Henrik som var veldig tolerant ovenfor protestanter bestemte seg for å invadere de spanske Nederlandene, anså Ravaillac dette som starten på en krig mot paven og bestemte seg for å stoppe ham før det var for sent.<br />
<strong>Hva skjedde i etterkant:</strong> Henrik som noen ganger blir omtalt som &#8220;den store&#8221; var en meget populær konge, både pga. et meget bra utseende samt hans generelle toleranse. Det han rakk å gjøre for Frankrike i sin korte regjeringsperiode var svært imponerende. Han ble kongen som skulle samle de alle; gallere, normannere, gascognere, adel, borgere og bønder til en nasjon. Den franske staten i moderne betydning har Henrik IV som sin far.</p>
<p><strong>13. Nikolaj II, Russlands siste tsar. 17 juli &#8211; 1918</strong><br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Nikolaj_II.gif"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Nikolaj_II-150x150.gif" alt="" title="Nikolaj_II" width="150" height="150" class="alignleft size-thumbnail wp-image-1366" /></a><br />
<strong>Gjerningsmann:</strong> Henrettet ved skyting. Eksekusjonspelotongen ble kommandert av Bolsjevik offiseren Yakov Yurovsky (hele tsar familien ble drept i den russiske revolusjon).<br />
<strong>Hvordan:</strong> Skutt <strong></strong><br />
<strong>Motiv:</strong> Februarrevolusjonen; offentlig missnøye med hvordan landet ble styrt og sterk motstand mot Russlands deltagelse i første verdenskrig.<br />
<strong>Hva skjedde i etterkant:</strong> Flere revolusjoner fulgte som til slutt ledet til dannelsen av Sovjetunionen; I 1981 ble Nikolaj og hans familie kanonisert som helgener av den russisk-ortodokse kirke; Russisk høyesterett bestemte i september 2008 at tsar Nikolaj II ble drept urettmessig og at hans omdømme skal rehabiliteres.</p>
<p><strong>14. Benazir Bhutto, Pakistansk statsminister, 27 desember &#8211; 2007</strong><br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Bhutto.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Bhutto-150x150.jpg" alt="" title="Bhutto" width="150" height="150" class="alignleft size-thumbnail wp-image-1367" /></a><br />
<strong>Gjerningsmann:</strong> En eller to attentatmenn åpnet ild og detonerte en selvmordsbombe i det Bhutto forlot et valgmøte i Rawalpindi. Al-Qaida lederen Mustafa Abu al-Yazid tok på seg ansvaret for attentatet.<br />
<strong>Hvordan:</strong> Skutt i nakken og brystet. Dødsårsaken er omdiskutert og det blir også hevdet at hun døde av kraniebrudd og/eller at hun ble drept av fragmenter fra bombeeksplosjonen <strong></strong><br />
<strong>Motiv:</strong> al-Yazid uttalte følgende &#8220;<em>Vi har utslettet amerikanernes mest dyrebare ressurs, som sverget på å bekjempe mujahedin.</em>&#8221;<br />
<strong>Hva skjedde i etterkant:</strong> Demonstrasjoner og opptøyer med diverse materielle ødeleggelser og hvor minst 20 mennesker ble drept. ; Drapet ble fordømt av en rekke internasjonale ledere.</p>
<p><strong>15. Commodus, Romersk keiser, 31 desember &#8211; 192 </strong><br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Commodus.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/Commodus-150x150.jpg" alt="" title="Commodus" width="150" height="150" class="alignleft size-thumbnail wp-image-1368" /></a><br />
<strong>Gjerningsmann: </strong>Brytepartneren hans Narcisuss kvalte han mens han tok et bad. Rett i forkant hadde hans kone forgiftet måltidet hans, men da han kastet opp fungerte ikke dette.<br />
<strong>Hvordan:</strong> Kvalt<strong></strong><br />
<strong>Motiv:</strong> Commodus Ødslet med statens penger, konfiskerte rikfolks formuer o.l. og kom derfor i motsetning til senatet. I tillegg opptrådte han bl.a. som Herkules og forlangte guddommelig dyrkelse; bl.a. døpte han om Roma til Colonia Commodiana i 190 samt endret navn på alle 12 av årets måneder til hans egne 12 navn.<br />
<strong>Hva skjedde i etterkant:</strong> Etter hans død ble han utropt til &#8220;fiende av folket&#8221; av senatet. Alle originale navn ble gjeninnført og statuer av Commodus ble revet. Mordet avsluttet ikke det dårlige styret, men ble begynnelsen på hundre år med stridigheter. I en periode på 67 år satt 29 keisere og tronpretendenter ved makten, hvorav alle bortsett fra fire døde en voldelig død.</p>
<img src="http://feeds.feedburner.com/~r/Ihistorie/~4/H0mQHCuwtgs" height="1" width="1"/>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.ihistorie.no/?feed=rss2&amp;p=1267</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		<feedburner:origLink>http://www.ihistorie.no/?p=1267</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>Klokka 11 11/11 1918 – 93 år siden første verdenskrig.</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/Ihistorie/~3/S58ZB6blHyA/</link>
		<comments>http://www.ihistorie.no/?p=1290#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 11 Nov 2011 07:26:02 +0000</pubDate>
		<dc:creator>magnusf</dc:creator>
				<category><![CDATA[Første verdenskrig]]></category>
		<category><![CDATA[krig | Konflikt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.ihistorie.no/?p=1290</guid>
		<description><![CDATA[Dagens dato er jo i seg selv en historisk begivenhet da vi får den spesielle dato-klokkeslett kombinasjonen 11.11.11 kl.11. I dag er det også 93 år siden første Verdenskrig stanset. En av de blodigste krigene som noensinne er blitt utkjempet ...]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><strong>Dagens dato</strong> er jo i seg selv en historisk begivenhet da vi får den spesielle dato-klokkeslett kombinasjonen <em><strong>11.11.11 kl.11.</strong></em></p>
<p>I dag er det også 93 år siden første Verdenskrig stanset. En av de blodigste krigene som noensinne er blitt utkjempet i Europa og som i løpet av fire år kostet nær 20 millioner mennesker livet og skadet like mange. Klokken fem om morgenen 11. november 1918 ble våpenhvilen undertegnet av de allierte maktene og Tyskland. Seks timer senere, klokka 11, 11.11 (Paristid), stanset kampene, i «den ellevte timen av den ellevte dagen av den ellevte måneden». </p>
<p style="text-align: center;"><a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/11111.jpg"><img class="aligncenter size-full wp-image-1297" title="1111" src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/11/11111.jpg" alt="" width="672" height="378" /></a></p>
<p>Våpenhvilen ble inngått i en togvogn i Frankrike klokka 11. I dag markeres dette verden over. Med på signeringen var tyske Erzberger og von Oberndorff, britiske Vanslow og Weymiss samt den Franske general Maxime Weygand og feltmarskalk Foch. <strong>Foto: EPA/AFP</strong></p>
<p><strong>For gode linker rundt minnemarkering og historie anbefales:</strong></p>
<p><a href="http://ingar-historymatters.blogspot.com/2009/11/sa-er-det-den-11-i-11-igjen.html" target="_blank">Ingars blogg: History Matters</a> (Oversikt, bilder og linker rundt krigen og dagens dato).<br />
<a href="http://www.bbc.co.uk/remembrance/" target="_blank">BBC Remembrance</a> (Produsert for 90års markeringen i 2008).<br />
<a href="http://www.ihistorie.no/?p=655" target="_blank">Fargebilder fra Første Verdenskrig</a> (Bildeserie her på iHistorie).<br />
<a href="http://www.ihistorie.no/?p=506" target="_blank">BBC Dokumentar om slaget ved Somme</a> (Dokumentar i 7 deler.)<br />
<a href="http://snl.no/den_f%C3%B8rste_verdenskrig" target="_blank">Store norske om 1. verdenskrig</a></p>
<p><strong><br />
Norge og første verdenskrig</strong></p>
<p>Norge var, på lik linje med de andre skandinaviske landene, nøytralt under første verdenskrig. Siden Norge var en såpass stor sjøfartsnasjon, bød dette på problemer etter at Tyskland i februar 1915 erklærte alt havområde rundt Storbritannia som krigssone. Storbritannia lagde også problemer for Norge ved å tvinge all norsk sjøfart til å gå gjennom den engelske kanal (som var en stor omvei og som i tillegg var minelagt). Senere fikk norske skip lov til å gå nord for Skottland, men da måtte de stoppe for kontroll i Kirkwall. De skandinaviske landene gikk sammen i protest imot disse overtrampene ifra stormaktene og situasjonen roet seg.</p>
<p>Norsk sjøfart var dessuten sterkt involvert på britisk side. Det ble verre etter at Tyskland erklærte alt havområde rundt de allierte som krigsfarvann. Dette forårsaket en britisk frykt for at norske redere skulle trekke seg ut av konvoifarten. Derfor etablerte britene en politikk kalt &#8220;skip for skip&#8221;; ingen norske skip fikk forlate britisk havn før man visste at ett annet norsk skip hadde lagt til. Hele 50 % av den norske handelsflåten ble senket under krigen og 1 892 sjøfolk døde. Under krigen fikk en del norske redere kritikk for å &#8220;gamble&#8221; med menneskeliv ved å godta godt betalte risikooppdrag for stormaktene.</p>
<p>Siden Norge var nøytralt ble store mengder av europeisk post sendt via postkontoret i Bergen, deriblant post fra Tyskland til USA (før USA kom med i krigen).</p>
<img src="http://feeds.feedburner.com/~r/Ihistorie/~4/S58ZB6blHyA" height="1" width="1"/>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.ihistorie.no/?feed=rss2&amp;p=1290</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		<feedburner:origLink>http://www.ihistorie.no/?p=1290</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>Norrøn gravplass funnet i Skotland.</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/Ihistorie/~3/yK5iacKulPA/</link>
		<comments>http://www.ihistorie.no/?p=1276#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 19 Oct 2011 15:27:34 +0000</pubDate>
		<dc:creator>magnusf</dc:creator>
				<category><![CDATA[Arkeologi]]></category>
		<category><![CDATA[Norge]]></category>
		<category><![CDATA[Storbritannia]]></category>
		<category><![CDATA[Vikinger]]></category>
		<category><![CDATA[Vikingtiden]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.ihistorie.no/?p=1276</guid>
		<description><![CDATA[Britiske arkeologer har gjort et av de viktigste funnene av sitt slag noensinne. Arkelogoen Hannah Cobb som har vært en av lederne av utgravingen har jobbet på funnstedet I Ardnamurchan i over 6 år. Cobb mener at de godt bevarte ...]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><strong>Britiske arkeologer har gjort et av de viktigste funnene av sitt slag noensinne.</strong></p>
<p>Arkelogoen Hannah Cobb som har vært en av lederne av utgravingen har jobbet på funnstedet I Ardnamurchan i over 6 år. Cobb mener at de godt bevarte gjenstandene gjør dette til et av de viktigste norrøne grav-funnene noensinne i Storbritannia.</p>
<p>I følge arkeologene er funnet den første &#8220;fullt intakte&#8221; Viking-skip gravplassen som er oppdaget på fastlandet. Begrepet &#8220;fullt intakt&#8221; brukes i denne sammenheng når funnet består av menneskelige levninger, gjenstander fra graven, samt bevis på at det har vært en skipsgrav, dvs. at det eksisterer tilstrekkelig med rester fra båten som ble brukt. </p>
<p>Tidligere har utgravninger på fastlandet bare vært delvis suksessfulle, dette skyldes i stor grad fordi de ble utført før moderne metoder ble tatt i bruk. </p>
<p>Et sverd med dekorert skjefte, et spyd, et øksehode og en slipestein fra Norge var blant funnene i graven. Vikingen som ble gravlagt var trolig en kriger av høy rang.</p>
<p>Les mer på <a href="http://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-highlands-islands-15333852" target="_blank">BBC.</a></p>
<img src="http://feeds.feedburner.com/~r/Ihistorie/~4/yK5iacKulPA" height="1" width="1"/>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.ihistorie.no/?feed=rss2&amp;p=1276</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		<feedburner:origLink>http://www.ihistorie.no/?p=1276</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>Britisk taxisjåfør blir første mumie på 3000 år</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/Ihistorie/~3/HTmId75ilMI/</link>
		<comments>http://www.ihistorie.no/?p=1257#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 18 Oct 2011 19:40:13 +0000</pubDate>
		<dc:creator>magnusf</dc:creator>
				<category><![CDATA[Arkeologi]]></category>
		<category><![CDATA[Dokumentar]]></category>
		<category><![CDATA[Egypt]]></category>
		<category><![CDATA[Storbritannia]]></category>
		<category><![CDATA[Utrolig men sant]]></category>
		<category><![CDATA[Viten]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.ihistorie.no/?p=1257</guid>
		<description><![CDATA[For første gang på 3000 år har en person blitt mumifisert på samme måte som Faraoene i det gamle Egypt. &#160; Kroppen til taxisjåføren Alan Billis fra Devon i England har i løpet av de siste månedene blitt bevart med ...]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<h3 id="yui_3_3_0_1_1318964040535436">For første gang på 3000 år har en person blitt mumifisert på samme måte som Faraoene i det gamle Egypt.</h3>
<p>&nbsp;</p>
<p>Kroppen til taxisjåføren Alan Billis fra Devon i England har i løpet av de siste månedene blitt bevart med samme teknikk som i sin tid ble brukt på Tutankhamon. Billis som ble diagnosert med dødelig kreft meldte seg frivillig til prosjektet etter å ha lest en avisannonse hvor det ble søkt etter en donor som var dødelig syk.</p>
<p>Annonsen var rykket inn av Dr. Stephen Buckley en ansatt på universitetet i York. Buckley som er utdannet kjemiker har de siste 19 årene forsket på oldtidens mumifiseringsteknikker og ønsket nå å sette forskningsresultatene på prøve. Buckley utalte i et intervju at prosjektet var en suksess, og sa følgende: &#8220;<em>Huden fremstår nå som lær, noe som indikerer at han har blitt fullstendig mumifisert. Jeg er veldig sikker på at det har blitt utført korrekt og at hele prosjektet har vært en suksess.</em>&#8221;</p>
<p>Hele prosessen ble forøvrig filmet og dokumentaren &#8220;<em>Mummifying Alan: Egypt&#8217;s Last Secre</em>t&#8221; blir vist på Britiske Channel Four 24. Oktober.</p>
<p><a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/AlanBillisMumifisert21.jpg"><img class="alignleft size-full wp-image-1264" title="AlanBillisMumifisert2" src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/AlanBillisMumifisert21.jpg" alt="" width="634" height="421" /></a></p>
<p><a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/AlanBillis1.jpg"><img class="alignleft size-full wp-image-1262" title="AlanBillis" src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/AlanBillis1.jpg" alt="" width="634" height="396" /></a><a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/AlanBillisMumifisert2.jpg"><img class="alignleft size-full wp-image-1263" title="AlanBillisMumifisert" src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/AlanBillisMumifisert2.jpg" alt="" width="634" height="381" /></a></p>
<img src="http://feeds.feedburner.com/~r/Ihistorie/~4/HTmId75ilMI" height="1" width="1"/>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.ihistorie.no/?feed=rss2&amp;p=1257</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		<feedburner:origLink>http://www.ihistorie.no/?p=1257</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>I Tyskland får slemme barn ris av fulle demoner</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/Ihistorie/~3/DTgvz7FKxAo/</link>
		<comments>http://www.ihistorie.no/?p=1240#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 14 Oct 2011 08:17:53 +0000</pubDate>
		<dc:creator>iHistorie</dc:creator>
				<category><![CDATA[Europa]]></category>
		<category><![CDATA[Tradisjoner]]></category>
		<category><![CDATA[Tyskland]]></category>
		<category><![CDATA[Variert]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.ihistorie.no/?p=1240</guid>
		<description><![CDATA[Skremmende tysk jul (julebukk gone bad og/eller julenissens slemme sidekicks): I Bayern og andre steder i Alpene har de en merkelig tradisjon. De første 14. dagene av desember og spesielt på kvelden den 5. desember, kler unge menn seg ut ...]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Skremmende tysk jul (julebukk gone bad og/eller julenissens slemme sidekicks):</p>
<p>I Bayern og andre steder i Alpene har de en merkelig tradisjon. De første 14. dagene av desember og spesielt på kvelden den 5. desember, kler unge menn seg ut i skumle kostymer og går rundt i gatene og skremmer unge damer og barn.</p>
<p>Krampusse som de hornete demonene blir kalt er en mytisk skapning som tar følge med St.Nicholas under julehøytiden. Navnet Krampusse kommer av det gamle ordet &#8220;krampen&#8221; som betyr &#8220;klo&#8221; på &#8220;Høy Germansk&#8221;. Jobben til Krampusse er å bestemme om barn har vært slemme eller snille i året som har vært. Tradisjonelt har de også kunnet straffe barna med å slå dem, og i noen regioner også rise unge damer. Dette kombinert med inntak av alkohol i relativt store mengder.</p>
<p>Buttenmandl er en annen mytisk skikkelse i disse områdene som også har omtrent samme misjon. Og i Oberstdorf i de sør-vestre delene av Bayern har de &#8220;Der Wilde Mann&#8221; (&#8220;Den ville mannen&#8221;), som er det samme som Krampusse bare uten hornene og han tar forøvrig heller ikke følge med St. Nicholas..</p>
<p><a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/Buttenmandl1.jpg"><img class="alignleft size-full wp-image-1247" title="Buttnmandl in Stangaß bei Berchtesgaden" src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/Buttenmandl1.jpg" alt="" width="640" height="419" /></a> <a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/Buttenmandl2.jpg"><img class="alignleft size-full wp-image-1248" title="Buttenmandl2" src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/Buttenmandl2.jpg" alt="" width="620" height="400" /></a> <a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/buttenmandl3.jpg"><img class="alignleft size-full wp-image-1249" title="buttenmandl3" src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/buttenmandl3.jpg" alt="" width="700" height="523" /></a> <a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/Buttenmandl4.jpg"><img class="alignleft size-full wp-image-1250" title="Buttenmandl4" src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/Buttenmandl4.jpg" alt="" width="987" height="660" /></a> <a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/krampuskraenzchen1.jpg"><img class="alignleft size-full wp-image-1251" title="krampuskraenzchen" src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/krampuskraenzchen1.jpg" alt="" width="1024" height="683" /></a> <a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/krampusse1.jpg"><img class="alignleft size-full wp-image-1252" title="Men dressed in traditional Bavarian attire known as &quot;Buttenmandl&quot; and &quot;Krampusse&quot; march in the southern German town of Maria Gern" src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/10/krampusse1.jpg" alt="" width="610" height="384" /></a></p>
<h5>(Første gang publisert 01.12.2009 – kopiert i forbindelse med flytting og redesign av iHistorie.)</h5>
<img src="http://feeds.feedburner.com/~r/Ihistorie/~4/DTgvz7FKxAo" height="1" width="1"/>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.ihistorie.no/?feed=rss2&amp;p=1240</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		<feedburner:origLink>http://www.ihistorie.no/?p=1240</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>Skatter fra det Britiske Nasjonalarkivet</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/Ihistorie/~3/89zmV8nJYL8/</link>
		<comments>http://www.ihistorie.no/?p=1227#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 06 Oct 2011 08:52:56 +0000</pubDate>
		<dc:creator>iHistorie</dc:creator>
				<category><![CDATA[Dokumentar]]></category>
		<category><![CDATA[Historie på nett]]></category>
		<category><![CDATA[Storbritannia]]></category>
		<category><![CDATA[Variert]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.ihistorie.no/?p=1227</guid>
		<description><![CDATA[&#8220;Treasures from The National Archives&#8221; er en spennende side som historieinteresserte definitivt burde besøke. Siden er nok et trinn i Britenes digitalisering av utstillinger, dokumenter og arkiv som tidligere kun har vært tilgjengelig ved fysisk oppmøte. &#8220;Skatter fra det Britiske ...]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>&#8220;Treasures from The National Archives&#8221; er en spennende side som historieinteresserte definitivt burde besøke. Siden er nok et trinn i Britenes digitalisering av utstillinger, dokumenter og arkiv som tidligere kun har vært tilgjengelig ved fysisk oppmøte.</p>
<p>&#8220;Skatter fra det Britiske Nasjonalarkivet&#8221; inneholder mengder av kjente og ukjente gjenstander, portrett, dokumenter, signaturer, kart etc. fra middelalderen og frem til våre dager. Siden kan du besøke her <a href="http://www.nationalarchives.gov.uk/museum/" target="_blank">Treasures from The National Archives.</a></p>
<p>Finner du dette interessant burde du også besøke <a title="British Museum" href="http://www.britishmuseum.org/" target="_blank">British Museum.</a></p>
<h6>Bildet viser en side fra &#8220;Domesday Book&#8221; &#8211; This is an entry for Dunwich, Suffolk, in the Domesday Book. At over 900 years old, Domesday is the earliest surviving public record and the foundation document of the National Archives. It is also the starting point for most local historians researching the history of their area.</h6>
<p>&nbsp;</p>
<h5>(Første gang publisert 12.03.2009 – kopiert over i forbindelse med flytting og redesign av iHistorie.)</h5>
<img src="http://feeds.feedburner.com/~r/Ihistorie/~4/89zmV8nJYL8" height="1" width="1"/>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.ihistorie.no/?feed=rss2&amp;p=1227</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		<feedburner:origLink>http://www.ihistorie.no/?p=1227</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>På denne dag i historien – Krig bryter ut mellom Iran og Irak</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/Ihistorie/~3/H_Hmp8tA2-g/</link>
		<comments>http://www.ihistorie.no/?p=628#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 22 Sep 2011 07:00:49 +0000</pubDate>
		<dc:creator>iHistorie</dc:creator>
				<category><![CDATA[1900-tallet]]></category>
		<category><![CDATA[Asia]]></category>
		<category><![CDATA[krig | Konflikt]]></category>
		<category><![CDATA[Midtøsten]]></category>
		<category><![CDATA[Persia / Iran]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://w118236-ihist.php5.dittdomene.no/?p=628</guid>
		<description><![CDATA[Den 22 September 1980, etter 3 uker med grensetrefninger, bryter Iran og Irak ut i full krig. Krigen begynte da Irak invaderte Iran, og Konflikten så innledningsvis ut som en suksess for irakerne, men det gikk ikke lenge før de ...]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Den 22 September 1980, etter 3 uker med grensetrefninger, bryter Iran og Irak ut i full krig.</p>
<p>Krigen  begynte da Irak invaderte Iran, og Konflikten så innledningsvis ut som  en suksess for irakerne, men det gikk ikke lenge før de ble slått  tilbake og konflikten stabiliserte seg så i en lang utmattelseskrig.  Krigen forandret for alltid politikken i området, som spilte inn i  global politikk og førte til den irakiske invasjonen av Kuwait i 1990.</p>
<p>Krigen  ble karakterisert av ekstrem brutalitet, inkludert bruken av kjemiske  våpen, særlig av Irak.Veldig lite press ble lagt på Irak av  verdenssamfunnet for å forhindre slike angrep eller å fordømme dets  tidligere innledende fiendtligheter. Irak og den amerikanske regjeringen  påsto noen ganger at Iran også brukte kjemiske våpen, men disse  påstandene ble aldri bekreftet av uavhengige kilder. Taktikken brukt i  krigen minnet om den fra 1. verdenskrig, med massive menneskelige  stormangrep ofte brukt på begge sider, men særlig av Iran.</p>
<p>Verdt  å merke seg var den vestlige støtten til Saddam. USA og Storbritannia  gav militær støtte og til og med komponenter til irakiske program for  masseødeleggelsesvåpen.</p>
<p><a href="http://w118236-ihist.php5.dittdomene.no/wp-content/uploads/2011/04/iranirakkrig2.jpg"><img class="alignleft size-full wp-image-630" title="iranirakkrig2" src="http://w118236-ihist.php5.dittdomene.no/wp-content/uploads/2011/04/iranirakkrig2.jpg" alt="" width="570" height="445" /></a></p>
<p>Både Iran og Irak angrep  oljetankere og handelsskip, inkludert nøytrale nasjoners skip. To norske  supertankere eid av John Fredriksen ble angrepet og hardt skadet av  irakiske jagerfly i 1986. Angrepene førte til at det Norske  Utenriksdepartementet ble bedt om å foreta en stille vurdering om  bevæpning av norske tankskip. Utrederne kom raskt til en negativ  tilråding.</p>
<p>Iran/Irak Krigen varte 8 år.</p>
<p>Mesteparten av denne teksten er hentet fra en omfattende artikkel på Wikipedia og kan leses ved å <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Iran-Irak-krigen">klikke her</a>:</p>
<img src="http://feeds.feedburner.com/~r/Ihistorie/~4/H_Hmp8tA2-g" height="1" width="1"/>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.ihistorie.no/?feed=rss2&amp;p=628</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		<feedburner:origLink>http://www.ihistorie.no/?p=628</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>Bildesamling fra andre verdenskrig.</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/Ihistorie/~3/UZt9oca5hRA/</link>
		<comments>http://www.ihistorie.no/?p=1203#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 13 Sep 2011 20:53:08 +0000</pubDate>
		<dc:creator>iHistorie</dc:creator>
				<category><![CDATA[Afrika]]></category>
		<category><![CDATA[Andre verdenskrig]]></category>
		<category><![CDATA[Asia]]></category>
		<category><![CDATA[Bildeserier]]></category>
		<category><![CDATA[Europa]]></category>
		<category><![CDATA[Historie på nett]]></category>
		<category><![CDATA[Nord-Amerika]]></category>
		<category><![CDATA[Norge]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.ihistorie.no/?p=1203</guid>
		<description><![CDATA[Avisen The Atlantic er midt i publiseringen av en enorm samling bilder fra før, under og etter andre verdenskrig. Følgende bilder fra det tyske felttoget i Norge, nærmere bestemt Narvik, er hentet fra siden. Link til de øvrige galleriene finner ...]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Avisen The Atlantic er midt i publiseringen av en enorm samling bilder fra før, under og etter andre verdenskrig. </p>
<p>Følgende bilder fra det tyske felttoget i Norge, nærmere bestemt Narvik, er hentet fra siden. Link til de øvrige galleriene finner man etter bildene.</p>
<p><a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/09/narvik.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/09/narvik.jpg" alt="" title="narvik" width="991" height="668" class="alignleft size-full wp-image-1210" /></a></p>
<p><a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/09/narvik2.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/09/narvik2.jpg" alt="" title="narvik2" width="991" height="726" class="alignleft size-full wp-image-1211" /></a></p>
<p><a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/09/narvik3.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/09/narvik3.jpg" alt="" title="narvik3" width="991" height="673" class="alignleft size-full wp-image-1212" /></a></p>
<p><a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/09/Norge.jpg"><img src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/09/Norge.jpg" alt="" title="Norge" width="991" height="659" class="alignleft size-full wp-image-1213" /></a></p>
<li><a href="http://www.theatlantic.com/infocus/2011/06/world-war-ii-before-the-war/100089/"><b>Before the War</b></a></li>
<li><a href="http://www.theatlantic.com/infocus/2011/06/world-war-ii-the-invasion-of-poland-and-the-winter-war/100094/"><b>The Invasion of Poland and the Winter War</b></a></li>
<li><a href="http://www.theatlantic.com/infocus/2011/07/world-war-ii-axis-invasions-and-the-fall-of-france/100098/"><b>Axis Invasions and the Fall of France</b></a></li>
<li><a href="http://www.theatlantic.com/infocus/2011/07/world-war-ii-the-battle-of-britain/100102/"><b>The Battle of Britain</b></a></li>
<li><a href="http://www.theatlantic.com/infocus/2011/07/world-war-ii-conflict-spreads-around-the-globe/100107/"><b>Conflict Spreads Around the Globe</b></a></li>
<li><a href="http://www.theatlantic.com/infocus/2011/07/world-war-ii-operation-barbarossa/100112/"><b>Operation Barbarossa</b></a></li>
<li><a href="http://www.theatlantic.com/infocus/2011/07/world-war-ii-pearl-harbor/100117/"><b>Pearl Harbor</b></a></li>
<li><a href="http://www.theatlantic.com/infocus/2011/08/world-war-ii-the-american-home-front-in-color/100122/"><b>The American Home Front in Color</b></a></li>
<li><a href="http://www.theatlantic.com/infocus/2011/08/world-war-ii-daring-raids-and-brutal-reprisals/100127/"><b>Daring Raids and Brutal Reprisals</b></a></li>
<li><a href="http://www.theatlantic.com/infocus/2011/08/world-war-ii-internment-of-japanese-americans/100132/"><b>Internment of Japanese Americans</b></a></li>
<li><a href="http://www.theatlantic.com/infocus/2011/08/world-war-ii-battle-of-midway-and-the-aleutian-campaign/100137/"><b>Battle of Midway and the Aleutian Campaign</b></a></li>
<li><a href="http://www.theatlantic.com/infocus/2011/09/world-war-ii-the-north-african-campaign/100140/"><b>The North African Campaign</b></a></li>
<li><a href="http://www.theatlantic.com/infocus/2011/09/world-war-ii-women-at-war/100145/"><b>Women at War</b></a></li>
<img src="http://feeds.feedburner.com/~r/Ihistorie/~4/UZt9oca5hRA" height="1" width="1"/>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.ihistorie.no/?feed=rss2&amp;p=1203</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		<feedburner:origLink>http://www.ihistorie.no/?p=1203</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>Over tusen år gammelt “dagen derpå” brev</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/Ihistorie/~3/LkQWVs0DXeA/</link>
		<comments>http://www.ihistorie.no/?p=1190#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 12 Sep 2011 20:21:54 +0000</pubDate>
		<dc:creator>iHistorie</dc:creator>
				<category><![CDATA[Asia]]></category>
		<category><![CDATA[Historie på nett]]></category>
		<category><![CDATA[Kina]]></category>
		<category><![CDATA[Variert]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.ihistorie.no/?p=1190</guid>
		<description><![CDATA[Jeg holdt på å synke ned i jorden av skam&#8230; Å drikke seg sanseløst full under et middagsselskap er ikke noe nytt. Denne Kinesiske malen på et unnskyldningsbrev er fra det 9. århundre og utarbeidet av &#8220;Dunhuang etikette-byrå&#8221;. Byrået insisterte ...]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg holdt på å synke ned i jorden av skam&#8230;</p>
<p>Å drikke seg sanseløst full under et middagsselskap er ikke noe nytt. Denne Kinesiske malen på et unnskyldningsbrev er fra det 9. århundre og utarbeidet av &#8220;Dunhuang etikette-byrå&#8221;. Byrået insisterte på at oppskriften skulle bli brukt når man skulle sende unnskyldninger til en fornærmet vært etter et middagsselskap.</p>
<p>Fremgangen var som følger: den skyldige kopierte teksten i brevet, skrev inn navnet på mottaker, signerte brevet og leverte det med hodet bøyd.</p>
<p>Dette brevet samt tusenvis av andre ble oppdaget i en forseglet hule i det vestlige Kina. Samlingen går under navnet <a href="http://idp.bl.uk/" target="_blank">The International Dunhuang Project</a> og har mye spennende innhold og er definitivt verdt et besøk.</p>
<p>Oversettelse av brevet finnes under bildet:<br />
<a href="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/09/beklager-at-jeg-var-så-full.jpg"><img class="alignleft size-full wp-image-1193" title="beklager at jeg var så full" src="http://www.ihistorie.no/wp-content/uploads/2011/09/beklager-at-jeg-var-så-full.jpg" alt="" width="520" height="654" /></a></p>
<p><strong>&#8220;Etter å ha drukket for mye i går ble jeg overstadig beruset; så intet av det frekke språket eller de uhøflige utsagn jeg ytret i går ble gjort i en bevisst tilstand. Etter å ha overhørt andre snakke om hendelsen den påfølgende morgenen forstod jeg hva som hadde skjedd. Da ble jeg overveldende forvirret og holdt på å synke ned i jorden av skam.&#8221;</strong></p>
<p>Hele rullen med maler tilpasset forskjellige situasjoner <a href="http://farm3.static.flickr.com/2637/4016691720_70b3d50233_o.jpg" target="_blank">kan du se her</a></p>
<img src="http://feeds.feedburner.com/~r/Ihistorie/~4/LkQWVs0DXeA" height="1" width="1"/>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.ihistorie.no/?feed=rss2&amp;p=1190</wfw:commentRss>
		<slash:comments>2</slash:comments>
		<feedburner:origLink>http://www.ihistorie.no/?p=1190</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>Kvinnen som skjulte Anne Frank er død i en alder av 100 år (gammel artikkel)</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/Ihistorie/~3/UtTMR90iQzs/</link>
		<comments>http://www.ihistorie.no/?p=1177#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 12 Sep 2011 19:49:41 +0000</pubDate>
		<dc:creator>iHistorie</dc:creator>
				<category><![CDATA[Andre verdenskrig]]></category>
		<category><![CDATA[Europa]]></category>
		<category><![CDATA[Historiske personer]]></category>
		<category><![CDATA[Nederland]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.ihistorie.no/?p=1177</guid>
		<description><![CDATA[Kvinnen som risikerte sitt eget liv ved å skjule den nederlandsk-jødiske tenåringen Anne Frank og hennes familie fra nazistene, Miep Gies, er død. Hun ville fylt 101 år neste måned. Anne Frank museet og Gies egen hjemmeside meldte om hennes ...]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Kvinnen som risikerte sitt eget liv ved å skjule den nederlandsk-jødiske tenåringen Anne Frank og hennes familie fra nazistene, Miep Gies, er død. Hun ville fylt 101 år neste måned.</p>
<p><a href="http://www.annefrank.org/splashpage.asp">Anne Frank museet</a> og Gies egen <a href="http://www.miepgies.nl/en/">hjemmeside</a> meldte om hennes død mandag. Ingen dødsårsak ble gitt.</p>
<p>Gies arbeidet for Anne Frank&#8217;s far, Otto, da nazistene invaderte Nederland. Han ba Gies om hjelp til å skjule sin familie i en tom del av bedriftens lager. Hun ga mat, bøker og holdt familien Frank med selskap mens de gjemte seg i over to år.</p>
<p>Informanter tipset til slutt nazistene, som arresterte familien og sendte dem til en konsentrasjonsleier, hvor Anne Frank døde få måneder senere.</p>
<p>Gies samlet Anne Frank&#8217;s papirer og notater etter at familiens skjulested ble oppdaget i august 1944. Gies tok vare på jentas dagbok og ga den senere tilbake til Otto Frank, som var den eneste overlevende i familien Frank.</p>
<p>Anne Frank&#8217;s dagbok ble senere en internasjonal bestselger og oversatt til en rekke språk.</p>
<p>Gies skrev en bok i 1987 kalt &#8220;<em>Anne Frank Remembered</em>&#8220;. Helt til det siste var hun en aktiv motstander av rasisme og Holocaust-fornektelse.</p>
<p><em>publisert første gang på iHistorie. &#8211; 17.02.2010 -</em></p>
<img src="http://feeds.feedburner.com/~r/Ihistorie/~4/UtTMR90iQzs" height="1" width="1"/>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.ihistorie.no/?feed=rss2&amp;p=1177</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		<feedburner:origLink>http://www.ihistorie.no/?p=1177</feedburner:origLink></item>
	</channel>
</rss>

