Smerte er alltid produsert i hjernen. Iløpet av et millisekund, mer eller mindre ubevisst,  konkluderer hjernen med at potensiell vevsskade kan oppstå. Smerte er et system hjernen setter igang for å advare oss om denne potensielle vevsskaden. Dette gjør hjernen basert på en vurdering av signaler fra en lang rekke systemer, deriblandt muskler, ledd, tidligere erfaringer, immunsystemet m.m. Kan dette systemet av og til bli for flink til å konkludere med smerte?

Tenk deg at du sitter på et tog som står stille ved siden av et annet tog. Toget ved siden av deg begynner å rulle. Hvordan føles dette? Virker det som om du selv er i bevegelse? Hjernen din (vår) tolker i denne situasjonen, i noen sekunder, at du selv er i bevegelse. Er dette en riktig tolkning av virkeligheten? Mest sannsynlig ikke(?),  hjernen tolker altså de inngående signalene feil. Hos de fleste av oss tar det noen sekunder å «rekalibrere» hjernen tilbake til at vi faktisk står stille. Denne feiltolkningen medfører også sjelden noe særlig ubehag og videre bekymring.

En langvarig, sentral sensitisert smerte kan, på en måte, sammenlignes med dette. Signaler fra ryggen, sammen med masse andre signaler, tolkes av hjernen som så ‘farlig’ at hjernen durer på med smerte – og den er lokalisert til ryggen. Problemet er bare at rekalibreringen ikke finner sted iløpet av sekunder, denne feiltolkningen opprettholdes, og kan til og med forsterkes med tiden. For å bruke togeksempelet igjen; Hjernen tror altså at du er i konstant bevegelse, mens du faktisk står helt stille. Hjernen tolker at ryggen (muskler, ledd, nerve) er i ferd med å bli skadet, mens den faktisk er ganske så ok. Ganske så urettferdig for en med langvarig smerte.

Min jobb som manuelterapeut blir da å hjelpe til med å rekalibrere hjernen til å skru av smertene. Årsaken er altså i hjernen. Det vil da være fornuftig å forsøke å påvirke den på enklest mulig måte. Dette kan gjøres via fysisk aktivitet, økt kunnskap –>kontroll, evt dette kombinert med kognitive teknikker. Og det siste er bare en annen vei, som de siste årene har vist seg som en effektiv «motorvei» inn til hjernen – slik som fysisk aktivitet alene også er en «motorvei» inn til hjernen. Har du vondt i ryggen(?), fyr løs med spørsmål om du vil. Er du terapeut, bruker du metaforer i din behandling?

Dette betyr ikke at man tenker seg frisk. Slik jeg ser det benytter man altså tankene/fokuset, sammen med bevegelser, som to av flere veier inn for å påvirke hjernen. Man veit nå ganske sikkert at kroniske smerter handler mer om sensitisering av hjernen (sentralnervesystemet) enn lokal skade av muskler og ledd (feks ingen funn på MR og røntgen og ingen positiv effekt av tradisjonell lokal vevsbehandling). Det er derfor fornuftig å forsøke og påvirke problemet direkte. Målet blir altså å påvirke hjernen til å dempe sensitiseringen. Hvordan finne ut om smertene er sentralt sensitisert kan du lese om her. Det er viktig å presisere at dette ikke er snakk om noen psykiatrisk diagnose – selv om jeg har forståelse for at dette kan misforståes slik.

Det finnes også bevis for at undervisning til pasienter (deep learning) i smertefysiologi (sentral sensitisering) kan dempe sensitiseringen. Mulig vil det også kunne hjelpe kun med mindfulness i en kognitiv terapi modell, men det kan tenkes å ha mer effekt å koble inn bevegelser knyttet til dette. Det passer jo fint for oss fysioterapeuter også Jeg blir glad dersom du som leser dette kommer med spørsmål ift kroniske smerter og sentral sensitisering og/eller utfyllende opplysninger relatert til dette innslaget. Jeg kunne likt å spørre disse om hvordan metoden fungerer for de som har kraftig bevegelsesangst? Jeg merker at jeg blir litt skeptisk til å fokusere disse personene innover mot bevegelsesteknikk og egen kropp. Jeg vil gjerne forsøke å få disse til å eksternalisere fokuset fremfor å søke fokus innover Kanskje kan noen svare meg på det?

Enjoy Podkasten under. Her er hva NRK Ekko selv skriver som intro til programmet:

«Før i tida gikk vi til en psykolog med angsten vår og til legen med smertene våre. Nå har nyere hjerneforskning funnet ut at du kan lure deg unna hele problemet. Hjerneforsker Per Brodal har vært med å utvikle en metode med enkle bevegelser som kan kurere det som gjør mange mennesker ute av stand til å leve et normalt liv.»

Lydfil NRK Ekko – Hjernen og smerter.

Takk til NOI Group for tips om denne videoen.

Jeg må takke bloggen Unfiltered Perception for at jeg fant denne flotte videoen.

Ved å klikke på lydfilen under kan du høre på programmet hvor psykolog Håkon Skar og Professor i biologi, Dag O. Hessen, medvirker. En internasjonal ressurs på dette området er Robert Sapolsky, professor ved Stanford University, som blant annet har skrevet boken Why zebras don’t get ulcers. National Geographic laget i 2008 en dokumentar med Sapolsky med tittelen Stress: Portrait of a killer. Dersom du ikke har lest boken nevnt over får du mye nyttig informasjon i dokumentaren om stress og hvordan dette påvirker kroppen. Samt en forståelse for at stress er en fysisk målbar endring av kjemien i hjernen. Altså det handler ikke om å være svak eller være «syk i hodet». Jeg kommer senere med et innlegg om hva en manuellterapeut / fysioterapeut kan gjøre med dette. Enjoy og God Sommer!

Lydfil NRK Ekko – Stress og hva det gjør med oss når det blir kronisk.

http://www.youtube.com/watch?v=P7K_1XTvUz0

Min rolle som manuellterapeut / fysioterapeut i forhold til dette er å trene hjernen via fysisk aktivitet, manuell teknikker, kognitive teknikker etc. Dette er utfordrende, men at hjernen er trenbar kan du selv teste på bildet under. De nederste bildene er like. Fokuser så på den hvite prikken mellom det røde og grønne feltet i 30 sekunder, og svitsh så rett over på bildene under. Er de fremdeles like? Hjernen har blitt trent. Enjoy!

http://www.youtube.com/watch?v=yaFwKEs9xv0