Marius Sine Viner

Valpolicella

2015-01-08T18:00:00.000+01:00

Torget i Verona med den venetianske bevingede løven i front

Mellom Gardasjøen og Verona ligger et vinområde de fleste nordmenn har et godt forhold til.Valpolicellas viner er blant bestselgerene her hjemme. Appellen ligger muligens i drikkevennligheten hos de enkleste vinene, samt litt mer kraft og umpff(!) i de kraftigere vinene som Amarone, som ofte komplementerer et kraftig norsk kosthold.
Om området ikke har det samme suset over seg som for eksempel Piemonte eller Toscana, har det allikevel stor betydning for Italiensk vineksport. Tilhørende det Venetianske innlandet, har det historisk sett forsynt Venezias innbyggere med de måtte ha behov for. Gjentjenesten har vært eksport av vinene til, primært, andre deler av Italia. På den måten har det vokst frem rike småbyer med fantastisk flott arkitektur i området. Perler som Verona og Bardolino bærer preg av gode handelsbånd.

Masi's Sergio Alegheri

Geografisk består Valpolicella av fem dalfører; Sant'Ambrogio, San Pietro in Cariano, Fumane, Marano og Negrar. Kvalitetsmessig regnes Sant'Ambrogio, Fumane og Negrar som de beste.

Villa Monteleone

Vi bodde et par dager hos Lucia Raymondi i hennes fabelaktige Villa Monteleone. Utvandret fra Colombia via USA til Italia har Lucia laget rundt 30 årganger. Hun lager kun røde viner fra basis Valpolicella til Recioto. Hele rangen hennes er tilgjengelig på vinmonopolet i Norge, og til ganske gode priser. Stilen hennes er fruktig og generøs. For Amaronene bruker hun lang tørketid på druene, mellom 4-6 måneder før hun lar dem hvile i store Botte i 36 måneder. Ripassoen lages på tradisjonelt vis med "andregangs gjæring" på Amaroneskinnene i mars året etter. den får 2 år på store Botte og 12 måneder på flaske før salg. Basis-valpolicellaen er meget flott og strukturert. Spesielt Sistnevnte Valpolicella Campo Santa Lena Classico og Ripassoen Campo San Vito er meget gode kjøp til prisen. Villa Monteleone Amarone koster 489,- og er en meget god Amarone.

Lucia Raymondi

Om du planlegger en tur til Valpolicella kan det anbefales å leie seg et rom på denne flotte Villaen. Det er lett å la seg sjarmere av Lucia, som har en slags usnobbete eleganse og gjestfrihet av det sjeldne. Med få, men flotte, store rom får man mye oppmerksomhet som gjest, og blir rett og slett skjemt litt bort. Beliggenheten er forøvrig også suveren. 150 meter nedenfor den staselige eiendommen Sergio Alegheri(eid av Masi) og nærmeste nabo til Masi. Med bil er du 5 minutter fra Allegrini den ene veien, eller Zenato den andre. Med andre ord den perfekte base for å utforske regionen.

utsikt fra leiligheten i Sirmione mot Allegrinis supervinmark; La Poja

Ved Gardasjøen og festningsbyen Sirmione hadde vi upåklagelig utsikt mot Allegrinis ikoniske vinmark La Poja, som Hugh Johnson har omtalt som verdens vakreste. Etter å ha vært der er jeg slettes ikke uenig. Jeg kan legge til at utsikten opp mot vinmarken som ligger på bildets høyeste punkt(over) ikke var så verst, den heller

Quintarellis vinmarker i Negrar

En knapp halvtime fra Gardasjøen finner vi Negrar. En av de viktigste byene i regionen og hvor man finner en virkelig dignitær når det gjelder Valpolicellas vintradisjoner; Guiseppe Quintarelli. Det vil si; Vineriet, mannen har dessverre avgått, men familietradisjonene lever i beste velgående. Faktisk var det ganske kaotisk den dagen jeg ble innvilget audiens grunnet byggingen av nye moderne kjellere.
Jeg skal innrømme at det var med en viss ærefrykt og svette håndflater at jeg snirklet meg opp åssidene i en kombinasjon av altfor stor bil og altfor smale veier på vei opp til SELVESTE Quintarelli. Plutselig litt usikker på om offergaven (spekeskinke fra Løyte Gård) var stor nok. Et par "prøve-hilsinger" i speilet i bilen "Hello, my name is..." før jeg gikk ut.... la oss si at forventningene hadde tatt godt tak i meg.
Som det ofte viser seg, møter man jo faktisk helt normale, hyggelige folk. Selv om de har navn som er legendariske. Så også her.
Med velkomsten "My eeengleeesh. not good" akkompagnert av et stort smil og Italienske fakter fant Gian Paulo og jeg allikevel fort en god tone der vi kompromisset på Italiengelsk.

Botte med Amarona fra Quintarelli....gjett prisen

En kjapp tur i kjelleren før vi gikk inn i smakerommet. Tønna på bildet over tar ca 3000 liter Amarone, en flaske rommer 0,75l, en flaske koster kr 2.449,- på vinmonopolet. Legg igjen en kommentar med ca verdi på tønna i kommentarfeltet nederst på siden, og vær med i trekningen av 1 plass på vinsmaking med tema Valpolicella på Villa Fløyen 23.1 2015 kl 18.30

Rangen til Quintarelli... merk at vinen helt til høyre kun er for familien og ikke for salg...eller smaking

Rimeligste Quintarelli på Vinmonopolet er Bianco Secco. Ikke dermed sagt at det er en rimelig vin med sine 329,90. Ca 70% Garganega, 15% Trebbiano og 15% Chardonnay/Sauvignon Blanc og en litt obskur drue; Sauring. Det lages ca 9000 flasker hvert år( for 30. året). En flott vin preget av en floral nese mot hvite blomster. Middels fylde i munnen med mye citrus og mandler. Bitter finish. God lengde.
PrimoFiore (kr 399,90) 14% alkohol. Dette er en meget tilgjengelig blanding av Corvina, Corvinone, Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc. Druene er tørket i 1 måned, og får deretter 1-2 år på store Botte. Gir paprika og tobakksaromaer over mørke bær i duftbildet. Har en ganske bra syre. God fruktkonsentrasjon - kirsebær+sten. Finish gir assosiasjoner til kjøtt og tobakk.
Quintarelli Valpolicella Classico Superiore (kr 609,90)15,5% alkohol. 50% Corvina, 25% Rondinella, 25% Corvinone. Tenker man på at vinen er klassifisert som en Valpolicella Classico Superiore, snakker vi om en vannvittig heftig vin. Laget mer som en Ripasso, hvor halvparten av druene tørkes i 2 måneder, mens den andre halvparten passeres igjennom Amarone-pressdruer, får den hele 6 år på Botte. Den har aromaer som minner om mørke, saftige moreller, med innslag av mørk sjokolade og tobakk. munnfølelsen er nærmest "kremet". fruktkonsentrasjonen er god og avslutningen er lang og deilig. Selv om nivået her er et stykke unna Quintarellis Amarone, er denne på et nivå en del andre produsenter bare drømmer om.
Quintarelli Amarone Valpolicella Classico (kr 2449,90) 17 % alkohol(!!). Corvina 55%, Rondinella 30% og 15% Cabernet Sauvignon/Cabernet Franc og Merlot. Druene tørkes i 4 måneder og får 8 år på Botte. Duftbildet gir mørke, røde bær mot skogsbær, tobakk, urter. Den har et søtlig anslag og en massiv fruktvegg som gir en stor munnfølelse. Densiteten og kraften i denne Amaronen er ganske heftig, og ettersmaken med mørke bær og sjokolade henger lenge i. Dette er en vin som ville være en nesten urettferdig match mot mat, da den nok ville gitt juling til det meste. Som en kontemplasjons-vin derimot er den fantastisk. Kan fint gjemmes bort i en kjeller i 20-30 år også.... om man har hjerte til det
Alzero Cabernet (kr 2899,-) er en kuriositet. Den har en Bordeaux-blend bestående av 40% Cabernet Sauvignon, 40% Cabernet Franc og 20% Merlot. Det kuriøse viser seg i at den er laget som en Amarone, med tørkede druer. Faktisk vinifiseres den på nøyaktig samme vis som Amaronen over. Første årgang var i 1983.
Den har en, nesten litt surrealistisk, Pauillac-nese med ceder-tre og cassis i tillegg til en spicy overtone. Søtlig anslag med paprika, cassis og plommer. Som Amaronen er dette en utrolig tett og konsentrert vin med kraft så det monner.
I de årene hvor druehøsten ikke vurderes god nok til å lage Amarone, går druene inn i vinen Rosso del Bepi. Siste tilgjengelige årgang (ikke i Norge) er 2002, som på grunn av hagl og dårlig vær gav en liten høst. Vinen fremstår som en mykere og mer utviklet versjon av Amaronen, med godt integrerte tanniner. Ikke helt Amarone, men allikevel en ganske flott vin.

Bardolino

Rett i utkanten av det som defineres som Valpolicella, men med en rekke produsenter som lager vin under egen og Valpolicella-apellasjon ligger Vakre Bardolino. Ved Gardasjøens bredder, garnert med staselige villaer og elegante kafèer er dette en virkelig perle. Her finnes også hva man kan kalle en lettere utgave av Valpolicellaen. Bardolino DOC er en egen apellasjon, men druesammensetningen er ofte lik den man finner rett øst i Valpolicella. Disse vinene oppleves generelt som lettere viner meg drikk-meg-nå-vennlighet og generøs, ungdommelig frukt.

Zeni. Full "disneyland-pakke" med museum, smakerom og fantastisk flott kjeller. Til tross for det, lager de ganske bra vin

Produsenten Zeni finner du 2 minutter fra Bardolino. De lager en hel rekke viner fra klassisk Bardolino til full rekke med Valpolicella. De har også en del hvite, blant annet en meget bra i den lokale Lugano-apellasjonen, og , selvfølgelig, Soave. I tillegg har de en rekke markedstilpassede viner med internasjonale druer.
De har det jeg, ofte litt skulende, kaller full Disneyland-pakke med guidet tur og Museum som ender i et smakerom med butikk-utsalg. De har også lagt til rette for at man kan leie den(skal sies) fantastisk flotte kjelleren til arrangementer.
Til tross for alt dette, og at vi konstant ble møtt med tysk tiltale (det var helt klart hvor hovedmarkedet ligger), lager de ganske tiltalende viner. Kombinert med en meget entusiastisk og særdeles sjarmerende eier ble konklusjonen at jeg likte Zeni. Godt lagde viner til gode priser.
I Norge finnes tilgjengelig Zeni Bardolino Chiaretto Classico Vigne Alte (kr 134,-), Zeni Soave Classico Vigne Alte (kr 134,-), samt en Valpolicella (kr 149,-), Ripasso (kr 169,90) og en Amarone (kr 315,-).

Fredag 23.1.2015 kl 18.30 holder jeg en vinsmaking med tema Valpolicella og omkringliggende områder på Villa Fløyen i Skien. Smakingen koster kr 385,- (for medlemmer av Vinklubben Bonus Vinum.) og kr 490,- for dem som ikke er medlem (medlemskap er forøvrig gratis). vi smaker oss igjennom 7 viner
Meld deg på til vinklubb@villa-mat.no eller på telefon 97092603

Hvordan sable Champagne -med en Land Rover

2014-12-26T13:33:00.000+01:00

Jeg har vært en tur i skogen sammen med folka fra Land Rover Experience. Det er utrolig kjedelig å ha kjørt langt ut i villmarken bare for å finne ut at du har glemt Champagne-sabelen hjemme. Da er det godt at vi har med presisjons-instrumentet Land Rover.

Johansens Julegløgg

2014-12-18T13:40:00.000+01:00

Bildet er fra Fredriks Julekjøkken (www.varden.no)

En siste opptreden på Fredriks Julekjøkken før Julesaligheten senker seg. Denne gangen er det Gløgg som står på programmet. Vi skipper den tradisjonelle Tomte-gløggen, og lager vår egen kortreiste eplegløgg på Katja og Discoverymost fra Nyhus Gård på Gvarv. Deilig og julekrydret... og litt freshere
Dette trenger du:

Eplemost (vi bruker Katja/Discovery fra Nyhus Gård)

2-3 tynne skiver ingefær

5-6 nellikspiker

1 kanelstang

1 vaniljestang

stjerneanis (1/2 stjerne)

Ha eplemosten i en gryte sammen med krydderene. Snitt vaniljestangen og ta ut frøene. ha disse i gryten. Kok opp og la trekke i 20 minutter.

Garneres med sultaner (gule rosiner) og nøtter

Ønsker du en gløgg med alkohol anbefaler jeg å bruke brun rom som for eksempel Captain Morgan Spiced Rum eller Metusalem Gran Reserva. Da får du en fin ekstra krydder-piff på gløggen. beregn ca 2 cl rom pr person.

Se innslaget her

Hva drikker man til Lutefisk

2014-12-17T11:43:00.000+01:00

Jeg har vært en tur på Fredriks Julekjøkken (igjen) for å snakke litt om hva man bør drikke til lutefisken. For gode tips som bør passe enhver gane, inkludert sjåføren kan du sjekke innslaget på Vardens Gastronomiske julekalender.

Fredriks kjøkken - drikke til Julematen

2014-12-10T22:20:00.002+01:00

Jeg har vært på besøk i Fredriks kjøkken, Vardens gastronomiske julekalender, for å dele noen tips om hva man bør drikke til Juleribba og pinnekjøttet.

Se video av innslaget

Hvordan åpne vin med en Land Rover

2014-12-09T11:48:00.000+01:00

Jeg har vært på tur i skogen med folkene fra Land Rover Experience. Det viser seg at man ikke trenger å være bekymret for å glemme vinopptrekker når man er på tur så lenge man har med seg multifunksjonsverktøyet Land Rover.
Hos Villa Mat bruker vi normalt ikke denne metoden, men den kan være kjekk å kunne når nøden er størst.... og man er tørst

Drikke til Julematen

2014-11-26T15:26:00.000+01:00

For at det skal kunne kalles jul er det noen faktorer som må være på plass. Det må lukte gran i stua om morgenen, en onkel (du vet hvem du er) må desperat forsøke å jukse med mandelen i julegrøten til lunsj, og duften av ribbe og surkål må bre om seg i huset akkompagnert av julesanger fra sølvguttene klokken fem. Slik har det vært så lenge jeg kan huske. Tradisjoner er viktig i julen, og alle har vel sine faste ritualer.

Jeg har på ingen måte tenkt å revolusjonere julen enn snarere å pirke litt borti hva vi velger å drikke til julematen.

Tittelforsvarer når det gjelder temaet drikke-til-julemat er juleøl og aquavit, men utfordrerne har, etter mitt syn, oddsen i sin favør på å kapre tronen

Til selveste juleribba har jeg plukket ut en øl, en rød, en hvit og en champagne som alle fungerer veldig godt til maten. Et godt ribbestykke skal ha litt fett på seg, og det vi velger å drikke må ha ryggrad nok i form av syre, eller, i for eksempel rødvin, tanniner. Når det gjelder lyst kjøtt, som ribba sorterer under, foretrekker jeg syre-tilnærming over tanniner.

En ryggrad betyr ofte lite uten en passende kropp, og intet unntak for det i drikken til julematen, heller. Vi trenger god fyldighet og en viss fruktsødme.

Fjellbryggeriet "LUN" Brown Ale

Rønjomgrendi, Telemark

Tilgjengelig i butikk. Pris varierer 25-40

Fjellbryggeriet startet i 1999 med eksperimenter på hjemmelaget vin(som fungerte heller dårlig) og øl (som fungerte betraktelig bedre). 15 år senere har bryggeriet, som man kan finne om man skal på hytta i Rauland og velger å kjøre om Åmotsdal, blitt virkelig gode. De lager godt matøl, og har blitt plukket ut som "ukens øl" på nettstedet Ølportalen i tillegg til å ha stått for drikke til Teater Ibsens storsatsing PS14 (hvor Villa Mat forøvrig leverte maten)

Ølet har en flott, nøttebrun farge, med fint beigebrunt skum. Dufter av nøtter og litt karamell. Det har god, litt kremet munnfylde med lett sødme i inngangen hvor maltaromaene kommer fint frem. I et godt matøl er det humlen og dens bitterhet som balanserer og utgjør strukturen. Her fungerer den veldig godt og presist.

Kortreist øl til julematen som nytes aller best uten Aquavit'n

Chateau Brun

Saint Emilion, Bordeaux, Frankrike

13% alkohol, 1,5g sukker/l, 6g syre/l

60% Merlot, 40% Cabernet Sauvignon

kr 205,- (varenr 9390701 på vinmonopolet)

Chateau Brun er noe så sjeldent som et familie-eid vineri i Bordeaux i en tid hvor eiendommer i dette området kjøpes opp av storkonsern/banker/Hong Kong baserte forretningsmenn og lignende. Med tilhold i området Saint Emilion driftes det ca 10 hektar vinmarker.

Nesen er flott, stor og intens med aromaer som går mot skogsbær og har et umiskjennelig drag av Violer. I bakkant kjennes sekundæraromaer mot tobakk . Ved Girondes øst-bredd, hvor Saint emilion ligger, er den dominante druen Merlot, som tilfører vinen en bløt inngang med saftige, modne blå plommer. Cabernet Sauvignon gir strukturen med gode, runde tanniner. Den har en god, om enn litt kort ettersmak.

Chateau Brun er et meget godt valg til Juleribba

Georg Breuer Berg Roseneck Riesling

Rheingau, Tyskland

12,5% alkohol, 1,9g sukker/l, 7,2g syre/l

100% Riesling

kr 348,50 (varenr 5577801 på vinmonopolet)

Georg Breuer drives i dag av Theresa Breuer, 3. generasjon, fra Rüdesheim som ligger vakkert til ved Rhinens bredder. (Theresa har forøvrig holdt en av de best besøkte Winemakers Dinners på Villa Fløyen noensinne) GB er en av områdets "benchmark-produsenter" av Riesling, og eier egne vinmarker i det virkelige toppsjiktet. Berg Roseneck ligger ved siden av Berg Schlossberg mellom Rüdesheim og Assmannshausen (om du er lokalkjent), og produseres som en enkelt-vinmarks-vin.

Den dufter friskt av lime, og grønne epler, med karakteristisk flintaktig mineralitet. Inngangen i munn er fyldig med generøs frukt og en stram syrestruktur som hamler opp med ribba. Lang, deilig ettersmak.

Det sier litt om den høye standarden på denne vinen når Dagens Næringsliv gir den 91 poeng (av 100) og fortsatt kaller 09-årgangen skuffende. jeg tror ikke du blir skuffet over denne.

Drappier Quattuor Blanc de Quatre Blancs Brut

Champagne, Frankrike

12% alkohol, 8g sukker/l, 8,2g syre/l

25% Chardonnay, 25% Arbanne, 25% Petit Meslier, 25% Blanc Vrai

kr 399,90 (varenr 5719001 på vinmonopolet)

Kul-hets-faktoren på denne Champagnen er sikret allerede ved at den foruten Chardonnay, eksponerer de 3 andre tillatte, men obskure hvite druene i Champagne; Arbanne, Petit Meslier og Blanc Vrai. Resultatet er, i tillegg til å være en kuriositet, meget bra. Når det gjelder Champagne til Juleribba, foretrekker jeg en Blanc de Blanc(s) med god fylde og skarp syre. denne har begge.

Den dufter flott av citrus og gule epler. Lett floral, og med hint av brødbakst. Vinen har en meget fin, kremet Mousse i munnen, deilig, stram og frisk syre som helt klart er langt bedre til mat en som "kosedrikke".

Denne kommer nok til å havne på mitt bord i jula.

Pinnekjøtt er en favoritt hos mange. Hjemme hos oss havner den gjerne på bordet i oppkjøringen til jul, heller enn på selveste julaften. Det betyr selvsagt ikke at den ikke skal gjøres stas på med riktig drikke. Vi er ute etter mye av de samme tingene til pinnekjøttet som til ribba. Det er mye fett som skal jobbes med. Forskjellen ligger i at det er mer smak i både kjøttet og fettet i pinnekjøttet. Til pinnekjøtt ønsker jeg alltid god fruktighet i knusk tørre viner med skarp syre Her følger mine favoritter

Ægir India Pale Ale

Flåm, Sogn og Fjordane

kr 69,90 (varenr 5921202 på polet)

Ægir Bryggeri som ligger lagelig til for cruiseturistene som besøker Flåm. Hvor mange av disse som besøker den utrolig stilige puben, bygget i kilestil som en stavkirke, hvert år vites ikke, men den er skalert med sitteplasser til 400. Ægir Bryggeri har raskt opparbeidet seg et omdømme som et av Norges ledende mikrobryggeri under ledelse av amerikaneren Ewan Lewis. Ægirs India Pale Ale har flere ganger blitt kåret til årets øl i Norge, og senest i 2013. Det er mitt benchmark-øl på hvordan en IPA skal smake

Med 6,5% alkohol er det tilgjengelig på vinmonopolet

Ølet er blektbrunt i fargen med fint hvit skum. Det dufter fantastisk godt av citrus, litt blomster og furunål. i munnen viser den flott fruktighet tilnærmet tropiske frukter. Humlen balanserer perfekt og gir en lang , kompleks bitterhet i finish'n.

Jeg gleder meg alltid over Ægir IPA til pinnekjøttet, og selvsagt.... uten å ødelegge smaken ved å drikke aquavit ved siden av

Georg Breuer Berg Schlossberg

Rheingau, Tyskland

11,5% alkohol, 6,2g sukker/l, 7,6g syre/l

100% Riesling

kr 469,90 (varenr 3105701 på vinmonopolet) prisen gjelder 2012 årgangen

Berg Schlossberg er Georg Breuers flaggskip, og kommer fra en fantastisk flott vinmark som omkranser en gammel slottruin midt mellom Rüdesheim og Assmannshausen (om du er lokalkjent). Etiketten på flasken skiller seg ut fra GB's enkle, rene stil ved at den har et nytt kunstverk på etiketten ved hver årgang. Den på bildet over er fra den meget gode '04-årgangen, og en av mine favoritter hva kunstverket angår. gjeldende årgang er 2012.

Denne Rieslingen har en litt fetere stil en hva angår Berg Roseneck, og har, på tross av langt høyere restsukker i vinen, et knusktørt uttrykk. Duften er av hylleblomst, lime og grønne epler. flott mineralitet. Meget stor munnfølelse kombinert med en knivskarp, frisk syre og generøs, eplete frukt. Laaaang deilig ettersmak. Vinen kan fint lagres og ha utvikling i 15 år til, men om du ikke begynte å samle GB for 15 år siden, kan du fint (og med behag) nyte den til årets pinnekjøtt.

Cedric Bouchard Inflorescence la Parcelle Blanc de Noir Brut

Champagne, Frankrike

13% alkohol, 4g sukker/l, ca 7g syre/l

100% Pinot Noir

kr 479,90 (varenr 5957301 på vinmonopolet)

Cedric Bouchard er en rockestjerne i Champagne. Dyktig på kanten til det geniale, innovativ og egenrådig. Inflorescence la Parcelle er en singel-vinmark-Champagne, men det kan man jo ikke synliggjøre på etiketten om man ikke produserer i en av tolv "Clos". Cedric har bestemt at denne parsellen på 0,73 hektar med Pinot Noir er spesielt bra, og lager den under denne etiketten. Dette er en NV (Non Vintage), men det er allikevel kun fra èn årgang. Hvilken kan man finne ut av om man regner seg bakover fra degorgeringsdatoen på baketiketten. En Champagne har vanligvis rundt 6 bars trykk, mens denne har ca 3,6.... fordi Cedric mener vinen kommer mer til sin rett ved lavere trykk. I tillegg mener han at om du ønsker den komplette opplevelsen av denne vinen bør den dekanteres. Han dyrker organisk, håndplukker og knuser druene med føttene, lar dem spontangjære med naturlig gjærsopp... Forholdsvis fresk fyr...

Vinen lagres i 80 måneder på bunnfallet før den degorgeres. Den har en flott nese på markjordbær og citrus, litt kjeks. Myk og behagelig mousse. Fantastisk kraft og nydelig frukt som virkelig løfter smaksopplevelsen av pinnekjøtt og vin opp til noe helt vindunderlig. Lang, fast ettersmak

Dette er en vin som bør (må) prøves. Noen ganger kan problemet være tilgang fordi produksjonen er så liten, men ikke gi opp! planlegg i god tid, da denne fint kan ligge en liten stund i påvente av neste jul (om det ikke skulle være muligheter i år)

Lutefisk sorterer under mat-kategorien "...men tilbehøret smaker godt da". Ihvertfall for en del. Andre (connaiseurer kaller de seg) lovpriser dette som julens høydepunkt. Da jeg jobbet på Cafè Engebret i Oslo en gang på 1700-tallet, solgte de mellom 17 og 20 tonn lutefisk i november og desember. Uansett hvor fullt det var på toget hjem om kvelden etter jobb fikk jeg bestandig god plass rundt meg... merkelig det

Ægir Siv Witbier

Flåm, Sogn og Fjordane

kr 64,90 (varenr 597402 på vinmonopolet)

Tilbake til Flåm. Witbier er et hveteøl med gyldengul farge,fint hvitt skum og aromaer som går mot mandarier og eple. finnes i en "pol-versjon" på 5,5% alkohol (Siv) og en butikk-utgave på 4,7% alkohol (som på bildet). Det er et syrlig, friskt matøl med deilig ettersmak. Fungerer perfekt til lutefisken (uten aquavit, selvsagt)

Ægir Witbier kan forøvrig nytes som en tørsteslukker på en varm sommerdag, så bruksområdet er stooort.

Nicolas Feuilatte Reserve Brut NV

Champagne, Frankrike

12% alkohol, 9,3g sukker/l, 4,7g syre/l

40% Pinot Noir, 40% Pinot Meunier, 20% Chardonnay

kr 365,90 ( Varenr 876201 på vinmonopolet)

Nicolas Feuilatte har på relativt kort tid vokst fra "ingensteds" til å bli Frankrikes 3. største Champagne-hus. Takket være amerikanske eiere som har klart kunststykket å holde fokus på høy kvalitet OG ha en fornuftig markedsstrategi samtidig. Nicolas Feuilatte har en fin, rund hus-stil som gjør den til godt akkompagnement til Lutefisken.

Fin, peachy aroma med innslag av pære og lime. svakt bakstpreg. Stor og god mousse. Syren i denne er bra, og langt vennligere enn de to foregående Champagner. Her er det mer fokus på rund, generøs frukt med aprikoser og citrus i fokus. Ikke veldig komplisert, men det trenger heller ikke være. fin lengde og god balanse.

Skulle du ha kjøpt inn for mye til jul. Fungerer den også utmerket på nyttårsaften

ta gjerne kontakt med meg om det er noe jeg kan hjelpe med.

Ha en fantastisk hyggelig jul og nyt med måte!

kilder: Matbildene er fra nettsiden aperitf.no

Bordeaux- Èn Primeur 2012

2013-05-14T23:12:00.000+02:00

Bordeaux-sirkuset Èn Primeur er en årlig happening hvor kvaliteten på siste årgang vurderes og priser fastsettes. 2012 er nettopp vurdert og prislappene begynner å klaskes på flaskene.
Årgangen 2012 hadde en strabasiøs start med en kald, våt vår med regn til ut i Juni. Som følge av dette var blomstringen ujevn og den potensielle avkastningen i utgangspunktet lav. Problemer med meldugg ga nok mange ytterligere grunn til bekymring.
Da varmen endelig kom, og solen tittet frem ga lav avkastning mulighet for at årgangen allikevel kunne bli god (som for eksempel 2010 årgangen). Veraison (som er fransk for "når druene skifter farge", hvilket de normalt gjør medio Juli) var senere enn normalt, som igjen betød at innhøstning ble dyttet mot de to første ukene av Oktober.
Ukene før innhøstning bød på nye utfordringer da nye regnskurer satte inn og gjorde plukkingen vanskelig.
De beste vinmarkene produserte viner som hadde god modenhet og høy potensiell syre. Sukkernivået var allikevel slik at alkoholnivået antakelig vil ligge lavere enn de to foregående årgangene.
For å lage gode viner i 2012 kreves altså følgende:
- God oppfølging i vinmark for å unngå plantesykdommer
- God timing under innhøstning, samt stor arbeidstokk som kunne utnytte perioder med godvær
- Streng sortering av druer etter innhøstning for å eliminere sub-standard druer
Der man ikke fulgte opp disse punktene (og kanskje spesielt det siste punktet) kan man oppleve å finne grønne (umodne) aromaer i vinene
Cabernet Sauvignon gjorde det, ikke overraskende, best på Girondes vestre bredd; medoc, mens Merlot slet litt med å oppnå modenhet her. På Østbredden er Merlot stjernen, ei heller noen unntak i 2012.
Det kan slåes fast at dette ikke kommer til å bli en av klassikerene når Bordeaux-årganger skal leses opp (I skrivende stund nipper jeg til en 2005 utgave fra regionen, og er muligens litt vel krevende), men, som ofte skjer, de gode slottene med penger til iherdig vinmarks- og kjellerarbeid har laget viner som har elegant, fresh frukt, stram tanninstruktur, men kanskje litt mindre kraftfulle.

Pinchon Longueville

Èn Primeur 2008 så en nedgang i priser for første gang siden 1980 tallet. 2009 var, dessverre for den gjengse vindrikker og Bordeauxelsker, en knallårgang og første til at prisgaloppen tok til igjen, etterfulgt av 2010 som var en liten, men god årgang. 2011 var årgangen hvor selvtilliten hva angikk pris til Les Bordelais igjen var høyere enn levert kvalitet. Noe som resulterte i at massive lagre av overpriset Bordeaux står igjen i slottskjellerene. 2012 prisene som nå kommer ut er mer nøkterne. Av de mest kjente slottene som har deklarert pris er Chateau Smith Haut-Lafitte og Chateau Pinchon Baron de Longueville ned med ca 10% mens Calon Segur, som gikk ned betraktelig i 2011, droppet ytterligere 3% (Denne eiendommen har for øvrig gått over til Moueix-familien som blant annet eier Petrus)
Trenden er god, og det skal bli spennende å se hva toppslottene deklarerer. Personlig innser jeg at om ikke Hamar ringer til helgen, er disse uansett utenfor min rekkevidde.... om ikke det blir noen skikkelig dårlige årganger fremover
Kanskje jeg får trøste meg med at faren min kjøpte litt èn primeur på 1980-tallet, og at det ennå finnes noen gode flasker igjen i kjelleren på Villa Fløyen

Tåke, hasselnøtter, mamonis og vin -Piemonte del 2

2013-04-24T13:22:00.000+02:00

Nebbiolo, Piemontes stasdrue er oppkalt etter tåken. ikke uten grunn

Etter en meget hyggelig kveld hos Carlo og Silvia på Borgo Maragliano, overnattet vi i den mikroskopiske landsbyen Borgolo. På tross av forholdsvis sen leggetid sørget hanen som holdt til rett under soveromsvinduet mitt for at jeg kom meg opp i goood tid før frokost. Det passet å benytte tiden til en liten spasertur rundt i Borgolo. Det var fort gjort, men lærerikt. Borgolo er visstnok verdens hasselnøttmetropol med egen festival rundt temaet (fant sted uken etter at vi var der). Da sveller angivelig antallet mennesker på den forblåste åskammen, som også titulerer seg som "Steinbyen" siden alle husene er av en type lokal stein, fra 41 mennesker, 5 høner og en hane til 40000.
Etter frokost bestående av syltetøy, hasselnøttkake og kaffe svartere enn sjela til Robert Parker, stablet vi oss inn i bilen for en tur inn i Barbaresco-land.

Fabrizio Ressia i kjelleren

Fabrizio Ressia bor hos Mammaen sin i Neive, som i tillegg til landsbyene Barbaresco og Treiso lager denne vinstilen.
Fabrizio er midt i 30-årene. Han har laget egne viner i 15 år, noe som han lærte av sin bestefar, siden faren ikke var interessert i å kultivere vin. Vineriet er lite, men moderne. Det er ikke spesielt enkelt å finne, heller. Selv med GPS.

Det poseres

Filosofien til Ressia lener mot økologisk jordbruk, og han liker å bruke store slavonske eikefat. Druene høstes med stor modenhet, noe som resulterer i heftig alkohol. Han tenker ofte utradisjonelt i sin vinmaking, og lager blant annet en tørr variasjonsvin på Moscato og en kreasjon han kaller Resiot, en blend på Nebbiolo, Barbera og 80% Merlot.
det lages en fin range på to hvite (hvorav èn er oppkalt etter mamma) og fem røde. Barbarescoen og Barberaen er singel vinmarkviner og meget flotte.
Begeistring vakte også det som i Italia kalles enkel bevertning, kjent i Norge som lunsj eller "veldig mye mat". Laget av Mor Ressia, gikk det en lang vei i å forklare hvorfor mennene i Italia tviholder i karmen på gutterommet og nekter å flytte hjemme i fra.

Nebbiolo. Klare til å høstes

Vinene som er tilgjengelige her til lands er følgende:
Ressia Barbera d'Alba Canova 2010
kr 159.90 (BU)
14% alk, Naturkork
0,5g restsukker/l, 6g syre/l

Vinen er en ganske fruktig og heftig utgave av Barberadruen. Stram syrestruktur, saftig og godt balansert vin som gir mye for pengene. Bra priset, men er kun tilgjengelig på Bestillingsutvalget (BU).

Ressia Barbaresco Cru Canova 2008

kr 279,90 (BU)
14% alk, naturkork
0,5g restsukker/l, 6,4g syre/l

Barbaresco er "lillesøsteren" til Barolo i den forstand at den er på samme drue, Nebbiolo, og at den ofte regnes som mer feminin og elegant. Ressias stil er fruktdrevet og med god, stram syrestruktur. Denne vinen er intet unntak. Aromabildet her er ganske komplekst med florale toner mot roser, litt krydderier og saftige moreller. Tanninene er tilstede, men pent pakket inn i deilig frukt. Den har en flott konsentrasjon og smaken sitter lenge. Barbaresco (som Barolo) er gjerne et kostbart bekjentskap for mange, men til denne prisen får man mye drikkeglede igjen for pengene. Kraftig kost som gryter, skank, koteletter, entrecote eller annet kjøtt med god fettmarmorering er flott følge til denne.

Dette fatet tar jeg med hjem

Moscato druer. å gå på slang er mer spennende i piemonte

Ikke lett å se hvor bratt eller glatt det er her, men jeg kan legge til "veldig"på begge utsagn

Utsikt fra Ressia i Neive mot landsbyen Barbaresco (på bakketoppen)

Lunsj i Monforte

Vi hadde en stopp i Monforte for lunsj, mer ut av vane og tiden på dagen enn reell hunger. Neste stopp, i byen Bra, forteller jeg om i en senere artikkel, og tar meg den frihet å hoppe til neste dag og produsenten Zerbetta i Monferrato

Zerbetta drives av Paolo Antonio Malfatti og kona Annamaria Zerbetta. De har et lite jordstykke hvor de dyrker Biodynamisk. Noe som viste seg da vi kikket på vinrankene. Der hvor vi (på tross av tørketendenser i Piemonte) hadde sett store, modene klaser på plantene ellers på turen, var Zerbettas, små og dels inntørkede. Ingen kunstig vanning, eller sprøyting altså. Paolo, en tidligere sjømann og kaptein startet med vin i 1998 da de kjøpte eiendommen og

Startet arbeidet med å bygge opp vinmarken. Skuta på den lett gjenkjennelige etiketten, foteller han, skal vise til fortiden på sjøen, samt at han føler seg hjemme blant de bølgende markene i Monferrato. "Her er det som å være på en grønn sjø"
I en kjeller som er langt mindre imponerende enn de vi har vært i tidligere starter årgangen på 2003, som var hans første. Etter en smaking av den beskjedene rangen som består av 3 viner; en Barbera del Monferrato, en Rosso Monferrato (på Barbera og 15% Cabernet Sauvignon) samt en hvit (80 Sauvignon Blanc, 20% Müller-Thurgau) står det klart at beskjedenheten stopper der. Selv om vinene kan kalles rustikke som et samlebegrep, er en annen fellesnevner fruktkonsentrasjon. Dette er viner som gir umiddelbare og gode drikkeopplevelser.
Tilgjengelig på vinmonopolet er følgende
Zerbetta Barbera del Monferrato 2011
kr 155,- (BU)
15% alkohol (!), naturkork
0,2g restsukker/l, 6,4g syre/

Litt rustikke toner som høy/fjøs i anslag. laget i en saftig stil med veldig umiddelbar, men kraftig frukt klarer kunststykket å balansere den heftige alkoholen. Allikevel en lettdrikkelig Barbera som er fin til mat. Kalv, lett grill
Vi smakte også den første årgangen, 2003, som demonstrerte at denne også har muligheter for å lagres. Mitt tips er at denne drikkes raskt opp.

Vi venter på vin i lekrommet til familien Zerbetta, mens ungene er på kjøkkenet

Borgo Maragliano - Perlen(de) i Asti

2012-10-05T15:37:00.003+02:00

Usikt fra Borgo Maragliano.

Silvia viser oss rundt

I begynnelsen av September var jeg en kjapp rundtur i Piemonte. Jeg var ikke særlig sterkt plaget av at dette var min 2 tur til dette området i år da det sorterer under mine favorittsteder både på vin og mat. Når det gjelder de to punktene er det utrolig hvor mye man få plass til på to effektive dager.
Første stopp etter en lang kjøretur gjennom Po-slettens overraskende mange og store maisåkre var Borgo Maragliano i nærheten av Asti. Aldri har vel betegnelsen "Åskam" vært mer treffende der vi balanserte en leiebil med farlig slitte dekk opp til Italias minste appelasjon, Loazzolo. Stupbratte sider med vinranker ned på begge sider av veien (som neppe hadde bremset farten på en rullende Ford Galaxy i nevneverdig grad) gjorde sitt til at jeg glemte de tidligere nevnte milevis med maisåkre.
Borgo Maragliano Ligger flott til med fantastisk utsikt over et klassisk, kupert Piemontelandskap. Familiebedriften har eksistert her siden midten på 1700-tallet, men har modernisert vineriet sitt ganske nylig.

Spennede, mørke kjellere og støvete flasker

I dag er det Carlo og Silvia som driver stedet samtidig som de prøver å holde styr på sine tre sønner, eller "Talibani" som Silvia kaller dem. De produserer for det meste musserende viner med Moscato d'Asti som den mest kjente for nordmenn.
Carlo presiserer at de lager MOSCATO d'Asti og ikke Spumante d'Asti, som han forklarer er et "industriprodukt. Alle som har gjennomført russefeiring kjenner nok godt til den siste. Moscato d'Asti derimot er for Carlo et arbeid båret frem av kjærleik. Han er en meget engasjert fyr og har en mimikk som minner om Marlon Brando i Gudfaren når han legger ut om legger ut om sin andre store kjærlighet (bortsett fra Silvia); Chardonnay. Han lager en flott, musserende Chardonnay og har et prosjekt med Pinot Noir som han har store planer for. I dag er Canada og USA hovedeksportmarked for Borgo Maragliano, men de håper å komme inn på det Skandinaviske markedet med sine viner.

Når Silvia prater, lytter man

Etter å ha vært rundt vineriets nyere og eldre deler er det ingen tvil om at det satses, og at det er kvalitet det satses på. I tillegg til Moscato d'Asti DOCG, satses det på en range dedikert til de tidligere Galiano-menn som har regjert Borgo Maragliano. Denne serien er forbeholdt Chardonnay og Pinot Noir. De produserer også en meget fornøyelig Brachetto Piemonte -en perfekt vin til Bærdesserter.Når det gjelder Moscato, er deres utgave meget godt balansert i forhold til syre/sødme og med et klart uttrykk mot Hylleblomst og akasieblomster. Når vi får smake den ufermenterte druejuicen rett fra tanken er dette inntrykket enda klarere.
Chardonnayen lages musserende via Charmat-metoden som skiller seg fra Methode Traditionelle ved at andre gangs gjæring foregår på tank istedenfor flaske. Klonene som brukes antar et preg av gule, modne frukter i de Liguriske Appeninner, men har en ganske flott struktur som skyldes relativt store temperaturforskjeller på dag/natt temperaturer

smaking. Carlo aka Marlon Brando i gudfaren forteller

Etter omvisning og vinsmaking skulle vi få oss en matbit i regi av Silvias mor. Lite visste jeg at vi sto foran et etegilde av dimensjoner. Det er først nå, en snau måned senere at jeg føler metthetsfølelsen har gitt seg. Carlos svigermor har tidligere drevet egen restaurant og hotell i San Sebastiano (nærmeste by) og hun kan virkelig sine saker på kjøkkenet. Matlaging er uten tvil grunnen til at ugifte Italienske menn bor hjemme hos mamma til de (antakeligvis) tvinges ut i ekteskapet. Kveldsmaten besto av anslagsvis 5-6 retter + oster, og jeg ble kveldens helt da jeg (Naiv og uvitende) komplimenterte kokekunsten. Noe som resulterte i at vi ble servert rettene en gang til.

kaa-ching! magnum 1997

Måltidet ble akkompagnert av Galiano serien med chardonnay blanc de blancs og en pinot noir basert rose. Høydepunktet var uten tvil en Magnumflaske Chardonnay Blanc de Blancs 1997 som hadde en struktur det er vanskelig å finne utenfor champagne. Flaskene lages med litt mindre trykk enn det er vanlig i Champagne (4,5bar mot 6 bar)

Av Vinene til Borgo Maragliano som er tilgjengelige i Norge finner vi

La Caliera Moscato d'Asti DOCG, Chardonnay Brut Spumante og Brachetto Piemonte

La Caliera Moscato d'Asti 2011

Loazzolo, Piemonte, Italia

100% Moscato

Kr 109,90, Naturkork og Bruskork

5,5% Alkohol, 136g sukker/l, 2,25g syre/l

Korken er et artig punkt for vinnerder som meg. Her er det en vanlig vinkork med bruskork over. Grunnen til det er at det er for kostbart å legge om til de tradisjonelle "champagnekorkene", og at det dermed var den mest fornuftige og holdbare løsningen.

Vinen i flasken er nok allikevel det mest interessante. Lett perlende med bra mousse. Den har en flott signaturduft på hylleblomst med et bakteppe på hvite blomster (akasie) og kanel. Den har god rundhet og sødmen blir ikke for overveldende. Avlingene er forholdsvis lave for denne typen vin (55hl/ha) og det speiler seg i frukten og en flott ettersmak som sitter i . Moscato d'Asti markedsføres ofte som en perfekt jordbær-vin, og det er helt klart et godt tips. Denne fungerer også godt til desserter som har fruktige elementer og som ikke er altfor søte. Tilslørte bondepiker, fruktkaker og lignende

Brachetto Piemonte 2011

Loazzolo, Piemonte, Italia

100% Brachetto

kr 119,-, Naturkork og Bruskork

6% alkohol, 140g sukker/l, 5,3g syre/l

Samme korkløsning. Morsom vin. Brachetto er en relativt ukjent drue for mange, men som det kommer mer og mer av inn til kogeriket. Dette er en elegant, rød musserende, søt vin. Den dufter av søte jordbær og har en flott, lang ettersmak. Dette er i mine øyne et bedre valg til jordærene, men den er også ganske spennende til skogsbærbaserte desserter.

Chardonnay Brut Spumante NV

Loazzolo, Piemonte, Italia

100% Chardonnay

Kr 139,- , Naturkork

13% alkohol, 8,5g sukker/l, 6,8g syre/l

Den har muligens ikke den flotteste Moussen jeg har vært borte i, men dette er en ganske behagelig og drikkevennlig musserende. Frukten er litt kontrastfylt med god citrusaktig friskhet, samtidig som den har et anslag av litt tropiske frukter. den er dog en godt laget vin som er godt balansert og har Borgo Maraglianos trademark; god fruktkonsentrasjon. Skal du ha en god aperitif, vin til en grønnsaksbasert forrett eller bare lure noen trill rundt i en blindsmaking er denne å anbefale. Ser man på prisen er dette et godt kjøp.

Winemakers dinner med Yvon Gentes

2012-09-15T02:02:00.000+02:00

Villa Fløyen, I all beskjedenhet; skien flotteste selskapslokaler

Det begynner faktisk å bli en stund siden Yvon Gentes fra Domaine de Calet var på besøk på Villa Fløyen i forbindelse med MerSmak og winemakers Dinner. 23 August, var det og det var en fullpakket spisesal som ventet spente på mannen fra Costier de Nïmes i Sør Rhône.

hyggelig med besøk (yvon til høyre)

At Yvon er en usedvanlig hyggelig fyr har jeg vært inne på før, men få av de oppmøtte var nok forberedt på den dosen de skulle få av sørfransk sjarme kombinert med en solid entusiasme for vin og gamle motorsykler.
Jeg har møtt endel vinmakere etterhvert, og de har det fellestrekket at de er opptatt av den jorden de har til rådighet og dens særegenheter(?). På Domaine de Calet er de selvfølgelig ikke annerledes på det punktet, men noe jeg finner interessant er at vi snakker om en vinmaker som er ingeniør (med båtbygging som felt) og som har betydelig erfaring innen råvareproduksjon på matsiden etter å ha bygget opp Europas største blåskjellfarm. Sans for detaljer og forretninger med andre ord.

...også et alvorlig bilde

Han forteller at han har brukt lang tid på å finne de riktige drueklonene som passer hans klima. Videre har han stålkontroll på alle aspekter av vinmakerprosessen ned til daglige temperaturmålinger. På Domaine de Calet kan du også leie vin egen rad med vinranker (gir ca 300 fl) og det er rom til leie. I tillegg begynner de gode kritikkene å rulle inn for vineriet som hadde sin første årgang i 2002 (muligens den dårligste årgangen i Sør Rhône noensinne). Forretningsiden begynner også å se bra ut.

winemakers dinner under oppdekking

Vi smakte på 5 viner fra Domaine de Calet til en 4-retters meny
Esprit de Blanc 2011
kr 144,90
60% Roussanne, 40% Vermentino/Bourboulenc/Clairette
14% alkohol. 0,7g restsukker/l
Til tross for en rimelig heftig alkoholprosent kommer frukten godt frem og gir assosiasjoner til epler,hvite blomster og har en urteaktig, lett bitterhet. Elegant og uten altfor store utfordringer i smaksbildet. Syrestrukturen mangler for at denne skal hamle opp med mat/garnityr med særlig mye fett. Den gikk derimot utmerket til 1-rett; Cheviche på Torsk med mango, Piementos og orgenano

Long Terme 2010
kr 159,90
75% Syrah, 25% Grenache
14,5% alkohol, 1g restsukker/l
Cuvèe Long Term er en pen vin med meget konsentrert frukt og god balanse. Skogsbær og pepper på nesen. Mot bjørnebær i munnen med en lang, saftig avslutning. Vinen har godt integrerte tanniner og fungerer godt som en matvin, men heller ikke noe dårlig valg alene. til prisen har den få konkurrenter på kvalitet. 2-rett; Speket, røkt Andebryst fra Holte Gård, Spisskålkrem og selvhøstede beter fra Kjær Gård, Bringebær (også selvplukkede) fra Mustvedt Gård

La Tournerie 2007
kr 239,90
85% Grenache, 15% Syrah
14% alkohol, 1,1g restsukker/l
1 av 2 viner til hovedretten. La Tournerie er en kompleksvin som gir umiddelbare belønninger i form av en flott nese. Den har fått 15 måneder på eikefat hvorav en liten prosentandel er nye. Vinen gir solbærhint over jordbær. hint av vanilje vitner om fattid. Den har umiddelbart noe rustikt over seg, men utvikler seg pent i glasset. Frukten er meget dominerende og pakker pent inn alle skarpe kanter.
Smaken sitter lenge og balansen i vinen er god.

Travers de Rey no 12 2003
kr 289,90
100% Syrah
14% alkohol.1,1g restsukker/l
2.av 2 viner til hovedretten. Ren Syrah-dynamitt. Har fått 18 måneder på fat og har en heftig fruktkonsentrasjon (som i grunn er en rød tråd i vinene til Domaine de Calet. "Jag giller att mina vinar är fruktiga" som han sier). Bjørnebær/solbær, pepper, lær... den har det som skal til for å være et godt eksempel for druen. vinen har en lang behagelig ettersmak, men skulle gjerne hatt den litt mindre på eik. meget bra matvin.

av de to vinene ville jeg foretrekke å drikke den førstnevnte av ren nytelse, men klart foretrukket den siste til maten som i dette tilfellet var filet av lam, lammeragout, rotgrønnsaker og rødvinssjy.

Cartagene 2008
ikke tilgjengelig i Norge
100% Grenache + Eau de Vie
18% alkohol, ca 150g restsukker/l
Cartagene er en spesialitet vi ikke ser så mye her i Norge, men kan sammelignes med Pineau de Charentes og lages ved at druemost tilsettes Eau de Vie for å stoppe naturlig gjæring (den høye alkoholen i brennevinet dreper gjærsoppen) slik at man sitter igjen med sterkvin med høyt alkohol og sukkernivå. Vinen har en god friskhet og preges av litt aprikoser og hint av nøtter og sopp. pent urtepreg. Serveres til Tarte Parisienne med hjemmlaget Eple og basilikumssorbet. bra match

...og alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Stephan fra Palmer(høyre), Yvon, Winemaker(midten) og Marius, Villa Fløyen (venstre)

Domaine de Calet har en stor range viner og de billigste er kanskje ikke særlig spennende. De som var med på Winemakers er gode viner som representerer midten og opp kvalitetsmessig i rangen. De gir god kvalitet for pengene og når det gjelder de to som ble matchet mot hovedretten, levnes det ingen tvil hos meg om at de er knallkjøp. Hadde vingården ligget i litt mer sexy-lydene Chateau-Neuf-du-Pape hadde du lett betalt 150 kr mer for flasken.

Møte i Mørket

2012-08-22T00:13:00.000+02:00

Yvon Gentes med sin kone Anne-Lena

Overskriften kan kanskje virke en smule dramatisk og kunne til og med befunnet seg på forsiden av noe lettfordøyelig påskelitteratur. Likevel befinner den seg nå som heading for en vinblogg, og ikke uten grunn.
Forestill dere en kunstgressbane, flombelyst da skumringen strekker seg mot den siste rosa gløden som forsvinner bak Fantekjerringkollen en sensommers tirsdagskveld. 22 mann ser frem mot slutten på en knallhard treningsøkt på Old Boys laget. En tidligere Tysklandsproff og fotballprofil setter inn et rykk på høyrekanten, og i et driv som vitner om gammel storhet forserer han den rimelig talentløse, men vininteresserte venstrebacken og putter ballen i nettet. Fotballesset vet ikke at venstrebackens blikk har fanget inn en grå stasjonsvogn som triller inn på parkeringsplassen. Han forlater banen..... Ja, det skal faktisk handle om vin!
Torsdag er det Winemakers dinner med Domaine de Galet og vinmaker Yvon Gentes på Villa Fløyen i Skien, og foranledningen for den rimelig cheesy innledningen var at Yvon ville levere vinene sine og at jeg var på fotballtrening. Han tilbød seg å levere dem der, og jeg mistenker at han også ville undersøke nivået på norsk Old Boys fotball (som selvsagt er skremmende.... høyt)
Så der sto vi i tussmørket på parkeringplassen på Storm. Antakelig den første Franske vinmakeren som har vært der....
Herr Gentes er en meget hyggelig mann med et smil som kan få enhver til å føle seg vel i hans selskap. På flytende svensk, med en liten aksent som hinter om fransk opprinnelse, snakker han lett om sin tid som badmintonspiller før han "trappet ned" med tennis. Han veksler over på vinene sine og blir oppglødd når han forteller at han akkurat har satt igang gjæringen på de hvite vinene sine hjemme i Costiers de Nimes ( Han må huske på å ringe hjem å få temperaturloggen), og forteller at han eeeegentlig ikke har tid til å være her. Spillet på banen bak pågår fortsatt og han nikker anerkjennende da den ex-proffen etterlater tre-fire eldre gutter sprellende inne i feltet før han nok en gang scorer mål.
Torsdag kveld skal han vise frem vinene sine på Villa Fløyen og sier han gleder seg. Han forteller at han nettopp har mottatt gode anmeldelser fra tysk og dansk vinpresse. Jeg har smakt meg igjennom rangen hans og kan forstå hvorfor. I hans tilnærming til vinmaking er han klar på at det er vinstokkene som skal klare jobben og ikke kjemikalier og tilsetting av tungmetaller. Det drives Økologisk på Domaine de Calet og det jobbes mot overgang til full biodynamisk drift.
Vi får besøk av en meget spennende vinmaker og person på Villa Fløyen på torsdag, og jeg må si jeg gleder meg stort.

Domaine de Calet

Vinene som skal smakes er som følger:
Espirit Blanc 2011
CuvèeLong Terme 2010
La Tournerie 2007
Travers de Rey 2003
Carthagene 2003
Smaksnotater kommer etter winemakers.

Følg Villa Fløyen på Facebook

Grønnsaksparadiset Kjær Gård

2012-08-14T22:47:00.000+02:00

kål kan være sexy :)

eikebladsalat og reddikskolmer. skal på menyen

Noe av det beste jeg vet med jobben min er når jeg kan ta en formiddag og kjøre ut å besøke mennesker som produserer spennende produkter, og som gjør det med stor entusiasme. I forrige blogg var jeg innom Mustvedt Gård i Gjerpensdalen. Denne strålende mandagsformiddagen sto nabogården; Kjær Gård for tur.
Tidligere besøk har fått meg begeistret over den flotte kvaliteten på grønnsakene til Sonja, som regjerer åkrene med spanielen Lilly(som ikke er noen vakthund, men mer en velkomstkomitè). Noe annet som er spennende er at Sonja ikke synes det er noe gøy med vanlige, kjedelige grønnsaker, men eksperimenterer med det hun synes ser artig ut. Resultatet er flotte utvalg av bønner fra Dragetunge via bondebønner til borlotto, lilla, gul og hvit blomkål. Salater som ser ut som de kunne vært kulisser i Avatar.
Reddikskolmer som smaker som en krysning mellom reddiker og sukkererter er verdt å nevne. Nytt av året er aspargeserter(som vi gleder oss til skal bli klare). Utvalget er stort fra de ovennevnte til squash og agurker via flotte rotgrønnsaker og smakfulle tomater

Kjær gård drives økologisk og ligger langs børsesjøveien 154. Gårdsbutikken er åpen på hverdagene (ligger i kjelleren) og er verdt et besøk for å skaffe deg et uvanlig supplement til søndagsmiddagen. Er du heldig får du være med Sonja ut i grønnsakshagene hvor hun kan fortelle deg litt om alt som foregår i jorda.

Ikke alt kan spises, men det er jo pent da

Et tips; ikke kom sent på dager hvor ODD har kamper (2 lags kamper på mandager, som regel) da hun er en ihuga fan og skal på stadion

kål

Grønnsakene fra Kjær Gård dukker opp som elementer i Menyene på Villa Fløyen uteover høsten og allerede neste torsdag på Winemakers Dinner med Domaine de Calet

Verdens beste Bringebær

2012-08-09T22:47:00.001+02:00

Vilje er veteranbringebærplukker

Noe av det beste med at sommeren begynner å gå over til høst her til lands er når det begynner å bli bær på busker og epler på trærne. Jeg synes det er veldig koselig å ta med familien på bærtur. Enten det er i skogen på jakt etter ville bær, eller når vi tar en tur opp til Mustvedt gård i Gjerpensdalen slik vi gjorde denne onsdagen.
Gården, som eies av Per Simon Mustvedt, er kjent for knallgode solbær, men har også verdens beste Bringebær og utallige rekker å gå seg bort i, løpe hylende imellom (for de rundt 2-4 år og noen ganger 8. Sjeldnere 39) og ikke minst plukke/spise seg gjennom.
Mustvedt gård har selvplukk mandag, onsdag og fredag fra kl 15.00 minst ut neste uke. kr 45,-/kg for fantastiske bær er ikke noe å rynke på nesen av heller.
I tillegg til bær kan man få kjøpt solbærsaft på egne bær, samt safter og konserver fra Askim fruktpresseri, honning og lefser. Verdt å ta en tur? Absolutt.
Les mer om mustvedt gård

Carine fyller kurvene

Alexander mener han har plukket mer enn han har spist, men kurven taler for seg

klare

ferdige

For å forsvare en bringebærartikkel i vinbloggen min, tar jeg med etpar gode "Bringebærviner"
Borgo Maragliano 2011 Moscato d'Asti
Piemonte, Italia
100% Moscato
5% Alkohol, 136g restukker/l, 2,25g syre/l
kr 109,90
Deilig, typeriktig Moscato d'Asti med mineralsk inngang, runde, gule frukter og fin syrlig finish. fin, perlende bærvin.
Banfi Rosa Regale Brachetto d'Acqui 2010
Piemonte, Italia
100% Brachetto
7% Alkohol, 94,7g restsukker/l
kr 149,90
Banfi holder til i Toscana, men har eiendommer i Piemonte. Herfra kommer Bærklassikeren Brachetto d'Acqui, en rød/rosa musserende/frizzante med jorbæraromaer og florale toner. Elegant vin som matcher sommerens røde bær meget godt

Yecla, vin og vanskelige bankterminaler

2012-07-31T00:13:00.000+02:00

Alexander er med på vintur

Èn ting jeg lærte i Spania er at ,selv om Spanjolene uten tvil kan sparke fotball og lage vin, er deres evner til å bygge ut et nett med velfungerende dekning heller dårlig. Mine planer om å blogge fra vinmarkene ble ikke noe av med andre ord, men det ble allikevel noe å blogge om.

Alexander (snart 8) og jeg bestemte oss for å trekke oss tilbake fra Calpes solrike strandliv, og heller gi oss i kast med de små, men interresante DO'ene Yecla og Jumilla. En liten svipp på 16 mil innover og oppover mot Murcia-regionen.

Første smaking hos Bodegas Castaño;

Både Yecla og Jumilla står beskrevet i forrige blogg-artikkel, så jeg går ikke så nøye inn på dem her.

Vi kom først til Yecla, Spanias minste DO (denominacion origen). Her dyrkes hovedsaklig Monastrell druen. Da vi kom til byen var det, på tross av at dette var en vinby, en Gin & Tonic-festival i gang. Stedet er kanskje mer kjent for kirken med sin blå og hvitstripede dom, men det var hverken for den eller GT at vi kom. Første stopp var Bodegas Castaño.
Jeg smakte gjennom en ganske bra range av Monastrell baserte røde, samt en fresh hvit på Macabeo og Chardonnay. Vineriet er ganske stort og lager flere serier med viner fra de enkle til rundt 6-10 euro og til deres topp cuvèe; Casa Cisca som ligger rundt 50 euro. De monastrellbaserte røde er gode eksempler på druen som for noen er mer kjent under sitt franske navn; Mourvedre. Urtete, rustikke med saftige bær mot bjørnebær. De enkleste er veldig fruktdrevne og har litt preg av karbonisk maserasjon, mens de har brukt litt eik på de mer påkostede vinene.
I Norge har vinmonopolet 2 viner inne fra Bodegas Castaño som begge koster 99,90. Ingen av disse var noe videre spennende.
Vinmarkene til Bodegaen ligger på 700-750 moh i sand og kalkholdig jordsmonn..
her er noen av vinene som er verdt å nevne
Hecula 2009
100% Monastrell
14% alkohol, 2g restsukker/l, 5,4g syre/l
ca 6 euro
vinen har fått 6 mnd på eik. Urtepreget vin med kjølig frukt mot rips og kirsebærkjerne. Snille, runde tanniner og en syrestruktur som fungerer godt med mat.
Pozuelo Crianza 2008
65% monastrell, 20 % cabernet sauvignon, 10% Syrah, 5% Garnacha Tinoreira
13,5% alkohol, 2,7g restsukker/l, 5,1g syre/l
ca 10 euro
Pent balansert vin med moreller, bjørnebær og lakris i smakspekteret
Casa Cisca 20??
100 % Monatrell
15% alkohol, 2,1 g restsukker/l, 5,5g syre/l
ca 50 euro
Vinen har fått 14 måneder på fat og kommer fra 40 år gamle vinstokker.Nese som går mot krydderier, vanilje og anis. Moden frukt mot plommer og fiken. Lang og meget godt balansert.

Den morsomste vinen var en Monastrell Dulce 2009,
100% Monastrell
15% alkohol, ca 130g restsukker/l
13,5 Euro
en søt vin som hadde flott substans og med en fin plommeaktig fruktighet med innslag av fiken. Lang ettersmak

Castaño Macabeo & Chardonnay 2011
50% Macabeo, 50% Chardonnay
13% alkohol, 2,1g restsukker/, 5,9g syre/l
ca 7 euro
Frisk vin med tropiske aromaer mot hvit fersken, epler og ananas. chardonnayen bidrar med kropp og en kremaktig munnfølelse. morsom vin som sikkert hadde gjort det bra på polet.

Alexander på Barahonda

Neste stopp ble skuffende. Barahonda er en produsent med godt renome, men det fikk vi ikke oppleve da vi på grunn av en kranglete GPS kom et kvarter for sent til omvisningen. Ikke ble det noe av den planlagte lunsjen vår der heller, så vi reiste videre til Jumilla.

To tomler opp for vintur. i bakgrunnen Monastrell 2012

Dalen inn mot Jumilla. Her var det alvorlig varmt

3-retters lunsj til 9 euro inkludert en øl til maten.

På veien til Jumilla ble Alexander og jeg enige om at vi egentlig var utsultne. Da det på en ganske øde strekning av veien dukket opp en rødmalt liten restaurant, bråstoppet vi for å fylle opp. Det ble en positiv opplevelse. Ikke bare var maten knallgod, men det var etter norsk målestokk latterlig billig. eneste problemet var at jeg kun hadde kort og det tok de ikke.
Etter en kort telefonkonferanse med min esposa hermosa (kona mi) fikk jeg formidlet til det eksklusivt spansktalende personalet mitt problem.Akkurat da hjalp det ikke med air-condition i restauranten, det var en rimelig svett nordmann som sto midt ute på den spanske landsbygda uten fem cent. Det endte med at jeg måtte til nærmeste minibank 7 km unna å ta ut kontanter.
Etter en svipp innom Jumilla for å se på litt flere vinmarker ble Alexander og jeg enige om at det hadde vært en bra tur og vendte nesen mot kysten igjen

I denne restauranten virker ikke bankterminalen på norske kort :)

Off to Spain...

2012-07-05T23:32:00.001+02:00

Sitter på terrassen og gjør litt hjemmelekser før lørdagens tur til Spania. GPS'n oppdateres og vinadresser dobbeltsjekkes, alt akkompagnert med litt vin fra de nærliggende områdene. To uker i Calpe, nær Benidorm, gir muligheter for utflukter til endel ganske interresante områder som Jumilla og Yecla, samt Almensa og Alicante.
Det lages tradisjonelt hyggelige og drikkevennlige viner her, men spesielt Jumilla og Yecla har kommet med endel gode og mer spennende viner i de senere år.
Jumilla ligger forholdsvis høyt(400-800 moh) og har et meget skrint jordsmonn som gjør at landskapet ellers virker goldt. Hoveddruene er Monastrell,som står for 85% av beplantningen, og Garnacha Tintorera. På grunn av høyt sandinnhold i jorda ble området først rammet av phylloxera i 1989. Produksjonen falt med ca 2/3, men er nå på vei opp igjen. mye av vingården ble plantet om og med nye generasjoner er fokuset mer på kvalitet en tidligere. Man ser også at ledene Bodegaer i området er forholdsvis nye av dato som for eksempel Finca Luzon, Agapito Rico, casa de la Eremita og Julia Roch E Hijos. Alle grunnlagt på 90-tallet.
Yecla er Spanias eneste DO som er begrenset til kun èn kommune og ligger rundt byen Yecla. Den opererer med to subsoner; Campo Arriba og Campo Abajo hvor førstnevnte er kjent for kraftige, alkoholsterke røde, mens sistnevnte lager hvitviner og litt mindre kraftige røde. Klimaet her er litt mer innlands med varme dager og kjølige netter. Også her er Monatrell hoveddrue med Garnacha Tinto som benkevarmer.
Historisk sett var Yecla viner "overmodne" viner som lett oksiderte. Bodegaer som Castaño sørger for at DO'et nå vekker positiv oppmerksomhet. Andre gode Produsenter som bør nevnes er ; Antonio Candela E Hijos og Kooperativet Vino de Yecla la Purisima som består av svimlende 1300 vinbønder og er et av Spanias største.

Kveldens "Hjemmelekse" som avbildet øverst er ikke fra noen av disse områdene, men utvalget på polet er enn så lenge sparsommelig:
Sarada 2011
Agricolas Aguaza
kr 101,90
13,5% alkohol, 1g sukker/l, 6g syre/l. Naturkork
100% Garnacha

Biodynamisk dyrket vin på ca 20 år gamle vinstokker.
Nesen har preg av saftige mørke bær mot bjørnebær og et balsamisk touch. Munnfølelsen er ganske fyldig med kjølig frukt som er behagelig. Kort og tørr finish trekker litt ned. Hyggelig vin å drikke på terrassen, og helst før sommeren tar slutt. funker nok også til grillen
Importøren; Non Dos tar inn viner uten tilsetninger og det er alltid hygglig. Vinen er ingen storhet, men verdt prisen

Man skal tidlig krøkes som god vinturist skal bli

2012-06-28T18:37:00.001+02:00

Lunsj og et glass Barbaresco med kirketårnet i Barbaresco
i Bakgrunnen.... føles riktig

En helg i Genoa med Alexander (7 1/2) og Marcus (13) for å se fotball ble et fint påskudd for å svippe en tur innom Piemonte på vei tilbake til Bergamo og flyplassen.
For å ta fotballkampen først; ikke vårt førstevalg av kamper å se, men Genoa-Fiorentina ble en underholdene kamp med vanvittig atmosfære på tribunen. Det endte 2-2.
Siden fotball var påskuddet for turen skal det innrømmes at jeg var litt urutinert med valg av dato. Dermed sammenfalt vår ekskursjon med Italias største vinmesse; VinItaly. Det betød ganske klart at de fleste av dem jeg ville besøke ikke var hjemme. Kjipt for meg, helt greit for gutta....
Det er jo endel ting å se på allikevel, og vårt første stopp ble den lille flekken som kalles Barbaresco og som har gitt navn til en av Italias mest berømte viner. Stedet er ikke mer enn en hovedgate som ender i en løkke rundt kirken, men har hele 6 restauranter, så lunsj var ikke noe problem. På den lille Piazzaen foran kirken smakte det ypperlig. Etter lunsj Besøkte vi en av de få Produsentene som var hjemme og tilfeldigvis en av mine favoritter; Carlos Boffa. Han holder til vegg-i-vegg med superprodusenten Gaja, og mange av deres vinmarker ligger også rett ved siden av hverandre. Prisene derimot ligger på hver sin side av universet.

Deilig å sløve i skyggen

Vinene til Boffa er nå tilgjengelige på vinmonopolet, og hans fantastiske Barbera d'Alba kommer til Norge i August, men i følge importør kun i et lite antall. Carlos Boffa produserer nå en pen range fra Roero Arneis (på innkjøpte druer) samt Barbera d'Alba og to singelvinmark Barbarescoer. Første gang jeg besøkte ham i 2008 tappet han rundt 5000 flasker mens han nå ligger på rundt 20.000 flasker

Alexander koser seg med Ravioli

Marcus og Alexander med utsikt fra Barbaresco

Vi kjørte videre opp til La Morra som er en av kommunene som produserer Barolo og er områdets høyeste punkt. Bortsett fra en ganske spektakulær utsikt har de også en av de råeste vinhandlerene jeg har vært innom. Gallo Wine Gallery har ca 2500 etiketter og vi snakker kun det beste. Her kan du kjøpe med deg en Magnumflaske Petrus om du har med deg de 48000 kroner som forlanges. Romanèe-Conti, Alle fem 1.cru Bordeaux..... og meget underholdene betjening.

På toppen av Barolo.. i La Morra

Alexander kontrollerer at Borgogno tapper Babera'n sin skikkelig

På Veien ned fra La Morra, ble Barolo vårt neste stoppested (jeg hadde muligens fortalt gutta at de laget verdens beste iskrem i Barolo....). Her var vi innom Borgogno og forstyrret dem under tappingen av deres respektable Barbera d'Alba. Barolo er også stedet for diverse vinmuseer og i det flotte slottet midt i byen har de et interaktivt vinmuseum som er verdt et besøk. Ikke hovedsakelig for deres informative tilnærming til vinmaking, men desto mer for at kuratoren antakelig tok LSD på 60-tallet og ikke har landet ennå.

Alexander utenfor det verdensberømte vinåpnermuseet i Barolo

På vei opp til Barolo Slott og et litt annerledes vinmuseum

Etter dette kunne gutta puste lettet ut og vi var på vei hjem

Er all vin "Ekte"?

2012-06-26T19:42:00.002+02:00

Robert Parker

Det finnes ingen innholdsfortegnelse på en vinflaske. Det er jo bare fermenterte druer. Det er jo i utgangspunktet alt vi trenger å vite. Vin smaker forskjellig basert på druetype, jordsmonn, temperaturer og valg i vinifikasjon.
Det er jo vel og bra, men er det riktig? Svaret er veldig ofte nei. Det trikses ofte med vin for at den skal smake slik markedet ønsker det. Markedet blir fortalt hva de ønsker av vinkritikere som igjen blir fortalt kriteriene for god vin av überkritiker Robert Parker. Veldig forenklet selvfølgelig, men godeste herr Parker har en enorm innflytelse på vinmakere og andre kritikere i en slik grad at mange lager viner for å passe hans gane.
Parker startet sitt karriere på 1970-tallet, men fikk for alvor gjennombrudd da han forutså 1982 årgangen i Bordeaux som legendarisk da "alle" andre mente den var gjennomsnittlig. Hans 100 poeng skala for vurdering av vin har også blitt adoptert av mange. Poengskalaen er en viktig del av Parkers innflytelse da viner som får over 90 poeng av ham kan kreve langt høyere priser enn de ellers kunne. Over 95 poeng og prisene skyter ytteligere i været, mens de heldige få med perfect score;100 poeng, kan kreve hva de vil inkludert din førstefødte. Dårlig score fører selvfølgelig til at du sitter igjen med store, usolgte lagre. Vinmakere designer vinene sine for å komme over den magiske 90-grensen. De bruker konsulenter som Michelle Roland eller andre flying winemakers som vet hvordan man tilfredstiller ganen til Parker. Resultatet blir at viner smaker my av det samme. Parker er fan av frukt og eik, følgelig er disse fremtredene hos "designvinene"

Så hvordan oppnår man dette? Man justerer og flikker på vinene til ønsket resultat oppnås. Det er forsåvidt en skikk langt eldre enn Parker å tilsette ting i vinen. I Europa er det normalt å tilsette sukker i vin for å øke alkohol, gi vinen mer kropp og fremtreden frukt, såkalt Chaptalisering (etter Chaptal, tidligere fransk jordbruksminister). Det er også lov å syrejustere viner for å gi mer friskhet. Det er ikke lov å gjøre begge ting i samme årgang. Om man gjør noen av disse tingene, må man deklarere det ovenfor myndighetene, samt at det finnes regler for hvor mye man kan justere. Det er også lov (og ganske vanlig) å bruke gjærstammer fremstilt i et laboratorium fremfor naturgjær som gir meget uforutsigbar fermentering.

Eikechips på fransk eik

Utenfor Europa er det et veritabelt Vill Vest. "Alt er lov". I varme klimaer som Australia er det nærmest umulig å lage hvitvin uten å syrejustere. Her brukes gjerne sitronsyre(som er forbudt i Europa). Siden eikefat er dyrt bruker man istendfor en ståltank med et par plankebiter av eik, eller i verste tilfelle Eikechips.
Disse fungerer på tepose prinsippet hvor en pose eikespon trekkes i vinen til ønsket grad av vanilje og trearomaer er opptatt i teen....unnskyld, vinen. Man bruker gjerne mikro-oksydasjon for å fjerne tanniner og gjøre frukten mer åpenbar. dette er en metode hvor man blåser inn bitte små bobler med luft i ståltanken, slik at vinen får kontakt med oksygen. Metoden aper etter lagring i store eikefat, hvor luften slipper inn i fatet i minimale doser over lang tid. Fordelen her er at det er gjort på "fem minutter".(mikro-oksydasjon brukes også i Europa)

Gjær tilsettes ikke bare i hveteboller

Når det gjelder gjær er det viktig å kontrollere fermenteringen, og at den får løpe ut. med naturgjær kan denne prossessen stoppe opp. Mange gode produsenter bruker derfor lab-gjær. Frem til midten av 1970 tallet fantes det stort sett kun to typer; en til rød og en til hvitvin. Nå er siste tallet jeg fant på over 150 typer gjær, og antakelig er det langt høyere. Mange gjærtyper er designet for å fremheve visse trekk ved vinen, eller gi aromaer som ikke er druetypiske. For eksempel i 80-talls slageren Beaujolais Nouveau ble det av produsenten Georges Debouef brukt gjær som virket hurtig ,men som ga en biaroma av banan i vinen. Denne gjærtypen ble brukt i Nouveau vinene så ofte at kjennetegnet på denne ferske, røde vinen ble banan. Nær sagt alle aromaer er mulig, noe som er bekymringsfullt for oss som liker vin. Det virker litt meningsløst ådrikke en vin hvor du ikke er sikker på om du smaker drue eller gjær.
Siste forærmelsen mot vinen er en australsk oppfinnelse; Spinning Cone. kort fortalt, en sentrifuge som kan brukes til å konsentrere vinen og regulere alkoholen i vin. Fordi jakten på frukt i vinen fører til at man høster overmodene druer med høyt sukkerinnhold. Dette fører igjen til høyere alkohol, faktisk kan man (med lab-gjær) få viner med opptil 17% alkohol(naturlig gjær gir maks 14-15%). For å komme ned på vinens Sweet spot (vinens balansepunkt mellom frukt og alkohol),sentrifugeres den slik at alkoholen skilles ut. kjekt!


skjer nok oftere enn vi liker å tro...

Å finne ut av hvilke metoder som er brukt er nesten umulig, da ingen produsent ønsker å tilkjennegi at han bruker tilsetninger i sitt produkt. Det ville jo være det samme som å si at de ikke lager god nok vin... og det selger jo ikke. Gode pekepinner kan man jo allikevel få ved å smake på vinen og stille kritiske spørsmål. For eksempel vil en vin til under 100 kr med utpreget eikearoma ganske sikkert ikke være lagret på fat, men kanskje fått tepose behandlingen, en hvitvin med høy syre fra et varmt område er muligens syrejustert. Det skal også sies at en vin ikke trenger å være dårlig laget selv om den er flikket på.
Jeg har sikkert drukket drøssevis med manipulert vin i mitt liv. Oddsen er høy for at jeg har likt noen av dem også. Jeg synes det er deilig med fruktige, ukompliserte viner en gang i blant. Der er jeg enig med Parker.Blant mine beste vinopplevelser har dog samtlige vært av produsenter som tror på jorda de dyrker og minimal innblanding i vinifikasjon. Faktisk kan de av dem jeg har snakket med bli lett fornærmet om man skulle spørre om de bruker lab-gjær. Disse vinene har hatt kompleksitet og struktur som varemerke. De har hatt spennende liv i glasset hvor forandringen i vinen har gitt fra seg lag på lag med hemmligheter. Frukt aromaene har vært typiske for druen(e). Med andre ord; vinen har føltes Autentisk.

Støvete Flasker

2012-06-25T00:45:00.000+02:00

Jeg var aldri særlig begeistret for mattematikk på skolen. Mulig jeg burde ha brukt de timene i våken tilstand, men på tross av min gamle mattelærers forsøk på å fange min interesse, kan jeg takke ham for (minst) èn ting: Han overbeviste faren min om å kjøpe noen kasser Chateau Pichon-Loungeville èn Primeur. Når så anledningen bød seg til å åpne noen av disse flaskene, er det ikke fritt for at den vinelskende mattelæreren fikk noen varme tanker i sin retning.

Chateau Pichon Loungeville Comtesse Lalande holder til i Bordeaux, nærmere bestemt Pauillac. Slottet er klassifisert som 2.cru og har en historie som strekker seg tilbake til 1686. Det var i samme familie frem til 1925 da resesjon fremtvang et salg til en Bordeaux-investor. Disse gjorde store forbedringer i forretningstrukturen til vineriet. I 2007 overtok Louis Roederer som mange vil kjenne som en meget god Champagne produsent av blant andre prestisjemerket Cristal.

Chateau Pichon-Loungeville Comtesse Lalande 1988
Bordeaux, Pauillac
45% Cabernet Sauvignon, 35% Merlot, 12% Cabernet Franc, 8% Petit Verdot.
pris ?? (seneste tilgjengelige årgang på vinmonopolet; kr 1475)

Årgangen 1988 var et "litt-over-middels-år". Våt og stormfull vår med haggelbyger mot slutten av Juni gjorde at ting ikke så lovende ut. Strålende solskinn i August og september og innhøsting så sent som 15 oktober redder årgangen.
For meg er det få viner som er enklere å plassere enn en klassisk Pauillac; saftige solbær og cedertre på nesen med et bakteppe av violer. Vinen hadde en overraskende kraftig bouquet. I munnen var den meget elegant. Tanninene var slepne og silkemyke og den hadde fortsatt endel frukt å by på. Ettersmaken er kledelig lang. Den bærer preg av godt håndverk som resulterer i en nydelig balansert vin. Den har helt klart aldringstegn, men har nok litt igjen før den flater helt ut.

Siden jeg nå hadde fått åpnet noen flasker fra "fadern", var det bare rett og rimelig at jeg ofret en av mine støvete flasker. En 1987 Chateau Montrose for eksempel.
Chateau Montrose ligger i Bordeaux-kommunen St.Estephe og er også klassifisert som 2.cru.(ganske spesielt siden dette er den yngste, klassifiserte vingården i 1855 klassifiseringen, hvilket betyr at de må ha bygd seg opp et godt rykte meget raskt)
Noen påstår at Montrose er best i dårligere årganger. Jeg tviler på at de slurvet i de gode årgangene, men kanskje dette ryktet kommer av ekstra oppmerksomme vinmakere. Det er ihvertfall ikke tvil om at St.Estephe appelasjonen gir tanninrike og meget holdbare viner.
1987 var også et middels år med meget kald vinter og vår. 15 dager med regn i Juli og, deretter, sol, sol og atter sol.

Chateau Montrose 1987
Bordeaux, St Estephe
ca 60% Cabernet Sauvignon,35% merlot, 5% Cabernet Franc
pris:?? (siste tilgjengelige årgang på vinmonopolet; kr 1180,-)

Vinen har dempede Cassis og florale aromaer med pent integrert eik. Tanninene har blitt polert ned og frukten er fortsatt behagelig, selv om den har mistet endel. Den har en lang avslutning med peppertoner og er ganske tørr.
Denne vinen var helt klart på vei nedover, men Jeg hadde ingen problemer med å nyte de dråpene som var igjen.

Winemakers Dinner med Dr Thanisch på med Vilje

2011-10-24T21:37:00.005+02:00

I Pittoreske Mosel ligger noen av Tysklands beste (og bratteste) Vinmarker. Elven som bukter seg langs dalbunnen samt de stupbratte åssidene utgjør solfeller som muliggjør vindyrking i et såpass nordliggende område. Dette mikroklimaet samt et jordsmonn komponert over gråskifer gir oss en Riesling med en mer slepen syre og rikelig frukt.

Fredag 11.11.11 (jada, datoen stemmer) besøker Eier av Den anerkjente produsenten Dr Thanisch-Erben Müller-Burggraef (heretter Dr Thanisch) Hr Erik Rundquist, Skien, nærmere bestemt med Vilje Hygge- og Spisested. Med seg har han viner fra Mosels absolutt beste vinmarker. Det kan Nevnes Bernkasteler Doctor, Bernkasteler Badstube, Graacher Himmelreich og Juffer-Sohnnenuhr for å nevne noen. Til vinene hans setter med Vilje opp en 4-rettersmeny

Dr Thanisch Har vært familiedrevet siden 1636 og har i de siste 4 generasjonene vært styrt av den kvinnelige delen av familien. Godeste Hr Rundquist er således inngiftet i Familien og er forøvrig fra Sverige, slik at kvelden nok blir forståelig for dem som ikke hadde Meget i tysk på skolen.

På bildet over ser vi den berømte Doctor vinmarken med inngangen til Dr Thanisch sin kjeller. De markante bronsedørene viser et relief som beskriver legenden bak Doctor-navnet.
På bildet under ser vi et utsnitt fra torget i Vakre Bernkastel Kues, med sine koselige smug og bindingsverkshus

For mer informasjon om Winemakers Dinner på med Vilje trykk her

Italiensk naturvin

2011-09-19T13:50:00.006+02:00

Det er stadig flere vinprodusenter som lager vin etter økologiske prinsipper, sågar er det en økende andel av biodynamiske viner å få kjøpt. Dette er en velkommen trend når også mye av vinene som lages er meget bra. Når det gjelder biodynamisk dyrket vin finnes det tre stadier hvorav det på det mest ekstreme lages vin som er totalt uten tilsetninger av noen slag. Til og med svovel, som brukes som en bevarende tilsetning sløyfes for å få vinene så naturlige som mulig.
Usvovlet vin er spennende, men utfordrene for konsumenter da vinene er skjøre og ofte faller sammen om de ikke er oppbevart riktig. De er heller ikke så glad i transport og for oss som bor i Norge er dét et problem.

Uansett finnes det ikke så mange utgaver på polet, men noen dukker da opp. Trikset er å oppbevare vinene kjølig, og gjerne i kjøleskapet (også røde viner), og at man dekanterer dem skånsomt før servering. I dette tilfellet kan man dekantere den én time før servering slik at den får luft og oppnår god temperatur. Rundt 14-15 grader er fint for denne.

Produsenten, Cascina, Degli Ulivi har laget biodynamisk vin siden 1984, og bør derfor regnes som vetraner på området. De dyrker også andre grønnsaker og oliven inne iblant vinrankene slik at vinstokkene får hard konkurranse om næringen og trenger dypt ned i underlaget. De lar vinrankene vokse så fritt som mulig, eksfolierer ikke rankene eller grønnhøster.

Vino Bellotti Rosso Vino Tavola
Cascina Degli Ulivi
Monferrato, Piemonte, Italia
13,5% alkohol, 3,7g sukker/l, 6,9g Syre/l
70% Barbera, 30% Dolcetto
kr 139,90

Vinen selges uten årgang da det klassifiseres som en Vino Tavola, eller bordvin, og således ikke tillates årgangsbenevnelse. Vinen tilbringer 11 måneder på store eikeliggere og kommer på markedet året etter innhøstning (så da er det bare å finne frem kalkulatoren for å finne året)

Nesen er rustikk, animalsk mot høy og stall. kjølig frukt med røde bær og toner av lakris. litt floral bakkant med innslag av roser. (merk at det er stor positiv forskjell på en dekantert vin kontra en udekantert)
Vinen har stor munnfylde, snerper litt på syren og er tørr. Aromaene går mot kirsebærkjerne og røde bær som holder langt ut i finishen. Balansert vin med fin fruktkonsentrasjon.
Hyggelig, rustikk vin som er drikkeklar nå. Vel verdt prisen.

En Ja takk og tre Nei Nei

2011-07-14T22:45:00.006+02:00

Forrige blogg omhandlet nyheter fra New Zealand, og sannelig skal jeg fortsette med det i denne også. Jeg har gode opplevelser med NZ-viner og et stort nyhetsslipp gir potensiale for gode vinopplevelser.
Jeg begynner med "Ja takk".
Julicher er drevet av den Nederlandske immigranten Wim Julicher og har en vinmaker, Outi Jakovirta, fra Finland. De holder til i Martinborough som ligger syd på den nordligste øya og kaller seg et boutique-winery. En betegnelse som antyder spesiell oppmerksomhet i vinmakingen og forholdsvis små kvanta/ lave avlinger. Det betyr også, som regel, premium priser.

Julicher 99 rows Pinot Noir 2009
Martinborough, NZ
14% Alk. 5,9 g syre/l, 10 mnd på 15% nye/85% gamle franske fat.
kr 239,90, skrukork

Jeg skal si at jeg blir skeptisk når jeg ser en etikett som proklamerer boutique-winery og samtidig oppgir hele 14% alkohol. Det er rimelig høyt for en PN. Fargen, intens rubinrød, med stor og middels tett kjerne kunne gjerne antyde at dette var PN på steroider, men nesen var overraskende kjølig og duftet komplekst av bringebær, saftige moreller, plomme. Sekundæraromaer mot lær og krydder og et hint av fat som allikevel er pent integrert i vinen.
I munnen er den stoffrik med intens, fruktig inngang hvor bringebær og moreller er hovedinnslagene. Den har en lang tørr avslutning med touch av lær og mørk sjokolade. Tanninene er behagelige og druerelaterte, den er middels fyldig og har en god syre. Min frykt for det som på engelsk ville blitt kalt a whopping 14% Alcohol, viste seg også å være ubegrunnet.
Konklusjonen er at dette er en godt laget vin som man helt klart kan mistenke å være laget for en viss Herr Parkers gane, men for all del; det er ingenting galt med det. Den sjarmerte ihvertfall meg. Denne drikkes utmerket nå-3 år. Småvilt, magert kjøtt.
I min notatbok står den oppført med 89 poeng av 100. Prisen er det heller ingenting å si på.

Så; mine 3 "Nei Nei":

Lawsons Dry Hills Pinot Rosé 2010
Marlborough, NZ
13% Alk. 5,4g sukker/l, 7,6g syre/l
kr 154,90, skrukork

Tja... La meg først starte med konklusjonen. Dette er ingen direkte dårlig vin. Lawsons Dry Hills, som er produsenten klarte seg utmerket i forrige blogg med sin Riesling, men argumentet mitt der om at man kan finne europeiske viner som er like gode for samme pris gjelder enda mer her. Man kan finne tilsvarende viner i europa som ikke bare er billigere, men også langt bedre.

Vinen har en viss mineralitet på nesen og innslag av bringebær, peachy/tropiske aromaer. Litt ensidig. Klar, kjølig frukt, tørr. Høy syre og god lengde, men virker litt ubalansert og varm i finishen. Ok PN rosé men man kan gjøre langt bedre med en Joseph Mellot PN Rosé til skarve 139,- eller, en av mine favoritter; en Salwey Spätburgunder Kaiserstuhl Rosé til 145,90.

Elephant Hill Pinot Rosé 2010
Central Otago, NZ
13,5% Alk., 3,5g Sukker/l, 5,8g Syre/l
kr 169,90, Skrukork

Lukter, bringebær og tutti frutti. fresh. I munnen har den klare, friske ripsaromaer som nærmest rives vekk av total ubalanse mellom frukt og alkohol. Lukter langt bedre enn den smaker. koster minst 69,90 for mye.

Seleni Cellar Collection Sparkeling Sauvignon Blanc
Hawkes Bay, NZ
12,5% alk., 8g sukker/l, 7,4G syre/l
kr 139,90, Verdens kuleste kork!!!

Ok! jeg er barnslig! jeg gleder meg åpenbart over små, nerdete detaljer og korken på denne vinen er det morsomste jeg har sett på lenge. (jeg er klar over at dette er rimelig geeky, ja) Den har en skrukork med en re-seal knapp, slik at man kan holde vinen fresh. Har latt meg begeistre av denne og smilt i flere dager.
Nesen på vinen er nesten umerkbar, men druetypisk med aromaer av gule frukter og nyslått gress. Den er laget på Charmat-metoden (cuve close) som vil si at den har annengangsgjæring på tank. Slank og kjølig frukt med ok lengde. Fungerer nok godt som en aperitif, men er litt ensidig og kjedelig. Prisen er det forsåvidt ingenting å si på. Verdt å kjøpe bare for korken skyld

NZ slippet så langt viser meg at Pinot Noir er druen par exellence og at det er her man finner value viner.Saquvignon Blanc er også god i NZ, men man må opp i pris. Det er verdt det å oppsøke disse andre vinene for de demonstrerer alle typiske NZ-knagger og kan gi nyttig lærdom i å stedsfeste viner. Jeg tror fast på at NZ er det landet i den nye verden som har potensialet til å produserer viner av høyest kvalitet,men at det muligens lider under en smule schizofreni når det gjelder drueidentitet. I europa har man jo luksusen av 1000 år med vinmakerhistorie, og det er tydelig at NZ fortsatt er i bleier.... Men korker kan de!!!

Nye Viner fra New Zealand

2011-07-08T23:02:00.003+02:00

Nyhetslippet på polet fokuserer på New Zealand, og det er en glimrende anledning til å bli kjent med et land som stadig blir forbundet med den nye verdens kvalitetsalibi. De klimatiske forutsetningene for å lage vin er spesielt gode på den sørlige øyas nordre del og Marlborough er det mest kjente vinområdet med ca 60% av NZ totale vinhøst.
Selve paradedruen i området er Sauvignon Blanc, som egenhendig har sørget for landets klatring på vinverdenens stjernehimmel. Viner som Cloudy Bay Sauvignon Blanc er med rette å finne på vinkartene hos Michelin-restauranter.
Det er Varme solrike dager og kjølige netter som er nøkkelen til suksess. De store temperaturforskjellene gjør at druene får masse sol, men blir kjølt ned på kvelden og unngår å bli "kokt".
I tillegg til Sauvignon Blanc, gjør Pinot Noir, Chardonnay og Riesling det godt. Det dyrkes også andre hvite, aromatiske sorter som Gewürstraminer samt noe Syrah (som faktisk kalles "syrah" og ikke Shiraz som nabolandet i øst elsker å kalle det)

NZ har sin egen signatur. De holder druetypisiteten og stilen ligger (som regel) nærmere den gamle verden, men legger gjerne igjen en klar NZ adresse i form av modne, gule frukter og mineralitet for hvite og meget fruktdrevne røde.

Jeg har sjekket ut endel av nyhetene på polet og plukket ut et par gode.
Lawsons Dry Hills 2009 Riesling
Marlborough, NZ
12% alk, 9,6g sukker/l, 9,6g syre/l, Skrukork
kr 155,-

Peachy frukt, ferskenkjerne, Aromatisk nese med hint av våt stein. Fyldig frukt i munn. NZ all the way. Fruktkonsentrasjonen er god, søtsyrlig inngang med en markant tørr finish. vinen er meget godt balansert og den er lang og god. Dette er en vin som bør drikkes på en 6-7 grader, og som kommer til å trives godt på terrassen din. skulle du slumpe på å ha noe godt å spise ved siden av som for eksempel en grillet ørret ville nok det muligens bli enda bedre.

Prisene på NZ viner er generelt høye men kr 155,- for denne er absolutt ingen upris.

Waipara Hills Pinot Noir 2009
Waipara, NZ
13,5% alk, 0,6g sukker/l, 5,8g Syre/l, skrukork
kr 164,90

Vinen ble testet blindt, men allerede fargen var avslørende om hva jeg hadde i vente, Nervøst blekrød, med en stor blek kjerne. På nesen slår mineraliteten meg, og på et punkt kunne den slått meg som en tysk Spätburgunder. Den har pene jordtoner, hint av fat (som virker litt konstruert, siden den slettes ikke har mye fattid) og masse saftige bringebær. Frukten er saftig og kjølig og minner om kirsebærstein. Vinen er middels fyldig og druetanninene er godt integrert. Den har en meget god lengde og finishen er tørr, fruktig og pepperaktig.
Godt laget vin som funker godt til and, småvilt.
Personlig ble jeg meget begeistret for denne vinen som demonstrerer druetypisitet og klar adresse. Jeg tror ikke det blir lett å finne PN i denne kvaliteteten til tilsvarende pris.

Walnut Block collectables Sauvignon Blanc 2009
Marlborough, NZ
13,5% alk, 2,2g sukker/L, 7,4g syre/l, Skrukork
kr 175,-

Dette ble nedturen. Sauvignon Blanc fra NZ har hatt evnen til å begeistre meg, men her ble jeg skikkelig skuffet.
Den begynte forsåvidt bra. Gule frukter,stikkelsbær og fin mineralitet mot vår stein på nesen. Sånn som det skal være. I munnen virket den ubalansert og det fruktige anslaget ble avsluttet brått av en meget kort, tørr finish. Syren er merkbart høy og den gir et varmt alkoholstikk i avslutningen. Prisen er ikke lett å forsvare for denne, og jeg villenok heller ha brukt 249,- på en Cloudy Bay for å smake en skikkelig benchmark NZ sauvignon blanc.

Jeg har igjen å smake noen NZ roséviner, og disse vil bli blogget om i nærmeste fremtid. Det har vært altfor lenge siden min siste blogg, og til det er det bare å si at tiden ikke har strukket til. Det betyr jo ikke at jeg ikke har smakt på vin i mellomtiden, og smaksboka mi er full av viner å skrive om, så da er det bare å håpe på bedre tider.

Vi jobber også med smakinger i forbindelse med Mersmak, og om du har forslag eller ønsker, håper jeg at du noterer dem i kommentarfeltet nedenfor.

Rosé - Oh yeah!

2011-05-06T23:01:00.004+02:00

Det er få ting som gir vårfølelsen like godt som en god Rosévin. Årets Roséviner er like om hjørnet, mens mange av fjorårets bør drikkes opp før den nye sesongen. Selv om den ofte regnes som ferskvare, finnes det mange som holder brillefint året etter også.
Altså; siste innspurt/klargjøring av kjeller før sleppet gikk som følger:

Himmelstiege Zweigelt Rosé federspiel 2009
Wachau, Østerrike
kr 134,50
12,5%alk 2,4g sukker/l, 6,1g syre/l
100% Zweigelt

Østerrisk Rosé er i hovedsak forbundet med Schilcher, flott og syrerik, men det lages altså vin på andre druer også. Denne overbeviser ikke helt, selv om den er forholdsvis godt laget. på mine notater for ifjor på denne vinen var jeg ikke begeistret. Den har en Candyrosa farge og har et markant mineralsk anslag på nesen og mascharino kirsebær. Vinen starter ganske søtt i munnen men går over i en markant bitterhet som den ikke balanserer med frukt. den blir nesten litt campari-aktig bitter. Den har en meget god syre og funket godt med mat. blant annet spekepølse.

Salwey Kaisersthul Rosé 2009
Baden, Tyskland
kr 145,90
13% alk, 1,6g sukker/l, 6,1g syre/l
100% Spätburgunder (Pinot Noir)

En vin som imponerte meg ganske bra ifjor var Salweys Weissherbst på spätburgunder. Dog er kjennetegnet på en weissherbst at den skal drikkes ferskt og jeg var en smule spent på om det var noe igjen i flasken.
Den er meget mineralsk preget og har innslag av jorbær, rips og eple. Det er helt klart at den er på vei ned, men denne er seigere og den gode syren og frukten gjør denne til et godt glass fremdeles. Den får meg til å glede meg til 2010 årgangen

Ok så tok jeg med en fersk en også da;
Domaine Montrose 2010
Cotes de Thongue, Frankrike
kr 106,90
12,5% alk
65% Grenache, 20% Cabernet, 10% Syrah

Blek lakserosa. Dufter av rosa grapefrukt/fruktcocktail
Saftig, sommerlig rosé med fin frukt med jorbær, lime og grapefrukt. Finishen er lett bitter. den er en smule kort,men prisen synes jeg er meget god. Denne kan fint drikkes uten mat

Førstkommende torsdag (12.5.2011) kl 19.00 er det forøvrig rosé-slipp på med Vilje. Vi skal smake oss igjennom det nye rosésortimentet bestående av 4 viner. smakingen inkluderer én aperitif og koster kr 299,-
Påmelding på marius@liane-johansen.no eller 97092603

Rhône-Ranger

2011-04-09T22:26:00.004+02:00

Det er få amerikanske vinprodusenter som får meg så begeistret som Randall Grahm og hans Bonny Doon Vineyards. Jeg har skrevet artikler om ham før, og det er et faktum at han er en meget interresant mann å følge. Med universitetseksamen i filosofi og utseende som om han nettopp ramlet av bussen til woodstock, er det ikke overraskende at han har sine egne ideer når det gjelder å lage vin. Han er en beundrer av fransk vinmakerkunst og kaller seg selv en Rhône-Ranger. Det betyr vel at hans viner er sterkt influert av vinbøndene langs Rhône. Om du ikke har skjønt det nå, bør jeg vel tilstå at jeg er en fan, og har flere årganger og etiketter i kjelleren. Hans le Cigar Volant er glimrende, men han imponerer også med basisvinene sine. Fellestrekket for dem er at de er klokkerene uttrykk for druetypisitet, og at de har en mer lettbent eleganse enn hva mange andre amerikanske produsenter klarer å få til med samme druer. Vinene er også ganske godt priset i forhold til andre viner som kommer fra over dammen. Et annet pluss er at Randall selvfølgelig er et barn av regnbuen og lager sine viner på en mest mulig naturlig måte. (derfor en av Alice Feirings yndlings produsenter(Alice Feiring; Vinskribent, forkjemper for naturlig vin og misliker av Robert Parker)) Han bruker gjæren som vokser natrulig på druene og bruker lang masserasjonstid og er på mange måte mer Rhônsk en man er i Rhône. Han er også kjent for å ha litt i overkant kreative etiketter, som i seg selv er en grunn til å smake seg igjennom rangen hans. Syrah Le Pousseur 2008 Usa, California kr 190,- 96% Syrah 4 % Grenache (i USA holder det med 85% av en drue for å få druenavn på etiketten) 13,5% alk, Skrukork, 1g sukker/l, 7,8g syre/l Vinen har fått 12 måneder på store eikeliggere, og er gjæret med naturgjær. Fargen er tett, mørk rød med lilla kant. På nesen har den alle triggerene til en syrah (Carine kjørte denne blindt til meg, og det var rimelig enkelt å plukke den ut) som pepper, gasbind, hengt kjøtt og skogsbær (mot blåbær). Den har også litt lakris og urter i bakkant. Eikearomaene (som kommer fra eikechips) er ikke påtrengende. I munnen er den generøs og middels+ fyldig med en ganske flott syrestruktur. Skogsbærene går igjen. Vinen har lang ettersmak og en tørr finish, fremstår som meget godt balansert. Dette er en meget god matvin som går godt til kjøtt med kraftige sauser. Den kommer nok til å bli vurdert kjørt til hovedretten på med Viljes Telemarksaften som består i okse fra Borgestad. God vin. Flott produsent. Bra pris; løp og kjøp