Markedsføring og Internett

Markedsføring er mer enn promotering og reklame

Tue, 10 Jun 2008 13:11:04 GMT

Markedsføring er sentralt innen alt som har med salg av produkter og tjenester å gjøre. Egentlig er markedsføring det mest grunnleggende, altomfattende konseptet en bedrift bygger opp sine tilbud rundt, men mange ser ut til å forveksle dette til kun å omfatte promotering og reklame.

Dette er etter min mening unødvendig begrensende, og profesjonelle markedsførere burde vite bedre enn å bruke såpass sentrale begrep på en feilaktig måte.

Flisespikkeri rundt bruk av begreper er kanskje ikke verdens viktigste tema, men samtidig synes jeg det er greit å ha begrepene i orden. Om vi som er såkalte eksperter på området ikke bruker de riktige begrepene en gang, hvordan skal da folk oppfatte hva som er feil og hva som er riktig?

Markedsføring er et hett tema i en rekke formelle og uformelle sammenhenger, og diskuteres ofte i blogger, på forum, i seminarer og kronikker. Men nesten uten unntak dreier temaene seg bare om å promotere sine produkter, tjenester og nettsteder. Det kan nesten se ut som den etablerte definisjonen på markedsføring har blitt synonymt med promotering, noe som etter min mening er helt feil.

Dette er et svært snevert syn på hva markedsføring er, og etter min mening direkte feil bruk av begrepet. En markedsføringsstrategi er på det mest grunnleggende definert i fire områder, hvor promotering bare er ett av elementene. Markedsføringens grunnpilarer er:

Produkt

Pris

Plassering (kalles gjerne distribusjon på norsk)

Promotering

I tillegg regnes gjerne People som det femte elementet når det er snakk om tjenestemarkedsføring

Det er kombinasjonen av disse elementene som til sammen utgjør markedsføringsmiksen for et produkt, og denne miksen avgjør om folk er interessert i å kjøpe det eller ikke. Det er helt sentralt av hver P i markedsmiksen utfyller og bygger opp under hverandre, og man kan aldri oppnå gode resultater om man kun fokuserer på et av aspektene.

Har man for eksempel en lavprisstrategi, bør promoteringen fremheve at produktet er billig, samtidig som selve produktet bør se enkelt og billig ut. I tillegg må distribusjonen gjenspeile lavprisstrategien, ved for eksempel å gjøre produktet tilgjengelig i lavpriskjeder. Å begrense seg til kun å snakke om et av disse aspektene er derfor ikke å snakke om en bedrift sin markedsføringsstrategi.

(bilde fra kraftfoodsnordic.com)

Innen tradisjonell markedsføring vil ofte flere av disse elementene smelte noe inn i hverandre. Er for eksempel innpakningen til en Japp-sjokolade en del av promoteringsstrategien, eller er det en del av produktet? Vanligvis defineres dette som en del av produktet, men det er ingen tvil om at en fin innpakning er med på å fremheve produktets unike egenskaper og kan således defineres som promotering.

På nett smelter disse elementene enda mer sammen. Nettstedet til en bedrift er både del av produktet de leverer, promoteringen de gjør og distribusjonen av produktet/tjenestene de leverer. Disse elementene må alle støtte opp under den overordnede markedsføringsstrategien til bedriften, og dette er noe jeg skulle ønske folk snakket mer tydelig om.

På INMAs søkeseminar, som ble arrangert 29. mai i år, kom det frem flere gode eksempler på ulike strategier for markedsføring på nett:

Elprice har for eksempel valgt å kombinere tradisjonelle butikker med salg via nettsidene sine, noe som for dem har vært en vellykket promoteringsstrategi. De har også en bevisst prisstrategi, med at alle produkter skal koste det samme uavhengig av hvor man kjøper dem.

Sportsmaster på den andre siden, har valg kun å selge produktene sine over nett.

Outrider selger strengt tatt ingen ting via sine nettsider, men nettet er likevel en viktig del av deres promoteringsstrategi. Samtidig er nettsidene en utvidet del av tjenesten de leverer til kundene sine, på samme måte som innpakningen til Japp-sjokoladen.

Dette ble et veldig langt innlegg, men håper jeg i hvert fall fikk frem poenget mitt. Promotering er viktig, men ikke glem å fokusere på hele markedsføringsmiksen!

Pengene tilbake-garanti på krimbok - smart markedsføring av bøker

Sun, 11 May 2008 09:36:07 GMT

Markedsføring av bøker er et komplisert tema. Selve manuskriptet er selvsagt kjernen i produktet, men en viktig del av markedsføringsmiksen er coveret på boka.

Når man først står i en bokhandel og skal velge, er det minimale forskjeller som gjør at man velger en bok over en annen. Alle koster omtrent det samme og distribueres i de samme kanalene, så når kunden står og skal velge seg en bok gjelder det å differensiere seg så mye som mulig.

Jeg skulle nylig kjøpe meg en krimbok, og ble så sjarmert av HarperCollins sin smarte markedsføringsstrategi at jeg valgte en av deres bøker: "The Broken Souls" av Jack Kerley.

Det er hundrevis av krimbøker å velge mellom, og hva som gjør at vi velger en bok i stedet for en annen kan være relativt tilfeldig. En bok vurderes som lesverdig eller uniteressant i løpet av et sekund eller to. De sier man ikke skal dømme en bok etter omslaget, men det er jo selvsagt akkurat det vi gjør.

Derfor er forlagene flinke til å få med så mange som mulige effekter på coverne som skal gjøre at de klarer å fange vår oppmerksomhet:

Skummel, bloddryppende, stemningsfull design
Knytt boka opp mot kjente merkenavn:

Sitater fra kjente aviser og anmeldere
Anbefalinger fra kjente forfattere
"like god som...", "fra forfatteren av..."

"Internasjonal bestselger"
Osv

Det er nesten ingen grenser for hvor bra boka er, se bare på alle argumentene vi har klart å presse inn på to små sider.

Men poenget er at dette gjør jo alle andre også, hvordan skal forlaget få boka til å skille seg ut fra de andre? Som kunde vil du være sikker på at du velger en bok som er bra, slik at du ikke kaster bort tid og penger.

The broken souls kommer derfor med pengene tilbake-garanti!

Likte du ikke boka like godt som en bok av James Patterson, kan du sende tilbake boka til forlaget, og få igjen pengene og portoen det kostet! Med dette forsikrer forlaget ikke bare at du kommer til å bli underholdt, de knytter det nok en gang opp mot en kjent merkenavn (Patterson) så du skal være helt sikker.

Selv har jeg aldri lest noe av Patterson en gang, men det var den uslåelige selvtilliten som overbeviste meg. Og det kan umulig være helt alvorlig ment, noe som fikk meg til å smile.

Garanti uten risiko

Veldig få vil gidde å returnere boka med krav om pengene tilbake. Men det er en kul gimmick som definitivt fikk min oppmerksomhet. Snakk om å ha tro på produktet sitt!

Dette er litt av det samme som Coop gjør med sin matvaregaranti. Få mennesker gidder å benytte seg av muligheten for gratis mat, men det er selvsikkerheten i tilbudet som imponerer oss.

Og selve boka?
Ikke akkurat tung litteratur, egentlig en veldig typisk pinsekrim. Bra underholdning, ikke så mye mer. Så får tiden vise om den var like bra som James Pattersons bøker.

Nye Sesam.no - flopp eller flott?

Tue, 22 Apr 2008 16:12:03 GMT

Sesam.no lanserte i dag sitt nye design, i følge produktdirektør Kaija Ommundsen fordi de følte det var på tide med en ansiktsløfting.

Å endre designet bare for endringens skyld er vel strengt tatt aldri en god ide. Men de sier jo også "never change a winning team". I Sesams tilfelle har de aldri vært noen vinner, så her er kanskje heller prinsippet "change a losing team".

Uansett, jeg er ikke så sikker på om endringene er for det bedre.

Sesams slagord
For å ta det beste først: Sesams nye slagord "Ett søk - Alle svar" er fantastisk. Jeg vet ikke sikkert om dette er et helt nytt slagord, men det er i hvert fall første gang jeg la merke til det. Men slagordet er fengende, selvforklarende og stemmer godt overens med tjenesten Sesam tilbyr.

Forsiden
Forsiden er veldig mettet med Sesams lillarosa farge. Det styrker kanskje merkevarekjennskapen, men så mye farge synes jeg er unødvendig. Vil de prøve å fremstå som et enkelt sted å starte et søk, eller en kjempestor banner? Dette kan godt tones ned betydelig om de ønsker at dette skal bli vårt nye startsted på nett og etter hvert utkonkurrere Google.

En av Googles store fordeler er jo nettopp deres enkle og behagelige grensesnitt. Å ha Sesam.no som startside nå tror jeg vil få mange øyne til å bli røde fortere enn nødvendig.

Bortsett fra dette er forsiden grei nok. Den gjør det tydelig hva Sesam handler om. Men det gjorde for så vidt den gamle forsiden også, og jeg kan ikke si den nye er noe bedre eller tydeligere i denne sammenhengen.

Søkeresultatet
Grunnen til at jeg har vært så glad i Sesam er den supre måten de integrerte sin versjon av Universal Search i søkeresultatet. Du fikk kjapt en oversikt over hvor mange treff søket ditt ga i bildesøk, bloggsøk, nyhetssøk og så videre, i tillegg til en liste over de organiske treffene.

Dette mener jeg er dårligere i dag enn i den gamle versjonen. På nett er alle vant til venstremenyer, og det er et mye mer naturlig sted å se etter videre lenker enn toppmenyer. Dessuten er det plass til færre lenker horisontalt enn vertikalt, og det gir oss brukere færre muligheter med Sesams nye løsning.

De andre "berikelsene", som treff fra Finntorget, bilde- og bedriftssøk, skaper en relativt rotete resultatside som minner mer om Kvasir enn noe annet.

Jeg antar at de flyttet de ekstra søketreffene opp for å gi mer plass eller mer fokus til det vanlige treffet, men strengt tatt blir det motsatt. Man må scrolle nedover siden for å finne det man egentlig ville ha, og brukervennligheten går etter min mening i feil retning.

Nye annonser
Tradedoubler-annonser for filmer og annet skrot når jeg søker på helt andre ting synes jeg ødelegger mye av totalinntrykket. Har historien lært oss noe som helst, er det at de spammete, overkomersielle søkeresultatene til Yahoo gjorde at de mistet sine brukere til Google da de lanserte sine diskrete, relevante annonser.

I følge Sesam selv er disse annonsene relevante, men et par testsøk jeg gjorde viste noe helt annet.

Foreløpig ser dette ut som et stort skritt bakover for Sesam, og jeg kan egentlig ikke skjønne hva de tenker. Greit nok, annonser betyr inntekter, men verdien for Sesam ligger jo i å få så mange lojale brukere som mulig. Det får de ved å videreutvikle produktene sine, ikke ved å spamme sine besøkende med urelevant reklame.

Dette blir spennende å følge fremover. Jeg ønsker meg Sesam som et reelt alternativ til Google.no, vi får se om dette gir dem et løft eller ikke.

Flock - kjernemodellen i praksis

Fri, 11 Apr 2008 19:48:32 GMT

Are og Mona Hallands kjernemodell er et konsept jeg liker godt. Det handler om at kjernen på siden er det mest sentrale innholdet, ikke innpakningen.

Flock, den sosiale nettleseren, har blitt en personlig favoritt av meg for sosial browsing. Nå er jeg kanskje litt geekete i og med at jeg har 6 ulike nettlesere på maskinen, men det er faktisk veldig greit å bruke ulike nettlesere til ulike formål.

Selv bruker jeg Firefox til vanlig browsing, med en del ulike plugins, men det er til mer kjedelige formål og ad hoc-browsing.

Flock fungerer bra som et sted for å sjekke alle sine ulike sosiale profiler, blogger, feeds, mail og så videre. Altså er det et bra sted å holde orden på de tingene du sjekker ofte og som oppdateres ofte. Og her kommer kjernemodellen inn i bildet.

Strengt tatt ligger ikke verdien i en blogg, en mail eller en nyhetsartikkel i innpakningen rundt: design, menyer og så videre. Det er kjernen i innholdet du er ute etter, og ved hjelp av stadig bedre teknologier kan vi velge mer og mer hvordan vi vil nyte dette innholdet.

Gode web 2.0-tjenester tar høyde for dette og syndikerer innholdet sitt så du kan bruke det som du selv vil. Hvorfor skal du tvinges til å besøke sidene deres når du bare vil vite om noen har kommentert et blogginnlegg?

Flock fungerer flott til kjappe oppdateringer (begge veier). Jeg har dessuten satt Netvibes som startside, og sammen med Flocks innebygde funksjoner får jeg dermed 70% av mine mest hyppig besøkte nettsteder direkte i nettleseren min i stedet for å måtte besøke en masse individuelle sider.

Visjonen til Kjetil Manheim er at fremtidens Internett blir slutten på nettsteder og at vi heller har et one-stop sted der vi får alt. Manheim sier det blir Outlook, men jeg tror nok heller det blir en mer åpen plattform som Flock.

Fremtidens vinnere på Internett blir nok uansett de som best tilpasser sine forretningsmodeller til denne nye virkeligheten.

Wow, dette var brukervennlig! Netvibes tar kaka for super signup

Thu, 10 Apr 2008 17:07:49 GMT

Jeg har akkurat laget meg en side i Netvibes, og hadde samtidig en av de mest ultimate opplevelsene jeg har hatt innen brukervennlighet. En så enkel og intuitiv signup-prosess tror jeg aldri jeg har vært med på:

Jeg kommer inn på en side jeg ikke vet noe særlig om på forhånd, men får umiddelbart et innblikk i hvordan en ferdig Netvibes-side kunne ha sett ut for meg:

Ser bra ut, jeg bestemmer meg for å registrere meg. Sign in-lenken har til og med en liten forklaring i tilfelle jeg skulle være skeptisk til å trykke på den:

En sidebar åpner seg, og gir muligheter både for login og signup. Litt rart med en sidebar tenker du kanskje, men det hjelper deg å huske hvorfor du gidder å signe opp fordi du fortsatt har den fristende startsiden klar til bruk på høyre side.

Et vindu popper opp med den nydelige teknologien som lar deg se hovedsiden litt fadet ut i bakgrunnen. Belønningen for strevet ligger og lurer bare noen tastetrykk unna, jeg kan se det bak registreringsskjemaet.

Selve skjemaet er så minimalt som mulig og du trenger ikke fylle inn mye informasjon. Det er dessuten validering av tekstfeltene mens man taster, så man umiddelbart vet om ting er riktig eller ikke.

Done. Jeg får en fin, enkel bekreftelse på ar registreringen er ferdig, og jeg er fortsatt i samme kontekst som før jeg begynte å registrere meg. Ingen irriterende bekreftelsessider, ingen tung epostverifisering. Bare en veldig nice signup-prosess med bruk av masse fet teknologi.

Og det ser ut som resten bare er en lek også. Nå er det bare å klikke, slepe og droppe, alt ved hjelp av nydelig bruk av Ajax og brukervennlig, selvbeskrivende klientside-funksjonalitet.

Prøv selv, det vil bli en av de mest behagelige registreringene du har vært gjennom.

Initiativ til en skikkelig, norsk webordbok

Mon, 07 Apr 2008 16:35:52 GMT

I dagens nettverden oversvømmes vi av nye forkortelser og bransjesjargong. Det er fort gjort å falle av lasset selv for oss profesjonelle, og for de stakkars kundene våre er det helt sikkert vanskelig å henge med i svingene der vi snakker om konverteringer, SEO og CTR. Derfor er det et skrikende behov i Norge for en skikkelig webordbok, altså en ordbok med uttrykk som brukes i forbindelse med arbeid på nett.

Tidlige initiativ
BZA tok tidligere i år initiativet til en webordbok, men den ble svært lite komplett og lite brukervennlig i og med at den bare er basert på å legge nye ord inn i kommentarfeltet til bloggen. Greit nok at dette sikkert gir bloggen til BZA flere treff fra søkemotorene på disse uttrykkene, men å kalle dette en ordbok blir vel å overdrive.

Webmagasin ved Nina Furu fikk i forbindelse med webforum trykket opp en liten lefse de kalte webordbok. Her er mange viktige begreper forklart på en god måte, men at den ikke er tilgjengelig på nett gjør at den blir svært lite brukervennlig og dynamisk.

Bokmåls- og nynorskordboka er en uvurderlig kilde for å finne korrekt stavemåte på de fleste norske ord. Men innen web og bransjeuttrykk har den, naturlig nok, vesentlige mangler.

Åpent forslag
Jeg synes web- kommunikasjons- og språk-Norge burde gå sammen for å lage den ultimate webordboka. Optimalt sett burde den kanskje legges på et eget domene a la www.norskwebordbok.no, men den kan jo fint legges under Webmagasinet også. Da får dessuten initiativtakerne til dette litt tilbake i form av trafikk og lenkepopularitet, i og med at dette helt sikkert blir en populær tjeneste.

Det er viktig at alle relevante bransjeuttrykk tas med, fra kategorier som webdesign, webutvikling, markedsføring på internett, e-handel, tilgjengelighet, kommunikasjon, brukervennlighet og så videre. På den måten får vi en oversikt over alle sære bransjeuttrykk og TBFer (Tre Bokstav Fortkortelser), samtidig som vi får en oversikt over de gode, heilnorske begrepene.

Det bør oppfordres til bidrag fra webbyråer, markedsførere, bedrifter og offentlige nettsider for å dekke et så bredt spekter som mulig. Også studenter og web-hustlere som for eksempel medlemmene av Webforumet bør involveres for å få dette så komplett som mulig.

Det ville kanskje også vært naturlig å involvere Språkrådet for å kvalitetssikre en ny, norsk webordbok. Men jeg er redd de ville komme med mange ubrukelige fornorskninger av velkjente webuttrykk som fort vil skape mer forvirring enn forståelse. For eksempel blir et uttrykk som verdensveven sjelden brukt annet som en spøk, akkurat som de fleste fortsatt sier corner og ikke hjørnespark. Men de ville nok ha mye fornuftig å komme med også.

Løsningen (?)
Jeg mener helt klart den beste webordboka skapes om vi baserer den på web 2.0-prinsipper: Brukergenerert innhold, åpent for alle. Med utgangspunkt i Webmagasinets og BZAs start kunne en liten webordbok publiseres, og så er det bare å la brukerne gjøre resten: Legge til nye ord og uttrykk, legge inn forslag til alternative forklaringer osv.

Om vi i tillegg har en person med redaktørrollen på toppen (Nina?), har vi fått smeltet sammen det beste av to verdener, og jeg kan ikke se hvordan en slik ordbok kan bli noe annet en en kjempesuksess.

Webforum 2008 - en oppsummering

Sat, 05 Apr 2008 12:36:34 GMT

Denne uken har det vært mange arrangementer i Norge for folk med interesse for markedsføring og kommunikasjon på web. Selv har jeg vært på Internet Expo med Relevant Traffic, og dessuten deltatt på Webforum 2008. Her er en kjapp oppsummering av Webforumet og de foredragene jeg fikk med meg:

Å leve på web
Kjetil Manheim fra Tarantell tok for seg sine sedvanlige temaer om web 2.0, sosiale tjenester og brukergenerert innhold. Manheim er alltid interessant å høre på, selv om det strengt tatt sjeldent er noe banebrytende nytt å høre. Likevel var det en bra start på seminaret med et underholdende foredrag takket være en del videointervjuer som var inkorporert i presentasjonen.

Mest interessante tema: Outlook som fremtidens hoveddestinasjon på web, der alt innhold fra øvrige nettjenester hentes inn ut fra brukerens ønsker.

Medietrender
Even Aas-Eng fra McCann snakket litt om annonseringstrender i Norge og utlandet. Ikke noe nytt for webmarkedsførere, men for folk som ikke jobber med dette til daglig var det helt sikkert interessant. Rommet var stappfullt, det sier i hvert fall noe om interessen.

Mest interessante tema: Priser for tilsvarende bannerannonse i de nordiske landene. Norge er suverent dyrest. Om dette skyldes at vi har kommet kortere eller lengre enn naboene våre vet vi ikke.

Bedriftsblogging
Thor Eie fra Netlife Research snakket om fortreffeligheten ved å blogge for en bedrift, med utgangspunkt i Netlife Reasearch sin bedriftsblogg. Et meget interessant tema, og Thor hadde mye fornuftig å komme med. Likevel er det vanskelig å overføre erfaringene fra hans bedrift over til mange av de besøkende på messen, i og med at de fleste jobber i litt mer tungrodde og komplekse bedrifter enn Netlife.

Mest interessante tema: Bloggernes makt og viktigheten for en bedrift å overvåke bloggosfæren og å selv være aktiv her for å få ut sin stemme i mengden av meninger.

E-post markedsføring
Nina Furu fra Webforum snakket om hvordan man får mest ut av sine markedsfremstøt på e-post. Et interessant og ofte undervurdert tema der Nina tok for seg formelen for suksess med e-post: Antall mottakere * åpningsrate * klikkrate * konverteringsrate. Sikkert grunnleggende for mange, men selv har jeg jobbet reletivt lite med denne typen markedsføring og fikk en del gode tips.

Mest interessante tema: Hvordan få flere abbonnenter til et nyhetsbrev - hurtigsvarspremie kan være tingen

Den store spam-debatten
Denne debatten var hverken stor eller spesielt interessant. Intet nytt, ingen reell debatt.

Mest interessante tema: Veldig få anser e-postspamming som et problem i dag

Strekk på de kreative musklene
Bård Brænde fra Curious tok oss gjennom en historie for hvordan "helten" kan lykkes ved å foreta en konvertering på nettsidene våre. Morsom måte å våkne på, men foredraget var for overfladisk til at folk kunne ta med seg noe nyttig hjem for å virkelig jobbe kreativt med sidene sine. Her savnet jeg virkelig noe struktur og en metodologi, særlig siden Brænde forespeilet oss dette i introen sin.

Mest interessante tema: Bedriftens nettsted som en campingvogn - den bare sleper etter.

Rike klienter
Thordur Arnason fra Creuna snakket om Ajax og andre klientside-teknologier som gir rike klientopplevelser. Men det ble svært lite dyptgående og veldig lite om muligheter for bruk av ulike teknologier og konsepter. Dette fungerte mest som en første intro til webbaserte applikasjoner og klientside-funksjoner. For folk med litt erfaring innen disse konseptene hadde nok denne presentasjonen lite eller ingen nytte. Men Arnason virker som en interessant person, kanskje han "dummet ned" presentasjonen for å passe på at ingen falt av lasset.

Mest interessante tema: Photoshop Express, den nettbaserte versjonen av Adobes program for bildebehandling

Kanalstrategisk tenkende
Henrik Johansson fra Artificial Solutions tok oss gjennom generelle tips og konkrete eksempler for hvordan en bedrift kan strukturere sin kundesupport bedre. Et meget interessant foredrag der Johansson viste hvilke kontaktformer som koster en bedrift mer eller mindre og hvordan kundesupport kan optimaliseres og automatiseres. Eksemplene fra IKEA og SAS, som har en halvautomatisk chatfunksjon på sidene sine illustrerte dette meget godt.

Mest interessante tema: E-post er den dyreste formen for kundekontakt, og bør være siste utvei etter henholdsvis web, chat og telefon

Fremtidens Internett
Klaus Æ Mogensen fra Københavns Institutt for Fremtidsforskning tok oss gjennom den nære og litt mer fjerne fremtid på nett. Spennende saker som hjernekotrollerte maskiner, printing av ferdige produkter, oversettelse av alle tekster direkte i nettleser og 3D-teknologi ble presentert. I tillegg tok Mogensen for seg trender som frivillig betaling, amatørisering av innholdsproduksjon og "anarconomy". En fin og oppløftende avslutning på seminaret som fikk oss til å tenke over hvilken retning kommunikasjon og handel på nettet egentlig er på vei.

Mest interessante tema: Overgangen fra hierarkisk informasjonsstruktur på nett til en flatere, mer anarkistisk modell

Oppsummering
Vi har veldig få seminarer og konferanser dedikert til web i Norge, og derfor prøver kanskje arrangørene å tilfredsstille alle. Dette er selvsagt umulig. Dette fører til at forelesninger innen temaer man kan noe om fra før av blir for generelle og overfladiske, mens innen temaer man ikke jobber med til daglig er det mer å lære. Strengt tatt hadde jeg håpet å få med meg noe nytt også innen søk, markedsføring og webteknologier, men det fikk jeg altså ikke.

Kanskje det er bedre å dele opp i mer spesialiserte temaer for slike konferanser, slik at man virkelig kan grave seg ned i den geekete materien og diskutere fag med andre spesialister.

Uansett, jeg er glad jeg fikk med meg konferansen. Ikke bare fordi det var en del bra presentasjoner, men også fordi man treffer en del bransjefolk og dessuten kan kartlegge litt hvordan andre aktører i bransjen tenker. Neste gang håper jeg arrangørene åpner opp enda mer for bidrag fra ulike aktører, og at de tør å gjøre foredragene mer spesialiserte.

Livejournal fungerer kanskje likevel!

Fri, 04 Apr 2008 18:28:14 GMT

Jeg hadde gitt opp håpet for denne bloggen. I motsetning til noen Wordpress-blogger jeg har jobbet med, tok det evigheter før denne bloggen ble indeksert av Google. Men nå er den i hvert fall synlig, selv om rangeringene ikke er noe å skryte av ennå.

Jeg må innrømme jeg ikke jobbet ekstremt hardt for å få bloggen indeksert, men jeg har lagt ut noen lenker på sider som indekseres relativt ofte uten at det ga noen kjapp effekt. Teorien min har vært at hele Livejournal-plattformen kanskje er litt utdatert i forhold til for eksempel Wordpress, og at den heller ikke er like indekseringsvennlig. Kanskje den er bedre i Yandex? Jeg leste i hvert fall at Livejournal var blitt kjøpt opp av et russisk selskap.

Grunnen til at jeg valgte Livejournal for å blogge var for å prøve noe annet enn alle andre, og for å unngå de kjipe funksjonene som for eksempel Blogger har. Vi får se om jeg ikke swithcher etter hvert, men nå som jeg ser at bloggen faktisk eksisterer også i Google gir jeg den i hvert fall en sjanse til.

Nordmenn elsker å shoppe på nett - og starter i søkemotorene

Wed, 27 Feb 2008 20:57:45 GMT

European Interactive Advertising Association (EIAA) har nylig kommet ut med en interessant rapport kalt Online Shoppers 2008. Her kommer det frem en rekke interessante tall om bruk av Internett i Europa, og Nordmenn kommer frem som de mest aktive nettshopperne.

Et par interessante funn fra rapporten:

44 % av alle nordmenn ombestemmer seg for hvilket merke de skal kjøpe etter å ha gjort research på nett.
Viktigste kilde for research på nett er søkemotorer (oppgis av 76 %). På plassene etter dette følger personlige anbefalinger og nettsteder for prissammenligning.
Nordmenn handlet i gjennomsnitt for 1203 Euro per person (rundt 10.000 kr) på nett i fjor. Dette er mest av alle landene som var med i undersøkelsen.
67 % av alle norske nettbrukere handlet på nett. Dette er også mest i Europa.

Hva betyr dette for norske annonsører?
For norske nettstedseiere og markedsførere burde dette ha noen ganske tydelige implikasjoner:

Tilgjengelighet i søkemotorer er viktig. Det er her forbrukerne leter etter informasjon. Vi ser også at det er store sjanser for å ombestemme seg, altså er det sentralt å få frem budskapet sitt når folk søker etter noe.
Word of mouth er veldig verdifullt, og vi stoler på anbefalinger vi får fra bekjente. Dette kan overføres til nettet ved å være aktiv i ulike sosiale nettjenester. Ved å bygge opp kredibilitet og anbefale ting til nettverket sitt kan man potensielt ha stor påvirkningskraft.
Prissammenligningstjenester gjør det lett for folk å finne riktig leverandør ved å sammenligne på pris, tilbakemeldinger, tilgjengelighet osv.. For bedrifter som har gode tilbud og generelt god feedback fra sine kunder er dette et viktig sted å være tilgjengelig.

Her er EIAAs oppsummering av rapporten

Kiwi vs Rimi - hvem får oss til å spise sunnest?

Tue, 26 Feb 2008 14:55:12 GMT

Kiwi lanserte i fjor et smart markedsføringstiltak - de fjernet momstillegget på frukt og grønt. Dette ble promotert i reklamekampanjer som tiltak for å få oss til å spise sunt. Ved å sette ned prisene oppmuntret altså Kiwi oss til å vurdere helse som en faktor når vi kjøper mat, og ikke la oss avskrekke av høye priser. Dette må ses på som positivt for alle Kiwis kunder, i tillegg til at det tydelig kommer frem at de satser på helse.

Her en en av Kiwis TV-spotter

Kiwis strategi var tydeligvis vellykket, i hvert fall vellyket nok til at de forlenget momskampanjen sin.

Nå har også Rimi kommet på banen. Enten er de inspirert av Kiwis vellykkede kampanje, eller så finnes det noen andre insentiver for å pushe mer sunn mat i Norge. Uansett har Rimi også nå lansert en kampanje der de promoterer seg som en btuikkjede med en sunn profil. Men dette gjør de ved å fjerne alle sukkerholdige varer fra kasseområdet.

Her kan du lese om Rimis sukkerstunt (de har dessverre ikke oppdatert nettstedet sitt med den nye reklamefilmen)

Rimi har altså valgt å satse på negativ påvirkning i stedet for positiv. Nå risikerer de at mange blir skuffet når de kommer til kassen fordi de hadde planlagt å kjøpe seg en sjokolade. De risikerer også å bli oppfattet som kjipe i og med at de fratar oss noe i stedet for å gi oss noe. Kiwi har derimot bare positive ting å vinne på sine tiltak.

To ulike tilnærminger til å få oss til å spise sunnere, eller for å fremstå som en samfunnsbevisst butikkjede. Jeg mener Kiwi vinner på knockout i denne duellen gjennom sin positive tilnærming.