Kunsten å smøre seg tynt...

Nevrodager

2016-03-15T11:13:00.000+01:00

Idag sitter jeg blant Norges nevrologer og lærer om siste nytt innen nevrologi. Det er de årlige Nevrodagene i Oslo, en uke med forelesninger. Jeg noterer meg følgende: det er en klar overvekt kvinner i salen. Første dag var det like mange kvinnelige som mannlige foredragsholdere. Idag er balansen 12:4. Overvekten kvinner virker å være mer påtagelig jo yngre legene er.

Får høre av min høygravide kollega at en tredje felles kollega nylig er blitt presset til å gå vakter i tredje trimester og endte opp med premature rier på nattevakt og for tidlig fødsel! Da jeg begynte i jobben min var det god personalpolitikk, og tilrettelegging ved graviditet. Frem til helt nylig har det vært nedfelt i avtaleverk med vaktfritak i tredje trimester for gravide leger. Dette ble strøket av Spekter i siste avtaleteksten, med henvisning til at det kunne avtales lokalt og ikke ville bli noe problem. Men det blir et problem når man ikke har fast stilling, og strekker seg for å tekkes mellomledere som fokuserer på profitt og økonomi. Unge leger ønsker ikke å sykmeldes i lange perioder, hvilket er alternativet til vaktfritak. De blir da svært forsinket i sin spesialitet. Jeg og mange andre leger gikk i demonstrasjonstog pga dette 8. mars, men etter det har det vært stille rundt dette.

Skremmende utvikling, der legenes arbeidsvilkår stadig blir verre. Jeg er sjokkert. Dette er ikke bare legenes ansvar, samfunnet bør våkne, ellers får dere det helsevesenet dere fortjener, med overarbeidede, stressede og bekymrede omsorgsgivere.

Jeg er trett idag og sliter med å konsentrere meg, satt litt for lenge oppe i går og jobbet med hjemme-eksamen til Kvalitativt Forskningskurs. Hele uken er litt tung, siden mannen er på kongress (les: skiferie) i Østerrike, og jeg er alene om hele husholdningen, med henting og levering av to barn på forskjellige steder. Jammen godt at jeg har en forskningsstilling og delvis kan jobbe hjemmefra.

Potet-poet-poiret

2016-03-13T23:36:00.001+01:00

Going through the motions

Waiting for the smile to stick, become real,

not just a gift to the world, but inside of me.

Loss is always hard.

But when all you loose is a possibility

it's perhaps better to fall on your sword for your loved ones.

Hurts no less, though.

None of us are given the gift of knowing what might have been.

And if we were, we would rightfully call it a curse.

Igår hadde jeg en veldig hyggelig gjeng på besøk, og fikk gleden av å forpleie dem med bobler, gode oster og deilige dolce. Tiden gikk fort! I dag har jeg fått tips og råd av Linda angående mitt remake-prosjekt for Fairweather Manor. Det blir litt sying, men jeg kan få det til. Jeg har tatt fra hverandre en av min datters strikkekjoler fra Missoni Lindex og syr den om til topp til meg.

Elgsafari

2015-07-16T00:24:00.001+02:00

Idag har vi vært på en morsom utflukt; elg- og bisonsafari i Markaryd, Halland.

Her var det ti elger i en hyggelig park, masse bisonokser, og et tog besøkende fikk kjøre rundt i. Eieren var konferansier på toget, vi skjønte knapt om han snakket smålandsk eller engelsk, men det var gripende historier om hver eneste elg over høyttalerne; tre-årige Marie-Louise hvis mor hadde druknet og som var blitt plukket opp av en redningsbåt på havet, for så å vokse opp i souvenirshopen med denne karen i mors sted; Nalle, hvis mor ble drept av en bjørn i Sarek; etc etc.

I tillegg fikk vi lære om bisonoksenes tragiske skjebne i Amerika. Og fikk til og med klappe de over et tonn store dyrene som kom og spiste løvrusker fra vinduene på toget!

Geiter hadde de også. Og fineklatretrær!

Martyren

2015-05-14T06:35:00.001+02:00

Lilla Vargen ferskes i å ha stjålet sminkekoster fra mammas toalettveske og gjemt dem på rommet sitt. Hun leker mye selv for tiden, og det er mye reposisjonering av husholdningens gjenstander, ikke alltid til logiske steder. Mamma blir sint og hever stemmen - og gir iPad-forbud hele dagen. Storebror reiser seg og stiller seg beskyttende foran lillesøster. -"Jeg ofrer meg. Jeg tar straffen i hennes sted." sier han stoisk. Mor blir litt blank i øynene.

Gult er kult!

2015-04-29T23:00:00.001+02:00

..og særlig når det kommer brått, uventet og symboliserer at man har lært seg noe.

Mandag sa taekwondo-treneren min til de tre av oss som hadde hvitt belte, at vi skulle gradere til gult belte på onsdag. Jeg så bak meg i en vantro "You talkin to me?!" positur, men ja, han mente seriøst at jeg var klar for det, selv om jeg bare har drevet med dette siden februar (pluss hatt et skadeavbrudd).

Jeg gikk hjem og øvde poomse. Tok en poomse mellom pasientene. Og en i lunsjen. Og jammen ble det ikke gult belte på meg! Jeg er kjempestolt!

Svar til Hans-Petter Halvorsen.

2015-04-17T10:44:00.004+02:00

I Aftenposten i dag skriver Hans-Petter Halvorsen et innlegg i debatten om kvinner som blir trakassert i Norge. Det siste døgnet har emneknaggen ‪#‎jegharopplevd‬, hvor kvinner deler slike opplevelser, tatt av på Twitter.

Hvorfor tar du denne debatten så personlig, Hans-Petter Halvorsen? Ingen har sagt at alle menn er kjipe. Men svært mange kvinner forteller i disse dager om trakasserier, både i avisene, på sosiale media som Twitter og facebook under #Jeg har opplevd. Det er gjennomgående nedverdigende opplevelser, og de begynner ofte i ung alder. Synes du det er greit at mange kvinner opplever slikt i samfunnet vårt? Synes du det er bra? Er det ikke en fin mulighet når slikt kommer opp i lyset, å prøve å gjøre noe med det?

Jeg opplever deg faktisk som nok en hvit, privilegert mann som blir støtt, og straks får spalteplass til å sutre i landets største avis om at det minsanten er synd på menn også. Det kan godt hende at det er. MEN DET ER IKKE DET DENNE SAKEN GJELDER!

Jeg har personlig aldri opplevd det jeg vil kalle et seksuelt overgrep. Men jeg har vært redd. Jeg har spurtet hjem fra T-banen fordi jeg ble livredd for mannen bak meg. Jeg har blitt antastet av drosjesjåfører og tatt opp telefonen og ringt kjæresten min og høyt og tydelig sagt hvor jeg var og hvilken drosje jeg satt i. Flere ganger har jeg opplevd at berusede mannfolk på byen har nektet å la meg være i fred, tatt på håret mitt, strøket på kroppen min, etc, selv om jeg har sagt klart i fra at jeg ikke var intressert i å snakke med dem. Ikke før en kamerat, en mann, sa at han var kjæresten min, fikk jeg være i fred.

Etter min mening gjelder denne saken en generell manglende respekt for jenter og kvinner, og deres kropp og seksualitet. Jeg vokste opp med at det ble sett på helt greit at guttene kalte oss ludder og hore på ungdomsskolen. Lærerne orket ikke en gang korrigere dem lenger. Og hvis noen sa noe, ja, så var det jo 'bare på tull'. Det er her det begynner.

Kunne ikke denne debatten handlet om hva vi kan gjøre med det, istedet? Sette fokus på problemet! Hvis alle pappaer tok en skikkelig prat, (helst flere!) med sønnen sin om hvordan man behandler kvinner, ville mye være vunnet. At en riktig mann ikke tar på noen som ikke ønsker det. At det riktig mann ikke møter avvisning med skjellsord. At du ikke skal behandle en jente annerledes enn du selv kunne tenke deg at noen behandlet din lillesøster.

Hvis ingen pappa snakket nedsettende om kvinner foran sin unge sønn ville mye være vunnet! Gutter ser på Selzer. Gutter hører menn snakke med hverandre. Hvis menn korrigerte andre menn, på byen i, i vennegjengen, i Radiorespesjonen, på NRK, og ikke var så fryktelig opptatt av å være blant de kule, ville mye være vunnet! Den som står ved siden av og stilltiende aksepterer mobbing, er en del av problemet.

Tror du verden ville blitt dårligere av det, Hans-Petter Halvorsen? Ikke det? Hvorfor er det viktig for deg å motarbeide norske kvinner i dette? Hvordan er det mulig at en oppegående mann ikke kan se at de dagsaktuelle hendelsene er en mulighet til å gjøre noe positivt?

Jentene får Svarteper igjen-skjult i glitter

2015-03-28T13:25:00.001+01:00

I disse dager har Eurosko nettopp trukket denne reklamen tilbake, etter massiv kritikk på sosiale medier:

Og godt er det.

Men holdningen gjennomsyrer hele samfunnet. Jeg merker det allerede i barnehagen, der jeg har en fireårig jente. Hun vil ha pensko på i barnehagen. Sier at det har "alle". Det får hun ikke. Arvede skinntøfler er hennes tunge lodd å bære denne vinteren. Og "alle" må da være en overdrivelse?

Jeg leverte i barnehagen på fredag. På vei opp trappen til vår avd. møter vi en liten pike fra småbarnsavdelingen. Ca 2 år. Iført sjokkrosa, flate glittersko med en liten hæl. Attevar?! Say what?! Ja, du hørte meg. Hvordan ødelegge en barnefot? Hvordan hemme lek og løp og hopp og sprett?

Oppe på vår avd. legger jeg plutselig merke til at flere av jentene har pensko. Stive, flate, støtteløse. Med glitter eller paljetter. Svarte, rosa, gull eller sølv. Hva har skjedd?! Hva er det vi holder på med? Hva er det vi byr denne generasjonen jenter egentlig?

Det er ikke så festlig å være Askepott i virkeligheten som i Disneyversjonen. Lykken finnes ikke i glitter og jåleri!

Lykken er søren ikke å sitte på berget og vente på prinsen! Det finnes så utrolig mye fint som livet har å by på, hvis man er subjekt istedenfor objekt.
Og hvis prinsen tok deg bare fordi du var så vakker - ja, hva så når du eldes eller blir syk? Blir han lei og bytter deg ut med en yngre og vakrere versjon? Hvis alt du kan og har er sminketriks og pynt, og ditt selvbilde består i hvordan andre ser deg, blir du ikke bare økonomisk avhengig av menn, men også for din egen lykke. Og hva med tilfredsstillelse i å beherske noe? En sport, en ferdighet?

Kan vi ikke prøve å rose jentene for hva de gjør og kan, for mot og aktivitet og gode intensjoner - ikke bare for at de er søte og fine?

Valentine's Day

2015-02-14T13:27:00.002+01:00

Egentlig har jeg bare lyst til å skrive et langt, morsomt og satirisk innlegg om både morsdag og Valentine's Day, i samme ånd som DETTE.

Men jeg har influensa, må pakke til en vinterferie på innleid hytte på Trysil, og det er egentlig ikke så mye skriveinspirtasjon å hente oppi all stressen.

Men idag, da jeg våknet etter innviklede feberdrømmer, fikk jeg dette nydelige kortet av min mann:

Og da har jeg ikke noe mer satire å komme med.

*rørt

Dessuten skal vi spise sushi ikveld.
Vi hadde booket bort på en restaurant og skaffet barnevakt, men måtte kansellere,
siden jeg er så ute av form.
Men jeg har en ny kjole, og jeg skal pynte meg i for min kjære ikveld.
Det blir romantisk, og fint.
(Og kort vei til sofa, pledd og en armkrok men mans ser på TV)

Stemmen min er blitt helt borte, så for å påkalle folks oppmerksomhet må jeg klappe i hendene. Da jeg skulle snakke med pappaen min på telefon måtte Samwise simultantolke. Jeg tror begge syntes det var litt rart.

Men det går sikkert bra ikveld, hvisking er jo litt sexy, eller hva?

My IKEA-hack!

2015-02-11T16:30:00.000+01:00

IKEA Samtid 298,- NOK

Ses under kledd med bjørkestammønstret

selvklebende plast fra Søstrene Grene:

POESI FÖR FISKAR - Se Mig

2015-02-10T17:16:00.003+01:00

En kortfilm, laget av seks unge menn fra Norrköping. Samfunnskritiske 'Crazy Pictures' tar ting på kornet.

Om kjønnsdiskriminering på arbeidsplassen. Det der som er der, men som ikke riktig går an å sette fingeren på. Alle vil nok ikke kjenne seg igjen, men altfor mange er jeg redd. Og hvis en eller annen man skulle rote seg inn på min blogg: hva kan du gjøre for at det skal slutte å være på denne måten?

Som sjef må det ihvertfall være en god målsetning at alle føler seg sett og hørt.

BARBARELLAS ØNSKELISTE

2015-01-31T21:32:00.001+01:00

MIN ØNSKELISTE

'Billion dollar baby' i svart fra StopStaring

Str M

'Reactor' - en miniprimus. Merke: MSR

Varm te hvor som helst og ikke minst 'når' som helst,

til og med i vikingtida (men inni teltet da.)

Ullundertøy topp Kari Traa Rose i lilla, rosa eller svart/rosa!
På salg på G-sport.

Lite speil i ramme fra Kremmerhuset. Det henger i et fløyelsbånd.

Ser litt gammeldags ut, kan bli med på laiv?

Badekarsluksus! Er å finne på TGI.
Nå blir det gla' mor på vaskerommet!

Bjørgs nydelige armbånd har jeg ønsket meg i flere år nå.

Odyssey 538, 18 ct rosegold plated bronze.

Solid handmade spine cuff with seven ribs. Adjustable size.

"Never grow a wishbone where your spine ought to be."

Også ønsker jeg meg en bok da!

av Torbjørn Øverland Amundsen

Svart kort underskjørt (lengde som passer til pencilskjørt). Str S.
Finnes f.eks på Sissi eller Change, Lindex, Kappahl o.l..

Boa Black Silver Bag

fra Leowulff

En skikkelig cowboyhatt. Gjerne mørkebrun. Str 56

Jeg ønsker meg deler til det nye middagsserviset vårt; da spesielt suppeboller

(som den på øverste bildet), eggeglass og det fine hvite kakefatet på stett.
Ønsker meg ikke middagstallerkener, for det har jeg kjøpt inn for å ha til festen!

Jeg ønsker meg også hvite kasseroller/gryter i samme servise.

Sophie Conran Portmeiron White.

Clinique almost powder makeup teint poudre naturel 03 light
(Jaja, kjedelig ønske, jeg vet.)

New beginnings

2015-01-30T21:15:00.001+01:00

Som vanlig har jeg ikke blogget noe særlig i juleferien.

Det er fordi jeg føler at det å være i bloggmodus gjør at jeg ser på ting annerledes, mer 'gjennom et kamera' bokstavelig talt. Og akkurat i julen vil jeg gjerne være tilstede. Så jeg bestemte meg for en lang bloggpause. Den ble lenger enn jeg hadde tenkt. Varte nesten til februar faktisk! Og det er jo ikke det at jeg ikke har gjort noe, kanskje tvertimot!

I løpet av januar har vi hatt besøk av gode venner fra Gøteborg en helg og vært på Tryvann med dem, Samwise og jeg har vært på laiv i Sverige, jeg har tilog med nesten lest ut juleboken min! Jeg har vært litt småsyk, har jobbet nattevakter, begynt å planlegge fødselsdagsfeiringen min - og invitasjonene, og jeg har vært på kjoleshopping!

Så kommer det springende punkt: har jeg egentlig noen lesere?

Er det noe av det ovenstående dere kunne ha lyst til å høre mer om?

Se bilder fra?

Julefeiring hos Barbarella!

2014-12-27T19:26:00.001+01:00

Og det har vært riktig fine dager.

Idag lar jeg bildene fortelle historien.

Stolt fireåring foran juletreet!

Skywalker og Lilla Vargen på barnegudstjeneste. Legg merke til

Vargen i svinedyr fancy ullkjole fra Tre Hjerter (siden Barbarella

vant en Giveaway inne hos Pia). Som del av barneprekenen

begynner presten å dele ut blåbær...! Vil ikke nevne navn, ikke

pseudonymer en gang, men da var det noen som banna litt i kjerka.

Barbarella klar for julemiddag hos storesøster, med 15 personer

rundt bordet. Ordentlig familiejul, med snapsviser, svensk gravlaks og skinke,

hjemmelaget julepølse - og norsk ribbe!

Tradisjonen tro er den arvede 1. juledagskjolen på.

Barna var oppe tidlig med svigers, så Barbarella
fikk en skikkelig julefrokost med Popelku!

Hvit jul har medført lek i snøhuler ..

...og tur på skøytebanen!

Førjulsshopping på Fretex

2014-12-19T20:39:00.000+01:00

Ja, sånn kan det gå.

Man er ute og handler med sin lille sønn, titter inn på Fretex fordi man ser en flott viktoriansk flosshatt gjennom vinduet, som både Barbarella og Skywalker bare må prøve foran speilet og le litt av. Og så svirres det litt rundt, Skywalker finner mange myke skatter - og så: der står de. Leopardmønstrede peep-toes. De ser helt ubrukte ut. Og de passer helt perfekt.

Og selvfølgelig blir man så fornøyd av å ha gjort en slik god handel, at man helt klart kan unne seg den flotte blusen på Kjolehimmelen. Logikken halter, men mot kvinnelist kjemper selv en ex.phil.eksamen forgjeves.. Så jeg kom fornøyd hjem med britiske Patricia Pansy i vesken også!
N.B.: Collectif er store i størrelsen. Jeg må ha XS i denne.

Er ikke blomstermønsteret nydelig?

Kalendergaver 2014

2014-11-30T11:00:00.000+01:00

Ja.

Her har Barbarella tatt mange forskjellige standpunkt i løpet av sine 6 år som forelder. Ett år fikk Skywalker sangkort fra SingSong med noen småting i (og da mener jeg småting, a la en liten dinosaur fra en pakke med ti kjøpt på TGR). Da han ble litt større fikk han en stor lego StarWars X-ving kjøpt på Finn, som vi demonterte og la i kalenderposer for gradvis oppbygging. Det var forsåvidt veldig gøy, men også masse jobb å få sortert alle bitene og lagt dem i riktig pose. Kjente at vi kanskje ikke følte for det i år. Det året var Lilla Vargen ikke større enn at hun nøyde seg med en sjokoladekalender hvor hun vekslet inn sjokoladen med rosiner. Dvs at pappa fikk en sjokolade hver morgen. Vinn vinn. Men nå har Vargen blitt 4 år, og mindre lettlurt..

Prinsipielt synes jeg det er en uting at barn får for mye, at huset flyter med leker, og at de blir bortskjemte. Den dagen mine barn krever en pakkekalender, får de absolutt ingen pakkekalender. Jeg tror jeg allerede har sagt at jeg ikke orker lage en, men så har jeg hatt i bakhodet likevel at det kunne vært hyggelig å overraske dem. Det er ikke så lett å leve som man ønsker. Jeg synes barna mine flyter i små plastleker, samtidig som jeg opplevde at jeg aldri fikk gleden av å gi dem noe, fordi besteforeldre og venner alltid var kjappest.

Men massevis av dyre leker eller plastskrap vil jeg nå ikke fylle en kalender med. Så jeg har puttet inn litt praktiske ting, og småting/hobbyting som de ville fått likevel; tegneblokker fra Søstrene Grene, tusjer fra Ikea, vanter, noen marsmallow-snømenn, perler og perleplater, tannbørster, sprettballer, vekkerklokker til ti kr fra Ikea, noen loppemarkedbøker. Noen av tingene er kanskje litt mer passende for Vargen enn for min store skolegutt, men det får han ta. Livet er ikke alltid skreddersydd.

Jeg er redd kalenderen ikke er et under av design og kreativitet heller. Gråpapirposer med hjerteklistremerker på, plassert i en stor kurv. Men jeg er ganske fornøyd, jeg, selv om bloggosfæren nesten sprenges av vakrere løsninger.

Jeg har syv luker igjen; og planen er å putte oppi smoothies,
pepperkakepynting, tur på skøytebanen og lignende.

Hvis noen av dere har noen gode forslag til de syv siste lukene,

er dere velkommen til å dele dem med meg.

Barbarellas ønskeliste

2014-11-29T00:13:00.002+01:00

ORIGINALTITTEL:"JULEGAVE TIL KONA?"

Ok, jeg kan like godt innrømme først som sist at dette er et spin-off innlegg: Jeg ble inspirert av Pias verdens innlegg, men det døyver samvittigheta litt å åpent innrømme det og å linke!

(Håper, håper ikke Pia blir sur, for hun er jo en sånn stor kjendisblogger, mens jeg er mer enn familie- og- venner blogger. Faktisk blogget jeg i flere måender før jeg turde fortelle det til familie og venner. Men null lesere er jo heller ikke så gøy i lengden..)

Men - til saken:

Mange menn sliter, og da mener jeg virkelig sliter, med å finne en bra gave til kona/kjæresten.

Når jeg spør Samwise hva han synes en mann skal kjøpe til kona si i julegave svarer han at han altid har som formål å gi folk et større innblikk i nerd-verdenen, utvide deres smak, så og si. Så han ville jo da forslått 'Hunger Games'-trilogien, eller et spill som passer godt som intro til brettspillenes verden: "Puerto Rico" Det var i og for seg gode forslag. Han sier at det vanligvis ikke har vært med hell. Folk som ikke er interessert, er vanskelige å frelse.

Når det gjelder meg, som jo allerede er innsatt i disse tingene,
ber Samwise klokt nok om detaljert ønskeliste.

Jeg tror jeg lager en litt generell, så kan alle som er interesserte ta en titt her.

Her kommer den:

'Billion dollar baby' i svart fra StopStaring

Kanskje på Manillusion? Str S

'Reactor' - en miniprimus. Merke: MSR

Varm te hvor som helst og ikke minst 'når' som helst,

til og med i vikingtida (men inni teltet da.)

Kan kjøpes på Outlet på Røa.

Svarte EchoTouch hansker i ull, med en morsom sløyfe på håndryggen.

Inne på Røasenteret, 2. etasje, damebutikk. Str M.

(Ønskeliste til gubben betyr at han må ha detaljerte instrukser,

gjerne GPS-koordinater, ja, egentlig helst et skattekart..)

Lite speil i ramme fra Kremmerhuset. Det henger i et fløyelsbånd.

Ser litt gammeldags ut, kan bli med på laiv?

Badekarsluksus! Er å finne på TGI

Halskjede av Bjørg. Med en fjærpenn som anheng!

Nydelig og kreativt. ❤️

Bjørgs nydelige armbånd har jeg ønsket meg i flere år nå.

Odyssey 538, 18 ct rosegold plated bronze.

Solid handmade spine cuff with seven ribs. Adjustable size.

"Never grow a wishbone where your spine ought to be."

Ny mascara. YSL Volume Effet Faux Cils svart.

Knivsliper.Evt annen variant ;-)

Også ønsker jeg meg noen bøker da!

av Torbjørn Øverland Amundsen


Del 1: Odinsbarn, var veldig bra. Og jeg var med på slippfesten i utkledning!

Damask glove str. S fra tradbow.no.

Ønsker meg denne lille vikingnåla, som er å finne på Sølvfunn AS
i Dronning Mauds gate 3 i Vika.
www.solvfunn.no

Jeg ønsketT meg disse kjempesøte øredobbene fra Cecilie Melli formet som kirsebær på kvist.
MEN - NÅ HAR ØREDOBBENE BLITT TINGET !

Svart kort underskjørt (lengde som passer til pencilskjørt). Str S.
Finnes f.eks på Sissi, Storosenteret. Eller på Lindex, Kappahl o.l..

Forhandler: Mette Møller.

Sted:Thorvald Meyersgate 32

Str: 38

Kode: E85 plain small

Materiale: 100% ull

Farge: svart

Stilig veske fra danske Leowullf:

Viper Powder Gold Bag

evt.:

Boa Black Silver Bag

Funn på antikkbutikk

2014-11-25T21:20:00.001+01:00

Barbarella er jo alltid på jakt etter laivrelaterte ting. Idag havnet jeg på en antikvitetsforretning på Røa, som dessverre må stenge pga økt husleie (etter å ha holdt stand i 40 år..)!

Så det var tømmesalg.

Det ble en stilig gammel toglykt

... og hvite fine blondemamelukker, noe man jo aldri kan ha for mange av. Så fikk jeg med et blondeunderskjørt og en hvit kyse på kjøpet. Samt dette plagget nederst til venstre? Hva er det?

Er det et dukkeforkle? Eller et slags hodeplagg? Gyngehestsal? Dorullholderpynt? Forslag av seriøs og useriøs art mottas med takk!

Ull er gull!

2014-11-18T20:53:00.000+01:00

Barbarella har, som de av leserne som kjenner meg vet,

alltid vært svak for naturmaterialer - og ull er gull!

På nettbutikken Woolland har de masse fine ullklær, både til barn og voksne. Ellers ligger en av butikkene, som heter WoolLandlåven, på Lilleaker og det finnes også en konseptbutikk en i Stavanger.

Enkelte av plaggene er til og med i kashmirull! Under her har jeg valgt ut tre favoritter som ville passe Lilla Vargen perfekt! En nydelig kjole, som man ikke trenger å fryse i; perfekt hvis Vargen skal ule litt på årets julekonsert i en kaldt lokale, deilige ullbukser med rosa hjerter som man kan jage guttene i barnehagen i - og en skikkelig tøff genser, som slett ikke ser ut som undertøy!

Men det jeg synes er fint, er at det finnes tøffe og kule plagg også for skolegutten min, til pappa, og til meg selv... Det er så fint å finne ull som ikke ser ut som sportsundertøy! Og pencilskjørt! Da blir det en varm Barbarella som går på jobb.

Jeg skriver dette innlegget som del av en konkurranse på www.woolland.no, med håp om å vinne masse fine ullklær. Jeg har ikke mottatt noe vederlag for å skrive om dem, og hvis jeg skulle være så heldig å vinne, skal dere få en rapport om slitestyrke og kvalitet i tillegg til den høye siklefaktoren!

Laiven Utpost

2014-11-16T12:00:00.000+01:00

Utpost

Jeg meldte meg på laiven Utpost ca onsdag for noen uker siden og fikk rolle ca torsdag med laivstart samme fredag. Jeg opplevde å bli møtt med forholdsvis åpne armer, idet noen trakk seg og jeg fikk hoppe inn i en ferdig rolle som ble genderbendet til kvinne. Heldigvis har jeg jo begynt å opparbeide meg et mindre kostymelager i kjelleren nå, så jeg måtte bare få lånt et skjold.

Jeg spilte Ranja Sunesdottir, barbarviking fra Norden. Jeg reiste til det mystiske vertshuset sammen med tre andre fra Norden, på jakt etter en utstøtt schaman som kanskje skulle kunne hjelpe folket vårt , som nå ble angrepet av hundrevis av magiske mosemenn, som om naturen selv hadde reist seg og grepet til våpen.

Vi nordfolk tilba en gud som het Det Umettelige Barnet, og som alltid var sultent. Barnets hunger og vrede kunne aldri slukkes, bare stagges. Da med offer, dyrehjerter, eller aller helst menneskehjerter. Vi var noen fæle barbarer. Vår grunnholdning var at hvis folk var for svake til å forsvare tingene sine, var det deres egen feil. Vi var rasistiske mot spissørene (alvene), nedlatende mot Elbenreicherne, respektsløse mot prinsesser og fystinner og mente at alle burde følge våre tradisjoner. Vi hadde alle våpen og ting i vårt eie som vi hadde 'arvet fra en som sto oss nær på dødsleiet', hvilket selvsagt var nordisk kode for krigsbytte. Vi var imidlertid svært opptatt av tradisjonene våre; som gjestfrihet, og avsto derfor fra å yppe bråk inne på vertshuset, og støttet Verten Bruno til siste slutt - hvilket kanskje ikke var så lurt... Vi ble fort fornærmet hvis noen sa noe som kunne misforstås, og da satt sverdet løst i slira.

Det var kjempegøy med en klassisk fantasylaiv. jeg har jo ikke vært på så mange av dem. Det var skattekart og skatter gravd nedi terrenget (som andre lette etter, og som vi rante fra dem når de hadde funnet dem). Banditter kom inn og lagde bråk, og vi fra Norden lot oss ikke be to ganger da vertshuseieren ba om hjelp. De var svake, og døde lett. Vertshuset ble flere ganger angrepet av mosemenn, bevæpnet med lange økser. Vi gikk ut og sloss med dem, og drepte en. Kjempegøy å stå skjold ved skjold med sine våpenbrødre og slåss med sverd mot skumle mosekledde figurer med lysende øyne i halvmørket.

På vertshuset ble det servert griselabber, søtpoteter, pølser og grønnsaker - og ett fantastisk flambert grisehodet fylt med de deiligste aprikoser og kjøtt. Nommenom. Utrolig tidsriktig og stemningsskapende og i tillegg meget god mat! En hertug med stort rustningskledd følge kom innom den ene kvelden, det skapte også mye stemning!

Vi la oss i bakhold for to kvinner som forsøkte å reise fra vertshuset med en viktig skatt. Da vi kom tilbake fortalte vi at vi hadde drept en banditt i skogen og funnet skatten på ham. Ingen trodde et ord av det vi sa, men ingen turde å utfordre historien vår; vi var jo så livsfarlige. Skatten viste seg å være et gammelt magisk dødninghode som var ekstremt viktig for den melionske adelen. Melion er styrt av alvenes konge eller dronning, som velges av et råd hver gang vedkommende dør. Skallen ga en stemme i rådet, og vi befant oss plutselig i en budrunde mellom representanter for to fraksjoner. Det endte med at vi fikk løfte om titusen krigere som skulle komme til Norden og hjelpe oss å bekjempe mosemennene.

I tillegg hadde vi store problemer med vår utstøtte schaman, Beornagastir. Han avslørte at det barnet han og jeg fikk en gang i hemmelighet, og som jeg satte ut i skogen, det hadde han spist (!) for å skaffe seg noen slags magiske krefter. Han sa mye og mangt som var vanskelig å tolke, og jeg visste ikke hva jeg skulle tro. Etterhvert falt vi ned på at han var en løgner, mishandlet ham og lot ham ligge i regnet for å dø.

Det viste seg til slutt at vertshuset var et kultist-reir. Alle som døde på området fikk valget, å dø eller å komme tilbake som litt enkle kjøkkentjenere. Og alle hjerter vi ofret til det umettelige barnet i ritualrommet i kjelleren, gikk til kultistenes onde gud, mens barnet bare ble mer og mer rasende.

Fornøyd Barbarella, bevæpnet til tennene, som nettopp har kommet hjem fra laiv. Klar for en dusj.

Detta var gøy! Etterhvert var jeg så inne i rollen at sverdet føk opp av slira nærmest på refleks. Kvalitetsfantasy med masse plots, bra SIS og artig tvist! Jeg blir gjerne med på oppfølger neste år!

Pencilkjole

2014-11-14T15:07:00.001+01:00

Nok en gang er det kjoleblogging på Barbarellas blogg.

Skulle tro at jeg ikke hadde annet for meg. Jeg har det.

Jeg har så fryktelig mye annet for meg at jeg ikke rekker å blogge en gang.

To laiver har jeg vært på som jeg ikke har blogget om,

og barna vokser så det suser og sier utrolig masse rart.

Livet som fyker forbi i en enorm fart, og jeg rekker ikke med.

Nå har jeg vært syk i to uker. Etter å ha kjørt på i 120 i fire uker med virus i kroppen ga plutselig kroppen opp og jeg ble fullstendig lagt i bakken. Hoste og feber og elendighet. Viral pneumoni mente fastlegen. Og den er seig. Nå, to uker etter, bruker jeg inhalator, er kjempesliten, har fortsatt konstant hodepine og hoste.
Såpass at jeg ihvertfall ikke orker å skrive et velformulert innlegg om sist laiv.

Men legge ut et bilde av den siste kjolen jeg har kjøpt, det kan jeg jo. Noe bilde av Barbarella blir det ikke før hun er frisk. Man skal som kjent ikke forsøple internettet.

'Joan' heter den, og er Mad Men-inspirert.

Merket er Daisy Dapper. Jeg valgte den i teal, til venstre.

Forelsket!

2014-11-10T11:48:00.001+01:00

Nok en gang slo den til som lyn fra klar himmel.

Forelskelse.

Av den altoppslukende sorten.

Og som flere ganger før, var det rødt som fanget blikket mitt.

Tidligere forelsker har inkludert disse:

Nå var det kjolen ved navn 'Love' fra Stop Staring!

som jeg kastet min elsk på, og siden jeg har lært

av erfaring gjorde jeg prosessen kort denne gangen.

(Bildene er av litt dårlig kvalitet, fordi de

er tatt med mobiltelefonkamera i et speil.)

Ja, jeg ser jo at det kanskje kan være lurt å

investere i kjoler i andre farger enn rødt også.

En lekker svart en for eksempel:


Denne heter Billion Dollar Baby

Eller Vickie..

Rosablogger?

2014-11-06T16:12:00.003+01:00

Jeg er veldig glad i svart. Jeg elsker alle nyanser av grønt. I visse settinger er leopardmønster tingen. Og generelt liker jeg sterke klare farger.

Men av og til må jeg bare ha noe rosa! Noe sukkersøtt. Og gjett hvor mye jeg bryr meg om fordommene dine! Å gå amok på verdens mest elskede og utskjelte farge gjør meg ikke til rosablogger!

Men det gjør høsten litt lysere.

Barbarella got a pink overdose today!

Halloween 2014

2014-11-01T12:26:00.003+01:00

Årets Halloween ble en smule kupert for Barbarella. Etter 4 ukers sykdom i strekk tok jeg endelig en tur til fastlegen, fikk antibiotika og ble strengt sykmeldt i en uke fremover. Samwise var for anledningen på kurs i Bergen, så mens han gasset seg på fine restauranter og kjørte Ulriksbanen opp og ned, var det mor som fikk gleden av å organisere Halloween. Det hadde vært gøy vanligvis, men nå var jeg så redusert at det hele ble et skikkelig ork.

Han ser ut litt som jeg følte meg..

Gresskar hadde mannen kjøpt inn før han dro. Men energien var virkelig ikke på topp. Så jeg betalte en kar, som sto og drev med slikt utenfor på Fruktboden nedi veien her, en femtilapp for å sage opp elendigheten og fjerne alt det ekle inni. Sånn mens jeg leverte i barnehagen. Så kunne vi sammen skjære ut et skummelt ansikt i løpet av den halvtimen vi hadde til å spise middag, ta på kostymer og fikse gresskar før Skywalker skulle ut på en knask og knep runde med kameraten (og kameratens far).

Heldigvis er Skywalker så til de grader fornøyd med det kostymet vi har brukt de siste to årene at han bare ville ha det samme. Ingen av skolevennene hadde jo sett det før! Det er så enkelt, svart genser og bukse, en maske, og fire edderkopp-armer lagd av pappas sokker, fylt med fler av pappas sokker og festet med sikkerhetsnåler til genseren, samt bundet til armene med snor.

Enkelt, men veeeldig skummelt. Særlig fordi Edderkoppen beveget seg veldig raskt og uforutsigbart, litt Browns'k, om du vil. Plutselig var den over deg, med kilende ben og armer.

Lilla Vargen var Darth Maul, og jeg var ulv med slengkappe. Lyktene var tent, og godteriet sto klart. Men det var skuffende få som fant veien inn i vår lille blindvei i mørket og regnet, dessverre. Lilla Vargen og jeg fikk ihvertfall skremt pappa da han kom hjem fra Bergen.

Hehe.

Skolebarn

2014-10-27T19:36:00.001+01:00

Nå har jeg hatt en utrolig lang bloggpause.

Siden juni har veldig mye skjedd.

Blant annet har jeg fått en skolegutt. Skywalker har begynt i første klasse. Jeg har bestemt meg for å ikke lenger legge ut bilder av ham, siden han er blitt så stor. Han har kommet i en fin klasse, på en skole med tre klasser på første trinn. Det virker trygt og godt.

Samtidig er det en enorm overgang for oss foreldre. Masse å passe på. Vennegrupper, kakebaking, foreldremøter, mammamiddager. Jeg hadde egentlig ingen tom slot av tid i livet mitt som disse aktivitetene skulle fylle opp. Men man må jo. Herregud. Dette føles litt som den perioden av livet jeg kom hjem fra jobb og vi sammen plantet tulipaner med hodelykt i oktober kl 22 om kvelden. Det er rett og slett ikke nok tid og energi.

Her forleden ble jeg per mail utpekt til komitemedlem i høstfestkomiteen. Det ble spurt om hvor vi kunne være for vårt første møte. Jeg så meg rundt. Ryggmargssvaret var:" Ikke her!" Nå i etterkant hadde det jo vært tøft å kunne blogge om hvordan jeg ga blaffen i det, og inviterte alle mødrene hjem for å sitte i rotet, legge lista lavt med en enkel sjokoladekake uten glasur engang og være utrolig avslappet og hyggelig. Men nei, vi kunne ikke være hos oss, det ville vært sosial død. Huset så rett og slett ikke ut som det burde gjøre hos en vellykket forelder.

Jeg ble syk, og Samwise fikk gå på møtet. Som selvsagt ble avholdt i en hvit villadrøm uten bokhyller, men med mange ildsteder. Han var den eneste mannen. Han rapporterte at halvparten av mødrene syntes det var helt normalt å kunne rekognosere feststed og bake kaker på dagtid. Han fikk kaffe og kake. Jeg var fornøyd med å ufrivillig ha bidratt til et likestillingsstatement...

Men han fikk streng beskjed om at han ikke kunne komme på mammamiddagen..!

Der var det "girls only".

Leksene til barna er heller ikke som da jeg var liten. Nei, nå skal foreldrene gjøre dem sammen med barna. Jeg kan ikke huske at mine foreldre gjorde lekser sammen med meg noen gang.

Tidkrevende er de også. For vi hadde ikke nok å gjøre mellom 17 og 19 her i huset, med middag, oppvask, legging og kvalitetstid.

Laivforberedelser

2014-06-23T20:51:00.001+02:00

Ja, nå kjenner jeg litt på stresset.

Helgen etter førstkommende blir det laiv i Noresund, og bare 1,5 uke etter det er det laiv i Trøndelag. Og selv om jeg syntes jeg hadde god tid, er det ikke måte på hvor mye som må ordnes sånn i siste liten. De to laivene er diametralt forskjellige, i den førstnevnte skal jeg være sørstatskvinne under den amerikanske borgerkrigen, med korsetter, krinoliner og kokettering, mens i den andre er jeg en slags bronsealderkriger i skinnklær. Og det er så fryktelig vanskelig å forberede seg ordentlig til laiv nr to når man er så spent på laiv nr én.

Men jeg har fått ordnet litt ting og tang. Blant annet fått kjøpt meg togbilletter, rammet inn et bilde av min fiktive mann, og fått lånt tidsriktige romaner på biblioteket i gammeldags innbinding. Mellom kvaler og relasjonsplot, couronne, kunstmaling, poker og franskleksjoner med niesen min, skal jeg altså kose meg med den gamle røverhistorien Lorna Doone av R.D. Blackmore.

Fra nettet: "Spinning a tale about the late 1600s during the times of Charles II and James II. Our hero, John Ridd is a simple, albeit wise and honorable farmer who as a young lad meets Lorna Doone of the dreaded, evil outlaw family of higher born Doones, and it's love at first sight. An interesting classic romance with plenty of historical detail, lots of ups and downs and surprises, along with the author's gorgeous prose describing the english countryside and farmlife."

Gleder meg litt nå, kjenner jeg.