Vel, det er ikke hvilken som helst slags briller. Disse får augmented reality apps vi har sett til å se ut som små pingler. Disse brillene baserer seg på nettopp augmented reality, eller utvidet virkelighet som det heter på norsk.

Brillene legger på et ekstra lag med informasjon på det du ser foran deg i virkeligheten. Fremfor at jeg skal kjede deg med min forklaring på utvidet virkelighet foreslår jeg du heller tar en titt på denne videoen:

Ta en titt på Google sine sider om prosjektet her.

Hva betyr dette for markedsføring?

Det er hva dette betyr for markedsføring jeg finner mest spennende. Når dette produktet (eller et lignende produkt) når markedet og plutselig alle går rundt med slike briller, i samme stil som smarttelefonene fikk en eksplosiv vekst – hva betyr det for de av oss som jobber med markedsføring?

På et eller annet vis må vi tilpasse oss slik at vi kan gi disse brillene den informasjonen de trenger. Varsler, opplysninger, beskrivelser. Har du en butikk, så må oppsettet på butikken din kartlegges og gjøres tilgjengelig for brillene. Tilbud og andre nyheter fra butikken din må produseres i et format som kan kommunisere med brillene.

Vi går spennende tider i møte. Hva slags muligheter tror du disse brillene kan gi oss markedsførere?

Om du skal starte AS sammen med andre, la investorer kjøpe seg inn eller du skal gå gjennom emisjoner/fusjoner, så kan det være et greit forhold å ha et bevist forhold til hvor stor aksjeandel du selv sitter igjen.

90.1% – Rett til tvangsinnløsning

Eier du 90.1% av selskapet kan du gjennomføre en tvangsinnløsning av de resterende aksjene. Dette betyr at du kan tvinge de andre aksjonærene i selskapet til å selge til deg. Stein Erik Hagen gjorde dette med Komplett i 2011.

66,7% – Kvalifisert flertall

Har du over 2/3 av aksjene i selskapet har du kvalifisert flertall og kan overstyre de andre aksjonærene. Unntakene er hvis selskapet har egne vedtekter som sier at dette ikke er lov. I alle andre tilfeller kan den med kvalifisert flertall endre vedtekter og ta viktige avgjørelser uten godkjennelse fra de andre aksjonærer.

50.1% – Vanlig flertall

Har du 50.1% av aksjene har du flertall ovenfor alle andre aksjonærer. Dette betyr bare at du med ditt stemmetall får siste ordet i saker hvor det er flertallet som tar en avgjørelse, men gir ingen rettigheter utover det. Har ikke lov til å endre vedtekter eller ta viktige avgjørelser på egenhånd.

33.4% – Negativt flertall

Har du over 1/3 av selskapet har du negativt flertall og kan blokkere for alle endringer som krever kvalifisert flertall. Har du under 1/3 har du i praksis lite kontroll over selskapet.

10% – Innsynsrett

Har du 10% eller flere aksjer kan du kreve innkalling til ekstraordinær generalforsamling i selskapet. Du kan også kreve innsyn i dokumenter som tilhører selskapet fra ledelse og styre. Du kan også blokkere for tvangsinnløsning av aksjer.

Verdt å vite

Har du under 1/3 av selskapet (33,4% – negativt flertall) har du innsynsrett og kan kalle inn til generalforsamling, men det er lite du får gjort i viktige avgjørelser annet enn å delta på avstemninger.

Mange har den oppfatning av at de må ha 50.1% av selskapet for å ha totalkontroll. Det stemmer ikke, da man fortsatt trenger å stemme på styremøter. Ved 2/3 eierandel (66,7% – kvalifisert flertall) kan man ta viktige avgjørelser og endre vedtekter uten at det stemmes for. Har man kvalifisert flertall er det ikke mulig at andre aksjonærer har negativt flertall, så da vil du ha kontroll over selskapet uten å må stemme over viktige avgjørelser.

Barnene som vokser opp i dag er den første generasjonen som kan kalle seg en fullverdig digital generasjon. Vi er nok muligens fortsatt i en tidlig fase av den digitale leveralderen, men det betyr ikke at man bør vente med å henge seg på. Dette gjelder spesielt for bedriften som vil være her også om 10 år.

En av de største endringene ser vi i hvordan bedrifter kommuniserer med kunder og potensielle kunder. Kundeservice endrer seg, måten vi har kontakt med kundene endrer seg, salgsaktiviteter endrer seg. Det blir også lettere for kunder å nå ut til oss. Ikke minst er vi mer sårbare ovenfor negative tilbakemeldinger fra kunder når alt er så åpent.

Her er noen av tingene jeg tror vil endre seg når det kommer til markedsføring, kundeservice og salg:

• Nettsiden blir er viktigere medium. Den vil gi førsteinntrykket til mange av de potensielle kundene. Gir konkurrentene et langt bedre førsteinntrykk, så vil ikke din bedrift bli en del av vurderingssettet.
• Tilgjengeliget fra forskjellige plattformer blir viktig. Du har kanskje allerede en god nettside, men fungerer denne nettsiden på smarttelefonene? Trafikken fra smarttelefoner har siden iPhone og Android tok av vært eksplosiv og den vil fortsette oppover en stund til.
• Sosiale medier blir viktig for salg og kundeservice. Om kunden stiller deg et spørsmål i sosiale medier forventer de et svar.
• Større fokus på ROI. Med de nye kanalene så kommer også bedre verktøy for å måle lønnsomhet i de forskjellige investeringene man gjør.
• Måten vi tenker markedsføring. Markedsmiksen vil endre seg. Fokus på inngående markedsføring, synlighet og annonsering endrer seg.
• Bedre samkjøring. Bedrifter må ha en kommunikasjonsstrategi. Det funker dårlig om nettsiden gir et budskap, Facebook siden gir et annet og annonsene du kjøper gir et tredje budskap. Alt kommunikasjon må henge sammen.
• Kundene vil forvente mer merverdi. Det de kjøper skal være kompatibelt med deres digitale livsstil.
• Markedsføringskroner vil flyttes over til digitalt. Det som i dag er tradisjonelle medier vil følge etter og tilby sine tjenester over nye kanaler og plattformer.
• IT i din bedrift blir mer viktig. IT blir viktig for effektivisering av bedriften, for økonomistyring, for den daglige driften, for kundeservice, for informasjonsflyt, for salg og for markedsføring. IT som bransje har noen gode år i møte.

Dette er noen av tingene jeg tror vil endre seg betydelig de neste 5 årene. Hva tror du?

Et vurderingssett er de merkevarer eller produkter en potensiell kunde vurderer som aktuelle for den oppgave eller problem de ønsker å løse.

Om du skal kjøpe deg en ny bil, så er det kanskje bare enkelte merker som får være med i vurderingsettet. For min del vil jeg vurdere BMW og Audi neste gang jeg skal kjøpe ny bil. Jeg har et oppmerksomhetssett som spenner over flere bilmerker, men det er bare disse jeg vil vurdere. Dette er et sterkt vurderingssett og det vil være vanskelig for andre bilmerker å komme inn i dette.

Litt annerledes var det når jeg skulle velge regnskapsfører for min bedrift i fjor. Fra før av hadde jeg ikke kjennskap til noen regnskapskontorer, så derfor var vurderingssettet mitt tomt når jeg startet letingen etter en god regnskapspartner. Jeg hadde bare et kriterie: de skulle drive digital regnskapsføring.

Jeg startet med å søke etter regnskapskontorer. De fleste hadde kjedelige nettsider og fortalte det samme. Få nettsider ga et førsteinntrykk verdt å huske. Noen svært få andre hadde noen velskrevne ord jeg følte snakket til meg som kunde.

Totalt ble jeg sittende med 4 regnskapskontor jeg ville kontakte, ut av en liste på over 30 kontorer som møtte mine kriterier. Dette betyr at 26 regnskapskontorer ikke fikk sjansen til å pitche meg over telefon eller gjennom et møte, nettopp fordi jeg ikke fikk noe positivt førsteinntrykk av de. Når de ikke tar vare på sin egen kommunikasjon blir jeg usikker på om de er flinke til å ta vare på sine egne kunder. De 4 regnskapskontorene jeg satt igjen med ble sluttresultatet av vurderingssettet mitt.

En forkortet versjon av mitt vurderingsett kunne sett slik ut (med fiktive bedriftsnavnnavn):

Det store spørsmålet du må stille for din bedrift er om dere er gode nok til å havne i vurderingssettet. Hva slags inntrykk gir din nettside? Hva slags inntrykk gir de andre salg- og markedsføringsaktivitetene dere driver med?

For å bli en del av det totale settet og oppmerksomhetssettet må du jobbe med synlighet. For å gå fra oppmerksomhetssettet til vurderingssettet må du jobbe å skape et bra førsteinntrykk og ha en nettside (eller andre plattformer) som kommuniserer bra. For å bli valgt, må du være bedre en konkurrentene dine.

I den siste tiden har det vært mye snakk blant teleekspertene om hvorvidt det er lønnsomt å investere i superbredbånd eller ikke. I front finner vi daglig leder i Norsk Telecom, Tore Aarønæs, som mener det ikke er nødvendig. Han poengerer at det er et tapsprosjekt. Norsk Telecom definerer superbredbånd som nettforbindelser med hastigheter over 25 Mbit/s.

Jeg kan være enig med Tore Aarønæs om man kortsiktig skal se på bunnlinjen. Mest sannsynlig vil man ikke tjene penger de første årene, da utbyggingskostnadene er svært høye. I tillegg er det ikke til å legge skjul på at det er underholdningstjenester og fildeling som i dag krever mest bredbånd. Her har nok Tore Aarønæs rett.

Typisk norsk å undervurdere fremtiden

Fremtiden krever raske internettlinjer som tåler stor belastning. Vi kommer til å ha flere datamaskiner, tablets og mobiler per husholdning. Andre ting i hjemmet kommer også til å være koblet mot internett (kjøleskapet, alarmsystemet, varme). TV-en forsvinner ikke, men innhold får vi fra internett. Musikk streames fra internett. Familiebilder, video og dokumenter lagres over internett.

Flere vil også ha mulighet til å koble seg på kontoret hjemmefra. Spesielt de som bor utenfor storbyene kommer til å kreve dette.

Her er det viktig å ikke tenke for kort. Se bare på økningen i behovet de siste 5 årene – den har skutt i været. På lik linje som man bygger veier med en investeringshorisont på 20-30 år, så bør man gjøre det samme med internett.

Rask internett er viktig for lokalsamfunnet

I dag har nesten en hver region i Norge et eget vekstråd som jobber med å fremme kommunene sine. De sloss også om plassering av skoler og sykehus. Disse gir trossalt utdanning og arbeidsplasser. I tillegg flørter kommuner som aldri før med store bedrifter som leter etter nye steder å sette opp næringsbyggene sine. Det investerer også i kultur, bedre veier og fine utområder.

Det neste nå blir å investere i internett. God internett gir deg mulighet til å bo lengre vekk fra kontoret. God internett gjør det lettere å henge med i fremtiden, for de som er interessert i det.

Internett er for mange som oksygen

De unge velger internett fremfor venner. De synes internett er mer viktig enn å ha bil. I dag ser folk på internett som en integrert del av livet sitt. Hvordan kan da et lokalsamfunn argumentere mot utbygging av bedre internett?

For meg er det tydelig at Tore Aarønæs ikke vet hva han prater om. Han har kanskje rett i at dagens konsum som krever superbredbånd går til underholdning og fildeling, men samtidig klarer han ikke fjerne skylappene og se retningen vi går i. Han påpeker at vi må skille mellom hva som er nyttetjenester og ikke. Alle som jobber med kultur skal da være glad Tore Aarønæs ikke er i deres bransje, for der går det vel jevnt mer penger inn enn det kommer ut igjen.

Raske linjer kommer til å bli enda viktigere for underholdning, men det kommer også til å bli mer viktig for næringslivet. Hjemmekontor, videokonferanser og raskere synkronisering er eksempler på dette – alle områder som vil øke. Vi må også spørre oss hva annet som vil komme i fremtiden? Det må vi også være klare for.

Til slutt vil jeg avslutte med noen kjente sitater fra teknologibransjen..

5 datamaskiner er nok for hele verden
- Tidligere IBM Sjef

640 Kb minne burde være nok for alle
- Bill Gates, Microsoft

Internett er en flopp
- Leif Osvold, 1996

Blir dette den neste?

Vi trenger bare 10 mbps per husholdning
- Tore Aarønæs, 2012

Jeg har i lengre titt sittet på et domene som var forhåndsvist bra for dekkbransjen – vinterdekk.no. Domenet ble kjøpt i forbindelse med et annet forretningsprosjekt som ikke gikk i boks, så det har ikke vært noe innhold på siden i mitt eie. Jeg bestemte meg derfor at denne uken skulle domenet tas i bruk som et eksperiment.

Det er lenge siden jeg jobbet med å bygge små nettsider som gir på autopilot og krevde lite arbeid. Sist jeg holdt på med det var i 2009. Pengene var gode som ekstrainntekt, men ikke nok til å overleve av. Jeg gikk derfor over til konsulentarbeid.

Nå er det annerledes. Jeg tjener nok til å leve normalt som konsulent, så nå ville små nettsider som gir meg en liten ekstrainntekt bare vært en stor bonus. Jeg starter derfor med å bygge opp en nettside om vinterdekk.

Inntjeningen vil nok være ganske sesonbasert, men det er OK. Vinterdekk.no blir nok ikke den første nettsiden jeg ruller ut i 2012.

Så da starter jeg herved nisjeside-prosjektet mitt. Jeg skal prøve å oppdatere jevnlig på hvordan det går med prosjektet. Mest sannsynlig vil det ikke bli store kronene i 2012, men det er OK. Her er målene mine for 2012:

• Bygge opp 3 nettsider.
• Snittinntekt på 10.000 hver måned ved utgang av 2012.

Så da får vi se hvordan det går

Så gikk det opp en lys ide for oss. Vi har jo allerede en kanal med nesten 300 kontakter som allerede har et forhold til bedriften vår. Vi har en Facebook-side.

Vi slengte så ut en liten annonsering på veggen om at vi søker folk:

171 personer ble snappet opp at så denne oppdateringen gjennom Facebook. 12 personer engasjerte seg og hjalp med deling. I tillegg var det flere som kopierte den og la ut på egne profiler. Det er litt vanskelig å vite nøyaktig hvor mange denne oppdateringen nådde, men resultatene snakket for seg selv.

Totalt var det 14 kandidater som prøvde lykken! Kvaliteten på kandidatene var også høyere enn noen gang. Vi antar dette er fordi personene som søker allerede er kjent med bedriften (eller ble anbefalt av noen som kjenner bedriften) og vår bedriftkultur.

Med andre ord, så løste Facebook dette problemet uten at det kostet oss en krone. Vi får kanskje ikke så mye salg gjennom FB-siden vår, men den er med å bygge en kultur rundt bedriften og har andre nytteområder som kommer oss til gode. Vi er storfornøyd!

Som driver av en tradisjonell norsk transportbedrift ser jeg tydelige trender. Jeg tror ikke 2012 vil bli så kritiske som mange vil ha det til, men jeg tror fortsatt vi sakte gravere oss dypere ned.

Færre arbeidsplasser

Næringsliv i den vestlige verden har hatt noen klare trender de siste tiårene:

• 1. Mennesker blir byttet ut med maskiner
• 2. Effektivisering av arbeidsprosesser og verktøy
• 3. Flytting av produksjon til lavkostland, spesielt Kina og andre asiatiske land.

Felles for alle disse er at vi bygger ned antall arbeidsplasser. Med en teskje betyr dette at det blir mer kamp om å få seg en jobb, da det rett og slett ikke er jobb nok til alle sammen.

Flere arbeidere

På den andre siden har befolkningen hatt stork vekst. Ta en titt på grafen under:

Her ser du en tydelig vekst og at den vil fortsette. Spesielt vil de asiatiske og afrikanske landene ha en stor populasjonsvekst, noe som betyr at de også vil trenge mange nye arbeidsplasser. Dette har 3 utfall:

• 1. De kommer til vesten og tar jobbene våre
• 2. Høyere konkurranse om jobber i hjemlandet fører til lavere lønninger og produksjonskostnader, som igjen betyr at vi i vesten vil fortsette å sende arbeidsplassene våre til lavkostlandene.
• 3. Landet vil leve videre i fattigdom som et ikke-konkuransedyktig land.

Hva er løsningen?

Vi må få flere mennesker i arbeid. Arbeid som produserer, ikke bare statlige ansatte som Norge har vært flinke til å bygge seg opp på. Vi må slutte å sende alle produksjonsjobber til lavkostland. I den ideelle verden kommer mer av det vi kjøper fra lokalt. At laksen som fiskes i Norge sendes til Kina for sløying og pakking, så kommer den i retur til Norge igjen i fine påleggspakker er ikke med å opprettholder arbeidsplassene våre.

Samtidig må vi slutte å sy puter under armene på folk. Det er for lett å ikke gjøre noe i Norge. Dette gir oss en dårlig arbeidskultur.

En dag forsvinner Oljen i Norge. Da vil vi slite om tilstandene fortsatt er de samme i industrien som i dag. Vi ser nemlig allerede nå et tydelig skille mellom den industrien som jobber med olje og den som ikke gjør det.

En ting jeg har hørt mye prat om er at dagens teknologi har gjort mennesker late. Gjennom fitnessbloggen kan vi lese at ungdoms fysikk har dalt siden 90-tallet. Det er nok ikke en tilfeldighet at dette er samtidig som teknologi (spesielt spill) begynte sitt inntog.

En av mine nyttårsforsetter for 2012 handler om sunnhet. Jeg har ingen konkrete og målbare mål, men skal generelt være mer sunn. Til forandring fra mange av de andre “jeg skal begynne å trene og bli sunn” nyttårsforsettene, så begynte jeg ikke 1. januar. Har begynte sommeren 2011 for fullt og har allerede hatt svært gode resultater siden da.

Jeg er glad i teknologi. Teknologi for skylden for at vi sitter for mye og beveger oss for lite. Det er urealistisk å tro at denne trenden vil snu, så da vil jeg heller utforske om vi teknologifrelste kan bruke teknologien til å komme i bedre form?

Tiltak jeg har gjort så langt:

• Byttet ut treningsprogram på papir til GymGoal. Nå måler jeg fremgang med fine grafer og statestikk.
• Blitt en ivrig leser av Fitnessbloggen.
• Lastet ned appen Smøretips, for å gjøre skiturene bedre.
• Oppdaget Skisporet.no, som gir meg tips til skiløyper jeg ikke viste om i lokalområdet.

Tiltak jeg planlegger:

• Kjøp av pulsklokke fra Garmin. Venter bare på at denne skal bli lansert.

Jeg føler jeg har mer enn nok teknologi tilgjengelig for å holde meg i aktivitet. Kosthold derimot føler jeg ikke teknologi har gjort noe gjennombrudd innen enda. Det er flere gode nettsider og apps med oppskrifter (jeg bruker selv mye matprat.no og godfisk.no). Det eneste problemet jeg har med oppskrifter er å finne en god flyt. Mye produkter jeg kjøper inn blir kastet siden jeg ikke får brukt de. Jeg har blitt flinkere å til å mikse med oppskrifter for å få brukt opp produktene, men føler det fortsatt er en lang vei å gå her. Det ender ofte med at man spiser mye av det samme. Hadde også vært morsomt å fulgt mer nøye med på næringsinnholdet i maten man spiser, men føler det tar unødvendig mye tid å regne ut når jeg ikke har fulgt en oppskrift hvor informasjonen allerede følger med.

Ellers så skal jeg kjøre på med omega3, vitaminer og andre tabelleter (ingen slankepiller), men her trengs vel ikke noe teknologi.

Jeg liker dette bildet. På en måte representerer det hva jeg står for og verdiene i livet mitt.

Venner av meg liker dyre biler, kjøper store flatskjermer og dyre klokker. De kan lett svi av noen tusenlapper på byen.

Her skiller jeg meg ut. Jeg samler heller på minner. Jeg reiser mye og er alltid på jakt etter nye opplevelser. Jeg elsker å prøve nye ting.

Hva samler du på? Minner eller ting?