Klimarealisme

Om forholdet mellom vær og klima

2012-01-05T10:08:00.000+01:00

En del av oss tilbrakte litt tid med å følge Jo Røsliens elegante forklaringer på avanserte statistiske problemer på Siffer. Et av mange klipp som festet seg hos en klimaforsker er Mannen og hunden. Nå har Teddy TV lagt ut klippet på Youtube:

Mer ekstremvær, mer ekstremt vær, eller variasjoner som alltid?

2012-01-03T22:16:00.000+01:00

I disse dager er det naturlig nok mye snakk om ekstremvær. Det er naturlig nok mange spørsmål som stilles i denne sammenhengen: Skyldes skadene dårlig planlegging, dårlig arbeid eller ekstremt vær? Har været blitt mer ekstremt? Skal vi vente mer ekstremvær? Det første spørsmålet skal jeg ikke prøve å besvare her, men jeg skal knytte noen kommentarer til de to andre:

Har været blitt mer ekstremt?
Her er det et spørsmål om hva en ser som ekstremt, og hvilke elementer vi ser på. Når det gjelder vind er det så komplisert med inhomogeniteter i målingene at vi ikke kan gi et klart svar på om det har blitt mer ekstreme vinder. Nedbør derimot har vi noe bedre målinger og kan lettere gjøre beregninger på om det er sporbare endringer:

Totale nedbørmenged over året og sesonger er sporet til å ha økninger. Under viser jeg grafen for årsnedbør i Norge:
Når det gjelder døgnnedbør er det gjort analyser som viser at vi har observert en økning i døgnene med kraftig nedbør for store deler av landet. Mer om dette i denne rapporten fra met.no.
Når det gjelder times eller minuttnedbør er dessverre dataseriene fortsatt såpass korte og inhomogene at endelige konklusjoner ikke kan trekkes, men det ser ut til å være en økning i intensiteten her også.

Utvikling av årsnedbør i Norge

Skal vi vente mer ekstremvær?

For å se på fremtiden kan vi bare benytte klimamodellene med alle svakheter og mangler disse har. Her er det et nesten samlet signal fra modellene at vi må forvente noe kraftigere vind, at nedbøren både på døgn-nivå og over lengre perioder øker. Når det gjelder nedbør av kortere varighet er det fortsatt for mye usikkerheter, men en kan anta at et varmere vær, med større døgnnedbør også vil ha større intensitet i bygene.Ut fra antydningene om kraftigere vind og kraftigere nedbør er vel konklusjonen at vi kan vente mer ekstremt vær i fremtiden, om været blir definert som ekstremvær er en annen sak.

Varsler for 2012

2012-01-02T10:31:00.000+01:00

Å spå er vanskelig, spesielt om fremtiden heter det. Jeg vil allikevel prøve å komme med noen utsagn om hva jeg venter i løpet av 2012:

Global temperatur kommer fortsatt ikke til å vise sterkt nedadgående tendenser. Faktisk kommer 2012 til å være blant de varme årene globalt.
Været kommer til å overraske oss igjen. Vinteren og våren 2011 snakket mange om kraftkrisen, og hvordan det skulle bli å gå inn i en ny vinter med lite vann i magasinene, så kom våren og sommeren og fylte opp til gangs.
Det kommer til å komme mange naturskader i Norge i 2012, men ikke så mange som i 2011. Noen av disse kunne vært unngått om vi hadde bygd oss robuste og ikke sårbare. Et skred i starten av året er ikke et varsel om at 2012 blir et katastrofeår.
Jeg kommer til å oppleve min neste bursdag selv om Maya kalenderen stopper 21.desember 2012, og en del tror dette er et varsel om verdens ende.
Det kommer fortsatt til å være grupper som sprer forvirring inn i klimadebatten og later som om det ikke er en vitenskaplig konsensus at menneskeheten påvirker klimaet, blant annet kommer Hartland Institute med sin NIPCC rapport

Om klimaendringer og global oppvarming

2012-01-02T10:12:00.001+01:00

Det kan synes som om det er en forvirring når det gjelder begrepene klimaendringer og global oppvarming. Forvirringen i enkelte kretser er så dyp at enkelte beskylder andre for manipulasjon o.l. når disse begrepene benyttes. Så dette lille innlegget er et lite forsøk på å oppklare, men er nok mest egnet til å forvirre:

Først la oss definere begrepene så enkelt som mulig:

Klimaendringer: Endringer i været over tid.
Global oppvarming: At temperaturen på jorden, som helhet, stiger.

Se det var ganske enkelt, og har du dette klart for deg er du ganske godt rustet til å se når det rotes. La oss se litt nærmere på begrepene:

Klimaendringer

Som sagt over et dette endringer i været over tid. Dvs at variasjonene fra dag til dag, og år til år ikke blir viktige i annet enn at disse variasjonene er med på å drive endringene over tid. Et mer nærliggende eksempel er forskjellen på adventstiden i Norge i 2010 og 2011. 2010 var svært kald, men 2011 var en varm periode. Denne variasjonen er ikke det vi kan kalle for klimaendringer, kun variasjoner i været. En visualisering finner du her: http://eklima.met.no/metno/trend/TAMA_G0_23_1000_NO.jpg En viktig detalj er at i begrepet klimaendringer ligger det ikke noen geografisk informasjon, kun en tidsinformasjon.

Global oppvarming

Global oppvarming kan på mange vis sies å være et spesialtilfelle av klimaendringer. I begrepet global oppvarming ligger det eksplisitt to krav: Temperaturen stiger, og dette er globalt. Dvs at enkelte lokale målinger som ikke viser oppvarming har lite til ingen effekt om temperaturobservasjonene på jorden som helhet viser oppvarming. For å si det enkelt: Er det kaldt på trappa, og varmt i resten av verden er nok verden som helhet varm.

Jeg regner med at alle de som forvirrer seg inn til denne bloggen har begrepene godt definert, og fannt denne bloggen i beste fall er unødvendig.

Forøvrig: Godt nytt år

Balanse, hvilken balanse?

2011-12-15T06:01:00.000+01:00

For en tid tilbake ble jeg oppringt av Aftenposten. De hadde sett et intervju i VG der jeg hadde en uttalelse om at sesongvarslet opplagt ikke var godt nok ettersom det hadde bommet grovt på de to siste vintrene. Intervjuet flyttet seg raskt fra sesongvarsler til et klimaintervju, noe som i seg selv ikke er overraskende. Det ble etterhvert klart for meg at journalisten hadde hatt en lengre samtale med personer som fornekter menneskelige klimaendringer, blant andre Ole Humlum. I og for seg er dette bra da en god reportasje bør dekke et fagfelt så godt som mulig. Problemet i denne saken er at journalisten bygde saken på Humlum med flere sine premisser, når jeg konfronterte henne med dette fikk jeg som svar: "Jeg fokuserer ikke "mye på resultatene til Humlum med flere", som du formulerer det. Jeg skal lage en forsøksvis mest mulig balansert sak til våre innsiktssider, og bruker da selvsagt flere kilder."

Hvorfor siterer jeg dette? En annen krok å henge denne saken på er en ny artikkel av forskning.no av Stig Nøra: "-Balansert journalistikk svekker klimakampen". Hovedpoenget til Nøra er at journalister som ikke tar side i klimaformiddlingen, og lager saker der en minoritet av forskerne får like stor plass som flertallet av forskerne, tar side med minoritetsgruppen av forskere. Går vi tilbake til artikkelen der jeg ble intervjuet ble forskere som Humlum med flere viet større plass enn sentrale klimaforskere, mao ble ytterkanten av forskningsfeltet presentert mer omfattende enn kjernen i forskningen. Dette er heller ikke feil, men når journalisten presenterer dette som en balansert dekning, og ikke en dekning av en fløy av forskningen blir det feil. Eller for å sette tall på det: Å gi 3% av forskerne mer enn 50 % av plassen er ikke balansert dekning, men på grensen til feilinformasjon.

Antarktis, liten oversikt

2011-12-06T11:16:00.001+01:00

I en del miljøer har uttalelser fra Heinrich Miller om at Antarktis har en avkjøling vandret sin seiersgang. Hva målingene fra Antarktis egentlig viser er listet ut i tabellen under. Oppsummert er det ikke en signifikant trend på de fleste målesatsjonene (De med ikke signifikant er skrevet i kursiv). Det er ingen stasjoner med signifikant avkjøling. Den tyske stasjonen Neumayer har en insignifikant avkjøling. Den kraftigste oppvarmingen er målt på britiske Rothera station, her er trenden signifikant med 0,0654 Celsius per år. Gjennomgående ser en at det er stasjonene langs kysten som har signifikante trender, mens innlandet som Amundsen-Scott basen på polpunktet ikke har registrert signifikante endringer.

Sted/Base	Årsmiddel (Celsius)	Trend (Celsius/År)
Amundsen-Scott	-49,4	+0,0003 ± 0,0121
Bellinghausen	-2,3	+0,0259 ± 0,0172
Casey	-9,2	+0,0121 ± 0,0185
Davis	-10,1	+0,0097 ± 0,0156
Dumont d'Urville	−10,8	−0.0018 ± 0.0136
Esperanza	−5,2	+0.0307 ± 0.0134
Faraday/Vernadsky	−3,7	+0.0550 ± 0.0276
Halley	-18,7	−0.0105 ± 0.0218
Marambio	-8,4	+0.0505 ± 0.0281
Mawson	-11,2	−0.0032 ± 0.0105
Mirny	-11,2	+0.0086 ± 0.0135
Neumayer	-16,0	−0.0073 ± 0.0230
Novolazarevskaya	-10,3	+0.0155 ± 0.0119
Orcadas	-4,0	+0.0205 ± 0.0072
Rothera	-4,4	+0.0654 ± 0.0587
Scott basen	-19,9	+0.0163 ± 0.0206
Syowa	-10,5	+0.0057 ± 0.0165
Vostok	-55,2	+0.0135 ± 0.0165

Hvor er middeladeren?

2011-12-06T08:17:00.001+01:00

Stort sett har jeg holdt meg til klimautviklingen i de siste dekadene i denne bloggen, her vil jeg se på et litt lengre lerret. Christiansen og Ljungquist (CL) har akkurat utgitt artikkelen "Reconstruction of the Extratropical NH Mean Temperature over the Last Millennium with a Method that Preserves Low-Frequency Variability". Ikke la deg skremme av den lange og tunge tittelen. Dette er nok en vitenskaplig artikkel som tar for seg temperaturutviklingen på den nordlige halvkule for de siste 1000 år. I og for seg ikke noe eksepsjonelt, og det er ikke konklusjonen heller: Vi er nå i den varmeste perioden de siste 1000 år.

Hvorfor trekker jeg den frem ettersom den ikke er oppsiktsvekkende? Det er et godt spørsmål, kanskje mest for å vise litt av det som rører seg i den vitenskaplige diskusjonen. Det CL har gjort er å benytte en litt annen statistisk metode enn de andre, en metode som legger mer vekt på variasjonene over lang til. For de som husker diskusjonen rundt Hockey-kølla til Mann med flere, så var det akkurat her Mann ble kritisert. CL sammenlikner naturlig nok sine resultater med blant andre Mann sine resultater, og viser en signifikant kaldere lille istid. Bortsett fra forskjellen i den lille istid er resultatene relativt samstemte, og bygger på ingen måte opp under myten om en varm middelalder.

Flekker og lokale variasjoner

2011-11-11T09:13:00.001+01:00

I Aftenposten 8.november er det en klimaartikkel (del 1, side 14) der blant annet jeg er sitert. I artikkelen kommer det frem at Pål Brekke mener at en lite aktiv sol, gjennom lite UV-stråling, er årsaken til de kalde vintrene vi har hatt. En indikator på aktiviteten på solen er solflekkene, (Liste finner du her). Når jeg så plotter månedsvise tall for solflekker mot temperaturavviket på Østlandet (fra eKlima.met.no) for vintermånedene får jeg grafen under.

Solflekker (Horisontalt) plottet mot temperaturavviket på Østlandet (vertikalt) for vintermånedene desember, januar, og februar. (Klikk på figuren for å få den i stort)

Nå er det sikkert mange mekanismer en slik enkel betraktning ikke tar med, men for meg ser det ikke ut til å være et klart bilde på at stor solaktivitet gir et varmt Østland i Norge

Tommyball og klimavitenskap

2011-10-25T09:13:00.000+02:00

Jeg regner med at dere som har funnet frem til denne bloggen er svært oppegående, og dermed kjenner Tommy og Tigeren (som har mye bedre navn på engelsk: Calvin and Hobbs) svært godt. Der spilles verdens mest fantastiske fiktive idrett: Tommyball. Dette er en sport som bare Tommy og Tigeren kan bedrive, og kjennetegnes ved at reglene raskt endres i løpet av spillet.

Hva har så Tommyball med klimaforskning å gjøre? For noen år siden satte fysiker Richard Muller seg til fore å spore opp feilene i de globale temperaturseriene, og lage en "riktig" serie. For å gjøre dette setter han opp Berkley Earth Surface Temperature, BEST. På forhånd hadde Muller en del uttalelser som svært mange klimafornektere trykte til sitt hjerte. Så sterk var omfavnelsen at Antony Watts uttalte i starten av prosjektet: "I’m prepared to accept whatever result they produce, even if it proves my premise wrong.". Liknende uttalelser kom også fra andre fornektere. Nå er resultatene ute, og de likner til forveksling på de andre globale temperaturseriene:

Som jeg har sitert noen linjer over sa Watts at han aksepterte resultatene til Muller sin gruppe, uansett resultat. Nå har vist den pipen skiftet tone. Fra at Watts hyllet Muller sitt initiativ kommer han med alle grunner til at det Muller har gjort er feil i (minst) 2 blogginnlegg: Blogginnlegg 1 og 2. Det Watts gjør her, er som Chris Mooney treffende beskriver det, å flytte målet, eller som jeg her noe mindre erbødig kaller det "Tommyball". For å være klar prøver Watts å endre reglene fra at resultatene til BEST (et forbehold om fagfellevurderingen) skulle telle til noe annet.

Flyttet, delt, skjøtet, homogenisert ...

2011-10-20T09:50:00.000+02:00

En evig utfordring i klimatologi er å skape lange gode serier. Ideelt hadde en hatt lange måleserier fra samme lokalitet uten endringer i omgivelsene. Dessverre er det slik, av ulike grunner, at målestasjoner blir nedlagt eller flytte. Vi kan for eksempel se på hva vi vet om temperaturen i Oslo. Tilbake til 1937 er det greit, der har vi stasjon 18700 Oslo - Blindern (Data tilgjengelig i eKlima). Går vi lengre tilbake i tid blir bildet mer fragementert (under kun data tilgjengelig i eKlima):

1822 - 1832: 18655 Oslo - Pilestredet (17 moh)
1866 - 1872: 18652 Oslo - Kirkegata (23 moh)
1876 - DD: 18500 Bjørnholt (Temperatur fra 2007) (360 moh)
1877 - 1937: 18650 Oslo I (Kun tilgjengelig fra 1877) (25 moh)
1890 - 1910: 18900 Holmenseter (294 moh)
1927 - DD: 18950 Tryvasshøgda (Brudd rundt perioden for Tryvasshøgda II) (514 moh)
1931 - 1940: 18800 Bygdøy (23 moh)
1937 - DD: 18700 Oslo - Blindern (94 moh)
1976 - 1997: 18960 Tryvasshøgda II (528 moh)
2007 - DD: 18230 Alna (90 moh)

I tillegg finnes en stasjon som het Oslo II, men denne er ennå ikke helt digitalisert Under er årets gjennomsnittstemperatur for de ulike stasjonene plottet

Figur 1: De tilgjengelige seriene i Oslo kommune som datasettet ligger i eKlima

Ut fra plottet over ser det ut som om 1934 er det varmeste året, men dette er om en leser direkte ut fra datasettet. Som listen over viser er høydeforskjellen på de enkelte stasjonene betydelig. En (alt for) enkel høydekorreksjon er å kompensere med 0,6 Celsisus per 100 meter. Resultatet av en slik høydejustering der jeg flytter samtlige stasjoner til Blindern blir:

Figur 2: Samme seriene som i figur 1, nå høydejustert med 0,6 Celsius per 100 meter.

Ut fra plottet over finner en at 1934 ikke lenger er varmest i Oslo. En overforenklet høydejustering har lagt linjene i figur 1 nesten oppå hverandre. Dette er ikke juks, men kun et enkelt forsøk på å kompensere for et kjent brudd i dataserien, og essensielt for å gi en brukbar oversikt over klimaendringene over tid..

Skulle jeg lagd en homogen serie, det vil si en serie der vi har fjernet endringer i stasjon og nærmiljøet til en stasjon, av disse er det nå jobben egentlig begynner. For det første trenger en en mer nøyaktig modell for høyde- og lokalitet-endringene opp igjennom tidene. Deretter er det en stor jobb å gå inn på hvordan temperaturen på de ulike målestasjonene faktisk ble målt. Her må en se nøye på om det er noe med de ulike oppsettene av instrumentene som ytterligere endrer målingene. Uten å gå dypere inn på dette kan jeg si at hytten på stasjon Oslo I ga høyere temperaturer enn tilsvarende solskjerming vi benytter i dag. Når en har identifisert alle årsaker til endringer i målemiljøet kan en benytte denne kunnskapen til å korrigere datasettene. På Rimfrost.no ligger en serie for Oslo tilbake til 1816. Denne serien er en tidligere homogenisert osloserie, og representerer trolig utviklingen i Oslo brukbart. Nå er det slik at met.no for tiden er igang med å revidere denne homogeniseringen basert på ny-digitaliserte data, og i løpet av et år vil nok denne reviderte serien være tilgjengelig

Manglende kunnskap ga feil svar

2011-09-29T14:44:00.000+02:00

I kjølvann av Presterud og Humlums diskusjoner i avisen har jeg fått spørsmål om ikke følgende graf på Climate4you viser at vi har en sterk urban varmeøy i Oslo:

Til det er svaret enkelt: Nei.

Grafen over er et eksempel på to ting:

Inversjon i Osloområdet
Manglende kunnskap som årsak til feiltolkning

Til punkt 1 kan vi se på temperaturforholdet mellom Blindern og Tryvasshøgda for den aktuelle perioden. Her finner jeg raskt at det 0,5 C varmere på Tryvasshøgda enn Blindern, samtidig som det er svært rolige vindforhold. I tillegg var det 3 timer tidligere 3,1 C varmere på Tryvasshøgda enn Blindern. At det er varmere i høyden enn lavlandet viser at det er en inversjon i området. Når vi ser på kjøreturen Humlum har foretatt i forbindelse med denne målefarten starter han inne i Sørkedalen, hvor vi må forvente en kraftig inversjon. Så kjører han ut i Oslo og opp til området rundt Blindern, altså opp igjennom inversjonen. Deretter drar han øst gjennom Alnadalen og videre E6 mot Skedsmokorset. Det vil si områder en kan forvente sterkere inversjon igjen, noe som også vises i form av lavere temperaturer.

Til punkt 2: Humlum er så vidt jeg vet en dyktig geolog, og jeg har ikke tenkt å utfordre ham på geologikunnskap. Å ta en målefart fra en dag som den han valgte og tolke den uten å ta hensyn til muligheten av inversjon viser at kunnskapen om meteorologi er (eller ihvertfall var) litt svak, noe som i dette tilfellet har ført til en tolkning at det er urban varmeøy mens vi observerer en inversjon.

#Oppdatering 13.10.2011
Jeg har nå mottatt heftet til klimarealistene "Naturen – ikke menneskene – styrer jordens klima!", hvor grafen over til min skrekk er trukket frem som eksempel på urbaniseringseffekten. Jeg kommer en dag til å lese gjennom heftet, men dersom Humlum sitt bidrag om urbanisering er representativt kan jeg sterkt anbefale folk å bruke tid å penger på noe bedre enn dette heftet.

Anbefalt lektyre

2011-09-16T09:50:00.001+02:00

Royal meteorological society har, som oss andre, lenge strevd med å nå frem til publikum. I 2010 tok de et modig skritt: The Weatherclub. Dette er en klubb for værinterreserte som gir ut et medlemsblad, i og for seg ikke noe spektakulært. Det tøffe de har gjort er satsing på å gjøre informasjonen attraktiv. De har bygd opp en nettside i et design en mer forbinder med ukeblader o.l. (http://theweatherclub.org.uk/). De gir også ut et medlemsblad "theWeather", igjen har de satset skikkelig på å lage noe attraktivt. Resultatet av satsing på god design og dyktige skribenter gir et blad som er høyst lesbart og salgbart. Årlig har de tenkt å lage et sammendrag de 4 utgavene i året, og jeg har vært så heldig å få den første av disse sammenstillingene. Ambisjonene er i orden da de satser på et opplag på 100 000 av sammenstillingen, med distribusjon gjennom kiosker og butikker (også internasjonalt). En rask gjennomgang viser er lettlest, men faglig korrekt blad. Design og utseende strekker seg langt utover fagkretsene. Oppsummert: Et meget bra blad! (Som gjør T-bane turer mye kortere)

Oppfølging til tidligere innlegg om global temperatur.

2011-09-15T15:58:00.000+02:00

I mange sammenhenger dukker påstander opp om den globale temperaturen har stoppet, eller begynt å falle. Nå sist opplevde jeg det på en sesjon om solens effekter på klima på EMS 2011. Det ingen tvil om at temperaturstigningen de seneste årene er betydelig svakere enn det vi opplevde på 90 tallet, dette er f.eks. omtalt av meg her. Når påstanden om at temperaturen nå er lavere enn noen år tilbake er det en enkel sak å teste. Jeg velger her å laste inn årlige data fra GISS, og midlet dem over 5, 10, 15, 20, 25, og 30 år (figuren under)

Global temperatur for ulike perioder med midling.

Setter en opp en liste for dekademidler får en:

1881 - 1890: -0,28
1891 -1900: -0,22
1901 - 1910: -0,29
1911 - 1920: -0,26
1921 - 1930: -0,16
1931 -1940: -0,03
1941 - 1950: 0,02
1951 - 1960: -0,01
1961 - 1970: -0,01
1971 - 1980: 0,02
1981 - 1990: 0,19
1991 - 2000: 0,31
2001 - 2010: 0,55

Som en ser er 2001 - 2010 som er desidert varmest i GISS datasettet.
Hvor kommer påstandene om at temperaturen faller fra? Det får nesten de som står for denne typen påstander forklare selv, men jeg kan gjette litt:

Overfortolkning av fluktasjoner i datasettet kan få en naturlig fluktasjon til å se ut som en endring.
Bruk av HadCRU data. Datasettet fra HADCRU har en stor svak har en stor svakhet i dekningen av polare områder, noe som medfører at variasjoner i vær og klima der ikke blir fanget opp. pga manglende målinger er ikke noen globale datasett akkurat 100% nøyaktige her, men det ser ut som om f.eks GISS gir et noe bedre bilde.

Temperatursignalet i våte somre

2011-09-15T10:02:00.001+02:00

Vi har nettopp vært gjennom den våteste sommeren Meteorologisk institutt har målt. Selv om vi har hatt en våt sommer har temperaturen vært gjennomgående over normalen. Østlandet endte for eksempel på 0,9 Celsius over Normalen, i gjennomsnitt har somrene i 30 års perioden 1981 – 2010 vært 0,35 Celsius over Normalen. Tar en tilsvarende tall for nedbør finner en et gjennomsnitt på 252 mm. For å identifisere episoder med store avvik er det ofte vanlig å inne frem hendelser som er 2 standardavvik fra normalen. For Østlandet, basert på perioden 1981 – 2010 blir da grensen for et vått år 352 mm. Tabellen under gir en oversikt over de våte og tørre årene ut fra definisjonen over:

Sommer	Temperatur (avvik) Celsius	Nedbør mm
2011	11,2 (0,9)	460,9
1950	10,2 (0,0)	398,8
1939	10,7 (0,5)	378,4
1960	10,3 (0,1)	367,9
1924	9,5 (-0,8)	363,5
1988	11,4 (1,1)	363,5
1912	10,9 (0,7)	360,8
1951	9,6 (-0,6)	354,0
1927	10,1 (-0,1)	353,0

En titt i tabellen over ser en at temperaturen i de våteste somrene før 2011 er ca. en grad Celsius kaldere enn resultatet for 2011.

Diskusjonstråd: Sakte endringer i komplekse system

2011-09-13T15:54:00.001+02:00

Det er ingen som betviler at klimasystemet er et kompleks system. Nå en ser på variasjonen over kortere år (Dager, måneder, år) vil det være flere signal som utgjør det en opplever på kortere perioder. Tar en for seg temperatur kan en se for seg raske temperaturvariasjoner fra dag til dag, kombinert med et noe sakter varierende signal som fanger opp sesongvariasjoner. En ennå saktere endring er variasjonen fra år til år, som igjen kan splittes opp i en årlig komponent og en endring over lengre tidsperspektiv (mer kjent som klimaendringer). For hver av disse tidsskalaene er det en rekke ulike faktorer som driver endringene.

I den videre diskusjonen ønsker jeg å fokusere på den 4 komponenten over, klimaendringer. Når jeg, og andre klimaforskere, snakker om menneskeskapte klimaendringer er det disse vi snakker om: Endringer som oppstår i komplekse systemer over lengre tidsperspektiver. Dette er systemer med stor kompleksitet der det kan være svært vanskelig å 100% beskrive samspillet i en hver detalj. Når en har et slikt system, og en ser at en trolig har en uheldig utvikling av systemet, oppstår et spørsmål: Hvordan varsle om denne utviklingen? Eller for å si det mer direkte: Hvordan skal vi kommunisere den kunnskapen vi har om klimasystemet på en forståelig måte? Enkelte tar til orde for at en skal vente til teoriene er nær 100% bevist, men hva om utviklingen en ser vil ha kommet til et stadie med store negative konsekvenser før en får vesentlig sikrere kunnskap?

Jeg lar slutten stå litt åpen i håp om å få noen gode kommentarer.

Klimaflyktninger i nabolaget

2011-09-02T14:51:00.002+02:00

Forsker Pär Holmgren uttaler at "Ingen vil bo i Gøteborg om hundre år" (Også på forskning.no). Han bygger uttalelsen på en kombinasjon av forventet havnivåstigning og kraftige nedbørhendelser. Det han bygger på i grunnlaget er i og for seg riktig:

Høyst sannsynlig kommer havnivået til å stige, kanskje med inntil 1 meter i løpet av århundret.
Tendensen er at vi får kraftigere byger i nedbøre, noe blant annet denne rapporten fra met.no viser

Jeg er alikevel uenig i konklusjonen om at Gøteborg blir fraflyttet. Grunne er at jeg, og nå uttaler jeg meg utenfor mitt fagområde, ikke tror at folk flytter veldig lett på seg. En kan se det for eksempel når en har hatt lokalt store flommer så kommer folk tilbake og vil bygge opp husene på den flomrammede tomten. Det vi derimot trolig vil komme til å oppleve er en natur som driver kostnadene til sikring mot blant annet flom oppover.

Isen i Nord

2011-08-31T10:01:00.000+02:00

Litt sløv i år, så jeg fikk ikke med meg når "den historiske begivenheten" at Nors-Øst og Nord-Vest pasasjen åpnet seg. Jeg skriver historisk med gåseøyne da dette ville vært en historisk begivenhet for 5 år siden, men nå er det nærmest blitt en vanlig begivenhet.

Status ved utgangen av august er at vi har litt mer is enn 2007, men mindre enn årene i mellom.

Været i Arktis de neste to ukene vil avgjøre om vi får ny rekord eller ikke. Den viktigste faktoren her er om vinden sprer isen utover eller samler isen.

Hva er global temperatur

2011-08-04T19:50:00.000+02:00

Nå har endelig det meste av datasette brukt til å lage HADCRU3 blitt tilgjengelig. Det tok ikke lang tid fra dette ble tilgjengelig før Wattsupwiththat prøvde å slakte vitenskapen bak å lage globale temperaturutviklinger. Her kommer kjente "slagord" som "Det finnes ingen global temperatur". Selvfølgelig har han rett det finnes ingen global temperatur. I seg selv er egentlig en global temperatur uinteressant. Det som er interessant er om en kan bruke den store mengden med lokale temperaturmålinger til å si noe om en global utvikling. Om en kan sammenstille informasjonen i de lokale målingene til å si se om en har noen tendenser i utviklingen globalt. Her mener jeg at forsøkene fra CRU, GISS, osv gir oss svært nyttig informasjon om den globale utviklingen.

I bunn og grunn kan jeg ikke se at Watts kommer med noen store nyheter i sin analyse:

Det er ingen hemmelighet at det er store forskjeller på de lokale utviklingene.
Det er ingen hemmelighet at det er forskjell i effekten på de ulike årstidene.
Det er ingen hemmelighet at en endringer i stasjonsutvalg skaper støy.

Watts skriver at dette er første gang han har hatt muligheten til å studere denne forskjellen. Hvorfor det? Sigmund Hov Moen har lastet ned en haug med månedlige data i sin tjeneste rimfrost.no, så det kan ikke være en uoverkommelig jobb å få tak i datasettene, selv om CRU sine datasett ikke har vært tilgjengelig på grunn av avtaler med dataleverandører.

Is om sommeren

2011-08-04T19:27:00.000+02:00

Det er en stor likhet mellom klimaforskere og barn: Kunnskap om sommerens is er en naturlig del av tilværelsen. Nå er det en liten forskjell i isen barna fortrekker, og den klimaforskerne ser på, for etter hvert som sommeren går mot slutten vendes forskernes blikk mot nordpolen, og tilstanden til isen i nord. 3. august kom nyhetene fra NSIDC, årets juli setter rekord i stor avsmelting. Dette setter årets sesong inn i et historisk bilde av en iskappe i arktis som minker raskt. Det er ennå en måneds tid igjen av årets smelteseong, og utviklingenfølges nøye.

Tallene fra Cryosphere today er helt tilsvarende. Begge de to overnevnte institusjonene gjør i praksis det samme: de gir et tall for utbredelsen av isen i nord. Isutbredelsen er et relativt lettvint mål da en nesten kan ta det rett ut fra satelittbildene (selvfølgelig med korreksjoner for drift i instrumenter og andre homogenitetsbrudd). Isutbredelsen vil alltid være en kombinasjon av ismengden og det fremherskende vindsystemet. Med andre ord kan en sesong med stor isutbredelse ha mindre is enn en sosong med liten isutbredelse. Universitetet i Washington har lagt seg på en litt annen metodikk der de prøver å beregne isvolumet ut fra satelittbildene. Om en finner tendensen i isutbredelse skremmende er historien isvolumet forteller mye mer skremmende. Her er det en gjennomgående trend med minkende ismengder.

Året 2007 som står frem i tallene fra f.eks. NSIDC som det mest ekstreme blir plutselig bare et år i rekken med minkende is. Årets sesong ser ut til å bli den sesongen med minst is i hele serien.

Smeltesesongen varer i en måneds tid til, og kulminerer rundt 15 september.

En sommerhilsen

2011-07-29T10:27:00.001+02:00

Gammel folketro tilsier at været i dag sier noe om været for perioden frem til høsten. Da kan det for eksempel være interessant å se om dette teller. I tabellen under har jeg talt opp antallet dager med nedbør (minst 1 mm) og regnet ut gjennomsnittlig antall dager for perioden 30. juli til 14 oktober. Gjennomsnittstallene for år med og uten nedbør på Oslok er også med:

Sted	Gjenomsnitt	Tørr Olsok	Våt Olsok
Oslo	26,3	26,3	26,4
Bergen	43,3	40,1	46,9
Trondheim	34,3	35,0	32,8
Tromsø	36,8	35,9	38,7

Som en ser er det ikke noe klart signal om at en tørr Olsok skal gi en tørr høst, dette var vel ikke akkurat noen overraskelse.

En tilsvarende undersøkelse der grensen for nedbør er justert til 10 mm i døgnet gir:

Sted	Gjenomsnitt	Tørr Olsok	Våt Olsok
Oslo	8	7,8	9,6
Bergen	20,5	20,0	22,1
Trondheim	7,3	7,2	8,3
Tromsø	8,3	8,3	7,3

Sommerlektyre?

2011-06-14T09:01:00.002+02:00

Jeg har nå fått pløyd meg gjennom Haydn Washington og John Cook (www.skepticalscience.com) sin bok Climate change denial. Heads in the sand, og for å ta konklusjonen først: Denne bør leses.

Boken består av 8 kapitler der Washington og Cook starter med å sette oss godt inn i forskjellen på fornektelse, og skepsis. De viser enkelt at vi alle lever i fornektelse for enkelte tema, og at denne fornektelsen ikke må blandes med vitenskapelig skepsis. Neste kapittel gir en grei innføring i klim og klimaendringer, før kapittel 3 går løs på den mer organiserte fornektelsen. I dette kapittelet avsløres "green scam" gruppe, falske eksperter, samt metoder for å skape tvil som håndplukking av fakta (cherry-picking). Kapittel 4 dykker videre i fornektelsen av miljøkonsekvenser av mennekslige handlinger, og eksempler som DDT trekkes frem. Dynamikken av hvorfor vi lar fornektelsen leve beskrives tydelig i kapittel 5: Et ekesmpel er hvordan media gir et "balansert" bilde, mens 97% av forskerne er klare i sin konklusjon. Kapittel 6 og 7 går gjennom mekanismene for hvordan vi kan stoppe fornektelsen og begynne å dempe de menneskelige pådrivene av klimaendringene. Det hele avsluttes med oppsummering.

Totalt sett gir boken et skremmende bilde av en menneskehet som er handlingslammet grunnet fornektelse, samtidig som den gir en innsikt i hvordan vi kan begynne å handle. Som jeg skrev i innledningen: Dette er en bok som bør leses.

Jeg vil med det samme ønske mine få lesere en god sommer.

Utviklingen av et stasjonsnett

2011-05-24T18:18:00.001+02:00

Meteorologisk institutt ble opprettet i 1866. Som en vesentlig del av oppgaven til instituttet har forvaltning av målestasjoner stått sentralt. Dette er et stasjonsnett som ikke har vært statisk i de årene som har gått. Under har jeg lagd et kart ved hvert 10 år fra 1860 til 2010 og satt disse sammen til en film:

Løgn, missforståelse, eller ...?

2011-04-14T22:58:00.003+02:00

I siste teknisk ukeblad (papirversjonen) har Erik Bye og Ole Humlum et innlegg der de kommer med en del påstander om klima. Da jeg ikke har tilgang til bladet kan jeg kun kommentere en av dem nå: Bye og Humlum påstår at når IPCC gir en prosent for at noe skal slå til bygger det på håndsopprekning i IPCC, og dermed kun viser enigheten/uenigheten i IPCC. Dette er enten en missforståelse hos Bye og Humlum eller en bevist løgn. Når IPCC oppgir at noe er 90 % sannsynlig er dette en måte å gjøre et anslag av usikkerheten i forståelsen av et fenomen. Grunnen til at IPCC har valgt denne måten å angi usikkerhet på er nok et forsøk på å gjøre noe ekstremt komplekst tilgjengelig utenom et snevert vitenskaplig publikum, om de lykkes er et annet spørsmål.

###############
Korreksjon 4.5.11: Jeg beklager at jeg glemte Kjell Stordahl i det opprinnelige innlegget.

##############
Korreksjon 6.5.11: Tittelen er endret fra "Løgn eller missforståelse" til "Løgn, missforståelse, eller ...?" Dette skyldes at jeg unødvendig hard sårt Bye med flere med den originale tittelen. Det var aldri meningen å stemple Bye med flere som løgnere. Se forøvrig duskusjonen under.

Annmeldelse av "Klima forklart"

2011-04-05T08:53:00.000+02:00

Christian Bjørnæs har gitt ut en bok med den ambisiøse tittelen klima forklart, men klarer han å leve opp til tittelen?

Bjørnæs beygger opp en lettlest fortelling som snor seg gjennom klimaforskningen fra Svante Arrhenius og frem til i dag. Han gir et greit sammendrag av hvordan mye av forskningen henger sammen. Mye av utviklingen fra de relativt enkle beregningene Arhenius bedrev for over 100 år siden til dagen avanserte modeller gir han et greit bilde av. Så på tross av dette som tilsynelatende kan gi en god faktabasert bok om klima er det noe uforløst over "Klima forklart".

Det første som slo meg når jeg leste boken var mangelen på driv. Dette er en bok som beveger seg rolig og korrekt bortover klimaforskningen ganger. Den skaper lite nysgjerrighet, og er du ikke veldig opptatt av klima faller du raskt av.

Det andre som jeg sliter litt med i en bok med tittelen "Klima forklart" er mangelen på forklaring. Bjørnæs kommer aldri inn på for eksempel fysiske forklaringer. Han nevner drivhuseffekt og strålingspådriv uten å gå inn det komplekse spillet med absorpsjon og emisjon.

Det tredje er at han rører nesten ikke det politiske maktspillet som er ute å går om klima.

Oppsummert: Dette er altså en bok for personer som er levende opptatt av klima og klimaendringer, personer som stort sett kan stoffet fra før.

Ødelegges IPCC?

2011-03-14T13:00:00.000+01:00

IPCC har i en rekke år gjort en formidabel jobb med å samle det beste av klimakunnskapen i verden. Dette har resultert i 4 hovedrapporter (1989, 1995, 2001 og 2007) så langt, den neste er planlagt i 2013. Det har vært enkelte feilskjær i utformingen av rapportene, for eksempel rundt smeltingen i Himalaya, men en står igjen med det uomtvistelige fakta at en større og mer gjennomarbeidet samling av vitenskap mangler sidestykke.

Selv om driftsmidlene til IPCC er relativt beskjedne er det behov for langsiktig og stabil finansiering for å gjennomføre denne jobben. Nå truse hele IPCC: I USA har representantenes hus stemt nei til videre bidrag fra USA til IPCC. Dette er en trist nyhet, og setter arbeidet i IPCC i fare, vi får håpe at Senatet tar til vett og overprøver representantenes hus.

(En positiv, men lit trolig, tolkning er representantenes hus har innsett at IPCC sine konklusjoner er så sunne og gode at IPCC ikke lengre er nødvendig for å utforme en klimavennlig fremtid)