Jobb Med Blogg

Heimen Og Hunden

2010-09-22T23:24:00.003+02:00

Påskeferie Med Forlengelse

2010-05-12T13:53:00.002+02:00

Da har det vært veldig lang ferie her på bloggen - i RL har det ikke vært ferie!

Vi er godt i gang med å jobbe hjemmefra, og stortrives med det. De vi jobber med trives også, virker det som, de aller fleste møter trofast opp hver dag.

Aktivitetene er mange - vi steller, mater og vanner dyra, vi går tur med hundene, vi snekrer, rir og kjører ved fra skogen som vi kapper og klyver. Litt matlaging blir det også, og etterhvert både blomster og grønnsaker.

Dette innlegget var igrunnen mest for å presentere det siste tilskuddet i menasjeriet:

Hun heter Tjorven, er 8 uker gammel, og er en kanindachs.

Det Er Håp

2010-03-22T20:15:00.004+01:00

Jeg leste dette innlegget på bloggen til min eldste datter i dag. Jeg ble så stolt av henne, og aldri så lite rørt.

Nei - det har ikke noe med vårt mor/datter forhold å gjøre. Jeg ble bare så glad for å være mammaen til et "ordentlig menneske". Les, så skjønner du hva jeg mener.
Foto: Christina Aakervik

Jeg Kjenner En Jente

2010-03-09T07:47:00.008+01:00

Hun er oppvokst i en middels stor norsk by. Hun er i begynnelsen av 20 - årene, og er troende muslim. Hun har vært en "bra jente" hele sitt liv. Ikke noe dobbeltliv, ikke kafébesøk med venninner - hun har gått rett hjem fra skolen hver dag, og ikke hatt noe sosialt liv utenom familien.
En dag fikk hun høre at hun skulle gifte seg.
Det ville hun ikke akseptere.
Hun fikk hjelp av nordmenn rundt seg, og kom seg unna. Familien er en trussel for hennes liv.
Hun lever nå under skjult identitet et sted i midt-Norge, i stadig frykt for at familien skal finne henne. De har greid det før.

Kan man i det hele tatt tenke seg at noen må ha det sånn i Norge i 2010? Det er ikke noe nettverk. Ingen vet hvem hun egentlig er, og hvor hun egentlig kommer fra. Hun har måttet finne opp en bakgrunn som passer med hennes nye situasjon. Hun er absolutt alene. I tillegg må hun lære det meste om å leve i det norske samfunnet, siden hun har vært isolert så lenge. Hun er redd. Bare det å ta bussen er en utfordring, og mennesker med den samme etniske bakgrunnen som henne selv skremmer henne. Miløet er jo så lite.

Hun bærer sin hijab, og lever som muslim. Hun er sterk, men savner tross alt familien sin, særlig småsøsknene. Det er ikke Islam som er problemet, sier hun, det er familiekulturen. Islam likestiller kvinner og menn, men jentene bærer familiens ære, og det veier tyngre. De giftes bort til familiemedlemmer i hjemlandet, og fortsetter sitt isolerte liv som gifte. Mannen kommer til Norge ved hjelp av falske papirer. Det er et krav om at den som bor i Norge kan forsørge ektefellen som kommer hit, og falske inntektserklæringer er visstnok helt vanlig.

Integrering? Ja, det synes jeg vi bør begynne med snart. Det snakkes om at kvinnene må integreres, men det spørs om vi ikke bør ta for oss mennene og sønnene deres også. Det er de som styrer hvordan kvinnene har det.

Mange av disse jentene gir opp. Det blir for tøft, og de drar tilbake til sine og føyer seg. Jeg håper min venninne lykkes i å skape sitt eget liv.

Umulige Avgjørelser

2010-03-05T18:08:00.005+01:00

Noen ganger må man bare følge magefølelsen, og håpe på det beste.
Det gjorde legene i Göttingen da "Tommel-Tom" ble født i juni, og veide 275 gram.
Han har hatt en tøff start, og har ligget i respirator i 9 måneder. Først 6 måneder etter fødselen ble tilstanden betegnet som stabil, og først nå har han fått reise hjem til foreldrene sine.

Det kunne vært oss. Vår mirakelgutt overlevde 12 uker med konstant fostervannslekkasje, og kunne bestemt seg for å komme ut når som helst mellom uke 19 da vannet gikk første gang, og uke 30, da han ble tatt med keisersnitt.

Vi passerte mange milepæler underveis - uke 22, da vi ikke lenger kunne velge å avslutte svangerskapet, uke 24, og 25, da sjansen til å overleve var mye, mye større, men fortsatt forsvinnende liten. Det ble aldri gitt noen garantier. Legene kunne ikke love at de ville forsøke å redde ham ved 24 og 25 uker - det kom helt an på tilstanden.
Uke 26... 28. Da ble han målt til over 1200 gram, og vi fikk høre at oddsene kunne være på vår side. Han endte på 1640 gram i uke 30, og lå 7 uker på sykehuset. Han fikk oksygen, men måtte aldri ha respirator. Det var tøft, men det verste var over da.

Jeg kan forestille meg - såvidt - hvordan det må være å leve i uvisshet i 6 måneder. Jeg gjorde det i 3 med den lille i magen, og 1 måned etterpå.

Jeg leste alt jeg kom over om mirakelbabyer som "Tommel-Tom" - og alle historiene var til utrolig støtte. Legene vil ikke gi for mye håp, og det er forståelig. Har man bestemt seg for å gjøre et forsøk, er faktisk solskinnshistoriene veldig viktige. Min historie har ligget ute her og der, og jeg håper den har gitt håp til flere som har vært i samme situasjon. Det går ikke bra med alle, men man skal ikke behøve å kjempe alene. Bare det at noen vet hvordan man har det, er til hjelp.

Avgjørelsene underveis er umulige. Skal man følge legens råd, drepe fosteret med tabletter, føde, og gjøre klar til begravelse? Skal man stå på sitt, mot alle råd og odds?
Skal man be legene forsøke å redde et barn på 275 gram? Selvfølgelig gjør man det. Man kan ikke annet. Man er selvsagt klar over mulighetene for skader, men aldri i verden vil noen foreldre be leger la være å forsøke, så lenge ikke det er synlige og livstruende skader på barnet.

Jeg ønsker "Tommel-Tom" og foreldrene hans alt godt, og sender en stor, virtuell blomst til legene i Göttingen, som var villige til å prøve.
Sender også en takknemlig tanke til "mine" leger, som lot meg ta avgjørelsen selv, og som støttet meg det de kunne på veien.

(Mirakelgutten vår er nå 3 1/2 år, og alt er i orden på ham, innvendig og utvendig).

Vi Er Hekta

2010-03-05T15:06:00.004+01:00

Mannen kom for noen uker siden hjem med 1. sesong av en australsk serie som heter McLeod's Daughters.
Å nei, sa jeg. Mer hest og bonderomantikk. Men så ble jeg sittende, da. Gjennom 22 episoder. Jeg var hekta lenge før det, og mannen også.

Nå har jeg bestilt de 3 neste sesongene, og de kom i posten i dag. Gjett om helga er redda... 85 episoder!!! *gnir meg i henda og løper igang popcornpressa*

Litt kjipt at jeg ikke fikk med meg at jeg kunne
fått et gavekort på 100 kr hos CDON.COM, og bestilte fra et helt annet sted. Pytt sann - det er utgitt 4 sesonger til. Og en spillefilm.

Når vi er ferdige med det, er det vel endelig blitt vår, vel...

Dagens Skilt

2010-03-05T12:52:00.002+01:00

- jeg krangler ikke på den der....

Med ønske om en god helg til alle - og vil du se flere skilt, så er VGNett på plass med en gjeng som vanlig!

Vinterferiestart Med Forviklingar

2010-02-19T12:08:00.004+01:00

Riktig tempo og kjøretøy for dette føret...

Det forventes lange køer ut av byene i dag. Fjellet kaller, og folket er på vandring. For vår del fikk vi en liten forsmak på vår forrige helg, med sol, dryppende tak, og en tendens til varmegrader, så fjell og mer snø frister ikke akkurat. Denne helgen blir preget av måking, atter måking, og oppladning til neste ukes arbeidsøkt, samt kanskje en liten utegrill i snøen og en sledetur hvis det holder oppe lenge nok.

Vi får langhelg neste helg, med fri torsdag og fredag, men regner med at vi blir hjemme - muligens tar ungene og jeg et dypdykk i køene på ett eller annet badeland...

Alle som må ut og kjøre i ettermiddag: ta det med ro, ta med varme klær og mat, og ikke la alle idiotene i de andre bilene irritere deg. Alle som kan vente til i morgen eller søndag: gjør det...

Hælen Fløtte

2010-02-17T21:07:00.005+01:00

OL, ulykker og forlis i ... OL, tabber i ... OL, Fotball/doping, åsså littegranne om noen tegninger.

Nå som vi endelig har fått kveldene fri, siden alt gårdsarbeidet nå gjøres på dagtid, er det neimen ikke mye variasjon, verken på statskanalen eller på nyheter rundt omkring.

Vi har bunkret opp med filmer, og mannen har kjøpt hele sesong 1 av McLeod's daughters på DVD. Sånt blir man lett avhengig av... Må få tak i 2. sesong også, den første er snart slukt.

Det er like før det er tid til å lese bøker igjen. Hmmm. God bok, fyr på peisen og capuccino? Jeg ser lakenskrekken løfte hodet i spent forventning, like rundt svingen...

Mandagstema 15/2 - Sommerdrøm

2010-02-15T14:25:00.003+01:00

Sommerdrøm er Mandagstema i dag, og da kan man jo ta et dypdykk i arkivet, og komme frem til for eksempel dette bildet:

Det noe helt eget å få lov til å gå ut i morgensolen i bare pysj og gummistøvler, og plukke løvetann til mamma...

Flere sommerdrømmer her!

7. Mars

2010-02-11T17:57:00.004+01:00

Bilde fra "2000 acres of sky", som Himmelblå er basert på.

Da kommer Himmelblå tilbake, og vi får endelig vite hva som skjedde med Kim.

Det vil si - vi får nok ikke det den 7. mars. Det vil antakelig dra ut...

Men det blir hyggelig å "treffe" alle igjen - med eller uten Kim.

Jeg skal ihvertfall følge med...

Bitre Menn Som Skriver Bøker

2010-02-05T14:52:00.005+01:00

om konspirasjoner - omtrent akkurat samtidig med at all verdens konspirasjonsteorier florerer i alle media - de morer meg litt.

En Hr. Aase, som har vært frimurer i 15 år og nådd 9. grad (godt gjort, forresten, han var nok ivrig det meste av den tid han var medlem), har gjort det. Han påpeker nå også faren ved at frimurerordenen nå ikke lenger opplyser hvilke av deres ordinerte som er prester i andre trossamfunn. Han underbygger det med en episode, der en prest skal ha gått videre til en broder med informasjon han har fått under en samtale.

Aase har skrevet bok om frimureriets hemmeligheter. Det er han ikke alene om. Ble det for dårlig salg? Må han finne på noe nå for å få fart i sakene? Eller er han, som har forlatt broderskapet, og som dermed beviselig har brutt sitt løfte, en mann som er mer til å stole på enn 19000 losjemedlemmer tilsammen?

For meg er et brutt løfte fra en prest like ille som et brutt løfte fra en bro(de)r - og omvendt.

Jeg har ingen illusjoner om frimurerlosjen - den speiler antakelig omtrent samfunnet når det gjelder prosentvis antall opportunister og lurendreiere, og også når det gjelder prosentvis antall ordentlige mennesker.

Aase påpeker at frimurere

"må samtykke i at de skal lide en bestialsk død hvis de bryter sitt løfte overfor ordenen".

Da antar jeg at han har samtykket, og at han regner med at de kommer og tar ham en dag, siden han beviselig har brutt sine løfter - sikkert på flere punkt.

Ifølge det han selv sier, så er han i livsfare døgnet rundt, fordi en mektig, internasjonal organisasjon er ute etter ham.

Jeg synes det ser ut som om han tar det bemerkelsesverdig rolig.

Dagens Gullkorn

2010-02-05T13:18:00.002+01:00

Flere morsomme skilt her

Jobbe Hjemmefra Får Ny Betydning.

2010-02-05T08:23:00.005+01:00

Mandag starter vi opp for alvor. Denne uken har vi

1. Fått beskjed om at vi starter mandag 8.2.
2. Planlagt uke 1.
3. Hentet utstyr (bord, stoler, ditt&datt) til lokalene i nærmeste by.
4. Flyttet inn i og innredet lokalene.

Mandag kommer brukerne våre, en gruppe på opp til 15 ungdommer, som av forskjellige årsaker har droppet ut av skole eller jobb. Lokalene i byen skal brukes av en veileder og den delen av gruppen som ikke skal ut til oss på gården, og også til samling av hele gruppen når det er nødvendig.

Prosjektet kommer inn under paraplyen Inn På Tunet, der man tenker at kontakt med dyr, natur, samt fysisk aktivitet og et sosialt nettverk er gunstig for mennesker med svært ulike behov. Meningen er å bruke de ressurser som finnes på gården til å gi folk en mening i hverdagen.

Her hos oss skal mannen og jeg, samt en praktikant, være veiledere, miljøskapere og motivatorer for ungdommene. Målet er å få dem et skritt videre innenfor utdanning eller jobb - motivere dem til å gå videre med livet sitt. Her skal vi stelle dyr, bygge gjerder, lage mat, drive med ulike hobbyer og husflid, dyrke blomster og grønnsaker, dra på turer i skog og mark, bygge lavvo, grille pølser i snøen - kun fantasien setter grenser, egentlig.

Vi vet ikke hvor mange vi får til å begynne med - vi vet bare at behovet er enormt. Vi vet heller ikke hva slags bagasje de har. Vi ser det sånn at vi må se individet uansett, og legge opp dagen til den enkelte utfra forutsetningene.

Fra nå av jobber jeg altså fulltid hjemmefra, med små avstikkere til byen for oppfølgingsmøter. Jeg får en spennende hverdag, med store utfordringer, og får testet fleksibiliteten min til det ytterste hele tiden. Jeg får også en full inntekt, og vi får leieinntekter fra gården, hvilket kommer til å øke livskvaliteten betraktelig.

Gleder meg, og er kjempespent på å møte ungdommene på mandag!

Jo - det foreligger en blogg. Jeg vet ikke om den etterhvert skal bli til en "ordentlig" nettside, men foreløpig blir det lagt ut litt likt og ulikt her.

Videoselvportrett Av 3-åring Med Teknisk Innsikt

2010-02-04T22:19:00.006+01:00

Min sønn, knappefantomet.

Mandagstema 1/2 - Liten/Stor

2010-02-01T09:48:00.002+01:00

Mandagstema er liten/stor.

Så mye moro en liten kan ha med en stor!

Mer smått og stort her...

Typisk Ugreit

2010-01-31T13:43:00.006+01:00

- når du skal til Strømstad, å bli liggende skrudd fast i isen like utenfor Sandefjord.

Da lurer jeg på om de kom langt nok ut til at de kunne åpne tax-free'n, eller om de bare måtte utvide lunchen på ubestemt tid...

Ikke helt som Roald Amundsen på vei til polen, men dagens polfarere har også sitt å stri med.

Alt Hva Fedrene Har Kjempet...

2010-01-29T13:56:00.004+01:00

Norge er et land i krig. Det kommer nært innpå en når det står minneord i avisen om en fallen soldat fra en nabobygd. I dag kom Claes Joachim Olsson hjem til sine.

Vi kjente ham ikke, og selv om jeg gjerne viser min deltakelse som nordmann, og som forelder til unge voksne i samme aldersgruppe, så er jeg takknemlig for at mine barn slipper å kjenne smerten på kroppen denne gangen.

De er unge, men de har mistet mange. Ikke på grunn av krig, men av naturlige og mindre naturlige årsaker. Og å miste folk man er glad i på "naturlig" vis er mer enn nok for de fleste mennesker.

For min egen del så har jeg mange barn, men fantasien strekker ikke til - jeg klarer ikke å forestille meg hvordan det må være å miste et.

Det er lett for oss her hjemme å si at det er meningsløst. De som er der nede sier det tvert imot har en hensikt, og at de gjør en jobb for frihet, menneskerettigheter og demokrati i en del av verden der slike begreper fortsatt er en utopi. I seg selv er det beundringsverdig. Vi som står utenfor har muligens rett til å ha en mening, men de færreste av oss vet hva vi snakker om.

Det sitter mange berørte foreldre rundt i landet. Foreldre som hver dag står i fare for å miste det kjæreste de har. De har ikke råd til å tenke at det er meningsløst - ihvertfall ikke når dødsbudskapet er et faktum.

Uansett hva man måtte mene om krig generelt og krigen i Afghanistan spesielt: Disse unge menneskene er i tjeneste for Norge, for oss. De er sendt i krigen av vår lovlig valgte regjering. Vi skylder dem og foreldrene deres såpass at vi ikke sier at de døde en meningsløs død.

I ytterste konsekvens døde de for oss. Vi er en nasjon i krig.

Heia Maria!

2010-01-29T09:32:00.005+01:00

Svenske Maria ble så sint da hun ble vitne til at en liten gutt ble grovt mishandlet av sin far på T-banen i Stockholm, at hun etter å ha grepet inn og blitt slått selv, slengte mannen i bakken og ringte politiet.

Mannen ble dømt til 4 måneders fengsel, og til å betale 12000 kroner til gutten.

Mannen, som sa til Maria at han slo sin kone og sine barn så mye han ville, fikk altså sin straff. Men hva skjer når han slipper ut? Kan han låse sin hjemlige dør bak seg og fortsette med sitt når han er alene? Er han enda sintere når han kommer ut, og hvem går det i så fall ut over?

Og de andre passasjeren på T-banen - de som ikke reagerte, verken for å hjelpe gutten eller Maria - sover de godt om natten?

Det skjer her, det skjer i Sverige, det skjer overalt. Hjelpeløse mennesker møter ublide skjebner med vitner tilstede, og ingen reagerer. Hva er det med oss? Er vi blitt så redde, så kalde, så opptatt av å ikke blandes opp i noe?

Herfra kommer ihvertfall en rose til Maria!

Det Ække For Lite Plass, Det Er Altfor Mye Folk!

2010-01-29T08:29:00.004+01:00

- og ting. Hvis TV-Hummel og Kaoskontroll hadde kommet til meg, hadde vi hatt garasjesalg til langt uti neste århundre.

Dessuten har jeg feilet grovt med hensyn til det hjemlige regelverket.

Noen eksempler:
- Man tager en brødskive, gjerne med ett eller annet klissete pålegg, og noe å drikke. Når man er ferdig, titter man (kanskje) i oppvaskmaskinen. Der er det rent. Oppvasken plasseres på benken, i beste fall i vasken. Pålegg, brødsmuler og det brødet man har skåret av, ligger også igjen på benken.
- Man dusjer på badet oppe. Håndkleet havner på gulvet, vått. Langt om lenge plukker (kanskje) noen opp håndkleet, og stapper det i kurven. Det er gjerne fortsatt fuktig. Dette gjentar seg til man ikke får stappet mer i kurven, og det er tomt for håndklær. Da bæres kurven ned til mor, som må bruke brekkjern for å få tøyet ut. Samtidig har man gjerne funnet ut at haugen med skittentøy på egne rom har vokst en over hodet (det har nemlig ikke vært plass i kurven på badet på en stund). Alt bæres derfor ned til mor, som akkurat hadde sett bunnen av kurvene nede for første gang på 14 dager, og var ganske fornøyd med seg selv.
- Man tømmer en flaske med drikke. Da skjer ett av tre: 1. Flasken blir stående der den ble tømt, eventuelt liggende på gulvet under stuebordet. 2. Flasken blir satt på kjøkkenbenken. 3. Flasken blir lagt i en kurv i gangen, som riktignok tidligere (inntil for et års tid siden) ble brukt til tomflasker, men som nå er full til randen med barnesko. Beholderen til tomflasker står ved siden av...
- Ytterklær gjør seg best på gulvet i gangen. Knagger er til pynt.
- Støvler og sko kipper man av seg rett innenfor døren, og de blir da stående sammen med de andre 349 parene på samme sted - hvorav 348 har hestemøkk på seg.
- De haugene med klær som mor bretter og legger klare til avhenting på pianoet kan egentlig bare ligge der. For da ligger jo klærne pent brettet og klare til bruk. Mye lettere enn å ta dem med på rommet og rydde dem på plass. Sier seg selv.
- Når en kvadratmeter er ryddet, betyr det at plassen kan brukes til å leke på, klippe ting i småbiter på, eller strø plastperler på.
- Når et pledd er brettet pent sammen og lagt over sofaryggen, betyr det at det skal dras ned på gulvet med en gang, eller brukes til å bygge teppehus med.
- Når et speil eller en glassdør er pusset, må det sporenstreks testes hvordan det gjør seg med seige fingeravtrykk på blanke overflater.

Jeg kan fortsette i det uendelige...

Jeg elsker dem alle... Og jeg synes jeg maser mer enn nok. Reise bort alene for å la dem ordne seg selv? Ja da. Da er de så flinke, så, for da kommer svigermor og sørger for at klesvask, gulvvask og støvtørring er på stell. Uten at de behøver å løfte en finger. Men det gjør de så gjerne - man må jo hjelpe Bestemor...
Grrr...

Den Siste Revykonge

2010-01-26T14:33:00.012+01:00

Tenn dine levende lys moder Europa,

tenn Sacre Coeur, tenn Notre Dame, hver katedral.

Lys i Belfast, Roma og Reims, Wien og Warszawa

som vern mot Moskva, mot USA, mot hver vandal.

En gang var du ammen som vugget hver greker og romer så blidt på ditt skjød.

Men så falt du sammen. Hver slaver og kveker erklærte deg nærmest for død.

Men Akropolis lever. Fugl Phoenix som svever av asken på ny og på ny

skal fly i protest - dels mot øst, dels mot vest - som vil fylle ditt hjerte med bly.

Tenn dine levende lys, barn av Europa,

barn av Berlin, barn av Athen, barn av Paris.

Gå ikke ensomme og frys rundt i Europa,

vi er en hær av mennesker som er levende lys.

Dag Frøland er død. Han døde i sitt hjem i dag.

Utdraget over er fra teksten Frøland skrev til revyen "Levende Lys", som hadde premiere høsten 1981.

Jeg så den. Ikke premieren, men farmor og jeg var på revy den høsten - eller kanskje det var våren 1982.

Farmor var oppvokst med revy, og elsket det. Dette overførte hun til meg - vi gikk på hver vår side av endeløse bringebærrader hver sommer, og sang "Karl Johan og jeg", "Ned på Youngstorgets basar", "Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg", vi deklamerte Juster-monologer, og fant til og med plass til en og annen svenske. "På rymmen från ålderdomshemmet" var en favoritt. Mange av dem kan jeg fortsatt...

Men altså - Dag Frøland. Han var direktør på Chat Noir, og hans revyer var alt det en revy skulle være. Ekstravagante utstyrsoppsetninger, med strutsefjær, strass og paljetter, sobelpelser to ganger så lange som Frøland selv, stort orkester og lange, lange rekker med ballettpiker. Og det viktigste: Gode tekster, store revynavn, (den gangen fantes det fortsatt store revynavn), den magiske timingen, og den enda mer magiske kontakten med publikum. Det het seg at Dag Frøland pantsatte alt han eide og hadde foran hver eneste oppsetning... Hvordan det gikk, vet jeg ikke. Muligens gikk det ikke alltid like bra.

Humor er alvorlige saker. Det er stor kunst å virkelig more folk fra en scene. Dag Frøland hadde "det". Han var en liten mann, han var ikke spesielt vakker, men han var en gudbenådet imitator og skribent, og hadde et stort nærvær på scenen. For meg så det også ut til at han hadde evnen til å få det beste ut av sine medspillere.

Dette var min lille hyllest. Hvil i fred, Dag Frøland. Du sa da du fylte 60 år at du var født gammel, og kom til å dø som et barn. Jeg håper du rakk det.

Middagstips Med Smak Av Sommer

2010-01-26T12:48:00.005+01:00

illustrasjonsfoto: Øyane Catering

I går hadde Unge # 1 veeeldig lyst på sushi. Vi er igrunnen glade i det alle sammen, men den eneste take-away-muligheten vi har heromkring er en restaurant inne i byen. Sushien der er veldig god, men det koster skjorta å fóre en famile på 7 (tallet er 7 for tiden) derfra. Og det på en mandag.

Alternativet er vår egen variant av Smart Club, som nå har blitt Coop Extra.

Som den medgjørlige mamma jeg er (og oppildnet av utsikten til å ikke behøve å lage middag), dro jeg trøstig i vei.

Men - det var altså mandag. Coop Extra har bare sushi mot helgen. Så da sto jeg der, da, med sushi på handlelisten, og niks ideer til middag.

Inntil jeg fikk se påleggshylla. Jeg var fortsatt i "ikke-lage-middag" - modus, og tenkte at et godt alternativ til sushi kunne være spekemat, eggerøre og potetsalat. Og salat. Egg og fløte hadde vi, salatingredienser likeså, samt salami og rømme. Så det var bare å supplere. Spekeskinke, morrpølse, hestepølse (den svarte...) og en nyhet: speket storfekjøtt. Og potetsalat. En pakke Chorizo fant også veien ned i kurven.

Det ble rimeligere enn sushi til 7, selv om jeg kjøpte en ferdiggrillet kylling som sikringskost ved siden av. Vel hjemme var det å lage en bøtte eggerøre, kutte salat, og dandere alt på fat.

Alle fikk en følelse av sommer, noe av det de fikk servert var sunt, og alle ble mette.

Ikke det billigste middagstipset, men billigere og bedre enn take-away den dagen du ikke har lyst til å lage mat. Eller bare litt. Dessuten blir det spekemat igjen til pålegg for flere dager...

Mandagstema 25/2 - Lengsel

2010-01-25T09:46:00.008+01:00

Lengsel er ukens Mandagstema.

Ja - jeg lengter etter vår. Det er ikke noe annet tema som melder seg når ordet lengsel blir gitt på denne tiden av året... Vår - og sommer.

Disse bildene ble tatt en varm sommerdag for etpar år siden, da vi arrangerte landtur med hest til en meget idyllisk og landlig grillplass vi fikk låne av en "nabo", i akkurat passe avstand over åsen.

Det ble en hyggelig ridetur, grilling, og en hvil i skyggen med kaffe og kake, før vi vendte mulen hjemover igjen.

Det var sommerdagen sin, det!

For flere deltakere, og mer lengsel, klikk her!

Det Måtte Kanskje Skje

2010-01-25T08:47:00.004+01:00

Mullah Krekars leilighet ble beskutt i natt.

La det være helt klart: Jeg synes ikke mannen burde oppholde seg her i landet. På den annen side er ikke terror akseptabelt, uansett. Og dette er terror.

Om det er nordmenn som står bak, eller andre grupperinger, er likegyldig. Det finnes ingen annen betegnelse enn terror.

Nå er det slik at vold avler vold, dermed var det ikke annet å vente, og det er kanskje rart at det ikke har skjedd før. Krekars advokat skylder på hat-kampanjer i media.
Å ta frem Krekars fortid kan vel ikke betegnes som hat-kampanjer, og det han har bedrevet (og muligens fortsatt bedriver) er ikke medias feil.
Det er også en kjensgjerning at han offisielt er uønsket i Norge, men ikke kan sendes ut av humanitære grunner.

Krekars fortid har innhentet ham, men det er ingen grunn til å akseptere terroraksjoner på Tøyen.

Pappaperm - Hmmm.

2010-01-21T20:36:00.006+01:00

Altså - det er vel ingen som har foreslått å fjerne pappapermen, eller? Forslaget fra enkelte Høyre-kvinner går ut på å vrake fedrekvoten, og gi foreldre full frihet til å fordele den samlede permisjonstiden mellom seg.

VGNett i dag kan fortelle at fedre på Stortinget følger fedrekvoten, og tar ut 6 ukers permisjon. Dette blir brukt som argument for at ordningen fungerer etter hensikten.

Problemet med den argumentasjonen er at hvis far ikke tar ut "sin" permisjon, går disse ukene ikke tilbake til mor. De blir borte, slik at familien som helhet da mister denne rettigheten. Det er klart at de som har mulighet tar ut det de kan (må).

Hvis familien derimot er avhengig av fars overtid, vakttillegg eller andre tillegg for å klare seg økonomisk, og dermed er nødt til å velge bort pappaperm, kan ikke permisjonen tilbakeføres til mor. De mister altså en rettighet som familier med bedre økonomi har.

Det er vel også fortsatt sånn at der mor ikke har opparbeidet rett til permisjon, der får heller ikke far perm. Det synes jeg er vanskelig å forstå, all den tid man påberoper seg likestillingshensyn. Far har altså ingen selvstendige rettigheter i forhold til denne typen permisjon. Hvis han skal ha rett til perm for å bli kjent med barnet sitt, må mor være i arbeid.

Først må vel far få rett til å ta permisjon, uavhengig av mors inntekt. Så får man bestemme et antall uker som familien blir tildelt. Det må da være Staten revnende likegyldig, hvis permisjonstiden er 52 uker, om far tar 40 og mor tar 12, om de tar 26 hver, eller om mor tar 50 og far 2. Hvis de vil ta sine respektive uker samtidig, og bruke et halvt år på å nikose seg - SAMMEN - så synes jeg det er greit også, jeg.

Men så er jeg for valgfrihet.