LYNVINGEN BLOGG

Litt kort fortalt fra en litt lang sykkeltur: Nordkapp-Skjeberg, sommeren 2006

2012-01-27T15:06:00.000+01:00

Nå som vi holder på å forberede oss til O'Store sykkeltur (Glade hjul! Vi skal på 2 års sykkeltur gjennom Europa og Amerika!!) kan det jo være på sin plass å mimre om tidligere tiders sykkelturer, og hva passer da ikke bedre enn å ta frem historien om da vi syklet fra Nordkapp til Skjeberg?

Litt kort fortalt fra en litt lang sykkeltur

Nordkapp-Skjeberg, sommeren 2006

Av Birgit Ryningen

Anders er blid og smilende

Under følger min opplevelse av sommerens sykkelturer. Andre navngitte personer i teksten kan muligens tenkes å ville ha formulert deler av teksten littegranne annerledes, men siden Anders rett og slett ikke har skrevet noen egen tekst, har jeg bestrebet meg for å være så nyansert og nøytral i gjenfortellingen av våre felles opplevelser som jeg synes jeg kan.

Honningsvåg

Den sommeren min Kjæreste og meg selv skulle på en liten sykkeltur i fedrelandet hadde undertegnede vært i Japan i et halvt år for å trene judo og forske på solceller. Etter seks måneder borte fra min Kjæreste, mitt skjønne fedreland, mine gode venner, min høyt aktede familie og min ellers så mye brukte sykkel, var det tid for årets sommerferie med Kjæresten, sykkelen og den sårt savnede norske naturen. Det tar ikke mer enn et døgns reise å komme seg fra Tsukuba (i Japan) til Trondheim og det tar ikke mer enn et halvt døgn å børste støv av sykkelen og pakke telt og sykkelbukse og det tar bare noen timer å fly fra Trondheim til Honningsvåg: Så etter et halvt år med rå fisk og ris, høye hus, skamklipte busker og karper i små fontener, sto jeg atter på norsk jord, klar til å ta fatt på en litt lang sykkeltur. Min Kjæreste, heretter kalt Anders, var atter ved min side og naturen var atter ufrisert. Livet var herlig.

Kroppen var vel egentlig fortsatt i flysetemodus, hjernen var nok innstilt på Japandøgn, varmeregulatoren sto på Japansommertemperaturinnstillingen og magen forventet rå fisk til middag, men bortsett fra det var alt såre vel.

Vi camper rett på utsiden av Fatima-tunnellen

En liten tur ovenom Nordkapp

Vi hadde juli til rådighet og ellers var det bare vi to, syklene, et telt og veien. Hvor veien skulle gå, var enda litt uklart, men at vi måtte innom Nordkapp var klart. Vi pakket syklene som også denne gang hadde overlevd flytransport uten å få alt for mange riper i lakken. Vi hengte på dem nye sykkelvesker, dro på oss sykkelbuksene, sykkelskoene og plasserte hjelmene på hodene våre og rullet ut på veien og tok til høyre mot Nordkapp. Nordkappplatået ar flatt som en pannekake sier Anders, dessuten er det snakk om en kilometer eller to; en så liten avstikker at vi ikke har råd til å la være…

Tour de Andørja

Seks mil og 1500 høydemeter senere var vi tilbake i Honningsvåg etter svippturen innom bommen ved Nordkapp. Kanskje ikke helt flatt da sprudler Anders og littegranne lengre en jeg hadde antatt, kanskje. Han smiler til meg og er blid og søt. Min kropp har sjokk etter den noe brå overgangen fra flysetet til sykkelsetet: Melkesyren bobler i låra, fingrene dovner, ryggen stivner, rumpa har noen ganske små gnagsår, jeg var svett og hodet lett. Men hva er vel en sår rumpe mot sommerferie og sol? Litt prikking i fingertuppene mot å bli gjenforent med både Anders, sykkelen og den norske naturen på en og samme dag? Dessuten er jo Finmark flatt; det er jo noe alle vet: Finnmarksvidda – det kan jo ikke vokse fjell der! Jeg ser på smilet til Anders, han er i god form, han hadde prikket inn sykkelformen til den Store Styrkeprøven for et par uker siden, jeg fatter nytt mot: Skitt la gå at vi drasset med oss alle sykkelveskene, teltet, soveposene og maten opp til Nordkapp på tross av at vi skulle ned igjen samme veien. Dessuten er jo ikke vinden sååå kald.

Vi sykler litt til: Forbi noen reinsdyr og gjennom Fatima-tunnelen som forøvrig godt kunne fått et kapittel for seg om både høydemetere, kald luft og mørke, men siden jeg er mer opptatt av skjønn norsk natur, skal jeg nøye meg med å fortelle at vi avsluttet denne første dagen i sommerferien med å slå opp teltet ca 1,5 meter etter tunnelåpningen på fastlandssiden. Noen mente da at første etappe var blitt lang nok.

Birgit er med på Tour'en

Neste dag begynte det å regne og det fortsatte å regne nesten uavbrutt gjennom hele halve landet og godt og vel så det. Heldigvis var vi alle, både folk og sykkelvesker, vanntette og hadde vært ute en regnværsdag før.

Tour de Andørja

Anders er oppvokst på Andørja som er en helt annen øy enn Andøya og er sånn bortimot verdens navle sånn reint moralsk sett og attpåtil bærer tittelen Norges fjellrikeste øy.

Andørjaværingene krangler med naboøyborene, rollaværingene, og er generelt skeptiske til fastlandet, men de arrangerer hvert år Tour de Andørja første helga i juli som er åpen for lokalbefolkningen så vel som rollaværingene, øyboere så vel som fastlandsboere og like til søringer så vel som nordlendinger – og til og med svensker! Tour de Andørja er en trippelkonkurranse med løping, sykling og enda mer løping over tre dager med høyt nivå, enda høyere prestisje og bratteste bakkene. Vi startet syklingen godt under en uke før startskuddet skulle gå for årets begivenhet og vi hadde således litt knapt med tid og litt langt med vei for å rekke Tour’en.

Uten å dvele for mye ved at selv ikke Finnmark ikke er særlig pannekakeflatt. Ei heller ved den sagnomsuste Finnmarksmyggen, plaskeregnet eller dagsetapper på 15 mil i motvind, kan jeg jo meddele at vi rakk Tour de Andørja med usedvanlig god presisjon etter at vi rakk hurtigbåten fra Tromsø til Evenes på Andørja etter en spurt på tomme mager og sterke viljer hvor det sprutet både melkesyre, svette og plaskregn i motvinden.

Andørja

Vi deltok på Tour’en etter beste evne, men jeg tror ikke jeg skal begynne å skryte av resultatene våre her. Det var vel egentlig ingen av oss, og særlig ikke jeg, som sto i direkte fare for å vinne det hele, men vi hadde likevel en flott helg.

Kystriksveien

Etter Tour’en gikk vår egen tur videre ut til Vesterålen, ned gjennom Lofoten og fra Svolvær tok vi båten over til Skutvik og tok fatt på Kystriksveien. I Svolvær gikk jeg til anskaffelse av ny sykkelbukse med jente-pad. Denne viste seg å være fullstendig gnagsårfri fra første tråkk, og jeg skal aldri putte rumpa mi i en sykkelbukse med gutte-pad igjen – noen sinne. Jeg gikk derfor til det skritt å kaste samtlige av mine gamle sykkelbukser i søpla på tross av at de både har høy affeksjonsverdi og at Mamma har lappet dem mer enn en gang.

Kystriksveien, skulle i følge Anders, også være flat og fin. Han hadde rett på et punkt, og det var at det var fint… Det sies at Andørja er så bratt at sauene der har to korte bein på den ene siden og to lange på den andre slik at de kan stå i skråningene mens de spiser grass, uten å rulle ned i fjæra. Jeg omkalibrerte min egen bratthetsskala slik at det som jeg tidligere hadde beskrevet som kupert terreng, nå ble beskrevet mer i Anders sin stil som flate vidder – og det jeg tidligere så feilaktig har kalt fryktelig bratt, ja nesten usyklebart, ble nå byttet ut med Anders sitt småkupert eller falskflatt. Kystriksveien kan i denne skalaen beskrives som litt småkupert vidde.

Men at naturen her er vakker, passer inn i enhver bratthetseller finhetsskala. Bare så synd at dette var vår våteste etappe – hele Kystriksveien i plaskeregn. Det sies at det er i uvær man føler at man lever, og vi var vel i så måte aldri i tvil om at vi levde. Værgudene var visst innstilt på å vise oss at vi lever skikkelig og lot regnet følge oss inn og ut av fjordene og over de små humpene i terrenget vi forserte. Da vi kom oss til Nesna, hadde vi opplevd den våteste dagen i hele begge våre liv inkludert den sommeren vi lå værfast på Svalbard i to uker i strekk. Det hører også med til historien at den dagen var det strålende sol både på Andørja og i Trondheim, og at det ikke finnes en eneste plass å pause under tak på 10 mil i strekk og i tillegg hadde vi bevegd oss ca 1 mil sørover, mens vi hadde syklet 10 mil i skiftende øst- og vest- retning hele dagen og alle de andre dagene langs Kystriksveien for den sags skyld. Da vi krysset polarsirkelen (15. Juli), var det ikke bare regn som falt fra himmelen, men snø også! Meget våt snø, men det var mer snø enn regn – helt sant!! Men jeg skal ikke klage over slikt; i Nesna sov vi i campinghytte – helt tørt hele natta!

Helgelandsskysten er og blir pen, regn eller ikke, med sine hvite sandstrender, holmer, skjær, blankskurte og bratte fjellsider. Vind og regn understreker det vill og vakre og på sykkel var vi hele tiden midt i både uværet og det ville og vakre. Lyset skifter fort og lager dramatiske effekter. Hav og fjell, fjell og hav! Regn og vind, lys og skyer som farer over oss, og noen ganger ned til oss. Oppoverbakker som skal forseres, som må jobbes med, som man blir kjent med. Nedoverbakker er lystige, men kalde.

Birgit prøver å holde varmen
- med å spise nøtter

Midten av Norge, E6 og G-Sport på Grong

Da vi kom på høyde med Mosjøen, var vi lei av å vente på fergene og skrådde inn i landet og traff E6 sånn ganske nøyaktig midt i landet. Fra Mosjøen fulgte vi E6, og i dagboka vår står det: E6 er som en drøm, den er helt flat! Flat, flat, flat. De få bakkene som er, er nesten flate de også. Det har dessuten vært oppholdsvær bortimot nesten hele tida og stedvis meget tørr asfalt. Anders tok av seg den ene jakka og Birgit slutta å hakke tenner.

Midt inne i Namskogan takket den ene eiken til Anders for seg, og det tok 197 km før vi fant en sportsbutikk. Den sportsbutikken vi fant, fant vi i Grong en time før stengetid. Siden sportsbutikkens sykkelmann var på sommerferie, fikk vi låne verkstedet og mekke som vi selv fant for godt. Det endte med at Anderssykkelen fikk ny eike og Birgitsykkelen fikk nytt fremhjul, nye bremser og nye pedaler. Vi var alle veldig glade og lykkelige etter en times innsats på verkstedet og vi sender vår varmeste takk til G-Sport på Grong.

Dagen etter var Anders syk, så vi tok med oss syklene på toget og dro til Trondheim. Der tok vi inn i vår egen leilighet og spretta vi en rødvinsflaske. Dagen etter var vi alle friske igjen, og vi begynte på sommerens andre sykkeltur.

Sommerens andre sykkeltur

Vi fortsatte sørover langs E6’en, men tok etter hvert til venstre og syklet ned Østerdalen. Anders hadde jo syklet Gudbrandsdalen for noen uker siden. Vi hadde dessuten valgt oss et mål, nemlig Skjeberg. Skjeberg er en liten plass mellom Sarpsborg og Fredrikstad og er en helt naturlig plass å avslutte sommerens tur på siden undertegnede har en søster med familie boende på et småbruk inne i skogen i de trakter. Tantebarnflokken min hadde øket fra to til tre mens jeg var i Japan, og vi ville gjerne hilse på den nyeste – og de andre to nesten like nye – før høsten skulle sette inn med jobbing og slit. Målet var med andre ord satt, og vi tråkket i vei.

Sommer og sol!

Etter en halv sommerferie med regn og motvind, bratte bakker og mer regn, snudde været om i Trondheim. Vi fikk sol, steikende sol, og varme ned gjennom hele Østerdalen og like frem til Skjeberg. Alt gikk lekende lett og livet var en dans på rosser uten torner; vi hadde 26,5 km/t i snittfart, minimalt med klær, badet i Glomma og hadde skikkelig sommerferie i nesten en uke. I sykkeldagboka vår står det bare fin dag, perfekt sykkelvær, bare nedoverbakker i dag, blei svett, flott dag og slike ting.

Siden solskinnshistorier ikke er så morsomme å skrive om som regnværshistoriene, skal jeg ikke si så mye mer enn at milene nedgjennom Østerdalen var solfylte, varme og særdeles lystige. Vi møtte på et par bakker i Akershus og i Østfold, men de kunne aldri måle seg med dem litt lengre mot nord. Jeg mente dessuten at jeg var blitt så sprek at jeg tråkket på i oppoverbakkene med et overmot som kosta meg en god del neseblod ved en anledning. Jeg pustet på meg neseblod bare ved denne ene anledningen, så alt i alt var jeg nok blitt ganske sprek, dessuten var det antakelig den bratteste bakken i Østfold.

Målet i sikte

I god tid før juli var over trillet vi inn på tunet til småbruket til søster og familie. Her hadde vi noen solfylte dager med tantebarn, høner, blåberturer og bading, men det er en annen historie.

Avslutning og konklusjon

Vi syklet 2044 km i sommer med dagsetapper på 5 til 15 mil og med snittfarter fra 17 til 26 km/t. Vi hadde all bagasje på bærerne, men la merke til at dette er den gammeldagse måten å dra på sykkeltur på. I dagens sykkel-Norge er det sykkeltilhenger som gjelder, men jeg synes fortsat at bagasje på bærer-trikset fungerer flott og utmerket. Vi hadde medvind en dag, ellers har vi hatt motvind. Anders sa da vi kom til Skjeberg at ja, nå har vi fått bekrefta det alle vet, nemlig at dominerende vindretning på sommeren i Norge er fra sør til nord. Jeg var tilfeldigvis ikke klar over denne lille detaljen av en allmennkunnskap før vi la ut på tur og må vel innrømme at jeg syntes kanskje det var litt rart at vi med viten og vilje hadde lagt ut på sykkeltur i motsatt retning av vinden, men jeg smilte et naturlig smil og sa uten å bite tennene hardt sammen: Ja, så sannelig – fiffi, du…

Alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur, og jo mer de våteste ukene kommer på avstand, jo mer strålende var de våte etappene. Og helt til slutt vil jeg bare få konkludere med at Norge er et fantastisk vakkert land. Antakelig det fineste i verden, og i alle fall mye finere enn Japan.

Noen flere bilder helt til slutt:

Glade hjul! Vi skal på 2 års sykkeltur gjennom Europa og Amerika!!

2012-01-21T16:16:00.000+01:00

Anders på sykkeltur i Irland

Prosjektbeskrivelsen
last den ned (pdf) her:
Glade hjul

Vi planlegger tidenes sykkeltur! Tidenes lengste sykkeltur - for vår del. Vi har satt av to hele år og skal sykle gjennom Europa og Amerika!

Planen: Vi stiller til start på den Store Styrkeprøven, med start på Trondheim Torg den 22.06.2012 kl. 24.00. deretter fortsetter vi gjennom Europa før vi tar flyet over til Sør-Amerikas sørligste by, Ushuaia, for å sykle hele Amerika, langs vestkysten, helt til Alaska.

Vi har jo vært på sykkeltur før og syklet både Norge delvis på langs, Vestkysten av Australia, Lofoten, Fosen, Irland rundt, Isle of Man rundt og Skottland på tvers, men dette blir noe helt annet! Dette er en drøm som vi har båret på lenge som snart skal bli virkelighet. Men hvordan kommer den virkeligheten til å bli? Det eneste vi kan si med en viss sikkerhet er vel at det i alle fall ikke blir slik vi tenker at det skal bli...

Birgit på Fosen

Glade hjul?

Hvordan går det når drømmer blir gjort til virklighet? Kommer vi til å bli lei av hele drømmen, syklene våre og turen? Kommer vi til å bli lei av hverandre? Vil vi nå målene våre - er det alt for langt? Hva kommer til å gå galt? Har vi nok penger? Blir det glade hjul? Det er disse spørsmålene, og mange flere, som surrer rundt i hodene våre for tida. Men mest av alt gleder vi oss! Vi gleder oss som små barn på julaften.

Birgit på sykkeltur i Irland

Litt mer om ruta vi planlegger å følge:

Laaange, rette strekninger
på sykkeltur i Australia

Tentativ rute gjennom Europa: Trondheim - Oslo - Stockholm -båt til Polen (Gdansk) - Gjennom Polen -Slovakia - Østerrike - Tyskland/Italia - Sveits - Frankrike - Spania - Portugal.
Rute gjennom Amerika: Følge The pan-American Highway, sånn ca
Vi har dessuten et mål om å ha stått sammen på 1000 fjelltopper over 1000 moh (TTT) før vi dør og planlegger derfor en 1000-topp per land underveis.

Birgit et sted i Norge

Det er under et halvt år til vi tar syklene fatt og legger ut på vårt livs største eventyr! Det er jo en del planlegging som må til før vi legger av gårde, hus som må leies ut, bil som skal selges og sykler og annet utstyr skal velges og skaffes. Vi kommer til å holde bloggen vår og Facebook-siden vår oppdatert både under resten av forberedelsene og når vi etterhvert er underveis.

Trening er selvfølgelig en del av forberedelsene til en lang sykkeltur, og vi har som mål (Nyttårsforsett 2012: Tren mer!!) å får trent mer frem mot turen enn vi trente før jul i fjor.... Vi tenker å benytte oss av våre egne treningstips for folk i farta som vi selv skrev i høst. Hele saken her: Trening. For dem som vil følge med på hvordan det går med treningen frem mot avreise, kan få følge med på vårt eminente Excel-ark som blir oppdatert i rykk og napp: Treningsdagbok (xls).

Det var det vi hadde om denne saken for denne gang, men følg med, vi kommer tilbake med flere oppdateringer!

- Last ned prosjektbeskrivelsen her (pdf): Glade hjul!

Årets beste turbilder: Juli - desember 2011

2012-01-14T16:54:00.000+01:00

En solfylt dag på en sandstrand i Trøndelag!

På tide å fullføre årets beste turbilder-prosjektet. De beste fra januar til juni er allerede publisert: Årets beste turbilder: Januar - juni 2011, og juli til desember kommer altså her:

JULI:

Vi slo opp teltet vårt på en råtten trebrygge i sommer.
Les om det her:
Om å leve i en drøm og å finne ekte lykke

AUGUST:

På vei opp til Storsylen

SEPTEMBER:

Anders på en bratt og fin tur i Skori, Årdal

OKTOBER:

Fantastiske Finse!
Anbefalt bok: En afrikaner på Grønland av Tété-Michel Kpomassie
Bilder fra fotoworkshop på Finse - Dag 1
http://lynvingen-blogg.blogspot.com/2011/10/bilder-fra-fotoworkshop-pa-finse-dag-2.html

NOVEMBER:

Man trenger ikke alltid å dra så langt for å finne turstemning.
Dette er i Estenstadmarka - nesten rett utenfor stuedøra

DESEMBER:

Årets siste dag ble brukt meget fornuftig.
Vi startet det nye året med fryser'n full av fisk!
Bildet og fisken er fra Andørja

Fra arkivet: Fjordkryssing

2012-01-13T07:27:00.006+01:00

Etter til sammen tre måneder med padling på Svalbard fordelt på to somre, har jeg gjort meg noen tanker om enkelte av de situasjonene en kajakkpadler fra tid til annen havner i der oppe i isødet. Her følger noen betraktninger rundt fenomenet Fjordkryssing.

Skrevet på Båtodden (Svalbard) 25. Juli 2008 av Birgit Ryningen

Å krysse en fjord i kajakk, en såkalt fjordkryssing, er reint praktisk å sette seg i kajakken på den ene siden av en fjord, padle over og gå i land på den andre siden. I teorien en enkel og grei handling, men en fjordkryssing er ikke bare det praktiske – det er en mental tilstand hvor hjernen slår seg vrang og kjeder seg noe så helt forferdelig. Utsikten fra kajakken er og blir uforandret i opptil timevis av gangen. Selvfølgelig er det også fysisk smerte som hjernen henger seg opp i involvert; rumpa dovner av, knærne stivner og så skulle man så gjerne ha vært på do. Dehydrert blir man såklart, men tisseblæra er fylt til randen så det er ikke tilrådelig å innta mer væske.

Så der sitter man da, i kajakken, midtfjords, gul i blikket med avdovna rumpe og plasker årene i vannet mens hjernen kjeder seg. Det ser ikke ut til å gå framover. Noen ganger ser det ut til å gå sidelengs. Bølger på langs - lange, store, duvende – kan gjøre hvemsomhelst sjøsyk og ytterst usikker på hvilken retning kajakken beveger seg i. Det er best å holde det gule blikket på et bestemt punkt, langt der borte på den andre siden av fjorden som forøvrig ikke ser ut til å nærme seg.

Hjernen kjeder seg og gjentar for seg og gjentar for seg selv: Jeg må tisse, jeg må tisse, jeg må... Gjerne i takt med åretakene. åhhh, det gjør vondt i knærne! Men det går an å ta seg sammen, og det bør man gjøre, tvinge hjernen til å gjøre noe mer fornuftig. Ofte begynner den da å telle, åretak eller bølger. Telle, telle, telle, men det er kjedelig, så det er lett å gli tilbake til gamle vaner. Jeg må tisse, jeg må tisse, jeg må...

For ikke å bli helt sprø, eller, enda verre, for ikke late vannet i tørrdrakten, er det best å ta seg sammen igjen – og da begynner hjernen gjerne å synge en sang. Helst en sang man ikke liker, en man ikke kan fordra og som er helt forferdelig irriterende, eller en sang som handler om sildrende vann eller regn, eller en elv. Yellow river, yellow river is in my mind and in my head...

Det kan være en fordel å bruke sangen man ikke kan fordra. Hit me baby one more time... I takt med åretakene. I værste fall kan telling og synging kombineres. Fiskebolla bor i havet, havet er fiskebollas hjem, bom bom bom. Det var det første verset nå er det ti igjen, bom bom bom... I takt med åretakene.

Noen ganger kjeder hjernen seg ikke, og det er nesten verre, for da er bølgene ute på fjorden et eneste kaos og et virrvarr helt uten system. Da er hjernen konsentrert. Fiskebolla seiler sin egen sjø og bor i havet ett annet sted, åra settes riktig i vannet og hoftene vrikkes og vris slik at ikke hele kajakken går amok i bølgekaoset. å sitte sånn å vrikke på hofta i timevis gjør at rumpa ikke dovner bort og man glemmer knærne. Men tisseblæra får gjennomgå. Hjernen fokuserer på bølgene, men bak i hodet ett sted surrer det Jeg må tisse, jeg må tisse, jeg må...

Det aller verste er allikevel når det blåser opp. Hjernen nynner for seg selv Yellow river, yellow river... Så noen krusninger på havoverflata, knapt merkbare. Det demrer en uro baki lillehjernen ett sted. Vinden begynner å ruske i lua, nappe i åra og hisse opp bølgene. Hit me baby one more time... Så er det der, uværet, med vind og bølger som med ett gjør fjorden uegnet å krysse med kajakk. All nynning er borte. Hjernen og kroppen er superkonsentrerte, jobbe, jobbe. årene må plasseres rett. Armene, ryggen, magen, hoftene, ja til og med beina jobber. åretak for åretak. Blikket festes framover, hendene begynner å holde hardere på åra. Det jobbes og melkesyre, svette, adrenalin og saltvann spruter. Bølgene løfter seg og raser mot kajakken. Det bråker og det drønner. Saltvann slår og spruter, det skyller over båten og over en stakkars kajakkpadler. Ansiktet, øynene, munnen blir spruta fullt av kaldt havvann.

Den gangen det blåste opp da Anders og jeg krysset Isfjorden fant han en liten reke sammen med GPS´en i lomma på redningsvesten da vi kom over på andre sida.

Over på andre sida har vi alltid kommet, tellende, nynnende eller skyllende. For en befrielse! Enkel, men ekte glede! Har kryssingen vært hard, er det en sann lettelse, redselen slipper taket og puls og pust roer seg sakte og finner etter hvert tilbake til sin normale takt. Apatisk blir man stående å se utover fjorden, full av rokk og kav. Større båter merker knapt den slags rokk og kav. De som holder seg på land legger ikke merke til det. Men en søkk gjennomvåt kajakkpadler som har kommet seg til andre siden av fjorden vet det: Der ute er det vilt, vått og farlig.

Kommer man derimot over på andre sida på en rolig dag, halvt i transe med gult blikk og en håpløst tellende hjerne, det var det 10´ende verset, nå er det på´n igjen bom bom bom, er det en annen type lettelse – mer som en befrielse. Endelig kan hjernen la fiskebollene være i fred.

Selve ilandstigningen når man skal ut av kajakken med en breddfull tisseblære, bortdovna rumpe og stive knær er et avsnitt verd. Det gjelder å kravle seg fort opp og prøve å hoppe elegant ut av kajakken og inn på de glatte fjæresteinene uten å få brytende bølger oppi cockpiten mens hjernen fortsatt er halvt i dvale. Det blir sjeldent elegant der man tryner inn i fjæresteinene, fyller cockpiten med bølger fulle av sand og snubler med stive knær, drar i kajakken som er alt for tungt lastet og teller. Jeg må tisse, jeg må tisse, jeg må... Ned med buksa og endelig late en yellow river i fjæresteinene idet en nærgående bølge prøver å dra kajakken ut på havet igjen. Med buksa nedpå leggen og knær som har blitt vinglete er det bare å hive seg etter ut i bølgene med sand i, redde kajakken og dra den i sikkerhet.

Ja, det var det jeg ville si om Fjordkryssinger.

Fra arkivet: Krabber og krokodiller

2012-01-10T19:23:00.003+01:00

Skrevet av Anders, aug 2009 i Cape Leveque, Western Australia

Blonde babes i bushen

Vi hadde hørt at mud crabs var en delikatesse her nede, selv om navnet ikke har samme gastronomiske klang som f.eks. kongekrabbe og kalvemedaljong. Mud crabs lever i og rundt mangroveskogen på en kombinasjon av gjørme og sandbunn.Ved høyvann gjemmer de seg blant de halvveis oversvømte mangrovetrærne og ved lavvann kommer de ut på gjørme- og sandfeltene nedenfor.

Legg merke til hvordan fingertuppene brukes
for å oppdage potensielle luskende krokodiller

Det er mulig å bli med på organiserte mud crab turer, men da får du ikke være spesielt delaktig selv og mye foregår også fra båt. I tillegg koster det skjorta og vel så det. Vi forhørte oss i stedet med en av de lokale aboriginerne på et lite sted vi dro gjennom; joda, sønnen hans kunne ta oss med ut på "mud crabbing" dagen etter. Dagen etter dukket sønn og sønnesønn opp med hjemmelagde spyd med metalltupp. Krabbene kan visstnok være litt aggressive noen ganger, derfor er spyd å foretrekke. I tillegg er spyd den foretrukne fangstmetoden om det skulle dukke opp noen barramundi.

Vår lokale jegerguide

Det er greit for små jegere å komme seg opp
for å få litt utsikt en gang iblant

Litt usikker på hva vi hadde begitt oss ut på dro vi ned til den oversvømte mangrovekogen. Med bilder av krokodilleangrep fra filmen "Crocodile Dundee" i bakhodet, men beroliget med at krokodillene stort sett bare svømte inn i mangrovelandskapet på stigende tidevann, var det med blandede følelser vi vasset ut blant mangrovetrærne ca to timer før full flo. Våre to aboriginske venner vasset elegant rundt barfot blant spisse mangroverøtter og knivskarpe østerser. Selv er jeg sjeleglad for at jeg hadde på meg sandaler med tykke såler der jeg noe ustøtt stavret meg gjennom den oversvømte jungelen mens jeg forsøkte det jeg maktet å ikke skli og plaske i vannet for å påkalle meg eventuelle krokodillers oppmerksomhet. Ifølge Lonely Planets forsiktighetsregler for dette omrdet var vi allerede godt inne på "idiotisk turist" nivå. Guiden vår forklarte tålmodig at krokodiller stort sett bare angriper folk som svømmer. Jeg begynte å bli halveis komfortabel med å vasse til midjen blant trærne i krokodillelandskapet og fikk stadig små glimt av bilder i hodet mitt der jeg heroisk slåss med et av udyrene før jeg dasket det over kjeften og jaget det bort

Litt usikker på hvordan man fanger krokodiller med pinne,
men nød lærer som kjent naken kvinne å spinne osv.

For ordens skyld; dette bildet ble ikke tatt under vår tur i mangroveskogen...

Høyet forsvant plutselig ut av hatten min da våre guider sa at vi måtte svømme over en ca 100 m bred kanal siden tidevannet stod så uvanlig høyt denne dagen. Vannet var grumsete og jeg så skygger av både det ene og det andre i den tette mangroveskogen (om dette var krokodiller, troll eller utelukkende fantasifostre skal være usagt). Vi beveget oss nå inn i den turistkategorien som Lonely Planet ikke vil røre med ildtang og som er en av grunnene til at de på begynnelsen av alle bøkene skriver at de frasier seg ethvert ansvar for hva leseren måtte foreta seg.Svømming ble det, kanskje noe beroliget av at vår guide hadde med seg sin åtte år gamle sønn ? han ville vel aldri riskere at han ble krokodillemat?? Vi både svømte og vasset, og ble etterhvert svært så fortrolige med denne merkelige oversvømte jungelen. Vår lommekjente guide ville av og til komme med gode råd til oss, som f.eks.: "there is fella Sting Ray lying in the sand, better not step on it" - vel vitende om at det var en slik en som tok knekken på Steve Irwin, fulgte vi opp hans gode råd til punkt og prikke.

Bare fantasien setter begrensning for hva som lusker rundt i dette gjørmevannet

Vi så mye fugler og fisk denne formiddagen i mangroveskogen, men tidevannet stod for høyt til at krabbene kom ut. Krokodillefrykten forsvant nesten helt - om dette var berettiget eller uberettiget, det ville ikke vår guide gi et ordentlig klart svar på. Den nærmeste oppklaringen han gav var; "sometimes crocodiles come in here to hunt, but mostly on the rising tide". Vi hadde fått et flott innblikk i noen tradisjonelle jakt- og fiskemetoder til aboriginerne og var strålende fornøyd med formiddagens utbytte.

Nyttårsforsett 2012: Tren mer!!

2012-01-06T16:49:00.002+01:00

Jada. Helt riktig! Vårt uoriginale nyttårsforsett for i år er å trene mer... Men siden vi er motstandere av nyttårsforsetter vi ikke klarer å holde, har vi definert "mer" til å bety "mer enn de fem siste månedene i 2011". Og det burde bli lett. Burde...

Grunnen til at jeg sier at det burde bli lett er at vi var begge overarbeidet, bortreiste og syke sånn om hverandre i hele desember. Og det gikk utover treninga. Etter en rask og omtrentelig oppsummering av fjorårets innsats, dvs de siste fem månedene, landet vi på en akkumulert samlet treningsmengde på 325 timer. Dvs en gjennomsnittelig treningsmengde på under 35 timer i måneden hver. Vi har med andre ord nådd bunnen. Håper vi. Herifra kan det bare gå fremover med mer tid til mer trening. Tenker vi.

Birgit i bunnen av intervallbakken vår
som vi har brukt hele to ganger

Da vi kom hjem fra padletur i sommer begynte vi å føre inn hvor mange timer vi trente i et eminent Excel-ark for å se hvor mange treningstimer vi kunne akkumulere til sammen. Det skulle liksom være et idyllisk samarbeidsprosjekt for et sprekt par som oss. Så viser det seg at vi har klart å akkumulere et begredelig lavt antall treningstimer. Og prosjektet har blitt alt annet enn idyll og samarbeid. Her snakker vi knallhard konkurranse!! Anders vant i 2011 med 173 timer mot Birgits 154.

Treningstimene de 5 siste månedene i 2011

Men nå er det et nytt år med blanke ark og nye muligheter og fargestifter! Vi har startet opp med et blankt Excel-ark og tror at det nye året vil bringe trening og samarbeid - selvom Birgit er litt revansjelysten...

Anders i fint driv med frivendingene sine

Mens Birgit foretrekker å løfte på folk

Tror du vi klarer det? Vil vi klare å samarbeide? Hvor mange timer klarer vi å samle opp? Kommer vi til å bli uvenner? Hvem blir sterkest? Hvem løper fortest?? Følg med på vårt (foreløpig tomme) Excel-ark! Dette blir spennans!!

Treningsidyll: Begge to på toppen av intervallbakken!
Som sagt har vi brukt denne to ganger.
Begge gangene vi har trent intervaller sammen.
Første gang er ganske lenge siden.
Den gangen tok innsatsviljen helt overhånd.
Det endte med at en spydde og den andre grein etter endt økt.
Det tok to år før vi prøvde oss på bakken igjen.

Vi tenkte å benytte oss av våre egne treningstips for folk i farta som vi selv skrev i høst. Hele saken her: Trening

Birgit er klar til dyst.
Motto: "Life is a game. Judo is serious"

Anders er klar til dyst.
Motto: "Burn fat, not oil"
(Hva jobbet du med, sa du???)

Formaning fra Anders:
Ikke slurv med kostholdet!

Mer om trening i denne bloggen:

Inspirasjonsfotos:

Det fins alltids noe å klatre på

Tall er gøy, trening er gøy.
Tall+Trening=Kjempegøy!

Birgit løper intervaller.
Selvom det ser sakte ut, så går det fort...
Litt for fort for fokusen iallefall

Det er størrelsen som teller!!
- på manualen...

Jobbsykling

GODT NYTTÅR!!

Lag din egen juledram

2011-12-22T14:54:00.001+01:00

På tide å sile av årets juledram! Min juledram er laget etter inspirasjon fra oppskrift på Juledram i den fantastiske boka: Lag din egen Dram av Baard Næss, Lasse Andreassen og Merci Abrahamsen. Men som alltid når det gjelder oppskrifter, så følger jeg dem ikke. Jeg ser på oppskrifter som kilde til inspirasjon - ikke noe annet. Jeg har altså, slik jeg pleier, laget min egen oppskrift etter inspirasjon fra nevnte bok.

Oppskrift (min variant):

- Sprit (40-50%)

- 3 appelsiner med skall og i biter

- 2 vaniljestenger

- 3 never med hele kaffebønner

- 2-3 stjerneanis

- sukker (gjerne brunt)

Putt alt oppi en krukke og fyll opp med sprit helt til topps. Sett på lokk og la stå mørkt og kjølig i 3-4 uker før den siles og fortynnes med vann etter smak og behag. Tilsett også mer sukker for dem som ønsker det.

Server i små, søte drammeglass sammen med kaffe og kaker i jula. Kan også fylles på fine glassflasker og gis bort som julegaver. Garantert god stemning!

Selvsagt er etiketten viktig!

2011-12-22T10:35:00.001+01:00

Ja, jeg innrømmer det. Jeg kan finne på å kjøpe vin eller øl eller andre saker bare fordi jeg liker etiketten. Anders gjør det også. Noen ganger. Selvom han ikke innrømmer det, men jeg vet at han gjør det. Hvorfor skulle han ellers velge en øl som heter "Pure blond"? Jeg bare spør...

Det ligger mye fin og høy kultur i en etikett. Akkurat som om det skal være bedre å velge vin utifra druenavn og årstall fremfor å velge en flaske med pen eller passende etiekett...

Nok prat. Der er et innlegg til etikettens ære.

Den nevnte "Pure Blond"
- litt lys i følge Anders, men hva hadde han egentlig forventet?

Det sier seg selv at denne må prøves
- passer perfekt etter å ha "bagged" et par Munros
f.eks Ben Nevis

Passer til sykkelflaskene...
Fra sykkeltur i Irland

Tipper at det var Anders som valgte denne,
siden han er en sånn artigkar

Denne var særdeles passende en gang i Irland.
Vi hadde bestemt oss for å begynne å holde hviledagen hellig
- og vips så sto denne i butikkhylla.
Vi tok det som et tegn fra Oven om at vi var på rett spor

Man kan jo ikke la være å kjøpe denne???
Ihvertfall ikke på sykkeltur!!

Mannen varter opp med rødvin med fiskeetikett i teltet
etter en særdeles tåkete pg slitsom fjelltur
Tåkete irske tusentopper
Ville jo ikke vært det samme uten fisken...

Fra sykkeltur i Australia.
Emuøl må man ha

En Emuøl til

- og når man først er inne på ornitologi
forøvrig også fra sykkeltur i Australia.

- og mens vi snakker om sykkeltur i Australia,
kan det jo nevnes at en kald øl som heter "Cold" er fristende
etter å ha syklet gjennom Great sandy desert

Den røde baron passet særdeles godt etter an lang sykkeldag
- et sted i Irland
Mat og drikke går jo hånd i hånd.
Variert, kulinarisk kosthold og pene etiketter er viktig for helsa.
Har jeg hørt.

Apropos variert kosthold
Fra padleturen: Kysten er målet

What to say?
En pen hjort....

Dette var også en kinkig etikett å kommentere

Ja, nå er vi kankskje mer over på mat enn drikke.
Denne gir meg forøvrig litt tvilsomme assosiasjoner.
Har liksom sett denne stilen før,
- i en ikke helt positiv setting

Dette er jo ikke en etiektt i det hele tatt,
men den fortjener en plass her allikevel.
Syns jeg.

Samme kommentar som den over

Flere ølreklamer kan du se her: Cool beer paintings at Matos Broome Brewery, Western Australia

India: Alt er mulig!

2011-12-18T19:28:00.003+01:00

Alt er mulig i India! I gamle dager sa vi at alt er mulig i Amerika, men sånn er det ikke lengre, nå er alt mulig i India. Verdens nest mest folkerike land vokser etter sigende med ett Norge hver 3. måned - og i et land med så mange mennesker må det jo skje mye rart....

Jeg var på konferanse om såkalte avanserte materialer i Coimbatore, Tamil Nadu, forrige uke. I den anledning ble det arrangert kulturaften hvor Mr. Suresh (hjemmeside: http://folkdancersuresh.com/) var hovedattraksjonen. Han lever av å danse med en blomsterpotte på hodet og plukke opp synåler med øyevippene. Han har Guinness rekord i sistnevnte og har plukket opp 301 nåler på 20 minutter med nevnte metode...

Når det gjelder det å danse med blomsterpotter på hodet, så er det faktisk ikke så uvanlig, da det er en tradisjonell folkedanstype, kalt Karagatam. Det krever en utrolig god balanse og blir regnet for å være en av de mere teknisk krevende folkedanstypene. Da Mr Suresh entret scenen, må jeg inrømme at jeg ikke hadde veldig store forhåpninger til mannen i tights, men min skepsis til menn med bart, hockey-sveis og hvite strømpebukser ble etterhvert gjort til skamme.... Etter å ha danset litt rundt med blomsterpotten på hodet, satte han i gang med flere imponerende balansekunstner og det hele toppet seg da han plukket opp en synål fra en sandhaug - med øyet...

Mr. Suresh danser litt rundt med en blomsterpotte på hodet:

Mr. Suresh plukker opp en synål med øyet:

Det var ikke bare Mr. Suresh som imponerte på kulturaftenen. Elever fra PSG Public School imponerte også med flere danseopptredener. Her danser noen av barna en dans som skal symbolisere ild:

Ellers er det å rapportere fra konferansen (sånn bortsett fra det faglige, da, som blir rapportert annensteds hen) at de hadde laget en diger påfugl og ymse andre dyr av forskjellige grønnsaker og at jeg fikk nybrettede håndkledyr av ymse salg på sengen hver kveld...

Grønnsakskanin

Sjekk, jeg ligner på Scientist

Det var forøvrig bare så vidt at de slapp meg ut av India igjen denne gangen. Under konferansen fikk jeg høre at jeg ikke ligner på en forsker (Hva behager???). Indisk mann med bart sier til meg: What?? Are you a scientist? You don't look like one. You look lik a student. Jeg: I want to look like a student! Indisk mann med bart: But you look a little bit like scientist also... Jaja, ikke mye å henge seg opp i dette, tenkte jeg, men da jeg skulle stemples ut av India på flyplassen i Mumbai, var Herren med bart bak skranken som skilte meg fra flyet tilbake til Norge enda mer skeptisk. Jeg hadde konferansevisum, men Herren med bart nektet å tro at jeg hadde vært på konferanse - og hvorfor i all verden reiste jeg alene??? Are you a scientist??? You don't look like one (strengt blikk)!! Jeg svarte meget høflig på hele kryssforhøret til Herren med bart og måtte til slutt skrive en halv avhandling (litt overdrevet) om fagfeltet mitt bakpå immigrasjonsskjemaet før jeg fikk slippe forbi Herren med bart og skranken.

Nå er jeg uansett hjemme igjen og jeg gleder meg til juleferie!! Legger med noen bilder av nybrettede håndklekosedyr helt avslutningsvis:

Mer om India: Urettferdige India

Årets beste turbilder: Januar - juni 2011

2011-12-02T10:46:00.001+01:00

Det er jo egentlig ”umulig” å velge ut månedens beste turbilde, men det er altså akkurat det jeg har forsøkt å gjøre.

Fra Gjætarhytta i Soknedalen hvor vi var i februar

I utgangspunktet syntes jeg jo at det var en strålende god idé, men jeg fant jo fort ut at jeg hadde gitt meg selv en nesten umulig oppgave. For å gjøre oppgaven litt lettere for meg selv, definerte jeg ”beste” til å bety noe sånt som det bildet jeg synes forteller mest om turen. Nå har det seg jo også sånn at vi har vært på mer enn en tur i måneden, så da måtte jeg bare velge ut en tur.

Nok prat, her er bildene:

JANUAR:

Dette er fra en pulk-trekke tur ved Selbusjøen. Siden Marit på den tiden dreiv å trente før hun gikk på ski over Grønland, stilte vi opp på pulktrekketrening og fylt pulker og sekker med mengder av vann og en garasjejekk. Valg av bilde fra turen ble tatt på bakgrunn av stilen på modellene; en kalvbeint og en hjulbeint står og sliter med hver sin del av ballasten. Ellers var vi også på en aldri så liten Harrytur i januar: Harrytur, men ingen svensketopp

FEBRUAR:

I februar hadde vi en fantstisk fin helgetur til Gjætarhytta i Soknedalen. Returen på søndagen var særdeles vindfull og dette bildet er tatt utenfor hytta før avreise.

MARS:

Mars var, for oss, måneden for de små turene. Små turer er jo små og det er en dum ting fordi de da er over nesten før de har begynt, men det er jo bedre enn ingenting! Dette bildet er fra Ladestien.

APRIL:

Vi har kåret Åstfjorden til Sør-Trøndelags fineste padlefjord i vår egen meget uhøytidelige kåring. Bildet er fra påskepadling i Åstfjorden - en meget tåkete påskepadletur, men også fantastisk fin!

MAI:

Da mai kom i år, etter en ganske lang og kald vinter, var vi overlykkelige da vi endelig kunne ta av piggdekkene på syklene, og endatil ta frem racersyklene (noe vi riktignok gjorde i april: Vårtegn: Racersyklistene spretter frem. Dette bildet er far en flott maidag langs Korsveien - riktignok før isen var gått, men det er jo detaljer... Våren har helt klart entret Trøndelagen.

JUNI:

Hele juni og juli var vi på padletur (Kysten er målet: Fra svenskegrensa til Trondheim) og velge ut bare ett bilde, er jo ikke så lett. Uansett et valg måtte tas og jeg valgte et bilde fra den dagen vi padlet rundt Lista. Etter å ha ligget værfast noen dager, fikk vi en fantastisk dag og padlet Lista i blikkstille hav. Noe av det mest fasienerende med padling er jo hvordan havet og været forandrer seg og hvor fort det skjer. Den ene dagen tenker vi at vi kommer aldri til å kunne padle her - havet er jo helt rabiat. Neste dag padler vi akkurat der i blikkstille van og lurer på hvor det ble av alt været.

Vi la forøvrig ut bilder for hver eneste dag på padelturen på bildebloggen vår. Se dem her: Kajakk

- legger ved en liten filmsnutt fra sommerens padletur som avsluttning på denne noe korte måten å oppsummere første halvdel av turåret 2011

Anbefalt skjønnlitteratur: Birgits topp 7-liste

2011-12-02T08:24:00.003+01:00

Jeg leser ikke mye skjønnlitteraur - rett og slett fordi jeg synes at, generelt sett, er historiene som fortelles i tradisjonelle romaner kjedeligere og mindre oppfinnsomme enn historier som faktisk har skjedd. Jeg forsøker meg riktignok på å lese skjønnlitteretur litt i rykk og napp og har en idé om at jeg skal lese en bok fra en kjent forfatter fra hvert land jeg besøker - noe jeg nesten har klart å følge opp. Men stort sett er jo historiebøkene fra de aktuelle landene mer interessante enn romanene...

Uansett, jeg har også kommet over gullkorn i skjønnlitteratursjangeren. Her er min liste med alle sju, delvis usortert:

Lost Horizon av James Hilton
Den siste viking av Johan Bojer
Kara Kush av Idries Shah
The ultimate hichhiker’s guide to the galaxy av Douglas Adams
Lord of the rings av JRR Tolkien
Intet nytt fra Vestfronten av Erich Maria Remarque
Sult av Knut Hamsun

Mer lesestoff:

- Anbefalte turbøker: Birgits topp 12-liste
- Anbefalte reisebøker: Birgits topp 10-liste
- Anbefalte historiebøker: Birgits topp 10-liste
- Five Entertaining and Enlightening Books About Afghanistan

Anbefalte historiebøker: Birgits topp 10-liste

2011-11-29T16:52:00.003+01:00

Jeg fortsetter min suksess med anbefalte bøker. Etter å ha listet opp mine mest anbefalte turbøker og reisebøker, er det nå min tredje yndlingskategori som står for tur, nemlig historiebøker.

Marsjerende afghanske soldater

1. Ghost wars - the secret history of the CIA, Afghanistan, and Bin Laden, from the Soviet invasion to September 10, 2001 av Steve Coll

Beste boka jeg har lest om Afghanistan (og jeg har lest mange av sorten)! Boka ble forøvrig anbefalt meg av Mr Shah, "Bokhandleren i Kabul". CIA ville få "Den Russiske Bjørnen" til å blø. Pakistan ønsket seg trening for gerilja soldater til Kashmir. Sudan ønsket seg en amerikansk ambassade. Taliban ønsket seg kontrollen over Iran. Og Bin Laden selv, han kjemper Palestinerens sak. Boka gir svar på mange av de spørsmålene mange begynnte å stille seg etter 11. september - og som mange fortsatt lurer på. Boka inneholder mye informasjon, men det fortellende språket gjør den til spennende lesing. 89 sider med detaljerte referanser på slutten av boka forteller sitt om informasjonsmengden i de nesten 600 sidene fulle med action og snodige fortellinger.

For en noe lengre bokomtale, les: Ghost wars - the secret history of the CIA, Afghanistan, and Bin Laden, from the Soviet invasion to September 10, 2001 av Steve Coll

2. Disarming Iraq, the search for weapons of mass destruction av Hans Blix

Var det flere enn meg som var i stuss før og under invasjonen av Irak? Denne boka gir et innblikk bak kulissene i det politiske maktspillet som førte fram til de allierte styrkenes invasjon av Irak 19. mars 2003. Forfatteren forteller om forhandlingene mellom våpeninspektørene, stormaktene, arbeidet med å lete etter masseødeleggelsesvåpen og om vanskelighetene med å få frem sannheten i en situasjon der ingen kunne stole på noen. Det legges ikke skjul på at våpeninspektørene ble motarbeidet, og heller ikke at spørsmålet om krigen kunne vært unngått krever å bli belyst. Boka er ikke bare interessant, den er også veldig godt skrevet og er morsom (viss man kan bruke et slikt ord om dette temaet) å lese.

3. The pyjama game, a journey into judo / Falling hard av Mark Law

En av mine desidert yndingsbøker! Forfatteren var 50 år gammel da han begynte å trene judo i London. Hans fasinasjon for sporten, miljøet på trening og judoens historie resulterte i boka The pyjama game, som heter Falling hard i nyere utgivelser. Boka forteller om forfatterens opplevelser i på matta og i judomiljøet og tar for seg judoens historie. Den er ikke bare morsom, men den er godt skrevet og interessant ikke bare for judokas, men for sportsinteresserte generelt (vil jeg tro...).

Fra Lag-NM

4. Løping, en verdenshistorie av Thor Gotaas

Hvorfor løper mennesker? Thor Gotaas stiller spørsmålet innledningsvis i sin 368 sider lange bok. Han besvarer det vel egentlig ikke med boka, men det er vel heller ikke meningen. Boka tar oss med på en fasinerende reise i tid og setd; fra indianere i Sør-Amerika og gamle Hellas til munker i Japan og konkurranseløpere i Finland, gamle DDR, Kina og Kenya.

For en noe lengre bokomtale, les: Løping, en verdenshistorie av Thor Gotaas

5. Terrorismens historie av Björn Kumm
Dette er desverre en aktuell bok som setter terrorismen i en historisk kontekst.

I mangel på veldig relevante bilder: Fra Mato's mikrobryggeri i Broome

6. The white divers of Broome av John Bailey

Lokalhistore fra Brrome, en by på Australias vestkyst. Det handler om dykking og hvordan pereldykkerene entret historien. Men boka er ikke bare det, den gir også en beskrivelse av Australias politiske situasjon på begynnelsen av1900-tallet og beskriver en multikulturell bitteliten by som ligger helt øde og alene mellom en diger ørken og havet.

For en noe lengre bokomtale, les: The white divers of Broome av John Bailey

7. Stalingrad av Antony Beevor

Boka forteller om slaget ved Stalingrad, fra tyskernes sommeroffensiv i 1942 til de kapitulerte i februar 1943. Slaget var et viktig vendepunkt under andre verdenskrig, og fikk stor militær og politisk betydning. Boka handler like mye om menneskelige lidelser som militære strategier. Ved hjelp av dagboknotater og brev løfter Beevor fram skjebner til soldater og sivile som ble utsatt for ufattelige prøvelser.

8. En historie om klatring i Norge 1900-2000 av Geir Grimeland

Det norske klatremiljøet er etter hvert blitt stort, og mange friluftsinteresserte driver med klatring. Den lukkede klatrekulturen har blitt mer åpen, konkurransene har funnet sin offisielle form - og tindesporten har fått følge av sportsklatringen. Men i sportens tidligere dager var tindesporten en sport forbeholdt noen få menn. Boka handelr om hvordan sporten har forandret seg gjennom årene og inneholder mange artige historier fra de tidligere tinderanglerene i norsk tindesporthistorie.

Fra en militærparade i Kabul

9. Taliban av Ahmed Rashid
Taliban har vi hørt mye om. Men hvem er de egentlig? Hvor kommer de fra? Hvordan var det mulig for dem å ta makten i Afghanistan? Dette er historien om hvordan Taliban ble til og hvordan de opererer. Det er ikke bare en opplysende bok, den er innimellom ganske morsom også - riktignok for oss med sort humor...

10. Jihad av Ahmed Rashid

Hellig krig - hva er det egentlig? Hva tenker en hellig kriger? Hvorfor er han i krig og hvem er han i krig mot? Ahmed Rashid (som også har skrevet boka om Taliban som jeg har i listen min) skriver forklarende om jihad og hvordan fenomenet har oppstått. Anbefaler alle å lese begge disse bøkene - de er dessuten ganske tynne og lettleste.

Mer lesestoff:
- Anbefalte turbøker: Birgits topp 12-liste
- Anbefalte reisebøker: Birgits topp 10-liste
- Anbefalt skjønnlitteratur: Birgits topp 7-liste
- Five Entertaining and Enlightening Books About Afghanistan

Anbefalte reisebøker: Birgits topp 10-liste

2011-11-22T17:19:00.003+01:00

Bøker, bøker, bøker... Det er å plage seg selv å lese for mange reisebøker, men jeg gjør det allikevel. Jeg har for ikke så lenge siden lagt ut en liste over mine topp 12 turbøker. Det var veldig vanskelig å lage den fordi det jo finnes så mange gode reise- og turbøker. Jeg løste dette veldig elegant (om jeg må si det selv) og lagde en liste for turbøker og en for reisebøker. Forskjellen er jo opplagt, eller??

Jeg leser bok på et hotell i Budapest
- utsikten mot Buda castle og speilbilde av meg selv i vinduet

Uansett, her er listen, omtrentlig sortert, over mine anbefalte reisebøker:

1. Shantaram av Gregory David Roberts

Denne boka er jo morsom! I 1978 var Gregory David Roberts heroinmisbruker og ble dømt til 19 års fengsel for en serie væpnede ran. Etter to år rømte han fra et høyrisikofengsel på høylys dag og ble Australias mest ettersøkte mann. Roberts søkte tilflukt i Bombay, der han slo seg ned i slummen....

2. I skyggen av Bysants av William Dalrymple

Bokomtalen: I år 578 dro munken Johannes Moscho og hans elev, sufien Sophronius, på en reise gjennom hele det bysantinske keiserdømmet. I 1994 foretar den britiske forfatteren og journalisten William Dalrymple den samme reisen med munkens opptegnelser i bagasjen. Ferden, som går fra Hellas til Egypt, via bl.a. Tyrkia, Syria og Libanon, gir et fascinerende innblikk i områdets historiske og religiøse utvikling - og ikke minst bakgrunnen for mange av vår tids dramatiske konflikter. Selv om det kanskje ikke høres slik ut, så er denne boka veldig morsom - og ikke minst, interessant.

På matta i Japan

3. Angry white pyjamas av Robert Twigger

Denne boka forteller historien om engelsklæreren i Tokyo som finner ut at han skal prøve seg på kampsport. Han entrer et 11 måneders langt treningsopplegg i Yoshinkan aikido med trening 4 timer om dagen, fem ganger i uka. Treningsmetoden er typisk japansk hvor man tenker at smerte er enest veien å gå om man skal bli god... Utrolig morsom bok - særlig dersom man har trent kampsport i Japan selv!

- Min opplevelse på matta (riktignok judomatta og ikke aikidomatta) kan du lese om her: Om å forske og slåss i soloppgangens land

4. Lost country av Jasper Becker

Bokomtale: The author travels from Peking, across the centre of Asia to Leningrad, encountering a host of characters who enable him to piece together Mongolia's turbulent history. He uncovers the unique cultural heritage of a country hidden from the West until only recently. Along the way he uncovers Japanese attempts during World War II to place a descendant of Genghis Khan at the head of a new Mongolian state, recounts the horrors of Stalin's rule when 20 per cent of the population was liquidated and the monasteries were destroyed, discovers the real location of Shangri-La and visits the high mountains of the north where the last surviving shamans summon up the spirits of the dead. En fantastisk spennende bok som blander forfatterens egne opplevelser med fortellinger som folk han møter underveis forteller og historie. Kjempebra bok!

Ger i Mongolia

5. Razziaer i Shanghai av Haakon Schønning

Norsk politimann i Shanghai i 1928 - byen med verdensrekord i kriminalitet (i følge Schønning). Festlige beskrivelser av politigjerningen og forholdene i Shanghai sett gjennom en norsk politikonstabels øyne. Sitat fra boka: Mens kineseren i allminnelighet og av naturen er en godlynt og lett omgjengelig fyr (...), er den kinesiske banditt utspekulert, grusom og lumsk. Det sier seg selv at dette er en spennende bok!

6. Fotballkrigen av Ryszard Kapuscinski

Mellom 1958 og 1980 dekket den polske journalisten, Kapuscinski, 27 revolusjoner og kupp i Afrika, Latin-Amerika og Midtøsten. Fotballkrigen består delvis av dagboksnotater, delvis av dokumentarstoff om kriger i vår tid han har vært vitne til. I 1969 var han eneste korrespondent i Honduras da den 100 timer lange "fotballkrigen" mot El Salvador brøt ut etter en kvalifiseringskamp til fotball-VM. En bok som beskriver mange absurde hendelser.

7. Salaam Brick Lane av Tarquin Hall

Bokomtale: Etter ti år i utlandet vender Tarquin Hall hjem til England. Av økonomiske årsaker blir han nødt til å leie seg et krypinn i Brick Lane. Det er billig, spartansk og med utsikt til stedets horer og fylliker. Dette er utgangspunktet for en intens, liten reise i en av Londons mest mystiske gater. Vi møter den kranglevorne, jødiske enken Sadie, Chalky, som aldri har befunnet seg på den riktige siden av loven, og illegale innvandrere fra Irak, Kosovo og Afghanistan. Her skildres ulovlig andejakt, bangladeshisk bryllup og hugenotter og jøders ankomst til Brick Lane. Morsom bok om å være fremmed "hjemme".

En av butikkene til "Bokhandleren i Kabul"

8. Bokhandleren i Kabul av Åsne Seierstad

Våren etter Talibans fall tilbrakte forfatteren hos familien Khan i Kabul. Dette er hennes skildring av en familie som strever med å finne sin plass i det nye Afghanistan. Boka er elsket og utskjelt - og selvom jeg ikke er enig i at den kan beskrrives som en objektiv fortelling (som forfatteren selv sier i innledingnen), synes jeg det er en god (subjektiv) fortelling om hvordan en norsk kvinne opplevde å bo i en afghanske familie - noe som må kunne betegnes som en bragd i seg selv...

Bare for å understreke kulturforskjellene, kan man jo altids lese bokhandleren i Kabul, Shah Muhammad Rais, sin versjon også. Jeg har skrevet en bokomtale av den her: Det var en gang en bokhandler i Kabul

9. A fighter’s heart - one man’s journey through the world of fighting av Sam Sheridan

Sam Sheridan har brukt flere år på å reise rundt og trene forskjellige kampsporter. Flere utøvere og ”mestere” blir presentert og hvordan de trener og slåss blir beskrevet på en god måte. Han skriver også om sine egne kamper og sin egen trening, noe som er morsomt å lese om. Da jeg var ferdig med å lese boka, var jeg usikker på om jeg likte den eller ikke, men den får plass her allikevel siden den tross alt er underholdene og fasinerende. Det som trekker bok ned, etter min mening, er at han bruker en del tid på å prøve å forklare fenomenet ”kampsport” for leseren og for seg selv. Han drar det så langt som å prøve både meditasjon i et buddhistisk kloster og å involvere seg i hundekamper for å prøve å forstå ”volden” i kampsportene. Jeg mener at denne delen ikke er spesielt vellykket da jeg ikke synes verken buddhisme eller hundekamper har noe med kampsport å gjøre (i alle fall ikke slik jeg trener). Jeg synes heller ikke at kampsport handler om vold og for meg virker disse koblingene litt rare, men det er jo interessant at noen finner dem naturlige. Men ser man bort fra den noe mislykkede filosoferingen, så er jo boka kjempeartig!

En litt lengre bokomtale her: A fighter’s heart - one man’s journey through the world of fighting av Sam Sheridan

10. The white Masai av Corinne Hofmann

En merkelig historie om en sveitsisk jente som drar på ferie i Kenya sammen med kjæresten sin. Da hun møter en høyreist masai, som hun ikke hadde noe felles språk med, bestemte hun seg for å dumpe kjæresten sin og gifte seg med sin høyreiste masai.

Noen bøker bør en smake på, andre bør en sluke, noen kan tygges og fordøyes, Francis Bacon

Mer lesestoff:

- Anbefalte turbøker: Birgits topp 12-liste
- Anbefalt skjønnlitteratur: Birgits topp 7-liste
- Anbefalte historiebøker: Birgits topp 10-liste
- Five Entertaining and Enlightening Books About Afghanistan

Anbefalte turbøker: Birgits topp 12-liste

2011-11-20T12:57:00.011+01:00

Ligger værfast på Svalbard
- og leser bok om Hawaii

Høst er boktid! Grått vær, kaldt regn ute og fyr i peisen inne - og en god bok. Under følger 12 anbefalte turbøker - i omtrentlig prioritert rekkefølge, hvor min mest anbefalte turbok kommer først.

Det var en gang, for noen år siden, at jeg av prinsipp ikke leste tur- eller reisebøker. Det eneste det tjente til var at jeg opparbeidet meg en vanvittig rastløshet. Det er bare å innrømme: Jeg sprakk og leser i dag nesten bare tur- og reisebøker (+ historiebøker, da) med den konsekvens at jeg går rundt og er fryktelig rastløs... Uansett, det er mange gode turbøker der ute, og min liste er på ingen måte statisk, men akkurat nå, i dag, ser den ut slik den er gjengitt under.

Kanskje ikke helt overraskende kommer Helge Ingstad øverst - og han okkuperer sågar de tre øverste plassene. At Pelsjegerliv ikke står aller øverst er kanskje overraskende for noen, men det finnes faktisk to andre Ingstad-bøker som er enda bedre - etter min smak... Ellers er enkelte klassikere ikke på min liste. Tinder og banditter, for eksempel, er jo artig, men den er ikke på min topp 12... Men de som er der, er følgende:

Usikker på hvilken bok du skal lese???
- eller hvilken bok du skal gi bort til jul?

1. Øst for den store bre av Helge Ingstad

I denne boka forteller Helge Ingstad om sin tid som sysselmann i de norskokkuperte områdene på Grønland i årene 1932-33. Fantastisk fortellinger om hasardiøse sledeturer, frossent rått bjørnekjøtt og snøsmelting mellom låra nede i reindrypelssoveporsen - brrrr....

2. Landet med de kalde kyster av Helge Ingstad

Landet med de kalde kyster er beretningen om Helge Ingstads to begivenhetsrike perioder som sysselmann på Svalbard i dette samfunnets pionertid på 1930- og 1940-tallet. Første delen er nærmest en faktabok om Svalbard, deretter kommer noen berettninger fra Ingstads liv i isødet. Fulle russere, sledehunder og uvær er stikkord.

3. Pelsjegerliv av Helge Ingstad

I 1926 solgte Ingstad sin sakførerforretning og dro til Nord-Kanada som pelsjeger. Fire års villmarksliv hadde han bak seg da han skrev ned sine inntrykk. En klassiker og en fantastisk bok som har bidratt til at Kanadas villmark virker så tiltrekkende på oss nordmenn.

Gruveinngang i Longyearbyen

4. Nord for det øde hav av Liv Balstad

Liv Balstad flyttet fra Oslo til Longyerabyen fordi hun hadde giftet seg med Håkon Balstad, sysselmannen på Svalbard 1945 - 1956. Hun har skrevet en utrolig fornøyelig bok om hvordan det var å flytte fra sosioteten i Oslo for å bli sysslemannskone på Svalbard. Lun humor, usminket og helt uten bravado.

5. Eventyrer på jordomsykling av Helge Hjelland

Helge Hjelland er første nordmann som har syklet jorden rundt alene. Med distanser på mellom 20 og 15 mil om dagen i over ett år, satte han verdensrekord på strekningen. Han syklet gjennom 38 land på seks kontinenter. En fantastisk idrettsprestasjon - og en spennende bok. Møt en litt hissig mann som farer rundt jorda på sykkel...

6. Tre i Norge ved to av dem av J. A. Lees og W. J. Clutterbuck

Reiseskildring om tre unge engelske gentlemenn på jakt og fiske i Jotunheimen for mer enn 100 år siden. Dette er en reiseskildring som vi nordmenn elsker. I boken tegner de et levende bilde av folk de traff, jakten og fisket, naturen og opplevelsene. Nordmenn generelt for gjennomgå - fattige og litt dumme som vi er, men sterke og tøffe barn av naturen.

Fra elgjakt i Setesdalen

7. Touching the void av Joe Simpson

Fra bokomtalen av boka på bokkilden.no: "Touching the Void" is the heart-stopping account of Joe Simpson's terrifying adventure in the Peruvian Andes. He and his climbing partner, Simon, reached the summit of the remote Siula Grande in June 1995. A few days later, Simon staggered into Base Camp, exhausted and frost-bitten, with news that Joe was dead. What happened to Joe, and how the pair dealt with the psychological traumas that resulted when Simon was forced into the appalling decision to cut the rope, makes not only an epic of survival but a compelling testament of friendship. En helt vanvitttig historie!!

8. En afrikaner på Grønland av Tété-Michel Kpomossie

Forfatteren vokser opp i det vestafrikanske landet Togo og er 16 år da han kommer over en bok om Grønland. Han blir bergtatt av historiene om folket som lever i isødet, og 8 år senere står han på dekket til en båt som legger til på Grønlands sørkyst. Forfatteren skildrer tradisjoner og levesett uten europeernes fordommer og dårlige samvittighet, og gir et bilde av grønlandsk dagligliv på 1960-tallet. En av reiselitteraturhistoriens kuleste reiser?

- Les om da jeg møtte Tété-Michel Kpomossie på Finse.

9. On foot through Africa av Ffiona Campbell

2. april 1991 startet 24 år gamle Ffyona Campbell å gå fra Cape Town – hun skulle gå Afrika på langs!! – og hun klarte det: 1. september 1993 endte turen ved Middelhavets kyst i Marokko, etter å ha gått absolutt hele veien til fots. Underveis opplevde hun å bli angrepet av så vel mennesker som insekter, trakassert, evakuer og turet. Hun gikk gjennom jungel, ørken, minefelt, byer, landsbyer og helt øde strekninger…

- For en litt lengre bokomtale, les: On foot through Africa

Dyrene i Afrika - fra Chobe nasjonalpark, Botswana

10. Syv år i Tibet av Heinrich Harrer

Dette er en helt utrolig historie: Sommeren 1939 var Harrer deltaker en nazi-finansiert undersøkelsesekspedisjon til Nanga Parbat. Ekspedisjonen fikk en brå slutt allerede høsten 1939 da den andre verdenskrigen brøt ut, og han ble plassert i britiske interneringsleire. Etter fire mislykte rømningsforsøk klarte han å rømme sammen med Peter Aufschnaiter. De var på flukt i 21 måneder og gikk mer enn 2000 kilometer til fots over rundt 50 pass, ingen under 5000 meter. 15. januar 1946 nådde de målet, den tibetanske hovedstaden Lhasa i det dengang uavhengige Tibet. Aufschnaiter ble rådgiver for den tibetanske regjeringen, mens Harrer først ble oversetter og fotograf for regjeringen, senere lærer, rådgiver og til slutt venn av den unge Dalai Lama. Under den tibetansk-kinesiske konflikten i 1950/51 flyktet Harrer til India og deretter til Europa.

11. Hvis dere finner oss av Leif B. Lillegaard

Ikke les denne viss du er på let etter en morsom eller god bok. Denne er tragisk - rett og slett. Torgeir Møkleby og Harald Simonsen drar ut far Kvadehuken (Quade Hook), forbannelsens odde, for å redde en venn i nød. De blir fanget av isen og ført langt nordover - de kom aldri tilbake. Året etter ble deres dagbøker funnet - på grunnlag av disse dagbøkene har Leif B. Lillegaard skrevet historien deres om kampen for livet - som de tapte.

Fra Kvadehuken, Svalbard

12. A bike ride av Anne Mustoe

Anne Mustoe sluttet i jobben sin som rektor ved en pikeskole i England for å sykle jorden rundt. Selv skriver hun at: I was 54, overweight, out of condition and I wobbeled slightly on my unfamiliar bicycle. Dette må jo bare bli en god bok! Hun følger historiske ruter og blander sine egne opplevelser med fortellinger fra historietimen. Anne Mustoe fortsatte å sykel på tur til hun døde i Syria (på sykkeltur) 76 år gammel!!

Da er det bare å tenne i peisen, sette seg i godstolen og putte lesebrillene på nesa - og kanskje skjenke seg et glass rødvin? Det er lov å drømme seg bort!

Mer lesestoff:

- Anbefalte reisebøker: Birgits topp 10-liste
- Anbefalte historiebøker: Birgits topp 10-liste
- Anbefalt skjønnlitteratur: Birgits topp 7-liste
- Five Entertaining and Enlightening Books About Afghanistan

Avrunding av svømmesesongen

2011-11-09T21:26:00.002+01:00

Selv etter en så mild og fin høst som vi har hatt i år så må det vel saktens innrømmes at svømmesesongen er på hell nå - det skal riktignok sies at jeg ikke har vært der og sjekket akkurat det...

Før siste trening i Tømmerholtdammen her forleden uke så hadde vi planer om en sesong som skulle vare fram mot tiden da de første eskene med julepynt ble vurdert hentet ned fra loftet. Etter treninga ble vi enige (etter at vi hadde gjenvunnet kontrollen med kjevepartiet) om at det kunne være en mulighet for å vurdere akkurat det med en gang.

Selve treningsøkta var fin den, og sannsynligvis nokså bra for karakteren. Lars har også skrevet en liten oppsummering av siste økta før skøyteløperne overtar arenaen.

Sommerens padletur i bokformat

2011-11-04T11:58:00.001+01:00

Hustadvika

Vi har samlet tekst og bilder fra sommerens padletur fra Svanskegrensa til Trondheim i en liten Blurb-bok. Vi synes dette er en fin måte å ta vare på minnene på. Å ha en bok i bokhylla er noe helt annet enn å ha en mappe med uoverkommelig mange bilder i på pc'n.

Ta gjerne en titt i boka:

Kysten er målet by Birgit Ryningen og Anders Levoll | Make Your Own Book

Vi har etterhvert laget ganske mange Blurb-bøker, og alle kan sees ved å trykke på den fine Blurb-knappen:

Bilder fra fotoworkshop på Finse - Dag 2

2011-10-27T17:06:00.003+02:00

Dag 2 av fotoworkshop'en på Finse rant med grått og overskyet vær. Fortsatt var det overeksponering som gjalt - skylaget var ikke så tykt og snøen var fortsatt ny og krittvit. Det ble nok en fin dag utendørs - dvs det var bare en halv dag utendørs i dag, vi skulle jo lære om foto-redigering også!

Uansett, her er smakebiter fra mine bilder fra dag 2:

Bildene fra Første dagen kan sees her: Bilder fra fotoworkshop på Finse: Dag 1

Bilder fra fotoworkshop på Finse - Dag 1

2011-10-26T18:04:00.001+02:00

Her er noen av mine bilder fra fotoworkshop'en med Sverre Hjørnevik som ble holdt på Finse under Fjellitteraturfestivalen - Dag 1. Været var helt fantastisk: Nysnø og skarp sol. Her snakker vi overeksponering, har jeg lært :) Det ble en del opp-ned bilder for min del, siden det var så vindstille og fine speilbilder i vannet.

- Se også to andre blogger med bilder fra samme workshop: livetliksom.com og http://www.turkamera.no/

Tips om bildeeksponering - fra fotoworkshop med Sverre Hjørnevik på Finse

2011-10-24T16:01:00.002+02:00

Forrige helg var jeg på fotoworkshop og fjellitteraturfestival på Finse. Fotoworkshop’en ble holdt av Sverre Hjørnevik. Se hans hjemmeside: Digital Natur

@ Finse

Jeg har aldri vært på verken fotokurs eller -workshop før, og nå lurer jeg på hvorfor jeg ikke har dratt på det tidligere! Det var både moro, motiverende og lærerikt!

Tips om rett eksponering av bilder:

Det viktigste jeg lærte var kanskje hvordan jeg skal plassere histogrammet. Jeg har alltid tenkt at det er bedre å plassere det litt mot det mørke (mot venstre) for å unngå å få utbrente felter i bildet, men det er feil! Man skal heller plassere det mot det lyse (mot høyre) – da sprekker ikke bildet like lett opp og blir kornete når man justerer det etterpå. Fargene ligger tettere i den lyse delen av histogrammet og det er derfor lettere å justere et lyst bilde enn et mørkt, vel å merke så lenge det ikke er utbrent (at histogrammet flytter seg ut av venstre kant).

Histogrammet er innenfor, men det ligger ned mot venstre (mot det mørke)
- jeg får derfor ikke til å justere det uten at fargene sprekker opp og det blir kornete

Selv om histogrammet her er innenfor på både det mørke og det lyse,
ville sannsynligvis dette bildet også vært bedre eksponert om
jeg hadde lagt histogrammet mer mot høyre (lysere)

Bedre utgangspunkt: Her ligger histogrammet lengre mot høyre

- Ja, da er det bare å vente seg drøssevis av blinkskudd fra dette holdet fremover - nå som jeg har kontroll på histogrammene mine! Jeg skal forøvrig kjøpe meg Lightroom 3, da jeg har skjønt at det er tingen :)

Anbefalt bok: En afrikaner på Grønland av Tété-Michel Kpomassie

2011-10-22T14:33:00.003+02:00

Tété var den første afrikaneren som besøkte Grønland. Historien starter i 1957, da Tété-Michel Kpomassie fra Togo leser en bok om eskimoene på Grønland og blir bergtatt av historien om menneskene i isødet – der det er så kaldt at det ikke lever noen slanger der! Han bestemmer seg for å dra til Grønland – som han mener må være paradis på jord. Han bruker åtte år på å komme seg dit, og bor 16 måneder på vestkysten av Grønland. Resultatet av reisen har blitt den fantastiske reiseskildringen ”En afrikaner på Grønland”.

Jeg møtte Tété-Michel Kpomassie, en afrikaner på Grønland, på Finse. En fantsatisk fyr!
- og jeg anbefaler alle å lese boka

Tété var en av foredragsholderne på Fjellitteraturfestivalen på Finse forrige helg. Han fortalte fra Togo og Grønland – og ikke minst om de store forskjellene: Hvordan forklarer man til sin gamle far hjemme i Togo konseptet snø? Tété fortalte at da han kom til Grønland og skulle forklare eskimoene om hvordan det var å bo i Togo, var de fascinert av historiene fra det varme landet, men de undret seg over hvordan de små barna kunne overleve der som det var så varmt. De Tété vendte hjem igjen og fortalte sine landsmenn om Grønland, var de like fascinerte over historiene fra det kalde landet som eskimoene hadde vært over historiene fra deres varme land. Men så undret de seg over hvordan de små barna kunne overleve der som det var så kaldt….

Jeg anbefaler alle å lese boka, En afrikaner på Grønland, det er fantastisk lesing

Bilder fra Tindevegen og veien over Sognefjell

2011-10-07T13:49:00.002+02:00

Tindevegen er "snarvegen gjennom Jotunheimen” - en 32 km lang fjellvei som går fra Turtagrø til Årdal. Det er en fantastisk flott vei, dvs utsikten er fantastisk flott og veien er smal, men ellers helt ok. Jeg har kjørt frem og tilbake der noen ganger i det siste - og har aldri klart å ikke stoppe for å ta noen bilder langs veien. Her er noen av bildene fra Tindevegen (Rv 35) og noen fra veien over Sognefjell (Rv 55):

Utsikt mot Rv 55 fra Rv35

Uslålig kombinasjon av skyer, fjell og snø

blir aldri lei

- en tynn og lang foss

mer skyer, snø og fjell

- den som hadde hatt en sykkel her...

- Sjåføren

Speil og fotoapparet er alltid gøy

Tidlig morgen på Sognefjell

Årdal

Årdalstangen

Utsikt mot Rv 55 fra Rv35 v2

Siste gangen over fjellet hadde Kong Vinter allerede ankommet fjellheimen og jeg savnet vinterdekkene

Jump around på Dovre - dag 2

2011-09-21T21:15:00.001+02:00

Anders utfører en slags break dans

Etter an fantastisk lørdag med fjelltur på Dovre, gjorde det ingenting at søndagen rant med overskyet vær. Vi tok oss en liten fjelltur og sanket nok en tusentopp, før vi stakk nesene våre i hver vår retning; Anders dro hjem til Trondheim, mens Birgit dro tilbake til Årdal for noen uker til med jobbing der.

Hoppebilder - og noen andre bilder fra søndagens fjelltur:

Anders utforsker nye hoppestiler

Ny variant

- den mest vellykkede???

Birgit legger vekt på riktig frisyre

Men alt har en ende - på tide å vende tilbake til arbeidshverdagen...

Følg oss på Lynvingen FB-side

Jump around på Dovre - dag 1

2011-09-18T20:00:00.001+02:00

Da helgen kom og det var meldt fint vær på lørdag, var det bare en ting å gjøre: Dra på fjelltur! Birgit er for tiden på jobb i Årdal mens Anders er igjen i Trondheim. Vi møttes derfor på midten, nærmere bestemt på Dovre. Og siden været var fint, fjellene var pene og vi var i godt humør benyttet vi lørdagen (etter først å ha kjørt fra våre respektive tilholdssteder) til å gå på tre tusentopper og å ta hoppebilder av hverandre.

Vanligvis viser vi jo bare frem de vellykkede hoppebildene, men ofte er de misslykke like morsomme - og denne gangen skal vi vise frem en drøss med misslykkede hoppebilder også: Enjoy!

Birgit har en egen evne til å se elegant ut - her representert med et elegant svev

Noen landskapsbilder ble det jo også - det var en helt fantastisk fin dag på fjellet

Nok et elegant svev fra Birgit

Ny sveis.
Birgit staser på ny karriere som trendsetter

Etter et vellykket hoppebilde av Birgit (over) - kommer Anders og ødelegger med å gjøre et enda bedre hopp....

Anders i kjent stil

Hanemarsj

Hopper med varder

Birgit henger i luften, akkurat som en murstein ikke gjør det

Kaffepause og en matbit

Anders hopper så gresstustene fyker

Det var alt for denne gang - på gjensyn :)

Følg oss på Lynvingen FB-side

Løp og kjøp Friluftsliv!

2011-08-26T13:07:00.001+02:00

Vi anbefaler alltid alle å lese Friluftsliv, men nå anbefaler vi det ekstra mye av to opplagte grunner:

Helge Ingstad [Sitat Friluftsliv]: Da Helge Ingstad døde i 2001, i en alder av 101 år, etterlot han seg et personlig arkiv som i dag opptar 40 hyllemeter. Friluftsliv er blant de ytterst få som har fått tilgang til arkivet, og vil de neste årene presentere litterære godbiter herifra i form av artikler, uutgitte bokkapitler og noveller. Første novellen kan du lese i dette nummeret - jeg leste den selvfølgelig med en gang bladet dumpet ned i postkassen vår - og Helge skuffer ikke. Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til fortsettelsen av denne serien!
Vi har hele to artikler i dette nummeret; noe vi er barnlig stolte av :) Les dem i Friluftsliv: "Med fjellsko og sykkel i Skottland" og " Tips og triks for lange padleturer"

Følg oss på Lynvingen FB-side

Vår lille padlefilmsnutt på Fjellfilmfestivalen!

2011-08-19T10:51:00.001+02:00

Vi er en av ti heldige som får vise vår amatørfilm under Fjellfilmfestivalen på Turtagrø! Her er filmen vi har laget; Anders har filmet og Birgit har rediget.

Her kan du se de andre vinnerene: Amatørfilmene. Det er fortsatt mulig å bli med i konkurransen om Bergans Fjellfilmstipend på 10 000 kr. Les om konkurransen her: Amatørfilmkonkurransen

Følg oss på Lynvingen FB-side