Påturigjen

Valencia - en flott spansk by.

2023-11-14T17:30:00.000+01:00

Museu de les Ciencies

Valencia er Spanias tredje største by og også Spanias tredje største havn og et industrisentrum. Byen er hovedstaden i provinsen Valencia og har ca. 800.000 innbyggere. Spania har i dag flere offisielle språk (i tillegg til spansk), og i Valencia tales det valenciansk i tillegg til det obligatoriske spansk.

Valencia er en utrolig flott by med mange attraksjoner, både historiske og meget moderne. Byen er meget stolt over å kunne fremvise den ultramoderne bydelen «La Ciudad de las Artes y de las Ciencias» som inneholder spektakulære og modernistiske/futuristiske bygninger og er populære turistattraksjoner. Valencias egen arkitekt Santiago Calatrava har satt sitt sterke preg på byen ved kontruksjon av denne bydelen og broen over den omdirigerte elven Turia. Bydelen rommer bl.a. et av Europas største oceanografiske museum og den flytende operaen som kun er festet til bunnen 3 steder.

Operaen i Valencia

Akvariet

Valencia gir deg også gammel historie og arkitektur, og en rusletur i gamlebyen er et «must». Her finner man blant annet katedralen, ministerier, store torg, den berømt mathallen og håndverksverksteder og kafeer. Spesialiteten i Valencia er «Agua de Valencia» som består av appelsinjuice og cava og en variant av Paella med kylling. Vi prøvde begge deler, men må vel si a «Agua de Valencia» smakte bedre enn de tørre kyllingbitene i lunken ris med karri.

Gamlebyen

Tradisjonell drakt (bunad) i Valencia

Vi hadde en flott dag i Valencia. Vi skulle gjerne ha vært der lenger, men syntes vi fikk et godinntrykk av en by vi gjerne reiser tilbake til. En kuriositet er at vår lokale guide skrøt uhemmet av Valencia Marathon, så kanskje juniorene tar turn dit snart (og seniorene blir med som heiagjeng….)

Den gamle byporten

Kultur i Rendalen

2023-08-27T17:56:00.002+02:00

RAUSJØDALEN SETERMEIERI

Rausjødalen Setermeieri

I løpet av sommeren pleier vi å utforske områdene i stor omkrets i og rundt Rendalen. En av årets turer gikk til et enestående og for oss hittil ukjent sted – Rausjødalen Setermeieri.

Dette er Norges første andelsmeieri og det første nord for Alpene, og var starten på meierivirksomhet i Norge, i dag TINE. Det startet i 1856, og de hentet en spesialist fra Emmental i Sveits til å lage ost. Det ble produsert 2,2 tonn ost og 350 kg smør i løpet av 2 sommermåneder (100 kyr). Produktene ble fraktet med kløvhest til Hamar, videre med Skibladner til Eidsvoll og så tog til Kristiania.

En hyggelig kar fra Røros og hans datter og barnebarn holdt åpent i juli, og serverte deilige rømmevafler foran den sprakende grua.

Stedet er også et flott utgangspunkt til fjellturer i alle retninger og topptur til Rausjøpiggen 1306 moh.

ELVERHØY SKYSSTASJON

Noen dager senere tok vi turen til Elverhøi Skysstasjon på Hanestad. Et ektepar fra Rælingen kjøpte den gamle skysstasjonen for noen år siden og har utviklet låven til galleri om sommeren.

Elverhøy skysstasjon

I år er det Bodil Grytten fra Lillehammer som stiller ut sine spesielle fargerike bilder og Jan R. Høines fra Hamar som stiller ut foto som er bearbeidet av andre teknikker. Malerinnen viste oss rundt, og vi kjøpte et lite bilde med Søln i bakgrunnen (høstfarger). Vi bestilte et tilsvarende med lilla låve (vinterfarger) og Bodil tar kontakt når hun har laget dette. Vi fikk andelsbevis i «Jantelåvens borettslag», en gimmik som kunsterinnen berettet stolt om (uten at vi helt forsto hensikten…..)

Jantelåvens borettslag

Jan R. Høines' kunst

Vertinnen på stedet er spesielt interessert i planter og utvikler stadig hagen. Hun hadde også et frodig drivhus med en samling pelargonier. Et hyggelig sted, men vi syntes det var merkelig at familien satt rundt bordet og hygget seg med kaffe og vafler uten at dette ble tilbudt gjestene….

Drivhuset på Elverhøy

FISKEVOLLEN

Fiskevollen

Fiskevollen er Norges største og mest kjente innlandsfiskevær. Fisket har lange tradisjoner, og vi vet at det ble fisket i Sølensjøen så tidlig som i vikingtiden (900 e.k.) Fiskevollen ligger ca. 30 km fra Øvre Rendal og det var opprinnelig 20 gardsbruk i Øvre Rendal som hadde hel lott i Sølensjøen. Noen av disse er senere delt opp, slik at det i dag er vel 40 lotteiere.

Hovedfisket har tidligere vært røyefisket om høsten, men nå er det sik det tas mest av. De siste årene har fangsten av sik vært opp i ca. 15 tonn. Mye av siken legges ned som rakfisk og selges over hele landet, men flere tonn blir også levert til fiskemottaket på Elgå.

Hjørdis bader i Sølensjøen

Enkelte somre arrangerer Sølensjøen Lotteierforening «Åpen Dag» med salg av røkt fisk, historiske vandringer og underholdning. Dette har alltid vært et meget populært arrangement, og i år tok vi turen sammen med moppen Hjørdis.

Det var smekkfullt på alle parkeringsplasser, og det myldret av folk og hunder. Det ble litt stressende for Hjørdis, så vi vandret litt runt, vasset litt i sjøen og hygget oss før vi tok turen over vidda tilbake til Øvre Rendal og kaffe og multeis på Rendalstunet. Her hygget vi oss ute i solskinnet, og ved nabobordet satt jammen skolemesteren fra Bull-spillet….

Må tilføye at vi også i år så Bullspillet på Bullmuseet. Forestillingen var «Semming skolemester på bjønnejakt»,- en fornøyelig forestilling i historiske omgivelser og med et begeistret publikum på tunet.

Semming skolemester på bjønnejakt

Sørlandet på sitt beste

2023-07-16T18:05:00.001+02:00

I ny el-bil BMW ix1 ble det endelig biltur på Sørlandet – og hvilken biltur. Været kunne ikke vært bedre, så Sørlandet viste seg fra sin aller beste side.

Etter et par dager i Bamble, satte vi kursen sydover. Første stopp var LILLESAND, en perle av en sørlandsby med vakre hvite hus, masse blomster og koselige kafeer langs havnen. Målet her var noen stolper, og det ble det – en ny kommune – HURRA!!

Lillesand

Vi fortsatte til Sørlandets herlige hovedstad KRISTIANSAND. Her møtte vi igjen våre gode venner Anne Grete og John etter mange år. Makrellen var kommet !!!! og det ble deilig sprøstekt makrell til lunsj på alle. Noen (Anne Grete, John og jeg) ville også gjerne ha blåskjell til forrett, og slik ble det. Nydelig mat på «Rett i Garnet» og deretter spasering langs bryggene for å beundre det nye kulturbygget «Kilden» og det nye museet for samtidskunst «Kunstsilo» som er under bygging. Dette blir flott.

Vakre blomster og damer....

Kilden kulturhus

Anne Grete og John inviterte oss generøst hjem til is og vin i sin flott leilighet med utsikt over fjorden. Vi hygget oss, og skravla gikk som i gamle dager.

Turen fortsatte til MANDAL hvor vi hadde bestilt rom på Kjøbmandsgaarden Hotel,- et historisk hotell som ble bygget i 1836. Bygningen er erverdig og har hatt mange funksjoner frem til den i 1990 ble Norges fineste vandrerhjem. I 1998/99 fikk bygningen hotellstandard og ble døpt til Kjøbmandsgaarden Hotel Mandal.

https://kjobmandsgaarden.no/

Kjøbmandsgaarden Hotel Mandal

Her spiste IKKE Gustav Vigeland....

Neste stopp var LINDESNES FYR

Lindesnes fyr ligger med Norges sydspiss. Farvannet omkring Lindesnes var fryktet, og det med god grunn. Her møtes to hav – Skagerrak og Nordsjøen, og kraftige vinder og havstrømmer har blåst mang en skute på grunn i dette området og på strekningen mellom Lindesnes og Lista. Sjøfartshistorikere har omtalt strekningen som «et klassisk forlisdistrikt».

Lindesnes fyr

Fyret ved Lindesnes er et av Agders mest besøkte steder, og årlig besøker mer enn 80.000 mennesker fyret. I 2004 ble Norges første fyrmuseum åpnet ved Lindesnes fyr. I 2004 sto Agders tusenårssted Fjellhallen ferdig, og den er bygget i fjellet under fyrstasjonen. Her arrangeres det konserter og andre arrangementer, og i Fjellhallen finner man også butikk, kafe og utstillinger.

Det var strålende vær da vi besøkte Lindesnes Fyr, og dette var kanskje hovedmålet for vår «roadtrip» til Sørlandet. Ikke ofte det er vindstille og skyfritt her kan jeg tenke meg.

På fyret var det nå en utstilling av «Overleverne» fra 2. verdenskrig med uttrykksfulle bilder og deres historier. Dette var både tankevekkende og skremmende med tanke på dagens situasjon i Europa.

Overleverne

Så gikk turen videre til LISTA FYR – og dette var en helt annen opplevelse.

Lista fyr ligger på ytre Listalandet, og er stadig et landemerke til hjelp for skipstrafikken. Det første fyrtårnet her ble bygd i 1836. Tidligere besto Lista fyr av tre fyrtårn, men kun ett fyrtårn fra 1853 står igjen i dag.

Lista Fyr

Lista er en av landets viktigste rasteplasser for trekkfugler, og i løpet av et år observeres det mellom 260 og 290 fuglearter her. Antall fuglearter som observeres her i løpet av ett år ligger helt i toppsjiktet i Nord-Europa.

Kyststien passerer også her, og det så ut til å være muligheter for fine vandringer, men vi hadde ikke planlagt det denne gang.

Kyststien på Lista

VANSE er et tettsted mellom Lista fyr og Farsund. I perioden fra 1890-årene til utpå 1960-tallet reiste tusenvis av mennesker fra Lista til USA. De flesste dro til Østkysten, bl.a. til New York-området, hvor de arbeidet som hushjelper, sjøfolk og snekkere. Etter måneder eller år og ett eller flere opphold, vendte mange hjem. Dette var med å sette sitt preg på dette lille tettstedet, og her fant vi «Brooklyn Square» og mange andre spor etter amerikansk kultur. Artig sted!!

Vanse

Amerikansk påvirkning

Vi hadde bestilt rom på Rosfjord Fjordhotell i Lyngdal. På veien dit gjorde vi et stopp i FARSUND, og dette var virkelig en «innertier». Byen var smekkfull av folk i det vakre været, og det viste seg at de ventet på Hams Majestets Kongens Gardes drilloppvisning. Vi stilte oss opp og fikk førsteklasses utsikt til den flotte oppvisningen.

FARSUND er en vakker by som oser av gammel skipsfartshistorie og gamle penger. Den er «hovedstaden» i Farsund kommune, som i tillegg består av Lista, Herad og Spind og har ca. 10.000 innbyggere.

Så lenge sjøen var den viktigste kommunikasjonsåren fra Sørlandet til Vestlandet, lå Farsund sentralt til og Lista Fyr viste skipene vei rundt det farlige Listalandet.

Overgangen til landbasert transport betød at FARSUND ble et mer avsidesliggende sted. Vestlandske hovedvei ble lagt gjennom Lyngdal og Kvinesdal og jernbanen fulgte en indre linje, men Lista Flyplass oppveide for dette til 2002 da sivil luftfart ble nedlagt. I ettertid har det foregått et omfattende arbeid med veibygging som er kalt Listerpakken.

Rosfjord Fjordhotell

Siste Sørlandsby før vi vendte nesen nordover var FLEKKEFJORD. Dette er den vestligste av bykommunene langs Sørlandskysten og har ca. 6.000 innbyggere. At bedehuskulturen står sterkt her, så man raskt…. Her er en kafe midt i sentrum.

Bykjernen preges av trehusbebyggelse, og bydelen Hollenderbyen er en attraksjon. Den har fått navn etter de mange hollendere som slo seg ned i byen p.g.a. utstrakt handelsvirksomhet med tømmer og senere stein på 15-, 16- og 1700-tallet.

Hollenderbyen

Turen gikk derfra nordover, og vi måtte ta en titt innom Sarons Dal i KVINESDAL som vi har hørt så mye om. Her spiste vi lunsjen vår utenfor den store kongressalen.

Fra Kvinesdal gikk ferden nordover til EVJE i Setesdal hvor vi overnattet på Dølen Hotel – det eldste hotellet i Setesdal som i dag drives av en driftig tidligere kollega fra Storebrand. Dessverre var hun på reise, så vi fikk ikke hilst på henne.

Etter deilig laksemiddag og en god natts søvn fortsatte turen via FROLAND til ARENDAL som omtales som en storkommune med sine 45.000 innbyggere.

Gatekunst ved heisen til utsiktstårnet Fløyheia

Utsiktstårnet på Fløyheia

Vi hadde vært i ARENDAL flere ganger tidligere, men tok en spasertur rundt i byen, scannet noen stolper og tok heisen opp til det nye og mye omdiskuterte utsiktstårnet på Fløyheia. Visst er det hyggelig i Arendal, men byen mangler allikevel skikkelig Sørlandssjarm etter vår mening.

Utsikt fra Fløyheia

Turens siste stopp var TVEDESTRAND,- en nokså kjedelig og døsen by etter vår mening. Vi traff imidlertid to hyggelige fiskere som kunne fortelle at byes flotteste hus var bygget av en lokal helt som hadde tjent store penger på kryptovaluta.

Tvedestrand

Vi hadde en nydelig runde på SØRLANDET i vakkert vær,- vindstille og sol fra skyfri himmel hele tiden. Hovedmålene var Lindesnes Fyr og Lista Fyr, som begge viste seg fra sin beste side. Takk for turen SØRLANDET !

Advent i Moseldalen

2023-03-07T19:09:00.001+01:00

Traben Trarbach at night

Moseldalen er en vakker og særpreget dal mellom Koblenz og Trier i Tyskland,- ja den kalles også Moseldalen der den renner videre på grensen mellom Tyskland og Luxembourg. Vi var så heldige å bo i Luxembourg fra 1978 tiil 1981, og ble veldig glad i denne delen av Luxembourg og Tyskland. En søndagstur opp til Bernkastel Kues med picnic på elvebredden eller lunsj i den pittroske byen var vanlig, og det var også vanlig å ta med norske gjester til lunsj på en av gourmetrestraurantene i Remich eller Grevenmacher.

Flere selskaper markedsfører julemarkedscruise på Moseldalen, og vi meldte oss på sammen med Alice og Arne. Dette skulle bli en skikkelig kosetur med korte båtturer, noen sluser, vinmarkene i vinterskrud (snødryss enkelte steder) og god mat og hyggelig stemning om bord.

Vårt julepyntede skip MS Leonora gjorde sitt første stopp i Cochem, ofte kalt Moseldalens perle. Her troner borgen Reichsburg Cochem fra 1100-tallet og det er et lite, men sjarmerende julemarked. Mange turister legger også veien til Historische Senfmühle fra 1810 for å kjøpe sennep med alle mulige smaker og tilsetninger. Det gjorde også vi, og det ble en krukke med Riesling Senf. Deretter ble det Glühwein på en kneipe før hyggelig aften på skipet.

Julekrybbe i Cochem

Historische Senfmühle

MS Leonora tok oss videre til Traben-Trarbach, Traben på den ene siden og Trarbach på den andre. Her var julemarkedene under jorden inne i vinkjellerne, og det var rikelig utvalg av «alt». Her var det også noe så rart som et BUDDHA MUSEUM, men vi prioriterte ikke dette….

Glühwein med en twist....

Cruisets endepunkt var idylliske Bernkastel-Kues, også dette en «dobbeltby» med Bernkastel på den ene siden og Kues på den andre. Over Bernkastel troner restene av Landshut, bygd av erkebiskop Heinrich von Vinstingen i 1277 og ødelagt ved brann i 1792. Om kvelden er borgen vakkert opplyst. Bernkastel-Kues er spesielt kjent for sine fruktige og søte Riesling-viner, men denne gang valgte vi Glühwein i det kjølige været.

Sist vi var i Bernkastel-Kues var i 2013 sammen med vinklubben «På Druen». Den gang kjøpte damene hver sin hvite jakke. Den samme jakken hang fortsatt til utstilling i butikken vi kjøpte den. Her holder moten seg lenge. Det hører med til historien at alle tre damene fortsatt bruker jakkene hver sommer. Klassisk mote går aldri ut på dato.

Turen tilbake til Frankfurt gikk via Rüdesheim hvor vi nøt deilig Apfelstrudel og tittet på julemarkedet. Auf Wiedersehen!

Et lite cruise (Spania og Portugal)

2023-03-04T12:44:00.002+01:00

Mørketid og glatte veier bidro sterkt til vårt ønske om noen avslappende dager i hyggelige omgivelser med god mat og service og sommerlige temperaturer. Etter å ha vurdert forskjellige alternativer, bestemte vi oss for for et cruise med NCL fra Malaga. Cruiset gikk til Gibraltar, Lisboa, Madeira, Tenerife, Gran Canaria, Lanzarote og tilbake til Malaga.

Vi hadde vært på alle stedene bortsett fra Tenerife tidligere, og brukte stort sett dagene i land til rusling i gatene, litt småshopping og kos på fortauskafeene.

Gibraltar er et spesielt sted og britisk koloni fra 1713. The Rock ligger ytterst på den iberiske halvøya og strategisk plassert ved Gibraltarstredet som forbinder Atlanterhavet og Middelhavet. Spania vil gjerne ha denne «utposten», og forholdet mellom Storbritannia og Spania preges av dette, og Spania bidrar ofte til at køene ved grensen er lange. Det har vi selv opplevd.

Det bor ca. 34.000 personer i Gibraltar, og bebyggelsen består stort sett av høyblokker. Byens gamle hovedgate preges av at Gibraltar er tax-free sone med smykke-, klokke-, parfyme- og spritbutikker, i tillegg til et stort antall apotek. Vi kunne konstatere at sminke var billigere enn om bord, og gjorde i tillegg gode innkjøp av HOKA-sko. For øvrig virker hele stedet litt slitent og gammeldags, men det var gøy å være tilbake. De vanlige severdighetene som apekatter, moske, huler i fjellet etc. sto vi over denne gang.

Britisk i Gibraltar

Turen gikk videre til Lisboa, Portugals hovedstad med en befolkning på ca. 550.000, men rundt 3 millioner er til sammen bosatt i og rundt den sentrale bykjernen.

Byen ligger vakkert til på nordsiden av elven Tejo, omtrent 15 kilometer fra munningen der Tejo renner ut i Atlanterhavet. Byen ligger i kupert terreng og fasaden mot elven (og skipet) består av gamle bygg og kirker. Det er mange fine gamle hus som er belagt med keramiske fliser i mange mønstre og farger.

Her spaserte vi litt rundt i gamlebyen og avsluttet på en hyggelig fortauskafe ved havnepromenaden. Cruisehavnen og havnepromenaden i Lisboa var for øvrig imponerende og kan ta imot flere skip og mange turister samtidig. Vi har egentlig aldri tenkt på Lisboa som en stor cruisehavn, men det er den.

Mat lastes inn til sultne cruiseturister

Vi har tidligere besøkt de mest kjente attraksjonene i Lisboa og utenfor (Sintra, Cascais og Estoril), og vi har også kjørt helt til Porto. Et elvecruise på Duoro står nå på vår «bucket list».

Good night Lisbon

Etter en dag «at sea» ankom vi den vakre øya Madeira i strålende sommersol.

Øya ligger helt alene ute i Atlanterhavet og er kanskje mest kjent for sin berømte sønn Christiano Ronaldo og sin blomsterprakt. Den er også kjent for sine vannveier (levada), og levadavandringer er populært blant turistene. Vi har selv vært på levadavandring på Madeira tidligere, og det var hyggelig. Vi hadde også tatt gondolbanen opp til Monte tidligere, men valgte å gjøre det igjen. På veien opp fyker man over hustak og bratte lier og har en fantastisk utsikt over Funchal. På toppen er det en meget vakker og eksotisk hage/part som omgir Monte Palace Madeira. Her ruslet vi rundt og nøt omgivelsene før vi tok gondolbanen ned igjen.

Også på Medeira er det en meget flott havnepromenade med blomster og trær og hyggelige fortauskafeer.

Ved siden av oss på Madeira lå skoleskipet Christian Radich, et lite stykke Norge, som ble veldig liten ved siden av vårt store cruiseskip.

Skoleskipet Christian Radich

Reisen gikk videre til Kanariøyene, og første stopp var

Santa Cruz på Tenerife. Her hadde vi aldri vært før, og vi tok en tur inn i byen. Her var det sperringer over alt og en svær scene var satt opp. Her var det tydeligvis karneval/festival akkurat avsluttet eller på gang . Det var spyling av gatene og ganske utrivelig faktisk, så vi fant i stedet boken vår og en solseng på dekk, helt OK det også. I ettertid har vi tenkt at vi kanskje burde ha tatt turen til Teide, men, men,- vi har vært på mange fjell og vulkaner tidligere……

I Santa Cruz så vi for øvrig hurtigfergen til Kanariøyenes store sønn Fred Olsen. Denne gikk i skytteltrafikk mellom Tenerife og Gran Canaria, og dukket opp flere ganger i løpet av dagen.

Turen fortsatte til Las Palmas på Gran Canaria,- ei øy vi var på et par ganger på 1980-tallet og som det ikke har fristet å besøke senere. Nå ville vi gi øya en ny sjanse og tok lokalbussen til nordmenns favoritt Arguineguin. Vi må vel si at det ble en gedigen nedtur – gammelt og kjedelig og nordmenn over alt. Rart at de ikke frisker opp strandpromenaden litt og gjør den mer elegant og innbydende. Vel, vi konstaterte raskt at dette ikke var noe sted som frister til gjenbesøk.

Arguineguin

Siste Kanariøy var gamle gode Lanzarote. Her var vi flere ganger på 1980-tallet og hadde gode oppleveser. Dette ville vi gjenta mange år senere – på 2000-tallet en gang – men den gang var det så kaldt at vi måtte ha kokeplatene på for å holde varmen inne. Øya med sine vakre hvite hus med blå dører og vinduer og sin spesielle lavastein var imidlertid like vakker.

Lanzarotes store kunstner Cesare Manriques i samtale med gemalen

Nå la vi til i hovedstaden Arrecife. Siden vi hadde kjørt rundt på øye tidligere, men ikke vært i Arrecife, valgte vi å spasere i byen og langs havnepromenaden. Her var det en flott havnepromenade med lystbåthavn, noen fine butikker og restauranter og historisk museum og murer. Fra båten så vi utover øya, og vi synes dette er den vakreste av de Kanariøyene vi har besøkt. Klimaet er imidlertid mer ustabilt enn syd på Gran Canaria, så dette er vel årsaken til at nordmenn heller velger turistfellene på Gran Canaria.

Turens siste etappe mot fastlandet Spania gikk «at sea» langs kysten av Marokko. Vi hygget oss om bord, leste bøker, nøt deilige måltider og gikk våre daglige 6.000 skritt i joggeløpya på skipet.

Ved ankomst Malaga, var det sømfri utsjekking, og vi tok en taxi til jernbanestasjonen for å lagre bagasjen. Deretter tok vi en hop on – hop off rundt i byen i det fine været. Malaga en er fin by med ca. 500.000 innbyggere og har flere interessante severdigheter i tillegg til en fin strand og havnepromenade. Hyggelig med en tur rundt i denne byen som vi også har besøkt flere ganger tidligere. Tog fra Malaga til flyplassen tar kun noen minutter, og billetter til Euro 2,30 kan kjøpes på automat.

At sea !!!

Takk for denne gang NCL. Vi hygget oss både om bord og i land på de forskjellige øyene. Dette skulle være en liten kosetur, og det ble det. Imidlertid må jeg tilføye at vi merket tydelig at grådigheten til cruiseselskapet blir stadig større og servicen stadig dårligere. Vi har alltid stålkontroll på forbruket, så her ble det ingen overraskelser.

Ta gjerne et cruise hvis du ønsker noen avslappende dager uten andre forpliktelser enn mat, mat, mat….. det er det nok av.

Remembrance Day - Westminster Abbey og Royal Albert Hall

2022-11-22T20:42:00.000+01:00

WESTMINSTER ABBEY

Remembrance day er en stor merkedag i Det Britiske Samveldet. Den feires 11. november hvert år og minnes alle soldater som har gitt sitt liv i kriger for samveldet. Det synlige symbolet ser man ved at mange bærer en rød valmue på venstre skulder. I London markeres dagen stort, noe vi fikk se både i Westminster Abbey og Royal Albert Hall.

Westminster Abbey

Da vi besøkte Westminster Abbey 8. november var det full aktivitet utenfor kirken med å sette ned minnesmerker (små kors) over falne i de forskjellige regimenter og kriger. Dette er veldig spesielt og meget vakkert.

Remembrance Day

Westminster Abbey er britenes kroningskirke og Englands mest kjente. Det var her begravelsen for Dronning Elisabeth II foregikk for noen uker siden.

Kirken var opprinnelig et kloster, grunnlagt på 600-tallet, men ødelagt av vikinger. I 1065 lot Edvard Bekjenneren oppføre en normannisk korsbasilika, og denne dannet grunnlaget for dagens kirke selv om kun en liten del sør for den nåværende kirken er bevart.

Westminster Abbey er en meget vakker kirke med flere alter og mange minnesmerker og graver over berømte briter. Den ukjente soldats grav fra første verdenskrig er det første man møter etter hovedinngangen i venstre ende.

Den ukjente soldats grav fra første verdenskrig

ROYAL ALBERT HALL

Royal Albert Hall er Londons berømte konsertsal som ligger ved Hyde Park i bydelen Kensington. Dette spesielle konserthuset er oppkalt etter prins Albert, dronning Victorias ektefelle, og ble innviet i 1871. Prins Albert selv fikk aldri oppleve konserthuset som han var inspirasjonskilde til da han døde i 1861 (bare 42 år gammel).

Royal Albert Hall

Royal Albert Hall innvendig

Royal Albert Hall er kanskje mest kjent for de berømte Promskonserter og den pompøse avslutningskonserten «Last Night of the Proms» som avholdes i september hvert år og overføres på TV til mange land. Konsertsalen har en kapasitet på 9.000 tilskuere, og brukes i dag både til populærkonserter, akrobatikk, tennis og mye annet.

Dagen etter at vi var der skulle det være «Remembrance Arrangement» der, og inne i salen kunne vi beskule håndverkere av mange slag i ferd med å montere scener, lys, lyd og annet. I kongelosjen (og tilstøtende Champagne-room for de kongelige) ble alt gjort i stand til Kong Charles III første deltakelse som konge.

Kong Charles III og den kongelige familie

Det var en opplevelse bare å beskue det intense arbeidet som foregikk inne i salen. Vår eksentriske guide fortalte sikkert mange kuriøse historier, men vi forsto lite av hennes engelsk…… Her følger noen bilder fra arbeidet.

Det må tilføyes at alle ansatte i Royal Albert Hall var usedvanlig vennlige og serviceinnstilte, så vi hygget oss virkelig her. Vi burde selvfølgelig sett en forestilling her, men det passet ikke denne gang. Bloggeren kan imidlertid fortelle at hun har vært på konsert her for mange år siden, og det var flott… meget flott.

Her arbeides det!

ØSTERRIKE - WIEN

2022-09-13T12:54:00.001+02:00

Wien var første europeiske by jeg besøkte. Det var på russetur i 1966 og en stor opplevelse. Vi ble mottatt i Rådhuset av borgermesteren og vi så «Othello» i Operaen og «Viel lärm om nichts» i Burgtheater. Ikke det at jeg husker så mye av disse forestillingene der jeg satt høyt opp og langt bak, men det var stort for unge studenter fra landet i Norge å besøke disse institusjonene. Det var vel mitt første besøk i en opera noensinne…..

Siden har jeg vært i Wien mange ganger, og det er alltid en glede å komme tilbake og alltid noe nytt å oppleve.

Våre gode venner fra Luxembourg-tiden Åse og Espen bor i Wien, og vi tok kontakt med dem. De inviterte til lunsj i sitt flotte hjem på søndag, og gjett om vi gledet oss. Dermed skippet vi bytur med gruppen og ruslet litt rundt i byen på formiddagen i stedet. Etter et besøk i Stephansdomen, slo vi oss ned på en typisk Wiener-kafe og nøt Sacher-torte og spesialkaffe. Veldig kos.

Vi tok så trikken til Rampengasse og fant raskt frem til Åse og Espens adresse. Her ble vi mottatt med åpne armer og champagne og praten gikk som en foss med en gang. Det er rart med enkelte venner – selv om du ikke har sett dem på mange år, så er kontakten der med en gang. Vertskapet serverte deilig pai og salat akkompagnert av nydelig østerrisk hvitvin, og timene gikk raskt. Utrolig koselig dag i Wien.

Åse og Espen flytter neste år hjem til Norge og Årnes hvor de nå holder på med renovering av Espens hjem. Dessuten har de hytte i Bamble, så det kan nok hende det blir flere møter fremover.

TIL SLUTT EN LITEN OPPSUMMERING AV ELVECRUISET:

· Dyktig reiseleder.

· God service på båten.

· God mat og flere gode valgmuligheter.

· Fine og akkurat passe utflukter med mye historisk interessant informasjon.

· Synd at cruisets siste dager ble med buss på grunn av lav vannstand i Donau, men lite vi kunne gjøre med det. Vi fikk i stedet meget gode opplevelser både i Budapest og Wien som vi ikke ville fått ellers.

· All honnør til Vitus-reiser som organiserte siste del av reisen på en god måte.

· Allerede da vi landet på Gardermoen fikk vi mail om tilbakebetaling av 20% av reisen p.g.a. uleiligheten, og det var vi godt fornøyde med.

· Vi drar gjerne på elvecruise en annen gang.

SLOVAKIA - BRATISLAVA

2022-09-12T20:44:00.010+02:00

Slovakia er et ungt land som selvstendig stat. Landet ble uavhengig så sent som i 1993 da Tsjekkoslovakia ble oppløst. Tidligere har området gjennom historien stort sett vært underlagt mektigere naboriker, slik som Kongedømmet Ungarn og Østerrike-Ungarn.

Slovakia har ca. 5,5 mill innbyggere, og har siden uavhengigheten vært et stabilt demokrati med stor økonomisk vekst. Landet sluttet seg til EU og NATO i 2004 og har tatt i bruk euro som sin valuta.

Bratislava Slott

Hovedstaden i Slovakia er den lille, hyggelige byen Bratislava med sine 430.000 innbyggere. Byen ligger helt vest i landet, rett ved grensen til Østerrike og Ungarn og byen er delt i to av elven Donau.

Siden vi ankom Bratislava med buss i stedet for skip, ble den en liten bussrunde før vi tok en runde til fots i den maleriske gamlebyen. Her ligger operaen, det gamle rådhuset, mange statuer og kulturinstitusjoner. Vi ruslet litt rundt før bussen tok oss videre til Wien.

En berømt fyr i Bratislava

Forresten må lunsjen nevnes…. Det kan jo ikke bli hverken god mat eller service når det kommer stormende 150 mennesker fra tre turistbusser… Det ble det heller ikke, men restauranten var gammel og sikkert interessant….

Lunsj i Bratislava

Aperol Rose

UNGARN - BUDAPEST

2022-09-12T16:12:00.001+02:00

Parlamentet i Budapest

Bye, bye River Governess!!!!

Vi forlot «River Governess» ved Mohacs og fortsatte inn i Ungarn med buss. Etter et par timer med quiz (hvor vi greide alt), ankom vi den vakre byen Budapest. Her var det store forberedelser til nasjonaldagen 21. august i gang. Det var varmt ja….. 37 grader….. men det var bestilt lunsj til oss på et fint hotell, og her ble det servert suppe, kylling og dessert. Deretter fortsatte vi med byrundtur og et lite stopp med katedralen St. Stephens Basilica. Noen av oss hadde vært der før og nøt i stedet en Aperol Spritz utenfor kirken.

Aperol Spritz i 37 grader.....

Vi valgte å stå av det felles programmet på kvelden og nøt en lett middag med ungarsk rødvin på en lokal fortausrestaurant i den varme sommerkvelden.

Neste dag var til fri disposisjon, og vi valgte også nå å skippe fellesprogrammet og gjøre våre egne ting. Høydepunktet i Budapest denne gang var besøket i den vakre synagogen. Dette er verdens nest største og Europas største synagoge, og et syn.

I bakgården er det en minnepark om Raoul Wallenberg som forsvant 17. januar 1945. Wallenberg, som var en svensk diplomat, ledet redningsaksjonen av jøder i Ungarn i 1944 – 1945. Ingen har noensinne funnet ut hva som skjedde med Wallenberg.

Raoul Wallenberg minnepark

Under krigen var synagogen en del av den jødiske ghettoen som huset 70.000 jøder. Etter krigen ble gravplassen tilegnet jødiske martyrer, og det ble satt opp et vakkert Holocost-minnesmerke i form av et piletre påskrevet navnene til de som ble drept i Budapest i denne perioden.

Holocost-minnesmerke

Fulle av inntrykk ruslet vi bort til gågaten og tok en salatlunsj på en hyggelig kafe. Det var 37 grader denne dagen også, og deilig å komme til et «kjølig» hotellrom på ettermiddagen. Plutselig ble himmelen sort og gradene sank raskt ned til «bare» 27…… Om kvelden var det typisk ungarsk aften med gulasj og ungarsk musikk. Sikkert greit nok, men ikke helt vår greie….

Ungarsk aften

Budapest er en av Europas vakreste byer med utrolig mye interessant å se. Siden vi hadde vært der tidligere, kunne vi denne gang nyte byen i vårt eget tempo. Det nøt vi!

KROATIA - VUKOVAR

2022-09-07T19:56:00.001+02:00

Donau tar en liten sving innom Øst-Slavonia i Kroatias innland – en del av Kroatia som er mindre kjent enn de deilige badebyene langs Adriaterhavet. Byen Vukovar, som vi besøkte, har en både stolt og tragisk historie. Den har vært en del av det habsburgske riket og av kongedømmet Slavonia. Fra 1918 var Vukovar del av det nyetablerte kongeriket Jugoslavia og mellom 1941 og 1944 var Vukovar del av den uavhengige staten Kroatia. Byen ble utsatt for kraftige bombinger av allierte styrker under andre verdenskrig, og fra 1945 var Kroatia en del av det sosialistiske Jugoslavia.

Vukovars vanntårn - symbolet på seier og Kroatias nye eksistens

Vukovar var i sin tid en staselig by med mange flotte bygninger fra den habsburgske perioden, men alt ble knust i 1991. I ettertid er palasset til habsburgerne bygget opp igjen og det huser nå byens museum.

Slottet Eltz - Vukovar bymuseum

Vukovar-slaget (Vukovar-massakeren) i 1991 beskrives som det verste krigsforbrytelser siden andre verdenskrig. Kroatia erklærte seg selvstendig og den jugoslaviske (serbiske) hæren hamret løs på byen en måned og reduserte den til en ruinhaug. Fortsatt er krigsskadene tydelige i byen, og byens vanntårn er blitt et nasjonalt symbol med sine mange kanonhull. Trioen bak massakeren, kjent som «Vukovar-Tre», ble senere dømt at krigsforbryterdomstolen i Haag.

Tørken og lav vannstand rammet oss også i Kroatia, og vi kunne ikke legge til i Vukovar. I stedet stoppet skipet i Ilok og vi måtte busse en times tid inn til Vukovar. Dermed fikk vi også se litt av de tørre solsikke- og maisåkrene. Også i Vukovar hadde vi en merkelig guide som snakket svært dårlig engelsk og lo enten hun fortalte om krig og fordervelse eller mer positive ting. Ifølge henne var Kroatia et fint land med hyggelige folk, men ellers var alt bare problemer.

Samme ettermiddag fikk vi beskjed om at vannstanden i Donau nå var så lav at River Governess ikke kunne seile videre og at resten av reisen til Ungarn, Slovakia og Østerrike ville foregå med buss. Må nok si at dette var skuffende, men vi tok det med godt humør og nøt den siste kvelden om bord på dekk i den varme sommerkvelden.

Bye bye River Governess !!!!

SERBIA - NOVI SAD

2022-09-07T10:58:00.001+02:00

Fra Beograd seilte vi videre i Serbia, og våknet neste morgen i Novi Sad i den autonome provinsen Vojvodina. I Titos Jugoslavia fikk Vojvodina status som autonom provins i den serbiske republikken. Vojvodina har en befolkning på ca. 2 millioner og et etnisk mangfold etter historiens foranderlige tilstedeværelse. De to største etniske gruppene er serbere (66%) og ungarere (13%), og provinsen har hele 6 offisielle språk.

River Governess i Novi Sad

Novi Sad er hovedstaden med rundt 250.000 innbyggere, men hvis man teller med Petrovaradin på den andre siden av Donau når man 270.000. Også denne byen har en historie preget av erobringer og skiftende regimer.

Byen har mange vakre bygninger, og de fleste er fra etter 1849. Her var det også fine butikker, vakre parker og livlige kafeer hvor vi nøt en liten formiddagsforfriskning.

Novi Sad ble også utsatt for kraftig NATO-bombardement under Kosovo-krigen, og alle tre broene over Donau ble ødelagt. I dag kan vi se broelementene av en av de bombede broene og en splitter ny og flott bro som ble innviet i 2021.

Bøndene gjør opprør mot dårlige tider i Serbia også, og traktorer var kjørt inn i byen som demonstrasjon. Rare tider overalt nå.

Bondeopprør i Novi Sad

I Novi Sad vandret vi rundt med en artig guide som hadde vært utvekslingselev i Molde og snakket norsk. Han var mest opptatt av å fortelle om seg selv og Norge og avsluttet med en norsk sang. Kvelden ble avsluttet med en prat med kapteinen og utsikt til den vakkert opplyste nye broen.

Bye bye Novi Sad !

SERBIA - BEOGRAD

2022-09-04T13:17:00.004+02:00

Serbia historie er fylt med kriger og konflikter, i stor grad på grunn av den geografiske plasseringen av landet mellom skiftende stormakter. Det vi husker best er det gamle Jugoslavia hvor Tito var president frem til sin død i 1980. Tito var halvt kroat og halvt slovensk, det vil si en ekte jugoslavisk borger og greide således å holde de ulike etniske gruppene sammen i ett land under slagordet «Brotherhood and Unity».

Etter Titos død blomstret gammelt «nag» samtidig som Jugoslavias økonomiske problemer økte, og i 1991 startet de forferdelige borgerkrigene på Balkan. Krigene gikk i flere bølger,- først ble Slovenia og Kroatia separert og litt senere Bosnia-Hercegovina. I 1998 – 1999 kom Kosovo-krigen, noe som førte til NATO-bombinger av dagens Serbia. På vår rundtur i Beograd refererte guiden stadig til NATO-bombings, og det var tydelig at NATO ikke er særlig populær her.

Siste kapittel i denne historien er at de to siste republikkene i Jugoslavia endret navn til Serbia og Montenegro i 2002 og at Montenegro erklærte selvstendighet i 2006. I 2008 forlot den autonome republikken Kosovo Serbia, og Serbia fikk sine nåværende grenser.

Europas store vannvei Donau er grenseelv mellom Serbia og Romania, renner gjennom Serbia via Beograd og Novi Sad, tar en liten sving innom Kroatia før den renner inn i Ungarn.

Saint Sava

Vårt første stopp i Serbia var i Beograd hvor vi lå i sideelven Sava. Beograd er hovedstaden i Serbia og landets største by med en befolkning på 1,7 millioner. På serbisk betyr Beograd «den hvite byen».

Beograd er strategisk plassert ved sammenløpet av Donau og Sava og byen kalles ofte «Porten til Balkan».

I Beograd var vi på en byrundtur og fikk et inntrykk av en levende by med flotte bygninger som Høyesterett, Universitetet, Nasjonalmuseet etc. og livlige gågater med butikker og fortausrestauranter.

Vi gjorde et stopp ved den vakre ortodokse kirken Saint Sava, som er ny og har vært under bygging det meste av 1900-tallet. Dette er verdens nest største ortodokske kirke etter Hagia Sophia i Istanbul, og det var virkelig et eventyr. Vi besøkte også en liten tradisjonell ortodoks kirke like i nærheten,- annerledes, men vakker på sin tradisjonelle måte. Rundturen i Beograd bød også på nedslitte hus merket av NATO-bombingen og veldig gamle trikker. En interessant og ny by for oss.

Turen i Beograd ble avsluttet med utelunsj med tradisjonell serbisk mat og underholdning i en park på øya Aga Ciganlija. Denne øye er de siste årene blitt forvandlet fra en sump til park og rekreasjonsområde og besøkes om sommeren av opptil 100.000 daglig (opptil 300.000 i helgene).

En vakker og varm kveld ble avsluttet på dekk med gode venner.

Neste er Novi Sad.

JERNPORTEN - SERBIA

2022-09-03T11:52:00.002+02:00

Jernporten med ansikt hogget ut i klippen

Dette bildet av et ansikt hugget inn i stein på den rumenske siden av Donau er kanskje det mest kjente fra Jernporten i Donau. Her har man Romania på den ene siden og Serbia på den andre.

Kloster ved Jernporten

Jernporten er en trang innsnevring (juv) i Donaus dalføre på grensen mellom Romania og Serbia, nordvest for Turnu Severing; 130 km lang og ned til 150 meter bred. Skaret ligger mellom sørenden av Karpatene og de nordlige utløperne av Balkan. Donau går her i stryk, men elvefarten er ledet gjennom en kanal som ble bygd i 1890 til 1896.

To vannkraftstasjoner på tilsammen 2100 MW og nye kanaler med sluser for skip opptil 5000 bruttotonn ble ferdig i 1972. Over den 60 meter høye demningen, som har skapt en 150 kilometer lang innsjø, fører vei og jernbane. Oppdemmingen gjorde det nødvendig å flytte byen Orsova.

Det var ruskevær den dagen vi seilte gjennom Jernporten, men på ettermiddagen klarnet det opp, og vi fikke n vakker solnedgang i det vi tok en teknisk stopp ved Gobulac Slott.

Med kapteinen ved Gobulac slott

Vi nøt den vakre kvelden på dekk etter en deilig middag. Neste stopp er Beograd.

ELVECRUISE PÅ DONAU - BULGARIA

2022-08-29T17:05:00.014+02:00

Vidin

Bulgaria er et nytt land for oss, og vårt korte besøk i hjørnet av landet ble en hyggelig overraskelse. Etter en busstur fra Beograd i Serbia (som ble land nr. 100), ankom vi Vidin i Bulgaria hvor skipet «River Governess» lå. Her ventet hyggelige cruise manger Nancy oss med åpne armer og klar middag. På grunn av lav vannstand i Donau, startet cruiset her i stedet for i Bucuresti/Romania som planlagt. Dermed fikk vi ekstra tid i Bulgaria og mulighet til å besøke Belogradchik med sine flotte fjellformasjoner.

Vår første dag startet med en byvandring i Vidin, som er en havneby på sørsiden av Donau i det nord-vestlige hjørnet av Bulgaria og svært nær grensene til Romania og Serbia.

Vidin har en befolkning på ca. 40.000, og den er stadig redusert fra 1985 da innbyggerne reiser til andre EU-land for å arbeide. Vidin er en vakker liten by med borgen Baba Vida som hovedattraksjon. Om kvelden var den flott opplyst og et nydelig skue idet vårt skip seilte forbi. Også broen over Donau var vakkert opplyst med Bulgarias farger på ene siden og Romanias på den andre.

Belogradchik

På ettermiddagen gikk turen til Belogradchik-klippene,- en gruppe sandsten- og konglomoratformasjoner som ligger i de vestlige skråningene av Balkan-fjellene og dekker et område på 50 km2. Flere fjellformasjoner hadde navn på dyr, mennesker og en amerikansk president. De sa det var Abraham Lincoln, men vi syntes han lignet mest på John F. Kennedy. Opplevelsene her illustreres best med bilder.

Om sommeren er det operaforestillingen inne i borgruinen, og her oppføres kjente operaer under åpen himmel og med vakker lyssetting. Det er begrenset med plasser og vanskelig å skaffe seg billetter. Belogradchik er på UNESCO’s verdensarvliste.

Belogradchik

Vi hadde en hyggelig dag i Bulgaria før seilasen fortsatte til Serbia.

Sør-Senja - gammelbutikken og Dronningruta

2020-07-28T17:36:00.001+02:00

Skrolsvik handelssted og fiskemottak ble etablert i 1870-årene og var i stor grad tuftet på kveita i Andfjorden. Det var gjennom årene stor aktivitet i fiskemottaket, men i 1992 var det slutt. Da stengte både fiskemottaket og den gamle butikken på stedet. Dragøy og Torgersen er kjente navn på Skrolsvik, og etter å ha vært under Midt-Troms Museum en periode, kom butikken tilbake til Torgersen-familien i 2018. I dag er det Gunnar Torgersen og Kristin Olsen som eier og driver butikken, og de bor i det vakre gamle huset ved siden. I butikken kan du også treffe på deres sønn som er 4. generasjon Torgersen i gamlebutikken.

Vi ble hjertelig mottatt i gamlebutikken, hvor Torgersen selv sto bak disken midt på dagen og kjørte buss t/r Skrolsvik/Finnsnes morgen og kveld. Bussen sto parkert utenfor. Fru Kristin var også en hyggelig dame, som fortalte at hun hadde flyttet fra Oslo til Senja for å gi barna en god oppvekst. Nå bakte hun kanelboller og de deiligste rabarbramuffins til butikken. Butikken solgte alt du ikke trenger, men var et hyggelig treffpunkt, og kaffen og muffins smakte fortreffelig.

Selfie med herr Torgersen

Reklame for tannkrem og Conrad Langaard

En pratsom dame som stilte opp for selfie

Skrolsvik

Å på Senja

Dronning Sonja har vandret mange steder, og på Sør-Senja finner vi også en Dronningrute. Den går fra Hofsøya (hvor det er et lite bygdemuseum) til Ryvold gjennom Stangodden Naturreservat. Turen er 8,8 km en vei, men siden vi hadde bilen parkert ved Ryvold, måtte vi gå 17,6 km. Det var en fin tur i variert og rik natur langs en kyst preget av vær og vind. Rundt var det fjell på alle kanter, og vi kunne se til Andørja, Hinnøya, Grytøya og innover Senja-fjellene.

Vi må vel si at dette var en saftig dagstur, men vi gjennomførte i fin stil før vi avsluttet dagen med nok et nydelig fiskemåltid på Senja Fjordhotell https://senjafjordhotell.n

Dronningruta på Senja

Her starter Dronningruta

Vakker kystrute

I Dronningens fotspor

Værhardt på Senja

Hyggelig besøk på Dronningruta

I nord var multene modne

Vakre Sør-Senja

I mål!!!! (nesten)

Noen ord om Sør-Senja til slutt. De fleste kjører nasjonal turistvei fra Botnhamn til Gryllefjord for å se Senjas berømte og taggete fjell. Det er fint det, men vi er glad vi også valgte å tilbringe et par dager sør på øya. Her bodde vi på Senja Fjordhotell, som var nytt i 2018 og hadde 11 rom og noen sjøboder. Hovedmarkedet var tyske fisketurister, men p.g.a. korona sto sjøbodene delvis tomme da vi var der. De 11 rommene var bebodd av nordmenn på Norges-ferie….. Det gikk så vidt rundt, sa vertinnen, og jeg tror hun ble glad da regjeringen åpnet for tyske turister 15. juli. Maten, spesielt torsken, var utmerket, og vi hygget oss her.

Senja Fjordhotell - nytt i 2018

Flott bryggeanlegg rundt hotellet

Takk til Senja for strålende opplevelser.

Hamn i Senja - midnattsol og fjelltur

2020-07-26T16:25:00.001+02:00

Hamn i Senja har vært en sikker havn for fiskere i hundrevis av år, og fra 1880-tallet fremsto det som et aktivt fiskevær med både postkontor, telegraf, butikk og landhandleri. Hamn ble et overnattingssted i 1994, og er i dag en flott resort med mange tilbud. http://www.hamnisenja.no

Her i Hamn koste vi oss i en flott suite med utsikt til fjord og fjell. Vi testet ut både tørrfiskravioli, brunostis og boknafisk, og alt smakte utmerket. Det var sol fra skyfri himmel, og ved midnatt og utover natten nøt vi midnattsolen både fra en knaus og fra vår egen stue. Vi gikk også en deilig fjelltur halvveis til Sukkertoppen, og herfra var det hav og himmel så langt øyet kunne se.

Hamn i Senja

Her bodde vi

Flott (og dyr) suite

Boknafisk

Kl. 23:59 og midnattsolen er på sitt vakreste

Midnattsolselfie i Hamn

Utsikt fra suiten kl. 02:00 om natten

Hamn i Senja

Fottur mot Sukkertoppen

Utsikt mot holmer og skjær, himmel og hav

Like ved hotellet ligger restene av Senja Nikkelverk, som var i drift i 14 år fra 1872 til 1886 og nå er et kulturminne. På det meste sysselsatte Nikkelverket 430 ansatte og det bodde tilsammen 650 personer på denne lille plassen, og det var totalt 50 bygninger.

I tilknytning til gruvedriften ble det i 1882 bygget et vannkraftverk som ble brukt til belysning. Dette var Europas første og muligens også verdens første vannkraftverk, og her hadde man elektrisk lys lenge før verden kjente til det.

Rester av nikkelverket

Rester av bebyggelsen ved nikkelverket

Været var strålende, og vi nøt de to dagene i Hamn. Det må imidlertid tilføyes at hotellets aktivitetstilbud var redusert på grunn av korona (det ble ingen fisketur) og at prisene var i stiveste laget, spesielt for overnatting.

Senja - nasjonal turistveg

2020-07-24T18:32:00.006+02:00

NASJONAL TURISTVEG SENJA

Nasjonal turistveg på Senja strekker seg fra fergestedet Botnhamn til Gryllefjord. Vi kom med ferge fra Brendsholmen på Kvaløya til Botnhamn og kjørte til Hamn i Senja.

De bratte fjellene som stuper rett ned i havet er et overveldende syn, og det mest markante kjennetegnet på strekningen. Vegen snor seg inn og ut av fjordene hvor vannet er rent, klart og kaldt.

Hurtigruten på ekspedisjonscruise

Langs turistvegen er det flere kjente attraksjoner, og vi stoppet ved de fleste:

TUNGENESET

Ytterst på neset mellom Steinfjorden og Ersfjorden ligger rasteplassen Tungeneset. En gangbane i sibirsk lerk leder ut over svabergene med utsikt til Nordsjøen i vest og fjellet Oksen med de skarpe tindene i nord. Fjellmassivet går også under navnet Djevelens Tanngard,- noe de lokale liker dårlig. Flott var det.

Tungeneset med Okstindene i bakgrunnen

Tungeneset-selfie

ERSFJORDSTRANDA

Innerst i Ersfjorden ligger Ersfjordstranda med hvit, finkornet sand som sender tankene til andre land og strender. Omgitt av spisse, høye fjell er dette Norge på sitt vakreste. Toalettbygget på plassen med trekantet form og gullbeslått ytre er en attraksjon i seg selv.

Gulldassen ved Ersfjordstranda

BERGSBOTN

På yttersida av Senja hvor hav og himmel møtes, slynger turistvegen seg på høydedraget over bygda Bergsbotn. På en 44 meter lang plattform kan du nyte den storslåtte utsikten over Bergsfjorden og de høye fjellene rundt.

I himmelen i Bergsbotn

Bergsbotn

Bergsbotn - selfie og selfie

På smale og svingete veier ut og inn av fjordarmer nøt vi den fantastiske naturen og registrerte at det var kun nordmenn og finner som ferierte på Senja akkurat da. Anbefaler gjerne denne kjøreturen på eventyrøya Senja.

Sommarøy - en perle ytterst i havgapet

2020-07-20T16:35:00.001+02:00

En times kjøretur fra Tromsø, i havgapet utenfor Kvaløya, ligger perlen Sommarøy. Stedet har fått navn fordi man tidligere hadde budskapen der ute på beiting om sommeren. Det var et forståelig valg, for her var det grønt med frodig blomstring over alt. Allerede på 1600-tallet betalte nordmenn en avgift til kongen for å få bruke beitene på Sommarøy, og man har tolket det dit at stedet har vært brukt og eid av samer, her fjordsamer fra Malangen.

I dag er Sommarøy forbundet med Kvaløya med en flott bro, og er blitt en turistmagnet i nord. Noen mener dette er Nordens Karibien på grunn av de vakre hvite sandstrendene. Det må tilføyes at badevannet dog holder noen færre grader….

Sommarøy har et lite sentrum ved butikken, en gammel kirkegård på Hillesøya og et turisthotell https://sommaroy.no/ hvor vi bodde. Det bor 328 personer på øyene, og næringsveien er fiskeri i tillegg til en stadig økende turisme både sommer og vinter.

Broen til Sommarøy

Nordens Karibien

For oss som elsker fjellturer var klatring på Hillesøyfjellet et «must». Toppen er 211 moh, og her er det nydelig utsikt utover havet med holmer og skjær, Senja i syd og Håja på andre siden. Det er bratt opp, og det er montert tau hele veien. Opp kom vi, og ned igjen også... Vi leste at nedstigningen mot syd var slak, men det er kun i Nord-Norge at dette kan betegnes som slakt. Enkelte steder var det både bratt og skummelt, så vi var glade da vi var nede igjen.

I tau opp Hillesøyfjellet

Klatring opp Hillesøyfjellet

På toppen yeah!!!

Toppselfie med holmer og hav i bakgrunnen

På vei ned igjen med utsikt mot Sommarøy

Nede igjen og blomsterengen

Vi hadde vakkert vær på Sommarøy og nøt deilige fiskemiddager og hyggelig service på Sommarøy Arctic Hotel. Deretter spaserte vi langs bryggene i midnattsol. Vi reiser gjerne tilbake til Sommarøy.

Sommarøy Arctic Hotel

Norgesferie - Tromsø

2020-07-19T18:58:00.000+02:00

Årets råd fra Erna var Norges-ferie, og vi fulgte rådet. Et sted som lenge har stått på vår «bucket list» er Senja, og i år realiserte vi drømmen om eventyrøya i nord.

Vi startet vår tur i Tromsø, også omtalt som Nordens Paris. Vi vet ikke hvorfor byen omtales slik, og kan heller ikke se noen likheter, men Tromsø er en hyggelig by som vi har besøkt flere ganger tidligere. Selve byen ligger vakkert på Tromsøya med flotte broer til Kvaløya og Tromsdalen og har ca. 77.000 innbyggere.

Tromsø tok imot oss med regnvær, så vi valgte kirkebesøk første dag,- først Tromsdalen Kirke Ishavskatedralen fra 1965. Kirken har fått sitt navn siden den gir assosiasjoner til isfjell med sine lyse felt og spesielle form. Den moderne kirken tegnet av arkitekt Jan Inge Hovig ligger som et vakkert monument rett over broen, og den er verdt et besøk. Her bør man spesielt sette seg inn i symbolikken i det vakre glassmaleriet.

Ishalvkatedralens glassvindu

Tromsø Domkirke er Norges eneste domkirke bygget i tre. Den ble innviet i 1861, men ifølge historien har det vært kirke her fra 1200-tallet. Kirken er omkranset av Kirkeparken som har vært gravplass fra middelalderen og frem til 1800-tallet. Vi ruslet rundt og beskuet det vakre interiøret mens det lød nydelig musikk fra orgelet.

Tromsø Domkirke

I Tromsø traff vi en tidligere klassekamerat og hans kone, og de hadde igjen truffet noen andre kjente, så kvelden ble svært hyggelig med middag på https://fiskekompani.no/ og en Mack på http://www.rorbuapub.no/.

Hyggelig selskap på Fiskekompaniet

Kongekrabbe og østers...

Hyggelig selskap på Rorbua

Rorbua (kjent fra TV)

Vertshuset Skarven (et "must" i Trosø)

Byen har mye å by en turist, og vi valgte noe vi ikke hadde sett tidligere, nemlig https://polaria.no/ et arktisk opplevelsessenter med akvarium, seler som svømte rundt, flott panoramakino som viste nydelige filmer fra Nordlyset og Svalbard og en butikk med mange fine ting. (Ja, bloggeren kjøpte faktisk en fin tynn boblejakke i en nydelig grønnfarge der.)

Polaria - flott arkitektur

Sel i bassenget på Polaria

Utenfor Polaria

Macks Bryggeri

Macks Bryggeri - Ølhallen

Vårt neste mål var Sommarøy, og på veien over Kvaløya stoppet vi både på https://villmarkssenter.no/ med sine 300 huskyer og https://www.tovesglasskunst.com/. På villmarkssenteret klappet vi store og små huskyer og hos tove beundret vi den vakre glasskunsten. Her var det mye som fristet, men vi nøyde oss med innkjøp av en lysestake. Det var vakkert vær på vår vei ut til Sommarøy, og vi avsluttet dagen med deilig kveitemiddag på https://sommaroy.no/

Huskeylove

Huskeyhvalper 4 uker....

Kaffe og rømmevafler på Tromsø Villmarkssenter

Huskeylove

Toves Glasskunst

Vakkert ute hos Toves Glasskunst

Sommarøy med Haja i bakgrunnen

Doha - ren galskap

2020-02-08T17:06:00.000+01:00

Kontorbygning i Doha

Doha er hovedstaden i Qatar – en flat og tørr halvøy i den Persiske Gulf med grense til Saudi-Arabia. Qatar er et emirat med en eneveldig emir og har 2,7 millioner innbyggere. Kun 500.000 av disse er egne borgere, mens resten (80 %) er importert arbeidskraft, hovedsakelig fra fattige asiatiske land.

Viktigste næringsvei er olje og gass, og det lille landet er verdens største eksportør av naturgass. Qatar har en rekord ingen bør være stolt av – de har verdens største utslipp av CO2 gasser pr. innbygger.

De store inntektene har gjort at landet bygger og bygger storslåtte bygninger og idrettsanlegg, hesteveddeløpsbaner, enorm flyplass, ny internasjonal havn, store shoppingsentre, flotte motorveier og nye museer og konsertsaler. Alt dette må være beregnet på utenlandske turister da landets egen muslimske befolkning ikke benytter dette i stor grad.

Storslått skyline med herr

Skulptur i Souq Waqif

Museum for islamsk kunst

Vi følte oss som «konger» de to dagene vi var i Doha. På flyplassen ble vi møtt av limousine med en hyggelig sjåfør fra Ghana og kjørt til vårt hotell Hilton Doha som lå nydelig til helt nede ved havet og sentralt til shopping og sightseeing. Vi leste om «hop on hop off bus», og fant den https://dohabus.com Her var det topp service og nesten ingen folk, så bussen visste hvor vi var til enhver tid og ventet på oss. Vi forstår at Qatar må gjøre alt for å få store idrettsarrangementer til landet for å utnytte all infrastruktur som er bygget opp.

Byen med alle sine luksus-hoteller og leiligheter må være bygget for 10 millioner, og ikke for Qatars egen lille befolkning.

Vel, vi hadde to strålende dager i Doha, og så det nye museet for islamsk kunst, havnen, souquen og så kjøpte vi nye telefoner fra Samsung til halve prisen av hjemme.

Hilton Doha

Glasstrapper innendørs

Sheiker til pynt.....

Skyline med fru

Kvalmende rikdom

Store veier, men få biler i Doha

Det er en merkelig opplevelse å besøke Doha (og Dubai) hvor stormannsgalskapen har tatt helt overhånd og hvor det bygges for et vestlig marked og ikke for egne innbyggere. Doha er for meg som Dubai – «been there, done that….»

Takk for oss Doha og Qatar!

Elbphilharmonie - Hamburgs nye stolthet

2020-01-22T15:14:00.000+01:00

Elbphilharmonie ble åpnet 11. januar 2017 og er blitt Hamburgs nye turistattraksjon og kjæledegge. Konserthuset (som også rommer hotell og luksusleiligheter) er bygget på rammen av en lagerbygning fra 1960 ytterst på en utstikkerkai i Hamburgs havn, og var en del av et stort fornyingsprosjekt for Hamburgs havn.

Elbphilharmonie

Konserthuset har to konsertsaler, og den største huser 2.100 personer og er konstruert som en såkalt vineyardsal (terrasert vingård. Konsertpodiet i midten er omgitt av publikumsseter i terrasserte sirkler,- veldig flott. Kammersalen har 550 seter, og Elbphilharmonie huser i tillegg flere studioer for musikkopplæring og mindre konserter.

Dette spektakulære bygget er blitt en enorm turistattraksjon for Hamburg, og over 11 millioner har besøkt bygningen siden åpningen. Hele 2,5 publikummere har vært på konsert i Elbphilharmonie, og mandag 13. januar var vi blant de heldige.

Elbphilharmonie (se den lange rulletrappen)

Vineyardsal (terrassert vingård)

Vi fløy til Hamburg søndag formiddag, koste oss på en typisk tysk restaurant søndag kveld, ruslet rundt i koselige Hamburg på mandag formiddag og gledet oss til kveldens store begivenhet.

På terrassen i Elbphilharmonie med utsikt over havnen

Vi gleder oss til konsert

Gemalen studerer programmet

Ja, dette var en stor opplevelse. For de som ikke kjenner navnet Juan Diego Florez, så er han fra Peru og verdens fremste tenor i øyeblikket. I tillegg til sin strålende sang er han utrolig sjarmerende og byr på seg selv ved å ta noen ekstranummer med gitar og visesang til enorm applaus.

Programmet besto av kjente operaarier av Giuseppe Verdi, litt lettere operette av Franz Lehar, «Pourquoi me reveiller» fra "Werther» og ble avsluttet med den usedvanlige vakre «Che gelida manina» fra La Boheme.

Deretter kom flere ekstranummer før Florez avsluttet med Nessun Dorma. Det hører med til historien at Florez hadde fødselsdag 13. januar og hele salen stemte i med «Happy birthday to you»,- noe som han så ut til å like.

Juan Diego Florez

Strålende fornøyde og glade

Litt om Hamburg og turen til slutt:

· Vi bodde på Steigenberger Hotel https://www.steigenberger.com/en/hotels/all- hotels/germany/hamburg ,- et fint hotell 10 minutters gange fra Elbphilharmonie, 2 minutter fra togstasjonen (med tog direkte til flyplassen) og 10 minutter til Rådhusplassen og shopping.

· Veldig enkelt med tog direkte fra flyplassen til byen.

· Hamburg er en meget koselig by med kanaler, fine bygg, museer, konsertsaler, koselige restauranter og veldig gode shoppingmuligheter for nordmenn.

· Vi rakk ikke så mye denne gang, men kommer gjerne tilbake.

· Ta gjerne turen til Hamburg.

Praslin - Coco de Mer

2020-01-11T15:48:00.000+01:00

Praslin er den nest største øya i Seychellene og ligger 44 km nordøst for Mahe. Den er 12 km lang og 5 km bred og har et innbyggertall på ca. 6.500.

Det var oppdageren Lazare Picault som i 1744 ga øya navnet Isle de Palmes. I 1768 ble øya omdøpt til Praslin etter den franske diplomaten Cesar Gabriel de Choiseul duc de Praslin.

Praslin har vakre hvite strender som er langgrunne og omgitt av rev. Øya er også kjent for sine spesielle kokosnøtter Coco de Mer som vi finner i nasjonalparken Vallee de Mai. Coco de Mer er svære nesten sorte kokosnøtter i underlige former og finnes kun på øya Praslin.

Vallee de Mai

Vi tok en utflukt med båt til øya Curieuse hvor masse skilpadder tusler omkring. På Curieuse var det i sin tid leprakoloni, og vi tok en titt på «Doctors House» som i dag er museum. I det deilige krystallklare vannet svømte vi blant fargerike og stripete fiske og nøt hvert øyeblikk.

Bading ved Curieuse

Selfie med skipperen

Coco de Mer

På Praslin bodde vi på en liten resort https://domainedelareserve.sc som lå nydelig helt nede ved sjøen. Her hadde vi et stort flott rom, verdens fineste bad og stor terrasse med utsikt rett mot sjøen. Hotellets restaurant var en pir bygget ut i havet, og ved frokosten kunne vi skue mange fargerike fisker (og til og med en hai) som svømte under og rundt restauranten.

Eneste ulempe ved dette hotellet var at det lå et stykke unna «byen» med butikker og restauranter, så vi var henvist til å spise på stedet. Her var middagsbuffeten dyr i forhold til hva som ble tilbudt syntes vi, så et par kvelder spiste vi «room service» på vår egen terrasse, og det var både bedre og billigere.

Domaine de la Reserve

Flott rom og supert bad

Himmelseng med gardiner

Restaurant på piren

Strandkos med gode bøker og dyrt øl

En liten oppsummering til slutt:

· Seychellene er et flott reisemål for bading og kos.

· Det meste av tiden bør tilbringes på Praslin.

· La Dique må oppleves, men det holder med 2 – 3 dager.

· Det er dyrt på Seychellene, spesielt hvis man er henvist til å spise på de flotte hotellene/resortene.

· Moro å oppleve skilpaddene og Coco de Mer.

· Grei flyforbindelse både via Doha med Qatar og via Dubai med Emirates.

La Digue - sykkeløya

2020-01-01T22:59:00.002+01:00

La Dique er den tredje mest befolkede øya i Seychellene med en befolkning på 2.800 personer. De fleste bor på vestkysten ved «hovedstaden» La Passe. Det var her vi kom inn med ferge fra Mahe. La Dique er 10 km lang og 5 km bred og «bilfri» (bortsett fra 2 taxier, søppelbil og noen arbeidsbiler). Her sykler alle på gamle sykler med plastkurver bakpå. Veiene er oppmurte (på grunn av de voldsomme tropiske regnskyllene) og ganske skumle enkelte steder da rekkverk er helt fraværende. Øya har fått navn etter et av skipene til den franske oppdageren Marc-Joseph Marion du Fresne som besøkte Seychellene i 1768.

Sykkelparkering på Chateau St. Claude

Klar for dagens sykkeltur

La Dique er kjent for å ha verdens mest fotograferte strand Anse Source d’Argent med sin kritthvite sand og svære granittsteiner. Her syklet vi rundt, solte oss og badet, spiste på «kneiper» langs veien og følte oss som bohemer.

Anse Source de l'Argent

Fruktdrinker lages på stranden

Anse Source de l'Argent

Vi var på La Dique i 6 dager, men det var i lengste laget. Etter 2 – 3 dager har man syklet rundt hele øya og fått med seg det meste. Det sies at La Dique er smellvakker, og vi må si oss enige i det. Langs sykkelveiene ruslet det plutselig en eller flere kjempeskilpadder, naturen var frodig og folk syklet rundt med et smil om munnen. Vi opplevde også voldsomme tropiske regnskyll, og en dag mens vi spiste på en liten «kneipe» startet det og ville ikke gi seg…. til slutt kastet vi oss ut i det og syklet tilbake til hotellet mens regnet høljet ned og rant i strie strømmer både over og langs veien. En opplevelse det også….

Vakker kirkegård på La Dique

En liten bar langs veien

"Kneipe" hvor vi spiste lunsj

Kjekk kar på sykkeltur (legg merke til antrekk og sykkel)

Vi møtte skilpadder langs veien

Flere skilpadder langs veien...

Anse Source de l'Argent

Lunsj....

Dagens "dusj" i voldsomt tropisk regnskyll

Vi bodde på www.chateaustcloud.sc et hyggelig og stemningsfullt hotell ved øyas eneste fjell. Her hadde vi superior room i fjellsiden og nøt de fløyelsmyke kveldene på terrassen.

Hvis du planlegger en reise til Seychellene, så ta en tur til La Dique, men 3 dager holder. Neste øy er Praslin.....

Mahe - Seychellenes største øy

2019-12-22T13:24:00.000+01:00

Seychelles International Airport

Mahe er den største av øyene i Seychellene med en lengde på 28 km og en bredde på 8 km. Mahe har også den eneste internasjonale flyplassen på Seychellene, så enhver reise til Seychellene starter og slutter her.

Av Seychellenes 100.000 innbyggere bor 90 % på Mahe, som er det økonomiske og kulturelle sentrum for landet. Det administrative sentrum er Victoria,- en pittoresk by med kun kontorer og forretninger, men ingen innbyggere.

Flyplassen ligger på en stripe ute i havet, og har ingen egen taxebane, så her lander man og tar av og taxer på samme bane. Nå er ikke trafikken på denne flyplassen så heftig, så alt forløp fint

Victoria

Vi ble møtt av en representant fra vår agent www.masontravel.com og vist ut i vår «transfer», en flott Posche…. som kjørte oss til vårt resort https://www.constancehotels.com/en/hotels-resorts/seychelles/ephelia/ og her sto portere og andre i kø for å ta i mot oss.

Hotellet lå på en odde med frodig mangroveskog, kritthvite strender og flotte suiter. Hovedrestauranten (buffet), som serverte frokost og middag var emestående, og det var flere andre restauranter også. Vi prøvde et par av dem, men syntes ikke kvaliteten på maten var like god der (kanskje fordi den var fremmedartet….)

Hotellet var enestående, men vel stort etter vår smak. Dessuten lå det så isolert at det var magert med alternative spisesteder og butikker.

Dessverre var ikke været på vår side under oppholdet på Mahe, så oppholdet svarte således ikke til forventningene. Det kom voldsomme tropiske regnskyll både dag og natt, og vi måtte nesten svømme til frokost…. Det var selvsagt solskinn innimellom, men det vi husker best fra Mahe var regn og regn…. og torden og lyn…..

På denne odden lå Constance Ephelia

Constance Ephelia

Vår suite i 2. etasje

Halloween buffet

Halloween kaker

På vei til frokost med skoene i hånden

Skilpaddene er helt ufarlige

Vakre indiske døtre i den eneste bittelille butikken vi fant

Constance Emphelia Lobby

Flotte skilpadder

Adam & Eve asiatisk restaurant

Litt sol og bad

Seselwa Restaurant fisk

Tropisk paradis

På grunn av været valgte vi å oppholde oss på hotellet og nyte terrassen og stranden med gode bøker og god mat. Vi fikk imidlertid se litt av Victoria da vi passerte gjennom på vei til havnen og ferjen til La Digue…. og La Digue var en helt annen og annerledes opplevelse…….

Seychellene

2019-12-13T17:54:00.001+01:00

Smellvakre Seychellene er en øystat i Det Indiske Hav øst for Afrika, nord for Madagaskar og nord for Mauritius. Seychellene består av i alt 115 øyer, og de tre største er Mahe, Praslin og La Digue. Vi besøkte alle tre. Landet har ca. 100.000 innbyggere, og hele 80 % bor på Mahe. Viktigste næringsvei er turisme, og deretter følger fiske (store fisker (tunfisk) som eksporteres til hele verden). Seychellene er kanskje mest kjent for sine kjempeskilpadder (utrydningstruet art) og sine spesielle kokosnøtter «coco de mer» som finnes kun på Praslin.

Kjempeskilpadder Giant tortoise

Den aller første vi vet sikkert som kom til Seychellene var den portugisiske sjøfareren Vasco de Gama i 1502. Engelskmennene kom til øygruppen i 1609, men øyene var fortsatt ubebodd og ingen hevdet suverenitet over dem. Etter hvert ble Seychellene et viktig stoppepunkt for reisende mellom Afrika og Asia, og de første som bosatte seg på øygruppen var pirater. I 1756 ble øyene tatt av franskmenn og fikk sitt nåværende navn, Seychellene, etter den daværende franske finansministeren Jean Moreau de Sechelles.

Senere ble øyene en brikke i krigene mellom Storbritannia og Frankrike, og øyene ble formelt en del av Storbritannia i 1814. Seychellene ble selvstendig fra Storbritannia i 1976, men jeg vil si at man fortsatt merker den franske kulturen bedre enn den britiske, og hele 70% av befolkningen har franske navn. Seychellene er i dag et demokrati med flere partier, og samme person er både president og statsminister.

Verdens vakreste strender

Vidunderlig badevann

Perfekt sted for solhungrige nordmenn

Vi valgte å starte vårt eventyr på Mahe, for deretter å øyhoppe til La Dique og Praslin. Alle tre øyene var forskjellige, men det kommer jeg tilbake til i neste post.

Vi hadde kjøpt hotell og transfer i Norge hos www.paradisreier.no , og hele opplegget var sømløst fra vi landet til vi vinket farvel. Det lokale selskapet www.masontravel.com sørget for transfer til og fra ferger og hoteller, og vi følte oss som «konger».

Det er venstrekjøring på Seychellene, og veiene er oppbygd av betong (p.g.a. de voldsomme tropiske regnskyllene), og rekkverk finnes nesten ikke. Vi så mange turister som leide bil, men vi valgte å ikke gjøre det. Det er enkelt å ta seg rundt med lokalbuss eller sykkel, og vi valgte de fremkomstmidlene i tillegg til komfortable og raske katamaranferger mellom øyene.

Spesielle steinformasjoner typisk for Seychellene