Linselusa

Å, herregud. Virkelighetsstreif!

2011-11-10T16:53:00.003+01:00

Meg når jeg starta innlegget

Akkurat nå slo det meg, at om (les: når) jeg står på eksamen i NORD1102 og NORD1106 nå til jul, så HAR jeg bachelorgraden min. Bachelorgrad i ”sosialantropologi med fordypning i nordisk”. Herregud, jeg føler meg plutselig voksen, og jeg føler virkeligheten kom og gav meg et slag i magen. Mest fordi jeg i høst har slitt med utrolig dårlig motivasjon. Dårlig motivasjon, fordi jeg fikk en skeiv start på skoleåret, grunnet valgkamp, skeiv start på skoleåret fordi livssituasjonen plutselig ble endra og skeiv start fordi jeg kunne vært ferdig med en bachelorgrad i vår.

Samtidig er det veldig deilig å kunne se at, nå kan det bli noe av meg også. Nå kan jeg faktisk starte på PPU (pedagogikk) neste høst, og faktisk være helt ferdigbakt lærer om litt over halvannet år. Jeg kan faktisk begynne å jobbe og å skape meg et liv. Jeg kan jobbe og spare penger så jeg forhåpentligvis kan skaffe meg en egen plass å bo. Tenk på det.

Plutselig var det en kabal som gikk opp i hodet på meg, og i løpet av det halve sekundet jeg brukte på å lese det ene lille ordet – ”Godkjent”, så alt plutselig litt finere ut, litt lysere ut og litt enklere.

Konklusjonen er enkel; jeg har verden for mine føtter!

Meg når jeg er ferdig med innlegget

Jeg har så mye på hjertet..

2011-10-30T12:04:00.000+01:00

…men samtidig ingen måte og formulere det på. Det har skjedd så alt for mye siden forrige blogginnlegg (20.juli), og jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Jeg har hatt lyst til å si noe om 22.juli, men jeg har ikke klart det, og jeg klarer det fortsatt ikke. Jeg kan sette ord på det muntlig, men å skulle skrive noe fornuftig gir ingen mening.

Valget har jeg også masse å si om, men med det skuffende valgresultatet gir meg gåsehud og småangst om jeg skal si noe om det, så jeg lar heller være og jobber aktivt på både NTNU og i fylket for å få opp oppslutninga om SU og SV. Selv om det gikk noenlunde greit her i Trondheim, har jeg fremdeles ikke noe fornuftig å si.

Det finnes også andre ting jeg føler for å sette ord på, men som med både valget og 22.juli, har jeg problemer med å sette ord på det, jeg klarer ikke å formulere meg, og jeg vil ikke belemre eventuelle lesere med unødvendig klaging

Alle årets 48 voldtektssaker og 27 drap gir meg også noe å prate om, både fra et politisk og et privat perspektiv, men å skulle si noe fornuftig, gjør at jeg blir mo i knæra og kjenner hjertet banke ti ganger fortere, fordi jeg blir sint.

Det som er positivt er at jeg for en gang skyld føler meg som meg selv, og at jeg kan være den EKTE Martine, jeg skal bli instruktør i selvforsvar gjennom SU, og jeg håper at det kan få ned voldtektsstatistikken på sikt, selv om det ikke er gitt, kan vi fortsette å gi mange unge jenter en god dose selvtillitt, noe jeg vet flere av dem kan ha bruk for. Jeg kan fortelle at jeg er gjenvalgt leder i NTNU SU og har et godt styre i ryggen, og jeg kan fortelle at det meste er veldig bra, bortsett fra voldtekts- og drapsstatistikken. Jeg kan og fortelle at jeg bare går og venter på juleferie, for juleferien betyr en endring i både livs- og bosituasjon. Og det er jo bra!

Jeg er i live, altså, jeg vet bare ikke hvor jeg skal starte.

I stedet kan du få høre på Ane Bruns fantastiske Do you remember, som får meg til å få gåsehud av rein fascinasjon.

Jeg er så sint, så sint!

2011-07-20T15:20:00.000+02:00

Jeg kjenner jeg blir skikkelig sint, sånn ca hver lørdag/søndag. Det jeg blir skikkelig sint over er å lese om alle voldtektene og overgrepene som har skjedd i løpet av helga.

Fra midten av april og utover sommermånedene kan man omtrent hver helg lese om jenter som har blitt forsøkt voldtatt eller ofre for en voldtekt, og en sånn smerte, skal ikke unge jenter måtte leve resten av livet sitt med. Mange av ofrene blir også ofte møtt med lite forståelse i etterkant, man blir beskyldt for å ha vært for berusa, man blir beskyldt for å ha hatt på seg for utfordrende klær, og ikke minst, man blir beskyldt for å ha oppfordret til det selv.

Dessverre er det sånn at man ser at det er ikke-etnisk norske menn som ofte går til det skrittet og forulemper en kvinne på en av de verst tenkelige måtene, men jeg forsvarer ikke etnisk norske menn av den grunn, for de fleste voldtekter skjer av en person som ofret kjenner godt, det kan være seg en i nær familie, en i kameratgjengen, en kompis av en kompis og så videre.

Stortinget, privat foto

Som et resultat av forrige helg, kan man lese politikernes sinte utspill om at vaktene på deres egen arbeidsplass – Stortinget, burde ha grepet inn i en voldtekt, ofret har ikke politiet fått tak i, men gjerningsmannen er sluppet løs igjen, fordi kvinnen ikke tar kontakt med politiet. Hun har faktisk en reell sjanse til å få saken opp i retten, fordi den er dokumentert på film av både forbigående mennesker (som virkelig burde vært voksne nok til å stoppe gjerningsmannen), og inne på Stortingets overvåkningskameraer. Men det er frykten for å møte gjerningsmannen igjen, å måtte oppleve hendelsen igjen ved avhør og lignende som får kvinnene til å frykte en anmeldelse, og det er kvinnens frykt for at saken lett blir henlagt, som jo er tilfellet i mange overgrepssaker, som gjør at hun ikke anmelder det. Og det er synd. Utrolig synd.

Kvinner, uansett om de bor i Norge eller Sør-Afrika, skal ikke måtte gå rundt og være redd for å bli voldtatt, kvinner skal ikke droppe og dra på byen med vennegjengen fordi de er redd for at det skal skje noe. Det burde vært en selvfølge at kvinner skal kunne gå alene i miniskjørt og utringa topper, sent en lørdagskveld uten at det skjer noe, men den gang ei.

Sosialantropologen i meg skriker etter å si noe om kulturforskjeller, men jeg regner med at de fleste som leser dette innlegget skjønner at kulturforskjeller er viktige i en diskusjon om overgrep, når diskusjonen rundt mottak av asylsøkere eskalerer uke for uke. Jeg personlig mener at alle har noe godt i seg, og som rettssystemet også sier, at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Samtidig er det, som jeg skrev lengre opp, ingen hemmelighet at store deler av overgrepene som skjer, blir gjort av en ikke-etnisk nordmann. Og det er så synd, tenk på det livet han kanskje flykter fra, og kan få et utrolig bra liv her i Norge, men så gjør han saken verre for seg selv, fordi han begår et overgrep. Kulturforskjellene spiller også en stor rolle, ikke det at det er greit å voldta noen, noen steder i verden, men andre har et helt annet syn på det enn oss nordmenn. Våre regler sier at voldtekt ikke er lov, og noen prøver seg med at ”vi har nulltoleranse” når det gjelder voldtekt, men alle de henlagte voldtektssakene, vitner om noe annet. Dessverre.

Dette er en sak som jeg nesten begynner å grine av, særlig da jeg tidligere i vår leste på adressa.no, at en 14 år gammel jente tok sitt eget liv som følge av en voldtekt. Når det går så langt at unge jenter tar sitt eget liv, fordi de ikke orker, eller klarer, å leve med smertene, traumene og andres reaksjoner etter en voldtekt, da må det gjøres noe. Å være feminist i dag, betyr ikke nødvendigvis at man brenner BH-er, løper rundt med plakater om at kvinner må få tjene like mye som mannen, men at kvinner skal få kontrollere sin egen kropp. At kvinner selv skal få bestemme hvem som skal ta på henne, og hvor den personen skal få ta på henne.

Dette er en diskusjon som neppe aldri blir ferdig. Ihuga FrP-ere og Høyre-mennesker vil snu debatten og kaste dritt om venstresida og regjeringa som sitter i dag. Regjeringa vil forsvare seg med at man ikke kan forutse, og noen vil si at om det hadde vært motsatt, slik at FrP og Høyre satt i regjering, ville DNA, SV og SP slengt dritt om høyresida. Jeg mener, uavhengig av partiståsted, at vi må sette fokus på at kvinnekroppen tilhører den enkelte kvinne, og at vi må ha nulltoleranse for voldtekt og overgrep, både i og utenfor hjemmet. Ved at man, i motsetning til Stortingets sikkerhetsvakter og de forbipasserende, griper inn hvis man ser noe som ikke virker naturlig.

Jeg kjenner jeg blir sint, når jeg leser om personer som går forbi, og som ikke gjør noe, jeg blir sint, fordi en diskusjon på tvers av politikken ender opp som drittkasting og jeg blir sint, fordi noen faktisk går til den grensa og faktisk begår et overgrep, et overgrep som kan ha noe å si om liv og død og som traumatiserer og ødelegger offeret for så mange år fremover.

Lesehest

2011-06-14T12:48:00.000+02:00

I alle år har jeg vært glad i å lese. Veldig glad i å lese. Jeg har vært av den typen lesehester som har fått servert en bok og slukt den - på sekundet. Fortsatt ivrer jeg etter å lese, men jeg føler jeg ikke lenger har den gløden jeg en gang hadde. Hvorfor? Er det på grunn av studier og ”tvungen” lesning? Ikke vet jeg, det eneste jeg vet er at jeg plutselig har mista gløden.

Da jeg til jul fikk Shantaram av Gregory David Roberts, ble jeg egentlig litt skuffa, nettopp fordi jeg ikke så for meg verken tid eller lyst til å lese, men utover i semesteret kikka jeg etterlengta de bort på boka og begynte å glede meg til å lese den. Litt på grunn av størrelsen (murstein på ca 1000 sider) og temaet (som virker interessant). Nå har jeg begynt på boka to ganger, og første gangen kom jeg helt til side 17, andre gangen klarte jeg helt til side 25. Nå har jeg lagt fra meg boka igjen, og begynt på en ny. Eirik Raude. Så langt har jeg bare lest forordet og dedikasjonen – og gløden, forsvant. Igjen.

Jeg har så uendelig, uendelig lyst til å nyte litteratur igjen, helst skjønnlitteratur, for pensumlitteratur må jeg jo igjennom uansett.

Jeg savner virkelig de altoppslukende bøkene, som får meg til å smile, de som gjør meg så redd at jeg bare må lese videre, før jeg ender opp med å gjemme meg under dyna og å løpe den siste halve meteren fra do og inn på rommet. Jeg savner de bøkene som får meg til å felle en tåre (eller tre), og som gir meg følelsen av å ha lært noe nytt om hvordan man behersker livets prøvelser.

Akkurat dette med å lese og å føle en har tid, lyst og rom for det, har jeg diskutert mye med medstudenter dette semesteret, jeg vet at det ikke er bare jeg som har det slik, og jeg vet at det finnes andre i samme situasjon. I det ene faget jeg har hatt nå – Skriving - tekst og skriveprosesser, gav meg en følelse av at jeg ville begynne å lese masse igjen i løpet av semesteret. I stedet ble jeg sittende igjen med en avsky til bøkenes verden, på lik linje med den skriftlige verden. Plutselig er hodet mitt fullt av former for skriveprosesser, og hvordan gjøre teksten bedre, hvordan sjanger er teksten i nå? Selv om jeg vet at det i en blogg ikke er noen sjangerkrav, har jeg plutselig følt det presset, om å få inn en vittighet eller to når jeg skriver noe personlig. Være ironisk gjennom hele teksten eller bygge den opp som en artikkel. Jeg føler det har blitt helt feil, og derfor lite blogging.

Jeg vet ikke om det er en pause jeg trenger, men jeg kjenner jeg trenger å få tilbake gløden, slik at jeg i fritida nå i sommer kan ta fram boka og finne roen jeg ikke nødvendigvis fant på jobb.

Jeg kjenner jeg trenger gløden. Jeg vil være lesehest.

Jeg må ærlig innrømme...

2011-05-09T03:47:00.000+02:00

...at DETTE høres mer ut som "Skrekkens gård" enn DETTE.

Jeg synes på en måte at det er fint, at de har tatt bin Laden, men samtidig er jeg veldig i mot måten de har gjort det på. Saddam Hussein fikk en rettferdig rettergang, men ble dømt til døden. Hvorfor kunne ikke bin Laden fått det?
Jeg vet at blant annet Amnesty International reagerer på måten dette er gjort på, og FN ønsker en rapport på saken.

Jeg sier ikke at han var en god mann, men han hadde fortjent en human og menneskevennlig måte å bli dømt på.

VM, nu är det hockey-VM.

2011-05-08T02:20:00.000+02:00

Ja, det er det hockey VM. Gutta våre, ja, jeg velger å si gutta våre, nettopp fordi de representerer Norge, gjør en særdeles god jobb.

Da jeg var rundt 10 år var jeg på min første hockeykamp. Med pappa, broren min og en kompis pappa. Til å begynne med syns jeg at jeg det var litt kjedelig, for jeg fikk aldri med meg hvor pucken befant seg. Dette har nå endra seg, så mye at jeg faktisk følger med på VM på TV. Jeg har til og med planer om å sove lite etter nattevakt i morgen, sånn at jeg får med meg kampen mot Frankrike kl. 12.15 på mandag. Og så opptatt av hockey at jeg hoppa meg på krykker på hockeykamp i høst, eller med et ekstremt vondt kne i fjor vinter.

Norsk hockey har fått ufortjent mye pepper. Det har ikke vært godt nok, det har ikke vært spesielt mye blest rundt det, og miljøet er lite. Faktisk så lite at de fleste lag befinner seg på Østlandet. De siste årene har Rosenborg ishockeyklubb (RIHK), Stavanger Oilers og andre smålag klart å komme seg såpass opp i nivå at de har fått være med i Get-ligaen (tilsvarende Tippeligaen, for de som ikke skjønner seg på hockey). Og nå begynner det å ta seg opp. Såpass mye at TV2 tør å sende hockeykamper på TV på vinterstid og så mye at Viasat 4 faktisk viser ALLE Norges kamper direkte under VM.

Det gutta våre har klart under dette VM-et har vært utrolig. Med et utgangspunkt der man trodde de skulle slite veldig, har de seilt opp og vist at de kan klare å komme seg langt. Med 5-4 mot Sverige, utrolige 2 mål mot USA, der de ledet med to mål i over én periode, men til slutt tapte kampen 4-2 og en overlegen 5-0 mot Østerrike gav resultater og videre spill. I andre runde, som pågår nå har de igjen vist seg verdige. Med et glimrende resultat mot Sveits 3-2 (noe JEG i hvert fall ikke hadde trodd) og en utrolig god kamp mot hockeynasjonen Canada (3-2), der de hadde et utrolig godt forsvar, med tanke på at det første målet ikke kom før nærmere slutten i første periode, overrasker. Ikke bare meg veit jeg.

Det norske hockeylandslaget har fått mer spalteplass i norske nettaviser enn jeg noen gang har opplevd. Og det er morsomt. Morsomt fordi de faktisk gjør seg fortjent til all den omtalen, men også morsomt fordi det kan skape en interesse blant det norske folk som til slutt gjør at man ser verdien av å satse på hockey andre steder enn på Østlandet, i Stavanger og Trondheim.

24.03.11

2011-03-25T01:20:00.001+01:00

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er verdens flinkeste til å blogge for tida. Det har sine grunner, blant annet skole, politikk og så videre.

Siden sist jeg blogga har det skjedd mye i verden. FrP-ere som anmeldes for utuktig omgang med mindreårige, jordskjelv i Japan, krig og fred og politikk og sånn i Midt-Østen og politikk og sånn her hjemme. Jippi, vi vant kampen om Lo/Ve/Se!

Siden jeg går nordisk, har jeg et fag som omhandler det å skrive. Masse. Jeg er egentlig glad i å skrive og å uttrykke meg skriftlig, men den siste tida har jeg vært tom. Og jeg sliter med å sette ord på tankene mine. Jeg har mange gode ideer, men klarer bare å skrive et par setninger før jeg river i stykker arket og prøver å finne på noe annet å skrive om. Det er dumt. Da mister jeg jo noe av det jeg kunne jobba videre med. Nå tenker du sikkert at ”du kan jo skrive på PC-en og lagre det underveis”, og jeg er for så vidt enig. Men jeg ble født tre år for tidlig, noe som innebærer at jeg har lært å tenke best med en penn i hånda og ikke hendene hvilende på tastaturet. Og jeg føler jeg får ned de beste ideene på gammeldags måte. Kall meg gjerne sær og rar. Ikke har jeg Facebook heller, sånn hvis du har tenkt å mobbe meg litt for gammeldametankegangen min. Ikke går det an å få noen gode ideer i det møkkaværet som er nå heller. For ei uke sida var det BRA vær, det var godt og varmt, og jeg turte å gå med kun ett skjerf ute. Men så plutselig ble det drittvær igjen. Ordentlig deprimerende. Spesielt med tanke på at kløna meg tryna på isen, midt i veibanen, og sitter her med et vondt (nylig friskmeldt etter operasjonen i høst) kne og stygge blåmerker (les: svartmerker).

Dette ser kanskje veldig idyllisk ut. Jeg er enig - om det hadde vært 24.desember, ikke 24.mars!

Nå skal jeg legge meg og være emo i senga i stedet, ville bare vise at det er liv i meg!

P.S.: Jeg får tilbake på skatten, er i hvert fall noe positivt i drittværet! =D
P.P.S.: Jeg ER ikke emo altså, bare virker litt sånn akkurat nå, siden det er så synd på meg… :Þ
P.P.P.S.: Jeg SKAL bli flinkere til å blogge, må bare få tilbake gode ideer og skrivelyst!

Konkurranse; kappleik, renn, tevling, turnering – eller bare Lotteri.

2011-02-25T14:50:00.002+01:00

Her på verdensveven finnes det mange forskjellige blogger. Jeg er ofte innom de som er litt kreative, og lager ting selv, eller deler gode ideer til ”hvordan gjøre ditt”, eller ”hvordan gjøre datt”. Grunnen til at jeg havna inn på denne bloggen, er den enkle grunn; jeg vil lære å hekle. Bloggeren hadde en fin oppskrift på hvordan man skal hekle bestemorruter, noe jeg egentlig ikke har lært enda, selv om jeg har prøvd – og prøvd – og prøvd.

Men uansett. Nå har denne bloggeren - Ingrid Riddervold, en konkurranse. Et lotteri, som hun selv omtaler det som, der man kan vinne lekre saker, laget av henne selv.

Ingrid skriver selv på bloggen sin (og begrunner hvorfor hun har denne konkurransen);
22.mars fyller bloggen 2 år , og den dagen vil jeg trekke tre heldige vinnere som får hver sin gavepakke! Denne give-awayen er ment til mine mest trofaste tilhengere, og derfor er det også hardbarka krav for å melde seg på ;-) Jeg syns selv jeg har slått litt på stortromma med premiene, så jeg håper dere vil bruke noen minutter på å hjelpe meg med å nå ut til nye lesere?

Påmelding til konkurransen krever at
1. Du er fast leser av bloggen (feks Bloglovin'),
2. Du er venn med Ingrid Riddervold Design på Facebook,
3. OG at du poster konkurransebildet over i et innlegg på din egen blogg. Hvis dere vil låne andre bilder og skrive litt mer om meg er det kjempehyggelig :-D

Hvis du oppfyller alle disse streeenge krav kan du nå melde deg på i kommentarfeltet :-D Husk å fylle inn e-postadresse og blogg så jeg får kontakt med deg hvis du vinner! Og skriv gjerne hvilken Gavepakke du har lyst på <3

Ingrid tilhører et designkollektiv her i Trondheim, hvor det er mange kreative sjeler. Og hver gang jeg er innom på Mercur-senteret går jeg innom Pryd pop-up-butikken deres og kikker. Jeg blir like forelska i nye ting hver gang, men lommeboka sier som oftest stopp. Hun er og kjent for sine fantastiske kartonglommebøker, som ser ut som noe en kan lage selv, men jeg tror det er veldig vanskelig om man ikke har prøvd det før...

Ingrid finnes også på Epla, der man kan kjøpe og selge håndlagede ting. Hennes butikk kan du finne her.

Jeg er glad for...

2011-02-20T23:26:00.000+01:00

...at jeg ikke er topplisteblogger, for da måtte jeg ha blogga minst tre ganger om dagen. Og det er betydelig oftere enn jeg blogger nå, og jeg er per dags dato ganske fornøyd med bloggetilværelsen, der jeg kan bestemme ut i fra mitt eget hjerte - og ikke andres behov for info om andre, om når jeg skal blogge..

Martine lærer bort: Å kle seg etter været.

2011-01-24T00:14:00.000+01:00

Adressa og Dagbladet er to av landets aviser som de siste dagene har skrevet om hvor glatt det er i det langstrakte land. Adressa skrev i dag om at politiet raser over den slette brøytejobben Trondheim Kommune har gjort i vinter, mens Dagbladet har skrevet om en riktig så uheldig reporter som prøvde å gjøre jobben sin, men som endte opp på sykehuset, med beinbrudd. Jeg har aldri opplevd verre og glattere vintere enn det jeg har gjort her i Trondheim, av samme grunn som politiet raser over; at det er farlig å ferdes til fots. I jula da jeg var i Oslo så jeg flere brøyte- og strøbiler i løpet av de 16 dagene jeg var der enn det jeg har gjort i Trondheim gjennom hele vinteren, til nå.

I mine øyne er det å kle seg etter været ganske viktig. Ikke bare fordi klesindustrien tjener på det, men fordi du holder deg frisk og rask. Sånn som været her i Trondheim er nå, er det nesten umulig å vite hvordan man skal kle seg riktig. Jeg sier ikke at jeg har fasiten på det å kle seg riktig, men jeg kommer med en anbefaling, som du kanskje bør ta med en klype salt.

For å skrive anbefalingen om å kle seg etter været er tatt med utgangspunkt her i Trondheim, når værvarselet de to neste dagene ser slik ut,

Skjermdump fra yr.no

er det ikke helt enkelt å vite hva man skal ha på seg for å holde seg tørr, varm og på beina.

Klær

Vi starter innerst og går utover. Innerst bør man ha noe som varmer, og som ikke gjør en kald selv om en blir våt. Og det perfekte materialet for dette er ull. Ja, det klør kanskje litt, men det er bare den første timen. Selv om det kanskje kan virke litt for varmt for ull, så er det ikke det. Ull er isolerende, så det holder varmen inne om du blir kald, samtidig som det ventilerer godt og holder deg behagelig hvis det er varmt ute.

Bildet er lånt fra xxl.no

Utenpå ulla trenger du vanlige klær, slike som du bruker til vanlig. Her kan du mikse og matche etter smak og behov.

Bildet er lånt fra xxl.no

Neste steg er å finne ut hvor varmt det er ute, er det veldig kaldt anbefaler jeg vintertøy som er vannavstøtende, gjerne vindtett også. Er det varmt, slik som det er meldt i morgen (mandag), duger regntøy bra. Bare pass på at du har nok klær under, slik at om du ikke har vindtett regntøy unngår å fryse om det blåser mye. Noe det ofte gjør her i Trondheim.

Sko

Bildet er lånt fra xxl.no

Hva skal man velge? Her i Trondheim er det jo GLATT og VÅTT. Glatt og vått er aldri en god kombinasjon, for man ender ofte opp på ratata, med søkkvåt bukse. Derfor regntøyet. Skotøy er viktig, ikke fordi man bare blir våt, men og kalde og vonde sko er en god kilde til både lungebetennelse og blærekatarr. Kalde og vonde sko er og en god kilde til fall. Ved å bruke riktige sko kan man forhindre mye. Bruk gode og varme sko, gjerne med ullsokker eller tykkere sokker oppi. Har du billige plastikksko fra DinSko, bør du vurdere sterkt å skaffe deg et par mer solide og mer vanntette sko. Jeg sier ikke at DinSko er dårlige, jeg er selv frelst, men de egner seg ofte dårlig på vinteren. Sats heller på et par dyrere skinnsko fra samme butikk eller et annet sted (Skoringen er ofte både rimelige og har solide sko). Har du skinnsko er impregnering viktig, for å holde skinnet vanntett og fint gjennom vinteren. Impregnerte skinnsko anbefales dog ikke i store vanndammer. Det neste du bør tenke på såla på skoene. Er det en solid såle med mye og grovt mønster? Da har du lite å frykte, men har du ikke dette, kan det være på sin plass med brodder. Mer om brodder i delen om tilbehør. Annet skotilbehør er gummistøvler, gjerne her også med såle med grovt mønster. Gummistøvler er som kjent veldig glatt og egner seg dårlig på is, men om du er litt fingernem og smart, klarer du fint å bruke gummistøvler og brodder sammen. Brodder er ofte laget i gummi, slik at de festes godt i skoen, derfor kan gummistøvler og brodder fort være litt vanskelig, men ikke umulig.

Bildet er lånt fra xxl.no

Tilbehør

Brodder. Brodder er ofte en reddende engel, og er ikke lenger noe for kun gamle damer. Jeg har selv vært den stolte eier av et par brodder i et helt år nå. Til å begynne med var det litt flaut å bruke de, men nå er det en vanesak. En god vane, vil jeg påstå. Her i Trondheim er brodder gull verdt. Regner med at det er slik i Bergen også. Med gode vintersko/gummistøvler holder du vannet ute og med brodder holder du deg på beina.

Lue og votter er noe de fleste bruker om vinteren, bruk det selv om det er litt vått ute. Regner det i bøtter og spann kan du vurdere ut i fra gradestokken om du synes det trengs, men ta det med, særlig om du skal ut på ettermiddag/kveld. Det er fremdeles kaldt.

Andre ting som kan være viktig og som jeg har vurdert opptil flere ganger, men slått fra meg – fordi jeg tror jeg ville sett ufattelig dum ut med, er hjelm og redningsvest. Hjelmen for å unngå for store skader om du skulle få en istapp eller isflak i hodet, og redningsvesten for å unngå å drukne i de største vanndammene rundt om i byen. Her i Trondheim er den verste vanndammen ved Samfundet, i krysset der.

Bildene er lånt og klippet sammen fra xxl.no

Andre viktige ting å huske på

Å skulle gå ute er selvfølgelig mer enn bare hvordan en skal kle seg. Skal du ut og gå er det mange ting som er viktige å huske på. Skal man over veien er man opplært til å se seg til høyre, venstre, høyre og venstre før man går over veien, eller venter på grønn mann. Jeg har etter operasjonen fått meg en god gå-over-veien-vane, som innebærer at jeg er HELT sikker på at alle biler har sett meg før jeg går over, nettopp fordi jeg ikke er i stand til å løpe hvis det skulle skje noe. Derfor bruker jeg refleks, ikke bare én, men både to og tre og fire, alt etter som hva jeg har på meg og om jeg har sekk, veske eller ingenting. Jeg har festa en refleks på hver side av sekken, jeg har minst én i jakka og hvis jeg husker det har jeg kanskje to også. Blir du påkjørt da, er det liten sannsynlighet for at det er din feil at du blir påkjørt. Selvfølgelig hvis du husker å se deg for før du går over veien.

Som sagt, er ikke dette en fasit på hvordan du bør kle deg, men en anbefaling hvis du sliter litt. Er ikke alltid jeg selv kler meg etter mine egne anbefalinger, men allikevel. I mine øyne har du INGEN rett til å klage hvis du er klissvåt uten regntøy, brekt et bein fordi det var glatt og du kun hadde småsko (Converse er verst på isen), eller fryser fordi du går med åpen jakke og kun t-skjorte under. Å bruke redningsvest og hjelm er kanskje litt overdrevet, men føler du deg som den uheldige mannen, er dette kanskje noe du virkelig bør vurdere. Jeg blir også utrolig irritert når det kommer syklister som tror at de eier fortauet, og vingler og forlanger at du som fotgjenger flytter deg, fordi syklisten ikke klarer å holde seg oppe på grunn av blåisen. Det er jo ikke min feil at du som syklist ikke klarte å vurdere været godt nok, og at du satte deg på den dumme sykkelen!

Lykke til!

2010, hva har skjedd?

2010-12-20T05:51:00.000+01:00

I 2010 har det skjedd mye rart. Mye å tenke tilbake på med glede, noe å angre på og noe som ikke er så veldig koselig.

Januar.
Jeg kom tilbake til Trondheim etter en deilig juleferie. Skole, jobb og normal døgnrytme måtte inn på timeplanen igjen. Vi begynte å se etter et nytt sted å bo, fordi husleiekontrakten var på vei til å løpe ut. Jeg startet på nytt fag (bytta fra sosialantropologi til nordisk), og var superduperinteressert, jeg skreiv minst 10 sider notater, hver eneste forelesning...

Februar.
I begynnelsen av februar var vi på hysterisk leilighetsjakt, og leita, og leita og leita. Til slutt fant vi en vi likte -og fikk. 26. februar var jeg på ortopedisk konsultasjon, og fikk bekrefta at jeg trengte kneoperasjon. Sur tanke, men endelig fikk jeg kommet i gang med prosessen. Samme helga, skulle vi flytte alt fra leilighet 1. til leilighet 2. Dette så omtrent slik ut:

Mars:

Vi flyttet inn i nye leiligheten og hadde ekstreme strømproblemer. Det var superkaldt i leiligheten og vi måtte ha elektrikerbesøk. Det var også NM i janitsjar i Trondheim, og tante, mammas eldste søster skulle delta med sitt korps, og kom på besøk til oss. Korpset mitt deltok også, og vi fikk et resultat på 93 poeng, og en andreplass. Det ble med andre ord en stor feiring utover natta. På slutten av måneden reiste jeg hjem til Oslo på påskeferie.

April:

Jeg var hjemme på påskeferie i begynnelsen av måneden, vi var hos bestemor, der disse skjønne nettopp var født:

Den hvite og flekkete - Izzy

April var også måneden der jeg kjøpte meg iPhone. Oldemor døde også denne måneden, bare fire måneder fra å bli 100 år. Det resulterte i en snartur til Oslo og begravelse. Rundt begravelsesdatoen var det å fly veldig usikkert, på grunn av Eyafjallajökull på Island og dens utbrudd som skapte masse flyproblemer. Jeg kom med nedover med buss eller tog (husker ikke), og dro oppover igjen på søndagen etter å ha vært på mitt første, og forvirrende Landsstyremøte i SU.

Mai:

Kattepusene på bildet ble våre (altså hos mamma), og fikk navnene Izzy (jente) og Linux (gutt). Mai var måneden jeg var hjemme mange ganger, og første gangen var rundt 6. mai, da jeg dro hjem til min kusines konfirmasjon. 17.mai kom og jeg skulle hjem, igjen. Da jeg troppet opp på busstasjonen i Trondheim, viste det seg at jeg hadde kjøpt bussbilletter fra Oslo-Trondheim, og ikke Trondheim-Oslo. Men det ordna seg - heldigvis. Jeg tilbrakte 17.mai i Oslo sammen med mamma og min lille vakre kusine, Agnes. Brorens russefeiring fikk jeg delvis med meg, og lille Agnes fant ut at russ er kult. Jeg fikk også brev med kneoperasjonsdato, som jeg måtte utsette på grunn av sommerjobb.

Juni:

Dette er sommermåneden nummer én, og min måned. Alle eksamener var jeg ferdig med allerede 1. juni, og resten av måneden ble brukt til en haug ekstravakter på jobb. Bursdagen min dukka også opp, og jeg ble plutselig "steingammel", syntes jeg i hvertfall da jeg var 15. 18-21 juni var det duket for Landsmøte på Hamar med Sosialistisk Ungdom, der vi blant annet valgte nytt sentralstyre, før jeg dro hjem til Oslo for å jobbe hele sommeren. Delegasjonen fra Sør-Trøndelag kosa seg med LO- (og SV-)godteri og tonnevis med kaffe (tror kaffestatistikken ble dratt drastisk oppover fordi vi var den delegasjonen med flest studenter):

Kaffe, LO- og SV-drops

Juli:

Dette var en av de mest regntunge julimåneden jeg kan huske. Jeg jobbet, og jobbet, og jobbet og jobbet. Hvor? Jo, på KIWI, selvsagt. I forbindelse med mye jobbing skreiv jeg dette innlegget. Og dette innlegget har også gitt meg noen artige søkeord på statistikken min. Vi hadde også familietreff hos bestefars fetter i Sande, noe som var veldig koselig!

August:

Jeg jobba enda mer. August er måneden for Øya-festivalen, og i år var det få band jeg egentlig ville høre. Jeg jobba i plaskregn, ene dagen på VIP-området og andre dagen i innsjekken. Innsjekk = rote i veskene til folk, og møte mennesker jeg kjenner og kjendiser. Jeg dro var på landsstyremøte i SU før jeg dro tilbake til Trondheim, der skole og jobb venta på meg.

September:

Denne måneden startet egentlig veldig bra, nytt skoleår og nye muligheter. 14. september ble jeg meniskoperert og lå på sofan i nesten en uke. Etter operasjonen har jeg fast gått til fysioterapeut to ganger i uka, og er mye bedre nå enn hva jeg var, selv om jeg i blant har endel vondt og skulle ønske jeg var ferdig med hele greia.

Rett etter operasjonen, på oppvåkninga

Fire dager etter operasjon, måtte bytte plaster osv.

Oktober:

Oktober var måneden med årsmøte i NTNU SU, der jeg ble valgt til ny leder, og vi spiste kake. Kjæresten og jeg feira to årsdag som kjærester. Pappa og broren min kom også på besøk, og vi var og så Rosenborg - Vålerenga i Leangen ishall (ja, hockey). Det var veldig koselig med besøk, og veldig godt å se familie igjen.

November:

November er kjærestens måned, og dagen hans ble feira i London. Der var vi typiske turister, og var på blant annet Madame Tussauds, Emirates Stadium (fotballstadion til Arsenal), fotballstadioen til Chelsea og Buckingham Palace. Det var regn- og vindfullt i London og vi måtte gå til anskaffelse av luer. Vi fikk også kjøpt endel julegaver!

Londonturen, kort bildesammendrag

Desember:

Desember kom brått på med masse kulde og eksamenstid. Vi har hatt juleavslutning med SU, der vi spiste grøt og drakk gløgg og kosa oss. Vi har også funnet ut at Izzy og Linux ikke er jente og gutt, men jente og JENTE, litt sjokkerte ble vi, og vi har ikke vent oss til tanken enda, men den kommer vel. Fram til i dag (20. desember), har vi ikke gjort stort annet enn vanlige sysler, nå er jeg på jobb - siste nattevakt i år, og jeg skal hjem til Oslo. Hjemturen til Oslo gleder jeg meg til, for som du kan se - har jeg ikke vært hjemme siden i august. Jula skal tilbringes sammen med familie, før jeg 5. januar setter nesa nordover og tilbake til studentlivet i Trondheim.

Med det ønsker jeg alle en god jul og et godt nytt år!

Skrivetørke 2

2010-12-01T14:00:00.002+01:00

Sist jeg skrev, svart på hvitt, at jeg har skrivetørke, snakket jeg om at jeg ikke ante hva jeg skal blogge om. Nå, midt i eksamenstida så bare renner det på med bloggideer og -tanker, mens hjemmeeksamen står på hold. Nå har jeg skrevet endel, men fremdeles ikke nok.

Julesanger og tanken på at jeg vil bake noe melder seg og jeg blir ukonsentrert. Farlig dette her. Det verste er at jeg har så utrolig lyst til å bake.. Farlig lyst faktisk. Jeg har lyst til å lage smultringer, men jeg har ingen jerngryte, så den lysta må jeg bare overse til jeg kommer til bestemor og kan spise av de hu har lagd. Jeg har lyst til å bake pepperkaker, men vi har ikke stort nok kjøleskap til å få avkjølt de i det døgnet de skal avkjøles. Ikke har jeg pepperkakeformer heller. Også har jeg lyst til å lage kokosmakroner og serinakaker, men det liker ikke kjæresten, så da er det ikke vits i å lage det kun til meg selv. Egentlig kunne jeg godt tenkt meg og bakt all verdens (jule)kaker, men føler ikke at det er stort poeng i å bake så mye, ikke har jeg tid til det heller, for nå skal jeg fortsette med hjemmeeksamen...

Om 20 dager...

2010-11-30T13:32:00.004+01:00

Da skal jeg først:

Riktignok med fly, men... (og nei, ingen hemmelighet at dette er en av favorittjulesangene)

Og så skal jeg:

Etterfulgt av:

...denne er her vel egentlig litt allerede..
Men så skal jeg også se:

og

Før det:

Også skal vi:

KOSE OSS!

Det er heller ingen hemmelighet at jeg sliter litt med hjemmeeksamen min nå, og det er heller ingen hemmelighet at Bing Crosby er julesangere over julesangere. Selvfølgelig i lag med en rekke andre, blant annet Frank Sinatra, Elvis, Dean Martin, Nat King Cole og en rekke andre.

Nå er det jul, igjen...

2010-11-24T13:56:00.002+01:00

Det er ikke jul helt enda, men jeg har hatt julestemning i lang tid. Turen til London gjorde ikke julefølelsen bedre, der det var pynta til jul, ganske mange steder. Nå sitter jeg hjemme og skriver hjemmeeksamen. Eller, akkurat nå sitter jeg å ser Jeppe på Bjerget. Har sett den før og lest skuespillet opptil flere ganger. Akkurat nå er jeg veldig glad vi hadde Jeppe på Bjerget på pensum siste året på vgs.

Siden jeg ikke egentlig har så mye å blogge om (hadde mange gode ideer i går, men de er glemt nå) så legger jeg ved to fiine julesanger (sånn for å tjuvstarte litt).

Bing Crosby - Mele Kalikimaka:

Chris Rea - Driving Home for Christmas:

Hvorfor blogge?

2010-10-20T18:46:00.001+02:00

I det siste har jeg slitt litt med motivasjon rundt det å blogge. Og når jeg sier ”i det siste” mener jeg sånn ca det siste året. I blant kommer jeg på ting jeg har kjempe lyst til å skrive om, men jeg finner ikke ut hvordan jeg skal formidle det jeg mener på en riktig måte.

Å blogge har for min del vært en slags enveiskommunikasjon, jeg skriver noe, men får sjelden eller lite respons på det jeg har skrevet. Ikke noe galt med det, men jeg skjønner jeg må endre bloggestilen min for å få flere lesere. Men er jeg interessert i å få flere lesere? Hva skal jeg skrive for å få flere lesere? Hvordan skal bloggen se ut? Det er altså mange faktorer som må spille inn for å få en toppliste-blogg. Noe jeg heller ikke er så veldig interessert i, egentlig.

Til å begynne med syns jeg blogg var kjempegøy, jeg kunne poste mine egne bilder, poste selvskrevne tekster som jeg var fornøyd med (delvis i hvert fall) og jeg hadde mitt eget sted på nettet. Nå som blogging har blitt mer og mer i vinden sliter jeg. Nettopp fordi jeg ikke vil falle inn i kategorien ”rosablogger”, noe som heller ikke passer meg som person, og jeg vil heller ikke spy ut meningsløse innlegg som kanskje er litt fengende akkurat i det innlegget er lagt ut. For meg bør blogginga ha en mening, innleggene bør være bra skrevet. Innleggene bør ha et budskap som fatter interesse hos leserne, og det å kjenne seg litt igjen i situasjoner bloggeren beskriver opplever jeg som en viktig greie.

Hva gjør man når man har bloggtørke? Et par fjortis-rosa-blogger jeg er innom i ny og ne skriver ofte om ”ååhh, nå har jeg hatt bloggtørke”, og forrige innlegg ble posta for halvannen dag siden. Jeg vil ikke definere dét som bloggtørke. Min definisjon av bloggtørke er minst et par uker uten noe livstegn på bloggen. Det fører også til tapte lesere.

Hva kan jeg skrive om? Jeg kan jo velge å skrive om mitt daglige liv, men dette tror jeg kanskje kan bli litt kjedelig for internetten. Å lese om ”i dag stod jeg opp, jeg dro på skolen, så dro jeg i butikken for å kjøpe middag før jeg dro hjem og venta på at kjæresten skulle komme hjem så jeg kunne lage middag, også leste jeg litt etter middag også så jeg på TV eller satt ved PC-en fram til jeg skulle legge meg” er i mine øyne ekstreeeeemt kjedelig. Jeg kan skrive om politikk, for det er jo en av mine interesser og noe jeg jobber aktivt med, men da vil bloggen plutselig kun få sosialister/sosialdemokrater som lesere, og den brede massen faller bort. Hvis jeg da ikke plutselig skriver så bra at hele Unge Høyre og FpU plutselig begynner å spy ut kommentarer om at ”sosialismen ødelegger verden” og så videre. Jeg kan skrive om hver gang jeg dummer meg ut – eller venter på bussen. Sistnevnte skjer daglig, men blogginnlegget vil ikke føre til at bussen plutselig kommer tidsnok hver eneste dag. Det vil også bli litt kjedelig i lengden med stort sett det samme innlegget hver dag.

Dagens bloggere har ofte konkurranser og slikt, noe som jo er gøy og delta på, men premiene må jo komme et sted fra de også. Jeg kan jo starte storstrikkeri og premiere bort votter, sokker og hjemmelagde ting, men det vil kun trekke lesere i de periodene det finnes en konkurranse. Og jeg tviler litt på at det finnes hundreogørti mennesker som er villige til å delta i en konkurranse der man ”bare” vinner hjemmelagde ullsokker. Og om det faktisk gjør det er de enten veldig mye eldre enn meg – og klarer fint og lage et par ullsokker selv, eller så gjør de det bare fordi ullsokker er fint og ha.

Tilbake til hvorfor jeg i begynnelsen ville ha en blogg; jeg ønska et sted jeg kunne uttrykke meg, uten at det satt en lærer og satte en karakter på det jeg skrev. Nå er jeg snart den læreren og jeg er kjempekritisk til det jeg selv skriver, så et innlegg kan fort bli sletta fordi jeg mener at bloggen ikke trenger slikt tull.

Det finnes mange gode blogger der ute, og mange ikke fullt så gode. En del bloggere er uten selvinnsikt eller mangler kritisk evne og legger ut det meste mellom himmel og jord. Hvorfor har de så mange flere lesere enn de som faktisk er interesserte i å komme med et budskap? Og det jeg lurer mest på er; Hvordan kan noen mennesker ta så lite hensyn at de slenger dritt om andre mennesker på bloggen sin?

Jeg kjenner jeg er litt bloggtørkefrustrert og har en stund vurdert å legge ned blogginga. I det siste har jeg tenkt at jeg skal vente til etter londonturen, men er det verdt det? Er det vits i å vente ”så lenge” med noe jeg har utsatt i lang tid? Kanskje jeg bare har drøyd det så lenge i håp om å finne på noe fornuftig å skrive?

Hockeybesøk

2010-10-17T22:43:00.000+02:00

I helga har jeg og min kjære hatt besøk. Jeg har bodd i Trondheim i to år nå, men først nå har jeg fått besøk av broren min (sett bort i fra at han var i byen i noen timer for å se RBK-VIF like etter jeg flytta hit - men han var ikke på besøk hjemme hos meg...) og pappa. Rosenborg (hockeylaget) har klart å klatre opp til GET-ligaen, noe som gleder meg som VIF-supporter. For nå får jeg jo sett VIF spille hockey - uten å måtte dra til Oslo! Og opplevelsen av å se Vålerenga knuuuuse Rosenborg er jo ganske deilig, med en 5-1-seier til VIF fikk pappa og broren min virkelig uttelling for turen, og jeg fikk sesongens første hockeykamp.

Jeg skulle veldig gjerne hatt mer besøk av familien, men er jo ikke alltid like enkelt, men de er i hvert fall hjertelig velkomne uansett når det skulle være (kanskje med unntak av midt i eksamensperioden, men...).

Spill og vinn...

2010-10-10T01:48:00.003+02:00

En blogg jeg er innom i blant hadde en link til dette spillet. Det innebærer litt den stilen man kjenner fra "Finn Willy"-bøkene fra barndommen. Finn Mr.Lee og vinn en valgfri nedlastbar sang fra Platekompaniet! For min del har det nå blitt til sammen 13 sanger!
Akkurat passe tidsfordriv - alt for avhengighetsskapende!

Én måned igjen til kosetur

2010-10-06T14:59:00.001+02:00

I morgen er det på datoen én måned til jeg og min kjære skal til London. Jeg har vært der en gang før, men det er så lenge siden at jeg ikke husker stort av turen – annet enn at jeg og bror ikke var helt i form og da vi skulle hjem fikk jeg så vondt i ørene at jeg begynte å gråte og linsene spratt ut.

Jeg og kjæresten har vært sammen i to år, og enda ikke vært på noen tur enda, så dette blir spennende!

Jeg gleder meg til å komme meg litt unna og å bare være i noen dager, men akkurat nå sliter jeg med å vite hva jeg vil gjøre når vi kommer til London. Jeg vet vi SKAL (jeg har bestemt) på Madame Tussauds, og vi skal drikke te. Ordentig engelsk, riktig tilberedt te. Og jeg gleder meg til å gå på en kafé og si “A cup of tea, please”. Jeg har øvd lenge på den riktige uttalen, men når jeg er der så blir det nok den gode gamle norwenglish’en med “æ køpp ti plis”. Jeg gleder meg til å bo på hotell og bare være. Få ferdig laget frokost, og bruke lang tid på å spise den.

Siden vi skal til London i begynnelsen av november, så er juleutstillinger og –pynting allerede godt i gang der. Det vil si masse gale julegaveshoppende mennesker. Dette gruer jeg met litt til. Men jeg gleder meg til å kunne gi familien julegaver fra London.

Selv om vi har bestemt at vi skal på Madame Tussauds, så vil vi gjøre andre ting også, men trenger tips, så om noen har gode ideer til hva vi bør gjøre mens vi er i London, så mottas disse med takk!
Vil veldig gjerne ha tips om hva som er best av “Travelcard” og “Oyster card” også, hvis noen har peiling?

Strikkeguri

2010-09-28T18:55:00.003+02:00

Ja, det er meg. Nå når jeg har vært hjemme med vondt bein har jeg endelig klart å ta opp strikkinga litt igjen. Eller, litt og litt. Siden lørdag er jeg nesten ferdig med en bukse (babystørrelse vel og merke). En god venninne skal ha baby på nyåret, og jeg er i gang med å lage bukse og jakke til den nye verdensborgeren. I stad satt jeg og så på buksa og begynte nesten å grine - over nettopp hvor fantastisk det er at vi alle har vært så små en gang i tiden. Skulle nesten tro det var jeg som var gravid. Men det er jeg altså ikke.

I stedet for å strikke burde jeg vel strengt tatt lest litt pensum i stedet, men ikke like enkelt. Heldigvis har jeg fått endel pensum-aktig inn i hodet i løpet av hjemmedagene mine, fordi NTNU er så fantastisk at de har lagt ut podcast av nettopp det ene faget jeg har i høst. Hvor deilig er ikke det da? Og så utrolig enkelt, med tanke på at jeg kan få med meg pensum på en god måte, bare ved å sitte hjemme i sofan! Det andre faget jeg har består jo nesten bare av litteratur, så om jeg får sett alle podcastene OG lest bøkene jeg skal lese, så har jeg jo gjort en god innsats (liker jeg å tro i hvert fall)!

Nå skal jeg begynne på buksebein nummer to, kanskje lage litt middag (er så frisk at jeg klarer det, men menyen i dag er ikke så vanskelig= egg, bacon og rundstykker) og legge meg tidlig, fordi jeg skal til fysioterapauten igjen i morgen!

God kveld!

bildet er hentet fra dalegarn sine nettsider.

AAAAtsjo!

2010-09-20T13:56:00.002+02:00

Etter operasjonen forrige uke har jeg blitt ekstremt forkjøla. Tror kanskje jeg ble smitta før operasjonen, men at den ikke kom fram før etter. Så nå hopper jeg fram og tilbake på krykker og sliter litt når jeg virkelig MÅ pusse nesa.

Egentlig hadde jeg tenkt å bruke dette innlegget til å skryte av kjæresten min. Hvorfor? Jo fordi han har vært helt fantastisk hele uka. Så fort jeg har bedt om noe, så har han sprettet opp og henta for meg. Nå når jeg begynner å bli mye bedre og klarer å stavre meg bortover med én krykke (dette tar dog litt lengre tid enn med to - og jeg kjenner det godt i kneet) for å hente livsnødvendige ting, så føler jeg meg ikke like hjelpesløs som før. Litt synd, men sant. Det har vært veldig godt å bli varta opp litt ekstra, og jeg lurer på hvordan jeg skal få brukt det litt mer - selv om jeg klarer å hente livsnødvendige ting med én krykke.
Jeg har følt meg som en bortskjemt drittunge hele uka. Mandag fikk jeg sjokolade av mamma og broren min i posten - Godbedringssjokolade som mamma så fint kalte det. Og vi hamstra masse godteri før operasjonen, sånn at jeg i hvertfall har fått i meg noe. Selv om mat ble et mindre problem enn hva jeg først hadde forutsett.

Planen for dagen er å ta seg en dusj. Noe jeg ikke har gjort på en stund (har vaska meg altså - og fått vaska håret!), en dusj er noe jeg virkelig savner nå, selv om jeg har klart meg fint uten....

Kan man dø av kjedsomhet?

2010-09-17T12:39:00.002+02:00

Håper virkelig ikke det, for da er jeg ille ute. Nå begynner jeg å bli passe lei av å sitte med beinet rett ut. Og å ligge på ryggen hver eneste natt er også et mareritt i seg selv. I dag skal bandasje av og plaster byttes, noe jeg gruer meg ekstremt mye til, siden jeg er så redd for å gjøre feil. Kan jo eventuelt dra på legevakta og gjøre det, men da må jeg jo betale for den tjenesten jeg burde kunne klare å gjøre selv.
Når jeg har sittet hjemme her har jeg begynt å glede meg enda mer til London-turen, og jeg håper virkelig jeg er mye bedre i kneet til turen. Jeg er jo ikke helt friskmeldt enda når vi skal dit, men jeg har funnet ut at jeg i verste fall må ta med meg krykker, sånn at jeg ikke ødelegger kneet igjen, det ville vært en smule dumt tror jeg.

Nå skal jeg prøve og lage meg en kopp kaffe (jeg SKAL klare det!) og en brødskive. Gleder meg til jeg kan gjøre sånne ting uten å måtte planlegge hvordan jeg skal få tatt med meg alt ut i stua.....

God helg

...hvordan lage middag

2010-09-15T17:20:00.002+02:00

...når man hopper på krykker? Jo, det man gjør er å (selvfølgelig hvis det er planlagt at man skal hoppe på krykker) kjøpe Mr.Lee-nudler, sånne i boks. Man plasserer kanten på koppen mellom tenna, hopper seg dit man vil innta maten. Dette gjør man mens vannet koker opp, så hopper man seg tilbake til det kokende vannet, heller det over i en termos som man så plasserer fint i en pose (gjerne en med hank, slik at det er lettere å få den med seg), hopper tilbake til det stedet Mr.Lee står fint plassert, setter seg ned og gjør som bruksanvisninga på boksen sier man skal gjøre. Ikke vanskelig. Nemlig kjempeenkelt!

Så det så!

I dag har jeg klart å:
- hinke meg ut og hente posten (tror ikke jeg fikk med all posten)
- ta på meg ullsokker heeelt alene
- hente kaffekanna med kaffe oppi fra kjøkkenet og inn i stua (litt vondt i håndleddet der og da, men gikk fort over)
- nesten klare meg uten smertestillende - har kun tatt én i hele dag!

"Hva har jeg rota meg borti nå?"...

2010-09-14T21:33:00.003+02:00

Var det siste jeg tenkte før jeg sovna av narkosen tidligere i dag. Dagen jeg har venta på lenge hadde endelig kommet, og nå er jeg glad for at det er overstått og priser meg lykkelig for en kjæreste som er villig til å hente ting og tang for meg og at jeg har smertestillende som virker.

For en haug med år siden falt jeg av hesten og krasja kneet rett i asfalten. Etter det har jatt endel problemer med kneet og for ca et halvt år siden fant de ut at det var meniskskader. Da jeg for halvannen uke siden endelig (etter MYE venting) fikk innkalling til operasjon kjente jeg nervøsiteten.

Men jeg lever og jeg har det (etter forholdene) bra!

Snurre meg rundt!

2010-08-31T14:33:00.002+02:00

I blant har nettavisene noen finurlige plasseringer på artikler og bilder. Sammenhengen mellom bilde og overskrift kan i blant være litt misvisende. På førstesida til Adressa.no hadde de i dag denne "morsomme" vrien:

Print screen fra adressa.no

...ny drakt

2010-07-30T03:57:00.001+02:00

Bloggen har fått nye klær. Hipp hurra! Spørs hvor lenge, men sånn får det være en liiiten stund i hvertfall!