kommunikas-JON

Deig og boklansering

2018-09-25T20:17:00.001+02:00

Jeg har bestemt meg for å skrive en bok. Dette valget tok jeg for snart 10 år siden og jeg har foreløpig skrevet fem avsnitt. Alle disse tilhører ulike bøker, så jeg anser meg selv som godt i gang med fem verk.

Tre av disse verkene aner jeg ikke hvor jeg har lagret.

Min neste bok skal hete «kunsten å gjennomføre».

Mens du venter kan du lese dette lille utkastet til en blogg jeg skrev mens jeg studerte:

Jeg elsker deig.

Aller mest elsker jeg deig som er ferdig stekt.

Et lite problem med det er at kjøkkenet mitt holder jevnt over 13 grader hele vinteren.

Får jeg først varmen opp på et behagelig nivå i det lille kottet, vil strømutgiftene alene gi bollene en kostnadsramme på 1500,- pr stk. I tillegg til rosiner som ligger på ca. en tier +/- for en diger boks. Dette vil gi bollene en total kostnadsramme på 1500,40,- pr stk. (pluss mel).

Derfor spiser jeg deig.

Sånn var altså livet som student. Jeg kjenner på følelsen av at ting har utviklet seg litt siden da. Nå er det varmekabler i alle gulv og boller er bare en fjern drøm. Boller er jo ikke sunt, vet du.

Vi sees på boklanseringen.

Nye tider

2016-04-29T20:04:00.003+02:00

Røyking var kult til litt utpå 2000 tallet, så kom snusen feiende inn som en brun hipster-kladd og overtok fruer og herremens overlepper. Det kuleste av det kule var å se ut som du hadde joinet fightclub, - og tapt.

Nå levnes det heldigvis liten tvil om de positive helsemessige effektene av snus og røyk. Så vidt meg bekjent applauderes tobakksprodukter av helsepersonell verden over. Dette handler altså mest om å være hipp og kul. Hvilket fører oss til Vaping. Vaping eller el-sig som det heter på hipsk, dreier seg om å teknologifisere hippe ting for å gjøre det enda mer hipperete. Det holder ikke lengre å mangle fyr, nå skal du mangle strøm. Her er forbrukerne også rimelig samstemte. brente kjemikalier fra en oppladbar pinne er helsekost for kropp og sjel.

Det å være hipp i den moderne verden tror jeg ikke er helt lett. Ikke før har du kommet på noe helt nytt, så har Instasnapbook spredt din nyvining til den store vide verden. Alle andre gjør plutselig det som du tidligere var helt alene om. Prøv deg på en "jeg gjorde det før det var kult", og alle synes du er en dust. En hipster i evig søken om å være først.

Derfor vil jeg nå hjelpe unge forsmådde hipstere som sliter med å være først. Jeg skal gi dere det nyeste av det nye - slik at en liten håndfull av dere kan være aller aller først.

Jeg introduserer EL - Snus!

Null tjære eller nikotin. Bare et nyladet klokkebatteri dyttet under leppa.

Det er en viss fare for at ticks kan bli en ny folkesykdom, men ellers bør dette være en sikker vinner. Jeg fristiller herved ideen til alle hipstere som trenger noe nytt.

Men kom ikke her og si at ikke jeg var først!

Kjenner du fjøslukta? Den kommer fra deg!

2016-03-17T13:54:00.000+01:00

Ja jeg har ikke rautet siden forrige uke på bloggen her, så da passer det med et aldri så lite mø.

Apropos raut. Jeg var på et kurs en gang med en fyr jeg ikke husker helt hva heter. La oss kalle ham Maximillian (Lurer på om det egentlig var Bjørn han het).

Maximillian sammenlignet personlighet med fjøslukt. Alle som har møtt en bonde som kommer rett fra fjøset skjønner hva jeg mener med fjøslukt. Det er en lukt som blir hengende ved uansett hvor mye man vasker seg. Selv om bonden har dusjet og pyntet seg til fest, henger noe av fjøslukta igjen. Ingen mengde Armani Black Code eller Jean Paul Gaultier kan fjerne den lukta. Men den lukta er også lukta av maten som skal på bordet vårt, så det er en viktig lukt.

På samme måte er det med personligheten vår. Uansett hvor mye vi gjør oss til, og prøver å skjule ting, siver fjøslukta ut. Du er den du er og det kan du ikke skjule. Det vil si, du kan endre på det, men du kan ikke skjule det. Det er også en veldig viktig lukt, fordi alle rundt deg kan kjenne den.

Så da må man kanskje bestemme seg for hva slags fjøslukt man ønsker å ha?

Bestemmer du deg for at du skal ha en fin dag, så får du en fin dag. Det lukter folk rundt deg, og det smitter. Du kan bestemme deg for at du alltid skal se folk i øynene når du hilser på dem, passe på at alle har noe i glasset, passe på å ikke avbryte når andre prater.

Hvorfor brukte jeg disse eksemplene? Fordi jeg sliter med det selv. Jeg tenker jeg skal se alle i øynene og huske hva de heter. Plutselig har jeg tenkt på noe annet, og for alt jeg vet heter alle Kjøttkak I Bruhn Sause. Plutselig er jeg den eneste med full glass og tilfeldigvis er det jeg som også holder vinen. Og avbryting. Jeg blir helt flau når jeg hører den kjeften min gå.

Og folk lukter det.

Men jeg merker også at de gangene jeg klarer å gjøre noe med det, så lukter folk det også. Jeg har nok en del mer enn dette jeg bør jobbe med, men folk er så høflige at det får jeg aldri vite. Jeg kan egentlig ikke gjøre annet enn å tenke hva jeg gjør og så forsøke å finne ut hva slags fjøslukt det lager.

Smell you later alligator!

Hverdagskrim

2016-03-11T14:05:00.000+01:00

Barnehagen til Lilly har en søppelkasse som ikke finnes.

Lilly har en forkjærlighet for de knøttsmå runde ostene man får i rød innpakning. Derfor sender vi gjerne med en liten ost i nistepakken, til frokost. So far so good. Når jeg leverer henne tar jeg gjerne å pakker ut osten før jeg går. Da starter problemene. Der står jeg plutselig med papir og plastbeholder i hånden, og har ingen anelse om hvor jeg skal gjøre av det.

Jeg har kikket rundt langs gulvet, under boret og inne i skapene. Null kasse. Allikevel hender det at de ansatte oppdager min søken og sier " jeg kan ta det der". krøønsj, brett, borte!

- "jammen, hvor... hæ?"

I mitt stille sinn tenker jeg at såpass langt ute i året, vet nok alle hvor den kassen er. Derfor har jeg luntet stille inn på badet og kastet osteplasten i dunken der. I den hensikt å ikke tape ansikt. I noen tilfeller har jeg til og med tatt den lille røde klumpen med meg ut i bilen, kjørt til andre siden av byen og kastet den i søpla på kontoret.

Jeg har blitt tatt ved nesen av en søppelkasse.

Plutselig en dag sier Aina i bilen; "Du, vet du hvor søppelkassen er i barnehagen?" Hva, er vi to? Aina aner heller ikke hvor den er. Først blir jeg glad for at det ikke bare er meg, men så tenker jeg litt. Hva om det ikke er oss det er noe galt med? Hva om det er søppelkassen som skjuler en mystisk hemmelighet?

Illustrasjon av hvordan kassen kan se ut.

Dette er det ingen som vet med sikkerhet.

Jeg har ikke veldig mye tid til søppeletterforskning, så jeg har slått meg til ro med at dette mysteriet forblir et mysterie, dersom ikke Kriminaloberinspektor Derrick tar saken.

Når det er sagt har jeg en liten følelse av at noen tusler rundt på kjøkkenet til Galtvort og stusser på hvor kassen deres har blitt av.

Kommer du over en ugle som ser ut til å lete etter en søppelkasse, kan du bare sende den til meg. Jeg vet hvor den skal.

Tidlig krøkes

2016-03-09T14:13:00.000+01:00

Med VM i skyskiting i full gang, passer det å fortelle at jeg har en slektning som er skihopper.

Det er en veldig nær slektning. Det er Lilly, datteren min. Hun har riktig nok aldri hatt ski på bena, og jeg får infarkt hver gang hun er mer enn 20 cm over bakken. Det stanser henne selvfølgelig ikke fra å klatre, hoppe og løpe på steder som sender pappas puls fra 45 - 170 på 0,3 sekunder.

Som et eksempel gjør hun dette:

Det ser kanskje ikke så skummelt ut, men bak henne er det en halvmeter ned til gulvet- som igjen er i toppen av kjellertrappen. Fall og du faller langt...

Det var akkurat det jeg trengte. Jeg som er redd for at hun skal skade seg når hun leker med puter.

Jeg mistenker at hun gjør det bare for å kødde med meg, og så sta som hun er kan jeg nok bare glede meg til at hun skal sette utfor selvmordsbakker rundt hele Europa. Kun for å se mitt bleke ansikt.

Hun blir i såfall den eneste på landslaget som hopper med fallskjerm og lander på tjukkas. Der gir jeg meg ikke!

Noen som vet om et bra sykehus nær Garmisch-Partenkirchen?

Oljesøl

2016-03-06T15:34:00.001+01:00

Det går litt tråklete for oljebransjen i disse dager. Mange mennesker har mistet jobben og flere står i fare. Det er fryktelig for de som ikke lenger har noen jobb og det er ikke bra for økonomien til Norge. Allikevel er det en oppside til det som skjer.

Plaskende rundt i oljesølet svømmer det en bråte nyskapende grundere som kommer opp med helt nye ideer for organisering, økonomisering og konsepter. På et eller annet tidspunkt går bakken tom for olje. Hodene våre går derimot aldri tomme, og tiden er virkelig inne for å bruke dem.

Jeg har ikke enormt mange lesere, men noen hundre svinger innom siden i løpet av et døgn (mange takk). Derfor har jeg lyst til å vise frem et par grundere som jeg synes er flinke og som fortjener så mye drahjelp i oppstarten som mulig.

(Jada jada, mitt bidrag blir vel beskjedent, men alle munner drar)

Først ut:
Rune Marthinussen, Vitrum

Bildet er sakset fra: fvn.no

Rune har jeg jobbet med tidligere og jeg er også så heldig å få lov til å jobbe bittelitt på dette prosjektet også. Konseptet til Rune er egentlig veldig enkelt. Han har ikke en stor dyr produksjon som trekker opp prisene på produktene hans. I stedet har han ordnet seg avtaler med produsenter som leverer fortløpende til ham etterhvert som han selger. Det er kostnadseffektivt. På den måten kan han fokusere på kunden, og la andre bruke tid på produksjon. Det tjener kunden på :)

Nettbutikken finner du på: http://vitrumvindu.no/ om du skulle trenge et vindu eller to.

Du kan også lese om ham her

Ivar Langenes

Dette bilder er også sakset fra: fvn.no

Ivar kjenner jeg ikke så godt, men man er da i det minste på hilsen. Han er i gang med klesmerket Urban Pioneers. De fleste kjenner ham nok best fra Bølger og Image, men nå er det altså nye prosjekter på gang. Du kan lese mer om det HER

Jeg vet ikke mye om dette prosjektet, men jeg skjønner at Ivar er rett man for jobben. Motekongen Ola Mæle kaller ham et selvgående artilleri. Hvilket er en beskrivelse som passer veldig godt med det inntrykket jeg har av Ivar.

Her kan jeg ikke gjøre annet enn å ønske lykke til!

På tide med en liten bekjennelse. Denne bloggen tok en litt annen retning enn det jeg tenkte. Ingen av disse to herrene kommer fra oljebransjen...

Mange andre grundere kunne nevnes. Jeg kunne tatt med:

Harald Sannarnes og Din Reisepartner; http://www.dinreisepartner.no/

Terje Sannarnes og Rank nr.1; http://www.ranknr1.no/

Herlof Herlofsen og YESS Hotel; http://www.yesshotel.no/

Eirik Egeland og Trilobite Microsystems: http://www.trilobite.no/

Jeg kunne nevnt dem men jeg gjør det ikke fordi så mye name dropping blir litt kleint.

Ingen av dem jeg har nevnt i bloggen kommer fra oljen, men når jeg tenker på det så betyr det ikke så mye. Poenget mitt er kanskje heller at de er oljen. De er den nye given som vi kommer til å trenge i Norge fremover. Når oljen ikke kan bære oss lenger trenger vi folk som bretter opp armene og skaper noe på andre måter.

Stå på folkens!

Nei søren heller. Leste gjennom bloggen før publisering og innser at jeg ikke har nevnt EN ENESTE kvinne. Nå rekker jeg heller ikke å gjøre noe med det for Stian kommer på kaffe besøk.

På den andre siden fikk jeg en idé til et nytt innlegg; Kvinnelige grundere. Supert!

KaosBrygg

2016-03-04T18:33:00.003+01:00

Hei igjen.

Tenkte jeg skulle fortelle om en fyr jeg kjenner. La meg kalle ham en tjomi, kamerados eller nær bekjent. Hans egentlige navn er Bryggeren.

Dersom du liker øl som smaker noe annet enn tjukt vann, så er Bryggeren mannen. Under merkevaren KaosBrygg produserer han smaksopplevelser man bare kan lengte etter. Det brygges kaotiske smaker, men det er veloverveide kaotiske smaker. Jeg får vann i munnen bare av minnene.

Dersom du tror dette er alkohol reklame kan du bare slappe helt av. Varene er ikke å få kjøpt. I hvert fall ikke enda.

Er det Bryggeren vi ser nede i hjørnet?

Grunnen til at jeg skriver om Bryggeren er fordi han driver med noe han åpenbart elsker. Det gir resultater. Med litt lidenskap kan man nå steder above and beyond.

Jeg har spurt meg selv noen ganger om jeg egentlig driver med min lidenskap? Av og til er det ganske kjedelig det jeg gjør. Regninger, regnskap og skuffelser når ting man trodde skulle skje, ikke skjedde. Svaret blir allikevel alltid det samme. Jeg elsker å jobbe i mine egne virksomheter. I motgang og medgang er det en livsstil å gjøre det jeg gjør. Jeg tror aldri jeg kommer til å få en "vanlig jobb" hvor jeg kikker på klokka for å vite når det er lunch og når jeg skal hjem.

Heldigvis er vi alle forskjellige og vi ønsker ulike ting. Ellers hadde det blitt vanskelig å få til noe som helst.

Har du funnet din lidenskap? Jeg vil gjerne høre hva folk driver med og hvorfor de elsker det. Skriv en kommentar, eller send en mail til jon@kommunikas-jon.com om du vil dele :)

Billigboxen

2016-03-03T10:12:00.001+01:00

Søren klype. Jeg glemte helt Billigboxen i oppdaterings- innlegget mitt.

Billigboxen er butikken vår i Sentrumsgården i Lyngdal. Konseptet er å selge masse artige, nyttige og fine ting, Billig. Jeg har samlet et lite utvalg på bildene under:

Festlige hatter!

Gøyale spill!

Hysteriske mobildeksler!

og Flotte klistermerker.

Jeg blir glad bare av å tenke på det. Vi bygger ut butikken om 14 dager og da har vi enda mer gøy på lur. (Aina; Jeg er forresten ikke hjemme søndag 13 mars).

Omg, I'm back again.

2016-03-02T21:23:00.000+01:00

Jeg sier det som bakgårdsgutta ville sagt i sin storhetstid;

Omg, I'm back again (se tittel).

Det er kanskje ingen stor nyhet. Verken VG, Dagbladet eller Torridalsposten stilte på pressekonferansen.

Trangt om plassen på pressekonferansen

Jeg har vært så heldig å få en rekke henvendelser om å ta opp bloggingen igjen. Både privat- og bedriftsbloggen. Jeg har ikke full oversikt over hvor mange det gjelder, men det er altså mer enn én (siden 2012), som har sagt "Øy, skal ikke du blogge litt igjen". Nå klarte jeg ikke å stå i mot presset, så her er jeg igjen.

Jeg er åpen for forslag til tematikker å drodle rundt, med eller over, men jeg har også en del egne ting som jeg tar tak i.

Dette innlegget benytter jeg til en oppdatering.

På Privaten

Etter å ha levd i sus og dus som Lundskråge, ble jeg røvet av ei snuppe fra Hoppsansveisan. Det gikk som det måtte gåkk. Nå har vi praktisk bil, bleier og høyt forbruk av grønnsaker. Jeg har fått en nydelig liten datter, og hun har en storebror som jeg får låne jevnt og trutt. Dvs. mellom fotball og karate, ninja og bånn gass (?) Pluss at vi har ham 50/50 som den moderne familien vi er.

Vi valfarter støtt og stadig til Hoppsiheita og besøker svigers. Hoppsiveien er virkelig perlen i Lund kommune, så jeg anbefaler alle en tur dit. De har tresko fabrikk, satelittstasjon og en velholdt matte på stadion. Det er bare å trekke treskoene på, hive seg på matten og skru en målgivende rett i parabolen.

På jobb

På jobbsiden har det også endret seg litt. Trevisemenn har mer eller mindre fått ny funksjon og vi har opprettet TVM Nettvarme AS og TVM Butikken AS. Alt samkjøres fra lokalene våre på Lund. Vi kjører nettsalg for alle penga, og vi har biler i sving på logistikk. Skal du flytte et objekt mellom Kristiansand og Oslo, let me know.

Jeg var også en ivrig flise-selger i min pure ungdom (for 4 år siden), men nå er jeg bare en trøtt gammel styreleder for samme firma. Med et og annet innhopp i butikken vel og merke. Det blir såpass lenge mellom hver gang at jeg begynner å slite litt med å snu på flisa. Jeg aner ikke hva noe heter eller hvor det ligger.
Intet nytt med andre ord.

På jobbprivaten

Jobbprivaten er en blanding av de to over. Det er enkelte av de samme spillerne på banen, men et nytt firma. Sammen med Aina (røveren fra Hoppiheia), har vi kjørt i gang Team Stenberg-Johnsen. Vi jobber med teamutvikling og salg under Forever Living. Aloe vera, sminke, kremer, barer, såper- you name it. I drink it, or smør it, alt etter som. Vi har fått et herlig team som stadig vokser, så det er veldig gøy.

Dett var dett for denne gang. Er du ikke oppdatert nå, så blir du det aldri.

Selger kjeks for å betale studiene!

2012-01-08T12:57:00.000+01:00

"Arne" er ikke som andre jenter. Der andre velger å jobbe som servitører eller butikkmedarbeidere, for å betale seg gjennom studiene, har "Arne" valgt å selge kjeks.

- Jeg tør ikke fortelle noen hva jeg driver med. Jeg er livredd for at venner eller familie skal finne ut hva jeg egentlig gjør på fritiden, forteller student og kjeks-selger, "Arne".

Det er ikke lett for alle studenter å få økonomien til å gå opp og "Arne" har valgt en noe utradisjonell måte å tjene inn litt ekstra lommepenger. Hun selger kjeks! Uregistrert kjekssalg er ikke bare ulovlig men også veldig uglesett i samfunnet. Om noen finner ut hva hun driver med, kan det ende med både bøter og fengselsstraff. I tillegg til en offentlig ut-frysning.

Både bildet og navnet i denne saken, er anonymisert

- Av og til ser jeg meg i speilen og sier "hva er det du driver med", men når lommeboken er tom er det veldig lett å bare selge noen få kjeks, for å fylle den opp igjen, sier "Arne".

Etter at politiet satte et ekstra fokus på å få bukt med organisert kjeks-salg, har det åpnet seg et stort marked for de som selger alene utenfor noe organisert distribusjonsnettverk. Grunnen til dette er at enkeltpersoner som driver med dette, etterlater veldig få spor.

- Det blir noen få smuler, men ingenting som kan spores. Dessuten skjer mesteparten av salget på tilfeldige hotellrom som er leid i falsk navn, forteller "Arne"

Men hva er det som får folk til å snike seg ut å kjøpe kjeks på mørke hotellrom?

- Det er vel litt tilfeldig tror jeg. Noen får ikke det de trenger hjemme, andre liker det bare fordi det er ulovlig. Folk er veldig forskjellige. Noen vil ha kjeks med peanøtter, andre med sjokolade. Januar er det måneden med mest etterspørsel, for folk klarer ikke å lande etter jula, kan "Arne" fortelle.

Enn så lenge har ikke "Arne" blitt oppdaget, men skulle det skje er det over og ut for den unge studinen. Allikevel er salget så lukrativt at hun ikke har noen planer om å slutte. og det er lett og forstå. Til og med for denne durkdreven reporteren var det lett å si nei til en varm kjeks med bær og sjokolade.

NISSEFEST

2011-12-15T12:18:00.000+01:00

Jeg er våt!

Det ser ut til at høsten kom litt tidlig i vinter, for det regner jo helt fullstendig ustanselig, i dette landet for tiden (ihvertfall Kristiansand).

Allikevel kommer julefølelsen snikende innpå. Adventspynten henger i vinduene og hagene til folk lyser opp som små magiske feer, av alle ledlampene. Kristiansand sentrum er pyntet med girlander-lys og 2 milliarder juletrær som nesten har overlevd vinterstormene.

og i dag

I DAG skal jeg trekke på meg nisselue, drikke gløgg og stappe ansiktet fullt av julegrøt for i dag er det NISSEFEST med Rhetorica!

Alle er velkomne og vi skal gni jula godt inn i trynet på alle som dukker opp! (for skoler i drammens-området kan dette godt regnes som en advarsel)

Denne bloggen skrev jeg samme dag som jeg klaget over at alle sier "God Jul" på facern, selv om jula er langt, langt unna! Nu vel, jeg gir ihvertfall selvmotsigelsen et ansikt!

GOD JUL(ing) til alle og en vær

Han her altså -->

I Amerika er pizza en grønnsak

2011-11-19T21:04:00.000+01:00

Jeg har lagt om litt på kosten!

Jeg spiser grovere brød, mer av grønt og lysere kjøtt. Jeg er ikke supersunn, for jeg spiser gjerne litt chips og sjokolade og tar meg en pils eller to. Men det prøver jeg i det minste å holde til helgene..

Amerikanerne er mye flinkere enn meg. De spiser bare grønnsaker hele tiden. De har blant annet klart å tenke seg til at ettersom en pizza inneholder to skjeer med tomatpure, så er det en grønnsak.
(vet at purre skrives med en liten strek over e-en, men det er en smule under den knappen, så det utgikk)

Riktig nok er tomat en fruktplante og ikke en grønnsak. men poteto tomato, sier nå jeg!

Foto: Deilige ferske grønnsaker A/S

HELDIGVIS inneholder ikke pizza noe annet en en friske tomater, så helse-effekten er uoverskuelig. Jeg tenkte også å tipse om at de bør spise mer pommfrites med smeltet ost, for ost kommer fra kua og kua spiser gress, så det er å sunt!

I tillegg fant jeg en hermetisert drue i en bløtkake en gang, så kaker er nesten å regne som økologisk spinnat!

Altså: Frokost: pommfrittes med ost
Middag: Pizza
Kveldsmat: Blaudis!

Kall meg gjerne en helsefreak, men jeg synes dette er viktig!

Neste gang jeg treffer en amerikaner, skal jeg poke han med en snickers og rope DETTE ER TRAN! Enten gir han meg pengene sine, eller så drikker han snickersen.

Jeg vinner uansett

(Pizza-saken er hentet fra: http://www.dagbladet.no/2011/11/18/nyheter/obama_and_administration/kongressen/skolemat/19079944/ )

Haloween

2011-10-31T21:30:00.000+01:00

Nå er den jommen over!

Dagen da ellers normale folk kler seg ut som noe som i beste fall ville bli kastet i elva på midten av 1800 tallet!

Disse menneskene trues til å gi sukkerhøye unger enda mer sukker, for å slippe å få husene sine vandalisert.

Med andre ord den dagen da barn kan kle seg ut og drive hærverk, mens de propper i seg godteri som små sukker-junkies i Wonkas sjokoladefabrikk!

Jeg har bare en ting å si om denne "Høytiden"

Hvor i allverden var den når jeg var liten???

late update

2011-10-25T17:54:00.002+02:00

I dag så jeg en gjeng med tenåringer som ruslet langs gaten når jeg skulle hjem fra jobb.
Den ene av de gikk med en slags gåstol og dro kroppen etter denne. Han så ut som alle de andre, med fete klær og litt attitude. Så utrolig kult tenkte jeg! bare fordi du må bruke en slags gåstol skal du ikke være noe mindre fet enn alle de andre! RESPECT!

Så innså jeg at gåstolen bare var en handlevogn de hadde rappet og herpet...

Anyways, nå har jeg hvert i praksis hos Mediepartner i fem uker og det har hvert helt knall. holder på med siste uken nå, så snart er jeg en helt normal student igjen... blir artig å komme tilbake på UIA, men litt kjipt å slutte hos Mediepartner å!

Her er arbeidsplassen min hos Mediepartner sånn den så ut den første dagen.

Nå ser det ut som om noen har forsøkt å drepe den ved papir-kvelning!

Jeg begynte optimistisk med en liten rød perm (den som ligger til venstre for edb-maskinen), som skulle ta vare på papirene mine. Nå ligger den stakkars lille røde permen på bunnen av et papirtorn på høyde med en velvoksen furu og hveser etter hjelp.

Nu vel, en uke igjen så skal jeg grave den frem og forsøke litt førstehjelp.

Hva rimer på trikken?

-vinduene

blogges!

Lofoten

2011-08-07T10:45:00.001+02:00

Har fått litt klager på at det skjer litt lite på denne bloggen. Forklaringen er enkel... det skjer ikke noe om ikke jeg skriver her...

Her kommer uansett et lite sammendrag av Jon og Jossis Tour de Lofoten

Denne karen:

og denne karen

la på svøm mot Lofoten den 24. 07. 2011. Dvs vi tok fly....

Da vi kom til Oslo begynte allerede morroa. Det viste seg at reisefølget mitt var selveste Osama Bin Jostein!

Han ble ropt opp over høyttaleranlegget og måtte melde seg til to dritsure vakter, som ikke likte at han hadde sekken full av komprimert gass.... Jostein skjønte ikke problemet ettersom gassen bare står øverst på lista over ting man IKKE skal pakke med seg! (dessuten viste dette at vaktene på Kjevik var alt for slappe, ettersom de ikke fant dem!)

Mens Jostein måtte pakke ut av sekken holdt jeg på å le meg ihjel, så jeg gjemte meg bak en vegg for å ikke irritere vaktene. Denne veggen viste seg å være av glass...... (host)

LEKNES
Vi landet på Leknes litt utpå kvelden. Endelig en flyplass som var mindre en Kjevik! HURRA!

Da så plutselig bagasjen til Osama Bin Jostein, sånn ut:

Vin + Fly + sekk = crap! Vi vrei de edle dråpene ut av sekken og laget isbjørnmarinade av dem... (neida)

MIDNATTSSOL
Første kvelden gikk på stranda på Gimsøy for å se midnattssola sammen med:

"Var dette det beste bildet av henne?" tenker du! Nesten! Alexandra er vant til å dukke unna paprazzier, så bilder er ikke helt enkelt. Det kommer allikevel nooooen bilder etterhvert.

Beachen:

Detter er faktisk midt på natta! Snakker om bra sovelys... Alexandra ser ut som om hun er litt redd for å bli kastet ut i det iskalde havet.. Det hadde hun selvfølgelig ingen grunn til... Vi gjorde ikke det før dagen etter!

Derimot fant vi denne strandede hvalen

Vi prøvde en stund med munn til munn og hjertekompresjon, men livet sto ikke til å redde...

MANDAG OG TIRSDAG

Vi fikk både besøkt Lofotmuseet og hvert på havrafting. Vi fikk blant annet se konge ørn.

Det er altså ikke en kongeørn, men en havørn som er helt konge, altså en konge ørn. Dessuten fløy de over alt rundt oss, men jeg hadde bare bilde av en som sitter i lyngen..... Godt jobba!

På kveldstid tok vi oss en liten dråpe av noe godt vi hadde vridd ut av sekken til Jostein. derav trenger følgende bilder ingen videre kommentarer:

Det finnes også blant annet en film der jeg strekker meg så lang jeg er, helt til jeg faller (...) samt et lite klipp hvor Jostein klatrer opp flaggstanga på hytta. vi ble enige om å ikke si noe om akkurat det, så derfor klapper jeg igjen...

ONSDAG

Vi fikk streng beskjed om å ikke gå opp fjellet ved hytta, spesielt IKKE om det var tåke, så i tett tåke satte vi kursen mot toppen!

Dvs det er bare tåke sånn rundt ca 500 moh og opp, så det ble jommen noe bilder før vi kom så langt

Dette er ei fjellgeit vi traff på vei opp:

(den har visst rappet genseren min...)

Her er det faktisk sykt bratt, men det ser jo selvfølgelig ikke sånn ut på bildet...

På det siste bildet her står vi praktisk talt å skaper hodet i tåka før vi går inn i den COOL!

Vi hadde også en tur sammen med Alexandra på et annet fjell og da traff vi faktisk på noen sauer

YEAH, YOU BETTER RUN!

Vel, det var igrunnen det jeg hadde å by på!

have a good one =)

Skriv tittel (and so i did)

2011-07-09T16:05:00.001+02:00

Bloggen min har rett og slett ikke funka på en stund, men nå er den oppe og går igjen :-D

Kort oppsummert siden sist:

Dro med:

og Jeanette (som jeg av en eller annen grunn ikke hadde noen bilder av) til Hove

For å være en dag på Hove trenger du alt dette:

En halv regnskog i bånd og kort altså...

Vi dro til Hove i mitt nye glis:

neeeeeida! Mener jo ikke dét gliset, men den bye bilen min:

og på hotellet fikk vi følgende beskjed:

Altså: hold døren lukket for alarmen har litt kort lunte og dampen er provoserende! Foreslår en omplassering av en av dem.. Kunne eksempelvis ha ansatt en litt mindre provoserende damp....

Det har sef skjedd mer siden sist, men oss i mellom så gidder jeg ikke å skrive mer.

Synes du i tillegg dette innlegget var litt uinteressant, så er vi to! men men, får prøve å legge sjelen i det neste gang...

adjøø

Ps. gutter; vær litt kompis i kveld og sørg for at venninnene dine kommer seg trygt hjem!

Mitt liv i små mentale bilder

2011-06-26T16:20:00.001+02:00

Del 6 Jon Audun (nei vent, det rimte jo ikke...)

Livet er ikke bare jobb, skole og kanon! Jeg har også en vennekrets.

For at ingen skal glemmes, vil heller ingen nevnes.

Jeg kan derimot vise til hva jeg gjør sammen med noen av disse kompisene.

Her ser jeg på TV med en kompis (la oss bare kalle han "Jostein" ettersom ingen skal nevnes)

Bildet er av TVen til kompisen og ikke kompisen selv.. selv om det hadde vært fett å ha 50 cent som buddy!

Livet er ikke bare tv, det er også mat.
Her er bildet av mat jeg spiste med en annen kompis (La os kalle ham "Stian")

Legg merke til hvordan løkringer og sopp er dandert til å se ut som en herre med bart.

Er dette unyttig info sier du? Nei dette er viktig for deg!

Her bruker jeg mye tid med en annen kompis, som jeg bare kaller "Øivind".

Om du noen gang skulle tenke at jobben din er tortur, kan du bare tenke på "meg" og "Øivind" som faktisk jobber i et torturkammer.

Heldigvis har moderne torturkamre både fancy kaffe og jobbfrukt, så det er jommen ikke verst!

Her skjult i tiden er det en kar jeg liker veldig godt

Tror dette er den feteste fyren jeg kjenner.. (La oss bare kalle ham "Jon")

"Jon" Er ikke bare svært sjarmerende og fantastisk. Han er også mennenes svar på moder Theresa. "Jon" ville blitt veldig veldig flau over alt dette skrytet om jeg ikke hadde skjult navnet hans bak aliaset "Jon".

Så flaks var det!

En dag skal jeg ta meg sammen å skrive noe dypsindig og vel-formulert.

Det ble tydeligvis ikke i dag.

Have a nice one!

Mitt liv i små mentale bilder

2011-06-23T09:31:00.000+02:00

Del 5 Jon kanon

Tittelen på dette innlegget er tilfeldigvis det samme som et kallenavn jeg har klart å pådra meg. Grunnen til navnet er jo selvfølgelig at jeg er helt kanon.

”Er han derre Jon kul?” ”jepp, han er helt kanon”.

Så da var den forklart!

I tillegg er det jo slik med navnet mitt at det rimer på ALT!! (ikke pølse..)

Jon-Kanon, Jon- saksofon, Jon-telefon, Jon-spon, Jon-metadon +++++

Audun derimot, det rimer jo på ikkeno. Audun-ikkeno rimer jo ikke tenker du og du har du for så vidt rett …. men hva annet rimer? Audun Paudun??

Noe som rimer mer er Jon som en faktisk kanon:

Dette er fra den tiden da jeg opererte som Tsar-kanon i det gamle Russland.

Artig jobb, for jeg liker å være målrettet

Dessverre var det for mange løse kanoner i Russland, så jeg la det til slutt på hylla.

Heldigvis var kanonuniformen min helt prikk lik klærne på Right Price Tiles, så overgangen til flis passet utmerket.

nå er dette innlegget slutt dessverre, men det kommer snart et nytt og det blir å helt kanon!!

Du gleder deg nesten mer enn det jeg gjør....

Mitt liv i små mentale bilder

2011-06-20T23:26:00.000+02:00

Del 4 Jon kommunikasjon

Jeg har et knøttlite år igjen av masteren min i samfunnskommunikasjon. Masteren er flunkende ny så vi er de første som får den!

Hurra for en utdannelse ingen vet om.

Til høsten skal jeg faktisk ha praksis hos Mediepartner og jeg gleder meg som en 8- årig guttepjokk i porten til Legoland!

På skolen ser jeg slik ut:

Hvorfor jeg har på meg 3-D briller på skolen, spør du??

Fordi jeg prøver å komme i dybden på stoffet selvfølgelig!! daah

Her er forresten en liten konkurranse:

FINN EN FEIL

Fant du feilen?

Da kan du skrive det på en lapp og putte den i søpla. En "heldig" vinner får et virus i posten

Siden du allerede gleder deg til neste del i denne fantastiske serien, skal du få et hint om hva den inneholder:

A - T - F

Alle disse bokstavene og flere til, vil være å finne i teksten.

Mitt liv i små mentale bilder

2011-06-19T12:06:00.003+02:00

Del 3. Jon funksjon

Her jobber jeg:

Stiftelsen Arkivet og Right Price Tiles.

I flisebutikken er jeg

(wait for it…)

Fliseselger!

Porcellanato, kjeramisk, mosaikk, you name it i sell it!

Med collgate smil (host) og jovial fliseholdning, forklarer jeg mannen hvorfor han skal høre på kona og kjøpe flisene vi har blitt enige om! Easy peasy!

På Arkivet har jeg den ekstremt presise tittelen: “prosjektkonsulent”.

Mer presist lager jeg DETTE.

Det gjør jeg sammen med Øivind Langaard og vi har nå passert 30 000 klikk på det vi har publisert. (Gratulasjoner og gaver sendes til min hjemmeadresse).

(Lykke måles forresten i antall klikk.)

Til sammen utgjør disse tingene en del av CV’n min og betaler regningene mine. Ikke verst. Men jeg studerer da vitterlig å! Neste del av mitt liv i mentale bilder tar deg med på UIA!

OMG, som du gleder deg!!

Mitt liv i små mentale bilder

2011-06-16T00:10:00.000+02:00

Del 2. Jon Respirasjon

Nå har du gledet til å høre om lungene mine tenker jeg!

Lungene mine ble ganske skakkjørte når jeg drev å jobbet i støv jeg ikke tålte. Jeg fikk faktisk en deadline av legen på 6 mnd, før skaden var så omfattende at det ikke kunne fikses.

Da sluttet jeg likegodt.

Dessuten har jeg funnet ut at oksygenopptak er en av favoritthobbyene mine, så det tenker jeg å tuste videre med.

I sammenheng med at jeg ikke pustet, fikk jeg heller ikke beveget meg all verdens. Som du leste sist (for det gjorde du) endte dette i ut-esing av mitt legeme. (aha en rød tråd i fortellingen.....) (den tråden stopper forøvrig her)

Om Lungene mine så sånn her ut aner jeg ikke, for jeg tok dem aldri ut å sjekka. Men nå er jeg rimelig sikker på at de ser ut som hvite fløyelslaken, med styrken til kevlar! (eller deromkring)

For å gjøre dem relativt brukbare har det kostet et snev av blod svette og tårer (eller i hvert fall blod og svette) og de funker ikke heeelt optimalt enda, men mye mye bedre!

hurra.

Neste del av mitt liv i mentale bilder tar deg med på en fantastisk tur til der jeg jobber! Stiftelsen Arkivet og Right Price Tiles

Men det blir nok ikke før søndag. Klarer du ikke å vente så lenge sier du??

joda, YOU CAN DO IT!

Mitt liv i små mentale bilder

2011-06-14T10:13:00.000+02:00

Del 1. Jon mosjon

Til å begynne med føler jeg det er på sin plass å snakke litt om vekten min. Jeg har forstyrrende mange ganger i det siste fått høre at folk liker å se gamle bilder av meg, fordi jeg er så gøy når jeg er feit.

Mange takk!

Okay, kanskje ikke så ille, men you get the point...

Jeg må vel kunne innrømme at jeg for 40 kg siden ikke var verdens stiligste menneske. Heldigvis hadde jeg fremdeles min slående sjarme og intelig, intelleg, intellige, smarthet. Dessuten holdt jeg liv i bomullsindustrien ved å kjøpe ~~telt~~ klær. Det krever litt stoff å pakke inn 124 kg.

Bare hyggelig kjære bomullsbonde.

Nå er jeg i hvert fall en ivrig mosjonist som løper rundt i hytt og pine og du verden som jeg trives med det! Melkesyre er jo også en partyfaktor.

Det var jo selvfølgelig en grunn til at jeg este som en gjærdeig. Det kommer i neste del. Da skriver jeg nemmelig om de fantastiske kjøttslingsene jeg kalte lunger.

Gleder du deg?

Ja det gjør du!

Blogges på Torsdag =)

Andestek

2011-06-13T10:54:00.000+02:00

Du trenger:

1 stk and

2 epler

Rikelig med salt

FREMGANGSMÅTE

Rens og tørk anden. Fjern matrosdressen. Gni anden inn med salt både inni og utenpå. Skrell eplene og del dem i båter. Legg epler og svisker i anden og bind den opp. Legg den med brystet ned i langpannen og la den steke ved 175 grader i 1 1/2 time. Snu anden og la den steke videre i ca 30 minutter eller til Disney saksøker deg. Øs den med fett under stekingen. La den hvile i 20 min før du skjærer den opp.

Serveres med god vin og dårlig humor.

Kommunikasjon på gateplan

2011-05-14T16:18:00.001+02:00

I dag ruslet jeg gjennom byen en liten tur.

Da jeg stoppet ved et lyskryss oppdaget jeg en liten lapp som var limt på en lyktestolpe. Der stod det: "Your dick will never be as hard as life"

Jeg synes ikke livet er så fryktelig hardt, så der har jeg tydeligvis et problem (om vi skal tro lyktestolpe-guruen)!

Allikevel må jeg påstå at dette var en artig måte å uttrykke seg på. En knøttliten lapp som du umulig ville se om du ikke stoppet akkurat der jeg gjorde. Et lite skviiik fra en person med et hardt liv, eller ereksjons-problemer.

I samme gaten (tordenskjold) så jeg i går reklame for en festival.

Helt i fra markens og to kvartaler opp var det tegnet med kritt på fortauet i masse gøye farger. Det var piler, fotmerker gøye ord, reklame for MAT :-D og masse stas.

Jeg ble mer og mer interessert i festivalen jo lenger jeg gikk... For et arbeid de har lagt i å promotere denne festivalen på gateplan tenkte jeg.. Dette må jo være DRITKULT!! Å gå de litt over to kvartalene opp var nesten som en festival i seg selv!!

Da jeg endelig kom til enden, der hvor festivalen skulle være, var forventningene skyhøye!!

Pilen pekte inn på en gårdsplass og der var det ingenting... SKUFFA!!

Halloys? var det en festival i det hele tatt? Isåfall var den blitt usynlig...

Det er en ting slår meg, Den lille lappen til karen med ereksjons-problemer, solgte ihvertfall litt av seg selv. Festivalen solgte bare massevis av ingenting.

Godt jobba kompis! Jeg vet ikke om det du tenger en lykkepille eller en viagra, men ta en av hver, så skal du se alt ordner seg!

Kommunisere får du ihvertfall til :)

ps. Jeg er jo verdens største idiot som klarte å ta ikke 1 ikke 2 men 0 bilder av det hele! *sorry* håper dere klarer å gjenskape bildene mentalt....

Grunnleggende verdier?

2011-05-03T09:39:00.001+02:00

Jeg har full forståelse for at de som mistet familie og venner i 9/11, ønsker hevn. Det ligger i den menneskelige natur.

Som samfunn derimot er det ikke en slik følelsebasert tankegang vi forfekter. Vi i vesten er demokratiene. Det er vi som er rettsstatene. Det er vi som stiller folk for retten, legger frem bevis og gir en profesjonell domsavsigelse og straff.

Terroristene dreper. De henretter dem som de mener har gjort noe galt eller som de bare ikke er enige med. Den 02.05.2011 var det vi som var terroristene.

Det er ikke en rettstat verdig å sende leiemordere for å drepe et menneske i en alliert stat og dumpe liket i sjøen. Ja, noen ganger må vi krige. Noen ganger må vi drepe, men denne gangen burde vi sendt et tydelig signal om hvem som er de siviliserte og hvem som er terroristene. Det gjorde vi ikke.

Vi var Al Qaida, vi løste problemet på samme måten som terroristene gjør og vi senket oss til deres nivå. Det er under vår verdighet fordi vi er bedre enn som så. Vi styrer gjennom menneskerettigheter, rettstaten og folkeretten. Ikke gjennom fundamentalisme.

Jeg har støttet Obama lenge og gjør det fremdeles, men i dag er jeg iallikevel litt skuffet. Dette er under vår verdighet.