Livet i Arusha

Minner fra året

2014-01-13T11:09:00.001-08:00

Møt staffen på Scripture Mission (Del II)

2013-06-14T04:21:00.001-07:00

Her kommer andre del og siste del av hvem som jobber på tomten her i Arusha. Det er foruten de som er nevnt i disse to innleggene tre andre som jobber her, men som ikke er i Arusha av ulike grunner.

Dette er Mama Elia, som jobber på gjestehuset. For uten gjestehuset har hun ansvar for å lage mat til den daglige lunsjen, og hjelper meg å holde det rent inne i huset mitt. Dorena, som hun heter, har alltid et latter på lur og bidrar godt i diskusjoner ved lunsjen.

Jenifer jobber som hushjelp for familien Krohn Sævre. Hun har lang erfaring fra Scripture Mission, og er en av dem som har jobbet her lengst. Hennes rundstykker og boller er upåklaglige, og foruten det lager hun en mengde annen mat. En utrolig hyggelig dame som beriker felleskapet på tomten.

I nabohuset er det Stella som gjør rent og har hushjelp oppgaven. Hun er en aktiv jente som driver med idrett på fritiden. Hun er trener for et jentelag, og har dermed en del av fotballkunnskapene i føttene. Stella er hyggelig og har blant annet vært i Norge i en periode.

Joakim er manager på tomten, og har styr på det meste. En smittende latter og et hærlig smil er aldri langt unna. Han er gift med Melania som jobber i bokbutikken. De har fire barn, og bor rett nedenfor meg. Joakim er en stor resurs for arbeidet, og er en veldig hyggelig kar å jobbe sammen med.

Anita holder her sin seks måneder gamle datter Leah, som nå har tilbrakt mesteparten av livet i Afrika. Moren står beundringsverdig på i oppgaven hun nå har fått når Leah kom til verden. Sammen med mannen er de en av de tre familiene som bor på tomten. Anita jobber for KRIK, mer konkret den internasjonale avdelingen CHRISC, men er for øyeblikket ute i fødselspermisjon.

Bjarte, gift med Anita og far til Leah, er leder for CHRISC og har sitt kontor på tomten i det gamle klasserommet som ble brukt til hjemmeskole. Han er inne i en hektsik tid i forkant av den store cupen som arrangeres i nabobyen Moshi. Den kan du lese mer om ved å trykke her. Sammen med Anita utgjør de et flott ektepar og et forrykende tomannsfotballag.

Her sitter Dorothy i sitt arbeid som designer. Hun jobber med å designe bøkene som blir utgitt av Scripture Mission og har ansvar for en del andre ting som skal trykkes. Alt fra kalendere til plakater og brosjyrer må settes opp på en slik måte at det tiltaler øyet og informerer om produktet. Dorothy er fra Voi i Kenya, der en av de to andre Scripture Mission stasjonene er stasjonert. Hun har flyttet hit til Arusha, og bor nå rett utenfor tomten.

Møt staffen på Scripture Mission (DEL I)

2013-05-31T06:59:00.002-07:00

Vi er en del mennesker som styrer på og jobber på Scripture Mission. Her skal du få møte noen av dem.

Lazaro jobber som gartner på tomten. Her er han i arbeid med å brenne søppel for andre gang. Vi har ingen søppelbil som kommer å henter søppel. Dermed på alt avfall brennes. Det gjøres i et hull, og det som da blir igjen, brennes på nytt. Bildet viser Lazaro i andre omgang av brenningen. Denne karen er en flittig og arbeidsom Mzee som bidrar godt til at Scripture Mission tomten er så fin som den nettopp er.

Ethvert menneske som kommer inn ved arbeidstid møter på denne hyggelige karen. Andrew er en erfaren vakt og har blant annet bidratt i forsvaret når Tanzania var i krig. En god samtale er ikke langt unna i selskap med bestefaren, og det er alltid kjekt å få med seg et bibelord fra vakten før vi reiser på våre bokturer.

Melania står på i bokbutikken og tilbringer store deler av arbeidstiden her. Hun er også bosatt på tomten og er min nærmeste nabo sammen med familien. Mama Subira, som er et oftere brukt navn, kan de aller fleste bokprisene utenat, og vil ubestridig være et vennlig møte når du kommer som kunde.

Sebastian tilbringer, som Melania, mye tid i bokbutikken, men er også med meg på bokturer rundt om i landet. Om det er praktiske ærend i sentrum eller på tomten tar vi often tak i det. Han blir den personen som jeg da utvilsomt bruker mest tid sammen med i arbeidet. Sebastian er hyggelig og en veldig kjekk kompanjong på turene våre.

Økonomien styres av Mary som jobber på kontoret. Hun har orden på både dollar og shilling, og må betale ut mye forskjellig som jeg skal ha penger til. Alt fra matvarer til gjestehuset, spikre, bønner, anitivirus-lisenser osv. Uten problem for vi ordet på det meste av tilbakebetalinger. Mary holder styr på inntektene fra både bokturer og fra butikken. En veldig hyggelig dame som beriker felleskapet blandt arbeiderene.

Dette er en av de mange mzunguene som kommer på besøk ved siden av der jeg bor. Men det går greit, de gir meg tross alt mengder av egg til kveldsen.

Da var første del av "Møt staffen på Scripture Mission" over, og det er bare å følge med videre...

Gudefjellet

2013-04-18T01:46:00.002-07:00

Ol Donyo Lengai, som på maasaispråket betyr gudefjellet, er et helt unikt fjell. Det finnes ikke lignende i hele verden. Dette fjellet er den eneste aktive vulkanen i Østafrika, og er den eneste i verden som produserer natrokarbonatritt lava. Denne formen for lava er kaldere enn normalt, altså "bare" 600 grader. Dit dro vi altså, en gjeng fra Arusha, som ville bestige dette fjellet som geologer ser på som "erupting volcano".

Toppen av Ol Donyo Lengai er målet for natten som kommer.

I luftlinje ligger fjellet ikke så grådig langt i fra Arusha, men med bil tar det en del timer, ca. 6. Gutta på tur besteg det samme fjellet når de tok turen til Tanzania. Arne Hjeltnes sa da at dette var det tyngste han noen gang hadde gjort. Og det forstår en, når vi ser hvor bratt vulkanen egentlig er. Så vi måtte prøve det vi og. Vekkerklokken stod på kl 10 om kvelden, for da var det opp å ut å få seg litt kaffe før bilturen til foten av fjellet. Vi begynte å gå kl 12 om natten, siden det tok en stud å kjøre ut til start plassen. Veien var dårlig, og det hadde nok ikke gått om bilen ikke var en Land Cruiser.

Guiden beslutter at vi må snu i regnværet

Men vi greide å komme frem og begynte å bestige fjellet som fløt over med lava i 2007. Etter en kort stund begynte det å lyne. Tordenet kom like i etterkant. Så kom regnet, først som yr, og etterhvert som tunge dråper fra den svarte himmelen. Guide sa da til oss, etter å ha besteget 500 høydemeter, at vi måtte snu. Å gå videre ville vært direkte farlig. Da hadde vi ikke noe valg, og måtte returnere til campen og sov resten av det som var igjen av natten.

Gjengen på vei innover mot elven som kommer fra Ngorongoro

Veien innover går langs kanten på venstre side

Etterhvert må man klatre seg frem

Men med uhell i været måtte vi finne på noe annet. Da ble det tur til en kolossal sylenderformet kløft, og bading i vannkildene der. Underbar opplevelse, om uttrykket lar seg bruke. Etter å ha fulgt en elv i 1.5 timer kom vi frem til plassen, som var unik den som fjellet. Det ble en fin trøst for skuffelsen ved fjellet, og vi returnerte til Arusha med en god opplevelse.

Og noen ganger får gjennom elven.

Men når en kommer frem er det litt av en opplevelse

Å ta seg en dusj for å få av alt støvet fra gåturen er lurt.

og når en først er våt, er det jo like greit å vaske seg skikkelig...

Naturen er magisk!

FILM! Se hvordan det er på boktur.

2013-04-10T02:56:00.001-07:00

Booktrip with Scripture Mission from Jon Olav Økland on Vimeo.

Bli med til Tanga!

2013-04-05T10:50:00.000-07:00

Jeg har ikke vært mange ganger på kysten i forbindelser med bokturer, faktisk bare en gang tidligere. Derfor bar det nå avsted rett etter påskefeiringen var unnagjort. Vi har reist gjennom Moshi og overnattet der. Turene blir en del lengre enn bare kjøreturen, for vi bruker en del tid ved butikkene vi er innom. Når vi ankommer byene, er det som regel et par, kanskje flere bokbutikker vi er innom. Det er langt i fra hver gang disse butikkene har kontanter til å kjøpe bibler og kristen litteratur fra oss. Derfor må vi ringe på forhånd for å forhøre oss om vi har kjøpere. Det hadde vi ved denne anledningen, og derfor ble en en lang tur til kyst og havnebyen Tanga.

Tanzania har investert stort i infrastruktur, og det merkes.

Etter en overnatting i Moshi, og en passering gjennom byen Same, kom vi frem til Tanga på kveldningen. Vi fikk plass på et katolsk hostel med utsikt ut over havet. Neste morning ble vi møtt av et flatt dekk på den tunge Land Cruiseren. Jeg ble godt gjennomsøkt av egen svette etter kun 30 minutter med arbeid. Forholdene der med varm luft og høy fuktighet gjør at du svetter mye, selv om en bare sitter stille.

Som du ser er ikke trappen til Tanga-hostelet helt i vater

Dekkskiftet hadde gjort oss så sliten slik at jeg måtte låne meg en båt, og dermed få litt frisk luft i håret. Selv om båten ser "litt" rusten ut, skal jeg si den var eksotisk. En tombili apekatt ble med på turen vår, og vi så litt av vært forskjellig.

Etter den korte båtturer, som endte på land... var det avgårde mot verkstedet for å fikse punkteringen. Deretter bar det videre til kirken. Ved kirkegjæret ligger tre konteineren, to vegg i vegg, og den neste er et lite stykke unna. Konteinerene er butikker der det selges akkurat de samme bøkene til samme pris på samme sted. Forskjellen er bare det at eierene er ulike. Det er det man kaller fri kunkurranse. På andre siden av kirken er det enda en butikk som kjøpte fra oss. Å plassere så mange butikker på en plass, er vel ikke typisk strategi i Norge, men det er sånn det gjøres i Tanga. Bare tenk deg tre Coop butikker vegg i vegg. Dette er kanskje å sette det litt på spissen, men dere forstår poenget.

En liten dukkert i det indiske hav måtte til, før bilen bar oss videre til høylandet og Lushoto. Det var en ganske kraftig endring i både temperatur og fuktighet. Jeg ble forkjølet på flekken. Neste morgen våkner jeg med tett nese og rusk i halsen. Men det er jo en del av hele opplevelsen som følger med ved å få reise fra plass til plass. Natten tilbrakte vi i dette frodige fjelllandskapet, og vi fikk sovne til europaligaen i fotball som ble vist på den manuvrerbare TVen.

Veien tilbake går gjennom en kollosal plantasje av Sisal busker, som ligner litt på Aloeveraplanten. Disse brukes til å lage tau, og jeg kan ikke forestille meg hvor mye potensielt tau som vokser her.

Så langt øyet ser er det kun Sisalbusker.

Men etter en stud gjennom dette området, og enda lengre gjennom andre områder var vi trygt tilbake i Arusha, og er uten tvil klar for helg.

Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene,

2013-03-03T04:19:00.003-08:00

hvor skal min tur gå henn?

Opptur from Jon Olav Økland on Vimeo.

Beklager få oppdateringer fra bloggen i det siste.

KJEMPE besøk

2013-02-04T02:37:00.001-08:00

Det er som regel en gjevn tilstrømming av nordmenn på Scripture Mission, men nå de siste ukene har mengden av nordboere vært helt enorm. Det skyldes besøk fra flere hold. Det fører videre til et fullbooket gjestehus. Dette er jo kjekt, siden vi til vanlig ikke har et så stort norsk miljø på tomten.

Det begynte med besøk fra Bibelskolen Fjellhaug. Det var en stor gjeng som hadde tatt turen fra Gardermoen via Nairobi for å besøke og se på arbeidet som blir gjort i Tanzania. De var mange og ble derfor delt. Halvparten av gjengen reiste rundt i Mbulu-ommrådet og avsluttet turen med safari i Ngorongoro krateret.

Bøfler på safari i Ngorongoro for å se på turister.

Den andre halvdelen av Fjellhaugfolket bosatte seg på gjestehuset her, og var blant annet med på boksalg. Opplegget ble en vinn vinn situasjon. Bibelskole-elevene fikk være med på boktur, og vi solgte bøker for nesten en million Tanzania shilling, per uke. En god dag på markedet kan vi selge for nesten 100 000, men med besøk fra denne ivrige gjengen kom vi opp i mer enn 700 000 på en dag. Det var for oss noen ekstreme siffre, som uten tvil har hjulpet oss.

Fjellhaugelever går målbevist inn på markedet med mye Masaaier

Torstein i samtale med ei bananselger

Når den en gruppen var ferdig på en ukeslang tur, så byttet de. Slik at gruppen som hadde reist nå fikk bo i Arusha. Tilsammen fikk vi fire markedsturer med Fjellhaugelevene, som gode bidragsytere.
Mens gjestehuset var okkupert av Fjellhaug, kom det en gjeng fra Spydeberg som hadde med seg Sven fra Nairobi. De ville på Safari, og det ville jeg og. Dermed fór vi avsted til Ngorongoro for å treffe på villdyrene. Så med vekkerklokken på 04:30 om morningen og en boks med cola og en med vann, durte vi avsted fra Arusha mot dette unike stedet.

Spydeberg-gutta speider utover det kollosale ommrådet som en gang var et fjell

Gnuen, et levende bevis på at Gud har humor

En ung hyene som har vært ute i reget

Nesehorn var også en solid del av krater-opplevelsen

Denne ungen har allerede fått skjegg. Skal si sebraen vokser fort.

En lang dag var overstått og vi følte at den absolutt var vellykket. Så nå som både Spydeberg-gutta og Fjellhaug har returnert til Norge, er TEFT på plass i Arusha. Vi har allerede vært på tur, så det blir vel neste innlegg.

Back in business

2013-01-14T09:33:00.000-08:00

Nå er jeg for alvor i gang med boksalget etter jule- og nyttårsstria. Det er godt å komme i gang med arbeidet, selv om juleferien var deilig. Sebastian og meg fòr avgårde til et marked med navn Kikatiti for å se om vi kunne få solgt litt. Det blir ikke så mange lange bokturer nå i starten, så derfor var det viktig å begynne så snart vi var klar.

Vi kommer frem, setter opp bordet utenfor bilen og gjør oss klar for å selge. Vi bytter på å gå rundt blant bodene. Langt i fra alt er boder men mer sementsekker dekket av grønnsaker. Salget vårt er ikke så stort. Vi får som regel kommentaren, "må slege litt først", eller "jeg skal kjøpe når jeg har fått penger". Dermed ble ikke salget så godt, og vi satt igjen med pengene til et par/tre bøker før vi tok en pause.

Disse fruene selger løk i ly for solen under paraplyen

Damene som selger sitter der under paraplyen og selger frukt og grønnsaker til forbipasserende.

Mannfolket venter ved motorsyklene på eventuelle kunder som skal hjem igjen

Mattelt laget av sementsekker

Vi måtte ha oss litt mat, men denne gangen ville vi ha kjøtt. Ved forrige anledning vi var ved dette markedet, kjøpte vi mat hos disse damene og satt og spiste i dette hjemmekonstruerte teltet. Denne gangen ville vi ha geitelår, så da ble det en annen plass. Jeg skal si at steikt geitekjøtt med maisgrøt og litt chillisaus til er godt. Det fyller opp magen og har en slik god smak at en er mett og veldig fornøyd i etterkant.

Når maten var konsumert og kom energien som skulle til for å selge.Vi var i gang igjen. Det begynte litt rolig...

men så strømmet folket til og vi solgte som bare det. En nyprodusert kalender laget av Scripture Mission og Soma Biblia hjalp stort. Alle skulle ha en bit av det gode tilbudet vi hadde. Ved bare å kjøpe en bok, fikk man en kalender. Og jeg skal si den taktikken virket. Vi ble utsolgt for en type av våre billigbøker, og det var ikke flere kaledere igjen når vi returnerte. Tanzanianere er glade i tilbud.

En dame leser "Mellom røvere" som er en Scripture Mission-trykt bok om den norske misjonæren Maria Monsen

Fornøyd kunne vi returnere hjem med godt salg samtidig kunne se at folk leste litteraturen vår.

En vaaarm julehilsen fra Tanzania

2012-12-30T06:36:00.001-08:00

I slike juletider blir det travelt og det har derfor blitt lite skriving i det siste. Derfor kommer dette innlegget i en slags julebrev stil.

Nå er det en del måneder siden jeg kom hit til tomten. Da var det tørt, og gresset var like svidd som savannegresset i tørketiden, akkurat slik du sikkert kan se for deg. Nå er det andre boller. Her er det frodig, til dels gjørmete. Regnet kommer i stormende form, så det er ikke noe yr. Enten så regner det skikkelig, eller så regner det ikke i det hele tatt.

Fra alvor til spøk. Er det noe dere sikkert har fått nok av i Norge, så er det sikkert regn. Tiden har gått fort her. Det føles ikke så lenge siden jeg landet i Nairobi og skulle til å ta fatt på voluntøroppgaven. Nå er jeg halvveis og det føles rart. I begynnelsen av oppholdet befant jeg meg i en ny situasjon. Etter tilsammen 7 år på internat så var det rart å ikke ha like mye folk rundt seg lenger. Jeg ble godt tatt imot på tomten, men det sosiale miljøet stod ganske stor kontrast til tidligere erfaringer. Nå som jeg har kommet mer inn i det, så er det blitt bedre. Arusha har resusert tempoet mitt, og det har vært godt for meg. Jeg føler at jeg har kommet bedre inn i oppgaven min her, og at det er nettopp her Gud ønsker at jeg skal være i år. Jeg har blitt bedre kjent med byen og med folket i Tanzania. Bokturene har gitt meg mange ulike opplevelser.

Selv om jeg har gitt noen innblikk i hverdagen her på tomten, så er det flere ting som er usagt på bloggen. Dette må gjøres noe med, så har kommer noen lyninnlegg.

Jeg har vasket vanntank, og det både i bakken og laangt over bakken. Skal si vi fant mye rart nedi der

Jeg har vært i bryllup med herlige fargekoder. Selv hadde jeg rødt slips og sølvskjorte.

Jeg har sett himmelen åpne med herlig afrikarein. Her ser du selv hvor lokal en regnbye kan være.

Også har jeg fått besøk fra Norge. Det er ikke en dårlig julegave det og få tidligere medelever fra Fjellheim på besøk.

Elefanten

... og med besøk så må man på safari. Her hilser vi på en elefant i Tarangire.

Det blir ikke ekte spenning uten punktering i parken. Så det må jo fikses.

Manglende utstyr førte til at vi måtte få hjelp av andre som også fikk problemer med kjøretøyet i nasjonalparken.

på utkikk etter ville dyr.

Slakting av geit

Siden vi ikke får lov til å jakte i nasjonalparken, måtte vi kjøpe en geit. Han fikk navnet Kvirinius Pilatus og ble slaktet i Arusha når vi kom tilbake fra parken.

Fjellheimvenner samles på Zanzibar

også måtte vi ha en hvit jul vi og. Det ble Zanzibar sammen med teft-gruppen og noen til.

Så gjenstår det bare å si god jul... nei det var vel litt seint. Ja da får det blir godt nytt år og en varm hilsen fra Arusha

På tur i støvet med Kjetil

2012-11-29T03:12:00.001-08:00

Byen her har et flust av veier. De færreste av dem har asfalt, men da er det jo supert å kjøre rundt med en Crosser. Kjetil, som kommer helt fra Bodø, fikk leid seg en Honda 250, så var det avgårde på jordveiene rundt omkring.

Kjetil fykende avgårde

Liten drikkepause ute i busjen

Det overskyede været var perfekt vær å kjøre i. Etterhvert ble det solskinn som nordmenn i disse tider bare kan drømme om. Slike turer er perfekt for å oppleve boforholdene i Tanzania. Folk bor spredd over alt. Etter vi hadde kjørte et stykke, kommet oss over en tildels uttørket elv, kjørt forbi flere kirker og hilst på en del unger som vinket samtiding som de ropte hviting, måtte vi ha en drikkepause.

Mens vi da står der å beundrer naturen så kommer det et par tanzanianere på sin kinesiske motorsykkel og spør om det er et problem. -Neida, vi har bare en pause. -Åja, svarer han og forklarer veien tilbake til asfalten. Og da var det avgårde mot hovedveien og sivilisasjon.

Jon Olav prøver å se kul ut på sin nye sykkel... Det funker

En liten snartur innom slangeparken måtte vi også, siden vi var i nærheten. Det, for deretter å returnere tilbake til byen, og levere tilbake den leide sykkelen. Når vi kom dit var det full konkurranse på løypen der. Folk hoppet og styrte på med motorsyklene sine. Kult å se på, men det virket litt i det meste laget. Så for min del så holder jeg meg med begge hjulene på bakken.

Boksalg + Golfing = Kult

2012-11-22T22:35:00.001-08:00

Forrige uke var det tid for en skikkelig langtur. Langt, langt sørover reiste vi med Land Cruiseren. Og når jeg trodde at vi nærmet oss på den humpete grus/sand/støv veien, så var vi bare halvveis. Turen gikk fra Arusha sørover, mot Simanjiru og enda litt videre. Da kvelden kom fikk vi stekt oss geitekjøtt med Ugali (maisgrøt) og pilipili (chilli) til kvelds. Det er alltid god stemning. Neste dag var det opp og videre. Det er et utrolig flott landskap man reiser gjennom. Jeg blir imponert over det mektige skaperverket. Fjell som stiger opp av slettene. Den beine veien som går opp og ned bakkene som om en linjal. Veien snirkler seg på eggen av fjellene mens vi kjører ut av det Maasai området. Så forandrer verden seg når vi stiger opp i fjelllandskapet. Blodrød skyer av støv virvler bak bilen og begge sidene av veien er dekket av frodig vegetasjon som minner om regnskog. Magiske Tanzania.

Sebastian står med cruiseren og nyter utstikten av fotografen

Men vi reiser jo ikke på tur for å oppleve Tanzania, men for å selge Guds ord. Og det fikk vi gjote. Selv om det store området vi reiste gjennom ikke har de ivrigste kundene, så ble både bibler, katekismen, sangbøker og andre oppbyggelsensbøker distribuert. Naturopplevelsene kom som en fin bonus. Etter den lange turen var vi utkjørt både Sebastian og meg, og da var det tid for en langhelg. Jeg reiste til Nairobi, mens han tok feire.

I Nairobi var det videre til Naivasha for å spille golf. Jeg vet det høres skikkelig sossete ut, men det er utrolig kjekt. I hverfall når ballen går dit en vil, og det gjør jo den inneimellom. Store deler av delegasjonen som hadde reist ut fra Scripture Mission i Nairobi for å golfe, så ut som de ikke drev med annet en golf. Så det ble en utfordring for en Tanzania-gutt, som meg, å henge meg på dem. Men med tålmodighet fra dem, og øvelse fra min side så kom jeg meg igjennom 72 hull. Overnattingen tok sted i en leid hytte med kokk. Utrolig nice plass med stilige møbler og basseng utenfor. Det ble til og med liverpool kamp med seier på lørdagskvelden. God stemning. Så etter to intense dager med golfing gikk turen tilbake til Nairobi. En skikkelig vellykket golf tur, spør du meg. Det virker som de andre synes det samme.

Huset vårt med Naivasha i bakgrunnen

Utsikt fra Rift Valley ut over golfbanen og nasjonalparken i bakgrunnen.

"Hytten" vi oppholt oss i.

En selger med rutine

2012-11-05T03:16:00.003-08:00

Ut på tur igjen, og denne gangen resite vi med ekstra ekspertise. Vi har fått storfint besøk her på Scripture, så da er det ut på tur igjen. Denne gangen gikk turen til Kikatiti, et marked utenfor Arusha. Reidun som har lang erfaring fra både Scripture Mission og fra Arusha ble med for å selge bøker. Prisene på biblene, sangbøkene og annet av litteratur har forandret seg mye gjennom tidene. Så de måtte hun lære på nytt.

Reidun og Sebastian

Gjennom årenes løp har Reidun vært på mange bokturer, og selv om det er et år siden sist, så tok det ikke lang tid før prisen på en del av bøkene var pugget. Hun kjenner til de forskjellige markedene og det er kjekt å høre hvordan de har forandret seg over tid.

Etter en økt med både salg fra bil og fra gårunde var det tid for lunsj. Da gikk vi mot husene satt opp med ferdigtømte sementsekker og pinner. På de hjemmelagde benkene fikk vi servert rykende fersk mat. Valget stod mellom kjøtt, ris og kokte bananer. For meg ble det sistnevnte og litt chapati (afrikanske pannekaker).

Reidun hadde med seg niste, så hun passet på bilen mens vi dro på den lokale resturanten. Prisen på måltiden lå på ca. 7 kr per person.

Gutter på rånetur

Etter en god dag var det på tide med retur tilbake til Arusha. Slaget gikk greit, så dagen ble vellyket.

Vi plaserte oss mellom dyremarkedet og resten av markedet.

Scripture Mission, perlen i Arusha

2012-10-28T12:03:00.001-07:00

Det er kanskje på tide å vise hvordan forholdene er her på tomten. Som oveskriften sier, er denne tomten en oase her i byen. Selv om vi alle her lengter etter regn, så er det deler av tomten som er grønn. For uten gjestehuset og mitt hjem, så består tomten av tre bolighus med hver sin familie. To norske og en nasjonal famile.

Et par stykk solide gutter

Stiller alltid opp som modell, når muligheten byr seg

Perlehøne i hagen

Kontor, bokbutikk og konteinere

Lekehuset

Gjestehuset

Vi har kino i hagen, hva har du?

2012-10-13T09:27:00.001-07:00

Et klassisk bilde av Afrika med bongo-trommer, jordhytter og kun tilgang på primitiv teknologi stemmer ikke helt overens med realiteten. Så klart står Tanzania ovenfor en rekke utfordringer. Det betyr imidlertid ikke at anledningen til en kino i hagen er umulig. Bjarte og Anita, CHRISC familien som bor her på tomten, tok initiativ til å arrangere en storslått avslutning på uken. Med besøk fra en del CHRISK arbeidere ble det volleyball, lokal festmat og hjemme-kino i rundkjøringen. Med representanter fra både Hald, NIH, MAF, Sport in Action, Scripture Mission og CHRISC så ble det volleyball i kveldssolen. Og der ved foten av Mt. Meru samlet det seg en god gruppe fra totalt fem forskjellige nasjoner.

Sjefen selv

Når solen hadde duppet under horisonten var det tid for tanzaniansk festmat. Pilau ble servert til alle. Når folket hadde spist seg mett var det tid for å ordne i stand kinoen. Volleyballnettet ble tatt ned og erstattet med madrasser, puter, tepper og stoler. Lerrete ble hengt opp mellom et par trær, mens skøyteledningen kravlet seg fra bokbutikken til prosjektoren. Når alle var godt plassert i den grønne rundkjøringen og med indisk dansemusikk fra høytaleren, startet Slumdog Millionaire. På tross av litt tekniske og praktiske utfordringer, var det god stemning med popkornet som ble servert. Vakthundene kom etterhvert for å ta del i denne begivenheten. Vi merket at de heller ville leke med kinopublikumet enn for å sitte stille å se på.

Tre stykker klar til å få igang Slumdog Millonaire

Så kom regnet. Det var ikke det vi hadde håpet på, men publikumet flyktet til arrangørenes hjem. Lerretet og resten av utstyret ble rigget ned og visningen fortsatte deretter på veggen hjemme hos initiativtakerne. Det ble en fin avslutning på uken, og en god begynnelse på helgen. Alle var enige om at denne opplevelsen ikke måtte forbli et engangstilfelle. Så det er bare å komme til Arusha. Vi har kino i hagen, om ikke hver dag så hender det i hvert fall.

Hvorfor lese Bibelen?

2012-09-30T10:25:00.000-07:00

Hvorfor skal man lese Bibelen? Spørsmåelet er jo høyaktuelt for meg som driver med salg av Guds Ord, sangbøker og andre kristne bøker. Jeg bør i prinsippet være berett på å svare på spørsmåelet i enhver situasjon både i tjeneste for misjonen og som et av Guds barn.

Forrige uke var vi tre stykker som reiste til foten av Kilimanjaro for å selge Bibler og andre bøker der. Sjefen selv returnerte samme dag, men Sebastian og meg overnattet i Moshi to netter. På vår bokrunde begynte jeg å reflektere rundt oppgaven jeg stod i, og hvilken betydning den har. Jeg begynte rett og slett å tenke på det store bildet. Vi reiser rundt å selger bøker som vi ønsker skal forandre, og dermed ha en positiv innvirkning i menneskers liv. Ikke minst med tanke på menneskers plass i evigheten og misjonsoppdraget gitt av Jesus selv. Sprøsmålet ble da: Har Bibelen kraft til å forvandle bare ved at mennesker leser den?

Svaret må bli ja. Ellers blir min tjeneste her til igen nytte. Selv sier Bibelen at hele Skriften er nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd. Derimot om Bibelen er bygget på en løgn da ville også jeg, som Paulus selv sier, være blandt de ynkligste av alle mennesker. Det om jeg reiser rundt for å spre et falskt budskap. Men om Bibelen er en sannhet vil den forandre. For enten er hele Bibelen sannhet, eller så vil bare deler av den være sant. For ingen kan benekte at det er mye vist, sant og klokt i Bibelen. Så om dissse 66 bøkene er en hel sannet, så vil ikke bare Bibelen være nyttig til opplæring, men også være en nøkkel til frelse. "Mennesket lever ikke av brød alene men av hvert ord som kommer fra Guds munn" Matt 4:4. For Guds Ord er levende og virkekraftig står det i Hebreerne. Dermed vil Bibelen som sannhet utvilsomt påvirke leseren.

Bildet er tatt like før vi ankommer inngangen til nasjonalparken Kilimanjaro

Det å få gå i ferdiglagte gjerninger er uten tvil det beste livet man kan ha. Å spre Guds Ord er en givende oppgave. Selv om Bibelen er det vi selger mest, foruten sangbøker, så ønsker vi også å selge andre oppbyggelige bøker. For Bibelen er en stor bok, og jeg er nok neppe alene om til tider å slite med motivsjonen til å lese i den. Derfor kan det av og til være greit å lese annen kristen litteratur som underviser og lærer. Alle kan ikke bli teologer, og det å kunne lene seg på at noen har studert Guds Ord nøye og dermed kan mye, er en velsignelse for oss andre. Vi ønsker å selge slike bøker, i troen på at det kan bidra til større forståelse og dypere innsikt i Guds Ord. Det er ikke alltid lett, for folket kjenner ikke til disse bøkene. Tanzanianere med en knapp økonomi ønsker ikke alltid å satse på ukjent litteratur. Det er utfordrende, men vi prøver å oss likevel.

Fullmåne i Arusa som ligger ved foten av Mt. Meru

Sebastian og Joacim pakker bøker for transport til den fungerende hovedstaden.

Les hva Scripture Mission selv sier om bøker og misjon her.

Her kutter vi bøker og trær

2012-09-20T05:52:00.000-07:00

Nå er jeg endelig hjemme, tilbake i Arusha. Iringa er en fin plass, og det var et flott opphold der, men ingenting er som Arusha. Det er herlig å være tilbake.

Haydom har en konteiner på tomten, og mye av den er fyllt av bøker om sykehuset og plasssens historie. Scripture Mission var med i arbeidet å trykke disse bøkene. Etter at alt var ferdig trykt ønsket oppdragsgiver å endre bøkene. Dermed ble vi satt i arbeid med å fjerne en side fra hver av de ca. 6500 bøkene. Det er litt av et arbeid skal jeg si. Kutting av sider for hånd tar tid, spesielt når det er snakk om så mange.

Sebasitan kutter ut en av de ca. 6500 sidene som skulle kuttes av Haydom-boken

Endelig ferdig med å kutte disse Haydombøkene, så var det igang med enda mer kutting. Men nå var det av trær. MAF har et kontor må tomten her. Et par trær utenfor kontore har noen forstyrrende greiner for radioantennen, så måtte de og kuttes ned. Problemet var at greinene var høyt over bakken, og tornene gjorde at treet ikke lot seg klatre. Derfor måtte det til med en afrikaløsning, nemlig Land Cruiser med selvmontert stige.

MAF piloten er oppe i stigen for å kutte en forstyrrende grein

Følte jeg måtte hjelpe til med prosjektet, men skal si det var utfordrende å kutte det harde akasietreet. Det er ikke for uten grunn at Gud befalte at Moses skulle bruke dette treslaget skulle til å bygge paktkisten.

Jeg prøver å kutte ned greinen med panga

Samme akasietre er hjem til denne uglen

Campinglivet i Iringa

2012-09-09T10:49:00.001-07:00

Iringa ligger i sørlige deler av Tanzania, og selve byen ligger på en slags åskam, med utsikt til begge sider. Jeg derimot bor camper i en dal utenfor byen. Forholdene her er gode. Selv om solen stort sett står å steker dagen lang, bidrar trærne og vegetasjonen til å kjøle ned plassen sammen med den milde brisen. Det er frodig her ved kampingplassen på grunn av en elv som renner her. Overnattigstilbudet er variert, og det er mulighet til å bo i hytter, sette opp telt eller å få tildelt et telt med tak. Jeg benytter meg av sistnevnte alternativ.

Amanda, briten fra Liverpool som driver dette stedet, byr på litt av vært forskjellige til måltidene her på språkskolen. Variasjon er det med både afrikansk og britisk-inspirert middager. Frokostene er solid med en god valgmulighet. Havregrøt, pannekaker, egg, bønner, bacon, pølse toast m.m. er noe av det. En liten kiosk med mulighet til å kjøpe brus med snacks finnes i spisesalen. Alt dette kan virke så idyllisk, men så er jo den klare majoriteten, deriblant meg, her pågrunn av språkskolen. Lærerne er dyktige, men grammatikk og spårkpugging har aldri vært min favoritt. Skoledagen er ikke så lang, men den gir gode muligheter til å bli frustrert over "hvorfor man fant opp noe så teit som subjektklasser"? Alt i alt er det greit å være her, og det er bare en uke til for min del. Rett ved plassen ligger en kaffeplantasje, hvor det er mulig å begynne en tur for så å gå videre oppover elven.

Det er utrolige vakre steder hvor det er mulig å sette seg ned å nyte finværet mens elven bruser mildt i bakgrunnen. Plantasjen har bygd ut kanaler fra elven som de bruker til å vanne buskene. Skikkelig stilig!

På fredag var jeg til byen for å klippe meg. Ikke gale priser må jeg si. Hårvask og en solid klipp for kun 19 kr. Det må sies at klippen var av den afrikanske typen, og at jeg mistet mesteparten av håret som var på hodet. Litt ble igjen, men her er det ikke så mange som kjenner meg, så det går fint ;)

Tanzania, verdens beste land å bo i?

2012-09-01T09:02:00.000-07:00

Jeg som nordmann burde jo vite det at Norge, kåret av FN for niende gang, er verdens beste land å bo i. Men som Norge, er Tanzania er landet med store resurser og i tillegg innehaver av nasjonalparker som er blant verdens beste. Landet kan by på det meste. Alt fra hvite strender til majestetiske fjell som rager enslig opp av slettene. Turistattraksjoner som Kilimanjaro, Serengeti, Ngorongoro trekker mennesker fra hele kloden. Koralrev i verdensklassen, frodige områder med regnskog, kolossale sletter fyllt med ville dyr og ypperlige lukushotel, for de som har råd til det. Gull står for nesten en fjerdedel av Tanzanias eksport, og som eneste land i verden hvor man finner den sjeldne edelsteinen tanzanite. Zanzibar som i dag fylles med turister var et av verdens handelsentrum, og har historie langt tilbake i tid. Alt ligger til rette for at Tanzania skal være et land hvor det er godt å bo. Faktisk ikke bare godt, men forholdene ligger tilrette for et veldig godt levesett. Det er det forsåvidt mange som benytter seg av.

Vis meg dine venner, så skal jeg si deg hvem du er. Ordtaket er nok rettet mot enkeltmennesker, men kan nok også brukes om land. Identiteten er historien, og historien til Tanzania har preget landet. Zazibar var en hovedstasjon for handelen med Arabia på østkysten av Afrika. Krydderøyen som den også blir kalt er preget av dens tidligere kontakt med den arabiske halvøy. Fastlandet er tidligere koloni av først Tyskland, og i etterkant av briter fikk sin uavhengighet tidlig på 60-tallet. Det er bare ca. 50 år med uavhengighet. Landets første president, Julius Nyere skal takkes for mye. Hans nasjonalistiske holdning førte til at Tanzania er et land som har unsluppet borgerkrig og alvorlige stammekonflikter. Stabiliteten har vært en velsignelse, men det kunne vært gjort en del annerledes politisk, både hos han og i ettertid. Korrupsjon er her som andre steder et problem, men landet har hatt økonomisk vekst, og pilen peker i riktig retning.

Som vestlig er det mange fordeler, så vell som ulemper her. Det er ikke til å legge under en stol at den gode norske økonomien gir et stabilt grunnlag for muligheten til å leve godt her. Det vet også de nasjonale, og den hvite hudfargen blir dermed synonymt med penger. Lykken er derimot ikke det samme som penger, og det å arbeide er en gudgitt gave. Å få mest mulig med minst mulig arbeid (latskap) er en slutning jeg selv, sammen med mange andre, ofte ønsker. Mye ubevisst, men samtidig noe som jeg regelmessig helt oppegående velger. Å dermed si hvilke land som er best å bo i blir vanskelig. For meg er det ikke noe større i verden enn å kjenne Jesus. Samtidig er det andre som ser på den ultimate lykken i makt, anerkjennelse og rikdom. Folket i Tanzania lever i et land med en av verdens svakeste økonomier, og jeg skal ikke idealisere fattigdom, men jeg tror de har noe stort allikevel. Jeg vet Tanzania er et nydelig land, med kolosale resurser og en hjertevarm befolkning. Yrende dyreliv, magiske strender med strålende sol og eksotiske frukter er goder som får mange nordmenn til å sikle i mørke vintermåneder. Det er vanskelig å gradere hvilke land som er best, men jeg tror at for mange mennesker er Tanzania det beste landet å bo i. Nå skal jeg sørover til Iringa i to uker for å lære meg mer swahili, og forhåpentligvis mer om folket og landet.

Jon Olav, innbrudstyven

2012-08-22T12:45:00.002-07:00

Moralsk sett ser jeg muligheten for å legitimere det å stjele når personen er i sterk nød. Men hvor sterk nød skal jeg være i for at jeg velger å bryte meg inn. Det spørsmålet har jeg aldri stilt meg selv før, men det måtte jeg i dag.

Situasjonen var slik: Seba og meg hadde kjørt et stykke med bil, og stoppet på en åskam for å ta oss en cola. Vi tok pausen og gikk tilbake til bilen for å kjøre videre, idet Seba spurte meg om jeg hadde bilnøkkelen. "Jada, jeg har den" svarte jeg på min halvswahili. Det som var tingen, var at jeg ikke hadde den, og at jeg istedet hadde glemt å ta den ut av tenningen når jeg låse døren. Så der stod vi, med en låst Toyota Land Cruiser, uten nøkler på en åskam ved en liten sjappe.

Det tok ikke så fryktelig lang tid før folket i næret forstod vår situasjon og strømmet til for å hjelpe. Ikke et eneste vondt ord kom fra dem om hvor tankeløst det hadde vært å låse bilen med nøkkelen inne i den. En mengde løsninger på problemet ble foreslått, men løsningen ble til sist å knekke opp vindulåsen og deretter åpne døren innenfra. Det tok litt tid, men jobben ble gjort og vi fikk kjørt videre mot Mbulu, der vi ønsket å selge litt bøker. Vinduet er ikke helt tyverisikkert nå, men jeg satser på at det går an å rette opp denne flaue tabben gjort av en fersking av en voluntør.

Selger Bibler for over 500 000

2012-08-17T12:57:00.001-07:00

Scripture Mission driver et utrolig viktig arbeid i Tanzania. Basen i Arusha har hovedfokus på litteraturdistribusjon. Bøkene som selges er hovedsaklig kristne oppbyggelsesbøker og Bibler. Selv om stasjonen i Arusha har bokbutikk, så er inntektene større ved bokturer. Da reiser vi ut med en Land Cruiser lastet med kristen litteratur, og fyker avgårde til markeder. På onsdag den 15. august, reiste Sebastian og meg ut byområdet for å delta på et masaaimarked.

Her på bildet under, ser du Sebastian selg en Bibel til en ny fornøyd eier

Ikke alle dager selger bøkene like bra. På tross av store folkemengder var ikke boksalget tilsvarende.

Selv om Biblene ikke selger like godt alle dager, så var denne dagen i dag absolutt konge. Vi stoppet ved et par anledninger i forkant av markedet for å spør om de trengte Bibler. Det gjorde de, og vi solgte Bibler for over 500 000 shilling der alene. Det er ikke så kolosale summer ser man med norske øyne, men det er et salg som muntrer opp. Summene sier mer enn bare tallene og peker derfor på at Guds Ord er ønsket og satt pris på.

Hvorfor voluntør?

2012-08-15T11:32:00.001-07:00

Hvorfor er jeg voluntør for NLM på en misjonstasjon i Arusha, og hva innebærer denne oppgaven? Siden jeg flyttet til Tanzania som 2 måneding, altså 2 mnd gammel, så har deler av meg alltid tilhørt Afrika. Dette på tross av perioder i både Norge og i Østafrika. Derfor var de på tide med en retur til Arusha, etter så mange år nord for ekvator.

Jeg tenker derfor å gi 10 grunner for at jeg valgte å bli voluntør:

Dette er en oppgave som definitivt utfordrer
Voluntørtjenesten byr på opplevelser som er helt unike
Jeg får en smakebit av hvordan det er å være misjonær
Folket her har en givende utstråling
Gjestfriheten her finner man ikke i Norge
Det er en pause fra materialismen
Jeg får kjøre Land Cruiser
Muligheten til å legge seg tidlig
Jeg får være med på å spre Guds Ord
Også fårnjeg litt farge

Jeg håper denne bloggen kan bidra til å vise litt av det fantastiske Tanzania, samtidig som den kan gi et innblikk i min hverdag som bokselger på Scripture Mission i Arusha.