live and let die - Tine

2013-03-14T04:17:00.000+01:00

Well I started writing again.

But I feel like all the stories I have are all sad and sob stories, but that's life isn't it? My smile and my feelings are all better. I've been feeling better all since that "thing." I've been good, not doing anything stupid and just being a better me, but when it comes to writing I just feel like writing about things that people should realise actually excists. Like today allready there was a new pope selected. It didn't take long at all.

But again, you know, there are so many sad stories about people getting shot at and killed, people dying everyday from not having food to eat, some getting forced to eat to much. What is this world anymore? You know it's true what they say, religion and politics ruins the world we live in, but then again it keeps everybody in check.

Is this what God or anybody had plan for when "somebody" decided for us to live her? For us to shot each other, starve, being abonded and everything we PEOPLE do to each other!? What the hell happend to free speech, a fair war. People having the right to live for who they really are?

What is really happening to this world I'm a a part of? Religion makes this world sound as though we really don't have any right to live her at all, because it suppose to be perfect. All though perfect is never gonna happend to this world or the people who live her.

Well the world will carry on I guess as it has all along.

Peace out!

Money buys everything!

2013-03-12T03:56:00.002+01:00

Once upon a time, there was a girl who was as ordinary as anyone who is born. This girl was born in to the most perfect home, with wealty parents who got her into all the right schools and all the right country clubs. She was a straight A+ student who did really well in school and everybody had high expectations that she would do well in life in general. She was pretty, she was as pretty as a Disney princess. She had the same boyfriend all through High School and through College, everybody saw them and thought they were meant for eachother. They loved eachother so much.

.......but we all know that this story does not really end perfect. This girl, from this wealthy family met some people who might have not been the best influence on her. She made some mistakes. Started taking drugs, almost ruining herself and her family along side of it all. Doing rehab and everything that goes with it. All though having a lot of money might be good, all good it did for this girl was buying her way out prison and out of the newspapers.

What made this girl go the wrong way? Was it her parents who always had to work and keep their appairence on different occasions? Was it the money, that she knew, could buy her way out?

This perfect girl, in her perfect timing was not so lucky. She woke up in an abonded storage house, with a guy who was dead. The building was on fire, and she was on the second floor. She tried to get out to the stairs, but there was no way to get thru the door. She had no way out. How could money or any of her perfectness get her out of this mess? This time nothing could help her but herself.

She saw some windows on the other side, and started crawling over the floor to get to them. To try to get out of there she thought to herself. While she was crawling she heard the cracks of the floor under her, she could feel the heat beneath her legs and hands. A thousand thoughts went thru her mind as she felt the heat of the fire just beneath her. The thoughts of everything she'd ever done wrong in her life and all of the mistakes and misery she had put her family thru. She prayed to God, hoping that God would be abel to save her, and that God would show his mercy on her.

She kept on crawling across the floor, as the flames got hoter, and hoter she still had hope that God would save her and have mercy for her. She had almost reach the windows when she felt the floor crack, and as it fell down a little under her, she leaped for the window. As she leaped for the window she felt the floor beneath her fall. It fell as hard as rock and the flames showed no mercy. She felt alone, she felt as though God had abonded her and that God would not save her at all.

She held on to the side of the windows, barely abel to rise herself up to it. She raised herself up, standing on the beams that had not fallen down. That's when she realised that the windows was not going to open, there was no way. The bars on the window outside was welled on thight. There was no time for her to get them of. Before she knew it, the beams she was standing on broke in half under her, she fell maybe two meters or so. Landing hard on the ground floor, covered by flames everywhere. She tried to get up, but there was no way, her ancle must have broken in the fall.

Tears ran down from her face, believing this was the end for her. She felt sorry for hersef, for the first time there was nobody to bail her out from the problems she faced. She cried knowing nobody was there to die with her og beside her.

The smoke and fires was closing up on her. She prayed one last time to God, not to ask God for help, but this time for forgivness! She was sorry for all the wrong she had done to her family and taking her life for granted. She had realised that life was a gift, a gift not to play with, but God had no mercy to give as it seems because she was still caught in the middle of all the fire. The fire was closing in, she could feel her skin burning real deep now. She screamed from the pain, she felt the fire spreading across her skin.

She realised that she was really dying, so she screamed "I'm sorry, I'm really sorry. Please God forgive me and let my family know I really do love them and I'm sorry." God still showed no mercy and let the fire burn her. It burned and burned. Before the fire ate her up, she saw a light.

She opended her eyes, the nurse told her, "Hey wake up, you've been in a coma from an overdose of heroin, but don't you worry. You're in perfect care. The worst is over now."

So does money buy everything?

Somebody once says: "You die alone, there's never any glory or honor in it."

Å lære å leve på 100 dager....

2013-03-06T00:40:00.001+01:00

I dag er det 365 dager siden jeg begynte et eventyr jeg ikke viste hvor ville bære meg. I dag 365 dager etterpå, så mange dager, måneder, uker, dager, minutter og sekunder har gått siden jeg kastet meg ut på hva som kom til å være et vendepunkt i livet mitt. Jeg fant noe i meg selv som jeg ikke hadde sett på lenge. Jeg fikk lysten til å leve. Jeg møtte mennesker som inspirerte meg og som gav meg en sjanse til å vise hvem jeg er og hva jeg står for. Jeg følte meg viktig, jeg følte meg som en del av den verden jeg lever i. Jeg var ikke lenger usynlig og uviktig. Jeg ble et ansikt og jeg fant meg.

Jeg fant noe i det eventyret som betydde mer enn hva jeg trodde jeg ville med livet mitt, jeg fant betydningen av hvorfor jeg er viktig. Jeg fant at alle mennesker betyr noe, og hvis et menneske tror på deg så kan du gjøre det. Familien min spurte meg om dette var virkelig noe jeg ville gjøre, og de spurte meg om jeg viste hva alt innebar. Jeg sa jeg ikke viste noe om hva dette ville bringe, det eneste jeg viste var at hjertet mitt som fortsatt pumpet blod gjennom kroppen min som holdt meg i livet sa at dette måtte jeg gjøre.

Eventyret mitt var ikke som noe jeg hadde forestilt meg, det var vanskelig, tøft og jeg møtte vegger jeg ikke hadde sett før. Jeg måtte konfrontere problemer jeg alltid hadde løpt fra før. Jeg hater konfrontasjoner, og der fikk jeg konfrontasjonene servert på et sølvfat. Forventingene om at jeg måtte takle konfrontasjonene var høye. I bibelen står det «Hvis jeg blir slått på mitt høyre kinn, skal jeg snu det andre kinnet til og la det også bli slått.» Jeg hadde aldri stått i den situasjonen hvor jeg måtte stå ansikt til ansikt mot konfrontasjonene mot meg. Kall det, mobbing, baksnakking eller hva som helst, men dette eventyret var et spill. Spillet kaller på mistenksomhet, det er det som gjør at man overlever.

Hvem kan man stole på i et spill hvor du ikke kjenner noen? Jeg er naiv, jeg valgte igjen å tro på menneskets gode kvaliteter, som jeg glemte at folk mister i et spill. Jeg viste at jeg ikke spilte, hvorfor skulle noen andre tro det? Så slo det meg at jeg var fremmed for de andre. De viste ikke om alt jeg sa var løgn eller om jeg virkelig var hvem jeg var. Jeg lærte, det gjorde meg tøff, tøff nok til å takle konfrontasjonene… etterhvert!

Sannheten? Jeg ville trekke meg fordi det var tøft, jeg var vant til frihet og ha mulighet til å fly fri som fuglen du ser på himmelen. Jeg ville trekke meg fordi jeg ikke var tøff nok, modig nok til å stå imot det som ble sagt. Uansett om det var et spill så viste jeg selv hvem jeg var og hva jeg stod for og fremdeles står for, men jeg valgte å snu det andre kinnet til. Inspirasjonen sang en sang til meg, «Please remember that I never lied» det var det som fikk meg til å holde ut.

Vendepunktet mitt ble at jeg klarte å holde ut, og se hva som hadde skjedd når jeg kom ut. Jeg var sterkere, tøffere og modigere. Jeg klarte å holde ut, ikke alene, men alle som så meg for meg. Livet er verdifullt og jeg vil ikke sløse bort livet mitt. Jeg lærte å sette pris på livet mitt, det gav meg livet tilbake. Det er ikke hver dag man får en så verdifull lærepenge, spesielt når den må læres på 100 dager….

Peace and Love

To be or not to be...That is the question!

2013-03-03T05:14:00.002+01:00

William Shakespear once wrote, "To be or not to be.." For me that line goes for everything. To be a friend or not to be a friend. I realised about a month ago, something about a "close" friend of mine. A friend I had placed both value and respect to, that she was not the person I thought she was. Not that I hadn't realised some of the things she did or said, but more of the fact that I didn't want to realise it.What made me cross the line to disrespect? She had said some things about me that one shouldn't say about friends, and I'm not the person who cares what anybody says about me anymore, but even though its not a cool thing to discover, even if it may be just a small thing.

What are friends even? I've asked myself that question a thousand times, and still I don't really have an answer, because everybody is a friend in their own way. Some people are there for you no matter what happens, some are there for you just in words and there are those friends who acts like your bestfriend and as soon as you turn your back they stab you.

This past year has thought me a lot about people in general, Everybody lies, cheats and steal if you let them. It's a horrible thing to say about people, but I've discovered that it just simply is the truth, no matter what anybody says. I wish I was wrong, but after everything I lived through last year, I can't change my words and my experience.

It's horrible to "loose" hope with people, but now I'm just never surprised of what people tell me or do to me. I've been foolishly kind and tried to help people, without getting anything back. So what am I now, you may ask. Well I'm lonely by choice, I fool people trying to be a friend, because a person is not buildt to be alone.

What do I want the most? Well that's a secret I never would tell anyone given all the facts. I'm so disapointed in alot of the people I know, and sometimes, a lot of times, all the time, I wish I didn't have all of this to think of. Most of the time, I wish I could be a kid again, not that my childhood was the best, but at least I didn't know all of the things I know now.

If people who know me should take offense, my advice is if you do feel like I stepped on your toes, I guess that's something to do with your conciousness and not me.

Maybe not all hope is lost, I never say never(OMG cant believe I just quoted Justin Bibeber! just saying...), but there is alot of convincing to do for me to believe again or to open myself fully again to anybody!

Getting used, punched, tossed away, like yesterdays garbage, forgotten, taken for granted, and all of the above, it's done. It's so yesterday(OMG that was Hillary Duff for you who didn't know...) Been there done that! Never again. I'm stronger and more prepared for whats to come!

Enough is enough! People grow up and see the truth! I'm not perfect, but I always try to be a human with som ethics and moral! Where did it go? I think we might need a relic hunter, because nothing is sacred anymore! Not even life itself!

Peace out!

Days come and go!

2012-04-27T19:02:00.000+02:00

Det er en stund nå siden mitt siste innlegg. På tide å kanskje dele noen enkle tanker i disse såre tider.

Først og fremst så vil jeg dele mine tanker og min medfølelse til alle familier og venner som er rørt av denne rettsaken. Dere viser mye mot og det er virkelig beundringsverdig <3 !

Ellers så blir det lite søvn og mye jobb. Som tv2.no skrev i sin artikkel hva jeg gjør nå i ettertid, så stod det at jeg skal begynne å lage en dokumentar og dette krever sin tid og en del skriving! Kommer med mer info om denne saken senere!

Dagene går som aldri før og jeg håper at dere alle har det veldig bra! Jeg gleder meg til en knall sommer og håper så absolutt at sommeren blir kjempe fin og kjempe varm!

Ha en strålende helg folkens!

Peace&Love <3

Livet går alltids videre

2012-04-02T08:45:00.000+02:00

Dette er en novelle, kall det hva man vil, noe jeg har jobbet med i et par år. Føler endelig at den er ferdig. Les og gi gjerne tilbake meldinger!

Dagene går som aldri før, og jeg sover som aldri mer. Jeg våkner og den samme dagen gjenspiller seg, hva er det som skjer med meg. Jeg våkner klokken er seks om morgningen, det føles ut som ingen dager har gått siden jeg flyttet hit. Når kommer dagene og dette året til å være ferdig? Når kan jeg få lov til å dra hjem. Jeg må vist være her, fram til jeg er ferdig. Jeg tenker ferdig med hva da? Ferdig med å føle, ferdig med å savne, ferdig med å føle at en del av meg dør, og at den delen endelig har dødd?

Sannheten er at jeg har vært her snart et halvt år, så i virkeligheten har det gått mer en enn dag. Sannheten er at fortiden min lar meg ikke glemme det jeg flyktet fra for å komme hit for. Jeg kom hit for å skaffe meg et liv, noe jeg kunne leve for. Og glemme en av mine tre hjerteknusere. Hjertet mitt har knust tre ganger. Ikke bare litt, men gruset meg hver gang. Første var helt sykt, jeg var atten år gammel, jeg kom meg opp til slutt, det tok lang tid. Andre gangen dro meg ned altfor hardt, da var jeg nede i to år, drakk meg snydens hver dag for å glemme det som hadde vært og det jeg hadde mistet. Den siste var annerledes, kjærligheten smeltet hjertet mitt, jeg falt ikke ned i grusen, men oppdaget noe nytt og overraskende. Noe som forvirret meg mer enn noe annet.

Den andre kjærligheten var det vanskeligste å komme seg opp fra, men realiteten var jo det at jeg hadde jo ikke mistet noe som helst, jeg hadde jo ingenting der fra første stund. Det var som en drøm for meg, et mareritt for han. For hva skulle vel han med noen som meg? Kjærlighet er sterke krefter som få av oss faktisk klarer å kontrollere, og dette sitter jeg og tenker på klokken seks om morgningen. Uansett, jeg må komme meg opp, jeg må lese for å klare eksamen. Den store dagen, eksamensdagen er fire dager unna og jeg føler meg ikke i nærheten så klar som det jeg burde være.

Jeg setter meg ned og leser “Livet i samfunnet” av Nic Brennan. Han skriver om helt syke ting. Folk som kommer fra kjipe barndoms hjem som ikke klarer seg i voksen livet, mislykket jobb, mislykket kjærlighetsliv og ingen utdannelse og at en 1 av 5 tar livet sitt. Sammenligner jeg med noen når jeg leser dette? Så klart, alt i denne boka skriker meg, men jeg vil så gjerne bevise at denne Nic Brennan tar feil. Hvordan kan barndommen forutse hvem jeg skal bli når jeg blir voksen? Er det ikke våre handlinger som velger hvem vi blir når vi blir store, når vi blir voksne mennesker?

Uansett, drit i hva han skriver, ja jeg har møtt mine vegger, ikke bare på grunn av et jævlig kjipt kjærlighets liv eller en jævlig barndom, men jeg skal klare meg. Det bestemte jeg meg for lenge siden. Jeg skal vise alle som har mistet troen på meg at jeg kan klare meg, jeg har guts og jeg kjemper for hva jeg tror på og hvem jeg kan bli og ikke minst hvem jeg har blitt. Hadde jeg vært ødelagt på grunn av barndommen min og alt det kjipe fra kjærlighetslivet mitt hadde jeg latt det tatt livet mitt for lenge siden, men nei da jeg sitter her ennå. Eksamen skal beståes jeg skal ha noe å vise til når jeg holder haka høyt i været og smiler.

Jeg har da klart så mye annet rart jeg er ufattelig stolt over, men eksamen og et fagbrev hadde gjort seg ekstra godt. Når jeg nevnte andre ting jeg er stolte av så har jeg mange venner jeg setter høyt, jeg har en far og familie som alltid har vært der! De reddet meg nok fra et enda mer jævligere liv. Aldri virkelig tenkt over det før, men pappa vet jeg er takknemlig.

Klokka er tolv alt, tida flyr når man tenker på fortiden og alt det bringer med seg, det er tross alt en god del år som kommer flyvende gjennom tankene. Det er ikke snakk om bare de siste årene fra jeg var atten, men så lenge tilbake som jeg kan huske. Jeg må klarne hodet litt, jeg må klare å fokusere på eksamen, en løpetur hadde vært ideelt.

Den løpeturen var fantastisk, tanker og alt lot meg være i fred. Hvert fall for en liten stund. En dusj hadde også vært godt nå. En god varm dusj også tilbake til lesingen om hva Nic Brennan mener former samfunnet og hva som ødelegger samfunnet.

Hvem bryr seg om hva en forfatter mener bygger og ødelegger et samfunn? Når ble vi alle tatt under en kam og når mistet vi sjansen til å være individualister? Hadde jeg møtt Nic Breannan hadde jeg virkelig fortalt han hva jeg mener om boka hans. Et samfunn er da ikke bare bygd opp av statistikk og hva fem av ti mener. Hva med hva resten av de ti, hva med hva de har gjort med livet sitt og hvordan de vokste opp teller ikke det?

Den andre boka jeg skal lese heter “Loven om samfunnet” av Karoline Skolli. Virker som alle bøker med ordet “lov” og “samfunn” tillates i pensum i disse dager. Forkastelig mener jeg. Ja et samfunn er basert på struktur, regler, etikk og moral, men er det virkelig noen som tror på det lenger? Er det virkelig noen som lever etter slike regler. For det virker som at samfunnets mennesker mister troen på det samfunnet de lever i. Ingen står for det de tror på mer. I hvert fall framstiller media det slik, jeg håper jeg tar feil. La mikro, meso og makro leve! Begynn med individet, gruppa og samfunnet leve på nytt! La de bli gjenfødt på nytt for å kunne skape tro på det samfunnet vi liksom skal leve i nå.

Hvis man skal tro på det Karoline Skolli skriver i boka si, så høres det nesten ut som at hun har mistet troen sin på samfunnet. Hun skriver på en dyster og trist måte. Hun høres ut som en tyrann, en som skulle ofres for å så bryte ned samfunnet. Kanskje vi burde takke henne, kanskje på grunn av henne kan vi bygge opp det jeg en gang i framtiden vil leve i. Kanskje det ennå ikke er for sent til å redde framtiden som barna våre og deres barn skal vokse opp i.

Nok om kjedelige bøker og utrolig arrogante og tyrann forfattere. Her på dette nye stedet har jeg møtt mange nye folk, det har tatt tid før jeg lot meg selv rive med for å bli kjent med noen, jeg pleier som regel ikke være sånn, men jeg var redd for å glemme det jeg har hjemme. De som har støttet meg gjennom godt og vondt de siste årene. De som har latt meg falle på dem når ting har vært tøft.

Utrolig nok så er det godt å tenke, noen mente jeg var selvdestruktiv, og ville ødelegge de tingene jeg hadde, kanskje det er sant. Jeg har mistet mer enn en beste venninne. Den første er nok der jeg angrer mest for det jeg gjorde og ikke gjorde. Hun ble sammen med en tufs og jeg gjorde det ikke akkurat lett for henne, men hun valgte han ovenfor det vennskapet vi hadde så det sa meg litt. Hun taklet ikke vanskelige situasjoner, hun taklet ikke at jeg kunne føle meg skikkelig nede, hun skjønte ikke at alt jeg trengte var en skulder, en som kunne lytte på hva jeg hadde å si. Hun taklet det ikke, men jeg kan ikke skylde på henne for det, det er ikke alle som er ment for å takle slike ting, slike følelser. Kanskje jeg krevde for mye? Kanskje jeg var egoistisk?

Den sist nevnte kan jeg egentlig ikke angre så mye på, jeg fulgte hjertet mitt, og jeg ble beskyldt for å være en drittsekk, jeg ble beskyldt for ting jeg ikke ante hvor kom fra. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte si unnskyld og at jeg måtte vise anger. Da spurte jeg meg selv, hvorfor skal jeg være den som sier unnskyld hver gang? Hvorfor må jeg krype til korset hver gang noe går galt? Hvor får folk ballene fra og forvente noe sånt fra meg? Hva gir dem rett til det så lenge de ikke er min mor eller far og spesielt når det er basert på ingenting?

Nei den retten hadde de ikke, i hvert fall ikke ut ifra det som var situasjonen og hva som ikke hadde skjedd. Jeg bestemte meg da at nok var nok, jeg ville ikke tråkke meg selv ned lenger for å gjøre andre glade, jeg skulle ikke la andre folk dra meg inn i mer drama. Jeg var ferdig med å leke med drama dronninger, jeg orket ikke det styret. Jeg har aldri likt drama og som regel klart å holde meg unna. Sloss kamper ble aldri startet av meg, men det var som regel jeg som avsluttet dem. Tenke seg til og sloss når man er ute og drikker, hva er virkelig det for noe? Uansett, drama, slåssing og alt trøbbelet var jeg ferdig med.

Nå har jeg endelig fått kommet meg hjem, godt å se mine gode venner og alle de fantastiske menneskene som har blitt en fast del av livet mitt. Det er en jobb å holde kontakt med de menneskene jeg verdsetter høyt, det er ikke bygd på ingenting. Det krever tid og at jeg setter ting i spill. Vennskapet mitt til mine venner er bygd på lojalitet, ærlighet og mange andre ting som settes høyt i vennekretsen. Det er konstant arbeid som må jobbes med for at det skal ivaretas.

Det var noen fantastiske uker jeg fikk hjemme sammen med vennene mine. Det er når man drar og kommer tilbake at man virkelig setter pris på venner, og ting man er vant til. Jeg tror vennene mine føler det samme når jeg kommer tilbake, det føles hvert fall slik. Uansett nå er skolen i gang igjen, jeg har fått meg jobb og et nytt år har begynt.

Det var en av de første ukene hvor jeg tenkte at det var så rart at jeg ikke hadde møtt et eneste menneske som jeg i det hele tatt hadde syns var søt eller pen. Jeg hadde ikke tenkt tanken før hun stod der i lyset og kom inn i varmen. Hun hadde kommet for å synge slik som så mange andre på en av mine frivillige arrangementer. Varmen streifet over meg, og hun lyste og plutselig forsvant alle sammen. Noe av det første jeg tenkte var at hun måtte jeg prate med, så tenkt så gjort. Jeg følte hjertet mitt banke og jeg kunne ikke annet enn å si “wow”.

I alt dette var det jo så klart skolearbeid, student produksjoner og noen andre små prosjekter jeg hadde signet meg opp for. Ikke viste jeg hvordan jeg skulle få tid til alt, men alt for, og bare få gjøre noe og for å få ut masse energi etter at jeg hadde vært hjemme. Det føltes ut som at energien smålig tappet seg, men jeg merket at den begynte å stige igjen. Det var som en jævla berg og dal bane tur som aldri tok slutt. Av og til så trodde jeg at det var fordi det var for lite å finne på, men det var ikke alt jeg fikk vært med på. Jeg merket at i uken er det bare 7 dager og 24 timer i døgnet og 60 minutter i en time, og 60 sekunder for hvert minutt, og når man ikke har mulighet til å få mer tid så er det lite man får gjort.

Uansett tiden hadde kommet for å bruke masse tid på å gå rundt å smile, men kjærlighet tapper en for energi. Man bruker rett og slett for mye tid til å tenke på et menneske. Jeg fant ut at jeg måtte slutte, dette kunne ikke vare. Jeg måtte legge det fra meg. Så sagt, så gjort. Jeg skulle jo ikke la noen tråkke på meg og få meg til å føle meg mindre verdt.

Hvor lang tid hadde det gått siden jeg sa nei? Det hadde gått 7 dager og i disse 7 dagene hadde det gått 168 timer, 1440 minutter og 3600 sekunder, jeg satt og telte sekundene. Jeg var tilbake ved første rute. Jeg hadde kommet meg tilbake dit hvor jeg startet, så egentlig hadde jeg ikke kommet meg noe som helst sted.

I ettertid er jeg glad jeg sa nei, og ble kvitt henne. Hun hadde brukt meg, såret meg. Jeg mener at hvis man bruker et menneske da har man tapt. Ikke fordi man ikke bruker mennesker, men fordi det er forskjellige meninger og handlinger bak det å bruke noen. Man gir og man tar, men det må være lik mengde på begge sider. Det er slik vennskap og forhold er bygd på. Man kan til og med si at slik fungerer det i arbeidslivet også. Jeg hadde funnet ut at jeg var lei av å bli brukt. Jeg var og er lei av å bli brukt for små ting som egentlig ikke hadde noe å si, men som allikevel til syvende og sist betyr mye.

Hva vil det si å bli brukt kan du spørre? Vel i noen vennskap så har man kanskje venner som er ressurs sterke folk, som har muligheten til å gi masse av seg selv hele tiden. Men man kan sammenligne et menneske som en brønn. En brønn full av vann, kan sakte, men sikkert bli tom for vann hvis ikke den får vann tilbake, har man mulighet for å hente vann og gi brønnen vann så gjør man det. Igjen dette med å gi og ta er viktig. Alt avhenger av det. Det er som en sirkel som aldri tar slutt, med mindre man som skrevet bruker, bruker og atter bruker.

Man kan vel også si at man kan bruke noen når det gjelder kjærlighet. Enkelte mennesker er avhengig av nærhet, konstant nærhet. Og noen er villig til og konstant gi kjærlighet, men hva hvis det ikke er ekte kjærlighet du får tilbake, og det du føler er ubetydelig? Jo da blir det brukt kjærlighet. Det er den verste typen man kan komme borti. Det å bli brukt kan ødelegge mennesker, det kan få mennesker til å tro at de ikke er verdt noe som helst.

Nå er skoleåret ferdig. Siden jeg flyttet hit har jeg mistet tre venner, den første ble drept, den andre døde i en tragisk båtulykke og den siste hang seg selv. Jeg har opplevd tre forskjellige måter på kort tid hvordan man kan miste noen man er glad i. Å miste tre stykker i løpet av så kort tid satte preg på meg, uansett om folk var villige til å se det eller ikke. Det gjorde noe med meg, jeg forandret meg, jeg følte jeg så døden i ansiktet. Jeg følte meg ikke lenger udødelig. Jeg så plutselig at livet var kortere enn det jeg hadde trodd, regnet med og håpet på. Jeg viste alltid at livet ikke skulle bli tatt for gitt, men jeg forventet aldri å se det så tydelig. Så hva gjør man når man føler seg så truffet av døden? Vel enkelte mener at “sånn er livet, nå er det bare å leve videre å gjøre det meste ut av det”, andre mener “det er trist når sånt skjer, men vi vil alltid bære minnene i hjertene våre”. Ut av begge utsagnene fra mine venner, så har de vel rett begge to, men det er noe med dette å bære minnene med uansett hva som skjer og det føler jeg at jeg gjør. Men man må aldri la det styre livet totalt, for man må huske å leve videre og ikke bli sittende fast i fortiden. Man kan ikke leve i fortiden, det er kun nåtiden man lever i og man gjør seg klar for framtiden.

Gjøre seg klar for fremtiden, hvordan vet man i det hele tatt at fremtiden kommer? Man tar en utdannelse, å forberede seg på det som kommer, men det er vanskelig. Jeg begynner å føle meg presset av tid, presset av og ikke rekke å gjøre alt som skal gjøres. Og ikke minst å gjøre de tingene jeg vil før jeg blir for gammel. Jeg drømte lenge om å lage en liste, den skulle hete «100 ting jeg vil gjøre før jeg dør.» Slik som alle skriver en gang i blant, hvor folk skriver opp sine villeste fantasier og drømmer. Hva skal jeg skrive? Jeg har alt gjort så mye, sett så mye og opplevd så mye. Jeg har alltid hatt en eneste drøm og det er at jeg vil bli husket for noe jeg klarte å gjøre for noen andre og for meg selv, blir det to ting kanskje? Vel sannheten er vel at jeg sitter med det at jeg kanskje vil bli husket. Jeg vant et reality program, Big Game het det.

Uten å gå inn i for mange detaljer, jeg var på tv 24/7 i mange dager, tappet for energi løp jeg ut seirende og følte at jeg endelig hadde klart å gjøre noe riktig! Jeg følte jeg hadde besteget verden. Så hva skal stå på min «liste» over ting jeg vil gjøre før jeg dør? Jeg vet ikke lenger, det er noe jeg må tenke videre på.

Studiene ble lagt på hylla, jeg mista gnisten for å gjøre noe som helst. For mye press, for mange forventninger. Når skal folk slutte å forvente verden? Er ikke verden nok? Når skal man slutte å bry seg om hva alle andre mener og når kan man bare leve sitt eget liv uten at man må leve etter samfunnets «godkjente kvalifikasjoner?» Når skal samfunnet fungere harmonisk igjen slik det en gang gjorde? Jeg stusser fælt over hva som har blitt av samfunnet disse dager, det er ikke mange igjen av de ærlige sjelene som finner en lommebok på gata for å så gi den tilbake til sin rettmessige eier, hvis noen finner en sykkel på gata så må de ta den, de klarerer ikke å la den stå, hvordan har vi tillat ting å bli så ille?

En gang i tiden var det folk som lovet og priset den uskrevne regel om at andre sine ting var deres ting, det skulle ikke røres og skulle ikke stjeles. Allikevel i dag sitter jeg her og skriver om at ting faktisk har blitt slik, at samfunnet jeg engang levde i og var stolt over har forfalt til kriminalitet. Uskrevne regler om moral og etikk har falt bort og gått over til den mørke siden. Hvor er ridderen på den hvite hest som kan redde oss alle?

Natten tar på og jeg filosoferer som alltid. Sover lite, spiser lite – rutiner har utgått. Hvor har mine uskrevne regler blitt av, kan man spørre. De har forsvunnet for en periode, hvor jeg må bare få løpe fri, uten stress og uten press. Har følt til tider nå at jeg har mistet bakkekontakt, ikke en gang, men flere ganger. Mistet bakkekontakt hvor jeg føler at jeg har stått stille og verden har bare surret rundt meg uten at jeg har fått det med meg. Hvor har det blitt av de 4 siste månedene? Virker som at jeg har satt meg selv på pause for å selv ta en pause fra livet.

Det har vært mye press og stress de siste månedene, det er kanskje derfor jeg føler at verden bare surrer og jeg står stille? Hvem vet, tror ikke jeg selv helt vet det akkurat nå. Kanskje ting ordner seg neste måned, når jeg får begynt å jobbe ordentlig og ting ikke er på halvt hold lenger. Kanskje da slutter verden å surre rundt meg, mens jeg bare står og ser på og ikke ser at ting er i bevegelse. For det er ganske forvirrende og ikke vite hva som skjer med tiden, for plutselig så har det gått mer enn fem minutter og jeg innser det ikke selv.

Andre ting jeg har lurt på i det siste er, det med følelser. Har vel hatt flere forhold, flørter hvor følelsene har blitt borte, da er vel spørsmålet: «Hvordan blir følelser borte?» hvordan kan man bare miste følelser. Kroppen og sjelen er jo bygd opp av hvordan man føler seg og hva man føler for andre. Hvorfor føler noen mer enn andre og hvordan har det seg at noen ikke kan føle noe? Jeg har vel følt i det siste at jeg ikke har følt noe i det hele tatt, men går det virkelig an? Vet jeg svaret på det spørsmålet? Så klart vet jeg svaret, ja det går an og ikke føle noe, det har vel noe med tiden å gjøre også. Kanskje det er derfor jeg føler at jeg har stått stille til tider og bare sett verden svirre rundt uten at jeg har klart å registrere at ting har skjedd. Man mister kontrollen, det er vel det som skjer når man lar hjertet styre livet. Jeg har alltid vært bestemt på at hjertet skal vise meg veien i livet, at hjertet vet hva som er rett og galt. Det kan kanskje være galt å la hjertet vise vei, kanskje man blir for følsom og man mister synet av hva som er virkelig.

Spørsmålet mitt er da, hvorfor føler jeg så mye hele tiden? Med unntak av den siste tiden, hvor tiden har stått stille? Av og til føler jeg at jeg stiller livet flere spørsmål enn jeg får svar på, til og med i dette som jeg skriver nå, men det er jo mine tanker og mine følelser og mine veier jeg prøver å forklare på. Kanskje de som skriver om samfunnet og hvordan vi mennesker fungerer har rett at de som har hatt vanskeligstilte oppvekster sliter mer når man blir voksen fordi de rett og slett ikke vet hvordan de skal takle de følelsesmessige følelsene som livet består av. Kanskje det er derfor det er så mange som tar livet sitt fordi følelsene tar overhånd, kanskje følelsene blir for mye for et menneske å takle fordi alt plutselig bare hoper seg opp. I oppveksten var det kanskje lettere og ikke forstå eller filosofere over følelsene man hadde da fordi man ikke forstod hva de var til for eller hva de sa til en selv? Igjen kan det være fakta i det som står i bøkene?

Kan samfunnet benekte at noen i samfunnet virkelig er følelsesløse og at noen simpelt bare er kalde og avviser folk som kanskje trenger å få utløp for sine følelser? Er det da noe galt med menneskene med vanskeligstilte oppvekster eller har samfunnet blitt kaldere? Har jeg blitt en tyrann som har mistet troen på samfunnet, eller har samfunnet forandret seg mer enn det jeg trodde i løpet av de årene jeg har levd. I så fall har tiden stått stille lengere enn jeg trodde.

Igjen tilbake til fase en. Tilbake til der jeg startet. Veien har vært lang og det har vært så utrolig mye som har skjedd de siste årene, falne venner, tapte venner, tapt kjærlighet, spill vunnet, venner fått, opplevelser opplevd, et nytt liv funnet. Et nytt liv levd på kort tid, opplevelsene er mange og jeg har opplevd 7280 dager, 436,800 minutter og 26, 208, 000 sekunder i mitt liv. Jeg har møtt hundrevis av mennesker som har rørt meg og som jeg vil huske for alltid, både de som er mistet, falne og vunnet. Jeg så en gang noen som mente at det var alltid bra å avslutte med et sitat, og siden jeg ikke har noen selv, vet jeg en som har, Søren Kirkegaard sa en gang «Livet er ikke et problem som skal løses, men en virkelighet som skal oppleves.»

Av: Tine Barstad
2/4-2012

Slutten av et eventyr - begynnelsen på et nytt et

2011-12-09T04:02:00.000+01:00

Da var 100 dager gått og Big Brother er nå ferdig! Slik som jeg sa den siste uka i Huset satt jeg med delte følelser, jeg må vel også innrømme at de samme følelsene sitter jeg med nå. Jeg savner faktisk Huset, savner stemmen fra Big Brother, og alt som fulgte med. På den annen side så merker jeg også at det er godt å komme ut, til tross for at det har vært en del stress de siste dagene siden jeg kom hjem.

De siste dagene har gått mye til å mimre og se på noen episoder fra begynnelsen av. Det er en merkelig følelse og kunne gå alene, og gå på steder jeg vil gå og spesielt å kunne gå utenfor et hus med fire vegger. Ikke minst så er det helt stille når jeg slukker lyset og er klar til å sove. Kameraene bråker ikke, så tv'n står på for å lage litt lyd. Hehe, det er veldig rart å sove alene igjen etter så mange måneder. Jeg vet ikke helt hvor lenge det vil ta før jeg får sove som vanlig, men jeg har masse av tid.

Så vil jeg også takke alle som har STEMT på meg! Jeg har satt og vil sette pris på dere alle resten av livet mitt! Alle tilbakemld på facebook og ellers har vært enorm og jeg føler meg virkelig beæret! Det har vært stor pågang på Face og jeg vil så klart svare dere alle som har sendt meg mld på face, men det kan hende det tar litt tid ;-) jeg skal gjøre mitt beste!

Det har også vært storpågang på å venneforespørsler, nå er det sånn at jeg har opprettet en side hvor vi kan ha kontakt, grunnet familien min som gjerne ønsker en litt mer anonym side så har jeg valgt å respektere deres ønske, noe jeg syns er leit. Så jeg håper at alle kan bli medlem på "fansiden" (jeg blir ikke vant til det ordet... =P ) hvor jeg håper å kunne holde kontakt med dere alle! Jeg ønsker også å ha litt konkurranser og spørsmålsrunder hvis det er ønskelig!

Jeg må innrømme jeg syns dette er litt spesielt, men jeg setter utrolig stooooor PRIS PÅ DERE!!!!! TUSEN TAKK! DERE ER FANTASTISKE!!!! Kommer aldri til å glemme dette!!!!

I am dreaming!

2011-03-28T02:06:00.000+02:00

Jeg sitter og drømmer meg bort til et sted langt borte, drømmestedet med det perfekte blå-grønne vannet, sanda som rusker mellom tærne, vinden som blåser gjennom håret (i hvertfall det håret jeg har igjen) og kjenne varmen fra den elskverdige sola jeg merker jeg savner så veldig akkurat nå.

Det er bare noen måneder igjen til jeg kan få dra dit, til Rhodos By! Mitt paradis, mitt mekka min himmel! Jeg gleder meg til å bade i det varme vannet og dykke med fiskene og gi de mat! Jeg gleder meg til å spise gode greske tomater som er like røde som fargen jeg får på kroppen når jeg har glemt å smøre meg godt inn og tror at selv om jeg ligger i skyggen så kan jeg ikke bli solbrent! Jeg burde kanskje huske å lære denne gangen, jeg har tross alt vært der nede 2 ganger før. Var det ikke noe med dette at alle gode ting er 3?

Uansett, turen skal bli fin, god mat, gode venner, fint vær, utrolig sted, uforglemmelige minner, og bare masse inntrykk! Jeg håper så veldig på at det blir båt tur i år også, for i fjor på båt turen, det var rett og slett bare heeelt nydelig morsomt! Og det var så fint å seile langs kysten til Rhodos, og bare få se så mye nytt, og ikke bare det, men spille høy musikk og danse på dekk! Stupe fra båten, bli dytta, bli "fôra" fra dekk og ta seg en god kald øl midt ute på havet =)

Jeg vet at turen skal bli fin, og jeg skal jobbe i hele sommer for å kunne være på ferie i 2 uker! 1 uke er for lite, man får ikke gjort alt man skulle og alt man ville. Og dessuten så er 2 uker akkurat passe for at man kanskje blir lei, det er i allefall det jeg har hørt da.

Rhodos By, jeg gleder meg til ditt friske og impulsive åsyn! Gah! Skulle ønske tiden gikk enda litt fortere!

Treningsbasillen

2011-03-17T19:02:00.000+01:00

Ja da har det jaggu skjedd med meg å gitt. Jeg har blitt bitt av trenings basillen, men jeg må innrømme at det er en syk deilig følelse å trene og svette og føle seg så utrolig opplagt ;-)

Som alle andre så har jeg satt meg noen mål med treningen min og det blir først av alt å kunne løpe et par meter uten å mye puste besvær. For det andre så er jeg veldig keen på å få de musklene jeg en gang hadde, for de har nemlig blitt fiskeboller =P

For det tredje så har magen fått litt mye inntak av øl så øl magen skal også reduseres, jeg veit at Magnus kommer til å bli litt skuffa over det, men det er på tide å få en litt mindre mage, så kan jeg heller trene bort ølen etterhvert som den finner bosted i magen =)

Uansett denne uken så har jeg trent 3 dager, i tillegg til at jeg skal trene på søndagen. Da blir det intervall trening med løping i en halvtime, og trening av ulike vekter i en halv time.

Viktig å få trent, biceps, triceps, brystkasse, rygg og mage ;-) Samt kondisjon, noe som faktisk er sykt digg og sykt undervurdert, selv om det tar litt tid å komme på topp igjen så skal jeg klare det. Og jeg skal til og med klare å få økt kondisjon uten å slutte å røyke =) hehe

Resten av uka har hovedsaklig godt til å jobbe med Studentpuben Bingo'n. Så har vært mange timer på LisT kontoret, og hatt mange samtaler med de som er der. I dag er det Student Karaoke, og det regner jeg med at blir super bra!

Til helgen blir er det birkebein rennet og da skal jeg jobbe på KREM og det tror jeg kan bli veldig morro og veldig slitsomt! Neste uke byr på mange morsomheter det også. Wait and see og jeg kommer med oppdateringer for neste uke!
Neste helg blir forresten OSLO TUR!!! noe jeg gleder meg syyykt mye til! Skal bli så digg å se alle oslo venner igjen!

Peace out!

At Worlds end....False or True?

2011-03-14T02:25:00.000+01:00

Ja, jeg har endelig fått lest meg opp på mine current events, nå er det Japan som sliter og har blitt lagt til grunn av et jordskjelv som forårsaket en tsunami som traff Japan hardt. Ikke bare er byer lagt i grunnet, men mange folk er savnet og borte og mest sannsynlig døde.

Jordskjelvet ble målt opp til 10 på richter skalaen og den var høyere enn da tsunamien som traff Thailand for et par år tilbake. 10 på richter skalaen det er utrolig, det er like utrolig som det er urolig! Japan sliter i tillegg til at flere atomkraftverk er i ferd med å brytes ned, og gjøre mer skade enn det tsunamien allerede har gjort.

Ikke nok med tsunami og atomkraftverk som brytes ned, i tillegg har da en vulkan begynt å skyte ut aske og spytte ut glør, nå er det lite sansynlig at dette har noe med jordskjelvet å gjøre, men alikevel! What are the odds?! Dette er vel det siste Japan trenger nå, men sansynligheten for å komme seg ut fra et vulkan utbrudd kontra tsunamier og atomkraftverk er vel større.

Stråling fra atomkraftverkene er farlige, folk har blitt sjekket fordi de bare var i området, fordi de var på jobb, er det ingen som skjønner at atomkraftverk er farlig og at verden faktisk kan leve uten det på sett og vis og man da kunne være foruten en ekstra fare?

Atomkraft ble oppfunnet ved en feiltakelse, et av de største feiltakelsene noen gang skjedd spør du meg.

Jeg ser folk skriver at dette har noe med "Armageddon" og "verdens ende" osv, ja katastrofer har en tendens til å tro at verden er ved veis ende, men sannheten er vel at verdens ende kan skje når som helst, det har jo ingenting å gjøre med om vi lever i 2011 eller 2012.

Jeg tror mer at naturen har en tendens til å "resette" seg selv i forhold til skader som blir gjort på planeten, og at verden i seg selv forandrer seg. Vi bor på en planet vi ikke har kontroll over, en lånt planet som har gitt oss mye, mye som vi tar for gitt.

Uansett, som skrevet ovenfor, dette er en planet vi ikke har mulighet til å kontrollere! Ting som dette vil skje flere ganger! Forhåpentligvis så skjer det ikke så ille som denne gangen, men vi må lære å leve med det, og gi støtte og hjelpe til når det først skjer noe.

Det finns ting man ikke kan kontrollere og der tar Jorda rotta på alt som heter kontroll, forutsigbarhet og hensyn.

Jeg tenner et lys for Japan, jeg håper på så mange positive overlevelses historier som overhodet mulig!

"Serenity's Prayer"
O God and Heavenly Father,

Grant to us the serenity of mind to accept that which cannot be changed; courage to change that which can be changed, and wisdom to know the one from the other, through Jesus Christ our Lord, Amen.

Frans av Assisis Bønn:
Herre gjør meg til redskap for din fred!

La meg bringe kjærlighet der hatet rår.

La meg bringe forlatelse der urett er begått.

La meg skape enighet der uenighet rår.

La meg bringe tro der tviler rår.

La meg bringe sannhet der villfarelse rår.

La meg bringe lys der mørket ruger.

La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

Å Mester!

La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.

Ikke så meget å bli forstått som å forstå.

Ikke så meget å bli elsket som å elske!

For det er gjennom at man gir at man får.

Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.

Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!

Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!

Amen.

"Everybody prays to God, when somethings goes wrong
Everybody prays to God, to hope that everything will go all right
It's through prayer that dreams and hope is created
It's through prayer that you wish for things to be different" - AA

God knows my sins, do you?

2011-03-09T22:33:00.000+01:00

Ja "dagens tema" er som skrevet ovenfor God knows my sins, do you? Spørsmålet er vel egentlig: hvilke synder da?

Jeg vet med meg selv at jeg ikke er et engle barn, og at jeg sikkert har gjort mange flere feil enn det jeg selv er klar over, men vi lever jo hver av oss etter hvert vårt ønske, moral og etikk. Noe som er feil for meg kan være riktig for noen andre.

Men for å gjøre det enkelt, hva mener Wikipedia syn egentlig er? Jo dette sier Wikipedia er i religiøse sammenheng knyttet til tanker, ord og/eller handlinger som står i et motsetningsforhold til det guddommelige vesen, virkelighet og vilje. Sagt på en annen måte, synd står i et motsetningsforhold til Guds hellighet.

Men hvem av oss kan egentlig si hva som er Guds hellighet? Jeg vet med meg selv at jeg aldri har møtt Gud i noen sammenheng, jeg vet faktisk ikke om Gud er mann eller kvinne! Selv om kanskje fleste parten av verden tror at Gud er mann, og den andre delen at Gud er svart, hva vet vel jeg? Jeg vet ingenting og kan ikke uttale meg, den dagen jeg møter Gud kan jeg nok ikke gi svar til noen av dere alikevel med mindre vi har gudommelig nettverk hvor jeg kan holde kontakt med dere på jorda, hvis jeg i det hele tatt kommer til himmelen. Da håper jeg vel på helvetes kontakt! Hva enn det måtte innebære....

Uansett jeg kan sitte og si at jeg ikke har synder og at jeg aldri har gjort noe når alle vet at jeg har gjort hvertfall mer enn 1 ting feil =P , men når vet man at syndene er borte? om vi i det hele tatt blir frelst fra våre synder? Tja før i tiden pleide man å betale i dyre dommer for å bli frelst fra sine synder. I dag er det vel ikke akkurat slik lenger, man ser jo nedgangs tidene hos stats kirkene.

Stats kirken er ikke lenger mektig og rik! Men rett og slett blitt mer menneskelig slik som deg og meg! Anyway! Synd kan være positivt og negativt! Ta det som det kommer og ikke stress med det, Gud elsker deg alikevel i følge bibelen!

Og dette er absolutt ikke noe negativt mot verken kirken, bibelen eller Gud! og dette skal ikke frelse deg! dette er rett og slett common sense! Lev livet! plutselig så har man ikke de mulighetene man en gang hadde!

Live and let Die!

Peace and love to everyone!

Dikt av lykke

2011-02-28T23:00:00.000+01:00

Tanker sendes til deg
At eksamen ei
er et problem
Men et system
som skal beståes
og en vei som skal gåes

Dette klarer du
For ei dansende ku
Du på tv ser
At du bare ler

Jeg har tro på deg
At eksamen skal gå din vei
Lykke til
er alt som skal til

Ord av lykke til de som fortjener det =) For en dag det har vært!

Er awesome glad for tida!

2011-02-26T15:39:00.000+01:00

Ja da har det vært en stund siden jeg har blogget. Ibdet siste har det vært mye å gjøre blant annet at jeg har jobbet med uka 2011. Uka har vært sykt morsomt, det har vært masse å gjøre, men alle som har vært med har gjort en sykt bra jobb!! Jeg gleder meg allerede til neste gang det blir uka.

Men det har vært noen triste stunder den siste tida, forrige uke fikk jeg nemlig vite at en kollega av meg døde i en båtulykke utenfor Vietnam. Den eneste trøsten jeg har kunnet gitt meg selv er at det gikk fort utifra hva jeg har hørt. Hun hadde ikke blitt 20 år engang og hadde i bunn og grunn hele livet foran seg, livet er urettferdig, men det er desverre ikke noe jeg kan gjøre med. Viola du vil alltid bli husket! Du var en fantastisk person, håper du har det bra uansett hvor du er <3

Denne uken har jeg da ellers funnet ut at jeg har mange fantastiske venner her i Lillehammer og oslo/ akershus. Takk alle sammen!!

Ellers enn det så har humøret kommet opp igjen og det er jeg veldig glad for. I dag blir det cirkus fest og det blir utrolig bra!! Ha det fint alle sammen!!!

chatroulette

2010-05-07T18:42:00.000+02:00

haha man ser mye utrolig morro greier men piano mannen er kul

sjekk han ut på youtube.com søk etter : chatroulette piano

eller prøv chatroulette selv både i norge og internasjonal haha lol

Poem from the heart

2010-04-22T17:27:00.000+02:00

It's been so long since I saw your face
It's been so long since I felt your grace
I am me, for you that is enough
You are you and for me that is enough

Where do I place my heart
In this life of love there's no start

There's no room to hide
Only room for lies
In this world I've found peace
I've got the heart keys

What do you say when I want more
There's a life in store
But what do I say
When you say stop
I feel my heart drop

Where do I go when I'm alone
My heart feels like a stone
What do I do when my actions die?
That's when my life begins to lie

What do you do when I cry?
I dont want your answers of why....

"I dag"
Jeg tenker på i dag
Jeg tenker på hva jeg sa
Jeg tenker på i morgen
Jeg tar den sorgen

Jeg tenker på mitt løfte
Jeg tenker på det å sørge
Jeg tenker på det som skjedde
Det jeg ikke kledde

Jeg tenker på det jeg ville
At mitt liv en gang skal trille
Jeg tenker på det jeg drømte
Det jeg engang forsømte

Jeg tenker på det jeg skal oppleve
Det jeg skal streve med
Jeg tenker et liv uten håp
Noe jeg savner sårt

Jeg tenker på de jeg ville redde
Alt det de krevde
Jeg tenker et liv uten tro
En båt som ikke kunne ro

Jeg tenker på mitt liv
At jeg engang vil få svi
Jeg tenker aldri tvil
Uten folk som gir en vri

Hva er vel håp om du ikke har tro på deg selv
Hvordan være glad i noen andre når du hater deg selv?

Hvordan kunne leve
Et liv uten respekt
Hvordan kunne leve
Et liv uten ydmykhet

Hvordan klare å se seg
Selv et speil
Og hate det,
det gjenspeiler seg uten refleks.

Hvordan klare å stå opp
uten håp eller tro
Eller å vite i dag skal kroppen min
endelig få ro......

"to my creative responser...."
I'd travel miles and miles
to see your face
to come to a secret place
but my face still cries

My heart is open and full of pain
I sit alone
on this cold stone
my pain was your gain

I know my heart is mine
I know you never left
but you came and swept me of my feet
i sold my heart for a dime

How will i ever know what is here?
Will i say the words just to ease your comfort?
Just to make myself hurt?
Will anyone care?

I know i am here to stay
My heart is a runway
maybe im gay
But its my way

Where ever i go
I will follow
for my pride to swallow'
one day it will snow

Det ukjente!

2010-04-21T14:54:00.000+02:00

I dag er det onsdag, en fin onsdag vel og merke, det har regnet litt men sola skinner sterkt alikevel.

Jeg er så filosofisk for tiden og jeg gleder meg ekstremt mye til sommern! jeg har liksom trodd at sommern skulle vært her alt, men sånn er det desverre ikke, det er forsatt noget lunde kjølig ute altså og det er ikke like kult, men men.

I dag er en dag som alle andre, lang, kjedelig og tankefull =P gleder meg hvertfall masse til helga, da er det på tide med litt TF igjen og det blir super morro =) dette har jeg ventet på!

Rock on people!!

En vakker morgendag

2010-04-19T05:42:00.000+02:00

Ja nå har jeg vært fæl på å ikke skrive, men det har desverre sklidd ut av hodet mitt. Men jeg har vært så heldig at kreativiteten min har endelig kommet tilbake. Nå er klokka 0526 på morgenen, og jeg sitter ute på verandaen med "fitteteppet" mitt og en god sigarett. Det er en fantastisk mandags morgen og jeg hører at fuglene kvitrer og merker at sommeren forsiktig, men sikkert kommer.

Det har vært noen merklige uker i det siste, det har skjedd så mye at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre, tenke eller si. Så egentlig, kanskje ganske vanlig for meg når jeg tenker meg om, men uansett jeg sitter med en god følelse i magen.

Sommern er på vei og jeg gleder meg til å dra opp på den vakreste toppen av hele oslo, sitte der høre på musikk og sitte og se på hele oslo og se sola stige ned bak havet og fjelltoppene som streker seg langs oslofjorden, jeg gleder meg til å sitte der og bare la alle inntrykk flyte innover meg og gi meg en god tanke på at denne sommeren kommer til å bli knall.

Hvordan kan denne sommeren ikke bli bra? Det er så mye å glede seg til, grilling, være med venner, bade, ta en god utepils med en god sigarett, jeg gleder meg til å kunne føle varmen og kunne gå i t-skjorte og ikke fryse. For det har vært en kald og grusom vinter, men vi overlevde.

Men før den tid kommer så skal vi bli ferdig med april, la mai komme og ta oss med storm og feire 17 mai. Den siste uka så lærte jeg noe viktig, en venn fortalte meg at det er viktig å finne ting som er positiv som gjør at man vil leve, men at man også må leve for seg selv. Tenke seg til at jeg har fått lov til å møte et så klokt menneske. Utrolig hva denne verdenen har å tilby av mennesker.

Uansett jeg har mange prosjekter som skal påbegynnes, nå først så er jo skolen ferdig, og nå er det Tusenfryd som står i gang igjen, så skal jeg ha eksamen 4 juni, så får jeg svar på om hvilken skole jeg kanskje kommer inn på. Et annet prosjekt jeg har begynt på er å skrive en bok, har ikke begynte å skrive, men har begynt å tenke hvordan jeg skal legge det opp og hva som er viktig å være med i boka. Dere vil kanskje vite hva boken skal være om? Hmm den skal handle om det å leke, selv om man er voksen og hvor viktig det er i forhold til komunisering mellom barn og voksne og mellom voksne og voksne.

Jeg menter nemlig at det å leke er så utrolig viktig for sosialisering uansett alder, det å kunne være leken i mange forskjellige settinger. At via lek så kan man sette mål for seg selv og hva man vil gjøre. Da spør jeg, hvorfor ikke?

Hvordan skal jeg få publisert boken? Jeg har en fantastisk venn som har en onkel som lager bøker, så skal se om han kan være en mulig aktør for å publisere boka. Men det er langt unna ennå.

Uansett jeg ønsker dere alle en god april morgen denne mandags dagen som jeg vet vil gjøre forskjell. I dag blir en bra dag, i dag blir en strålende dag.

Rock On!

the last few weeks

2010-01-13T20:24:00.000+01:00

Well the weeks and days go on and on. and i've been slacking on writen here, sorry about that, but schools been alot of work and since i dont have a computer at home anymore it doesnt really work.

but anyways as i was saying the last few weeks have gone to going to school being with friends and meeting new people.

anyways hope you all have a wonderfull time for the time being i hope it gets warmer soon!

this weeks favorit song: Breaking Benjamin- Diary of Jane

Updates- in english =)

2009-12-15T12:50:00.000+01:00

Well Petra from Cech was a little hurt when my blog only was in norwegian so I thought I'd write a bit in english. So here's an update from these last few weeks!

Well Christmas is getting closer, and theres a lot of gifts i need to buy, i am getting closer though =)
These last few weeks have been hard, there so much to do and so little time. But its something we need to do. I've been with my friends, eating dinner, breakfast and so on with different people. It's been really nice and even now its been snowing =)))) and thats really nice all though my shoes dont like it very much =P

but im noticing that i dont really have that much to say. but i'll get back when i got more to say =)

Tirsdag 8 desember

2009-12-08T10:23:00.000+01:00

i dag er det tirsdag, ny dag nye muligheter og tid for dobbeltbooking av meg selv igjen
I dag skulle jeg ha gjort disse tingene:
- gå på skole (klart)
- passe Alexander (klart)
- vært på veteran treff (ikke klart)
- være quizmaster( klart)
- møte fattern (ikke klart --> forutsetning at han faktisk har kommet hjem....)

uansett det finnes ikke nok tid på en dag, egentlig burde man få skviset inn et par timer ekstra, og jeg kan ikke være våken til langt ut på natten, det går ikke. men men

helgen har vært fin jeg har vært i trøndelag, og kom tilbake og pratet reinspikket trøndersk, hmm jeg var litt skeeeptisk da.

men håper du som leser dette har en fin dag =)

Den siste helga og uka pluss denne helgen =P

2009-11-30T11:42:00.000+01:00

Ja det var nå en stund siden jeg har blogget med god grunn, var syk forrig uke med no influensa lignende svineri.

Men hvertfall forrig helg startet med en fredag hvor jeg skulle på konsert med bandet til Thomas og Johnny det var kjempe kult pluss at det var høy lyd, hadde noe sus i øret hele kvelden og litt dagen derpå. Men det var kjempe kult å høre de spille, ble med til Thomas etterpå hvor vi klamtret på gitar og hørte på musikk og prata. det var kjempe hyggelig, ble ikke veldig mye søvn da for å si det sånn for praten gikk i et sett=)

Thomas kjørte meg tilbake til byen dagen derpå og det var veldig hyggelig. Jeg skulle jobbe med karaoken den lørdagen og det var dødskult, jobbet fra 10 - 0300. Det var ikke mye folk fram til klokken var 12 men etter det begynte det å strømme på en god del mennesker.

På søndagen tok jeg det helt med ro for da merket jeg at jeg var både trøtt og sliten. Brå våknet klokken 3 stakk opp på ocean og tok meg en kaffe. det var godt følte at jeg fikk våknet litt da hvertfall.

Mandagen så var det skole og på tirsdagen hadde vi fri da vi skulle gjøre et par små ting for å gjøre oss klar til praksisen som vi skal ha. Så på tirsdagen fikk jeg gjort det jeg skulle og på kvelden så hadde jeg quiz og det gikk bedre enn forventet det kom faktisk en god del mennesker noe jeg ikke hadde regnet med, men det var veldig morro at det kom så mange mennesker.

Så natt til onsdag begynte jeg å føle meg ikk fult så pigg i topp etasjen. noe som førte til at jeg var hjemme på onsdagen, men på torsdag da var jeg så dårlig at jeg lå i senga hele natta, det var ikke spesielt kult! man får vondt i ryggen av å ligge så lenge! men men på fredagen klarte jeg å komme meg ut av sengen og over på sofaen og sakte men sikkert så begynte kroppen å pigge til.

Og på kvelden så fikk jeg bilen min!!!! JIPPI!!!! Mazda 626, en 96 modell! Its an oldi but a beauty in my eyes! Jeg har også gitt den et navn og fikk navnet ganske simpelt pågrunn av at Stitch i "Lilo og Stitch" fra filmen og tv serien på Disney Channel er et prosjekt og alle prosjektene hadde et tall og Stitch sitt tall var 626. Ja ikke vanlig men men!

Fredagen var forså vidt en rolig dag. Lørdagen var enda bedre da begynte kroppen å våkne!! jippi! og jeg følte meg kjempe bra! jeg og ole kjørte med bilen min det var kjempe kult! også spiste vi middag også bar det ned på bør med litt freeesh karaoke! det er stiil! Roy måtte dra til råholt eller noe sånt så jeg jobbet for han mens han var borte, dette var også første gangen jeg var heeeeelt alene!! =S jeg var skjelven i beina men det gikk bra! Roy kom tilbake og alt var bra, ikke noe problemer i det hele tatt!! jippi!

Søndagen var en hard dag å våkne til, litt fyllesjuk, og litt trøtt da jeg ikke hadde lagt meg før klokken var 0700 eller noe i den duren....vanskelig å stå opp klokken 12 da desverre. hadde øvelseskjøring med Taner og det var fett! i min bil lissom! men uansett nå er det mandag og en ny uke og en ny dag og ikke minst nye muligheter!

Nå venter jeg på at mitt tidligere lønningskontor skal få ræva i gir og gi meg de papirene som jeg trenger! takk takk for i dag kveld og neste kveld!

C'ya later alligator!!!!! HURRA!!!

Hardtrening!

2009-11-19T09:15:00.000+01:00

Fra og med neste uke skal jeg legge meg under jern! For jeg skal nemelig inn til sesjon for militæret!
Og siden jeg har betalt for å trene på elexia så skal jeg søren meg benytte meg av det! Så neste uke skal jeg trene 3 kvarter cirka før jeg begynner på skolen 3 dager - 4 dager i uken. da skal jeg trene løping og styrke som basic også tar jeg det videre sånn etterhvert!

skal jeg slutte og røyke? njaaa har ikke klart å bestemme meg ennå, hvis jeg klarer å trene og røyke samtidig så skal jeg nok klare å røyke mindre enn før, men til å begynne med så skal jeg ikke slutte.

Og hva er det Tine skal inn på sesjon for? hehe tine skal inn på sesjon for å bli flypilot! hihihi så vi får se! men det skal bli banket kondis inn i meg! hihi meg i militær uniform....haha jaja

jeg gleder meg hvertfall! så får vi se hva som skjer! men dette betyr jo ikke at jeg slutter med jeg driver med nå! nei nei!

men wish me luck!!! - i need the strength to carry on with tha training! =P

St.Helga som var =)

2009-11-17T09:18:00.000+01:00

Helgen som var startet med fredag, ferdig på skolen, en tur innom bør for å låne toalettet, prate litt med Geir og Pål og avtale at vi skulle treffes etterpå =). Jeg løp da hjem (nesten, har tross alt ikke kondis til å løpe) vasket gulvet og lagde mat og tok meg en dusj. Lasagne var kjempe godt og hadde i tilegg garlic bread =) jippi! Etterpå tok jeg turen til bør igjen og møtte Geir og Pål, tante, Tom Tom og noen andre kjente!

Det var veldig hyggelig, vi ble sittende og spille musikk og prate i en stund før jeg ble med til Geir og Pål og spiste middag sammen med de og Grethe og Rune. Det var kjempe hyggelig! Det ble en flott kveld/natt!

Lørdagen gikk med til å ha 14 ganske tunge elefanter på huet, kom meg hjem slappet av og kom meg senere opp på ocean, tok et par øl og ruslet ned til bør igjen, da karaoken skulle starte igjen. Men var ikke helt i humør for å drive og feste, så stakk opp til ocean igjen og møtte mona, geir og pål. det var kjempe hyggelig. ble med hjem til mona og sov der.

Søndagen, da hadde jeg en stor jævla feit elefant sittende på huet....hmm dumt å gå ut 2 ganger på rad og i tillegg ikke få sove så mye. men men.

helgen var interesant! men hadde det veldig hyggelig! =)

hiv og hoi nå er dagen min!

2009-11-13T11:27:00.000+01:00

I dag så var jeg på intervju for å skaffe meg praksis plass =) og heldigvis så fikk jeg den, og det syns jeg var kjempe bra, for det er akkurat med multi handikapede jeg vil jobbe med.

Ellers så har jeg jo begynt på Imente kompetanse senter og der stor trives jeg som student =) eller elev som lærene våre kaller meg og de andre i klassen. Hvordan syns jeg det er å begynnte på skolen igjen? Jeg syns det er kjempe morsomt og jeg har fått motivasjon til å sette meg på skolebenken og det syns jeg er godt! Og det er morsomt å endelig ha fått begynt på studiene og få meg en utdannelse og fagbrev.

Uansett så gleder jeg meg til helgen, det skal bli deilig å kunne slappe av litt og få sove litt lengre enn til 0715. Jeg gleder meg veldig til jeg kommer hjem igjen for da skal jeg vaske gulvet og kjøkkenet og badet også skal jeg lage lasagne også skal jeg ta meg en goood og varm dusj =) DIGG!

Ikke minst syns jeg uken har gått fort, helt utrolig! Mandag var jeg en tur hos Pål og Geir og det var kjempe hyggelig :) tirsdag var det skole og slappe av, onsdag skole og slappe av, torsdag skole og slappe av og fredag vask også slappe av! Lørdag og søndag vet jeg ikke helt hvordan blir ennå men håper jo at det skal bli avslappende og at jeg slipper å løfte en finger =)

men men har ikke så veldig mye på hjertet i dag gitt!
Utenom at det er ikke så veldig lenge til jul!

Rhodos 2009 - et nytt eventyr

2009-11-12T11:32:00.000+01:00

5 september 2009 så var jeg pakket og klar, bagene lå i bilen til han som skulle kjøre meg, mona og mobæk til flyplassen klokken 04:00 natt til søndag. Mona, Mobæk, Morten og jeg hadde vært en tur på havet og satt hjemme hos mona og koste oss før vi skulle bli hentet for å dra til gardemoen. Turen skulle gå til Rhodos by i hellas. Og jeg gledet meg som en liten unge, men jeg var ganske full og måtte sove litt før vi skulle dra, det var deilig, men det var sinnsykt tungt og måtte stå opp for å gå ned til bilen og si hadet til morten for han skulle desverre ikke være med.

Vi var på gardemoen cirka klokka kvart over 5 og det var egentlig greit selv om det var kaldt og jeg hadde sovet i bilen på vei til gardemoen. Det var digg å kunne få sove litt ekstra for jeg var forsatt litt beruset. Vi fikk sjekket inn og det gikk ganske fort for det var ikke mange mennesker der så tidlig på morningen. Flyet vårt skulle gå kl. 0700 så vi hadde litt tid før vi skulle gå ombord på flyet. vi satte oss da ned på en kafe hvor Mona, Mobæk og jeg spiste litt mat og tok en øl. Da kom også Rune, Grethe, Anne Lise, Aud og Roy og det var kjempe hyggelig. Vi satt der og pratet om hvor mye vi gledet oss osv.

Da vi gikk ombord på flyet var jeg i grunn klar for å legge meg til å sove, men Mona hadde lyst til å feire at Mobæk også fikk være med og hadde da bestilt 3 små flasker med Champange. Så kl 0715 så åpnet vi flaskene og skålte for det som skulle bli en fantastisk ferie. Etter at jeg hadde drukket opp champangen havnet jeg nok engang i dyp søvn og det var kjempe digg. Turen var lang og jeg ville være noe opplagt for når vi skulle lande på Rhodos flyplass. Jeg våknet sånn i ny og ne for å spise og når jeg fikk bailys flaska mi som jeg også forsåvidt lå og tvi holdt på når jeg da igjen hadde sovnet. Ja bailys er hellig =)

Mona vekket meg rett før flyet gikk inn for landing og fy søren så utrolig nydelig, vannet var blå grønt og så ut som noe jeg aldri hadde sett før. Så vakkert og yndig som bare det! Flyet landet og vi gjorde oss klar til å gå ut av flyet, og jeg skjønte med engang at jeg hadde tatt på meg en shorts som var alt for varm, men det for så bare være tenkte jeg, men jeg var helt satt ut av hvor nydelig og hvor deilig været var så jeg glemte det ganske fort. Vi fikk hentet bagasjen og gått på do og gjort det vi skulle før vi gikk ut og stelte oss i taxi kø, det var vel den lengste køen vi hadde stått den dagen. Jeg ble meget overrasket, men da fikk jeg se at Geir stod og ventet på Lisbeth så da løp jeg bort for å hilse på han, for det var da lenge siden jeg hadde sett Geir, og jeg hadde gledet meg til å møte alle jeg kjente som var der nede da spesielt Pål og Geir.

Når vi da til syvende og sist fikk taxi så forsvant jeg helt i et eventyr som jeg aldri har lest før eller sett bilder av, for dette var nemlig første gangen jeg noengang hadde vært i hellas og på Rhodos, det var så nydelig trær som strekte seg oppover fjellene, de små ødelagte husene, alle strand promonadene som solgte dvs matvarer og drikke varer, alle shoppene som leide ut scooter og biler, og alle shoppene som leide ut vann scooter og dvs andre vannaktiviter. Jeg har aldri sett noe så nydelig og vannet fulgte oss langs hele veien til Rhodos by. Bølgene var så elegante og la seg oppover fjellveggene der hvor det ikke var strender. Jeg var forhekset og falt pladask for dette stedet.

Når vi kom fram til hotellet som vi skulle bo på som het Mimosa så var det å ta ut bagene og komme seg inn på hotellet for å sjekke inn. Vi måtte i tilegg skaffe ekstra seng til Mobæk siden det ble litt i siste liten at han også skulle være med, men folka i respesjonen var så hyggelige at det var ikke noe problem. Vi fikk rom i 3 etasje som i og forseg var greit, jeg sendte opp bagene, Mobæk og Mona så gikk jeg trappa, jeg var tross alt den yngste. Vi hadde hotell rom inn mot "bakgården" den var litt slitt, men jeg syns det var veldig sjarmerende, kattene lå på taket og solte seg og vi hadde et annet hotell som nabo og der var det hyggelige mennesker =)

Vi var klare for å gå ut, jeg og Mona tenkte oss også en tur ned til stranda selv om det var sent på dagen, men først skulle vi innom et annet hotell hvor vistnok de fleste av våre bekjente og venner bodde, nemlig hotell Constantin. Jeg fikk sjokk, det var masse mennesker, noen kjente jeg fra før av, men det var ikke noe problem fordi de som satt med Geir og Pål var kjempe hyggelige og da var det ikke noe problem og prate og ha det gøy.

Etter at vi hadde tatt noen øl og en San Fransisco så stakk jeg og mona ned til havet og igjen så falt jeg heelt pladask og det var herlig og avslappende musikk som ble spilt i mine ører. Det var som et paradis uten like. Helt fantastisk, vi lå og solte oss, men som den bada anda jeg er så måtte jeg ut i vannet. Det var herlig og varmt og deilig og bare alt! Jeg hadde kommet til mitt paradis, mitt eventyr, mitt mekka og min himmel! Hvorfor har jeg ikke vært her før? Etter at jeg hadde badet så sovnet jeg igjen denne gangen på solsenga det var først da mona ville gå tilbake at jeg våknet og tenkte ja det er greit. Få ordnet oss og prate med de andre om hvor vi skulle spise.

Vi møtte de andre igjen også på hotell constantin og tok følge ned mot en resturant som lå ved bargata. det var da jeg for første gang så Trafic, stampuben til de som har tradisjon av å være der og som skulle bli min stampub også. Det første jeg husker når jeg så trafic var at rune satt i stolen og sov og var sammen med Grethe, Anne Lise, Aud og Roy, det var veldig hyggelig. Vi satte oss på resturanten ovenfor Trafic Bar og der hadde de kjempe god mat, da fikk jeg også hilst på broren til Pål og svigerinnen hans og det var kjempe hyggelig. Når vi var ferdige med å spise gikk vi over til trafick og satt der og drakk og koste oss, helt til jeg måtte kapitulere og kaste inn håndklet. Da var jeg så heldig at Anita og Thomas ville følge meg til hotellet mitt og det var kjempe hyggelig! Når jeg ankom hotellet satt mobæk og sov utenfor så jeg dro med meg han opp også. Den natten lå jeg ute på verandaen det var DIGG! I mitt paradis!

Dagen derpå var det stranda på morningen og en morgen pils nemlig Mythos som er gresk øl! det er noe av det diggeste ølet jeg har smakt! Vi badet og solet oss. Og igjen så sovnet jeg på solsengen til min store ergelse jeg ble nemlig solbrent fordi jeg hadde glemt og smøre meg med solkrem etter at jeg hadde vært og badet bort solkremen fra forrig gang, jeg lærte det på den vansklige måten da for å si det sånn....hmm teit! hehe men men solbrent var jeg men for første gang i mitt liv så hadde jeg fått skille!!! og det var kjempe morro, selv om jeg hadde fått "bh-skillet" det var ikke fult så kult da, men men.

Når jeg følte at jeg var varm nok etter å ha solt meg gikk jeg på hotellet og tok meg en god dusj, det var mandag men jeg følte at det var en lørdag. Jeg møtte opp på constantin og satt og pratet med folket som var der. Ble med ut og spiste god og deilig middag. Jeg husker ikke helt hvilken resturant vi spiste på men grekerene er gode til å lage god og deilig mat. Så det kommer vel senere.

På kvelden så satt vi igjen samlet på Trafic og jeg hadde lengtet etter en karaoke bar og jeg fant en i bargata som het Boomerang. Jeg fikk helt sjokk fordi det var ikke som vanlig norsk karaoke bar. De som skulle synge stod nemlig midt på gulvet i baren og sang den sangen man skulle synge. Det var sært og hvem som helst kunne være med og synge. De hadde til og med Fairytail låta. Det var et stort SUKK, jeg dro fra norge for å slippe unna den låta...hehe. Jeg fant veien igjen til trafic og holdt ut lengre denne kvelden enn dagen før noe som var veldig greit =) jeg stor koste meg med alle de nydelige menneskene jeg hadde blitt kjent med.

Onsdagen var nemlig dagen jeg hadde gledet meg mest til, vi skulle vekke Pål på senga med champange og 50 røde roser som Geir hadde kjøpt i bursdags gave til han. Det var kjempe kult, alle som hadde møtt opp hadde jegermeister "lue" på seg og jegermeister blomster bånd rundt halsen, det var harry men utrolig kult =) det tok litt tid før døren åpnet seg og det var ikke Pål som åpnet men Geir, så da kom vi inn en 25-30stk og sang bursdags sang og det var kjempe morro, Pål hadde jo ikke engang rukket å ta på seg brillene sine. Vi spretet champangen og sang bursdags sang. Det var altså champange på morningen 2 ganger på under 1 uke. Det er luksus det.

Det ble bading også måtte jeg komme meg på hotellet fordi jeg skulle jo ordne meg til bursdagsfeiringen til Pål, Lisbeth skulle fikse håret mitt og det gledet jeg meg hvertfall til for jeg er jo ikke typen som kommer med "stæsjet" hår =P men jeg fikk no dusjet og pakket sammen tingene mine og tuslet bort til constantin og ventet på Lisbeth, der møtte jeg Ørjan, Thomas og Lise og Geir. Det var kjempe hyggelig etter en liten stund kom Lisbeth og Nina og vi var klare for å kle på oss og ordne oss helt til det fulle, Anne hadde vært så snill og grei så jeg fikk låne et par sko til henne som passet perfekt til kjolen min og det var virkelig kjempe hyggelig =)

Festen begynte med sang og utrolig god mat og underveis var det bygget for taler og andre morsomme hendelser. Jeg ble derimot litt små stresset da Lisbeth som var toastmaster plutselig spurte meg om jeg kunne si noen ord til en av de tingene som skulle skje, der hvor Pål skulle få svanehals. Da var det forskjellige kategorier som skulle beskrive hvem Pål er, Kjærlighet, Tro, Håp, Rølp, Omtenksomhet, Vennskap (tror det var de) men kvelden var fullkommen masse god mat, masse god drikke, og ikke minst mange hyggelige mennesker, vi ble jo 63stk til sammen på hele 50års laget! Jeg følte meg æret som fikk lov til å bli invitert til et så herlig lag!

Torsdagen var jeg meget redusert da jeg ikke hadde kommet hjem før 5 -6 tiden på morningen. Jeg sov ute og hadde ikke fått ut alt dillet som Lisbeth hadde satt i håret mitt. Jeg lå nemlig og sov til klokken var halv 4 -4. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre men det første var å hoppe i dusjen og få ut all hårsprayen, det tok sin tid. Gikk ned til stranda for å se om det var noen der men det var det ikke, gikk da etterpå bort til et annet hotell som het amaryllis og der satt Rune, Grethe og Anne Lise, det var hyggelig, bestilte meg mat og en COLA - alkoholfri da jeg forsatt var litt redusert fra dagen derpå. hehe.... Når jeg hadde blitt ferdig med å spist kom Tom Tom og da ble det til at vi gikk bort til Trafic og tok oss en pils før jeg ruslet bort til hotellet. Jeg måtte slappe av for var litt sliten.

Kvelden endte vi opp nok engang på Trafic og vi koste oss som alltid, denne gangen holdt jeg ut til klokken var 7. Bargata var stengt og jeg, Tove, Wenche, John Arne og Lise satt på en liten pizza shappe og spiste pizza, det var hyggelig, det var kjølig men alikevel varmt og vi fulgte hverandre til de hotellene der hvor vi bodde. For en gjeng =)

Fredagen ble det bading på dagen og slappet av på ettermiddagen det krevet sitt å holde på sånn har jeg skjønt =P det krever litt ferdigheter kanskje? uansett, kvelden var like hyggelig med god mat, jeg tror det var denne kvelden jeg, Mona, Roy, Aud, Grethe, Rune, Mobæk dro til gamle byen for å spise. Da havnet vi på en utrolig hyggelig resturant som het Jannis, og der kunne kokken snakke norsk =) hehe det var fasinerende! (dette var faktisk på tirsdag bare jeg som sliter med litt alzheimer) Uansett kvelden endte no opp på Trafic igjen =)

Lørdagen siste dag før jeg skulle dra, for en trist dag tenkte jeg, å måtte dra fra mitt paradis, mitt eventyr, mitt mekka og min himmel. Uansett så var jeg bestemt på at jeg skulle kose meg alikevel. og det gjorde jeg, jeg og Thomas våknet tidlig og gikk bort til constantin fordi vi skulle egentlig på båttur med de andre, men den hadde desverre blitt avlyst pågrunn av alt for mye bølger og ubestemt vær. Dermed stakk, Ørjan, Thomas og jeg på finske baren og spiste frokost og gikk så ned til stranda for å bade. Det var digg, men i dag så var bølgene så store som jeg aldri hadde sett de før. Det var sykt, men utrolig morsomt =) man ble liksom bare dratt uti vannet.

en deilig mythos kjølet ned kroppen og det var helt greit for det var noe små varmt selv om det blåste. Turen gikk som alltid tilbake til hotellet for å dusje og gjøre seg klar til kvelden da vi skulle spise mat på en resturant som lå i gamle byen og som ble kalt for hølet i veggen. Det var en kjempe liten resturant og det var litt trangt med 25 mennesker. Men der fikk vi tatt masse herlige bilder og den kvelden var bare så utrolig herlig! En kveld jeg vet kommer til å være i hjertet mitt for alltid =) Når vi var ferdig spist og maten hadde fått sunket litt inn så dro vi til trafic for å forsette kvelden, jeg må innrømme at denne kvelden var min verste kveld for jeg ble litt for drita....men uansett så gikk det no greit. jeg holdt ut til klokken var 4 eller 5? selv ville jeg ikke at kvelden skulle ende men jeg orket ikke ut av min litt brisne tilstand, så Wenche og Anita (aka Pilt og Diss Diss) fulgte meg til hotellet jeg måtte være dritten i midten da min tilstand igjen var litt brisen. hehe. Og plutselig da så kom det en man og tok tak i skjørtet til wenche og snudde meg og ville ta faenskapet men da kom wenche og anita og dro meg mot hotellet, men da mistet jeg den ene skoen min (askepott?) og ville gjerne ha med den, jeg ramlet inn på rommet og sovnet tvert. Wenche og Anita var mine reddende engler og fulgte meg opp til rommet =) snille snille søte gode personer=)

Det var en trist søndag jeg våknet opp til, mitt paradis, mitt eventyr, mitt mekka, min himmel stod stille, jeg pakket kofferten min i all hast og kom meg bort til constantin for å levere ting jeg hadde fått lånt av Lisbeth og for å si hadet. Det var skikkelig tungt syns jeg, så mange herlige mennesker på et og samme sted også måtte si hadet det syns jeg var tungt, da jeg skulle si hadet til Geir så begynte tårene nesten å trille og det gjorde de nesten hos Geir også, men jeg viste at det ikke ville være lenge før jeg skulle se de igjen, vi skulle jo møtes på Rhodos festen 17 oktober. Så jeg holdt hodet opp (prøvde i hvertfall) og smilte og sa farvel vi ses snart=)

Jeg skulle jo også si hadet til Thomas så jeg gikk opp og vekte han og vi tok en røyk før taxien kom. Det var hyggelig å få en "slappe av røyk" før jeg skulle sitte i taxi og si farvel til mitt paradis, mitt eventyr, mitt mekka og min himmel.

Taxi turen tilbake gikk til å tenke over alle de gode tingene jeg hadde opplevd og alle de fantastiske menneskene jeg hadde møtt og som jeg viste jeg ville møte igjen, det var et eventyr uten like, ting man ikke har lest om før, noe som jeg viste for meg ville bli en tradisjon, hvor jeg ikke kunne vente med å komme tilbake, jeg hadde ikke rukket å dra fra Rhodos før jeg drømte at jeg var tilbake til mitt paradis, mitt eventyr, mitt mekka, min himmel!

Flyturen var lang som vanlig men denne gangen var jeg våken og oppegående. jeg så nemlig på film, Diskoormene, den var helt latterlig morsom og jeg digga den skikkelig, jeg hadde bestemt meg for ikke å drikke da jeg skulle hjem og endelig se kjæresten min igjen etter 1 uke at vi hadde vært borte fra hverandre!

Jeg kom hjem ganske sliten og tankefull, tankene mine gikk til Tove som hadde bursdag den søndagen og alle de som forsatt var der, jeg ønsket at de alle skulle kose seg like mye som vi hadde gjort den uken jeg hadde fått være der =)

Rhodos 2009 6 september- 13september er en ferie jeg aldri vil glemme, menneskene jeg ble kjent med, stedet og hele opplevelsen samlet=)
takk til dere alle som var der sammen med meg=)