~¤ Malene Louise ¤~

Mask on

2012-04-26T17:49:00.000+02:00

Uten/med sminke

- M

Mot Retusjering

2012-04-23T22:43:00.000+02:00

I dagens samfunn blir vi bombardert av bilder som viser oss perfekte mennesker, med den perfekte kropp, flekkfri hud og usedvanlig vakkert hår. Dette gjelder både menn og kvinner. Overalt hvor vi ser oss rundt er det bilder som viser oss hvordan vi burde se ut, hvordan mange av oss ønsker å se ut.

Men faktumet er at dette ikke er ekte. Det er ingen mennesker på denne jorda som ser slik ut. Photoshop har gjort det mulig å tynne ut midjen, fylle på rumpen, fjerne rynker og uren hud, endre hud og hårfarge, cellulitter blir fjernet, samt slanke lår og armer for å nevne noe.

Hva gjør dette med oss? Hva gjør det med måten vi ser oss selv på? Eller andre for den saks skyld? Hva gjør det med vår selvfølelse?

Jo det vet jeg alt om. Jeg har selv falt i fella i mine yngre år.

Blader spekket med perfekte kjendiser og modeller var min store pasjon i mine ungdomsår. Det var min beste venn, men også min verste fiende. Jeg klippet ut bilder til inspirasjon, hang den på veggene mine og limte dem i dagbøker. Mitt store mål i livet var å bli like perfekte som dem. Men jeg ble aldri det. Aldri ble jeg tynn nok, aldri ble håret mitt så glansfult og vakkert som dems, aldri ble huden min så glatt og porselensaktig. Aldri ble jeg perfekt nok. (Og det som er mest skremmende av alt er at de ser faktisk ikke noe bedre ut enn oss andre før retusjering..)

Blant annet stjerner som Britney Spears har publisert bilder før og etter retusjering, du kan lese om det her.

Dere kan vel tenke dere hva dette gjør med en jente i tenårene?

Hvor mange jenter er det ikke som er misfornøyde med seg selv? Hvor mange utvikler ikke spiseforstyrrelser hver år? Hvilket press det skaper.

Hvilke usikkerheter det skaper.

Det er en skam at vi i 2012, kan bidra til et slikt syn på mennesker. At vi er med på å spre så mye smerte, for alle som har slitt med enten spiseforstyrrelser, dårlig selvtillitt, depresjoner som følge av at man er misfornøyd med sitt utseende og en rekke andre problemer, vet at dette bringer mye smerte med seg.

Så hvorfor?

Jo, fordi det er mye penger å hente.

Det tjenes på vår usikkerhet, vår dårlige selvtillitt og vårt ønske om det perfekte. Det tjenes millioner av kroner på vår bekostning. Men de tenker ikke på følgene dette har for alfor mange mennesker.

Jeg anbefaler alle på det sterkeste å se denne videoen.

Denne videoen er laget av Ungdom mot retusjert reklame. Målet er å merke all retusjert reklame med en advarsel. En advarsel om at dette ikke er ekte. For altfor mange tror at det er slik de ser ut, særlig de unge. Da er det det bildet man strever etter å være, vi streber etter noe som er falskt og helt urealistisk.

Og jeg kan ærlig innrømme at jeg den dag i dag fortsatt blar i moteblader eller ser reklamer, og tenker "jeg vil også være så perfekt". Det sitter dypt inne i meg, selv om jeg vet at det ikke er ekte. For jeg vet det jo. Men jeg blir konstant bombardert av bilder som sier meg det motsatte. Og det gjør meg vondt å tenke på alle som må gå gjennom det jeg gikk igjennom, blant annet p.g.a retusjering.

Dette er en sak jeg virkelig brenner for, og jeg håper virkelig at det er flere der ute som ønsker å gjøre noe med dette. For det er mange ting man kan gjøre, men vi må stå sammen.

- Først og fremst: Spre ordet! På facebook, blogger, leserinnlegg i aviser, ta det opp til diskusjon i klasser eller med de prater med, gjør andre oppmerksom på dette.
- Ønsker du å se flere uretusjerte vs. retusjerte bilder sjekk her, under "portfolio".
- Ønsker du å gjøre noe, eller vite mer? Les/meld deg på aktivisme.no, neste kampanje er i mai.
- Du finner dem også på facebook på "Ungdom mot retusjering".

Jeg er med, er du?

- M

Den perfekte forelder

2012-03-30T21:20:00.000+02:00

Jeg tror jeg kan snakke for de aller fleste foreldrene der ute når jeg sier at vi streber etter å være den perfekte forelder. Man skal være den perfekte mor, perfekte kone, perfekte husmor og samtidig være en hardtarbeidende i jobbtiden. Barna skal alltid ha på seg rene og hele klær, all maten skal være hjemmelaget fra bunn av og helst økologisk, barna skal lære seg folkeskikk fra første start og skal helst alltid oppføre seg eksemplarisk. Du skal ha en perfekt figur, alltid være glad og smilende, alltid være i tide og hele pakka. Gud forby og barnet begynner å gråte og slår ute i offentlighet. Da gjelder det å holde hode kaldt og smile til de som stirrer og snakke pent til barnet og be det om å holde opp. En må aldri vise frustrasjon i offentlighet, heller ikke når man kommer hespesende løpende med en stk hylende barn i den ene hånden, den tunge bagen med alt man trenger for en dag hengende på skulderen, barnets boblebukse og ulldress og selvfølgelig gummistøvlene i den andre hånden, og man akkurat ikke når trikken, eller at den er stappingsfull og du appåtil blir nødt til å stå med alt og den hylende ungen. Noen som kjenner seg igjen?

Tenk på det presset vi for forelder har i dag! Det er helt sykt, sykt hvordan samfunnet og synet på hva det 'perfekte' har blitt. For det er jo helt umulig å alltid ha alt på stell og alltid ha kontroll på alt i hele verden. Vi lever desverre i et samfunn i dag hvor det er et utrolig press på foreldrene. De fleste av dere med barn vet for eksempel at barn som er født før 31.august skal forsikres barnehageplass. Stakkars de som får barn 1. eller 10 september eller hva det nå måtte være, som dermer risikerer å måtte vente et helt år med å få barnehageplass, og som ikke har mer permisjon å gå på! Det sykeste av alt er at mange kvinner ber på sine knær om å få ta keisersnitt før 31. august, bare for å være sikret en barnehageplass. Og jeg tuller ikke, dette er fakta. Tenk på det dere. Hvordan skal dette gå?

En dag jeg kom i barnehagen med Felix hadde han fått nye sko som han var så stolt over. I tillegg hadde han nyklippet sveis og tilfeldigvis en ny bukse på seg. Jeg er en av dem som ønsker at barnet mitt skal se fin ut og ha fine klær, at det matcher osv. En av fedrene i barnehagen bemerker hårsveisen og de nye skoene, og så sier han til sønnen sin: "ja, det der blir vanskelig å konkurrere med". Det var sikkert ment som en spøk, men det stakk faktisk dypt i meg. Det er vel ikke en konkurranse? Og jeg håper ikke at foreldrene der ser på meg på den måten. Ja, jeg er alltid pent kledd, og det samme er Felix. Men jeg er ikke noe bedre enn noen andre av den grunn. Jeg er like stresset (om ikke mer) enn alle andre, jeg kjefter og blir frustrert og aner ikke hva jeg holder på med når det kommer til barneoppdragelse. Jeg kan koke spagetti og si at det er middag en dag, fordi jeg er for sliten til å lage masse mat fra bunnen av som jeg vet at han ikke kommer til å spise uansett. Jeg er som alle andre, selv om jeg kan ta på en maske og late som om jeg har alt på styr og alt bare er 'perfekt'.

Når det kommer til barneoppdragelse finnes det uendelig mange måter å gjøre det på. Noen er gode, andre er mindre gode. Som pedagogstudent lærer jeg måter å håndtere forskjellige situasjoner, jeg lærer hva som fungerer og hvordan man kan gjøre noe for å få ønsket 'effekt'. Men så snart jeg er kommet hjem går alt det jeg har lært ut og jeg blir en forelder. Jeg sier "hvis du spiser opp gulroten din, skal du få is til dessert", selv om jeg vet at det ikke er 'rett' å si. Jeg blir sint når han har tegnet på veggen og står å ler meg oppi fjeset når jeg kjefter, selv om jeg vet at man heller burde håndtere saken annerledes. Det er noe med at når det kommer til ens eget barn, så blir det hele helt annerledes. Det blir så mye vanskligere, nettopp fordi man har et ønske om hvordan barnet sitt skal være. Og det kommer desverre ikke noe bruksanvisning med barnet man får heller, så hvem har vel egentlig retten til å si at man gjør noe 'rett' eller 'galt'?

Men hvem i all verden er det som har definert det 'perfekte' som et slikt uoppnåelig ideal? Er ikke de som gjør sitt aller beste som er den perfekte forelder? De som alltid ønsker det beste for barnet sitt, og alltid setter barnet sitt først? Etter min mening, så er det nettopp disse menneskene, disse hverdagsheltene, som er de perfekte foreldrene.

Det vakraste jag vet <3

- M

En vidunderlig dag

2012-03-25T18:27:00.001+02:00

Våren er kommet for fullt, blomstre og trær spirer, dyrene begynner å våkne til liv og solen står høyt på himlen.

Her er et lite knippe med blider fra de timene vi tilbrakte ute i hagen idag:

Håper dere har hatt en fin fin søndag !

- M

Work it Bitch

2012-03-23T17:43:00.000+01:00

For nesten et år siden, nærmere bestemt mai ifjord bestemte jeg meg for at nok var nok. Nå skulle jeg begynne å trene, på ordentlig, ikke sånn tull som varer en uke eller to også var det slutt. Nei, nå skulle jeg ha en livsstilsendring, en gang for alle.

Jeg brukte lang tid (som jeg alltid gjør når jeg skal gjøre noe nytt) på å planlegge diverse treningsplaner, leste mye treningsartikler og tips om alt mulig, satte opp en matplan for hva jeg skulle spise, men la også inn rom for at dette ikke var en diett, men en livsstilsendring, og der var det plass til utskeielser og det hele.

Jeg satte igang, og fant fort ut at jeg faktisk likte å trene (og for de av dere som kjente meg fra skolen, vet at det kom som et sjokk for meg). Ikke bare likte jeg det, jeg elsket det! Jeg løp mye ute, trente zumba i stua og prøvde meg på litt lett styrketrening.

Det har vært en lang reise fra mai ifjord til nå, og jeg kan ikke si at motivasjonen har vært like høy hele tiden, men jeg har igrunn klart å legge om livsstilen min, sakte men sikkert. Jeg har vært litt plaget med betennelse i benene i perioder, som da har satt en stopper for treningen min, og periodevis har jeg bare skeiet helt ut med tanke på kostholdet mitt, men jeg finner alltid veien tilbake til den vårdagen i mai for jeg bestemte meg for at jeg skulle ta bedre vare på megselv og kroppen min.

Etter jul tok det litt tid før jeg kom igang med treningen, sånn på ordenlig igjen. Jeg var ute i praksis og var ikke hjemme før i 5 tiden, og da skulle det lages mat og hele pakka, og før jeg viste ordet av det var det sengetid for Felix. Dermed ble det ikke "tid" til trening på hverdagene. Lørdagene er min faste Zumbadag, som jeg trener på Sats. Det var forferdelig tungt å trene i begynnelsen, både pga astmaplagene mine som jeg slet med da, men også pga at jeg bare trente en gang i uka. Jeg trodde seriøst at jeg skulle dø underveis i den lille timen med zumba på lørdags morgen.

Nå, når jeg er tilbake på skolen og i min "normale" rytme har jeg troppet opp til to treninger i uka. Samtidig som jeg har så lyst til å trene (mer eller mindre) hver dag, prøver jeg å ta det rolig med tanke på at jeg ikke skal få betennelse igjen, for det orker jeg bare rett og slett ikke. Men planen er å snart troppe opp til tre treninger i uken igjen, og jeg gleder meg!

Sist torsdag hadde jeg min første personlig-trener time. Medlemmer på Sats ble tilbyd en gratis PT time på 30 min, så jeg tenkte "hvorfor ikke? det er jo gratis!". Heldig var jeg som fikk en kvinnelig PT. Anyways, jeg tror aldri i mitt liv at jeg har trent så hardt og så intenst i mitt liv! Etter den siste utfallet jeg tok, klarte jeg ikke reise meg opp, SÅ sliten var musklene. Og jeg gjorde alle slags øvelser som jeg aldri trodde jeg skulle klare. (Og hun sa til og med at jeg var sterk!!). Etter 30 min intenst styrketrening var jeg heelt skutt. Det var såvidt jeg skulle klare å gå hjem, så mye sjelvet alle musklene i kroppen min. Det var en helt syk opplevelse, og så utrolig deilig! Jeg hadde gangsperre i (seriøst) fire dager. Med andre ord: Jeg anbefaler absolutt å prøve personlig trener en gang i livet! Og hadde det ikke kostet en formue, skulle jeg definitivt hatt en som presset meg til det ytterste en gang iblant.

Etter nyttår la jeg om kostholdet mitt, som sikkert mange av dere har fått med dere. Jeg kuttet ut alt av kjøtt, innførte matvarer som bønner, linser og soyaprotein og all den slags. Utrolig skummelt, men samtidig spennende for en som er så kresen som meg. Men som pappa alltid sier: "Du er så sta, at når du har bestemt deg, så er det sånn det blir". Jeg sa til megselv da at dette kom til å være et prøveprosjekt, og at det varer så lenge det varer, og om det holdt, skulle jeg ikke kalle megselv for vegetarianer før det var gått 3 mnd. Vel, nå har det snart gått tre mnd, og jeg har fortsatt ikke spist noe kjøtt, og jeg elsker vegetarmaten, og jeg har ingen planer om å gå tilbake til gamle vaner igjen (men man kan jo aldri si aldri, jeg vet jo ikke hva jeg føler om 1 eller 10 år). Men allikavel har jeg vanskeligheter for å si at jeg er vegetarianer. Jeg vet ikke hvorfor. Men det budre jeg vel kunne gjøre, eller hva?

Uansett, denne endringen i livet mitt har gjort så utrolig mye for meg. Jeg merker med en gang jeg hopper over trening en gang eller to, hvor mye det påvirker humøret mitt og synet mitt på megselv. Jeg blir trist og frustrert, jeg blir misfornøyd med kroppen min, og alt blir bare galt. Og når jeg føler meg nedafor, spiser jeg. Og når jeg spiser, føler jeg ikke for å trene. Det hele blir en ond sirkel som er vanskelig å bryte seg ut av. Men jeg kommer alltid ut av den sirklen og inn i min gode sirkel med trening, frisk luft, glede og sunn og god mat. Og alt kan jeg takke treningen for. Hvem kunne vel vite at trening kunne gjøre en lykkelig? (Jeg trodde ikke helsesøster når hun sa at jeg burde gå turer og trene når jeg var yngre og ikke hadde det så bra. Jeg trodde hun bare pratet mannskit. Hun hadde vist rett.). Men jeg er også hellig overbevist om at om man går inn med en holdning om at trening er kjedelig og slitsomt, så vil man heller ikke ha noe effekt av det. Så til å starte med, trenger man en god holdning, for uten det, kommer man ingen vei.

Det har ikke bare vært godt for meg denne endringen i livet mitt. Felix har også hatt kjempe godt av det. Han får være sosial når han er på miniSats, en helt genial ordning for oss med barn som ønsker å trene. Han får gleden av å ha en gla mor, og alle vet at en glad mor er bedre enn en trist mor. Jeg får energi til å være tilstede og gjøre ting med han, som jeg ellers ikke ville ha orket. Når jeg har det godt, har han det godt, på en måte.

Jeg ville bare dele med dere nydelige lesere litt av min forvandling det siste året, litt om mine erfaringer og hvilke gleder det har brakt meg. Også disse nydelige bildene som gir meg all den inspirasjonen jeg trenger til å komme meg opp av sofaen og ut å trimme (eller inn på Sats...)

Og derfor avslutter jeg herved med dette:

Ta vare på deg selv, du fortjener det!

- M

Those girly desires

2012-03-22T19:29:00.000+01:00

Av og til er det deilig med litt inspirerende bilder:

- M

Loving the way you are

2012-03-21T20:46:00.001+01:00

Å akseptere at man er den man er, men ikke bare akseptere det, men å være glad for at man er den man er. Sette pris på seg selv. Å si til seg selv "du er perfekt akkurat slik som du er". Hvorfor skal det være så fryktelig vanskelig?

Å sette pris på de forskjellige sidene ved seg selv.

Å våge å være lykkelig.

Å sette pris på at man er det/den man er.

Og ikke minst sette pris på livet man har.

Av og til, fylles jeg med glede. En slags lykkerus, eller takknemmelighet for at jeg er den jeg er og fordi jeg har det jeg har.

Jeg setter pris på at jeg er kvinne eller jente eller hva jeg nå skal kalle meg, og kan kle meg i en nydelig kjole, ta på meg høye heler og krølle håret. Glede når jeg går ut og ståler av selvtillitt, og alle rundt meg ser det. Lykken når gutter snur seg for å ta en ekstra titt.

Jeg blir fylt av glede for at jeg har et herlig barn, som er bare mitt. Som bringer så mye latter og minner med seg. Som gir meg følelsen av at jeg alltid har noen som trenger meg. Som jeg kjenner savnet etter når jeg er borte fra ham. Som kan få meg til å smile ved å selv smile.

Jeg kjenner lykkerusen strømme gjennom kroppen når jeg våkner opp klokken 7 på en lørdagsmorgen og solen stråler inn på meg, fuglene kvitrer og gradestokken viser flere varmegrader. Men en kort short og singlet og tidenes verste sovesveis føler jeg meg som verdens vakreste kvinne.

Jeg kjenner lykken når jeg er fri. Fri fra vonde tanker. Fri fra megselv. Jeg er min egens verste fiende som pappa sier, og jeg er fullstendig klar over det. Det er bare jeg selv som holder meg tilbake. Det er jeg som stenger lykken borte.

- M

Pretty Little Liars

2012-03-20T21:01:00.000+01:00

Hvem er (team) -A?!?

For en syk, syk sesongavsluttning på Pretty Little Liars! Jeg vet ikke helt om jeg overlever å vente i en evighet til ny sesongstart, seriøst.

Ellers er det ikke så altfor mye som skjer i hverdagen her, det går litt opp, litt ned og så litt opp igjen, akkurat som det skal. Det var helt forferdelig å begynne på skolen igjen, men nå føles det litt greit. Selv om det er forferdelig vanskelig å sitte i ro så lenge i slengen! Jeg er altfor rastløs for tiden kjenner jeg. Kanskje litt våryr?

Anyways, jeg gleder meg sykt til påsken, kjenner jeg trenger en litt lengre ferie nå. Og ingenting er som påske på hytta med familie! Og seriøst, det er meldt 16 varmegrader til i morgen! Er det mulig liksom? Også skal man sitte inne på skolen hele dagen i godværet. Det er kriminelt, og burde vært forbudt. Det er iallerfall min mening. Men men.

Livet er godt dere.

- M

My whole world would crash without you

2012-03-12T21:00:00.000+01:00

- M

Makes me wanna change the world

2012-03-11T22:25:00.000+01:00

Ja, jeg spurte Adam hvem jeg var. Det tok bare sånn ca. en mnd fra jeg sendte melding til Adam til jeg fikk svar. Kjapt må jeg si! Men uansett. Denne meldingen fikk meg faktisk i godt humør. Den beskriver det jeg ønsker så indelig å være. Jeg ønsker å gjøre verden til et bedre sted. Jeg føler meg ofte utrolig inspirert, men samtidig demotivert, noe som er utrolig frustrerende. De øyeblikkene jeg er full av energi og klar til å gjøre en forskjell for megselv og verden, blir jeg like fort sugd inn i dypet av deprimerende tanker og motvilje. Men jeg skal vel kanskje ikke klage. De siste årene har jeg tatt store steg nærmere mot det jeg ønsker å ende opp som, som person.

Jeg prøver etter beste evne å tenke positivt om andre mennesker, ikke dømme de og prate stygt om dem, for hva i all verden vet jeg vel om dem og deres historie? Hvilken rett har jeg til å dømme noen jeg egentlig ikke kjenner engang?

Jeg kaster ikke søppel i naturen som jeg en gang gjorde. Jeg får dårlig samvittighet bare tanken på det. Jeg plukker til og med opp søppel etter andre, og det har vært viktig for meg å lære Felix å gjøre det samme. Vi må ta vare på jorden vår, og jeg mener at det er unødvendig å forsøple byene som vi mennesker gjør. Jeg kaster ikke tyggis på bakken engang.

Jeg gir klær til uff og fretex, både mitt og Felix sitt. Vi lever i et bruk og kast samfunn desverre, og jeg er ikke noe bedre enn alle andre. Men jeg prøver etter beste evne å ikke kaste ting som er brukbart. Gi det heller bort, slik at noen andre kan få nytte av det!

Jeg støtter forskjellige "prosjekter", jeg er planfadder og har et fadderbarn i Kina, jeg er WWF fadder, jeg lar alltid Felix gi penger til frelsesarmeen står ute med bøsser og det neste jeg skal støtte er kreftforeningen. Det gir meg en god følelse når jeg gir av det jeg har, til de som ikke har. At mine penger kan hjelpe noen. Vi aner ikke hvor godt vi har det, og ennå klager og syter vi (jeg inkludert). Det er en skam!

Jeg prøver etter beste evne å være god mot andre mennesker jeg ikke kjenner. Som å hjelpe den gamle dagen å pakke posen på Ica, eller hjelpe hun med barnevognen inn i trikken og slike ting. Dette er noe av det jeg synes er vanskligs å jobbe med, for det er så mye lettere å late som om man ikke ser det. Det krever noe av meg som menneske å gripe inn og spørre om de trenger hjelp. Men jeg prøver alltid å tenke på hvordan jeg føler når jeg står i den fulle trikken hver dag med et barn som gråter og sier at han vil sitte, og ingen ønsker å gi han plassen sin. Og hvor takknemmlig jeg blir de gangene noen faktisk reiser seg og sier "vil dere sitte?, eller de gangene jeg har bært på en sovene gutt, to sekker og en tung pose med matvarer og noen har hjulpet meg med å bære. Det er et slikt menneske jeg ønsker å være. Jeg vil være god.

Og jeg tar det som et godt tegn at jeg alltid får så dårlig samvittighet om jeg later som om jeg ikke ser noen som trenger hjelp, eller at jeg har gjort et menneske urett. Jeg er godt på vei.

Dette er bare noen av de indre forandringene jeg har oppnådd de siste årene, men jeg har fortsatt en lang vei å gå til jeg er der jeg ønsker. Det er mange mål jeg ønsker å oppnå. Men jeg tar et steg av gangen, for på den måten oppnår jeg et varig resultat, et oppriktig resultat. For jeg tror at for at noe skal være varig, må det komme fra ditt indre, du må endre dine holdninger og tankemåte. Og det kan bare gjøres over tid. Sakte med sikkert.

Mest av alt ønsker jeg bare å være et godt medmenneske.

- M

De første vårtegn

2012-03-03T16:48:00.000+01:00

Yey, tulipanblomstrene mine overlevde snøen som kom (de var jo kommet opp i desember allerede, før snøen fallt). Nå vokser de som bare det. Mestparten av snøen er smeltet, gresset begynner å bli grønt enkelte plasser, solen skinner og det er varmegrader på stokken. Har jeg sagt at jeg elsker Oslo?

Her er dagens middag: Quinoaburgere med bønner og søtpotet. (Oppskrift finner du her.) Nam!

Ellers er dette meg idag:

Det har vært en helt flott dag, treningen gikk supert (bedre enn på lenge), jeg har masse energi og alt er bare bra. Nå venter hele leiligheten på å bli ryddet og vasket, og jeg har som mål å klare det idag. Er jo tross alt søndag imorgen, og søndag er hellig for meg. Hadde vært deilig å våkne til nyvasket og en ryddig leilighet til en forandring.

Håper alle mine flotte lesere har en flott dag :)

- M

Videoblogg

2012-02-28T21:04:00.000+01:00

Dette er hva jeg stort sett bedriver tiden min med for tiden. (haha, jeg brukte ordet tiden to ganger i en setning og lagde en rar setning, og nå brukte jeg ordet setning to ganger i en setning og der igjen, lol.)

- M

Små hverdagsgleder

2012-02-14T22:17:00.000+01:00

De fleste vil nok si seg enige i at dager flest passerer i full fart, og at man føler at man selv ikke helt henger med. Alltid har man dårlig samvittighet for noe, skulle gjort litt til og føler at man ikke helt rekker til overalt hvor man ønsker. Men stopp opp litt, pust dypt noen ganger, og tenkt: er det virkelig verdt det? Kommer denne dagen til å bety noe som helst om en uke, en mnd eller et år? Neppe. Så hvorfor ikke unne seg litt hverdagsluksus, jeg er helt sikker på at du fortjener det!

Nyt favorittsjokoladen din med god samvittighet.

(Ah, denne er HIMMELSK god)

Nyt en god fruktsalat

(gjerne toppet med både hakkede nøtter og sjokolade)

Dekk opp litt ekstra fint

(selv om det bare er for deg selv)

Gled kjæresten, barna eller hvem det nå måtte være med et fruktspyd.

Spis frokost på senga en søndagsmorgen

Ta i bruk dine fineste glass og pynt dem med litt bånd, bare for morroskyld!

(Ja, hvorfor ikke?)

Frisk opp hjemmet med nydelige blomster

Eller sett seg i godstolen og nyt en god kopp te og en bok

(istedenfor å bruke hele kvelden på facebook.)

- M

Happy Mothersdag

2012-02-12T15:22:00.000+01:00

For en herlig dag dere! Selv ligger jeg ennå i sengen (dog har jeg vært oppe og laget både frokost, kake og vært i dusjen). Det er sol ute, livet føles bra, inspirasjonen er på topp og alt er bare bra. I dag er dagen for alle mødre der ute, dagen for å hylle vårt harde arbeid som oppdragere, bestevenn, fiende, masekopp, mor, ja listen er uendelig lang. Men mest av alt vil jeg si at denne dagen er til for å hylle våre flotte barn, vår største kjærlighet. Det er ikke lett å være mamma, og det er slettes ingen dans på roser, men "in the end" så er det verdt det. SÅ verdt det. Og jeg unner alle der ute til å få kjenne på følelsen av å være alt for noen.

Kjærleik <3

- M

It's so technical

2012-02-11T17:07:00.000+01:00

Herlig Lørdag! Har ikke sittet i ro siden jeg sto opp klokken halv 8 idag (nå er klokken 5). Trening, henting av pakker og playdate har stått på timeplanen i dag. Elsker å ha "travle" lørdager !

Playdate på Teknisk Museum:

Ute og flyr på kjærlighetstur

To morsomme barn

Facineredne speil

Denne var iallerfall morsom!

Litt mindre delikate ting var det å se...

Søtnosene koser

Litt vaffelspising ble det

Så var det påtide å dra. (Og de skulle absolutt leie hverandre <3 )

- M

Forever Alone Day

2012-02-07T19:59:00.002+01:00

Siden det er ValentinesDay (eller Forever alone dag for oss single) om en uke, har jeg dedikert et helt innlegg, bare for denne dagen.
(P.s. advarer mot et ironisk innlegg (eller kanskje ikke så ironisk, joda, neida, kanskje) )

Det blir ikke noe slikt:

Eller slikt på meg:

Men heller noe mer i denne duren:

Forever Alone

(Ikke ta dette innlegget alvorlig da.)

- M

A girl sure love her shoes

2012-02-06T23:13:00.000+01:00

Nyeste parene i samlingen:

Love <3

De blå finner du her. De beige er fra Pieces.

- M

MadeByMe

2012-02-05T14:44:00.000+01:00

Her er noe jeg håndarbeid jeg har styrt med den siste tiden:

Heklede Mary-Jane tøfler (som Felix gav til Mikayla)

Serviettringer

Heklede bordbrikker

Heklet kjøkkenklut

Også er jeg begynt på en strikket kjøkkenklut

Selvoppfunnet grytelapper, småe. Utrulig gode å bruke når man skal ta ut varme skåler ut av mikro-ovnen. Genialt I say (og søte er de).

- M

Frokost

2012-02-05T11:49:00.000+01:00

Det er ikke noe hemmelighet at søndag er yndlingsdagen min. Frokost (og lunsj og middag) står i sentrum på denne vakre ukedagen. Her er dagens:

To av mine yndlingsbøker

Fruktsalat toppet med hakkede mandler, sesam og linfrø og hakket mintsjokolade

Har endelig funnet den PERFEKTRE vaffeloppskriften!

Sunnere sitronvaffler oppskrift:

1 egg

3,5 dl extra lettmelk

75 g havremel

50 g hvetemel

25 g soyamel (kan byttes ut med hvetemel)

25 g rugmel

3 ss linfrø

50 g margarin

raspet skall av sitron etter smak

Smaker supert godt med brunost :)

Hjemmelaget eplemost

Laget lunsj med det samme jeg var i gang på kjøkkenet.

Enkel bondeomelett oppskrift:

2 rå poteter i tynne skiver

1 løk i båter

Olje

3 egg

Purreløk etter smak

Pepper og pirri pirri (evt. salt om du ønsker det)

Stek potetene og løk gyldne, ha over lettpiskede egg og purre. Stek på middels varme.

Felix elsker mammas vafler (med masse smør på...)

God Søndag!

- M

Playdate

2012-02-04T20:29:00.000+01:00

I dag har Felix og jeg vært på playdate med kjæresten hans Mikayla og mammaen Liv. Det var super hyggelig, lenge siden både jeg og Felix har koset oss så mye. Vi var på litteraturhuset, hvor de har lekerom og kafe, og jevnlig blir det høytlesing av bøker. Tenk at jeg ikke viste om denne plassen før? Helt genialt å dra for foreldre og barn.

Klare til å dra:

Koser seg med vafler og tegning på kafeen.

Mikayla lånte AngryBird lua og vottene til Felix.

Morsomt å gjemme seg når man skal kle på seg og dra.

Titt-tei!

Latterkrampe ?

Også fikk Felix en supermyk og fiin hals/pannebånd som Liv hadde strikket til ham.

Håper dere flotte lesere har hatt en like fin lørdag som vi !

- M

Accept me for me

2012-01-31T19:11:00.001+01:00

I dag satte jeg piercinger i ørene.

.. men oppdaget like fort at det så ikke like kult ut som det gjorde når man var 14 år og ikke fikk lov av mamma. Så jeg tok de ut igjen. For tiden har jeg null peiling på hvem jeg er og hvem jeg ønsker å være. Jeg klarer ikke finne "min" stil, klarer ikke "slå meg til ro" i meg selv. Det er så mye jeg vil være, så mange sider av meg som skal stråle! Derfor veklser jeg mellom forskjellige klesstiler, fra søt og usykldig i pastellfargede kjoler en dag, til dark og bad i skinnbukse og skinnjakke med nagler og neste dag en fargeklatt. Vurderer å farge håret rosa i det ene øyeblikket, vurderer å tatovere hele kroppen (slapp av pappa, jeg skal ikke gjøre det) eller bli en sofistikert ung kvinne. Det bekymrer meg nesten litt. Hva om jeg plutselig sitter med rosa hår og angrer liksom? (Neida, jeg skal ikke farve håret rosa da) Identitetskrise hvor?

Da jeg lå i senga i morges, tenkte jeg gjennom mulige samtaler (ja jeg går gjennom hvordan en samtale kan gå med forkjellige folk, det gjør det lettere å håndtere det å faktisk prate med en person om jeg har gått igjennom hva jeg kan si). Så sa jeg til meg selv (inne i hodet) "Jeg er 18 år. så kom jeg på at nei det er jeg ikke, jeg er 20. Nei, jeg er 21! Eller er jeg 21? Jeg er født i 1990, nå er det 2012, ja jeg er 21. HVA??? ER JEG 21 ÅR ??"
Huff. Tror ikke det helt har gått opp for meg ennå. At JEG er 21 år. Panikken tok meg et lite sekund, men så skjøv jeg det bare unna, jeg vil ikke tenke mer på det, ikke nå.

Jeg føler egentlig at de rundt meg kanskje synes at noe av det jeg gjør er teit og slikt, men det er bare min måte å prøve å finne megselv, finne ut hva jeg står for, finne mine egne meninger. Og mest sannsynlig vil de ikke være de samme som foreldrene mines, eller alle andre. Jeg er spesiell (men hvem er vel ikke det?), og har utrolig mye rart for meg, men det er slik jeg alltid har vært, og alltid vil være.

Men sånn bortsett fra det, har jeg det ganske fantastisk for tiden! Er så inspirert og full av energi (sånn bortsett fra astmaanfallet jeg har slitt med de siste dagene som har tappet meg for krefter) men ellers, all is good! Good good good.

- M

I mangel på fantasi, blir dette dagens geniale overskrift.

2012-01-26T19:38:00.001+01:00

Etter en forhåndsvis kort dag på jobb (var jo ikke noe kortere enn vanlig, men startet tidligere i dag, som igjen selvfølgelig førte til at jeg avsluttet tidligere enn vanlig, så dette ble en ganske uvanlig dag i dag ja.) slapp jeg unna rushtrafikken, det var fortsatt lyst ute når vi kom hjem, Felix sovnet ikke på ettermiddagen som han har fått en tendens til å gjøre, jeg hadde masse energi så jeg fikk ryddet hele leiligheten, laget middag og laget dessert. Det så omtrent slik ut:

Dagens middag: Bouletter og fullkornspasta med hjemmelaget tomatsaus.

Bouletter, ser ut som kjøttboller men er laget av soyaproteiner og gulrøtter. Det inneholder hele 17 g proteiner og kun 3,9 g karbohydrater pr 100 g. Vanlige kjøttboller har bare 10 g proteiner og 8 g karbohydrater pr 100 g, just saying!
Esken ser slik ut: (kjøpt på Meny, har ennå ikke sett det noen andre steder)

Hvis noen er nyskjerrig på min nydelige hjemmelaget tomatsaus er oppskriften ca slik:
1 løk
2 fedd hvitløk
1/2 paprika
ca. 1/4 stangselleribunt
ca. 1/2 ss oregano
olje
Dette freses til løken er gylden.
Så tilsettes:
1 boks hakkede tomater
ca. 1/2 boks (eller eske eller hva jeg nå skal kalle det) kikerter
pepper og pirri pirri etter smak.

Kokes i ca. 20 min, og moses med stavmixer, og haas oppi pastaen !
(Det geniale med å ha kikerter oppi er at man smaker ikke at de er der, og kikerter + pasta = fullverdig protein).

Og siden det er TORSDAG idag, lagde jeg kake til dessert:

BROWNIES! (har spist bare 5 kakestykker, så nå er nesten kaken oppspist allerede :( )

Disse er vell og merke ikke hjemmelaget fra bunnen av, men av toro pose. MEN, jeg hadde de med en dag på skolen og fikk MASSE skryt, og en sa til og med at man smakte at dette ikke var posekake, så siden jeg er en genial baker, baker jeg kaker fra poser og spann, uten at noen kan merke det grann! (Så, der fikk dere litt poesi med i teksten også). Og hun trodde meg nesten ikke når jeg sa at det var posekake. SÅ god baker er jeg! Nemlig.

- M

Hei Sveis!

2012-01-25T17:02:00.001+01:00

Fra Plain:

Til AWSOME!

Sidecut

Beholdte lengda i nakken da, for det er AWSOME!

Gullhår !

Jeg må si jeg er strålende fornød med klippen jeg gjorde idag, nesten så jeg vurderer å starte egen frisørsalong for barn som vil ha Awsome sveiser! Denne gangen gikk det betraktelig mye bedre enn sist, da hele håret ende opp med å bli kort:

Fra det:

Tid det:

Men det var ikke noe gærnt sist heller da, det ble jo fint. Bare ikke helt som jeg så for meg. Men denne gangen ble det helt perfekt! Love it ! <3

- M

True Story

2012-01-24T22:07:00.000+01:00

- M

Things I love on a Sunday

2012-01-22T17:54:00.000+01:00

Pukka-te
Love, three mint, three berry, detox, harmonise, three fennikel og night time er i min foreløpige samling. Aldri før har jeg likt te, ikke før pukka kom inn i livet mitt <3

Snølek
Planen var å lage snømann idag, men da jeg kom ut kom jeg på at jeg har ingen peiling på hvordan man lager en snømann. Jeg prøvde rulleversjonen som de alltid gjør på tegnefilm, det funket ikke. Så det endte med å heller bare bli en borg, eller fjell eller noe i den duren... Men Felix likte den da:

Mislykka bilder
Jeg elsker å ta bilder, men det er ikke alltid jeg er like heldig med hvordan de blir seende ut. Her et ett par av dagens totalt mislykkede bilder:

Tre-retters middag
Søndag er min "lage god mat" dag. Dagen inneholder god frokost (dagens: havregrøt og frukt), flere middagsretter (dagens: rykende varm grønnsakssuppe, grønnsakskarbonader og makaronigrateng, fruktsalat).

Jeg ELSKER det nye serviset mitt i rosa og lilla!

Forrett

Hovedrett

Dessert

Jeg håper alle mine lesere har hatt en vidunderlig søndag!
- M

~*¤ Malene Louise ¤*~