Snykovet Siberian Husky Kennel

Nova ble vår første utstillingschampion på NKK Fauske August 2026

2026-08-05T00:12:52.716-07:00

Ida-Helene showed Nova to perfection at NKK Fauske August 1 2026: NTCH Nova Av ViddasHusky aka Nova got Excellent, CQ, 1. Best Female with CAC, CACIB - she also became Norwegian show champion (NOCH) and ended the day with going BOB (best of breed) under judge Ewa Widstrand from Sweden

Jeg stod (som vanlig) på hau i grønnsakshagen da Ida-Helene ringte lørdag formiddag med de glade nyhetene fra NKK sin utstilling i Fauske - og ble bare så rørt og glad at tårene rant i strie strømmer! For Novasnuppa vår - som fyller 8 år i februar - ble BIR med Exc, CK, Cert og CACIB. Og iom at dette var Nova sitt tredje Cert - ble hun også dermed Norsk Utstillingschampion!!

Nova er fra før Norsk Trekkhundchampion, har en lang liste meritter fra løp, og er mor til to valpekull her hos oss.

Ida-Helene stilte også Marit og Andreas sin Snykovet’s Nome (etter Nova og Sirius av Ulvhild) til Exc og fantastisk fin kritikk.

Tusen takk kjære Ida-Helene for at Nova får være prinsesse på tur og i ringen sammen med deg.

Og tusen takk kjære Marit for stemningsrapport og bilder fra ringen!

Nova og Ida-Helene i ringen

Og med dommer Ewa Widstrand

Ny forskning på Sibirske huskyer: Muskler med unike tilpasninger til økt energibehov ved langdistanse trening og løp

2026-07-21T07:38:00.383-07:00

Forsidebildet på journalen Physiological Reports med artikkelen av Sælen-Helgesson et al. (2026) på Sibirske huskies et tatt av Ida-Helene Sivertsen.

Denne populærvitenskapelige teksten er skrevet av Monica A Sundset, Silje Sælen-Hennig, Ida-Helene Sivertsen og Anne D Hafstad, og ble publisert i Huskybladet #1/2026.

Hva skjer i musklene til Sibirske huskyer gjennom en sesong med trening og løp? I en nylig publisert studie (Sælen-Helgesson et al., 2026) ble det tatt små muskelbiopsier (Figur 1) fra 5 Sibirske huskyer på høsten, før oppstart av høsttreninga, og helt på slutten av sesongen etter langdistansetrening (totalt 3,700 km) og fire gjennomførte løp (distanser på 50-245 km, Tabell 1). Avanserte målemetoder ble brukt for å undersøke hvordan treningen påvirket mitokondrier – muskelcellenes energifabrikker – og deres evne til å produsere energi. Funnene fra de Sibirske huskyene ble sammenlignet med funn fra biopsier tatt fra et spann med Alaska huskyer i samme tidsrom (4 i august og 7 i mars, Tabell 1). Prosjektet har gitt et helt unikt innblikk i hvordan mitokondriene i muskulaturen hos disse hundene tilpasser seg ekstreme fysiske utfordringer.

Figur 1. Muskelbiopsi fra Sibirsk husky. Foto: Monica A Sundset

Sledehundenes historie og resultater på løp

Genetikken til dagens Sibirske huskyer kan spores tilbake nesten 12,000 år - til arktiske sledehunder i Nordøst-Sibir (Smith et al., 2024). Etter at rasen ble anerkjent av den amerikanske kennelklubben i 1930, har avl for ulike formål (løp, utstilling, familiehunder eller en kombinasjon av disse) hatt stor innvirkning på rasens genetikk (Huson et al., 2025).

Alaska huskyer deler også mye av sin genetikk med de gamle arktiske sledehundene, men har primært vært avlet som løpshunder, og har vært den dominerende hundetypen på lange løp som Iditarod og Finnmarksløpet.

Resultatene fra Femundløpet 2025 der Sibirske husky spann vant dobbelt gull og sølv, og dominerte blant de ti beste spannene, viste imidlertid at med systematisk avl og trening så kan Sibirske huskyer gjøre det både like godt - og også bedre enn Alaska husky spann – selv om disse teamene ofte inkluderer langt større - og flere - hunder.

Figur 2. Hundene i treningssituasjoner gjennom forskjellige årstider. Det ble tatt muskelbiopsier fra Sibirske huskyer og Alaska huskyer før høsttreninga startet i august – etter en rolig periode med lavere aktivitetsnivå på sommer og tidlig høst - og etter en sesong med trening og løp.

Foto: Monica A Sundset.

Formålet med studiet

Topptrente sledehunder er kjent for sin utholdenhet og styrke over lange distanser under ekstreme klimatiske forhold. Det er fortsatt begrenset med kunnskap om mekanismene bak en slik prestasjon. Tidligere forskning har vist at Alaska huskyer som hadde trent til og gjennomført Iditarod løpet har ekstremt effektive mitokondrier med de høyeste verdiene som noen gang har vært målt i muskelvev hos pattedyr (Miller et al., 2017). Mitokondrier er cellenes kraftverk som omdanner næringsstoffer til energi som cellene kan bruke til å utføre arbeid, som for eksempel muskelkontraksjoner.

Forskningsprosjektet til Sælen-Helgesson og medarbeidere (2026) sammenlignet tettheten av mitokondrier og deres funksjon i muskelcellene til Sibirske huskyer og Alaska huskyer i august før høstreninga startet og i mars på slutten av løpssesongen (Figur 2, Tabell 1). Man ønsket å avdekke spesifikke forandringer i mitokondriene for å se hvordan disse ble påvirket av både trening og hvordan dette varierte mellom de to ulike hundetypene.

Tabell 1. Oversikt over hundene som inngikk i prosjektet. Alle var intakte / ikke kastrerte. Åtte av hundene (SH1–4 og AH1–4) ble trent og konkurrerte sammen som et team sesongen 2021/2022, og fullførte da Bergebyløpet (240 km, 11.9 km/t) og Finnmarksløpet (600 km, 9.5 km/t). I den påfølgende sesongen (2022/2023) ble de Sibirske huskyene (SH1–6) og Alaska huskyene (AH1–7) trent som separate teams og de konkurrerte i hver sitt spann). Det ble tatt prøver av hundene i august 2022 (lavsesong) og mars 2023 (på slutten av løpssesesongen). Samlet distanse med trening var henholdsvis 3700 km for de Sibirske huskyene og 2500 km for Alaska huskyene i sesongen 2022-2023. Spannet med Sibirsk husky fullførte fire løp før prøvetaking i mars 2023: Beaskádas (245 km, 11.4 km/t), TromsQuest (60 km, 15 km/t), Bergebyløpet (240 km, 10.6 km/t) og Herringen Trail (50 km, 12.3 km/t). Alaska husky spannet fullførte ett løp: TromsQuest (180 km, 13.8 km/t).

Hvordan kan man studere mitokondrienes funksjon i musklene?

For å undersøke hvor effektivt mitokondriene produserer energi, kan man måle mitokondriell respirasjon. Dette er når mitokondriene bruker oksygen til å omdanne næringsstoffer til energi i form av et molekyl som kalles ATP som kan brukes av arbeidende muskelceller. Den siste fasen av respirasjonen, som foregår i mitokondrienes indre membran, kalles for oksidativ fosforylering (Figur 3). I denne prosessen overføres elektroner fra substrater til en serie med protein-komplekser (5 stykker, CI til CV). Disse kompleksene fungerer sammen i det man kaller elektrontransportkjeden. Navnet har denne kjeden fått fordi den transporterer elektroner mellom seg. I det nest siste komplekset (CIV) gis elektronene til oksygen, dermed blir oksygen «brukt opp». Energi fra denne prosessen brukes å danne ATP i det siste komplekset (CV). ATP er på en måte cellenes energibatteri og kan brukes til muskelkontraksjoner.

Figur 3. Inne i skjelettmuskelcellen er det mitokondrier som skaffer energi i form av ATP til muskelkonsentrasjoner. Siste del av denne prosessen kalles oksidativ fosforylering, og det var denne prosessen vi målte i studiet. Elektrontransportkjeden i den indre mitokondriemembranen består av fem komplekser (CI til CIV) som jobber sammen for å frakte elektroner som gis til oksygen (O2), det forbrukes og det dannes vann (H2O2). Det siste komplekset: ATP-syntase (CV) bruker energien fra denne prosessen til å danne ATP. Oksidativ fosforylering er den mest effektive måten å produsere ATP på i cellene og er særlig viktig i vev som krever mye energi som muskler, hjerte og hjerne. Figuren er laget med Biorender.

Den oksidative fosforyleringen som skjer i mitokondrier kan måles i spesielt utviklede instrumenter der man kan ha celler, vev eller mitokondrier i små kamre samtidig som man kontrollere mange faktorer og måler oksygenkonsentrasjonen i kamrene. Hvor fort oksygenet forbrukes vil være et mål for forbrenningen av substratene, og dermed funksjonen til mitokondriene som er i kammeret. Ettersom man kan kontrollere hvilke substrater som gis til kamrene, kan man også studere aktiviteten i forskjellige deler av elektrontransportkjeden i mitokondriene.

I denne studien ble det brukt muskelvev fra en lårmuskel (musculus biceps femoris) i kamrene og et respirometer fra merket Oroboros ble brukt for å måle funksjonen til mitokondriene. Lårmusklene er muskler som vil påvirkes mye av løpstreningen. Det ble gitt forskjellige substrater til muskelvevet, men også stoffer som kunne hemme spesifikke deler av elektrontransportkjeden. Dermed kunne man se i detalj hvordan mitokondriene ble påvirket av løpstreningen gjennom året hos de to Husky-typene.

Ekstremt høy mitokondriell funksjon har blitt målt hos Alaska huskyer

Vår studie (Sælen-Helgesson og medarbeidere, 2026) er det første som har forsket på mitokondriell respirasjon i muskler fra Sibirske huskyer, og det finnes kun to liknende tidligere studier på mitokondrier i muskler fra Alaska huskyer (Tabell 2).

Når vi sammenlignet resultatene fra Sibirske huskyer og Alaska huskyer, så ble det ikke funnet signifikante forskjeller mellom disse to hundetypene i mitokondrietetthet, proteintetthet eller mitokondriell respirasjon – hverken i august eller i mars – bortsett fra at Sibirske huskyer hadde signifikant høyere mitokondriell kompleks 1 (CI) respirasjon enn Alaska huskyene på høsten.

Store effekter av løpstrening på mitokondriefunksjonen

Litt overraskende, så fant vi bare økning i mitokondrietetthet i muskelbiopsiene mellom vår- og høstsesongen hos Alaska huskyene, men mengde proteiner i musklene var helt klart høyere etter løpssesongen for begge hundetypene (Figur 4). Det var ingen forskjell mellom de to hundetypene i sesongene, hverken for proteinkonsentrasjon eller mitokondrietetthet.

Figur 4. Proteinkonsentrasjon (A) og mitokondrietetthet (B) i skjelettmuskler fra Alaska huskyer (AH) og Sibirske huskyer (SH) før løpssesongen og rett etter løpssesongen. Mitokondrietetthet ble målt som aktiviteten til et enzym som er i mitokondriene; Citrat-syntase (CS).

Sammenligner man med tidligere studier på Alaska huskyer, så var effekten av løpstrening på mitokondrienes CI respirasjon (+35% økning) nokså tilsvarende de foregående studiene som er publisert (+25% (Davis & Barrett (2021)) og +36% (Miller et al. (2017)). Økning i CI aktivitet tyder på en økt kapasitet for å utnytte karbohydrater som substrat. Vi fant ikke tilsvarende økning i CI-aktiviteten hos Sibirske huskyer etter løpssesongen.

Et spennende funn fra vår studie var at mitokondriell kompleks 2 (CII) respirasjon var mye høyere etter løpssesongen hos både Alaska huskyer (+129%) og Sibirske huskyer (+75%). Denne økningen er mye høyere enn tidligere publiserte verdier fra Alaska huskyer (Tabell 2).

Tabell 2. Effekt av trening på Kompleks I (CI) og Kompleks 2 (CII) respirasjon i mitokondriene i muskulatur fra langdistansetrente Alaska huskyer og Sibirske huskyer.

Økt CII aktivitet kan indikere en forbedret evne eller kapasitet til å utnytte fettsyrer som energikilde under langvarig, moderat intensitetstrening. Den store økningen i CII kapasitet etter løpssesongen betyr at begge disse hundetypene har evne til å gjøre store tilpasninger i muskelfibrene for å optimalisere energiproduksjonen til det harde muskelarbeidet. De får rett og slett bedre fungerende muskler.

Har Alaska huskyene et konkurransefortrinn?

Resultatene fra vår studie viste at Alaska huskyer prosentvis økte mitokondriefunksjonen mer enn Sibirske huskyer gjorde (både for CI og CII) etter løpssesongen. Dette var til tross for at Alaska huskyene hadde trent færre km enn de Sibirske huskyene i den aktuelle løpssesongen.

Disse dataene tyder på at Alaska huskyene har en større metabolsk fleksibilitet i musklene mellom «hvile»- og løpssesongen. Vi fant også en betydelig økning i mitokondriell tetthet hos Alaska huskyer – men ikke hos Sibirske huskyer. Kanskje gir denne fleksibiliteten Alaska huskyene en fordel i langdistanseløp?

Likevel var det ingen forskjeller i noen av parameterne vi målte (protein, mitokondrietetthet, mitokondriell kompleks-aktivitet) mellom disse to hundetypene rett etter løpssesongen, ettersom Sibirske huskyer hadde høyere utgangsverdier før løpssesongen startet. I fremtidige studier hadde det vært spennende å kunne undersøke Sibirske Husky spann som gjør det like godt eller bedre enn Alaska husky spann i lange løp. Har de en større evne til å øke mitokondriefunksjonen ytterligere med mer intensiv trening?

Studier av denne typen gir kun et innblikk i hvilke fantastiske fysiologiske tilpasninger sledehunder har potensiale til og som gjør dem i stand til å kunne gjennomføre ekstreme lange og tunge løp. Erfaringen vi har fått gjennom dette studiet åpner muligheter for å kunne studere disse fantastiske atletene videre. Dette kan bidra til nyttig kunnskap om hvordan ekstrem fysisk aktivitet påvirker muskulatur, noe som kan brukes videre både innenfor medisinsk forskning og for å kunne optimalisere trening og ernæring til sledehunder i fremtiden.

Om forfatterne

MSc Silje Sælen-Hennig tok sin mastergradsoppgave på dette prosjektet ved Institutt for Arktisk og Marin Biologi, UiT Norges Arktiske Universitet i 2022-2023. Hun og mannen bor nå i Drammen med to små barn og to Alaskan Malamutes.

BSc Ida-Helene Sivertsen trente og kjørte løp med hundene som inngikk i studiet, deltok på prøvetaking/biopsi sampling, og er eier av en av Sibirske huskier som inngikk i studiet.

Prof Anne D Hafstad er ekspert på hjertets metabolisme og energetikk ved Institutt for Medisinsk Biologi, UiT Norges Arktiske Universitet. Hun leder forskningsgruppen der respirometri-målingene i muskelbiopsiene fra hundene ble gjennomfør ved hjelp av Oroborus apparater, noe som var avgjørende for å kunne studere mitokondrienes funksjon.

Prof Monica A Sundset er ekspert på dyrefysiologi ved Institutt for Arktisk og Marin Biologi, UiT Norges Arktiske Universitet, og leder dette prosjektet. Hun er også sammen med sin mann Rune Sundset eier av Kennel Snykovet og 5 av de Sibirske huskiene som inngikk i studiet.

Takkeord

Vi retter en stor takk til hundekjører Gisle Mjaatvedt for godt samarbeid og for at vi fikk ta muskelbiopsier av hans Alaska huskier. Og til våre kollegaer i prosjektet: Senior Ingeniør Trine Lund ved Institutt for Medisinsk Biologi, Dr. Chiara Ciccone, Prof. Lars Folkow, og Førsteamanuensis Shona H Wood ved Institutt for Arktisk og Marin Biologi, UiT Norges Arktiske Universitet, og sist - men ikke minst - veterinær Ingebjørg H Nymo som er seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Tromsø og professor ved Institutt for Arktisk og Marin Biologi, UiT Norges Arktiske Universitet.

Ida-Helene Sivertsen på treningstur med noen av hundene som inngikk i forskningsprosjektet. Foto: Kristine Slyngstad

Referanser

Davis MS, Barrett MR (2021) Effect of conditioning and physiological hyperthermia on canine skeletal muscle mitochondrial oxygen consumption. Journal of Applied Physiology 130: 1317-1325.

Huson HJ, Srikanth K, Ellis KM (2025). Breeding selection for US Siberian huskies has altered genes regulating metabolism, endurance, development, body conformation, immune function, and behavior. Genes, 16, 1355.

Miller B, Hamilton K, Boushel R, Williamson K, Laner V, Gnaiger E, Davis M (2017) Mitochondrial respiration in highly aerobic canines in the non-raced state and after a 1600-km sled dog race. PLoS One 12: e0174874.

Smith TA, Srikanth K, Huson HJ (2024) Comparative population genomics of Arctic sled dogs reveals a deep and complex history. Genome Biology and Evolution 16: evae190.

Sælen-Helgesson S, Hafstad AD, Lund T, Nymo IH, Ciccone C, Wood SH, Folkow LP, Sundset MA (2026) Effects of endurance training on skeletal muscle mitochondrial respiration in Siberian husky and Alaskan husky. Journal of Applied Physiology, 14, e70725.

Seks av hundene våre har flyttet til nye hjem

2026-06-05T05:25:04.890-07:00

Vi har tatt den tunge beslutningen om å trappe ned antallet hunder og å avslutte langdistanseløpsprosjektet vårt, som har vært en stor og viktig del av livet vårt gjennom mange år.

Snykovet´s Sulis flyttet til Håvard med familie i Hemsedal i midten av april.

Lumikiisan Nopea Freia flyttet til Mali med familie / Kennel Sølenriket / Hund og Friluftsgleder på Tynset i midten av mai.

Den 3. juni reiste tre av hundene våre sørover:

Snykovet´s Aviâja er flyttet til Maja / Team Fenrisulven i Sälen, Sverige
Hera aka Hilma flyttet til Linn-Elise og Kent / Team Dopamine i Sørskogsbygda
Team Tuvas DU Hauke flyttet tilbake til sine oppdrettere Håvard Okstad og Ingeborg Elise Kjønsberg / Team Tuva i Tufsingdalen

Og den 4. juni reiste Vikerkollen´s A Vinnufallet (Vinnu) avgårde med Juliane, Paulius og hunden deres Snipp (som er i nær slekt med Vinnu). De skal ha henne på "prøvelån" først en periode, men vi regner med at det blir full klaff og at hun blir værende hos dem.

Det føles veldig vemodig - men vi er glad og takknemlig for at hundene får det så godt i sine nye hjem og for at de får gjøre det de er skapt til - å jobbe i selen! Vi gleder oss til å følge dem videre på turer, trening og løp.

Nova og Lala blir boende hos Rune og meg, mens Chloe blir boende hos Ida-Helene og hennes fem Siberians på Balsnes.

TromsQuest 6. februar 2026: 10. plass

2026-02-18T07:00:00.000-08:00

Hilma og Nova er veldig fornøyd med og være tilbake i trening og på løp

Fantastisk dag - i nesten tyve minus - godt selskap - og med de fineste hundene - på TromsQuest 2026 i Øverbygd, Indre Troms - der Team Snykovet og Ida-Helene deltok i 60 km 8-spann klassen.

Nova og Hilma er back in business etter mammaperm - Vinnu gjennomførte sitt første løp - Snykovet’s Mirabel aka Tinde gjorde en fantastisk jobb som lånehund i spannet vårt - Yukon og Nahanni er suverene lederhunder - 10 år gamle Chloe elsker fortsatt og være med på løp - og Myra gir som alltid full pinne!

Tusen takk til Tromsø og Omegn Trekkhundklubb for veldig flott løp!!!

Selfie på sleden

Ida-Helene sin oppsummering fra løpet

Opp klokka 02, av gårde kl 04 og registrering kl 07, chiplesing og sledesjekk etterpå og åpen start mellom 09-10.

Aldri før har æ vært i tvil på om æ skulle starte ut. Men etter opplevelsen min på fjellet med spannet helga før (da æ fikk hjelp fra to manna på snøscooter) hadde æ fått litt støkk i mæ og hadde ikke den selvtilliten som æ normalt sett har.

Men så hadde æ en helg haug med hjelpera med på detta løpet, Monica, Rune, Linn, Valerie, Pierre, Line (som lånte oss Snykovet’s Mirabel (søstra til Yukon & Nahanni) og når æ kom i mål så va Arianne der (ho va der for øvrig underveis i løypa også og heia).

Vi kjørte ut etter de fleste hadde dratt så vi sku slippe det jaget med andre sku passere oss når det va trange spor og teknisk krevende.

Pierre, Tinde, Line før start

Men vi passerte 3-4 spann utrulig nok og hundan hadde flott driv hele veien.
Lang historie kort: vi kom i mål med en snittfart på 15,6 km/t, og på en totalt 10. plass. Dessverre va vi bare et par minutt unna 1. merittering på Siberian husky working test, men når Palle bestod av Alaska Husky spann som holdte over 18 km/t på 6 mil, så tenke æ at æ og hundan kjørte så godt som vi kunne. Det va enorme og langbente hunda vi kjørte mot og i det selskapet så kunne vi ikke gjort noe annerledes.
Så tusen takk til hundan Yukon, Nahanni, Myra, Nova, Vinnu, Mirabel, Hilma & Chloe for en vakker tur i drømmevær og 20 kuldegrader. Dessverre va Hauke akkurat litt for ung, men han va med i bilen og kjente på stemninga uansett og va fornøyd med det.

Tusen takk for alle som kom å heia på oss langs sporet og som tok video og film og ellers gjorde dagen tipp topp.

Tusen takk til arrangement komiteen og løypekjører og løypeansvarlig for utrulig godt stikka spor! Takk til alle frivillige som stille opp.

Tusen takk til sponsorer: VIP DOGWEAR, Eukanuba Norge, Lumac, Bussring AS, Best Arctic Group, Orbiloc - The Safety Light Up North Sami Adventures Optimal Hund

I mål med lederhundene Yukon og Nahanni

Beaskádas Trail 10.01.2026: 2nd place

2026-02-03T08:48:00.000-08:00

Ida-Helene and the dogs got a first glimpse of the sun at the first race of the season in early January.

Beaskádas Trail was a very cold experience - as it often is - with close to minus 38 degrees Celsius and chill breeze. All our dogs had thermo jackets and booties on to avoid frost injuries.

Ida-Helene did the 50 km 6 dog class and came in second with an average speed of 13 km/h and 15 km/h on the two legs of the race.

So nice also that Marit could be part of the handler team - we had a wonderful weekend together.

This is the first time that we have raced with four dogs from our own breeding in the team:

Yukon - Nahanni (lead)
Nome - Myra (team)
Tulita - Chloe (wheel)

Yukon and Nahanni are owned by Ida-Helene - Tulita and Nome by Marit and Andreas - they are all after NTCH Nova av Viddashusky and Sirius av Ulvhild.

Link to results.

Nova og Cazan sine valper - 3 uker gamle 30 oktober

2025-11-02T23:48:00.000-08:00

Det er full fart i valpebingen til Nova. Snykovet’s Sulis, Nuka, Siku, Nure og Aviâja er nå blitt 3 uker gamle. De fikk sin første ormekur ved 2 uker, har fått tenner og er begynt og spise fast føde (valpe-vom) som går ned på høykant.

Valpekullet er nå registrert hos Norsk Kennel Klub! Se NKK sin nettside her.

Stamtavler med bilder finnes også i The Breed Archive for NTCH Nova av Viddashusky og NTCH Team Tuva´s Cazan.

Valpene blir 8 uker 4. desember.

De har time til vaksinering, ID-merking (mikrochip) og pass fredag 5. desember.

Mobilen er selvsagt full av valpebilder. Her er et lite knippe fra lørdagen (1. november) og oppdaterte vekter.

Snykovet´s Sulis 2580 gram

Snykovet´s Nuka 2508 gram

Snykovet´s Siku 2560 gram

Snykovet´s Nure 2500 gram

Den eneste tispevalpen - Snykovet´s Aviâja - som er vår "keeper" og den foreløpig tyngste valpen i kullet - 2630 gram.

Hilma og Yukon sine valper - 2 uker gamle 1 november

2025-11-02T23:28:00.000-08:00

NTCH Nova av Viddashusky sine barnebarn: Snykovet’s Arctic Willow, Yesenia, Betula, Magnolia, og Myrtle etter fineste Hilma og NTCH Snykovet’s Yukon ble 2 uker gamle nå i helga og fikk komme ut på photoshoot i november-sola. Det likte de godt!

De mørke valpene i dette kullet minner meg sånn om Yukon sin gammeltante Skádja.

Hilma er bare en fantastisk mor for sine fem fine døtre. De har alle triplet kroppsvekten siden de ble født.

Valpekullet er nå registrert hos Norsk Kennel Klub! Se NKK sin nettside her.

Stamtavler med bilder finnes også i The Breed Archive for Hilma og NTCH Snykovet´s Yukon.

Valpene blir 8 uker 13. desember.

De har time til vaksinering, ID-merking (mikrochip) og pass 11. desember.

En av disse fine skattene skal Ida-Helene ha.

Vi har 1-2 valper ledig i dette kullet.

Her er en liten bildekavalkade med vektoppdateringer på søtnosene.

Min favoritt - Snykovet’s Arctic Willow - som minner om farmor Nova. Vekt: 1685 gram.

Ida-Helene sin favoritt, Snykovet’s Yesenia, er fortsatt den mørkeste valpen i kullet. Hun veier nå 1600 gram.

Snykovet´s Betula her et hjerte på magen og mørk snuteparti. Veier nå 1560 gram.

Snykovet´s Magnolia har en langsgående hvit stripe på neseryggen - akkurat som sin pappa Yukon da han var valp. Veier nå 1550 gram.

Attpåklatten - Snykovet´s Myrtle - har en liten rosa flekk på nesen - og veier 1630.

Puppies born after Hilma and Yukon October 18 2025

2025-10-21T23:56:00.000-07:00

Willow the firstborn in the litter

After an intense and thrilling 24 hours in the whelping room, the long-awaited puppies of Hilma and Yukon finally arrived this weekend! It’s been a whirlwind of emotions, excitement, and very little sleep, but we couldn’t be happier.

The first two pups needed a little assistance making their grand entrance, but they wasted no time heading straight for their first meal. The rest of the litter arrived smoothly, and now the whelping box is filled with peace and contentment. All the puppies are full, happy, and blissfully snoozing. Hilma has proven to be an incredible mom, and we can finally take a deep breath and enjoy this special moment.

We’re thrilled to introduce the newest additions to the Snykovet family — five beautiful girls, each with their own unique charm:

Snykovet’s Arctic Willow (born 11:30). A stunning golden-brown beauty and the biggest of the litter, weighing in at 515g.

Snykovet’s Yesenia (born 12:24). Black as a raven, weighing 480g.

Snykovet’s Betula (born 13:10). Dark like her mother, with a tiny white tip on her tail and a little white heart on her belly. She weighs 490g.

Snykovet’s Magnolia (born 14:45). The one who resembles her father the most, with a delicate white stripe along her nose bridge. She weighs 473g.

And just when we thought the excitement was over, a fifth little lady surprised us later in the evening! Snykovet’s Myrtle (born 21:35). Weighing 475g, she’s as beautiful as her four older sisters.

Hilma and Yukon’s Precious Puppies

This special litter is the result of our close collaboration with Ida-Helene, the proud owner of Yukon and a key member of Team Snykovet as both a talented musher and handler. Adding her creative touch, Ida-Helene also came up with the stunning names for these adorable puppies! We’re overjoyed to welcome these lovely girls into the world and can’t wait to watch them grow.

Puppies born October 9 2025 after Cazan and Nova

2025-10-10T04:15:00.000-07:00

Ingrid-Helene with Aviâja

We are high on oxytocin sniffing newborn puppies!

Nova was mated by Cazan on August 3, 4 and 5. Estimated due date 63 days after the first mating was October 5.

But Nova was in no hurry to become a mom again! Finally, on October 9th she was ready to give birth!

It’s been three years since we last had puppies—and I had completely forgotten how utterly exhausting and nerve-wracking it is to be on midwife duty for so many days—waiting impatiently and longing for the big moment to happen!

I was wishing for lots of boys in this litter, and after the first four arrived—all boys—I thought that was it! But then, the last one made her entrance—a beautiful little girl-with colors just like her mom-fullfilling my wish!

Here they are - half a day old - in the order they were born:

Snykovet’s Sulis 🩵 Ink black and white - just like his half-brother Nome, 490 g. The name Sulis is an abbreviation for the Lule Sami place name Sulisjielmmá. It is located in the Lule Sami area. Born at 15:15.

Snykovet’s Nuka 🩵 Dark like his father, 510 g. The name Nuka is Greenlandic for «little brother”. Born at 16:30.

Snykovet’s Siku 🩵 Cream white just like his half-sisters Tulita and Mirabel, 515 g. The name Siku is Greenlandic for «sea ice». Born at 16:50.

Snykovet’s Nure 🩵 Dark like his father with a small white heart on his neck, 475 g. The name Nure means «light» or «something that shines.» Born at 18:20.

Snykovet’s Aviâja 🩷 Takes after her mother Nova in looks, 490 g. The name Aviâja means ‘cousin’ and reflects characteristics like expressiveness and positivity, also signifying kinship and optimism. Born at 19:00.

Breeding in collaboration with Ingeborg and Håvard / Team Tuva

Puppies due Oct 5-7 after NTCH Team Tuvas Cazan and NTCH Nova av Viddashusky

2025-08-28T04:55:00.000-07:00

Update Sept 15:

It has now been six weeks since Nova was mated with the wonderful NTCH Team Tuva’s Cazan at Håvard and Ingeborg’s place in Tufsindalen. During the ultrasound on Friday, we could see four lively future sled dogs – and it’s clear they’re already in serious training!

So not only is Nova about to become a grandmother to Hilma and Yukon’s puppies this October, but she’s also going to be a mother for the second time herself. She’s grown the sweetest belly – and is enjoying life as an indoor dog at night.

Her due date is October 5–7

Photos of the handsome Cazan are from Ingeborg and Håvard

We waited long and hard for our girls to go into heat again this spring - and well into summer - before it finally happened. Their last heat was in January - so we knew that we were in for a long wait. It felt like new puppies were being born every day left and right in mushing kennels around the country and the rest of the world - while everything was just very quite in our yard. Until all the girls (except Skádja who is castrated - and Freia who just joined us and is on a different cycle) went into heat - all at once - with Nova leading the way.

We had exciting plans for Nova this summer and could finally set things in action - book plane tickets, hotel and a car - for our two-day trip all the way south to Team Tuva in TUFSINGDALEN where Nova had a beautiful boy waiting for her!

We arrived in Tufsingdalen with a very happy Nova (she is an amazing travelling companion) - on the 26th of July - only two days after our return from the family vacation in Italy. Perfect timing in other words and no time to loose.

Nova was not very happy to see us leave her behind all alone with total strangers - but she was in the best of hands - with great distractions including training with Team Tuva - and thunder weather!

Nova together with Zanex - training with Team Tuva

August 3rd our plan to mate Nova with NO TCH Zanex Vigda had to be revised. Nova wanted his father - NTCH Team Tuva´s Cazan - instead! So that’s how it went.

Huge thanks to Ingeborg and Håvard for taking such great care of our lady visitor from Tromsø – and for letting her be with the gentleman she truly preferred! She was mated three days in a row by Cazan (3rd, 4th and 5th of August). It could not have been better!

August 12-13th we travelled south to again to pick her up - and boy was she pleased to see us!!

We´re beyond grateful for this breeding collaboration with Team Tuva. Nova and Cazan are the perfect match - a dream combination - and we are so excited for the upcoming ultrasound examination scheduled September 12th.

If pregnant - and we think she is - she has this special glow that she had with her previous litter - her due date is October 5-7th.

Nova on our way home from a romantic getaway in Tufsingdalen.

Airy stop in Rondane.

Returning home to Tromsø, Nova was ready for some more fun! Our dream was for her to bring home the big CAC at the Norwegian Kennel Club dog show in Tromsø August 16th – and she did! ova had such a great time in the ring together with Yukon, Myra, Skádja and all the rest (23 Siberian huskies were entered in the competition).

She was placed 2nd best female with CK, CAC, and reserve-CACIB under judge Elin Normannseth, with this lovely critique: “6 years, harmonious female, feminine head with excellent proportions and pigment. Well-set ears, stands with excellent topline, well-shaped chest and good length. Excellent proportions of legs and paws, strong bone, well-muscled. Very good coat and color. Moves very parallel with excellent side movement."

Nova already had one national CAC and one reserve-CAC, plus numerous 1st prizes from sled dog working trials. Now she’s just one small CAC away from becoming NUCH!

She already holds the NTCH title.

Ida-Helene showed Nova to perfection in the ring - again!

So! No rest for the wicked! And as some of you know - during that same dog show weekend - the dream of having offsprings after Hilma - that I had almost totally given up on - was absolutely not given up by Yukon - who had patiently waited for Hilma to be ready.

So there will probably be two litters of puppies at Kennel Snykovet this October if all goes well!

NTCH Team Tuva´s Cazan

Weight: 24-25 kg
Pedigree Registration: NO52427/16 (link to dogweb)
Sire: Blue Ice Asics Av Ulveblikk NO50811/09
Dam: Ulveheia's Dorris NO50469/09

Nine year old Cazan is a beautifully built dog and an outstanding lead dog. He’s completed the Finnmarksløpet 600 and Femundløpet 450 6-7 times. He led the entire Femundløpet this year, where they won double gold. He also has a bronze medal from the European Championships in sprint, a bronze from the Norwegian long-distance championships, and a World Championship gold in long-distance. He’s won Best of Breed at the specialty show, has never been injured, and is incredibly friendly with both people and other dogs.

Cazan - photo from Team Tuva

Cazan in lead - photo from Team Tuva

NTCH Nova av Viddashusky

Weight: 20.5 kg (April 2025)
Eye Health: ECVO eye scan (all clear, Feb 2020)
Pedigree Registration: NO45468/19 (link to dogweb)
Sire: Kuling av Viddashusky NO44959/15
Dam: Irma av Viddashusky NO46985/16

Six year old Nova is a beautifully built, hardworking sled dog with exceptional endurance, she has never been injured and show no signs of stiffness even after long races. She thrives in wheel position - but is also a good lead dog. She is a master at resting—snow baths and power naps are her specialty! Nova is sweet, social, playful, and even trusted with our Maine coon cats. Her soft fur and affectionate nature make her a favorite among all. Nova has also earned the prestigious NTCH (working sled dog champion) title as the first champion in your team.

You can read more about Nova´s racing merits here.

Lala and Nova in lead with Rune at Aurora Trail this year. Photo: Katie / Vill Foto - Pet Photographer

Nova in snow and mud

Puppies due Oct 17-19 after NTCH Snykovet´s Yukon and Hilma

2025-08-27T06:15:00.000-07:00

Friday marked four weeks since the first of three matings between Hilma and Yukon, and it was finally time for an ultrasound examination to hopefully confirm pregnancy.

Hilma didn’t conceive after her matings (with Nikolai) two years ago and hasn’t shown any visible heat cycles since then. She has usually been kept with other female dogs, but this summer, almost all the females were in heat at the same time, so she got some lovely company from Yukon – since she wasn’t in heat!

But Yukon´s instincts can be trusted! We had three successful (and desired) matings between Hilma and Yukon during her "silent heat" over three consecutive days.

During the ultrasound, we could see four small "bubbles." Ultrasounds don’t necessarily give an exact count of the puppies, so we’ll have to wait and see what the final result will be.

The due date is October 17–19

NTCH Snykovet´s Yukon photographed by Ida-Helene Sivertsen

Yukon can’t be fooled by a “quiet” heat… He followed Hilma like a shadow — day and night — no eating, no sleeping… and finally, she was ready! We witnessed three matings (August 15, August 16 and August 17) - but there might have been more. They are such sweethearts cuddling together in the same dog house and staying close to each other all the time.

We’re feeling quite optimistic that Hilma is now finally carrying her very first litter. So - if all goes well - there will be not just one, but two litters born here at Kennel Snykovet in October.

Hilma has an ultrasound appointment scheduled September 12th. If pregnant - and we think she is - her due date is October 17-19th.

NTCH Snykovet’s Yukon

Three year old Yukon, owned by Ida-Helene, is our main leader, not disturbed by reindeer, moose, or any other distractions on the trail. And he is a brilliant through stormy weather — proving his skill in single lead across Hundevidda during this year’s Finnmarksløpet. Steady, confident, and always polite when passing other teams. He has excellent coat and paws, a wonderful temperament, and holds both a CAC from national shows and a Nordic show certificate. An uncomplicated, sweet, beautiful boy!

Weight: 25.5 kg (April 2025)
Eye Health: ECVO eye scan (all clear, August 2024)
Pedigree Registration: NO54797/22 (link to dogweb)
Sire: Sirius av Ulvhild NO56779/20
Dam: Nova av Viddashusky NO45468/19
Racing Career: Yukon is still young but has proven himself as a great sled dog through the racing seasons of 2024-2025 including long, middle and sprint races.

Hilma

Soon to be 6 year old Hilma joined us in July 2022 from Matti Salmi and Jane Helppi of Nellim Husky, Finland. She’s a beautiful, clever, and hard-working girl — fast, tireless, and an excellent lead dog. She craves speed, is rock-solid on commands, and has completed numerous races with a tight tug line, earning nine first prizes in sled / working dog trials with our team. We’ve long dreamed of offsprings from her.

Weight: 19 kg (April 2025)
Eye Health: ECVO eye scan (all clear, March 2023)
Pedigree Registration: FI13061/21 (link to dogweb, import from Finland)
Sire: Eki (Eetu x Polar Speed Diigu)
Dam: Timanttihangen Nitro (Tullatuulen Jack x Kefeus Hexe’s Skathi)
Racing Career: Hilma is a key member of our team and has proven herself as a great sled dog through the racing seasons of 2022-2025 including long, middle and sprint races. Hilma is just one blue ribbon away from earning her NTCH title, but her heart clearly belongs to the trails and not in the show ring, and we respect her opinion on that!

Hilma photographed by Ida-Helene Sivertsen

Zanex x Nova - Breeding plans in collaboration with Team Tuva

2025-07-29T01:29:00.000-07:00

As some of you may already know, our Nova is currently visiting Ingeborg and Håvard / Team Tuva in Tufsingsdalen, where she has a date with Zanex.

Zanex was one of the amazing dogs in Håvard´s famous team that won the 450 km class in Femundløpet February 2025, earning the double World Champion titles. This victory made history as the first-ever registered Nordic breed (RNB) team to win any class at Femundløpet!

Needless to say: We are super happy and excited, keeping fingers and toes, arms and legs crossed for successful matings and puppies after Zanex and Nova. Both of them beautiful, social and friendly, and well accomplished sled dogs.

NO TCH Zanex Vigda NO53812/21 (born July 5th 2021)

Link to Zanex´s registery in the Norwegian Kennel Club data base.

He is after N TCH Team Tuvas Cazan, a very good sled dog, with a long list of merits including Femundløpet 450, Finnmarksløpet 600, the European Championship and World Championship in sprint, and countless other races with great results as a lead dog. His mother, Bamba Gambia owned by Johanne Sundby, is also a very good lead dog with merits including Finnmarksløpet 600 and Femundløpet.

Zanex and our Team Tuvas DU Hauke are cousins (Zanex´s father Cazan is the brother of Hauke´s mom Daisy). Zanex´s grandfather on the father´s side, Blue Ice Asics Av Ulveblikk, is the brother of Arctic Ice Varg Av Ulveblikk that we used in breeding with our Noor long time back (2013).

Zanex - Photos from Team Tuva

N TCH Nova av Viddashusky NO45468/19 (born February 15th 2019)

Link to Nova´s registry in the Norwegian Kennel Club data base.

More info on Nova can be found on our web page.

Nova at a dog show in Bodø June 2023.

Photo: Trine Lysholm Hagan.

Pedigree

Inbreeding 0% over 5 generations

NO TCH Zanex Vigda NO53812/21	N TCH Team Tuvas Cazan NO52427/16	Blue Ice Asics Av Ulveblikk NO50811/09	S TCH Daniel Av Vargevass 17800/02	Pekko Av Vargevass 13417/99
				Bebless Av Vargevass 20469/98
			Varga 14462/02	Fimbul Red Poker Av Amarok 21317/96
				Tamera 10733/99
		Ulveheia's Dorris NO50469/09	Qayaq 07016/06	Dammstugan's Rasputin Simsonovitj S44594/2000
				Fenrisulven Beda S56953/2000
			Pip 17121/02	Mooki Av Tassibakke 06703/00
				Nay-La-Chee's Bjørne-Whity 07946/00
	Bamba Gambia NO48434/14	Zippo NO34239/10	Flekken Av Vargevass 02644/00	Esso Extra Av Vargevass-A 27235/86
				Finnemarka's Hippu 18384/90
			Racer 07769/05	Bror 00483/04
				Foxy 01815/03
		Tjorva NO53307/11	SE(POLAR)Ch Varggyllens Edwin S28448/2003	Lappo S21123/91
				Electra S42761/2000
			Kira 25347/08	Snorre 00716/06
				Kvikki 17741/04
N TCH Nova Av Viddashusky NO45468/19	Kuling Av Viddashusky NO44959/15	Doffen Av Vargevass NO52278/11	Kvitten Av Vargevass NO53801/09	Nathan Av Vargevass 17901/02
				N SE UCH SE TCH Isa Av Vargevass 22841/07
			Noal Av Vargevass 11489/05	Mørkki Av Vargevass 01058/96
				Lisa Av Vargevass 17806/02
		Arktisk Storm Diva S48392/2006	Isslottett's Zeb 10612/01	Isslottet's Biggen 17491/94
				Isslottet's Beauty Ii 17494/94
			Vindsnabbe's Dixie S52978/97	Vindsnabbe's Patriot S30011/91
				Vindsnabbe's Frigga S23826/92
	Irma Av Viddashusky NO46985/16	Pluto Av Viddashusky NO45589/12	Robert Av Vargevass 05192/06	Kasper Av Vargevass 33808/93
				Evita 02667/00
			Arktisk Storm Fjun S48393/2006	Isslottett's Zeb 10612/01
				Vindsnabbe's Dixie S52978/97
		Carillo Speed Up NO55028/09	S UCH S (POLAR)CH N UCH Dante 22168/06	Putin Av Vargevass 17552/03
				Luna 11930/99
			Alaskan's Chanel Of Anadyr AKCSBWR02996601	Alaskan's Blizzard Of Anadyr AKCSBWP30661701
				Ak's Balck Diamond Of Adadyr AKCSBWP77586101

	BIR/BIM premiert
	CERT/CK premiert
	Premiert
	Har deltatt på utstilling

Fine resultater på helseundersøkelser: Gonioskopi og øyelysning - Chloe og Freia

2025-06-04T00:33:00.000-07:00

Freia hos veterinæren

Mandag denne uken var vi inne til gonioskopi og øyelysning av Chloe og vår nye hund Freia hos Ernst-Otto Ropstad på Evidensia i Tromsø.

Chloe fordi vi var bekymret for synet hennes – og Freia fordi vi vurderer å bruke henne i avl.

Undersøkelsen viste at alt står bra til med øynene på begge to. Chloe har noen aldersrelaterte endringer i øynene, men ikke nedsatt syn. Og Freia kan brukes til avl dersom vi bestemmer oss for det.

ECVO attest fra undersøkelsen finnes i dogweb:

Ropstad gjør gonioskopi på Chloe. Foto: Ida-Helene Sivertsen

På nasjonal utstilling i Tromsø våren 2025

2025-06-03T23:30:00.000-07:00

Hauke har funnet seg godt til rette i turstolen ved ringen og er klar for venstresvinger

Tromsø Hundeklubb sin nasjonale utstilling 31.5.2025

Lørdagen møtte vi opp i samlet tropp - Ida-Helene, Rune og meg sammen med vår snart 9 måneder gamle Hauke fra Team Tuva og Ida-Helene sin fine Myra. Også var Renathe og skjønne Emmet der. Det ble en supersosial og lang dag på utstilling iom at både Hauke og Emmet gikk videre til gruppefinalen.

Resultater fra utstillingen finnes her.

Hauke fikk fin kritikk av dommer Harto Stockmari fra Finland og ble både BIR valp og BIG4 for samme dommer.

"Stor maskulin hannvalp, bra hode, bra hals, fronten skal utvikl, velkroppet, bra bakstl, triv temperament, bra pels, typiske bevegelser for alder"

Norsk dalmatiner klubb sin nasjonale utstilling 01.06.2025

Søndagens utstilling gikk også veldig bra. Hauke ble BIR valp og BIG3 under dommer Rony Doedijns fra Nederland med følgende kritikk:

"Nice puppy male, lovely length of legs, good bones and substance, hes on the bigger size, nice forechest, bit flat feet, nice masculine head with good pigment and expression, medium sized ears, correct top and underline, lovely tailset, nice coat quality, nice condition typical on the move, like too se him on and elder age."

Så det ble jo faktisk en hel haug med fine rosetter på Hauke sin siste valpeutstilling. Noen av rosettene er rimelig maltraktert av den overivrige vinneren - og full av sand - men har fått en grundig skylling i vasken - så nå er de nesten presentable igjen!

Tusen takk til Ida-Helene som viser hundene våre så vakkert i ringen.

Praktfulle Myra viste seg veldig fint i ringen - men hadde som så mange av våre hunder mistet all den fine pelser sin - og nådde dermed ikke opp i premieringen. Hun har imidlertid sikret seg den blå sløyfen / very good på veien til det norske trekkhundchampionatet og mangler nå bare en 1. premie fra trekkhundprøve før championatet er i boks.

Resultater fra utstillingen finnes her.

I ringen søndag

Hauke sine rosetter

Familieforøkelse: Velkommen fine Freia

2025-05-28T05:20:00.000-07:00

Vakkerskatten på aleinetur langs havet - denne hunden var det veldig lett og "bonde" med!

Spennende dager og stor glede over vår nye hund Freia som vi har vært så heldige og få kjøpe av hundekjører Atle Eikevik. Tusen takk Atle!

Freia har tatt oss alle med storm. Hun er en virkelig tillitsfull, robust og glad hund - og hun går som ei kule i spannet! Dette kommer til og bli veldig bra! Vi gleder oss til fortsettelsen!

Freia er oppdrettet av Susanna Bürkland, Kennel Lumikiisan in Finland.

Hun fyller 5 år i morgen!

Mere info om Freia og hennes stamtavle finner dere her.

Fra første treningsturen med Team Snykovet - Freia i wheel sammen med Yukon - og det gikk veldig bra

Sesongen 2024/2025 oppsummert

2025-04-24T07:23:00.001-07:00

Rune og NTCH Snykovet’s Nahanni på sesongens siste løp - Tobacco Trail i Sverige. «Nanni» eies av Ida-Helene Sivertsen.

Team Snykovet har hatt en spennende og travel høst og vinter med trening og flere løp.

Løpssesongen startet i januar med Beaskádas i Finnmark der Ida-Helene deltok med Rune som handler.

Deretter reiste Ida-Helene og kjære Siv hele den lange veien opp til Varanger for å kjøre Bergebyløpet. Men Ida-Helene fikk en skummel infeksjon i hånda og startnekt av legen der oppe. Skikkelig nedtur!

Både Ida-Helene og Rune var påmeldt vårt lokale løp i Troms. Men TromsQuest ble avlyst pga manglende snø! De klarte likevel å få til et løp for kvalifisering og trening til FL i alternative løyper. Ida-Helene gjorde en heltemodig innsats i stormen på fjellet. Men kjørte seg bort som flere andre og rakk ikke tidsfristen.

All treningen i storm og uvær kom virkelig godt til nytte på årets Finnmarksløp!! Siv og Rune var superhandlere på dette løpet! Ida og hundene med fantastiske Yukon i stødig led gjorde en formidabel innsats og fullførte nesten hele FL600 - men måtte gi tapt da tiden løp ut bare kilometer før målstreken.

Aurora Trail ble en strålende helg!! I nydelig vær! Og på spennende, artige, raske, steinharde spor i teknisk krevende løype på Alapmoen! Rune kjørte 4-spann begge dager, Ida-Helene kjørte 4-spann dag en - og buss dag to.

Og så var vi plutselig kommet til April og Tobacco Trail!!!

Nå er vi allerede i full sving med å legge planer for neste sesong! Og vi håper på en litt bedre vinter enn den vi har hatt i år - som har vært mildt sagt utfordrende mht lite snø og mye regn og is.

Det er en fryd og se hvor fint «valpene» Vinnu (9 mnd) og Hauke (7 mnd) utvikler seg. Vi krysser også fingrene for at vi skal få til egne valper her hos oss i sommer/høst.

Vinterens siste løp - Tobacco Trail 2025

2025-04-24T07:23:00.000-07:00

Vi hadde nydelig vær på løpet - kaldt og sol på første etappe - nullføre og overskyet på andre etappe. Og vi ble kjent med mange trivelige folk! En kjempefin tur og løpsopplevelse for både Rune, meg og hundene.

I vår klasse (150 km, 8-spann) var det 24 påmeldte kjørere fra 7 ulike nasjonaliteter. Kvinner og menn i alderen 22 til 69 år. Stor stas med 9 virkelig flotte RNB1 spann pluss et Samoyed spann!

Beste Siberian spann ble kjørt av Isabelle Travadon (62 år) med en snittfart på 16,5 og 17,2 km/t på de to etappene. Vinneren av klassen, Lewis Barnard (23 år), holdt en snittfart på 18,2 og 17,6 km/t med sine Alaska huskies!

Rune kom på 18. plass på sitt første mellomdistanse løp med 12,1 og 10,9 km/t i snittfart på de to etappene.

I led hele løpet gikk unge Yukon - og det meste av løpet Chloe (kun avløst av Hilma en kort stund på natten). I point; Nahanni - og Lala. I team: Myra og Hilma. Og i wheel: Nova og Balder.

Tusen takk til arrangør, veterinærer, dommere, crew og alle vi har truffet og blitt kjent med for en utrolig flott helg på Tobacco Trail.

Og tusen takk til Ida-Helene, Rune sin kunnskapsrike og utrolig dyktige mentor og støttespiller i trening og forberedelser til løp. Og ikke minst eier av Yukon, Nahanni og Myra.

Hilma og Yukon - på tur til Laanavarra i Sverige. Alle hundene fikk to runder med behandling mot revens dvergbendelorm før avreise til Sverige.

Rune og Balder

Vi kjørte Sverige via Kiruna både og til og fra løpet

Veterinærsjekk før start

Sleden pakket og klar utenfor hytte vår før start. Rune har stålkontroll!

Kjøremøte dagen før start

Smøring og sokking av hundene før start. Chloe er først i spannet.

Fornøyd rookie på sporet! Han er mer opptatt av å nyte utsikten enn å ta bilder! Men sendte meg et par tre stykker - tatt i messenger direkte!

Inn til sjekkpunkt i nydelig solnedgang

Dette var første løpet med sjekkpunkt for Rune - så det var fin trening! Her har Yukon slått seg til ro på halmen! Men han var så overtent da de skulle ut igjen på natta at han beit av tuet til frontankeret!

Nydelig gjeng med fotograf, veterinær, arrangør, dommer og crew venter på Rune i målområdet!

Rune kom i mål med et stort glis og spreke hunder!!!

Deltagerne i 150 km 8-spann klassen

Alle deltagerne fikk med seg et lite minne hjem

Finnmarksløpet 2025

2025-04-24T06:39:00.000-07:00

Siv, Rune og Ida-Helene på starten av vinterens vakreste eventyr - Finnmarksløpet FL600. Sammen har de brukt høsten og vinteren på trening av hunder - og løpsforberedelser inkludert Beaskádas 300 der Ida-Helene kom på 4. plass; Bergebyløpet - der det dessverre ble skikkelig bomtur til Varanger for Ida-Helene og Siv pga skummel betennelse i hånd og startstopp fra legen; Troms Quest med kjøresegbortruskevær på fjellet; og sist men ikke minst koselig helg på Aurora Trail. Det har ikke vært ideelle treningsforhold denne vinteren pga lite snø - men Ida-Helene har stålkontroll og er veldig godt forberedt til sitt andre FL600. Foto: Silje Máret Somby.

Team Snykovet er klar for Finnmarksløpet 2025 FL600 med superhundene Hilma, Denali, Chloe, Myra, Nahanni, Yukon, Kepler og Nova. Her er en liten stemningsrapport fra hytta i Alta der Ida-Helene, Rune og Siv pakker og gjør seg klar for løpsstart! Første etappe går fra Alta (Start) til Kautokeino og er på ca. 168 km. Først full fest noen minutter gjennom folkehavet med masse musikk og baluba ned Markedsgata i Alta! Deretter er det bare og nyte stillheten som senker seg ned til Alta elva som følges ca 16 km. Ved Sorrisniva tar løypa fra Altaelva og det er stigning i fire kilometer, så småkuppert gjennom hyttefeltet i Bollo før vi får ny stigning opp til Finnmarksvidda. Fra nå av er det fjellterreng over vidder og vann. Ca. halvveis ut i etappen går det over til litt mer skjermet småskogsterreng som er egnet for hvile på sporet. Neste del av av etappen går i lett blanding av småskogsterreng, vann- og elvekjøring og lett viddeterreng. Siste del inn til Kautokeino går langs elva. I går fikk de med seg starten av FL1200, de pakket depotsekker og merket hundehalsbånd slik at her hund er identifisert med sitt nummer i TeamJounalen for løpet. Og de pakket sleden! Stemninga er god og de har full kontroll og en god plan for løpet! Foto: Siv Kristin Korsvik.

Ut fra start! Foto: Marit Leinan Abrahamsen

Denali & Yukon i led ut fra start. Nahanni & Hilma i point, Myra & Chloe i team, Nova & Kepler i wheel.

Ida-Helene forteller fra løpet

Første etappe til Kautokeino var på nesten 17 mil, hvor vi hvilte på sporet etter 83 km før vi kjørte videre. Det var en del vind men det roet seg utover kvelden og nattetimene og vi fikk en nydelig tur med soloppgang på vidda i mange herrens minusgrader.

Første etappe av FL600 2025. Foto: Andeers Abrahamsen.

Både telefon og powerbank døde så fikk aldri tatt bilde av de flotte fargene i det eviglange landskapet. Virkelig vakkert, og glad jeg fikk oppleve den naturen sammen med hundene.

Ida-Helene er akkurat kommet inn til sjekkpunkt Kautokeino. Hun har brukt 19 timer og 22 minutt inkludert 3 timer kvile på sporet på denne første etappen fra Alta som er 168 km lang. Snittfarten (når man trekker fra hviletid) var på 10,3 km/t. Nå skal både hunder og hundekjører ha mat og en god kvil før turen fortsetter til neste sjekkpunkt som er Jergul. Neste etappe til Jergul er på ca 100 km. Løypa følger elv, vann og offentlig snøscooterløype stort sett hele veien til Jergul. Foto: Siv.

Kautokeinoelva med Denali & Yukon i led. Foto: Ida-Helene.

Etappe to var fra Kautokeino forbi Šuoššjávri og videre til Jergul. (100 km) og det meste på elv. På tur fra Kautokeino så dukket det plutselig opp en liten reinflokk, jeg stoppet spannet for å se hva som skjedde, men de fikk flyttet reinene av løypa.

Videre var det en del snøbyger og tunge spor. Myra ble ganske sliten på denne etappen, så hun fikk sitte i sleden, ca 2 mil fra sjekkpunktet så ser jeg at Denali også begynner å gå ureint så hun får også skyss i sleden, men de to liker ikke hverandre så særlig, så det ble ganske mye leven.

Denali og Rune tar en dogfie!

Etter obligatorisk 6-timershvil ble Myra og Denali tatt ut av spannet. Begge hadde da gått 270 km, vitale tegn var fine på begge men Myra var nok mest mentalt sliten og at hun alltid går så hardt ut. Denali hadde såre håndledd så det ble godt for de å være videre med handlerbilen.

Chloe tar en vellfortjent kvil. Foto: Ida-Helene.

Neste etappe var på 130 km ca og det gikk fra Jergul, via Karasjok og over fjellet til Levajok. Denne etappen var for meg kanskje mest krevende å stå i. Seks hunder, masse klatring, her hadde også sporene blåst igjen på fjellet så her måtte vi virkelig brøyte oss frem. På fjellet møtte jeg Trym Myrmel, og vi ble enige om å hvile hundene i lag og prøve å kjøre videre sammen også. Så kunne vi bytte på å brøyte.

Denne etappen tok for meg nesten 20 timer, og den ga mange utfordringer, men det som kanskje var aller verst for min egen del var at når vi skulle kjøre ned fra fjellet mot Levajok og Tanaelva så var det ganske skråstilte løyper og tettstående trær. Det var noen isvuller der som jeg sklei på og fikk min venstre skulder slått inn i et tre. Og ikke nok med det så kræsjet Chloe også i et tre og falt om like etterpå.

Dette var virkelig traumatisk for meg fordi det kom et skikkelig skudd igjennom dalen. Jeg fikk bært henne og lagt henne på sleden med jervenduken rundt henne, og måtte nå kjøre så fort og forsiktig som jeg overhode kunne for å komme meg til sjekkpunkt. Det var ingen dekning her, men i følge gps var det ca 1time til sjekkpunktet.

På elva så jeg en oransj jakke og et lys, da vet du det er veterinæren(e) som følger med alle hundene som kommer til sjekkpunkt. Fikk fortalt hva som hadde skjedd med Chloe og hun ble bært opp til Veterinærhytta. Helt knust gjorde jeg hundestellet og gjorde klar til foring og da kom veterinærene med Chloe og sa at hun hadde fine og bra vitale tegn, men at de trodde hun bare hadde fått en blackout av sjokket. Og at smellet jeg hørte var nok fordi trærne var så frossen av kulda at det ble sånn ekko. Men Chloe var fin. Hun var alert og hadde matlyst og ville gjerne hvile sammen med resten av flokken.

På re-check dagen etter var det ingen tegn til hjernerystelse, men hun var litt stiv i bicepsfestet, og det føltes rett å la henne bli igjen i handlerbilen.

Veterinærene sa at det var flere hunder som også hadde kræsjet i trær på den etappen. Men gikk bra med alle heldigvis.

Tanaelva retning Karasjok med fem hunder igjen i spannet. Foto: Ida-Helene.

Neste etappe var nokså kort (83 km) og var elveetappe fra Levajok til Karasjok.

Denne ble også alt annet enn lett. Her snødde det kraftig og var tidvis mellom 10-30 cm puddersnø. Det føltes ikke som om det var flatt og det føltes ut som vi kjørte i konstant oppoverbakke. Når vi var ganske nære brua i Karasjok så mente hundene at her var det fint å ligge i den fiiiine puddersnøen, så da var det bare for meg og gå foran lederhundene slik at vi kom oss opp siste kneika mot sjekkpunktet utfor Scandic Karasjok.

Søsknene Nahanni og Yukon i led. Foto: Ida-Helene.

Allerede på elva hadde jeg hatt masse tid på å tenke, og hadde egentlig kommet frem til en konklusjon, og det var å bryte her. Jeg personlig var så sliten, særlig med smerter i egen skulder, men også etter at Chloe traff treet.

Hundene fikk en god hvil her, og jeg visste om tidsfristen at jeg evt måtte kjøre ut fra Karasjok før klokka ble 12.

Hundene spiste godt og drakk godt og jeg fikk en natt på hotell. Surrealistisk etter å ha vært i søvn-karusell og fått mellom 1-2,5 timer med god søvn per sjekkpunkt.

Nahanni. Veterinærsjekk i Karasjok. Hundene har sovet og spist godt på sjekkpunktet i Karasjok - og løpsveterinærene er veldig fornøyd med kondisjonen til hundene så langt ut i løpet! Veldig bra jobba med fôring og snacking underveis! Foto: Ida-Helene.

På morgenen etter ventet obligatorisk veterinærsjekk, og jeg var forberedt på å bryte. Jeg våknet opp til Snykov og tenkte at det passet bra å bryte her.

Veterinærsjekk en ble gjennomført med toppkarakter. Flere av hundene hadde samme Body Condition Score som det de hadde ved Pre-Race Check, ingen var halte på mønstring, de var blid og fornøyd og hadde god matlyst. Så begynte været å roe seg ned og det ble blå himmel, og jeg ble enda mer usikker på hva jeg skulle gjøre. Sa ifra til rennleder og, TD og veterinær at jeg hadde tenkt å bryte, men de mente at hundene var i så bra form at jeg hvertfall burde prøve, så kunne jeg heller snu.

Så da gjorde jeg det.

Jeg hadde et mål om å kjøre til Joatka og ta en hvil der, ca 83 km fra Karasjok.

Yr.no var optimistisk og det skulle bare bli litt vind. Etappen på elva går treigt i starten, tett snødrev og tåke men vi finner flyten etterhvert.

Yukon, Nahanni, Nova & Hilma hviler på sporet på fjellet etter Karasjok i ettermiddagssolen. Foto: Ida-Helene.

Forbi Ravnastua så vasser vi i puddersnø til over knærne, og rett forbi der er vi nødt å ta en pause. Her har jeg akkurat tatt igjen Liane som kjørte ut før meg.

Hundene hennes ville ikke gå mer, og da snakket jeg med henne og ble enige om å ta en kort pause her før vi fortsetter.

Det blir mange samtaler på mobilen i løpet av et så langt løp!

Hundene nektet og gå og hun spurte om jeg ville prøve å kjøre foran. I led hadde jeg Yukon & Hilma og han Yukongutten var ikke tung å be. Vinden var iskald og det føltes ut som den blåste igjennom alt. Jeg hadde dekken på alle hundene her, og jeg gikk sammen med lederhundene mine og forbi det andre spannet. Det var mye puddersnø men vi kom oss i gang.

Sola var nydelig i horisonten, men plutselig kommer det en svart vegg i det fjerne, og jeg føler på meg at det der ikke er bra. Vi har enda langt igjen og skyene kommer fort.

En liten nap i vinden mens uværet nærmer seg. Foto: Ida-Helene.

Jeg fikk melding fra Hege Knutsen (annen deltaker i klassen som hadde akkurat kommet i mål), og får spurt henne om Mollešjohka fjellstue er døgnåpen. Jeg har ikke så mye strøm på telefonen, men jeg kjente på meg at det var viktig for meg å vite det.

Været treffer oss som et hardt slag i magen, det ble fort dårlig, og hundene ble sliten av å brøyte og finne spor. Det var vanskelig å finne stikkene, og Hilma blir lagt i sleden. Nå har vi ca 10 km til fjellstua, og jeg har 4 hunder foran sleden pluss en i sleden. Yukon går i singel led, og lar seg ikke stoppe, får motivert han og snakket med han nesten hele tida. Vi er alle så sliten, jeg dytter og dytter og sparker og løper opp bakkene. Jeg kjenner nesten blodsmaken og angsten, været var brutalt og det føltes virkelig ut som vi ikke kom til å rekke frem i tide. Om hundene hadde lagt seg ned nå så hadde vi kanskje frosset ihjel.

Yukon som bare på trening i høst har gått 2-4 ganger som singel lederhund på maks 5 km om gangen, hadde stram bakline og gikk med bestemte skritt, tok alle kommandoene og var så flink. Vi kjørte foran det andre spannet hele veien, og plutselig hørte vi en snøscooter inni all vinden.

Her begynner det virkelig å blåse opp! Foto: Ida-Helene.

Vi så at lysene kom nærmere, og det var oppsitteren Nils Torfinn fra Mollešjohka fjellstue som kom oss i møte og hadde slodden på snøscooteren. Yukon har aldri sett en snøskuter før, men har var rett på tur opp på den.

Vi fikk nye løyper i 2-3 km til fjellstua og det føltes ut som vi rakk å komme dit på centimeteren. Hundene fikk halmbunt, vi fikk varmvann til å blande kjøttsuppe til, og vi fikk selv reinsdyr middag og to oppreide senger.

To siste på Finnmarksløpet 600.

skal ta seg par timer på øyet.

Humøret på topp.

Ida-helene og Liane Lubi.

Foto: Mollisjok fjellstue

Endelig fremme på Mollešjohka fjellstue, fra helvete til himmel!

Aldri før har jeg kjent på en så intens dødsangst for jeg følte på meg at hvis vi stoppa opp så ville det få skikkelige konsekvenser. På 55 km hadde jeg altså 50 tusen skritt.

Neste morgen fikk jeg vite om tidsfristen for å rekke mål, og med forholdene som var så skjønte jeg at det ikke var mulig. Sjokket var et faktum.

De neste 3 milene til Joatka ble krevende. Vinden var fortsatt sterk og lite visste vi at det skulle bli mye verre vær jo nærmere vi kom. På Iešjavri var det whiteout og vi blåste nesten av løypa. Ut av det blå/ hvite landskapet kom det plutselig to løypekjørere/ trail breakers med hver sin slodd, og her var det så mye vind at hundene ikke greide å komme seg fremover fordi sporene bare ble visket ut. Liane kjørte nå foran meg, og snøscooterne kjørte nå foran begge oss, for å hjelpe til å prøve å holde sporene oppe til vi kom trygt til Joatka.

Her sto det en gjeng frivillige og veterinærer klar til å sjekke hundene før vi brøyt løpet og fikk snøscooter transport til nærmeste vei hvor handlerne mine ventet.

Dette ble en ganske lang og detaljert tekst, men er veldig takknemlig for at vi nesten klarte det, men også for at jeg og hundene klarte å motivere og få med oss Liane og hundene hennes når hun fikk problemer på vidda.

For hundekjøring er så mye mer enn å kjøre hund, det handler om å ta vare på hundene, hjelpe andre hundekjørere og sammen klare utfordringene, når naturkreftene kjemper i mot oss eller spiller på lag.

Min kjære NTCH Snykovet Yukon (2,5 år) som gikk i led hele veien fra Alta og helt til vi brøyt løpet på Joatka. 563 km!!!! Yukon har virkelig, virkelig imponert meg med sitt mot, for en viljestyrke, stormleder og pågangsmot. At han ønsket å gå i singel led (når alt buttet i mot oss, og han var den som bidro mest til at vi kom frem i tide). Han er trygg på seg selv, og gir den tryggheten videre til de andre i spannet. En ukomplisert hund som bare stoler så mye på meg og de andre hundene. Så stolt over det han presterte, og det de andre hundene og jeg klarte sammen.

Akkurat nå har jeg sovet i 3 dager, med unntak av å fôre frokost og kveldsmat til hundene. Tross alt er jeg veldig glad for at jeg bare fikk frostskader i ansiktet etter uværet på beryktede Hundevidda.

Det føles ut som jeg er påkjørt av et tog, men kroppen trenger nok litt tid til å heles.

Sitter igjen med mange tanker som må fordøyes, denne utgaven var virkelig utfordrende for meg på alle tenkelige måter. Neeeeeesten i mål, men uværet satte dessverre en stopper for det. Selvfølgelig er jeg skuffa, men jeg er også glad det gikk bra med alle involverte, og at ikke det gikk liv tapt. For det var blodslit, og hver eneste meter var en kamp. Aner heller ikke hvor eller hvordan jeg hentet alle kreftene fra.

Hundene derimot er i storform, leker i hundegården, spiser godt og er kjempefine i formen.

Tusen takk til Renate Strugstad Paulsen & Ben Marsden / Run Wild Mushing for lån av vakkerskatten Kepler. Han gjorde en suveren jobb, virkelig.

Tusen takk 2 til Jørgen Kristoffer Larsen & Andrea Helen Løvvoll Luneng for lån av vakkersnuppa Denali denna sesongen.

Ida-Helene, Rune og Siv: DreamTeamSnykovetSelfie før start i Alta!

Handlere: Rune Sundset & Siv Kristin Korsvik

Kunne aldri drevet på med hundekjøring eller gjort dette prosjektet uten det fantastiske samarbeidet sammens med Monica og Rune i Kennel Snykovet hvor jeg eier noen få hunder og de eier resten. Ekstra stor takk til Monica som oppdaterte Facebook og Instagram og passa hundan hjemme i tillegg.

Takk til samarbeidspartnere og sponsorer: Eukanuba Norge, VIP DOGWEAR, Orbiloc - The Safety Light, Up North Sami Adventures, Sara Duodji, Optimal Hund, Best Arctic Group, Bussring AS, Solberg Pettersen, Lumac Sledding.

Nordlysutstillinga 2025: Hauke’s first puppy show weekend

2025-04-07T07:02:00.000-07:00

Hauke totally chill in the midts of the chaos!

Day 1

Day 2

Drop-in show training ahead of the show weekend

April 5 and 6 was spent drivining back and forth to Nordkjosbotn for Hauke’s first puppy show. He was the only Siberian Husky puppy in the 6–9 month class (unofficial puppy show). And Ida-Helene did an amazing job showing him.

Of course, in our opinion we should have come home with arms full of huge rosettes. Beacause you’d have to search far and wide to find a puppy as cool, beautiful, and charming as this one!!!!

But the judge is the boss! So we’ll just have to be happy that Hauke had a great time – and that we got to eat cake and chat with friends! The basic training is now in place for the next show end of May in Tromsø.

Aurora Trail 1-2 mars 2025

2025-03-17T01:45:00.000-07:00

Det er alltid veldig koselig å treffe Katie fra Villfoto. Og hun gjorde en virkelig heroisk innsats med proff fotografering av alle spannene på Aurora Trail sist helg! Her er Rune på tur med spinnville hunder ut fra START dag 2 av løpet: Lala og Nova i led, og Nahanni og Balder i wheel.

Det var en skikkelig fin gjeng med hunder og folk som koste seg i lag på spennende spor rundt gården til Rita og Terje på Alapmoen denne helga i mars!

Tusen takk til Rita Winther Kramvig & Terje Aune / Norsk Siberian Husky Klubb og Line Margrete Sørum / Norsk Polarhundklubb for den fantastiske jobben dere gjør med og arrangere Aurora Trail. Som lavterskel lokalt løp - og trekkhundprøve-arena!

Rune og Nahanni Dag 1 av Aurora Trail - etter fullført første etappe

Rune deltok i åpen klasse 2x22.4 km 4-spann (lørdag og søndag).

Dette var hans første sledehundløp og ambisjonen var

1) å kose seg på sporet med spannet - og

2) å gjennomføre løpet uten skader, knall og fall på det harde føret, kollisjoner med trær eller å rase utfor den bratte bakken, ned i Målselva.

Dag 1 kjørte han Axaeco tre-sleden - som er den sleden han vanligvis kjører. Dag 2 kjørte han med Axaeco konkurransse-sleden i aluminium - den er hadde han ikke kjørt tidligere.

Han og hundene storkoste seg på løpet. Han gliste fra øre til øre da han kom i mål - både lørdag og søndag. Snittfarta lå på 13,9 km/t. Det holdt til 2. premie på trekkhundprøven. Vinneren av åpen klasse, Rasmus, hadde en snittfart på 16.3 km/t. Aurora Trail er Rasmus sin treningsløype så han kunne vise vei for roockien fra Håkøya!

Neste løp for Team Snykovet er Finnarksløpet der Ida-Helene starter ut i 600 km, 8-spann klassen om en uke / lørdag 15. mars.

Og 12-14. april skal Rune kjøre Tobacco Trail 150 km åpen klasse med 8-spann i Sverige.

Ida-Helene kjørte 22,4 km 4-spann-klasse og kom inn på 3. beste tid i åpen klasse bak to Alaska Husky-spann. Hun var beste RNB1-spann (Siberian husky-spann) med en snittfart ca 16,1 km/t. Hilma & Denali gikk i led, Myra & Yukon i wheel. Foto: Vill Foto / Katie Gyltnes.

Beate var handler for Ida-Helene

Ida-Helene og Nova med diplomet fra løpet

Ute i sporet dag 1. Foto: Villfoto

Bromance før start! Rune og Rasmus storkoser seg på løp! Aurora Trail er Rasmus sin treningsløype så han kunne vise vei for roockien fra Håkøya!

På tur ut fra start dag 2. Foto: Villfoto

Fire av hundekjørerne på Aurora Trail 2025 vant hver sitt #Snykovetheadband🐾 designet og strikket som Snykovet sponsorgaver til løpet!

Tromsquest 2025 - Snømangel og ruskevær på fjellet

2025-02-22T07:03:00.000-08:00

Troms Quest 2025 150 km - sykt stolt over hundan, selv om vi brøyt halvveis i løpet. Tenk at vi fant veien tilbake til sporet selv om vi kjørte oss bort på fjellet og fikk 14 ekstra kilometer. Stå-på-viljen til dissan hundan e beundringsverdig. Opp og ned fjell, fokkskavle, puddersnø, hagl og sidevind og motvind. De jobba og jobba. Tusen takk til Katie Gyltnes (Vill Foto) for bilda av oss på fjellet før ruskeværet slo inn for fullt.

Den 21. januar 2019 stod jeg alene igjen på trappa mens Ida-Helene dro ut på sin første sledetur med hundene. I front gikk Rune som snørekjørte på ski med to hunder. Et par uker senere, den 9. februar 2019, kjørte hun sitt aller første løp: TromsQuest 20 km RNB1. Det gikk jo ikke helt som planlagt. Bolt parret Chena. Det tok i alle fall 20 minutter! Vida syntes det ble litt vell mye motvind over isen. Og Lykke som syntes at folk - og særlig hoiende, klappende folk - var dritskumle - ville helst snu da de til slutt nærmet seg målområdet. Man kan trygt si at det var behov for debrief og mentoring i bilen på tur hjem!

Men hundekjører-gnisten hadde heldigvis ikke helt sluknet, for noen uker senere dro vi til Sverige der hun kjørte Kiruna Open 2 x 10 km og pitte lille Lykke (og resten av 4-spannet) holdt en snittfart på nesten 14 km/t hvilket jo burde være en fysisk umulighet med de korte beina.

Etter dette har det jo som kjent blitt mange flere hunder - og mange flere løp - både lange og korte, nære og fjerne! Hiacen har virkelig fått kjørt seg og akkumulert adskillig flere kilometer siden da!

Den 15. februar klokka 09 gikk starten for Ida-Helene og Team Snykovet sitt fjerde Troms Quest

I 2023 kjørte hun inn til en solid 3. plass på 6-mila (åpen klasse) med 6 hunder: Nova, Hilma, Chloe, Lala, Albbas og Balder.

Og i 2024 vant hun 20 km RNB1, 4-spannsklassen med Lala, Hilma, Chloe og Nova. Deler av løpet hadde hun en annen hundekjører «ombord» på sleden. Han hadde mistet spannet.

Det er jo som dere skjønner ikke alltid alt har går helt etter planen! Det mangler ikke på entusiasme og innsats! Men været kan man lite gjøre med! Det har virkelig vært miserable treningsforhold etter jul med mye regn og lite snø! Og så ble det «bomtur» til Varanger og Bergebyløpet (240 km) for Ida-Helene og Siv, da Ida-Helene fikk en skummel infeksjon i hånda og start-stopp av legen.

Planen var at Rune og Ida-Helene begge skulle kjøre TromsQuest 20 km RNB1 med hvert sitt 4-spann spann i år. Men alle klassene i Troms Quest ble avlyst pga manglende snø og åpne elver.

Heldigvis så klarte Tromsø og omegn trekkhundklubb og få til en alternativ rute 2x75 km (150 km med ett villlmarkssjekkpunkt) for 8-spann og 12-spannklassen som trenger kvalifisering til Finnmarksløpet, eller forøvrig trening til FL. Og der fikk også Ida-Helene grønt lys for og starte! Løypa gikk i Rostadalen og fulgte skutersporet opp til Moska.

Ida-Helene og Rune kjørte fra Håkøya natt til lørdag - og fikk ca 30 minutter søvn natta før løpet.

Det ble en lang og god tur i skikkelig snykov fra alle kanter.

Rune koser seg på skitur mens Ida-Helene er på fjellet med hundene

Ida-Helene sin oppsummering fra løpet:
Hit men ikke lengre, og deilig å ha telefondekning og 5G igjen.

Troms Quest 2025 (150 km), ble avslutta etter første runde. Eller det vil si at runde en va ca 75 km, men æ og hundan mista plutselig sporet og havna helt feil på fjellet i snykov og vind fra alle kanta.

I ca 2 tima prøvde vi å finne tilbake til scootersporet, takket være GPS så gikk det jo til slutt. Men total whiteout og som å kjøre i en labyrint så e æ så glad for at vi kom oss ned til sivilisasjonen igjen etter mange tima på utfordrende spor og føre. Kjørte også halve første etappen med Emilie Sundquist (Tana VGS) og det va veldig hyggelig - va etter at æ måtte stoppe og ordne en hund at vi (æ og hundan) plutselig havna langt ute på vidda/ fjellet.

Uten dekning og uten tracking så kunne æ jo ikke si ifra om det heller, men timan fløy jo og måtte bare ta tida til hjelp og ha is i magen og snacke hundan ofte.

Det hagla sidelengs i mange tima, og det e nok den haglestormen æ kommer til å huske best fremover. fordelen va at man holdt sæ våken.

Men dyrebare krefta hos mæ og hundan gikk tapt i grynning i ca 50cm puddersnø der hundekjører (æ) faktisk måtte gå foran spannet periodevis, -før vi endelig traff på hovedløypa. 0 sikt, minusgrader og masse vind gjorde at vi fikk tilbakelagt litt i underkant av 90 km på 10 -11 tima.

Men på sjekkpunkt fikk hundan mat og ble lagt til å hvile 2 tima på halmen (for treninga sin del), så va det bare å takke for sæ, og resten av løpet ble brutt. Vi hadde brukt så lang tid pga feilkjøring at resten av konkurransen ville blitt uoffisiell pga tidskrav.

Dessuten så fikk vi en fantastisk trening, og alle hundan jobba fantastisk godt. Dyrebar trening til FL (Finnmarksløpet).

Møtte også to sprekinga med pulk på fjellet i uværet som sku krysse Canada på tvers om noen få uke, om æ hørte alle ordan riktig. Sprekt!

Helga etter TromsQuest var Ida-Helene og hundene i Finnmark der de har snø og hun kunne trene i åpent landskap før Finnmarksløpet

Bergebyløpet 2025 - Nede for telling

2025-02-04T07:02:00.000-08:00

Team Snykovet med Ida-Helene fotografert av Tania Yoko Fotografie

Det er altså ikke alt som har gått helt etter planen denne sesongen. Den 31. januar skulle Team Snykovet med Ida-Helene og besteste Siv (superhandler og supermentor) kjøre Bergebyløpet i Varanger. Det var 26 påmeldte spann i distansen 240 km, 8-spannsklassen, så vi gledet oss alle til kanonspennende løp!

MEN på kvelden den 30. januar oppdaterer Siv fra Varanger: ""And just like that" - snipp snapp snute - så var Bergebyeventyret ute. Ida-Helene våknet med hovne, smertefulle hender i dag. Da det ikke ga seg, måtte hun en tur til lege i Nesseby. Legens tydelige (an)befaling var å IKKE stille til start i morra! Antibiotikakur og feber, så hun må hvile i et par dager på hotellet i Varangerbotn før vi setter turen hjem til Tromsø igjen! Utrulig surt etter å ha nedlagt utallige timer med trening og kjørt 80 mil for å delta - for å bli stansa på startstreken! Men helsa er tross alt viktigere å ta vare på, så satser Ida-Helene på ny frisk igjen når formen er bedre."

Heldigvis fungerte antibiotikaen godt og etter noen dager kunne Ida-Helene og Siv kjøre hjemover til Tromsø igjen. Med åtte veldig energiske og forundrede hunder i HiAcen.....

Beaskádas 300 2025 - 4. plass og beste Siberian husky spann

2025-01-29T23:55:00.000-08:00

Ida-Helene oppdaterer fra Beaskádas 11. januar 2025, åpen klasse 2x50 km (ca 106 km totalt), 8-spann:

I spannet gikk NTCH Snykovet’s Yukon (som eneste hannhund), NTCH Snykovet’s Nahanni, NTCH Nova Av ViddasHusky, Gråbeintunet’s Lala, Gråbeintunet’s Chloe, Hera aka Hilma, Denali Av Chi-Ka’s Siberians & Myra (som hadde sin løpsdebut).

Fem av jentene hadde løpetid og var ca parringsklar, mtp tidligere løp (også Beaskádas i 2021) så måtte jeg bryte løpet 30 km før mål pga løpetidskluss. Så jeg var mildt sagt spent på hvordan dette skulle gå.

Jeg satt løpetidstispene bakerst i spannet og byttet litt på hvem jeg hadde som lederhundpar.

Første etappe var det en del kluss da disse løpetidstispene mest hadde lyst til å markere, snuse, og gjøre seg mest mulig tilgjengelig for møtende spann.

De var veldig av og på på hvor mye de jobbet og var fokuserte. Yukon og de løpetidsfrie jentene jobbet veldig godt. Vi kjørte vel ut fra start 10 minutter senere enn de fleste, men følte at det var like greit med tanke på løpetiden som gjorde de erfarne løpshundene veldig ufokuserte.

På tur inn mot sjekkpunkt kommer vi sakte men sikkert inn i en god flyt, og i det vi er på sjekkpunkt er alle hundene veldig gira og står og hyler og hopper. Jeg får gjort hundestell, massasje, tatt av sokker, satt på dekken og lagt ut høy til hundene og tilberedt kjøttsuppa. Mens vannet koker er det fantastiske farger på himmelen.

Etter ca 1t er sjekkpunktrutiner gjort, jeg skal forlate hundene som skal hvile. Men jeg er litt stressa fordi de alle står og hopper og hyler og vil videre.

Jeg får servert en kokt pølse i brød i det jeg forlater sjekkpunktet (hvor hundene er oppstallet) og skal til Suolovuopmi Fjellstue for å tørke litt klær og få tiden til å gå, da hundene skal være 5 timer på sjekkpunkt før runde 2.

Etter ca 1t ringer telefonen til noen andre som er på fjellstua, og følgene blir sagt: «hvem har spann nr 49?» Joda, det er mitt spann. Hundene er veldig urolige, og vil videre. Da var det flaks at jeg hadde fått spist, for nå måtte jeg kle på meg igjen og gå tilbake til hundene og sjekkpunktet.

Alle treningene hittil som har vært lengre enn 4mil (45-100 km) har vært kjørt i ett jafs, uten sjekkpunkt og har kun snacket de underveis. Tenkte at det kanskje kunne bli et problem å stoppe etter bare 53 km, men tenkte kanskje de også ville se på alle hundene som sov…)

På sjekkpunktet ble det kosing og klapping og full avslapning, for å roe hundene ned, jeg kunne ikke ta i sleden da de tror vi skulle kjøre, så da fikk man ryddet i potesokker og sortert før man skulle kjøre ut.

Sjekkpunkt ved Suolovuopmi fjellstue. Foto: Rune Sundset

Siste etappe for min del var veldig bra. Hundene hadde godt driv, alle jobba bra, også løpetidshundene. Vi fant raskt traven og tempoet vi skulle ha, og vi tok innpå og passerte 3 spann. Etter vi hadde snudd ved Bingis, satt jeg Yukon frem sammen med Denali og tenkte at dette kunne bli interessant. Yukon har ikke gått i led før med så mange løpske tisper bak seg, og med mye vind kunne det bli ekstra interessant hvis godlukta kom flyvende frem til han med vinden.

Null stress sa Yukon, og vi kom inn til mål og hadde vel rundt 13 km/t på siste etappe, selv om det var mye fokkskavler på løypa.

Vi kom inn på en 4. plass med tiden 12t 48 min.

Ekstra bonus var det at vi fikk 1.merittering på trekkhundprøven til Norsk Siberian Husky Klubb, så da betyr det at Myra trenger to 1. meritteringer til og minimum en blå sløyfe fra utstilling - og kan søke om NTCH (norsk trekkhund Championat) senere i år, hvis alt går etter planen og jeg får stilt henne ut.

Selfie på sjekkpunkt!

Tusen takk til alle hundene for en flott tur, og oppvarming til neste løp som blir på 240 km. Takk til Rune Sundset som var handler og sjåfør når yrkessjåføren (meg) hadde «ferie», Monica A. Sundset som oppdaterte på sosiale medier og som passa hundene og valpene hjemme.

Stor takk til alle som hjalp meg med å kjøre ut på sporet, og sikksakk mellom biler, hengere og hus med fjellstua og til Tanya Kristensen som måtte være ekstra vekt på sleden sammen med meg for å prøve å styre galskapen.

Takk til alle som fulgte med, og sendte koselige kommentarer, og heiarop og sendte melding.

Takk til Alta Trekkhundklubb, løpsledelsen, veterinærteamet, TD’er, alle frivillige og Alta Folkehøgskole for et skikkelig bra løp!

Gratulerer til alle som gjennomførte og var så hyggelig å treffe så mange kjørere på løypa, sjekkpunkt og på premieutdeling samt rundt kakebordet.

Tusen takk til alle samarbeidspartnere og sponsorer som bidrar hele året med gode avtaler på klær, fôr og utstyr til meg og hundene.

Eukanuba Norge, VIP DOGWEAR, Up North Sami Adventures, Sara Duodji, Optimal Hund, Orbiloc - The Safety Light, Lumac, Solberg Pettersen

Kennel Snykovet

Neste løp blir Bergebyløpet 240 km i månedsskiftet. Løpet går fra Tana og avsluttes med målgang i Vadsø. Håper dere vil følge med da også!

Måtte stoppe på Stuoroaivi for et bilde med perlemorskyene!

Foto: Ida-Helene Sivertsen

Castrating Balder

2024-12-09T01:39:00.000-08:00

Our 4-year old Balder is recovering well from his surgery. He has always been a very slim, long-legged boy. Normally his appetite is great and eats well - but he appears to have high metabolism and is not adding much weight despite high intakes of food. When the females are in heat his appetite drops dramatically. Our females are not on the same cycles so this happens several times a year. After some thinking and discussions with our vet and mushing friends we decided that it would be better for Balder to be castrated. Now the surgery is done! He is enjoying indoor cuddles with us and with puppy Hauke - and he is healing well.

No training for Balder - of course - these coming weeks. But I don’t think he will miss his «marbles» and life will be better without the stress during heat, and also better weight gain.

Ny valp fra Team Tuva

2024-12-05T07:12:00.000-08:00

Hauke og meg på tur på Håkøya i blåtimen med fin vinterhimmel bak (4. desember - 12.5 uker gammel)

Det er nå en måned siden vi hentet hjem Rune sin fineste Hauke fra Hundekjører Håvard Okstad / Team Tuva. Vi er så glad for at han ble vår! Og det var stor stas og få hilse på Håvard, Ingeborg og hundene i Tufsingdal!

En ekstra bonus med henting av valp sør for Trondhjem var at vi også fikk litt kvalitetstid med familien vår der nede! Vi var på en kjempefin tur over grensen til hytta i Funesdalen i Sverige med kjære Marit og Erling - der vi bla kost oss med lekker lunsj og spa på Fjellnes og vi fikk oss en tur innom Røros med denne lille valpen på armen. Hauke var også med på fin, stor familielunsj i Trondhjem der han vandret fornøyd fra fang til fang og sjarmerte alle i senk.

Vi ble til alt overmål værfast pga tåken og måtte ta en ekstra natt på hotell i Trondhjem men også det gikk helt fint. Drosjer, hotel og byvandring var null stress for Hauke. Skikkelig imponert over denne lille karen som bare durte av gårde i mørket gjennom Trondhjems gater - langs kanaler - over skranglete broer - på all slags underlag - og uten det minste tegn til bekymring!!

Her på Håkøya har han funnet seg godt til rette. Han sover tett inntil Rune hver natt - med snuten i halsgropen til far. Han er en virkelig vakker, koselig og nær valp! Vi gleder oss til fortsettelsen!

Hundekjørere og oppdrettere: Håvard og Ingeborg - sammen med Hauke før avreise

Hauke venter på drosjen til Værnes etter en natt på hotell!