Lappeteppefamilien

Familiebilder

2013-10-02T12:07:00.000-07:00

Jeg har vært hos fotograf tre ganger de siste årene.

I 2003 er vi en familie på tre. Jeg har samboer og en liten gutt på fire år. Vi er kledd i hvitt. Bildene viser to voksne og ett barn som leker sammen. En liten gutt blir kastet i luften av mamma og pappa, og alle ler. Tretti julekort sendes ut til venner og nær familie.

I 2005 er vi to. Vi voksne flyttet fra hverandre i 2004. På julekortene er det en sprudlende mamma som hopper rundt sammen med en liten skolegutt. Jeg gruer meg til jul, for dette blir min første julaften uten barn. I år skal han feire hos sin pappa. Julekort sendes ut fra en mamma som drømmer om et godt nytt år.

Foto: Cohdra/Morguefile.com

I 2006 er vi en familie på fem. Julekortene ble laget i oktober, bare noen få uker etter at vi møtte hverandre. En familie på to ble plutselig en familie på fem. Vi har allerede flyttet sammen og vil vise frem vår ferske familie til hele verden. Det sendes mange julekort dette året, av fem som nesten ikke kjenner hverandre.

Foto: Rachjose/Morguefile.com

Den tunge skolesekken

2013-08-20T02:03:00.001-07:00

Det kribler i kroppen til en liten gutt. Porten til barnehagen skal lukkes for aller siste gang. Han har lekt seg gjennom småbarnsavdelingen og over til førskoleklubben. Det siste året har de øvd på å bli skolebarn. Hvorfor skal vi rekke opp hånden hvis vi skal si noe? Hva gjør vi egentlig på skolen? Vil jeg noen gang lære å lese? Hva med å knytte skolisser, gå på do alene?

Det er så mye som skal læres, huskes og fordøyes for de som skal begynne på skolen. I bakgrunnen står vi voksne som også skal over i en ny epoke. Sammen skal vi nå heie frem de nye skolebarna.

Det er imidlertid ikke alle barn som har foreldre som står sammen ved skolestart. Noen barn har opplevd at de voksne har flyttet fra hverandre, og at det nå er én elev, én skole og to hjem. Et slikt utgangspunkt krever noe ekstra av oss voksne, slik at barna kan få en trygg og god start på den lange skoleveien.

Les mer i min kronikk som er på trykk i Dagsavisen (20.08.13)

Foto: Slideshowmom/Morguefile.com

Samlivsbrudd og sommerferiekrøll

2013-07-29T01:56:00.001-07:00

Er ferien bare idyll?

Vi ønsker at ferier skal være kos, avslapning, gode opplevelser og samhold. Men sommerferien kan være en utfordring for mange familier. For noen er denne sommeren den siste de har som familie. Familievernkontor forteller at det ofte er ekstra pågang i etterkant av ferier, fordi mange voksne"holder ut" gjennom ferien. Hvordan blir ferien da?

For andre er dette den første sommeren etter et brudd. Det kan være sårt å tenke tilbake på det som var, og mange er fylt av usikkerhet og bekymring over alt som ikke er på plass i livet. Et barn skal feriere med mamma og pappa hver for seg, og små og store savner hverandre. Hvordan vil fremtiden bli?

Hverdagen halter videre, og etter et brudd drømmer mange om å finne kjærligheten på nytt. Mange av oss etablerer seg også i nye forhold, med mine, dine og etter hvert våre barn.

Ferier før og etter et brudd er ulike ferier, og det nye livet bringer med seg nye problemstillinger som vi voksne må klare å løse. Sommeren blir en kabal som skal gå opp.

I sommer har jeg hatt en kronikk i Dagsavisen og i Bergens Tidende om temaet "samlivsbrudd og sommerferiekrøll" hvor jeg skriver om at vi voksne må heve blikket opp fra gamle samværsavtaler og være modne når ferier skal gjennomføres. Først da kan vi ønske små og store en god sommer.

Les kronikken her:

God sommer fra Sølvi

I den andre enden

2013-03-31T12:13:00.000-07:00

Baksetet bestemmer: «Kan jeg være så snill å låne mobilen min?» Vi sitter i bilen på vei hjem fra fjellet, og jeg hører at spørsmålet mitt egentlig er ganske skrudd. En dame på over førti år må trygle lillebror om å få låne egen mobil. De siste timene har han vært musikksjef, og fra mobilen har han spilt Kaptein Sabeltann 18 ganger på rad. HIV O’ HOI!

Ikke en dag uten: Dagens mobiltelefoner rommer mye, og vi bruker dem hele tiden. Undersøkelser viser at nordmenn overlever en dag på jobb med lommeboka gjenglemt hjemme. Er det derimot mobilen som er glemt, reiser mange av oss hjem for å hente den. Vi liker å være tilgjengelige

Foto: Mconnor/Morguefile.com

Ulike motiv: Mobiltelefoner er ikke bare en telefon, men en kanal for å finne informasjon og dele litt av oss selv. Vi leser aviser, skriver mailer, sjekker været og er på sosiale medier – kun ved hjelp av mobilen. Finner vi et fint motiv, så tar vi bilde og sekunder etter ligger bildet tilgjengelig for venner på Facebook og Instagram.

For en tid tilbake skulle jeg vise frem et bilde på jobb, og bladde meg gjennom en endeløs bilderull på mobilen. Midt blant bilder av glade barn og vakker natur fant jeg et lite flatterende bilde av meg selv sittende trøtt og naken på toalettet en tidlig mandag morgen. Lillebror hadde jo vært på jakt etter skumle motiv, og hadde skutt blink. Glad var jeg for at han ennå ikke kan kunsten å publisere på Facebook.

En app for alt: Jeg fikk min første mobil tidig på nittitallet, en grønn brukt mobil som var kjøpt til overpris fra en smart storebror. Den gang ble mobilen brukt til å ringe hverandre. Nå er det appene som dominerer telefonen. De kan hjelpe oss til å telle kalorier, være på mail, måle distanser, lage mat, følge med på fotballkamper og lese aviser. Lillebror har funnet frem en app som forvandler normale portrettbilder til å bli 30 kilo tyngre eller 20 år eldre, og en storebror har lastet «Paradise Hotell» appen. Trenger vi mer?

Noen som passer for meg? Sent på åttitallet satt jeg på et kjøkkengulv med døren inn til stuen stengt for alle som kunne høre. Den grå hustelefonen ble brukt i timesvis til å snakke med venninner. Viktige betroelser og problem som bare kunne løses ved å prate sammen. En periode kunne jeg nesten ikke gå hjemmefra, tenk om verdens vakreste gutt ringte og ingen svarte? Viktige samtaler ble tatt i telefonkiosker hvor mange mynter forsvant så altfor fort.

Foto: Hyperlux/Morguefile.com

Vanskelige tema kunne ikke sendes via sms, det måtte sies. Dagligdagse utfordringer måtte håndteres uten en eneste app.

Love scan: Lillebror kom gledesstrålende løpende inn på kjøkkenet i forrige uke. Femåringen hadde blitt vist en app som kunne sjekke hvem som passet best sammen som kjærester. Han lurte på om jeg ville sjekke ut om han og jeg egentlig passet sammen? Det eneste jeg måtte gjøre var å trykke tommelen mot mobilen sammen med han, så ville mobilen gi svar på om vi var en god match.

Foto: Arrowpedigree/Morguefile.com

Ny mobil: En dag skal lillebror selv få sin egen mobil. Han skal vokse opp i en verden hvor ingen på hans alder har hatt en hustelefon, og hvor telefonsamtaler på et kjøkkengulv er helt unødvendig. Han vil ikke vite hvordan det er å huske bursdagen til venner uten hjelp av Facebook. Han skal måtte høre en utdatert mamma fortelle om viktige telefonsamtaler hvor den varme stemmen i den andre enden var nok informasjon for å sjekke om noen passet sammen.

Han skal få høre om tiden uten sms, hvor ingenting kunne pakkes inn i smilefjes.

Han skal få høre om den gang da det ikke var nødvendig med en app for å måle forelskelse. Den ble best målt i antall kronestykker som gikk med i en kald telefonkiosk en viktig vinterkveld.

Foto: Clarita/Morguefile.com

Vi som venter

2013-02-12T09:14:00.000-08:00

Et nytt år: Himmelen lyses opp av alle raketter. Et ensomt stjerneskudd er i ferd med å slukne i hånden min. Jeg skåler med sidemannen og ønsker et riktig godt nytt år. Dette skal bli et fint år! I år skal vi få bedre tid, et lykkeligere liv og en enklere hverdag. Vi lover hverandre at vi jammen skal bli litt slankere, mer romantiske og hjemme skal det bli mindre stress. Fjoråret forsvant jo bare, men nå er det nye året her og alt kan skje. Dette er vårt år!

En ny måned: Januar forsvinner så alt for fort. Dette skulle være en bra måned, tid for å trene litt ekstra, le mer, kjefte mindre. Men den store forandringen kommer ikke. Hverdagen i januar ble akkurat like oppjaget som desemberdagene. Plutselig er det februar, og vi venter fortsatt på at magiske ting skal skje. Men vi er tilpasningsdyktige og tenker at februar også er en god måned. Nyttårsforsett er jo egentlig bare tull?

En ny uke: Søndag kveld og en ny uke planlegges. Vi ønsker å få plass til alt denne uken. Tid til å følge opp fritidsaktiviteter, foreldremøter, karneval og bursdager. Tid til morgenstund med gull i munn, god jobb, spennende middag, lese aviser og alt på stell. Kontroll over lekser og skitne klær. Tålmodighet nok til å lese på sengen for små troll, og ro nok til å synge alle godnattsanger som de deretter ber om. Alt er vel mulig for den som starter planleggingen i tide? Noen dager senere sier lillebror at mamma må være verdens sureste dame. I sofaen rister en oppgitt mann på hodet, og sier at han er enig med lillebror. Hvor ble det av den gode stemningen? Romantikken?

En ny helg: Endelig helg, sier vi. Dette skal bli en deilig helg! Vi skal endelig få tid til å være sammen, spise god mat og være sosiale. Vi elsker jo helger, ikke sant? Da skal vi bare trekke pusten og nyte at vi kan gjøre hyggelige aktiviteter. Sent søndag kveld innser vi det; denne helgen forsvant bare. Fotballcup, taco, skittent hus og trøtte voksne. Hvem sovnet egentlig først på sofaen? Og hvorfor krangler vi når vi skal ha fri?

Vi som venter: Mange er som oss. Vi mimrer om fine sommerferier og gode opplevelser. Snakker om spennende turer og lengter tilbake til fine ukompliserte kvelder.
Vi fortsetter derfor å drømme; om det gode året, den innholdsrike uken eller den beste helgen. Da skal vi kjenne på den deilige følelsen av harmoni, ro, kjærlighet og lykke. For en ting er sikkert; vi som venter er optimistiske, og vi gir aldri opp. Det sies jo at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves?

Akkurat nå har vi forresten begynt å drømme om sommeren. Den skal visstnok bli fantastisk fin, den beste noensinne - for alle oss som venter.

God jul

2012-12-23T04:16:00.000-08:00

Tallenes tale er ganske klare, 22. og 23. desember er datoer som er på topp når det gjelder å bulke bilen. Vi kjører rundt i førjulsdagene og skal rekke alt, og noen ganger smeller det. Små bulker, store bulker – småskader, irritasjon og penger ut av vinduet? Hvorfor har vi voksne det så travelt før jul?

Jo - desember er hektisk. Juleavslutninger, luciafeiring og nissefest. Det gjelder å holde tunga rett i munnen, så lillebror ikke dukker opp i nissedrakt i luciatoget. Har vi oversikt?

Julemat skal i hus. Her skal det bli sprø svor og riktig tilbehør. Hvilke dag skal vi ha pinnekjøtt? Hva med kalkunen. Er vi sikre på at det er nok? Når skal vi egentlig krydre ribba? Det letes etter oppskrifter og grubles i de tusen hjem. Alt skal jo smake godt i julen.
Hvor er julestjerna, juletrefoten og lysene? Er det ingen som har skiftet ut juletrelysene som ikke virket i fjor? Hva med øksa? Vi må jo få juletreet ned i juletrefoten. Har du bare en sløv kniv? Det er jo ikke mulig å kappe en trestamme med dårlig verktøy?!?

Julegaver fyller huset – får alle noe de ønsker seg til jul? Er det rettferdig, spennende og bra nok? Vi voksne handler gaver til de som egentlig har alt fra før, og prøver så godt vi kan å finne noe som er ønsket til jul. Blir du glad over det du får?

Et eller annet sted skjer det – helt umerkelig. Julefreden senker seg. Noen tenner et lys, en julesang settes på. Familier samles. Stress erstattes av en ro som kommer sigende.

Det er ikke så viktig at alt er perfekt. Vi vet det innerst inne. Hverdagen ellers er jo heller ikke alltid perfekt. Om en liten stund kommer vi ikke til å huske hva vi spiste, hva vi fikk eller hva som skjedde i desember. Men vi kommer til å huske hvem vi feiret julen med. La oss derfor la stresset fra desember ligge, og la oss bare være sammen.

Dette skal bli noen fine dager akkurat der vi er i år.

En fin julehøytid ønskes fra Lappeteppefamilien

Årets siste rare måned

2012-12-01T13:03:00.000-08:00

Desember er her, og vi forter oss. Snart er det jul! Er kalender på plass, fire lys og stjerne i vinduet? Hva ønsker du deg til jul?

Ønsker: Noen ønsker kan ikke oppfylles. Et vennskap som ble borte, et forhold som gikk i stykker, en lengsel etter en annen, en trygghet som ikke finnes – eller noen vi ikke skal se igjen. Noen gleder seg ikke til jul, og dette er vanskelig å ta inn over seg midt inne i vår egen lykke. Vi skal jo være glade – snart er det jo jul!

Foto: Ladyheart/Morguefile.com

For noen dager siden kunne vi lese i Aftenposten om 88 år gamle Reidun Orest som satte inn en annonse for å finne noen som kunne tenke seg å feire jul sammen med henne. Etter et langt liv var hun nå ensom i desember. Henvendelsene strømmet på og hun kommer til å få en fin jul, mange ville jo være sammen med henne.

Vi synes det er vanskelig å snakke om ensomhet, og vil helst ikke vise denne siden til de vi omgås. Idealet er å ha mange gode venner, være en sosial person og delta der det skjer.

Ung og ensom: Livet er ofte slik at flere av oss blir ensomme i alderdommen. Men vi snakker ikke så mye om at det også er andre faser i livet hvor vi er eksponert for ensomhet. Nyinnflyttet til et sted, tiden etter et brudd, ny skole eller ny jobb.

Selv var jeg ikke forberedt på følelsen første gang. Tidlig i tyveårene, singel og nyinnflyttet til Oslo – og ingen å feire nyttårsaften med. Årets siste dag hvor alle rundt deg har festlige planer, og selv har du ikke noe å gjøre. Lykken ble en farmor som også var alene – og sammen med henne hadde jeg min beste nyttårsaften noensinne.

Foto: Ukjent/Morguefile.com

Desember forsterker ofte ensomheten. Det vonde blir vondere og smerten enda dypere. Julen er en tøff tid av flere grunner. Det er en familiehøytid, selv om så mange familier har gått opp i stykker.

Julefryd: Jeg gruet meg til den første julen uten barn etter samlivsbruddet. Å feire jul uten små barn rører ved dype strenger hos oss, og akkurat det året ville jeg bare at julen skulle bli ferdig så fort som mulig. Også den gang var jeg heldig – en venninne var i samme situasjon og den kvelden ble en fin kveld oss to uten barn.

Et menneske kan være ensom – men sammen med en annen forsvinner mye av det vonde. Denne julen har UNICEF laget en egen julekalender for oss voksne for å fokusere på hvor viktig «den ene» kan være i noens liv.

Det er ikke alltid enkelt å være en familie. Brudd, ensomhet, å miste noen. Det har vært et bratt år for mange. Omsorg, omtanke, nestekjærlighet. Vi skal huske hverandre i julen. Kjenner du noen som trenger en oppmuntrende telefon før julen ringes inn? Kanskje kan du være den ene for noen?

Foto: Ukjent/Morguefile.com

Nå tennes første adventslys: Vi tenner det første lys nå i desember, uansett hvordan året ellers har vært. Gode minner, vonde minner, håp og fremtid. Forventningsfulle barn, mange drømmer, slitne voksne, glade familier og triste tanker. Alt passer inn nå i desember. Sånn sett er ikke rare desember annerledes enn resten av året.

En god advent ønskes fra Lappeteppefamilien.

Foto: Morguefile.com

F for far - F for forglemmelse

2012-11-11T05:11:00.002-08:00

Jeg skjønte det noen timer for sent i dag. Han fikk ikke kaffe på sengen. Ingen pakker eller hjemmelaget kort. Ingen som fortalte han at nettopp han var verdens beste. Han ble pisket opp av senga, vekket av unger som brølte at pappa skulle stå opp.

Da jeg noen timer senere er innom den søndagsåpne matbutikken for å handle melk og juice ser jeg det. Kakene som står stablet inne på kjølerommet, med ordet «FAR» skrevet med sirlig skrift på søt marsipan. Ingen vanlig søndag – men selve FARSDAGEN.

Foto: Matoppskrift.no

Så til de av dere som ikke har startet dagen med å gi kake på senga. Til dere som ikke har kake i huset. Til dere som ikke har fått barna til å handle inn sjarmerende gaver til husets mann. Til dere damer som har forsøkt dere på tynne løgner om at ingen heller husker morsdagen. Det er på tide å kapitulere. La oss sammen innse at vi innimellom må skryte litt av mennene, og la oss bruke denne glemte dagen til akkurat det:

F for far og F for flott. I dag skal vi feire all fine menn. Han som er i sin beste alder, år etter år. Han som er redd for å bli for gammel, og som omfavner alle som sier at han fortsatt ser ung ut. Han som plutselig oppdager at det har blitt mindre hår på hodet og mer hår i nesa. Han som oppdager at grå hår er en realitet, og at ungene har samme skostørrelse som han.

Foto: Clarita/Morguefile.com

F for far – og F for fotball. I dag skal vi feire han som alltid har litt liten tid. Det er så mye som skal rekkes. Har ikke resten av huset fått med seg at det er viktige ting som skjer denne uken? Fotball i 1. divisjon, fotball i eliteserien, og utenlandsk fotball. Hvem rykker opp – og hvem rykker ned? Hvem trøster far når laget taper og ingen scorer? Far hyler av fortvilelse og ber til høyere makter om at noen snart må bytte ut dommeren og få inn noen som kan spille fotball. Når damer i huset hinter om at det går litt vel mye tid til den fotballen, kan husets far fortelle at det akkurat nå er en veldig viktig kamp – og at slike diskusjoner bare handler om damer ikke skjønner seg på fotball.

F for far – og F for full fart. I dag skal vi feire han som er litt av alt. Litt stresset, og litt rolig. Litt aktiv og litt lat. Litt sur og litt lattermild. Litt voksen…og litt barnslig. En voksen fyr som stadig må ta voksne valg, men i neste øyeblikk slåss han med husets tenåringer om å få lov til å ta neste runde på play station. "Dette er min kamp gutter. Flytt dere og gjør plass til husets beste på tv spill." En ivrig fyr som mener at det bare er den beste som skal vinne - og at det er han. En voksen mann som hyler av glede over å vinne over husets yngste, og som ber på sine knær om å få spille bare en omgang til.

Foto: Clarita/Morguefile.com

F for far og F for familie. I dag skal vi feire han som er far, og si at han er ikke så ille. Jo visst er han ofte stresset, irritabel, morgengretten, og oppgitt. Noen ganger barnslig, andre ganger satt. Akkurat slik som dama han bor sammen med. Men mest av alt ser vi en mann gjør sitt beste. Han som kjører hit og dit for å rekke alt. Hvem skal kjøres på fotballtreninger? Er det foreldremøter? Skal du i bursdag i dag? Mangler vi melk og brød – må jeg kjøre på butikken? Han som mener at ingen vekker han når han sovner på sofaen hver kveld, og at morgenstund ikke har gull i munn. Han som leter etter nøkler, mobiltelefon, lommebok, og romantikk. Hvor er alt sammen?

Hurra for han som gjør sitt beste for at akkurat dette skal være en fin familie.

Gratulerer med dagen!

Skal vi sove sammen?

2012-10-05T13:12:00.000-07:00

1 + 1 = 2: Vi møter hverandre, og vi trenger ikke lenger to senger. Heretter skal vi alltid sove sammen, sier vi. En seng selges, og en beholdes når vi flytter sammen. Sengen er kjempestor, vi sover jo alltid tett inntil hverandre. Trenger vi egentlig en seng som er 1,80 bred? Du stryker meg på kinnet før vi sovner. Sov godt, kjære du. Legg deg i armkroken min.

Foto: Ferguweb/Morguefile.com

1 + 1 = 3: Vi tør nesten ikke sove nå, en nyfødt gutt ligger inntil oss. Han sover så godt, og vi kan ikke stoppe se på han. Lukten av baby ligger i rommet, og vi hvisker god natt til hverandre.

Foto: Morguefile.com

1 + 1 = 4: Er du klar over at du snorker? Han dytter meg hardt i ryggen, og jeg hører selv mine egne høye lyder. Gravide damer tar stor plass i sengen, og de peser når de sover. Har du spist hvitløk også? Det er jo ikke mulig å sove ved siden av deg! Neste morgen sier han at han aldri har sovet så dårlig, en gravid dame på høyre side og en forkjølet toåring på sin venstre side.

Ei lita jente blir født. Hvem sover hvor i natt? Lillebror brøler etter mamma midt på natten, og en døgnvill dame går på jakt etter smokk og bamse. Hvor f… er den bamsen??? Lillebror brøler så høyt han bare kan, og gir seg ikke før lillesøster også våkner. En trøtt mann later som han sover, og håper at en trøtt dame står opp en gang til. Sint dame kjefter på han som ikke står opp. To voksne legger seg på hver sin side i senga, Takk og lov for at det er en stor seng!

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7: Store brødre blir tenåringer, og vil aldri legge seg. Husets voksne sover, en på sofaen og en sovnet inne i en barneseng. Er det ingen som skal se på nyhetene på tv i kveld, eller? Store brødre synes de voksne er treige.

Visste du at søvn er viktig for helsen? Min kjære slenger avisen over til meg, og jeg kikker trøtt på forsiden. Lunken kaffe drikkes mens jeg leser at det bare handler om å skape et godt sovemiljø. Nok søvn gjør deg visstnok smart, sexy og slank. Jeg vedder på at journalisten aldri har blitt kastet ut av senga av en hissig toåring, tørket spy om natten eller jaget vekk monstre som ligger under en barneseng.

1 + 1 = 2: Jeg våkner midt på natten. Jeg er alene. På stua sover en mann med alle klærne på. Skal jeg vente til han våkner av seg selv, litt kald etter å ha sovnet for mange timer på en sofa? Eller skal jeg vekke han og tilby en varm dyne? Jeg slipper å ta et valg, - lillebror hyler på naborommet og vil ikke være alene. Liten gutt og trøtt mann kommer inn på rommet, begge vil ha samme dyne.

Vi ligger på hver vår side i senga. Du strekker en hånd over til min side – og klapper meg på kinnet - i en seng som er akkurat passe stor

Når du ser meg

2012-09-16T14:27:00.002-07:00

Når du ser meg neste sommer, da er alt på plass. Det er lange late kvelder og sommeren har akkurat begynt. Vi sitter ute sent på kvelden. Solen skal forsvinne for natten. Den kommer tilbake om noen timer, og er deilig tilgjengelig hver dag.

Foto: Jschumacher/Morguefile.com

Når du ser meg neste sommer skal jeg sitte stille. Ingen høy puls over alt som ikke er gjort. Ingen terrasse skal beises. Ingen gulv skal spyles for grønske. Det ser bra nok ut. Det er nok jord i alle krukker. Blomster har begynt å blomstre, og visner ikke i år. Skal vi sitte ute en halvtime til? Jeg lener meg tettere inntil deg. Så god du er.

Foto: Acrylicartist/morguefile.com

Når du ser meg neste sommer er det tid for å grille. Kommer noen på besøk? Enkle retter, kompliserte retter. Hva med en dessert? Så god den fisken var. Er det noen som har lyst på et glass vin – på en helt vanlig tirsdag?

Når du ser meg neste sommer skal jeg gjøre kun en ting om gangen. Jeg skal se på ungene og nyte at de er der. Jeg skal høre på det du sier, uten å tenke på alt jeg skulle gjort. Spørre deg hvordan det er å ha meg som mamma. Trives du egentlig sammen med meg? Skal vi gjøre noe hyggelig sammen? Jeg har tid til å lære deg å sykle, lille prinsesse. Skal jeg flette håret ditt?

Foto: Ppdigital/Morguefilecom

Når du ser meg neste sommer er jeg 4 kilo slankere, kondisen har aldri vært bedre. Brunfargen kommer tidlig og varer hele sommeren. Ingen tørr hud, fiskebollemage eller flasset neglelakk.

Når du ser meg neste sommer har jeg glemt alt dette.

Smaken av uavgjort

2012-08-26T14:59:00.001-07:00

Fotball er i utgangspunktet enkle greier. Det er et favorittlag, og så er de andre lagene. Vi heier på laget vårt, og fylles av barnslig lykke når de vinner. Kamp etter kamp. År etter år.

Lappeteppefamilien fikk en god start på vårt familieliv da det viste seg at alle gutta i huset heiet på samme lag. Slikt er jo ingen selvfølge når to voksne forelsker seg i runde nummer to. Jeg trakk derfor en lettelsens sukk da en voksen mann og tre små gutter begynte å synge ”You never walk alone” etter få dager i samme hus.

Foto: Ladyheart/Morguefile.com

Det har aldri vært noe diskusjon om hvem Lappeteppefamilien heier på, men denne sommeren har idyllen slått sprekker.

Lillebror på fire år gjør livet mer komplisert for de som heier på Liverpool. Han har jo fått klar beskjed fra store brødre om at det finnes bare et lag, og han har fått fotballtrøye og shorts av sin far, gutten SKAL heie på Liverpool.

Men lillebror har fått høre om Manchester United, og sier at de er best. I tillegg sier han at han egentlig liker både Liverpool og Manchester United, hva er problemet med det egentlig? Lillebror må forsvare sitt utradisjonelle syn for store brødre som sier at han er en tulling.

Foto: Darnok/Morguefile.com

Lillebror har meningers mot. For et par uker siden var han på Norway Cup for å heie på store brødre. Han var kledd i Liverpool fra topp til tå, men ropte ”heia Manchester United” så høyt han kunne fra sidelinjen. Min kjære likte situasjonen dårlig, og ville bestikke lillebror. Han ble lovet både popcorn og pølse hvis han bare ville bli med bort et øyeblikk. Lillebror liker popcorn, og løp bort til kiosken, klar for å bli kjøpt til taushet.

Mannen bak kassa var Liverpool fan, og ser at Lillebror har riktig trøye. ”Så fin trøye du har da” sier han til Lillebror som spiser pølse. Lillebror sier at han egentlig liker Manchester United, men at dette er den eneste fotballtrøya noen har villet kjøpe til han. Derfor må han kompensere med å heie på United.

Finnes det bare et favorittlag? Hvem skal vi egentlig heie på?

Lillebror er tøff, og vi er to i huset som synes dette med favorittlag er komplisert. I fjor sommer var jeg også på Norway Cup, og min kjære var fotballtrener for laget til en av sine sønner. Eksen min er også fotballtrener, for laget til vår sønn. Dette har aldri vært noe problem, da de spiller i ulike fotballkretser. Norway Cup bringer som kjent ukjente sammen til lek og moro, og vips så var dilemmaet et faktum. Hvem heier jeg på når våre gutter plutselig havner i samme kamp på hvert sitt lag, og jeg har barn med begge trenerne?

Foto: Morguefile.com

Min kjære hadde i taktikken klar. Kampen står jo mellom 11 mann på banen, men dette var også en kamp på sidelinjen.

Fotball er viktig. Trenerne vet hvor gode de andre lagene er - hvem som vinner og hvem som taper. Hvem som har de raskeste spillerne, og hvem som har den beste keeperen.

Men i tillegg undres de på - Hvem er den beste treneren?

Kampen ble blåst i gang. Jeg heiet hjelpeløst på begge sider for å tilfredstille både gutter og trenere.

I øsende regn delte jeg paraply med den nye kona til min eksmann, sånn er det i Lappeteppefamilier – vi er mange som er på sidelinjen.

Hun og jeg har vært på mange fotballkamper sammen, og prøver å holde kontroll på antall mål og hvem som vinner. Vi heier jo på samme lag. Denne dagen var vi likevel enige om at uavgjort ville være dagens seier.

Jeg gir derfor Lillebror en klem og sammen roper vi heia i hytt og pine til begge lag. La begge vinne litt. Fotball er i utgangspunktet enkle greier. Uavgjort er likevel helt ok for de av oss som synes at fotballivet til tider er komplisert - akkurat som livet ellers.

En god fotballhøst fra Lappeteppefamilien

Lukten av gull

2012-08-12T11:13:00.003-07:00

Forberedelse før kamp: Husets gullklump lukter gull. Alt var klart for den store kampen. En hjemmelaget pizza i ovnen, lillesøster og lillebror sover, og vi skal se på tv sammen med storebror. En skikkelig kosekveld skulle det bli, med håndball på tv. Dette har huset voksne sportsentusiast gledet seg lenge til. Endelig er vi samlet til en kveld med bare sport på tv.

Min kjære, husfaren er en sporty fyr – fra sofaen eller fra tribunen. Dette har vært en travel sommer for han. Egentlig har vel hele året har vært ganske stressende. Slalom, langrenn, utfor, fotball, tennis, friidrett, golf og håndball. Han har beveget seg fra den ene store begivenheten til den neste, alltid like engasjert. Derfor har han vært en lykkelig fyr den siste tiden, det ble aldri skikkelig pause i sommer. Eliteserie i fotball, og nå OL, kan det bli bedre?

Foto: Morguefile.com

Kampen er i gang: Husfar tripper fornøyd rundt og teller ned til kamp, dette skal vi vinne. Kjør på Sulland, ta den ballen Heidi, dette klarer du. Herlig Breivang! Lydnivået er allerede høyt. Døren lukkes inn til lillebror og lillesøster, her blir det lett å våkne for små troll. Husets eldste supporter fyrer seg fort opp, hvorfor klarer ikke laget å score???

Timeout: Husfar irriterer seg over at Norge ikke scorer når de er i flertall på banen. Kom igjen Norge!! Storebror flytter seg nærmere meg, en voksen entusiast trenger ekstra plass i sofaen.

Volumet øker, og det hamres i sofaen. Storebror må si fra. Hva med å være litt positiv fattern?? Du kan jo ikke sitter her å kjefte hele tiden? En gutt kikker skjevt bort på han som hyler av entusiasme. Jentene kommer jo uansett til å vinne sølv hvis de taper denne kampen – er det så ille?

Husfar har reist seg halvveis opp nå. I den ene hånden har han et pizza stykke, og den andre hånden brukes til å peke på umulig dommer, håpløse spillere og alt som er galt på banen.

Foto: EmmiP/Morguefile.com

Rødt kort: Jeg tar et ekstra pizzastykke, og lurer på om naboene tror at det er husbråk hjemme hos oss. Det hyles ved siden av. Det er jo en kritisk fase i kampen for han. Det brøles høyt når sjanser brennes, og ord som ingen andre i huset får lov til å si renner ut av min kjære.

Storebror kikker bort på meg, og himler oppgitt med øynene over sin far. Vi er

klare for å ta en sjefsavgjørelse sammen. En voksen mann ilegges rødt kort og tusler oppgitt ned til en annen tv, en etasje unna oss. Der nede ropes det engasjert helt til kampen er over.

Etter kampen: En glad mann kommer opp fra kjelleren, Norge vant. Han sier at vi har verdens beste håndballjenter. De må være tidenes lag, og Linn Sulland er drømmedama. Storebror sier at pappa er gal, og at han må skjerpe seg. Det er jo bare sport! Min kjære er så lykkelig som det er mulig å bli, og sier at dette har vært en skikkelig koselig kveld. La oss gjøre dette oftere sammen.

Hurra for OL og hurra for at den nå går mot slutten – hilsen Lappeteppefamilien

Foto: Grafixar/Morguefile.com

Varmt vann - varme følelser

2012-07-28T09:48:00.002-07:00

På hjemmebane er det lett å ta ting for gitt. Hverdagen glir avgårde, uten at vi egentlig reflekterer over hva som utgjør en forskjell mellom harmoni og kaos. Dette får vi imidlertid testet hver sommer, når Lappeteppefamilien er samlet på ferie. Det skjer noe når vi er samlet i en liten ferieleilighet, med felles døgnrytme, to soverom til syv mann og all tid sammen. Den største overgangen er likevel at vi alle skal dele på det ene badet – til samme tid.

Her er en liten rapport fra hun som var sist i køen på badet på ferie:

Store brødre har allerede dealet om hvem som skal først på badet. Det er den uslåelige regelen som heter ”størst er først” som gjelder – det betyr at alle store brødre kommer inn på badet før lillebror. Storebror 1 tar plass på badet og låser døren. Dusjen renner. Lenge. Lukten av dusjsåpe og dampen av
varmtvann siger ut av døren.

Foto: Puravida/morguefile.com

Etter 15 minutter hamrer storebror 2 på baderomsdøren, og lurer på om noen har sovnet der inne. Storebror 1 dytter borti storebror 2, og sier at han er en masekopp.

Storebror 2 går inn i dusjen og tenker at han skal dusje minst like lenge som førstemann, og vi andre som sitter i kø hører vannet sildre. Lillebror får plutselig dårlig tid, han må på do. Lillebror sparer aldri på kruttet – Låås opp døra, jeg må på do!! Nååååå!

En våt storebror må slippe lillebror inn, og venter tålmodig på at lillebror skal bli ferdig. Lillebror har god tid, og sitter på doringen og prater om Kaptein Sabeltann. Hva med å bli ferdig snart? Storebror 2 er kald og våt. Nå må han dusje ekstra lenge.

Anita Patterson/Morguefile.com

Storebror 3 venter på tur, og kupper badet rett foran nesa til lillesøster. Han klager over at det lukter dritt på badet etter at lillebror har vært på do. Dette stinker.

Lillesøster sitter slukøret utenfor badet og er fornærmet. Hun ville jo bade nå, et langt bad hvor hun leker at det lunkne vannet i tannglasset er kaffe. Er det noen som vil smake?

Min kjære - husfaren, begynner å ane uråd. Hvor mye varmtvann er det igjen i varmtvannstanken? Han kommanderer storebror 3 til å avslutte dusjen, en voksen mann trenger mye vann. En irritert storebror sier at han ikke rakk å vaske håret, og at voksne menn er sure.

Foto: Gladtobeout/Morguefile.com

I den lange ventetiden funderer jeg på om neste års sommerferie går til en spartansk hytte med utedo og kaldt vann, slik at alle mann lærer å sette pris på en kort liten dusj. Dette er ikke akkurat Lars Monsen.

Jeg skjønner at alt håp er ut da jeg etter en stund går inn på badet for å vaske håret. Der ligger Husfar i badekaret og leser nyheter på mobilen. Han håper det går greit for meg at det bare er kaldt vann igjen.

God helg (med eller uten stor varmtvannstank) fra Lappeteppefamilien

Fellesferie under fartsgrensen

2012-07-17T15:31:00.000-07:00

Over fartsgrensen: Juni var en rask måned for mange av oss. Skoleavslutninger, sommerfester, fotballkamper, jobb, lekser, middag og barnehage. Kø på veiene, litt dårlig tid, rekker vi alt i dag også?

Siste uke på jobb før ferie, alt skal gjøres ferdig i tide. Er vi i mål siste arbeidsdag? Kan jeg logge av nå? Er det noen ubesvarte mailer eller noe viktig som er glemt?

Foto: Clarita/Morguefile.com

Fartskontroll: Skolen er jo ferdig og vi vinker god sommer til barnehage. Nå skal Lappeteppefamilien ha ferie sammen. Hodet er fremdeles fylt av raske tanker, halvferdige jobber og dårlig samvittighet, men nå er det fellesferie.

Har vi fått med oss alt til flyplassen? To kofferter, syv pass, tre bager, tenåringer og små troll. Vi mister lillebror allerede i sikkerhetskontrollen, fireåringen er borte før vi har rukket å ta på sko og belter. En redd mamma løper avgårde og holder nesten på å sette igjen en forfjamset lillesøster på sikkerhetsbåndet. Min kjære finner lillebror inne i nærmeste butikk, på sin egen lille oppdagelsesferd. Jeg kjenner at pulsen hamrer og tenker i mitt stille sinn at det blir hundehalsbånd på lillebror neste år. Hva gjør vi ikke for å holde familien samlet?

Foto: MVictor/Morguefile.com

Tid for service: Vi kommer frem, og pakker ut. Store gutter diskuterer hvem som skal sove hvor, lillesøster og lillebror vil ikke sove, og vi voksne vet at vi uansett ikke kommer til å få sove så lenge vi drømmer om.

Klarer vi å få noen fine dager sammen? Tid til små, tid til de som bor i to hus, tid til hverandre. Blir dette en fin ferie, en nødvendig årlig service for Lappeteppefamilien?

Et lavere gir: Jeg vet fortsatt ikke når forvandlingen kom. Men det skjedde helt i det stille. Vi fikk et umerkelig skifte av tempo.

Var det for fire dager siden? Den dagen jeg satt nede ved stranda og gravde i sand? Invitert på sandkakefest av lillesøster? En sølete kake til mamma, toåringen venter spent på at jeg skal si at den smakte godt. I neste sekund får jeg kaffe laget av saltvann og steiner, og lillesøster sier at dette jammen smaker deilig.

Foto: Hotblack/Morguefile.com

Eller var det noen timer senere da jeg kunne se på lillebror som kastet armringer, og klare å svømme to tak helt alene? Etter timer i bassenget tok han endelig sjansen, og jeg var der da det skjedde. Han kaster seg rundt halsen min før han snur og svømmer tilbake til pappa. Lillebror smiler så bredt at munnen fylles opp med klorvann, men det gjør ingenting for han som nå skal lære å svømme.

To gir ned, halv fart. Tid til å legge merke til små ting. Rusle avgårde i stedet for å løpe. Droppe vekkeklokke, bare stå opp når huset våkner. Legge oss når vi er trøtte. Er det allerede midnatt?

Foto: Jak/Morguefile.com

Feriemodus:

Latteren fra et bord på terrassen. Store brødre som spiller kort, Min kjære som mer enn gjerne vil være med, og som jubler når han knuser medspiller. La oss ta en runde til!

Tid til å klappe en stor gutt på kinnet, prate sammen og mimre over tidligere somre. Husker du det første året vi var her sammen? Så små dere var! Frem med fotoapparatet, ferieminner må vi ha. Fem fine unger på ferie.

Foto; Clarita/Morguefile.com

Hold fartsgrensen: Dette er ikke en ferieuke helt uten gnisninger. Det diskuteres, det prioriteres og det letes etter diplomatiske løsninger hver dag. Vi er på leting etter varmtvann i dusjen, evig ferielykke og døgnåpen idyll.

Likevel; det er en forskjell. Vi er litt snillere mot hverandre og vi ler mer sammen. Vi er jo på lavgir og i feriemodus. I tillegg så trives vi i hverandres selskap. Det er dette alle vi skal huske når høsten kommer.

En god uke (i lavere tempo) ønskes fra Lappeteppefamilien

Foto: Pennywise/Morguefile.com

Pass som passer for meg?

2012-07-06T13:40:00.000-07:00

Har du også funnet frem passet?

Det første passet: Jeg fikk mitt første pass da jeg var 20 år. Bildet er alvorlig, men øynene glitrer likevel i munter forventning. Passet brukes på interrail til Frankrike med en god venninne. Første ferie alene.

Pass til mor: Passet fra tyveårene byttes ut. Jeg er 30 år og småbarnsmor, klar for å reise på ferie med samboer og et lite barn. Lite vet jeg da at den lille familien er splittet opp få år senere.

Foto: Mzacha/morguefile.com

Runde nummer to: 35 år og klar for nytt pass. Damen på bildet er veldig forelsket. To uker tidligere møtte jeg en kjekk fyr. Forventninger og drømmer – kan dette bli noe bra? Kommer dette til å vare?

Foto: Chelle/Morguefile.com

Troll trenger pass: Sommeren 2012 – lillesøster og lillebror trenger nytt pass, og det gjør mamma også. Litt liten tid, alltid ute i siste liten. To små troll er fulle av energi, og en halvsyk mann er på slep. Han er sur allerede på parkeringsplassen.

Damen bak disken peker på en lapp hvor det ettertrykkelig står at det må medbringes passfoto av barna før det kan lages pass. Shit…det hadde jeg glemt, er det noen fotoboks i området?

Foto: Myspace.com (ukjent)

Sliten dame, syk mann og to troll går på leting etter fotoboks. Det må veksles mynter, mange mynter. Er det noen som har gode triks for å få en toåring til å se rett frem, holde munnen lukket og rekke opp til riktig høyde? Lillebror geiper til blitsen, og mor hvisker stille trusler om inndragelse av is, leker og alt som er gøy. Smil!!! Det veksles flere mynter, og mor tenker i sitt stille sinn at det hadde kostet mindre å leie inn en profesjonell fotograf. Lillesøster nekter å gå inn i boksen. Er vi helt tom for tyvekroninger igjen??

Min kjære lurer på om vi snart er ferdige, han mener at han holder på å få alvorlig influensa. På vei tilbake til passkontoret høljer regnet ned, og ungene hyler i forferdelse over vannet som renner nedover ryggen. En andpusten mamma får omsider levert inn bilder og skjema, og ber en stille bønn om at damen bak disken godkjenner bilder av skitne rampeunger. Hun godkjenner strengt et bilde av hvert barn.

På vei ut kommer jeg på at jeg også må huske å få et nytt pass. En klissvåt mamma setter seg ned på en krakk. Damen bak skranken minner meg på at jeg må være alvorlig. Denne gangen er påminnelsen overflødig.

Foto: Morguefile.com

Kjære passkontrollør: Årets pass viser en dame på 40 år. Håret er flatt og vått, og mascaraen har sklidd ned på kinnet. Du ser bare ansiktet mitt på bildet, og vet ikke at jeg i hendene har 40 ubrukelige passbilder av lillesøster og lillebror.
Neste uke ser du meg på flyplassen på vei til ferie. Jeg skulle ønske at du ser på bildet, og tenker at jeg ser bedre ut i virkeligheten, men det skjer ikke.

Du kommer til å se en dame som ligner på henne på passet. Hun er sammen med 5 unger og en stresset mann – men alle har i alle fall gyldige pass.

Feriehilsen fra Lappeteppefamilien

Barneskoleblues

2012-06-26T01:50:00.004-07:00

De aller minste: Hvor er den lille gutten? Du som kom hjem etter første skoledag for 7 år siden. Tannløs og minstemann på skolen, med hodet full av drømmer.

Hvor er den lille jenta? Du som syntes det var fint å være størst i barnehagen, være en av de største jentene. Plutselig sto du i skolegården og med et er du den minste jenta av dem alle.

Den store sekken, de tøffeste klærne – det fineste smilet. En lærer som hilser dere velkommen til aller første skoledag. En klump i halsen på oss voksne som smiler på sidelinjen, måtte dette bli en fin tid på skolen for dere. Hvem blir bestevenner i denne klassen?

Foto: Manicmorff/Morguefile.com

Mye å lære: Den første boka, lekser gjort av en flittig fyr. Du som syntes det var så mange bokstaver å lære. Kom du noen gang til å lære det lange alfabetet? 29 bokstaver. G for gris, A for ape. I for is. Lekser gjøres med største alvor, holder det til et smilefjes i boka di?

Luciafeiring, skuespill, og juleavslutning. Spente voksne smiler stolt over sanger som små sangstjerner kan helt utenat. Så fine dere var med glitter på hodet. Kanskje kommer nissen? Sjokoladekake og kaffe på kanna, tett i tett i klasserommet. Har vi virkelig hatt 7 juleavslutninger sammen? Hvor mange dopapirnisser har dere egentlig laget på disse årene?

Når ble dere så store som dere er i dag? På et tidspunkt merket jo vi voksne at leksene ble vanskelige, vi måtte streve for å skjønne matematikken, og vi ble svar skyldige på spørsmål om grammatikk, geografi og solsystemet. På noen områder kan dere mer enn oss, og vi forsøker å henge med.

Foto: Wallyir/morguefile.com

De minste har blitt de største: Dere har gått fra å være de aller minste til å bli de aller største. Vi voksne ønsker jo å tro at vi fortsatt er like unge og kuule, men dere avslører oss. Vi er jo tenåringsforeldre – og dere vokser fortsatt.

Bukser som blir for korte, en jakke som aldri ble brukt før den ble for liten. Centimeter for centimeter kommer dere nærmere oss. Langt hår, kort hår, hårgele og voks. Kviser er ikke lenger bare en teori, det er blodig alvor. Huset fylles av hormoner og svette.

For en spennende tid som ligger foran dere! De største skal igjen bli de minste. Ungdomsskolen venter, nye lærere, ny skole.

Nye vennskap og gamle vennskap. Kjærester vil komme og kjærester vil forsvinne. Kjærlighetssorg, intriger og kaos. Søte jenter, barske gutter, drømmer og forventning. Midt oppe i dette skal dere i løpet av noe hektiske år bli voksne. Små valg, store valg, lette valg og vanskelige valg. Livet er fullt av akkurat det!

Vennlighet, toleranse, initiativ, pågangsmot, empati, raushet og humør. Viktige ord som vi håper dere vil ha et aktivt forhold til i årene som kommer. Alt er mulig for dere -med riktige ord som rettesnor.

Foto: Earl54/Morguefile.com

Lykke til: Vi ønsker dere lykke til på ungdomsskolen, og en herlig sommerferie ønskes til dere alle!

Siste skoledag på barneskolen. Vi voksne sitter fortsatt på sidelinjen. Heier på dere. Veldig stolte, litt slitne og veldig glade for å være foreldre til akkurat dere.

Akkurat like spente som vi var den aller første dagen.

Mødre, mestere og trampeklapp

2012-06-13T09:42:00.000-07:00

Ei lita jente skal synge solo på første verset i adventskonserten. Holder stemmen, eller sprekker den på kompliserte høye toner? Tenåringsjenta som spiller fløyte i skolekorpset, kommer de til å høre at det spilles feil på vanskelige partier? Midterst på fotballbanen - hvordan er det mulig å bomme på åpent mål? Presentasjonen som skal gjøres på jobb, er det bra nok?

Forventninger og kribling. Dag etter dag. Den intense følelsen før vi kjenner når vi skal gjøre ukjente ting. Mestrer jeg dette?

Livet er fullt av akkurat dette. Hva klarer jeg? Hva kan jeg bli? Hva kan jeg oppnå? Er jeg bra nok? Liker du det jeg gjør?

Foto: Sideshowmom/Morguefile.com

Danny flytter inn: Jeg må innrømme at jeg ikke reagerte nevneverdig da min eldste sønn kom hjem fra skolen og sa at han skulle spille Danny i et skuespill på barneskolen. En distre mamma spør halvt interessert hvem Danny egentlig er, og en tenåring kikker oppgitt tilbake. Vi snakker Danny Zuko fra Grease - med andre ord John Travolta. Da våknet mor: Skal gutten min være John Travolta?? Tøffe John som danser herlig, synger rått og sjarmerer vakre Sandy. Klarer du det, lille venn?

Klarer du det? Spørsmålet kom helt automatisk. Glemt var pedagogiske teorier om mestring og selvfølelse. Vi vet jo at det er viktig å støtte barna til å videreutvikle seg, tørre ting, oppnå nye mål. Likevel, så står jeg på sidelinjen med hjertet i halsen og gruer meg på barnas vegne. Kommer dette egentlig til å gå bra? Jeg er i selskap med flere nervøse foreldre som tropper opp på skoleavslutninger, fotballkamper, danseoppvisninger, konserter og skuespill. Svette på sidelinjen – måtte det bare gå bra. La det bli en fin dag! La de kjenne gleden over å få det til!

We go together: Hva er replikkene, hvordan er de dansetrinnene. Husker du sangen? Hjemme hos oss har ingenting vært overlatt til tilfeldigheter i det siste. Jeg får et morskt blikk når replikkene glemmes. Danny øver jo hele døgnet. En sliten mamma forvandlet til Sandy på hjemmebane. Hun som synes at Danny er verdens tøffeste type.

Greased lightnin’ Dagen er kommet, og forestillinger skal spilles for spente foreldre. Husets Danny er spent, men rolig. Dette har han kontroll på. Jeg som bare skal sitte i salen er kjempenervøs. La alt gå bra for husets Travolta! Hva om motet svikter? Han må jo være mye tøffere enn jeg noen gang har vært.

You’re the one that I want: Er alle voksne klare for Grease? Ungene på scenen tar oss med storm. Dansen sitter, sanger huskes og replikker veksles. Vi voksne er så stolte. For en gjeng de er! Tenkt at dere tør å opptre for alle oss? Hvem har de arvet dette fra?

Det sies at det er vårt selvbilde som setter begrensninger i livet. Kanskje blir det også færre begrensninger når vi voksne legger bort all tvil og sier til både oss selv og ungene at «dette fikser du helt supert»
Trampeklapp og gode klemmer. Danny er lykkelig etter forestillingen, endelig er han ferdig. En mamma svever av lykke. Mer nervøs enn om jeg skulle gjort det selv, og så stolt som bare en mamma kan klare å være – når alt er over.

Hilsen Lappeteppefamilien

PS! Lykke til med neste ukers sommeravslutninger på skoler og i barnehager – det kommer til å gå helt fint! De er faktisk tøffere enn oss!

Foto: Chamomile/Morguefile.com

Lillebrors vise

2012-05-14T08:05:00.000-07:00

«Det kan bare lillebror»: Lillebror er 4 år og er hos frisøren. Hun er av den sosiale typen og vil gjerne høre om familien hans. Har du noen søsken du da? På sidelinjen blir jeg sittende litt stolt og litt flau når lillebror forteller ivrig om livet i lappeteppefamilien.

For lillebror har oversikt. Før frisøren har rukket å klippe rett pannelugg har lillebror fortalt at mamma er kjæreste med pappa, men at hun har hatt en kjæreste før. Sikkert flere også. Men de er ikke kjærester lenger, for nå er pappaen til storebror kjæreste med en annen dame. Og pappaen til lillebror har kysset en annen dame før han også, og da fikk de to barn. Men nå har den andre dama også en annen kjæreste. Så nå kysser pappa bare på mamma, i alle fall når mamma ikke er sur for noe. Noe hun jo er ofte.

Puh….lillebror trekker pusten før han rekker å fortelle at han ellers har fått en lillesøster. Og så har han tre store brødre. Men de store guttene er ofte på farten – for de bor jo flere steder.

Foto: Barefootboy/Morguefile.com

«Lillebror synes det er så trist, fryktelig trist – sikkert og visst. Alle de andre har gått av sted, og uten at han fikk bli med. Men når de så kommer hjem igjen..»
I lillebrors verden er de store guttene heldige. Tenk å ha flere hus, to senger, to tannbørster, mange voksne. Hjemme hos lillebror er det så stille noen dager, når store brødre er borte. Men så kommer de tilbake. Lillebror løper ned trappa mens han hyler av glede. Endelig er du her! Bli med på rommet mitt. Jeg vil ha en kos! Så fin genser du har. Mengder av oppmerksomhet fra store gutter som akkurat nå er de tøffeste på jord.

Men hvorfor er det slik at noen barn har flere hus? Hvem er faren til storebror, og hvem er moren til hvem? Hva med de nye kjærestene? Når skal lillebror få flere hus? En mamma til?

Foto Darnok/Morguefile.com

«En gang skal lillebror selv bli stor, fryktelig stor, større en mor» Lillebror prøver å forstå verden. Jentene i barnehagen leker kjærester og sier at han skal være med på leken. Men hva er egentlig en kjæreste? I barnehagen sier jentene at kjærester skal bo sammen og være mamma og pappa. Men hvorfor har mamma vært kjæreste med noen andre enn pappa? Hvorfor slutter noen å være kjærester?

Mamma forklarer om livet med enkle ord, prøver å velge riktige ord med omhu. Hvordan skal vi få en gutt til å forstå at noe ikke alltid varer? Og at triste brudd etter hvert kan skape muligheter for nye gode hverdager – med andre mennesker? Nye familier kan skapes og bli noe fint. En ny lapp i livets lappeteppe. Kan lillebror forstå dette? Vi er jo en lappeteppefamilie.

Lillebror sier en dag at han skal flytte. Han går på rommet og henter den fineste skjorta, og roper på mamma. Er det ok om han flytter allerede i dag? Karin i barnehagen sier at de skal flytte sammen. Gifte seg. Det skal skje nå. Men han kommer nok tilbake, for de er jo ikke kjærester så lenge, er det ikke slik det fungerer?

"Det er det bare lillebror, og ingen flere som kan" Mamma spør om han kan vente til fiskepinnene er spist opp, og det er greit for lillebror. Han har jo ikke dårlig tid. Dette med kjærlighet er jo komplisert. Vi kan snakke om kjærlighet når middagen er spist, for lillebror ser jo at livet er ganske greit akkurat nå – med et rom, en lillesøster, store brødre som er der ofte - en mamma og en pappa. Akkurat nå er dette akkurat nok for lillebror.

Snakke med barna om rettssaken?

2012-04-27T11:10:00.000-07:00

Den store rettssaken etter 22. juli er godt igang, og aviser, tv og radio flommer over av grusomme beskrivelser. Vi får se bilder av gjerningsmannen, og har fått høre detaljer om dagen som skapte en nasjonal tragedie.

Vi voksne sluker informasjon og prøver å fatte realiteter bak det vi hører. Våre barn får med seg mange av de samme inntrykkene som oss, vi klarer ikke å skjerme barna fra det vi ser, leser og hører. Ifølge barneombud Reidar Hjermann er det viktig at vi voksne forstår at barna kan trenge å få vite hva som har skjedd - akkurat som oss voksne. Vi kan ikke ignorere at de får med seg nyheter om rettssaken.

Til voksne som trenger gode råd, vil jeg anbefale at dere leser tipsene som barneombudet har laget om hvordan vi kan møte barna. Les mer her

Vennlig hilsen Lappeteppefamilien

: Foto: Lisa Fanucchi/Morguefile.com

På hyttetur med hotellkongen

2012-04-06T11:13:00.009-07:00

Gode tips fra Dine Penger: Det økonomiske tidsskriftet ”Dine Penger” har i påsken en artikkel for den voksne målgruppen med overskriften ”Slik moser du familien i Monopol.” Her kan vi lese hvilke gater som er den beste investeringen, og ved å følge gode råd kan du sikre deg en sikker seier i spill over familie og venner.

Påsken er en god tid for familie og vennskap, kanskje er små og store samlet på en hytte – klar for å hyggelige aktiviteter. Hva med et slag Monopol?

Foto: Matthew Hull/Morguefile.com

Hvem kan knuse meg? Min kjære elsker å vinne. Gi mannen en terninger, et spillebrett eller en dartpil. Eller hva med en kortstokk? Det er ikke så mye som skal til, før lysten på å vinne stiger frem. Er det noen som ønsker en duell? Hva med et slag amerikaner? Er dere klare for å slå en mann i sin beste alder?

Jeg burde luktet lunta da han ville spille Monopol med de store guttene på vår siste hyttetur. En leken mann på jakt etter noen å spille mot. Kan vi klare å kåre en vinner og en taper før vi kvelden er omme? Store gutter var ikke vanskelig å be, og snart var de samlet rundt bordet.

Forvandlingen kommer raskt: Det er da jeg ser forvandlingen. En voksen mann forvandles til en konge. Han sitter på hyttetur og tror han er hotellkonge. Jo visst skal han sikre seg de beste gatene, de dyreste adressene, og de smarteste plasseringene. Store gutter spiller Monopol for første gang, og er vitne til et kjøpsraid som de er dømt til å tape. Seierssmilet lurer allerede i munnviken til hotellkongen.

I vår Lappeteppefamilie ender vi lett opp med interne maktkamper, mellom voksne og barn – eller mellom mine og dine barn. Et enkelt Monopolspill gjør ikke saken enklere. Da jeg oppdager at han mumler noen smarte triks til sin sønn, ender jeg også opp med å gjøre det samme til min sønn Snart er vi inne i en tøff kamp. Mann mot kvinne.

Selvfølgelig vinner han. Min kjære er belest, og kan sin teori om spill. Han vet hva som er de beste kjøpene, og han sitter igjen med bordet fullt av penger, mens vi andre må pantsette hus, hotell og flotte adresser.

Tenker du at han tar seieren med fatning? Nei – det skjer selvfølgelig ikke. Han hopper rundt, mens han brøler at han er uslåelig. Hurra for han!! Alt mens vi andre tørker tårer og plukker sammen hus, hotell og papirpenger.

Foto: Grafixar/Morguefile.com

Alt til sin tid: Hotellkongen er helt konge. Heldigvis for oss andre varer ikke følelsen så lenge. Da han kommer inn på toalettet oppdager han at lillebror på 4 år har benyttet fristunden til å stappe to doruller ned i toalettet. Hotellkongen ender derfor opp som hyttas dokonge, der han banner og plukker vått dopapir opp fra dypet.

Til alle dere som i likhet med meg er naive, vær på vakt hvis en mann i sin beste alder inviterer på et slag Monopol på påskefjellet. Eller - vær beredt, ved å lese artikkelen om lure triks før du går i gang.

http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10072949

Lykke til – og god påske fra Lappeteppefamilien.

Starten på noe godt

2012-02-03T08:47:00.000-08:00

Har du sett foreldre som er på vei ut av barnehagen om morgenen? Vi står utenfor vinduet og vinker inn. Noen voksne trykker store neser omtrent gjennom vinduet mens vi vinker farvel. En pappa slenger smellkyss til en liten sjørøver som smiler strengt tilbake. En prinsesse på 2 år krever at mamma skal vinke helt bort til porten, og mamma gjør selvfølgelig det. Vi vinker, smiler og danser ut av porten. En god avskjed er viktig for store og små.

Foto: Kakisky/Morguefile.com

På ettermiddagen skjer det samme. Slitne voksne med hodet fullt av jobbstress og uferdige middager går inn barnehageporten og møtes av søte små spioner. Vi er sett! Nå kommer mammaen din, ropes det videre til han som leker i sandkassa. Du blir henta, sies det til en snørrete jente! Små, skitne deilige unger kommer oss i møte og er så glade for at de blir hentet av akkurat oss. Endelig er vi sammen igjen! Hei lille venn, har du hatt en fin dag? Så fin tegning du har laget! Er du klar for å bli med mamma hjem?

Ha en fin dag! Elsker deg! Hvordan har du hatt det i dag?

Viktige ord glemmes lett hjemme: Det er så lett å huske disse viktige ordene når vi henter og leverer i barnehagen. Men er vi like flinke på hjemmebane?

Hjemme i Lappeteppefamilien går det ofte en kule varmt på morgenen. Da er det lett å glemme oss voksne. I stedet for et slengkyss gjennom vinduet får min kjære heller et sint blikk. Dumme diskusjoner om matbokser, nøkler som er borte, oppvaskmaskin og våte klær. Dører kan smelles igjen, vi glemmer å gi hverandre en klem. Vi løper av gårde til jobb og barnehage.

I barnehagen forvandles vi til smilende voksne. En sliten mamma blir en blid mamma som danser rundt på gårdsplassen og slenger smellkyss helt ut på parkeringsplassen. Pappa blir en morsom klovn – den beste på jord.

En fin ettermiddag mister lett en mulig gnist, når hyggelige velkomstord erstattes av diskusjoner om hvem som egentlig skulle handlet melk og brød. Hvorfor er det alltid bare jeg som handler? Har du ikke tenkt på middag i dag heller?

Foto: Clarita/Morguefile.com

Hvorfor glemte vi dette? Hvor ble det av velkomstkysset? Har du hatt en fin dag, kjære deg? Når var det vi glemte dette? Et skikkelig farvel, en god velkomst? Teorien er jo så alt for enkel: Det er hyggeligere å smile når du får et smil tilbake? En god sirkel hvor vi begge ble gladere.

Tenk tilbake på de gangene dagen starter bra. Det er ikke så mye som skal til. Et vennlig blikk, eller en hyggelig gest. En kjæreste som skraper bilen fri for is uten at du vet om det. Ha en fin dag, kjære deg! Finnes det noe bedre? Eller en varm kaffe på kjøkkenbenken, uten at du ba om det?

En god start: En kald morgen gikk jeg ut av huset og oppdaget en herlig beskjed. Min eldste sønn er godt opplært etter mange år med gode avskjedsstunder i barnehagen. Han vet hvordan en dag kan starte bra, og hadde derfor skrevet en melding i snøen på mammas bil: ”Elsker deg – ha en fin dag!”

Foto: privat

Jeg boblet over av glede og stolthet over å ha en så fin gutt.

Veien videre: Det fine med små ting er at det er enkelt å starte på nytt med gode forsett. Skal vi voksne bli flinkere mot hverandre nå? Finne frem den gode klemmen, de enkle ordene, kanskje kysset? Kanskje vi får noe godt tilbake også? En god start på dagen for deg – og for meg.

En god dag ønskes fra Lappeteppefamilien

Bil, bøller, boller og brus

2012-01-19T09:16:00.000-08:00

Da jeg møtte min kjære hadde jeg en cabriolet. En skikkelig ufornuftlig bil, med plass til mor og ett barn. Men i møtet med en kjekkas med to barn, så var en tøff småbil straks uaktuelt. Vi solgte begge våre biler og ble eiere av en stasjonsvogn og en syvseter – fornuftige biler med god plass til mine, dine - og våre barn. Fem barn på tur sammen med oss ville ikke være noe problem! Fort oppdaget vi realiteten; en syvseter skal teoretisk ha plass til syv personer, men da er det null plass til bagasje. Syv personer i en syvseter, må være gode venner - hele tiden, det er ingen plass til krangling.

Vi drømte om hyggelige bilturer hvor alle kunne sitte samlet. Høre på radioen, snakke fint sammen og komme frem til målet. Selv husker jeg godt bilturene på 70 tallet, hvor min far dro frem reisekjøkken og vi spiste skikkelig middag ute på tur. Koteletter, poteter og 50 mil i bilen var ikke noe problem. Ekte familieidyll, riktignok fra et barns ståsted.

Foto: Clarita/Morguefile.com

Våre bilturer med Lappeteppefamilien føles alltid litt mer kaotiske. Vi klarer ikke å få til humørfylte turer slik som de gjør på tv, hvor de voksne ler og barna sitter rene og blide i baksetet. Det føles mer som en hermetikkboks som er i ferd med å sprekke. Innholdet er sure voksne, slitne unger, boller og brus. Her er en hverdagsrapport fra vår siste biltur for hele gjengen:

Avreise nærmer seg: Har vi fått med alle skiskoene? Hvor er nøkkelen til hytta? Min kjære er allerede i stresset modus, der han forsøker å skaffe seg en oversikt. Syvseter med syv personer – det betyr null plass til bagasje. Vi kan glemme å ta med vogn og kofferter - sett dere inn i bilen, så stuer vi bagasjen under beina deres!

Hvem skal sitte hvor? Store brødre diskuterer allerede – hvem skal sitte hvor. De kan velge mellom to trange plasser bakerst, eller et smalt sete – klint inn mellom to bilstoler, hvor lillesøster og lillebror regjerer. Klarer de å bli enige før det blir kveld?

Sett dere inni bilen: Min kjære er bestemt og målrettet, nå vil han av gårde. Fem unger og to voksne kjører av gårde, med matposer, bleier, superundertøy og pågangsmot. Vi er klare for 20 mil sammen i bil. Dette blir hyggelig!

Foto: Darnok/Morguefile.com

Hvor lenge er det igjen? Førstemann spør før vi har kjørt 5 kilometer. Når er vi fremme på hytta? Fra forsetet telles det til ti og svares kort. Det er lenge igjen - slapp av.

Hvem er det som dytter meg i ryggen? Det brøles fra midterste sete. Store gutter erter hverandre. Noen pustes i nakken, en klypes litt. Det synges høyt eller hviskes til noen blir sure. Hvor mye bøll kan gjøres før noen sprekker? Min kjære sprekker med en gang, og vi har kjørt i et kvarter. Han brøler at alle skal holde fred, og truer med at de kan gå resten av veien. Jeg kjenner at jeg er i ferd med å surne skikkelig, og det er fortsatt to timer igjen. Jeg drømmer om å ta toget – helt alene.

Hvor er smokken? Har den falt under setet? Kan noen bøye seg ned og se om de finner den? Lillesøster hyler, og kan ikke sove uten smokk. Skru av musikken, det er nok støy her.

Kan vi få boller? Om de er aldri så mette når vi starter, boller skal de ha. Ferske boller med sjokoladebiter, og gjerne en brus ved siden av. Lillebror liker ikke boller, og vil heller ha pølse. Det vil også pappa ha - med lompe og potetsalat. Idet jeg går inn på bensinstasjonen for å kjøpe 14 boller og 3 pølser tenker jeg sarkastisk at jeg endelig får litt egentid. Der inne står jeg i kø med alle de andre glade familiene som er på tur, på vei til hytta. Krangler alle like mye som oss i bilen?

Foto: Click/Morguefile.com

Jeg må tisse: Det piper fra baksetet igjen. Noen må tisse. Det er ikke mulig å vente til vi er fremme. Min kjære er rød i fjeset og sier at de må holde seg – alle mann. Han må også på do, bare så vi vet det. Vi klarer ikke å få alle tissetrengte ut av bilen, uten å måtte tømme ut all bagasjen først.

Jeg er kvalm: Vi kan tåle mye, men når lillebror er kvalm og må spy, da er det action. Hvor er de h…våtserviettene??? Har noen en bærepose? Få lillebror ut – så fort som mulig!

Foto: Bosela/Morguefile.com

Det lukter ekkelt her: Ja, det lukter ikke blomster av spy. Hold pusten, tenk på boller og vær positive. Vi har ingen ren genser til lillebror, så han får sitte naken til vi er fremme.

Trenger vi noe på butikken før vi kjører frem til hytta? Min kjære gløtter bort på meg – vi har ikke snakket sammen de siste ti milene. Jeg er sur. Han er sur. Jeg holder på å svare at jeg kunne trenge en tøff liten cabriolet, men lar den ligge.

Vi ser på hverandre, og vet at begge er like slitne. Han klapper meg på kinnet. Jeg klemmer hånda hans. La oss bare komme frem, og rydde ut bøller, boller og brus.

Snart skal vi kjøre hjem.

God tur til deg som elsker lange turer men som ikke alltid får det til!

Foto: Chelle/Morguefile.com

Godt nytt år til alle på livets lappeteppe!

2011-12-31T07:48:00.000-08:00

Et godt nytt år ønskes til deg - akkurat der du er i ditt liv. Kanskje er du glad for at et vanskelig år er over, eller har dette vært et supert år for deg - og for dere? Slik er det på livets lappeteppe - det er plass til det gode, og til alt som ikke er så enkelt for oss alle.

Uansett - nå kommer et nytt år. Lappeteppefamilien kan se tilbake på et innholdsrikt år. Vår første bryllupsdag, tre herlige store brødre som blir mer og mer ungdommer, en liten søster som har oppdaget Kaptein Sabeltann, og lillebror på 4 år som er både oppgitt og glad over at jentene i barnehagen vil være kjærester med akkurat han. Min kjære har gitt meg både rynkekrem og krem mot cellulitter til jul, så han har nok skjønt hva jeg trenger akkurat nå.

Så kjære mannen min, jeg er glad for at vi er sammen i dag, og jeg trives sammen med deg og barna våre i vår kaotiske Lappeteppefamilie. Vi krangler fortsatt ofte, og jeg er mye sint på deg. Det er vel ikke noe som skal skjules -selv på årets siste dag. Noen sider av deg er sjarmerende, noen er slitsomme, noen er morsomme og noen er håpløse. Det samme kan vel sies om meg. Jeg er jo både kjerring og kjæreste - samtidig. Men vi har takket ja til hele pakken - begge to.

Jeg vil gjerne skåle for oss, men jeg vil også heie på alle dere andre som er i ferd med å finne ut hvordan den nye familien skal fungere. Kanskje er du på vei ut av et forhold, uviss på fremtiden, eller kanskje er du på vei inn i et forhold -spent på hvordan det går? Eller kanskje er du en av de heldige som har funnet oppskriften på hvordan et forhold skal fungere år etter år? Skål til dere alle!

Takk for at du følger med i livet til Lappeteppefamilien. Er det en ting jeg er sikker på så er det at 2012 vil gi både opp og nedturer - og et godt grunnlag for mange nye historier om livet i vår familie. Jeg gleder meg til å dele dette med deg.

Det sies at et nytt år gir nye muligheter. Det gjelder for oss alle. Et godt nytt år ønskes deg - lykke til med 2012!

Klem fra Sølvi

Julefred for deg og meg

2011-12-23T11:54:00.000-08:00

Deilig er den himmel blå: Engler, julestjerne, adventslys, nisser og gavepapir. Har vi pyntet nok til jul? Hva med tape og gavebånd, er det tomt for merkelapper? Hvor ligger alle dorullnissene som ungene har produsert? En sliten nisse med ett øye, bustete hår, rødt glanset papir med glitter på. Den fineste gaven en mamma kan få.

Du grønne glitrende tre: Er treet kommet i hus? Og finner vi juletrefoten innerst inne i boden? Henter min kjære øksa, eller venter han på meg? Ender vi også i år opp med noen saftige gloser og sinte blikk mens vi sammen forsøker å få til et rett tre? Det må jo se ba ut? Ble alle julekulene knust i fjor? Virker ikke juletrelysene likevel? Skulle ikke du fikse nye?

Foto: Ladyheart/Moguefile.com

På låven sitter nissen med sin julegrøt: Har vi handlet det vi trenger? Er det nok ribbe? Hvor mange grader skal ovnen stå på? Hva med pinnekjøtt? Får vi egentlig plass til denne digre kalkunen i kjøleskapet? Hvorfor har din familie annen mattradisjon enn det jeg er vokst opp med? Mine tradisjoner og dine tradisjoner. Hva velger vi bort? Klarer vi å skape våre egne tradisjoner?

Et barn er født i Betlehem: Er det mulig å glede seg mer til jull enn det du gjør lille venn? 4 år og forventningsfull, kan det bli bedre? Du har ventet på nissen i hele desember. I gangen står en blå pose med julegaver du har laget selv i barnehagen. Du gleder deg sånn til at vi skal åpne dine pakker. Kommer nissen til deg? Er han skummel? Gir han deg det du ønsker deg mest?

Foto: ppdigital/Morguefile.com

Glade jul, hellige jul: Kjenner du på julegleden i år? Ser du frem til disse dagene? Blir dette en fin jul for deg? Eller kjenner du kanskje at dette er dager hvor triste følelser ligger i rommet? Julen er jo som livet ellers, med plass til alt.

Det er ikke alltid enkelt å være en familie. Brudd, ensomhet, å miste noen. Det har vært et bratt år for mange. Kanskje er det vanskelig å feire jul i år? Selv kommer jeg ikke til å glemme min første julen uten barn etter mitt samlivsbrudd. Det var umulig å synge om glade jul. Men dagen kom og kvelden gikk fint, godt hjulpet av venninnebesøk og en god film. Alt trenger ikke å være perfekt selv om det er jul. Tiden leger mange sår.

Omsorg, omtanke, nestekjærlighet. Vi skal huske hverandre i julen. Kjenner du noen som trenger en oppmuntrende telefon før julen ringes inn?

Nå tennes tusen julelys: Vi tenner et lys også denne julen. Uansett hvordan året ellers har vært. Gode minner, vonde minner, håp og fremtid. Forventningsfulle barn, mange drømmer, slitne voksne, glade familier og triste tanker. Alt passer inn i denne julen.

En god og velsignet julehøytid ønskes til deg fra Lappeteppefamilien.

Foto: ppdigital/Morguefile.com

Forventning og frykt i desember

2011-12-02T09:22:00.000-08:00

Det var en solrik dag i begynnelsen av mai. Jeg satt sammen med min gode venninne og spiste lunch. En av disse deilige dagene hvor vi ser med glede frem mot sommeren, og vinteren føles langt unna.

Da forteller hun fornøyd at hun i år har vært tidlig ute. Hun er nemlig ferdig med julekortene for neste jul! De ligger allerede i konvolutter, klar til å sendes ut om 7 måneder.

Min kjære venninne, småbarnsmoren som ikke har rukket julekort de siste tre årene hadde nå bestemt seg. Da januar var et faktum og hun hadde opplevd nok et julekortnederlag, bestemte hun seg for å ta affære.

: Foto: Gracey/Morguefile.com

Familien ble samlet i januar og bilder ble tatt. Mannen i fotobutikken trodde hun var skrullete da bestilte 45 julekort samme uke. Da kortene var i hus håpet hun i sitt stille sinn at det ikke skulle skje de store omveltninger i livet resten av året, at hennes kjære mann fortsatt var kjær i desember, og at hun heller ikke ble gravid de kommende månedene. Men min venninne er løsningsorientert, og sa optimistisk at hun i så fall fikk ta i bruk photoshop og scanne inn et ekstra barn, eller retusjere bort en mann hvis så skulle skje.

Over en kopp kaffe i mai måned, kom jeg straks i julestemning. Jeg kjente igjen følelsen av forventning og frykt for desember.

Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt som henne, at jeg skal ta styringen. Julekort under kontroll, kalender klar og julegaver planlagt. Desember skal være måneden hvor vi koser oss og tenner et lys hver søndag for å markere at julen snart kommer. Tid til gode venner og mye god mat.

Sannheten er at jeg ender opp hver desember helt uten kontroll. Måneden er bare plutselig der. Første søndag i advent, juleavslutning på skolen, nissefest, luciafest og lutefisklag. Har du husket kalendergavene som skal med på skoler? Kan du bake kake til avslutningen?

: Foto: Taliesin/Morguefile.com

Jeg leser om vakre hjemmelagde julekalendere, duften av pepperkaker og kos i advent. Jeg vil også finne kalendergaver som er morsomme, nyttige og billige. Jeg leser tips om hvordan kalendere skal lages, og hva de skal inneholde. Jeg tenker i mitt stille sinn at jeg vil slite skikkelig med å lage hjemmelaget kalender for 5 unger, vi snakker om 120 morsomme kalendergaver. Så morsom er ikke jeg - beklager.

I tillegg leser jeg at det er mulig å lage en morsom kalender for de voksne i huset, med små romantiske gaver til din kjære. Jeg gløtter bort på min kjære og konkluderer med at det i alle fall blir lite romantikk hvis alt dette skal på plass...

Romantiske gaver, morsomme gaver, julefryd og forventning. Det meste er på ønskelisten i desember. Vi har en forventning om å lage en god jul for familien vår, at barna skal glede seg til store dager og at desember skal fylles med det som er godt.

Derfor går vi ofte rundt i desember med en følelse av å være litt på etterskudd. Jeg rekker det ikke i år heller. Følelsen av nederlag sniker seg innpå. Eller, stopp litt - jeg rekker det hvis jeg senker ambisjonene. Det er nemlig både lov og fullt mulig å forenkle desember.

Noen tradisjoner skal opprettholdes, noen kan forenkles, og noen skal kanskje droppes. Hver og en av oss må beholde de tradisjoner som betyr noe, og det er ikke de dyreste eller det mest avanserte som skaper gode førjulsminner.

Mitt beste barndomsminne for desember var julestrømpa med godteri. Jeg husker ikke en eneste av kalendergavene, heller ikke hva jeg fikk til jul. Men jeg husker at juleaften alltid var en super dag og at det viktigste var at vi var sammen.

Slike gode minner er en trøst for slitne damer.

Ungene overlever selv om ikke alt er på plass. Lykke til med å finne et ambisjonsnivå for desember som passer deg!