For å få mest mulig ut av Twitter bør du sette opp ulike streamer som du kan lytte til. Den vanlige feeden er ok, men Halligan sammenligner denne med å ha en TV-kanal i stedet for mange basert på interesser og som tar opp ulike ting.

Nedenfor har han skissert hvordan han bruker Twitter til å kommunisere med de han bryr seg mest om, filtrert i mapper for en lettere oversikt over informasjonen som er mest interessant for han. På den måten er det mye enklere å få oversikt over ting som blir sagt på Twitter.

Du kan sette opp ulike streamer basert på at navnet ditt blir nevnt, bedriften din, hva kundene dine, leads og konkurrenter sier, også videre – listen er lang. Du kan sette opp streamer på hva du selv ønsker, dette er kun et eksempel på hvordan det kan gjøres

Her kan du se artikkelen til Brian Halligan.

Så hvorfor tillater ingen eksisterende sosiale medier-verktøy deg å kommunisere med den faktiske personen i stedet for kun med profil og navn? Hvorfor kan ikke verktøyene fortelle deg hvilke tweets som er fra en kunde og hvem som er fra et lead? Hvorfor er det ikke mulig å se interaksjonen du har hatt utenfor sosiale medier når du responderte i sosiale medier? Hvorfor er det ingen måte å organisere, prioritere og filtrere sosiale medier innlegg basert på forholdet du har til vedkommende? Hvorfor er sosiale medier så frakoblet fra resten av bedriften, noe som gjør det mindre menneskelig og personlig når hele poenget er at det skal være mer menneskelig og personlig?

HubSpot lanserer et nytt verktøy som gjør sosiale medier personlig

I dag annonserte HubSpot en helt ny serie av sosiale medier-verktøy som er bygget rundt mennesker, ikke sosiale medier-kontoer. De kaller det Social Inbox, og alle HubSpots kunder vil få det i begynnelsen av juni. Visjonen er at sosiale medier skal ha sin rettsmessige plass i bedriftens struktur, integrert med de andre kanalene for interaksjon og bringe menneskene – ikke brukernavnene – til sentrum i interaksjonen.

Videoen under forklarer hvordan du kan bruke Social Inbox til å kommunisere med mennesker igjen, og verdien av å integrere sosiale medier med kontaktdatabasen din.

Med Social Inbox tar HubSpot kontaktdatabasen din med potensielle kunder, muligheter og kunder og fusjonerer det med sosiale medier interaksjoner. Når du får en tweet så vet du om denne er sendt fra en kunde eller en potensiell kunde. Og når du vet hvem noen er, så kan du behandle dem slik du skal behandle dem.

Du kan lese mer om verktøyet på HubSpot sin blogg her.

Årene 1964 til 1967 hadde Motown 14 nummer 1 pop-singler, 20 nummer 1 singler på R&B-listene, 46 singler på Top Fifteen Pop, og 75 singler på Top 15 R&B-listene. Bare i året 1966 havnet 75% av alle Motowns utgivelser på hitlistene.

Målt etter hvilken som helst standard, ville fremveksten av Motown fremstå som enestående og bemerkelsesverdig. Men det som virkelig gjør det imponerende er at Berry Gordy var svart, byen het Detroit og hele platebransjen var så blendahvit at alle måtte gå med solbriller.

Husk at dette var i 1959. I sørstatene var det greit å henge folk som Berry Gordy. Datidens hvite ungdom i USA fikk ikke lov til å høre på musikk fremført av, eller solgt av, svarte. Svart musikk ble fremført av hvite. Svarte fikk ikke lov til å være med på de hvite pop-listene. De ble ikke spilt på såkalt “pop radio”. Deres musikk ble omtalt som “race music”

Artister som Fats Domino og Little Richard skrev den ene kanonlåten etter den andre, men ble ikke spilt. I stedet var det “falske” Pat Boone som hadde en hit med “Ain’t That a Shame” og “Tutti Frutti”. Og, ja, er ikke det en skam?!? Men så kom Elvis med sin råe og hoftevrikkende fremføring av svart musikk. Svart, ekte rock and roll, selv om den ble fremført av en hvit mann. Noe var på gang.

Ville du ha satset pengene dine på en lat eksbokser?

Dersom jeg spør deg om du ville ha satset pengene dine på en lat eksbokser som jobbet på samlebåndet til Fords Lincoln-Mercury, tror jeg neppe du hadde løpt skoene av deg.

Men Gordy hadde skjulte talenter, både innen låtskriving og business. Han sluttet i jobben som “slave” for Lincoln-Mercury og startet som freelance låtskriver på heltid, og mannen hadde suksess. Først og fremst som låtskriver for Jackie Wilson. Du kjenner kanskje til denne…

Og det var slik han fikk idéen til å starte et eget plateselskap. Han så seg nemlig lei på at de hele tiden ble flådd av “the man” hver gang en ny plate kom ut.

På fabrikken til Lincoln-Mercury hadde Gordy fått med seg strømlinjeformingen og effektiviteten samlebåndet representerte. Hans visjon var å ta det beste fra denne filosofien og bruke den på utgivelse av musikk. Han lånte som sagt 800$ fra familen og grunnla Hitsville USA. Navnet favnet hele idéen om å lage en hip musikkfabrikk (Motown) som skulle selge “The Sound of Young America”. Berry Gordy uttalte:

“My own dream for a hit factory was quickly taking form, a concept that had been shaped by principles I had learned on the Lincoln-Mercury assembly line. At the plant the cars started our as just a frame, pull alone on conveyor belts until they emerged at the end of the line- brand spanking new cars rolling off the line. I wanted the same concept for my company, only artist and songs and records. I want a place where a kid off the street could walk in one door and unknown and come out another a recording artist-a star.”

Berry Gordy satte opp et system etter modell av Lincoln-Mercurys samlebåndsprinsipp kalt MPS Motown Production System. Dette systemet bestod av tre områder, “Create, Make and Sell”

Den kreative fasen (Create) bestod av skriving, produsering og innspilling. Produksjonsfasen (Make) handlet om plateproduksjon og -pressing. Salgsfasen (Sell) handlet om distribusjon av platene, få de spilt på radioen, markedsføring og annonsering. Motown hadde suksess innen alle de tre områdene, men må sies å ha lykkes aller best med den kreative fasen. Hvem sier at kreativitet ikke kan planlegges, styres og kontrolleres? Følg med…du kan lære noe nytt om innovasjon og markedsføring

Dersom vi skal relatere Motown til markedsføring ser vi at Berry Gordy hadde et meget profesjonelt forhold til tre av E. Jerome McCarthys 4 P’er, produkt, pris, plass og promotering.

Du trodde kanskje at det var Philip Kotler som kom opp med de 4 P-ene. Hvor feil kan du ta? Emund Jerome McCarthy, professor i markedsføring ved Michigan State University introduserte dem først, i boken “Basic Marketing. A Managerial Approach”, utgitt i 1960

Og, ja jeg vet at du har hørt om 20 flere P’er og de 4 C’ene, og jeg vet ikke hva. Men bare la oss glemme alle disse hypegreiene. I bunn og grunn er de de 4 P’ene det handler om. Det kommer bare an på hva du legger i de.

Prisen på platene var standard og hadde liten innvirkning på marledsmiksen, så den går ut. Men Før vi går videre, la oss definere de 4 P-ene.

De 4 P’ene står fortsatt for Product, Pricing, Place (Distribution), Promotion, eller produkt, pris, plass og promotering på norsk. Og for at alle skal være med på terminologien kjører vi et minioppfriskningskurs på 4 avsnitt.

Produkt som begrep innen markedsføring handler om selve varen/tjenestens spesifikasjoner og egenskaper og hvordan de er relatert til sluttbrukernes behov og ønsker. Omfanget av et produkt inkluderer vanligvis støtte-elementer som garantier og support.

Pris refererer til prosessen rundt å sette en pris for et produkt, inklusive rabatter. Prisen trenger ikke være penger, det kan rett og slett være det man gir i bytte for produktet, for eksempel kundedata, tid, energi eller oppmerksomhet.

Plass refererer til hvordan produktet kommer ut til kunden, for eksempel, “point-of-sale plassering” eller detaljhandel. Denne tredje P’en henviser også til den kanalen der en vare eller en tjeneste blir solgt (f.eks online vs. butikk), som geografisk region eller bransje, som segmentet (unge voksne, familier, forretningsfolk), etc., og også henvise til hvordan miljøet der produktet selges kan påvirke salget.

Promotering inkluderer reklame, annonsering, salgspromotering, PR, personlig salg, merkevarebygging, m.m. og refererer til de forskjellig metodene man benytter for å promotere/selge produktet, merkevaren eller selskapet, i egne, fortjente og kjøpte medier.

Husk at Gordy ikke bare hadde som mål å lage og selge musikk, han ville lage hits, hits for det store kjøpesterke hvite markedet. Derav navnet Hitsville USA, og slagordet “The Sound of Young America”. Han produserte et lydbilde som var forutbestemt å krysse grensen til det hvite markedet.

Og skulle han klare å oppnå dette måtte han ha superfokus på det aller aller viktigste, nemlig produktet. Det gjelder i dag også. Klart, du kan ha fantastiske kampanjer og lommen full av reklamekroner, men det hjelper så lite dersom produktet ditt er crap, med mindre du heter Sex Pistols, selvfølgelig, men det er en annen historie.

Så hvordan lagde Gordy og Motown et produkt som toppet de hvite hitlistene gang etter gang?

Produkt – The Motown Assembly Line

Berry Gordys “assembly line” fulgte en formel som man aldri vek fra

• Alle sanger ble skrevet etter et standardisert format av et team av “in-house” låtskrivere
• Det samme “in-house”-bandet, The Funk Brothers, sørget for den samme karakteristiske Motown-rytmen for hver hit.
• De samme koreografene fikk alle artistene til å utføre de karketeristiske Motown “dance moves”
• Et dyktig team av make-up-artister lagde den samme Motown-looken for hver artist.
• Et eget kostymeteam sørget for at hver eneste artist entret scenen i det som den gangen var en unik Motown-garderobe.
• En egen dame lærte artistene hvordan de skulle gå, sitte og snakke.
• En egen stemmepedagog sørget for at artistene uttalte og formulerte ordene riktig både i sanger og samtaler med pressen.
• Gordy selv sørget for at ingen “falt utenfor”, eller kom med politiske, eller “over-the-top” seksuelle ytringer.

Absolutt ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Og alle spilte en viktig rolle. Her er et liten oversikt over hvordan låtproduksjonen fungerte i praksis:

1. Hvert låtskriver-/produksjonsteam måtte komme opp med 5 nye sanger hver dag. Får å få dette til var der et stort område med mange små rom, hvert rom med et piano og en båndopptaker
2. Hver team presenterte så sine 5 beste låter den uken på det ukentlige produksjonsmøtet
3. Hvert team fikk godkjenning til å spille inn den beste låten den uken.
4. Omtrent én av to låter som ble spilt inn første gang, ble faktisk gjort helt ferdig med “overdubs” og det hele.
5. Hver låt som ble ferdiggjort ble mikset en haug med ganger. I snitt ca. 15 mikser.
6. Hver miks som ble gjort ble “mastret” og lagt inn i endelig diskformat
7. Kvalitetsavdelingen lyttet til alle disse diskene og plukket ut A-sidene som ble gitt ut og promotert.

The Classic Motown Sound

The Classic Motown Sound var melodiøs med en “call og response” sangstil som kom fra gospel parret med pop-produksjonsteknikker som bruk av strengeseksjoner, hornseksjoner og bakgrunnsvokal. Man var tro mot den svarte originaliteten samtidig som man pakket det hele inn slik at hvite kunne like det. På den måten appellerte Motown både til svarte og hvite over hele den vestlige verden.

“Ain’t No Mountain High Enough” – Låtskriving og artister

Og låtskriverne. Hvem kan vel “krangle” på låtskrivere og sanger som dette:

Smokey Robinson
“My Girl”
“My Guy”
“Tracks of My Tears”

Brian Holland, Lamont Dozier og Edward Holland
“You Can’t Hurry Love”
“Reach Out I’ll Be There”
“Baby, I Need Your Loving”
“Heat Wave”
“Stop! In the Name of Love”

Nick Ashford og Valerie Simpson
“Ain’t No Mountain High Enough”
“You’re All I Need To Get By”

Norman Whitfield
“Ain’t Too Proud To Beg”
“Beauty Is Only Skin Deep”
“I Know I’m Losing You”
“I Heard It Through The Grapevine”

Lionel Richie
“Easy”
“Three Times a Lady”

Stevie Wonder
“You Are the Sunshine of My Life”
“Higher Ground”

Marvin Gaye
“What’s Going On”
“Let’s Get It On”

Motown hadde artister som Smokey Robinson & The Miracles, The Marvelettes, Marvin Gaye, Tammi Terrell, The Temptations, The Supremes, Gladys Knight & the Pips, The Isley Brothers, Stevie Wonder, Martha & the Vandellas, The Jackson 5, The Four Tops, Lionel Richie & The Commodores, og Rick James for å nevne de viktigste. Og Motown produserte det mange vil kalle the Great American Songbook del 2.

The Funk Brothers – verdens beste og mest ukjente husband?

Har du hørt om The Funk Brothers, husbandet til Motown? Nei? Ikke så rart. De er den best bevarte og undereksponerte hemmeligheten i pophistorien. Men kanskje du skulle skrive deg bak øret at denne gjengen har spilt på flere nummer 1 hits enn the Beach Boys, the Rolling Stones, Elvis og the Beatles til sammen – hvilket gjør de til den største hitmaskinen i populærmusikkens historie.

Fra 1960 til 1972 bestod The Funk Brothers av en rekke kanondyktige musikere. Dette var creme de la creme av svarte musikere. The Funk Brothers skapte “The Motown Sound”. Denne “ukjente” gjengen var tilgjengelig mer eller mindre 24/7. De fikk 10$ for hver sang som ble spilt inn, og de ble betalt fra 25.000 til 50.000 dollar i året for spy ut hit etter hit. Og alle innspillinger de gjorde skjedde i kjellern, i et røykfylt og svett studio som bare gikk under navnet “the Snakepit”. Se intervjuet under for å få et inntrykk av hvordan the Funk Brothers jobbet.

Produksjon og miksing og remiksing

Men Motown hadde ikke bare gode artister, låtskrivere og musikere. De overlot heller ingenting til tilfeldighetene med tanke på produksjonen. Berry Gordy var som sagt på jakt etter er lydbilde som det hvite publikum kunne like. I tillegg visste han at de fleste lyttet til musikken på radio. Derfor ble alle sangene mikset for radio med vekt på “treble” for å sikre en god lyd selv om de ble spilt i bilen eller på en billig transistorradio. Selv om lytterne ikke kunne si akkurat hva det var, hørte de det med en gang når en Motown-låt ble spilt på radioen.

Og miksingen var Berry Gordy ekstremt opptatt av. Han hevder å ha tilbrakt halve livet sitt bak miksepulten. Han kunne mikse og remikse i det uendelige helt til han hadde den perfekte låten foran seg. Han mente at en god miks kunne være forskjellen på en hit eller en flopp.

Billie Jean sørget for kvalitetskontroll

Noe av det mest unike med Motowns produksjonsprosess var kvalitetskontrollen. Igjen lånte Gordy fra samlebåndprinsippet til Ford. Produsentene måtte legge frem sine endelige mikser for kvalitetskontroll, hvor kvalitetskontrolleksperten, Billie Jean (ja, du leste riktig) lyttet til dem. Dette var første steg på veien tilå få en låt godkjent. Dersom Billie Jean likte låten ble den presentert på fredagens morgenmøte. Dette morgenmøtet var Berry Gordys møte. Det var her det ble bestemt hvilke plater som skulle utgis.

Plass – The Sound of Young America

Produktet skulle appellere til et stort publikum av hvite og svarte. Derfor hadde de ikke bilder av artistene på platene. Legg merke til original-coveret til Marvelettes “Please Mr. Postman”

Når Motown-artistene skulle visese frem, enten på turné eller for pressen ble alle fremstilt i flotte dresser og kjoler. Hårstyling og sminke ble lagt mest mulig opp til hvordan hvite hadde håret og sminket seg.

Artistene måtte gå sjarmørskolen og lære seg å snakke rent og pent for den hvite middel- og overklassen. Artistene fra Motown skulle fremstå som perfekte og “classy” uansett rase. For å sikre dette måtte alle gå gjennom “the artist development program”

Gordy hadde som så mange andre fått med seg the British Invasion fra the Beatles og the Rolling Stones. Og han skjønte at de hvite hadde vunnet slaget om rock and roll. Hans svar på dette var å posisjonere Motown som The Sound of Young America. Han valgte sine ord med omhu slik at produktet kunne appellere til alle ungdommer, ikke bare svarte.

Promotering – Rett ut håret for “crossover music”

Gordy var som sagt opptatt av å promotere the Motown Sound som musikk av svarte artister for alle, ikke svart musikk for hvite. Dette var en viktig forskjell.

Gordy var veldig opptatt av at ingenting skulle få ødelegge det perfekte “hvite” Motown-imaget. Derfor var det viktig å få artistene inn på hvite show som “The Ed Sullivan Show,” “The Dean Martin Show,” “The Tonight Show,” “The Hollywood Palace,”, “Orange Bowl Parade”, “the Copacabana” i New York, og eksklusive Los Vegas hotell.

Husk at på denne tiden ble Motown-artister steinet og spyttet på i sørstatene. Gordy passet hele tiden på å være apolitisk og ikke snakke om rase. Men samtidig ga han betydelige pengegaver til borgerrettsforkjempere som Martin Luther King og andre.

Motown var det første store R&B plateselskap som booket et roadshow av konserter som hadde alle Motown-artistene på plakaten over hele USA på bare noen få måneder. Det het The Motortown Revue (Motortown ble senere forkortet til “Motown”). Tenk deg å få se, i sin beste alder, Stevie Wonder, Smokie Robinson, Temptations, Supremes, Marvin Gaye, Four Tops, Martha & the Vandellas og Gladys Knight & the Pips på én kveld til en overkommelig pris.

Motown er og blir en suksesshistorie takket være én mann og hans dyktige team av medarbeidere i hele verdikjeden. Motown er musikkens svar på bilfabrikkene i Detroits samlebånd. Hvor de tre store produserte biler, produserte Motown soul- og pop-klassikere som forandret Amerika og den vestlige verden. Det er ikke for sterkt å si det.

Grunnlagt på høyden av borgerrettighetskampene, var Motown noe så uavanlig som et selskap eiet av svarte, med svarte ansatte, som gav det hvite og svarte Amerika, og resten av vesten, noe de ikke kunne få nok av – groovin’ moovin’ music.

Er det én ting du skal ta med deg som markedsfører etter å ha lest denne artikkelen, så er det at produktet du lager er det viktigste. Få på plass et optimalt produkt som kundene vil ha. Resten handler om pris, plass og promotering. Alt annet er kostnader.

Men er det fordeler knyttet til bannerannonser også? Ja, det er det.

Bannerannonsene står ofte stille og rolig i margen ved siden av innholdet du trykket inn på. Derfor er de ikke like forstyrrende som mange andre Outbound marketing taktikker, som for eksempel kalde telefoner eller spam-eposter (med unntak av irriterende popup-annonser som blokkerer artikkelen du ville lese). I tillegg kan målrettede annonser brukes til å engasjere de som allerede har besøkt nettsiden din, slik at de iallefall vet hvem du er i fra før. Og hvis du bruker Facebooks annonseringsverktøy så kan du målrette annonsene slik at de kun når ut til målgruppen din og de du vet er interessert i det du tilbyr i annonsen. Det er viktig at du segmenterer og målretter annonsene dine før du velger å bruke bannerannonsering!

Hva tenker du om bannerannonser? Bruker du det? Syntes du det er forstyrrende og irriterende?

1) Implemtér smarte call-to-actions (CTA)

Smarte CTA er CTAer som er dynamiske. Det betyr at du kan vise ulike CTAer til ulike besøkende basert på informasjonen du allerede har samlet inn på disse i kontaktdatabasen din. For eksempel ønsker du å vise førstegangsbesøkende på bloggen din innhold som passer for de øverst i salgstrakten, men for de som allerede har konvertert til leads ønsker du å vise innhold som passer for midten av salgstrakten – innhold som pleier de slik at de blir kvalifiserte leads. Et smart CTA-verktøy (som HubSpots) gjør dette mulig.

2) Ta i mot bloggtips fra salgsavdelingen

Salgavdelingen snakker med leadsene dine hver eneste dag, kanskje de har noen gode idéer om hva du kan skrive bloggartikler om, basert på leadsenes interesser, behov, problemer og utfordringer? De har helt sikkert også idéer til artikler du kan skriver som hjelper dem å lukke et salg. Kanskje du kan skrive en artikkel som salgsavdelingen kan dele med leadsene for å få i gang en samtale og som viser fordelene knyttet til produktet/tjenesten din? Snakk med de på salgsavdelingen, og opprett et delbart dokument i Google Docs der de løpende kan legge til idéer.

3) Gi salgsavdelingen tilgang til gode bloggartikler

Kanskje du allerede har skrevet artikler som kan brukes i salgsprosessen? Men vet salgsavdelingen om alle artiklene som ligger ute og som kan være et godt verktøy å bruke? Ikke forvent at det holder øye med bloggen og leser alt du skriver, men sørg for at de vet at de har mange artikler tilgjengelig. Du kan be dem abonnere på nye artikler eller sende dem regelmessige e-poster som viser til artiklene. Et annet alternativ er å sette om et internt nyhetsbrev der du nevner bloggartikler du mener kan være nyttig for dem å bruke i salgsprosessen.

4) Send bloggartikler på e-post til segmenterte, uengasjerte leads

Vurdér å sende bloggartikler på e-post til de som ikke har vært innom siden din på en stund for å minne dem på at du eksisterer. Send artikler som krever lite engasjement for å varme dem opp. Du kan for eksempel lage ulike lister basert på hva de har lastet ned tidligere og sende dem innhold med samme tema, innhold du vet de er interessert i.

5) Bruk bloggartikler i workflow (e-postpleie)

Husk at ikke alt innhold du bruker i pleien trenger være innhold som krever registrering. Bruk bloggartiklene i workflow, og gjerne tidlig i prosessen siden blogginnhold ofte befinner seg i “toppen av salgstrakten”. Send ut workflow-e-postene når en besøkende nylig har konvertert til et lead. Send artikler som passer til innholdet de lastet ned i utgangspunktet.

Du kan se de resterende 6 tipsene på bloggen til HubSpot her.

1923 en viktig dato i reklamehistorien.

I 1923 fikk USA kommersiell radio. Den aller første jinglen kan spores tilbake til dette året. Æren for det hadde General Mills som reklamerte for en kornblanding. Fire mannlige sangere, senere kalt The Wheaties Quartett, sang følgende strofer:

Have you tried Wheaties?
They’re whole wheat with all of the bran.
Won’t you try Wheaties?
For wheat is the best food of man.
They’re crispy and crunchy
The whole year through,
The kiddies never tire of them
and neither will you.
So just try Wheaties,
The best breakfast food in the land.

Det var en utrolig vellykket jingle. Før denne jinglen var salget så dårlig at selskapets styre ville nedlegge produksjonen. Jinglen løftet imidlertid salget til store høyder, og General Mills endret sin merkevarestrategi. Heretter skulle jingles bli den nye reklamemetoden for selskapet. Jinglen ble siden lagt ut på riksdekkende medier, og Wheaties ble etablert som en landsdekkende merkevare.

Etter General Mills jingle-suksess begynte andre selskaper å prøve den nye metoden for reklame. Det ble mer og mer vanlig å bruke jingles i reklame for merkevarer som frokostblandinger, godteri, snacks, brus, tobakk og øl.

Etter hvert begynte også TV-stasjoner, radioselskaper og produsenter av biler, deodoranter, sjampo, tannkrem og vaskemiddel å ta i bruk jingles for å styrke merkevarenes identitet. Fenomenet seg over hele verden, og de fleste radio- og TV-stasjoner begynte å annonse sine programmer med jingles for å bygge gjenkjenning og identitet.

Og noen stakk til sjøs for i det hele tatt å kunne sende…

Lynkurs i norsk mediereklame.

Riktignok hadde Norge en periode på 30- og 40-tallet radio- og kinoreklame, men reklameindustrien var beskjeden. Helt frem til 1984 var NRK P1 Norges eneste, riksdekkende radiokanal. På TV-fronten handlet det stort sett om reklamefrie, men jinglefulle, NRK 1.

1984 kom NRK P2, og i 1987 kom TV3 og TVNorge. TV3 var svensk og sendte fra London, men programmene vi fikk se i Norge hadde norske programledere og norsk reklame. Reklamemarkedet begynte å ta seg opp, det samme gjorde bruken av jingles.

Men det var først da Stortinget åpnet for riksdekkende reklamefinansiert TV i Norge i 1990, og TV2 startet sine sendinger i 1992, at det grodde opp en levedyktig industri rundt produksjon av jingles- og vignettmusikk.

I 1993 fikk vi ”Einar i tre kanaler”, NRK P1 og P2 fikk følge av NRK P3. Programtilbudet doblet seg, det gjorde også jingles-produksjonen. I 1993 kom også landets første, riksdekkende, kommersielle radiokanal, P4 Radio Hele Norge. Kanalen etablerte seg som en konkurrent til NRK, og kapret nesten hver fjerde lytter. Dermed fikk reklamebransjen mer å gjøre, i og med at den eneste inntektskilden for de kommersielle mediekanalene var reklameinntekter.

I 2004 tok Kanal 24 over P4 sin konsesjon på FM4-nettet, mens P4 kort tid etter fikk konsesjon til å sende på det noe mindre FM5-nettet. Mediemarkedet eksploderte, og det det samme gjorde reklame og reklamemusikkmarkedet. Hvis vi ser på reklamelandskapet i den samme perioden er trenden denne: I 1994 er den samlede reklameomsetningen i Norge på 4,7 milliarder kroner. I 2004 er den på rundt 20 milliarder. I skrivende stund er reklameomsetningen i Norge på rundt 27 milliarder.

Hva vet vi om jingles?

Jingles er korte melodier som skriker om oppmerksomhet blant nyheter, underholdning og dokumentarer. De kjennetegnes av at de opptrer i et redaksjonelt miljø med tekst som skal leses, og bilder som skal sees. Det er grunnen til at jingles har gode forutsetninger for å lykkes.

Men, til tross for at jingles internasjonalt er milliardindustri, mangler vi fremdeles kunnskaper om hvordan sjangeren virker. Musikkforskere betrakter jingles som noe skittent, ufint og uinteressant og gidder/vil ikke bruke forskningstiden sin på den. Reklameforskere har ikke musikkforskernes kompetanse til å avkode musikk, så de er mer opptatt av reklamens bruk av bilder.

På en annen side sier reklameforskere at det er ingen tvil om at lydsiden av reklamen spiller en avgjørende rolle i forhold til forbrukerpåvirkning, men at de ikke har kunnskaper om hvorfor og hvordan. Likevel er det umulig å slå på radio eller fjernsyn, eller gå inn på Internett uten å legge merke til at både reklamen og redaksjonelle innslag er full av jingles. Og det er ikke uten grunn. Jingles påvirker oss.

Av alle stimuli reklamen benytter seg av, er lyd og musikk i kombinasjon med bilder sannsynligvis de viktigste. Jingles får publikum til å se og høre fordi den legger en emosjonell dimensjon på merkevaren. Min ærbødige påstand er at jingles er et av de sterkeste redskaper reklamen benytter seg av. Fordi. Hvis vi ikke vil se bilder, kan vi bare se en annen vei, men en jingle kan vi ikke flykte fra hvis man ikke holder seg for ørene.

Jingles er forbundet med hukommelsen. Får du en jingle på hjernen, husker du produktet som melodien reklamerer for. En snedig lydstrategi finnes for eksempel i reklame for Brelett hvor en ung kvinne kommer syklende mens hun nynner en enkel melodi. I det hun svinger rundt et hjerne og blir borte, hører vi fremdeles melodien hun nynner mens vi ser en person som bærer en diger Brelett-logoen inn i TV-bildet. Genial bruk av musikk, fordi melodien setter seg fullstendig fast i publikums hoder, og er sannsynligvis like vanskelig å bli kvitt som en seig vår-forkjølelse. Men hvorfor akkurat denne melodien brant seg fast i norske hoder, er vanskelig å vite. Det mangler som sagt forskning.

Dramaturgisk bruk av musikk er et triks reklamefolk har adoptert fra film og radio. Siden TV3 og TVNorge begynte å sende reklame i 1987, har det kommet mer musikk i reklamen. I enkelte filmer har man nesten kuttet bort nesten all dialog, som for eksempel i morsomme reklamefilmene for Lotto på 80-tallet.

I 2013 er det musikk i over 90 prosent av norske reklamefilmer. Årsaken er enkel. Publikum ikke kan motstå musikkens lokkende budskaper. Jinglen skaper oppmerksomhet, den setter seg fast i hukommelsen og den skaper mening i samspill med reklamebildene.

En hypotese er at publikum liker produktet det reklameres for hvis de liker musikken, eller i det minste at de blir mer velvillig innstilt ovenfor produktet. Pedagoger har for øvrig funnet ut at budskap som blir sunget er lettere å huske enn budskap som blir snakket. På mange Steinerskoler lærer de regler og grammatikk ved hjelp av sang.

Det er en sammenheng mellom musikk, følelser og hukommelse.

En teori som kan forklare hvorfor reklamen stadig oftere bruker musikk, er teorien om klassisk betinging. Altså. Positive holdninger til et produkt kan utvikle seg gjennom at musikk knyttes opp til produktet. Dette skjer ved at et stimulus musikk opptrer samtidig med stimulus produkt.

En hund som får mat samtidig som man ringer med en bjelle, vil med tiden forbinde bjelleklang med stimulus mat. Det gjelder bare å la de to tingene opptre sammen og nær hverandre. Gjentatte ganger. Ofte nok. Av det kan vi lære at lyd (her musikk) kan påvirke publikums preferanser til et produkt.

De mest uforglemmelige jingles jeg minnes best fra barndommens glade dager, er melodisnuttene som ledsaget NRK-program som ”Ønskekonserten”, ”Barnetimen for de minste”, ”Dagsrevyen”, ”Værmeldingen”, ”Walt Disney” og ”Danny Kaye Show”.

Men har jeg noen gang brydd meg om å ta rede på hvem som komponerte disse flotte kjenningsmelodiene? Nei, hvem brydde seg egentlig om det? Selv om vi hørte melodiene oftere enn Beatles og Stones.

Musikk er på samme måte som en logo en visuell uniform eller et reklameløfte/slogan. Musikken medvirker til å opprettholde gjenkjenning. Dermed virker musikken i mange tilfeller som et musikalsk brand.

Den globale hamburgerkjeden McDonald’s er et godt eksempel på hvordan musikken blir et dreiningspunkt for forskjellige måter å kommunisere med ulike målgrupper. I 2003 lanserte de melodien I’m lovin’ it i samarbeid med sangeren Justin Timberlake.

I starten av denne reklamekampanjen hører man Timberlake synge deler av sangen på Internett-, radio- og TV-reklamer, men med tiden blir utsnitt av sangen kortere og kortere og blir sunget av kvinner, barn og menn. Med tiden kommer det variasjoner i instrumentering, toneart og intervaller. Variasjonene tar sitt utgangspunkt i hva slags McDonald’s-produkter det reklameres for.

Når det reklameres for Big Mac får musikken et tungt preg. Når det reklameres for en lettere meny, får sangen et lettere og friskere preg, blant annet ved at den går i dur. Når det reklameres for en sterk meksikansk meny, får den et latinamerikansk preg. McDonald’s prøver å tilpasse seg nasjonale kulturelle forhold ved at melodien I’m lovin’ it opptrer i forskjellige stilarter avhengig det aktuelle lands kultur og trender.

Altså: Jinglen er målgrupperettet kommunikasjonsform som tilstreber å skape positiv oppmerksomhet. Den skal gjøre banale budskap spennende nok til at publikum legger merke til dem. Den skal få oss til å se og høre noe vi ellers ikke ville ha sett og hørt. Den skal få oss til å huske budskap og avsender over lang tid. Den skal bringe oss i stemninger. Den skal bringe oss i kjøpsmodus, og den skal gjøre oss velvillig stemt ovenfor det annonserte produktet. Kort sagt, den skal fange publikums oppmerksomhet.

Selv om vi blir eksponert for jingles mange ganger om dagen, er de likevel som luften: selvfølgelig, uunngåelig og nødvendig. Jingles ville ikke ha eksistert om de som betaler for den ikke trodde at musikk er et nødvendig virkemiddel for å øke omsetningen og sikre salget. Eller øke antall seere, og lyttere.

Hver fjerde massekulturelle ytring, er en reklameytring. Sekstifem prosent av reklameytringer har lyd. Nitti prosent av radio- og tv-programmene vi hører og ser, innledes med en lyd-logo eller jingle. Og da er vi tilbake der vi startet: Jinglen er kommunikasjon i festantrekk. Den skal få oss til å høre og se noe vi ellers kanskje ikke ville ha hørt og sett.

I bunn og grunn er jinglens oppgave å innlede og utvikle varige forhold til forbrukere, lyttere og seere. For det er ikke primært engangskjøp, engangshørt eller engangssett man er ute etter. Nei, det er gjenkjøp, gjensett og gjenhørt. Relasjoner til publikum kan derfor deles inn i tre faser som ligner på et parforhold.

Når jeg spør folk i min generasjonskultur om de kjenner til noen som komponerer jingles og reklamemusikk, er det som regel Lars Kilevold som blir nevnt. Det var han som skrev Livet er for kjipt, Ute til lunsj og kanskje en av de mest kjente norske låtene etter 1990, nemlig Respekt for Grandiosa. Denne låten ble lagt ut til gratis på internett, og lastet ned av over 600 000 personer.

Den mest kjente komponisten av vignettmusikk i Norge er Egil Monn-Iversen som lagde vignetten til populære TV-serier som Fleksnes, Brødrene Dal, Rød snø og Vestavind.

Av utenlandske jingles-komponister er den mest nærliggende å trekke uten tvil Roquel Billy Davis. Davis var en kjent amerikansk musikkprodusent, låtskriver og sanger. Han skrev flere hitlåter innen soul-sjangeren.

I 1970 ble han ansatt i reklamebyrået McCann-Erickson, der han etter hvert ble ansvarlig for reklamemusikk. Hans hovedkunde var den største av alle, The Coca-Cola Company, og han produserte flere verdensberømte jingles for dem, blant annet I’d Like to Teach the World to Sing fra 1971, It’s the Real Thing, Things Go Better With Coke og Country Sunshine.

Dette er store høydepunker i reklamehistorien, og heldigvis ligger alt ligger ute på YouTube.

En jingle sier: “Hei, hør her! Nå kommer et virkelig godt tilbud til deg”.

Eller den sier: “Hei, hør her! Nå kommer det noe du liker å høre/se”. Verdens mest kjente jingles sies å være Jucy Fruit is a packet full of sunshine, og Coca Cola slageren I’d like to teach the world to sing.

Alle liker musikk. Musikk er vakkert. Musikk er identitet. Musikk fremkaller gode minner. Musikk skaper stemning. Musikk får oss til å danse. Musikk får oss til å le. Og musikk får oss til å gråte. Det er grunnen til at musikk spiller en stadig viktigere rolle i moderne reklame og markedsføring.

Her kan ikke redaktøren for Rock & Roll Marketing dy seg. Kan dette være verdens beste produktplassering gjennom tidene (har du aldri sett denne filmen før, misunner jeg deg…). Hopp over den kjedelige reklamen i begynnelsen, dersom den kommer

Her er 10 kjappe utdrag fra rapporten, etterfulgt av 10 bemerkelsesverdige resultater.

1) Inbound marketing blir tatt på alvor i bransjen

58% av bedriftene som deltok i undersøkelsen planlegger å bruke Inbound marketing i 2013, og 48% av markedsførerne planlegger å øke andelen av Inbound marketing i budsjettene sine dette året.

2) Inbound marketing leverer en god og målbar ROI-rate, og fører til flere og billigere leads

41% av markedsførerne bekrefter av Inbound marketing leverer en målbar og god ROI-rate, og svimlende 82% av markedsførere som blogger ser en positiv ROI-rate på Inbound marketing. Dobbelt så mange markedsførere sier at Inbound marketing gir en kostnad-per-lead på under gjennomsnittet i forhold til Outbound marketing (tradisjonell markedsføring). Inbound marketing er anslått å føre 54% flere potensielle kunder inn i salgstrakten enn tradisjonell markedsføring.

3) Inbound marketing vokser, mens Outbound marketing går tilbake

For 17% av markedsførerne har tradisjonell reklame og direkte reklame blitt mindre viktig de siste seks månedene.

4) Det er mulig å definere, måle og spore markedsføringsaktivteter bedre enn det som blir gjort i dag

Mens 15% av respondentene knytter resultatene sine direkte til inntekter eller antall kunder generert, så er det overraskende 34% av bedriftene som ikke kan eller ikke foretar måling av Inbound ROI.

5) Å lage en avtale mellom marked- og salgsavdelingen er like viktig – om ikke viktigere – som å måle effekten av Inbound marketing

Å inngå en avtale mellom marked- og salgsavdelingen sparer bedrifter (med mer enn 200 ansatte) i gjennomsnitt $195, 84 per kunde. I tillegg til å måle hvor effektivt Inbound marketing er basert på konverteringsrater på nettsiden, så viser dette at bedrifter har mye å tjene på samarbeid.

6) Innhold er viktig, men ikke som en frittstående komponent

Kun 18% av markedsførere fokuserte på å lage innhold av høy kvalitet i 2013. Å finne og konvertere leads av høy kvalitet og identifisere den riktige målgruppen ble rangert som viktigere enn å utvikle innhold. Det viser at en mer helhetlig strategi er veien til suksess.

7) Inbound marketing har endret hvor markedsførere investerer ressursene sine og har gjort dem i stand til å jobbe smartere og mer effektivt

43% av markedsførerne genererte en kunde gjennom bloggen sin i år, selv om bloggen kun krever 9% av markedsførerens tid og 7% av det totale budsjettet.

8) Det er en fin tid å være kunde

50% av respondentene sa at de anser bedriftene sine å primært være kundefokusert. Inbound marketing fokuserer på kundens behov og atferd og justerer tilnærmingen med kunden i tankene. Siden forbrukerne har flere muligheter enn noensinne til å bli kjent med bedriften og merkevaren din, så er det viktig å ikke kun fokusere på en enkelt metode for kommunikasjon, men å tenke på kundeopplevelsen på tvers av alle kanaler. Denne kundefokuserte strategien sikrer integrasjon på tvers av plattformer, slik at summen av alle markedsføringstiltak er størrre enn de enkelte delene.

9) Det er også en fin tid å være Inbound markedsfører – hvis du er klar for en utfordring

51% av alle Inbound marketing-team består av færre enn seks personer. Små team er gjennomgående på alle nivåene i bransjen.

10) Totalt sett fungerer Inbound marketing når den er integrert i strategien din og ikke er et tilleggsprosjekt

81% av bedriftene rapporterte en viss grad av integrasjon mellom Inbound marketing strategi og bedriftens overordnede mål. Markedsførere som lykkes med Inbound marketing dedikerte mye tid, engasjement og ressurser for å oppnå suksess. Inbound marketing er ikke fort gjort, og for å lykkes må du gjennomføre en strategisk endring i hva du fokuserer på i markedsføringen, som for eksempel å bygge og være tro mot Buyer persona og å stadig måle og justere leadgeneringsmålet ditt.

Svarene forteller oss at…

1. La markedet designet produktet
2. Elsk markedsdata
3. Sosiale medier, online og mobil markedsføring er gøyere enn noen gang
4. Forbered deg på det uventede
5. Markedsføring er publisering
6. Der er to typer selskaper
7. Innhold er viktigst
8. Frivillig info er best
9. Fokuser på verdi for kunden
10. Skjønnlitteratur skaper markedsføring folk elsker
11. Nye venner kommer gjennom sosiale medier
12. Sosiale medier er mye mer enn en klagemur
13. Fokusér på få kanaler
14. Vær ærlig, ikke falsk
15. Ikke publisér noe du ikke kan stå for
16. Innholdet må være så bra at noen vil dele det
17. Har du mer penger enn hjerne, eller mer hjerne enn penger?
18. Du må være villig til å kommunisere med kundene via sosiale medier.
19. Riktig innhold til riktig kontekst.
20. Ikke selg, hjelp i stedet.

Sekundert, provosert til å lese Richard Dawkins bok ”River out of Eden” fra 1995 merket jeg meg at det ikke er noen forutbestemt mening med livet, i tilfellet er den blind. Alt styres av the big laws of life, de usynlige understrømmer.

Virkeligheten vi snakker om her er ikke fjell og fjord, men den perseptuelle, eller hjernens evne til å tolke det den ser og hører. Den mentale forestillingen om hvordan livet skal putle av gårde, kone/mann, barn, BMW, oops, Volvo mener jeg, og gressklipper. Dessverre ofte i kraftig konflikt med hvordan the hardcore world egentlig er. Et godt eksempel på denne farlige og statiske virkelighetsoppfatningen er, som min mor alltid sa: få deg en jobb i Posten, der har du en trygg og god arbeidsplass livet ut!

Hvis livet teller, ikke bli som Major Tom, ikke svev likegyldig og alene rundt i universet, uten en øks til å knuse isen med.

Hvis livet teller, ikke dra uten å gjøre verken gale eller gode ting, mens de grønne små pillene forfølger deg fra ahes to ashes…

Bevisstheten om at livet teller blir ikke en realitet før litt ut i nedtellingen. Likevel har det å lage virkeligheter vært en slags usynlig livsledsager for meg helt siden hjernen ble satt i stand til å reflektere over mer enn pupp og søvn. Hvis jeg ser tilbake på det som har vært av idoler som Beatles/John Lennon, David Bowie, Jesus, Roxy Music og Peter Gabriel har de alle prøvd å skape sin egen virkelighet og derigjennom min. For your pleasure så å si.

Den største virkelighetsingeniør av oss alle er uten tvil David Jones, alias David Bowies alter egos Ziggy Stardust, Alladin Sane og The Thin White Duke. Spesielt likte jeg den tynne, hvite hertugen. Rødt hår, (akkurat som min kone, hm?) blek, gjennomsiktig hud, tynn, -beinrangel ville vel mange si, som kastet dartpiler i øynene på de elskende. (Lite visste jeg at han var et skoleeksempel på et kokainvrak!)

Men det anskuelsesingeniør Bowie gjorde, var at han stakk finger’n i jorda og sa til seg selv: verden digger egentlig ikke den litt kjedelige David Jones. Derfor må jeg skape en ny og attraktiv virkelighet som jeg selv velger. Den skal bygges på følgende:

1. Vær modig
2. Lag så mye helvete du kan, og
3. Stå aldri stille!

Vær modig, rekk opp hånda når det trengs. I artistbransjen er motet et meget fremtredende trekk, også fravær av det. På tross av at John Lennon nærmest spydde før hver konsert gikk han allikevel på scenen og gjorde sitt ytterste. Modig. Av erfaring er det motet som svikter først hos for eksempel meg. Eller for å si det med krompen: hvis jeg ikke vet at jeg vinner, deltar jeg ikke. (Feigt!)
Bruk litt tid på å studere kroppsspråket til artister og se hvor redde mange av dem er.

Når Bowie tørte å utfordre fastlagte livsanskuelser og opptrådte nærmeste naken i kvinnekostymer og illuderer homosex med Mick Ronson på scenen, så var han modig. Jeg hadde trengt særs mange tranquilizers for å kunne gjøre det samme.

Av fulle folk og taxisjåfører kommer ofte sannheten. En jeg kjørte med for noen år siden ga meg egentlige cluet på Bowies punkt to. Han hadde vært elev på Handelshøyskolen i Bergen, men hoppet av fordi han syntes kravet om suksess som verdimåler ikke passet ham: alle vil ha suksess sa han, se på kreftcellen, den har suksess, men vil vi ha den?

Og nettopp dette var Bowies viktigste faktor, han virket som en kreftcelle, delvis godartet sådan, var aktiv i et samfunn med dårlig utbygd immunforsvar. There was simply no cure for Bowie. Han ga f! Det beste er altså å søke områder der samfunnet har dårligst forsvar.

Bowies punkt 3 med å aldri stå stille er noe vi alle bør ta innover oss, i hvert fall bør jeg det. Stillstand sørger for at telefonledningene i hjernen ikke bygger nye forbindelser og bevisstheten begrenses. Utviklingen av denne er nødvendig for å skape ny bildekonstellasjoner. (Siv Jensen anyone?)

Tanker er som regndråper på en fjelltopp, dråpene vil etter hvert danne elveleier, vante tankebaner for tankeelvene. Det er ikke lett å endre elveløp? Mange artister har ignorert dette punktet. De kjenner ikke noe annen bevegelse enn gjentagelsen.

Det var ikke for ingenting at Bowie ble kalt en kameleon, en som evnet å skifte farge med omgivelsene, en virkelighetstyv og hemningsløs plagiator. Virkeligheten ble aldri noe hinder. Ingen grenser. We can be heroes, just for one day.

Virkelighetskonstruksjon a là Bowie er i sin ytterste konsekvens ren markedsføring. Bowie gjorde det i stor skala og vi andre gjør egentlig det samme, bare i mindre format. Når for eksempel melkesjokoladen til Freia hevder å være et lite stykke Norge, når L’Oreal prøver å innbille oss at vi fortjener det, eller når noe gjør rent som en hvit tornado er det snedige måter å tvinge på oss en virkelighet som ikke nødvendigvis er sann, den bare virker sånn. Når sjefer på jobber har kickoffs og seminarer for de ansatte er det selvfølgelig for å dytte på dem sitt livssyn?

Selve byggingen av din egen virkelighet kan begynne i det små, for eksempel å hilse om morgenen eller gi folk en klem når du treffer dem.

En gang skulle jeg holde foredrag for Statoil, og ved første møte hilste jeg pent og ga dem en klem. Klemmen var et kultursjokk for dem, noe de brukte tid på å komme over. De fant etter hvert ut at det egentlig var en fin ting å inkorporere i det daglige.

Ektemenn kan huske bryllupsdagen, kvinnfolk kan la sine ektemenn kjøpe så mange gitarer de vil, -det finnes mange muligheter til å ta en ”Bowie”. Endring av virkelighetsoppfatning fikser du på ca. ti tusen timer.

I hverdagslivet er virkelighetskonstruksjon altså en viktig del av salget av deg selv. Alle mennesker er i bunn og grunn vandrende produkter som prøver å selge seg selv til enhver tid. De fleste unngår å realitetsbehandle dette og forvirrer problemstillingen med vikarierende motiver som for eksempel nestekjærlighet, sånn er det bare -tenkning og ren og skjær latskap, dette gjør jo vondt.

Menneskedyret er ofte enkelt i omgang med sin egen livsanskuelse, noe som igjen fører til unødvendig rot i kommunikasjonen.

Det enkleste er da selvfølgelig å lukke øynene og bare søke trygghet i troen på at den perseptuelle virkeligheten er noe fast og urørlig.

1) Segmenterte e-poster har 40% høyere åpningsrate

For all del: Segmentér e-postene dine! Segmentering er veldig viktig med tanke på hvor effektiv en e-postkampanje er, det slår statistikken fast en gang for alle. Send ut innhold du vet engasjerer mottakerne basert på ulike Buyer Persona, historikk, hvor vedkommende er i salgstrakten o.l. Du bør ikke la denne sjansen gå fra deg.

2) Over 80% av markedsførere sender det samme innholdet til alle i e-postlisten

Selv om målrettede e-poster har 40% høyere åpningsrate, så sender fremdeles 80% av markedsførere samme innhold til alle mottakere – det er urovekkende. Hvis du sender samme innhold til alle i listen din går du naturligvis glipp av store muligheter. Utarbeid ulike Buyer Persona og basér e-postene dine på disse hvis du ikke har HubSpot og kan følge med på historikk, hva de har vist interesse for tidligere, hvor de er i salgstrakten o.l. Du kan segmentere basert på alder, kjønn, geografi, yrkesgruppe, sivilstatus o.l.- listen er lang, det viktigste er at du segmenterer basert felles interesser.

3) 69% av e-postmottakere melder seg av e-poster fordi de mener de får tilsendt for mange

Finn en balanse på hvor mange e-poster du skal sende ut. Som statistikken viser kan for mange utsendelser føre til at mottakerne melder seg av, men for få kan føre til at du blir glemt. I tillegg må man huske på at mange ikke melder seg fysisk av, de bare sletter e-posten når de mottar den, eller enda verre: markerer den som spam. Prøv deg litt frem på hvor mange e-poster du kan sende ut, og prøv deg også frem på hvilket tidspunkt på dagen og hvilken ukedag som fungerer best for bedriften din. For B2B-bedrifter kan det være lurt å sende ut i arbeidstiden og for B2C i helgene og på kveldstid.

4) 50 % av konsumenter stoler på e-poster de mottar fra bedrifter de har meldt seg på å motta fra

Send kun e-poster til de som har sagt seg villige til å motta e-poster fra deg. Å sende e-poster til mennesker som ikke har gitt deg godkjenning er et stort sjansespill. Om noen få markerer e-posten din som SPAM risikerer du at e-postkontoen din blir stengt.

5) 76,5% av kommersielle e-poster kom frem til mottaker i 2012 og antall e-poster som ble markert som SPAM økte med 24%

Det er viktig å ha i tankene at stadig flere markerer kommersielle e-poster som SPAM, enten det betyr at SPAM-knappen har blitt oppdaget eller at toleransen for kommersielle e-poster har blitt lavere. Sistnevnte årsak er nok mest aktuell. Hvis du segmenterer e-postlistene dine, sender ut relevant og interessant innhold, ber om tillatelse til å sende e-poster og samtidig ikke sender urovekkende mange, så har i alle fall du gjort alt som står i din makt til å lykkes med e-postmarkedsføring