Poenget mitt med å si at «det er enkelt å måle ROI» er ikke at de underliggende virkemidlenes effekt er like enkel å måle, men at det er bedre å begynne med det enkleste som samtidig er det viktigste: Suksess ihft. overordnet mål. Alle underliggende målinger må ha en eller annen vei til å påvirke denne effekten, om det er gjennom ett eller mange ledd så må man likevel kunne følge sporet.

Risikoaspektene er forøvrig – kanskje de mest morsomme elementene å arbeide med.

Nuvel, jeg bidrar ytterligere med å si at det er bra du tar bladet fra munnen, Jørgen

Til Gstene og de andre som funderer litt løst rundt rollen til de ulike bokstavene i forkortelsen ROI kan jeg nevne at det er egentlig veldig klare og tydelige måter å måle dette – nå som før.

Et aksjeselskap (dvs. de fleste oppdragsgivere i reklame-Norge) har som formål å skape avkastning for sine aksjonærer; de skal ha gevinst på aksjekapitalen.

De investeringene som bedriftens ledelse gjør med aksjekapitalen skal skape større gevinst enn det investerte beløpet. Penger inn, litt mer penger ut. Ikke godvilje og status og klikk og fans og likes. Helt vanlige penger. Profitt, ikke omsetning.

Ergo er det er bare forvirrende å lete etter andre modeller for å forklare ROI i kommunikasjon enn det som gjelder i bedriften forøvrig. Man investerer penger i kommunikasjon, og man skal ha (litt mer) penger tilbake. Alt i mellom er virkemidler for å oppnå denne effekten, og resultatet er svært enkelt å måle; tjente bedriften mer penger?

Er man ikke et aksjeselskap kan formålet gjerne være anderledes (f.eks. organdonasjonsforpliktelser), men mål-R’en er konstant for alle virkemidler.

Sosiale mediers fortreffelighet er derfor unødvendig å forklare gjennom sirkelreferanser a la de du nevner sist i artikkelen (takk for at du er så spiss!). Enten sparer man penger eller så tjener man penger på tiltaket. Hvis godvilje oppnådd gjennom Facebook eller dialog opprettet på Twitter fører til en av disse så er tiltaket bra og bør forsterkes. Hvis man ikke kan bevise noen effekt må man enten søke å måle virkemidlenes delvise påvirkning bedre eller kutte ut tiltaket til fordel for noe man vet fungerer.

Enhver som investerer har et forhold til risiko, og denne henger nøye sammen med kunnskap. Om man har valget mellom å sette en million i banken hvor du vet 95% sikkert at du får igjen minst 104% av pengene, eller investere en million i aksjer hvor du kan tape 50% eller tjene 150% – hva gjør du? (Hint: hvordan reduserer du risiko?)

Utfordringen når det gjelder ROI er ikke I, men R som det ble påpekt her. Hvordan måle resultatene? For oss som jobber med software er deler av dette enkelt, vi kan se på hvor mange nedlastninger vi har hatt i en periode med en unik aktivitet og måle opp mot uken før. Vi kan også bruke tracking på linker osv. Utfordringen slik jeg ser det er ikke måling av salg/nedlastninger/trykk. Utfordringen med sosiale medier er å finne verdien av bygging av brand. Kvikk Lunsj hadde ett spennende case på SMD2012, men hvordan måle det?

Hva er det verdt at folk snakker så mye om ditt brand? Er en ytring det samme som en visning av en ad? Er den mer? Her er det nok mye spennende som kan vises. Vi jobber mye med tracking i Opera for tiden. Når jobben er gjort og vi har fått finslipt det litt gleder jeg meg til å dele litt med folket.

Konsensuskultur er interessant, og endel av hva eks. sosiologi og antropologi har «avdekket» i lange tider. Veien til posisjoner og makt, går sjeldent gjennom konflikt (før posisjon er oppnådd – og trygget) Det er også velkjent at utvikling, innovasjon etc. ikke har gode levekår i en konsensuskultur, snarere tvert i mot. Konsensus sikrer etablerte sannheter.

I 2009 holdt jeg en presentasjon hvor jeg påstod at det ikke finnes noen «Social Media Guru’s» Det påstår jeg fortsatt. Kanalene, løsningene og «relasjonell kommunikasjon» (som i eks. sosiale medier) er for ung og vi vet ikke helt hva og hvordan sosiale medier vil være en inkorporert del av kommunikasjon/salg/lojalitetsbygging/merkevarebygging osv.i fremtiden. Derfor mener jeg at det ikke ER noen etablerte sannheter. (det er kanskje noen felles tanker blant de som arbeider mest med/ ønsker mest å arbeide spesielt med sosiale medier, men det gjør det ikke til sannheter.)

Angående det famøse utrykket… ROI (return of investment) I reklame og markedsføringsbransjen har dette vært et tema man har kunnet slippe (for?) lett unna – inntil internetts fantastiske muligheter til å måle alt mulig mye bedre. Reklamekampanjer ble målt før også, men da gjennom relativt «vage» metoder. I de tilfellene hvor en bedrift hadde noe spesifikt å selge, kunne man selvfølgelig sjekke om det førte til økt salg. Men mange bedrifter innså at årsak/virkningsproblematikk er kompliserte greier.

Slik er det også i dag. Tradisjonell reklame/ markedsføringskompetanse er i særdeleshet viktig også i den digitale verden. «Internett- dudene» kan også mye som tradisjonell reklameverden ikke har tatt innover seg. I tillegg til dette har vi en tredje (og fjerde) gruppering som har verdifull kompetanse: Tradisjonelle IT folk og – min kjepphest: forretningsutviklere og strateger. Etter min mening er det her skoen trykker mest: For lite felles innsats og forståelse mellom de ulike disiplinene.

Noen ganger er det viktig å arbeide med å effektivisere og redusere kostnader, andre ganger er det viktigste for en virksomhet å etablere nye markeder osv. (da må man arbeide med eks. endring av produksjonsapparatet, omorganisering i organisasjonene og arbeidsmåter, endring av deltakelse i verdikjeder, behovet for å definere nye forretningsmodeller, skape økt kundelojalitet for å redusere salgskostnader, etablere seg i nye markeder for å ta større markedsandeler osv.).

ROI er nemlig ikke en ting… Hva investerer man i (å ønske å oppnå)? Og hva tjente/sparte man på investeringen? Ett kanskje enda mer interessant spørsmål er å klart definere hva man ønsker å bruke svarene man får av det man måler til?

Etter min mening er betydningen av sosiale medier, websatsninger, e-dialogløsninger som nyhetsbrev, chat, samhandlingsløsninger etc. etc. overdrevet. Man ikke har tatt alvorlig, og klart nok definert og tydeliggjort, de overordnede målene. Det stilles for få og små krav til kvaliteten på digitale strategier og forretningsutvikling, slik at tiltak og virkemidler (webløsninger, kampanjer, reklametiltak, satsning i sosiale medieaktiviteter etc), blir hengende for mye «i løse luften» Når det er slik, kan man måle seg ihel uten å få relevante svar på ROI…

@Eivind: Jeg tror også at ROI-tematikken kommer til å bli enda viktigere. Men vi trenger nok å komme litt videre på både målemetoder og tankesett før vi er helt i mål.

@Marius: Takk for din ærlige og belysende kommentar. Jeg deler faktisk ditt syn ang. DNB. Og jeg hadde faktisk et helt avsnitt i innlegget som jeg skrellet bort som handlet om løftet DNB nå lever ut i sosiale kanaler. De har tatt «hele NOrges bank» ut i digitale flater og det står det stor respekt av. Jeg håper så inderlig at de makter den kulturelle og strukturelle omstillingen som brukerinnvolvering i denne skala faktisk krever.

@Thomas: Det var en absurd situasjon for journalisten ringte meg faktisk på formiddagen og vi avtalte å ringes når kåringen var offisiell. Når HPNH vant ble det jo ingen grunn til å snakke, så hun lagde denne tapervinklingen. Litt merkelig, men mest moro!

@Marte: Enig! Organdonasjon er et veldig godt eksempel og en verdig vinner. Men, nå kan man jo si at deres sak er lett å engasjere seg i og en ting mange vil si om seg selv til omverdenen. I utgangspunktet er saken som skreddersydd for SoMe og det er godt å se at de lever den ut på en så god måte.

@Kristin: jeg tenkte faktisk at denne konferansen måtte virke litt fremmed for utenforstående. Men jeg liker jo det. Det tyder på høy sosial kapital. I alle tilfeller mener jeg at framtoningen, stemningen og menneskene på ingen måte var ekskluderende. De mer spennende ROI-diskusjonene blir det nok enda mer av i tiden framover.

@Arnt: re:think har en helt annen faglig tilnærming enn tilsvarende konferanser. Det setter jeg inderlig pris på og ikke minst liker jeg at det kommer folk utenfra, med andre perspektiver enn våre. Vi får sørge for å utfordre dem slik at deres budskap passer inn i det norske markedets viktigste debatter. Jeg gleder meg!

@Alf Tore: Stavanger altså… Veldig spennende case. Håper gaukane i Sandnes tar lærdom!

http://ialloffentlighet.blogspot.com/2011/11/slik-rekrutterer-stavanger.html

// @alftore

Hei Erlend. Da vil jeg – i all beskjedenhet anbefale deg å ta en titt på http://rethinkkonferansen.no
Jeg hadde (desverre) ikke anledning til å delta på årets SMD2012, men etter hva jeg har forstått så er det mye kos, hygge, bransjeonani og soling i egen narsisistisk glans med likesinnede. Det er ingen tvil om at vi er i den tidsalderen. Jeg har skrevet og ment om dette tidligere (http://www.kreativtforum.no/?ID=News&guid=958145de-71f7-4e94-a12e-e68912482162) og forsøker å tilføre noe nytt, utfordre den vanlige måten å tenke og utføre konferanser på, og bidra til å løfte blikket og bli inspirert.
Jeg har forsøkt å spisse og finne frem til hva re:think egentlig skal være og kommet til at det er – an intersection of ideas and priciples within social business marketing.
Jeg ønsker deg og alle andre velkommen – og håper jeg, Chris Brogan, Maggie Fox, Gini Dietrich, Valeria Maltoni og Mitch Joel kan gi det ekstra som tar bedriftsnorge et steg videre. =) //@arntnor