ANITAS MATBLOGG

Hjemmelaget fiskegrateng

2024-07-16T19:21:00.003+02:00

Hjemmelaget fiskegrateng er så nydelig godt. Lager du denne, blir det suksess. En av fallgruvene er at fisken kan bli tørr. Ikke forkok den mer enn tre minutter før du har den i gratengformen.

Du trenger:

Grønnsaker: 2-3 gulrøtter i små biter, gjerne 1/2 squash i biter, 1/2 broccoli eller litt blomkål.

Dette kokes mørt. Ha i gulrøttene alene de 10 første minuttene, samt blomkål. Ha gjerne en buljongterning i.

Pasta: 3 dl makaroni (ikke mer!) Kokes med grønnsakene de 10 siste minuttene, når du har i broccoli og squash. Rør godt i bunnen så de ikke setter seg fast.

Fisk: 250 gram torsk i biter og 250 g laks i biter (forkokes i vann med litt salt i 3 minutter.)

Hvit saus: 3 ss margarin, 3 ss mel, 8 dl melk. Litt revet muskatnøtt, salt og pepper.

Brødsmuler av 3 skiver. Smør.

Hvitsaus: Smelt margarin og ha i mel. Pisk melken inn gradvis og la koke noen minutter. Den bør ikke bli altfor tykk.

Jeg begynner med å koke grønnsaker, så fisk i separat kjele, så hvitsaus. Brødet har du i blender noen sekunder. Kan røste dem litt i en stekepanne om du har lyst.

Smør en form med margarin, hell over grønnsaker og fisk og rør godt. Gjerne krydre litt her med urtekrydder og salt/pepper. Ha over hvitsaus og dryss brødsmulene jevnt over blandingen. Stikk inn noen smørbiter, ha på lokk, og sett i ovn på nest nederste rille. Stekes i 30 minutt på 200 grader. Ta av lokket noen minutter før slik at brødsmulene får en gylden farge.

Server med potet og evt råkost.

Scampi med grønnsaker i kremet pasta og asparges

2023-01-07T19:12:00.007+01:00

Nok et deilig måltid å imponere dine venner med!

Det finnes en trillion oppskrifter på kremet pasta. Det er ingenting som er så godt som en herlig fløtesaus med blåmuggost, og den enkleste varianten er å bare blande de to ingrediensene i en panne og varme opp.

Her har jeg tilsatt litt mer grønnsaker som passer godt til fløtesaus og til scampi, og også kylling.

Du trenger dette til to porsjoner:

Litt over 1/2 pakke scampi, rå uten skall (jeg kjøper min på Kiwi)

5 bunter tagliatelle (Jeg bruker Kolonihagens, fra Rema)

Nesten 1 pk gorgonzola ost (jeg kjøper på Rema)

1 pk kremfløte, 3 dl

1 rødløk i småbiter - evt sjalottløk/vanlig løk

2 fedd hvitløk i småbiter

1 fersk champignon i småbiter

1/3 squash i småbiter

1/3 broccoli i små buketter

noen strimler med paprika om du har

1 pakke asparges

Noen av ingrediensen.

Dette gjør du:

Stek løkene lett i pannen, og tilsett sopp, og paprika. Kok squash og broccoli separat i 10 minutter og hell av vannet. Bland alle grønnsakene i panna. Del gorgonzolaen i biter og ha i sammen med fløte. Gi et lite oppkok og rør godt. Ha i den ferdigkokte tagliatellen og server.

Scampi legges i vann et par timer før du skal bruke den. Rens av med vann, sprut over en dæsj sitron og legg dem på tørkepapir. Ha gjerne litt hvitløk over og krydre med salt og pepper. Legg dem i mel og stek på høy varme i en liten panne i 2 minutter.

Asparges steker du separat i en panne mens du ordner de andre grønnsakene. Ha litt salt og pepper over og gjerne litt urtegårdskrydder fra Santa Maria.

Det er viktig at du planlegger godt, sånn at scampi er ferdig samtidig med tagliatellen.

Superenkel spinatsuppe

2023-01-07T18:59:00.004+01:00

Dette er en superenkel men nydelig suppe.

Denne suppen lager du på en to tre. Den smaker like godt som på restaurant, og er god til kvelds eller som forrett til middag.

Du trenger:

1 stor pakke fersk spinat, ferdig vasket

5 ss kyllingfond

5 dl kokende vann

3 ss potetmospulver

2 dl fløte

Dette gjør du:

Riv av stilkene på spinaten. Ha spinaten i en kjele og hell over 5 dl kokende vann. La det koke 2-3 minutter og ha i 5 strøkne spiseskjeer flytende kyllingfond.

Hell over i blender og bland i et halvt minutt, eller bruk håndblender.

Hell tilbake i kjele, og kok opp igjen med potetmospulver og fløte.

Server med raspet parmesan over og et lite dryss med god olivenolje.

Bon appetit!

Lettvint kalkun til nyttår

2023-01-02T17:23:00.004+01:00

Det ble bra nyttårsstemning også med bart bryst.

En gang hadde jeg en grufull drøm om kalkuner på gård. Det var en flokk kalkuner i et stort åpent rom og jeg gikk ovenfor, på et slags platå, og så ned på dem. Da det var tid for mating, sprang kalkunene i full fart og nærmest desperat fra den ene siden av rommet til den andre. Jeg tolket drømmen som at kjøttproduksjon er fælt. Likefullt kjøpte jeg Priors kalkunbryst i stekepose og serverte det til middag på første nyttårsdag.

Jeg har jo laget «ordentlig» kalkun før, som smakte veldig bra. Denne kalkunen er ikke fullt så saftig og blir litt tørr når den varmes opp. Den er derimot lett å få til og smaker greit nok.

Du trenger til fire personer (eller to middager til to personer)

1 stk Prior kalkun i stekepose

2 pk Toro kyllingsaus (pulver)

2 gulrøtter

1/2 squash

Gjerne asparges

5 cherrytomater

Litt paprika i strimler

Litt urtegårdskrydder fra Santa Maria

Ok olivenolje (ikke REMA sin)

Potetmos av ferdige mandelpoteter, eller REMA sin ferdige potetmos, husk melk og margarin om du lager fra bunnen.

Rødkål om du har ferdig til å varme i kasserollen

Kanskje litt dampet broccoli eller rosenkål

Dette gjør du:

Varm opp stekeovn til 220 grader. Fyll en stekeform med olje, squash, og andre grønnsaker, ha krydder over. Ha over alufolie og sett inn.

Plasser steketermometer i kalkunen, og la den stå til den når 64 grader. Ta deretter ut og la stå i 10 ,inuitter før servering.

Lag til evt andre grønnsaker mens kalkunen og grønnsaksformen er i orden. Potetmos lager du ved å mose den kokte poteten i en kasserolle med margarin. Spe på med melk og litt salt og pepper.

Saus lages fra pose da det knapt er kraft å snakke om fra denne kalkunen, sammenlignet med den du steker fra bunn, da laget jeg den beste sausen jeg noengang har smakt fra egen hånd.

Snorkorama og drama på herberge

2023-01-01T14:41:00.004+01:00

Det er bare ti minutts biltur fra flyplassen og opp til Telde. Jeg betalte 15 euro sent på kvelden. I Telde finner du også med Decathlon, en stor sportsbutikk som er verd å sjekke ut. Men da må du ha bil eller ta taxi. Det er også andre store varehus som Ikea i området.

Over ser du utearealene i bakgården til Rita. Rita er en skjønn ung kvinne som eier herberget, og hele huset er skinnende rent. Det føles virkelig som å være hjemme. Men de to nettene da hun franske dama lå og snorket og sukket og peste i søvnen føltes horribelt. Artig var det heller ikke da jeg ble vekket i sjokk av Rita med to jenter som kom ved midnatt med lommelykter i mørket. Jeg skjønte selvfølgelig ikke hva det var som skjedde for jeg lå jo og sov. Jentene ble innkvartert men lå bare noen få timer før de dro videre til flyplassen. Vel, det er vel sånt man må forvente for 25 euro natten. Men storsnorkeren møtte jeg på kjøkkenet og jeg ba henne, på fransk, om å legge seg på siden fordi hun lagde så mye bråk. Hun kunne selvsagt ikke gjøre noe med sin snorking. Senere måtte jeg be om unnskyldning i tilfelle jeg hadde vært ufin mot henne. Det mest fortærende ved det hele var at damen var stille som en mus hele dagen, men tok igjen for sin taushet straks soveromslyset blir slått av….

Selve Telde er lite å se. Det er ikke noe gastronomisk midtpunkt. For å komme på stranda må du ha bil. Eller bruke tid på å lete etter buss som tar 25 minutter til stranda (som er fulldekket med kraftig stråling av mobilmaster) og været er mindre bra om vinteren enn andre steder. Mange dro inn til Las Palmas på lørdagen, men noen endte opp med å gå halve natta for å komme seg tilbake etter at bussene sluttet å gå.

Anbefaling om stråling til elfølsomme: om du vil dra til Telde, er det wifi hjemme hos Rita, men ikke for kraftig for meg som er middels rammet per nå. Det er ikke mye master i byen, og i gamlebyen er det veldig lite stråling. På de minste strendene langs kystpromenaden er det lite stråling.

Hva er evigheten for deg?

2023-01-01T14:08:00.006+01:00

Øvre Saltdal kirke der jeg ble døpt.

I jul og nyttår er det god tid å reflektere over livets store spørsmål. Jeg synes det er bra å kunne gjøre det. På julaften var jeg innom kirkegården og tente lys på graven til mine besteforeldre. Å se graven deres vekker alltid følelser og spørsmål i meg. Der hviler deres legemer, men hvor er sjelen deres? Hva skjer med oss når vi dør, og hva har evigheten med det å gjøre? Jeg er veldig opptatt av dette ordet evighet. Stort sett hører jeg det som «vi måtte vente i en evighet» o.l men for meg er det et spennende ord, et ord som åpner opp for nye og kreative innfallsvinkler til både dette livet og etterlivet.

Mange religioner opererer med versjoner av himmel og helvete. Selv buddhismen, som påstås å være en filosofi, opererer med flere varianter av helveter, der helvete også kan være kaldt.

Muslimer tror på himmelen som en velsignet hage der du møter dine kjære igjen.

I Norge har vi uttrykk som «himmel på jord» og i Fader Vår bes det til Gud i himmelen.

Men hva er evigheten, sammenlignet med himmelen? Er himmelen en frodig by eller en vakker eng, og hvordan spiller evigheten inn i dette?

En god venn av meg sa det slik: Evigheten er å gå med Gud.

Du vet når du hører noe, som bare føles så rett. At evigheten er å gå med Gud. Så blir det opp til hver enkelt å finne ut hva det betyr for han/henne. Det innebærer nok å stole på Gud: For: Du må stole på Gud.

Min svigerinne i Egypt forklarte hvorfor de var så sløve med å bruke sikkerhetsbelter slik» «We go by Allah». Dette vakte munterhet i bilen vi kjørte, og forteller også at noen ganger må vi gi slipp på vårt behov for å kontrollere alt og alle og la ting få utfolde seg på naturlig vis. Dør vi så dør vi, men inntil da setter vi vår lit til en høyere makt. Om Gud vil, så lever vi!

Apropos evigheten:

«Kanskje hun så en ung mann i en drøm, som ga henne en ring, og steinen på den ringen lyste med den åndelige klarhet og sannhets lys av lys. Og han sa: Når du gifter deg med meg, kommer resten av livet ditt til å føles som en eneste lang dag.»

Om alt vil føles som en dag - Så er det kanskje ikke mørke i evigheten, bare en eneste lang, lysfylt dag? Vel, den dagen er ikke kommet her for det er fortsatt mørketid i Nord-Norge!

Eller: Hva om du ser i noens øyne et glimt av evigheten?

Hvordan går du videre da? Og hvem går du sammen med?

God nyttår til deg fra meg.

Covidpine og muskelkramper etter covid

2022-12-31T18:09:00.006+01:00

Hurtigruta på vei inn til Bodø.

For fire uker siden var jeg midt i covid. Lungebetennelse, feber, hoste, sår hals osv. Litt etter litt begynte formen å bli bedre. Men jeg er ikke helt frisk ennå. Fikk en merkelig hodepine. Føltes som om en liten nisse satt på utsiden av høyre side av hodet og banket med en liten hammer. Denne hodepinen kom og gikk, før den spredte seg til resten av hodet. Noen dager kjenner jeg ingenting, mens andre dager kan jeg ha hodepine hele dagen. Jeg kaller det for COVID-PINE. Øresusen var så sterk i begynnelsen at jeg delvis mistet hørselen. Øret er nå i ferd med å bli bra, takk og lov.

Det virker som om viruset angriper de delene av kroppen som allerede er litt sårbare. Jeg begynte straks å tenke kreft da jeg fikk smerter i ryggen uten noe forklarlig opphav. Googlet både det ene og det andre. Prøvde å roe meg selv ned, selvsagt behøver det ikke å være kreft, det var jo ikke kreft den andre gangen du hadde ryggsmerter, eller da du hadde cyste i bukhulen eller magesmerter som følge av forstoppelse - men det var vanskelig å gi slipp på de tankene.

Plutselig en kveld googlet jeg covid og ryggsmerter. Joda, der kom det treff på at ryggsmerter var en svært vanlig bieffekt av Omicron. Det gjorde meg selvsagt lettet kan du tro. Om jeg nå har muskelsmerter i ryggen tenker jeg ikke mer på det. Takk og lov at man har internett, som både kan gi sterk helseangst, men også oppheve den fullstendig slik tilfellet var for meg.

Samtidig er det litt rart å gå til legen og fortelle at jeg har hatt covid, og legen bare sier at det rapporterer vi ikke lenger, når lang covid er en greie, og legene bør sette seg inn i hvordan de ulike variantene av covid påvirker kroppen. Dessverre forstår jeg bedre hva lang covid er, for jeg kan ikke si at jeg er fullt oppegående selv etter så mange uker etter sykdommen. Hadde også svimmelhetsanfall og de er ikke å spøke med. Ja, og det høyre øyet mitt som ble litt skadet av at jeg glodde for lenge på sola en gang, har blitt verre den siste uka. Pussig!

Dog er hjernen noe svekket etter covid. Jeg husker ikke helt hva jeg har gjort, som f.eks da jeg laget middag og skulle rydde opp, men ikke kunne skjønne hvorfor begge skjærefjølene lå ute, og hadde jeg brukt dem til noe?

Synniva Gylver mistet mannen sin og skrev en bok

2022-12-30T21:03:00.006+01:00

«Midt i alt som er» er boken om kjærligheten mellom Synniva og Lars Kristian. Om hvordan de møttes og ble forelsket, og hva som skjedde etterpå. Hun ble prest - mens han var ateist og kunstner. Tre barn fikk de. Og så fikk han kreft og gikk bort, men ikke uten at de fikk god tid til å forberede seg på døden.

Jeg synes dette var en god bok. Den fikk meg ikke til å le gjennom tårer, for det var ikke så mye komikk. Derimot var det gode og hjertevarme skildringer av parets reise som kjærester og ektepar, til Synniva til slutt må møte hverdagen som enke, og de nå voksne barna kun har en forelder i live.

Synniva er for meg en sånn kul prest med dreads. Mens jeg selv var buddhist i de samme årene, hadde jeg dog hørt om henne og kjent til henne. Jeg ønsker henne alt godt.

Hun virker å være åpen og fordomsfri. Jeg måtte le der hun beskriver Harry Potter-netter på Fagerborg kirke i påsken, for det er bare så urkomisk å omfavne magien i Harry Potter (som jo er motsatt av hva den kristne troen står for?) og invitere ham inn i kirkerommet. I min litt konspiratoriske verden er Harry Potter som Satan selv med det lynet i panna og alt av magi og superhelter osv. er egnet for å distrahere barn og voksne bort fra de vesentlige ting her i livet. Nei, jeg har ikke juletre i stua.

Hvor blir det av oss når vi dør, et spørsmål Synniva møter som prest og ikke minst når hennes ikke-troende mann går bort. Hun besvarer det på enkelt og tankevekkende vis.

«Jeg er ikke redd for at Lars Kristian som den ateisten han var, kommer til Helvete. Jeg tror på at Gud elsker alle og at Jesus døde og oppstod for alle. Om det finnes to utganger på livet og den ene er uten Gud, så antar jeg den innebærer at alt bare er slutt. Jeg tror at Gud er kilden til alt liv, og at et helvete per definisjon er stedet der Gud og Guds kjærlighet ikke finnes; da er det vanskelig å se for seg noe liv der. En dommens dag tror jeg derimot ikke vi kommer utenom, noen av oss, og jeg tror den blir krevende. Jeg tror vi alle må stå til regnskap hos vår Skaper for det liv vi har levd, så lenge Gud elsker verden og den ser ut som den gjør.»

Gylver berører også ondskapens problem, hvordan vi kan tro på en kjærlig og allmektig Gud når det er så mye lidelse i verden: «Jeg tror Gud har skapt alt og elsker alle og har kalt oss alle til å ta imot den kjærligheten og gi den videre. Jeg tror det finnes en ond makt, og at det alltid pågår en kamp mellom godt og ondt, i oss og i verden. Jeg tror vi ble skapt med en viss grad av frihet for å kunne velge å tro og elske, og at Gud dermed også ga et spillerom for det onde. I vår verden betaler noen en skyhøy pris for det».

Bla bla/Tasarte gjestehus

2022-12-15T11:31:00.004+01:00

Dette bildet er av Marco og Rosella. De er gode kompiser og begge er italienere, men det er Rosella som driver dette gjestehuset/herberget i Tasarte strand, 1 1/2 times kjøretur fra flyplassen.

Det var kronglete å kjøre dit og man blir litt surrete i topplokket til slutt av å kjøre hårnålssvinger, det er nesten hypnotisk. Men man våkner brått når det kommer biler bakfra som legger seg tett bak deg, eller møtende trafikk.

Alex fra Tyskland og Julia fra Ukraina var med på den lokale puben der jeg kjøpte geitekjøtt. Puben er ikke skiltet men du finner den sentralt i landsbyen til venstre for hovedveien. Den er kun åpen om kvelden, men har diverse take away og det pleier alltid å være folk der.

Gutta sitter og koser seg.

Det er veldig bra å være i Tasarte Beach om du er elfølsom. Ja, det står noen mobilsemdere i en mast oppe i selve landsbyen Tasarte, men signalene når ikke ned til bosettingen på vei ned til stranden. Eller, du kan plutselig få litt signal.

Hos Rosella var det wifi repeatere som plaget meg, men jeg fikk slå av den som stod nærmest rommet mitt. Nede ved selve stranda var det to leiligheter til leie der det var separarat wifi i hver leilighet. Denne overnattingen fikk jeg se på, og de har ledig kapasitet selv om det står at de er fullbooket på Booking.com.

Dette er Buen Leon. Rett foran har du den utsikta.

På hele oppholdet mitt var det her i Tasarte jeg trivdes best. Folka, naturen, de fredelige omgivelsene, gjorde at jeg kunne senke skuldrene mine.

C.J Tudor: Brennende jenter

2022-12-13T22:12:00.003+01:00

C.J.Tudor

The Burning Girls kom ut i 2022. Den er skrevet av C.J. Tudor, en britisk forfatter som bor i Nottingham.

Brennende jenter handler om den kvinnelige presten Jack som med sin tenåringsdatter Flo flytter til en landsby i Sussex som viser seg å ha mange hemmeligheter.

I landsbyen er det en årlig tradisjon å brenne filledukker for å minnes utrenskingen av protestanter på 1500-tallet. Jeg føler jeg blir godt kjent med Jack og synes det er lett å forstå hvorfor hun blir drevet til å sette i gang sin egen gransking av blant annet forsvinningen til to jenter mange år i forveien. Samtidig skjer det ting i kapellet hun skal drive, hennes datter blir kompis med en gutt som Jack synes er tvilsom, og hennes egen fortid er i ferd med å innhente henne.

Jeg vil absolutt anbefale denne boken. Den hang godt i hop, og hadde overraskelser hele veien - meget lett å lese.

Jeg har også begynt å lese Tudors «De andre», men den hadde jeg rett og slett ikke sansen for. Har til gode å lese «Gullungen» og «Krittmannen».

Jeg fikk Covid til slutt

2022-12-06T12:38:00.002+01:00

Vel. Det var vel ikke annet å vente. På den femte turen utenlands under pandemien ble også jeg til slutt rammet. Tilfeldigvis var jeg i Arguineguin på Gran Canaria, og det er vel det nærmeste man kommer en norsk by i utlandet, i alle fall i syden. Det ene norske legesenteret var stengt pga sykdom, men på det andre norske senteret var det bare å legge fram pass og forsikringsbevis, sitte der med maske og vente, og så bli tatt inn. Visste jeg at jeg hadde covid? Nei. Trodde jeg at jeg hadde covid? Nei. Hadde jeg symptomer som tilsvarte covid? Ja.

For godt trent til å holde meg frisk

Og hvor kunne jeg pådratt meg viruset? Et hovedmistenkt sted er det lokale idrettssenteret, med svømmehall og fellestreninger og treningsrom. Der var jeg fredag kveld, og det var søndag jeg begynte å kjenne at jeg hadde litt vondt i halsen. På kvelden kom det en ny tørr hoste, litt hul. Mandag satt jeg på stranda, tirsdag slo det ut i kraftig nysing og forkjølelsessymptomer. Halsen var allerede revet opp i rødt og hvitt og var uutholdelig vond. Og her på onsdag sitter jeg dvask og rar mens de tester blod, for covid, tar oksygenmetning, måler feber og lytter til lunger. - Du har positivt resultat på covid, sier damen til meg.

Så jeg tolker det at mitt behov for å trene utløste økt risiko for smitte. De drev ikke og vasket apparatene med sprit, og det var ikke air condition der. Jeg verken så eller hørte noen som hostet eller nøs der, men de spilte så høy musikk at det ville ikke vært mulig å høre noe uansett.

Syk i Spania

Jeg fikk mine instruksjoner, hentet medisin, jeg hadde bakteriell lungebetennelse i tillegg til covid, fullt av slim i lungene, og alt dette skulle kjempes mot med antibiotika, og medisiner tilsvarende Bronkyl for å løse opp slim. I tillegg tok jeg Paracet og Ibux regelmessig for å holde feber og smerte nede, for det hogde skikkelig i hodet. Jeg var også tett i nesen. Da var det bare å ligge, men hjemreisen nærmet seg jo. Veldig artig var det ikke å sitte der sjuk og vite at du må opp klokka fire om natta for å kjøre leiebilen tilbake til flyplassen, orientere deg hele veien, huske alt som må huskes, komme deg avgårde med flyet der du skal tilbringe 6-7 timer tett innpå andre. Den eneste trøsten var at jeg hadde medisinen jeg trengte.

På flyet

I tilbakeblikk må jeg si at reisen gikk forbausende bra. Det føltes som Gud hadde sendt en engel til å passe på meg der jeg lå og hvilte meg i timene før jeg skulle dra, for jeg kjente en uventet fred og velvære. På vei til flyplassen fikk jeg meg en omtur på 10 km da jeg kjørte i feil retning og endte i Puerto Rico før jeg fikk snudd. Men alt i alt gikk turen bra. Jeg kom meg greit til flyplassen, fikk avlevert bilen, og flyet var i rute. Ikke nøs jeg mer enn to ganger på ble turen eller hostet, men stemmen var blitt helt borte, så jeg måtte bruke tegnsignaler for å gjøre meg forstått. Nå er det jo ikke slik lenger at man må være symptomfri og sykdomsfri for å reise. Ellers hadde jeg måttet bli igjen i Spania.

Nå er det gått snart fem dager siden jeg kom fra syden. Brystet har gjort vondt, det har kjentes fysisk stramt rundt ribbeina og på ryggen. En gang om natten kjente jeg at jeg var tett på en besynderlig måte. Er ferdig med Azitromicina 500 mg kur - 6 tabletter over seks dager. Nå tar jeg også litt astmamedisin for å booste tilfriskning. Har stort sett sluttet å våkne om natta av hoste, men har endel slim igjen. Den Store Slappheten begynner også å gi slipp, men jeg sover fortsatt greit 12 timer om natten (har godt sovehjerte da) men ikke så mye lenger på dagen. Jeg er nå på den åttende dagen siden jeg skjønte at jeg var begynte å bli syk, så det er vel en uke med sykdom.

Jeg tok jo covid test med en gang jeg kom hjem. Det var først da jeg forstod at det var covid, for jeg var ikke helt sikker, da lungebetennelsen var bakteriell. Men for første gang av alle ganger jeg har tatt covidtester, slo den ut, umiddelbart. Og to dager sendere slo den også ut, men med en litt tynnere teststrek.

Råd? Tips? Ikke tren på gym i utlandet om du vil unngå covid. Vær nøye med håndhygiene og bruk maske om du kjenner for det. For tilfriskning: Ta mer enn nok av medisiner for å lindre symptomer og bruk sykdommen til å slutte med en uvane som røyking drikking eller snusing. Vi snakkes.

På fjelltur i Arguineguin

2022-11-27T17:18:00.002+01:00

Her tar du til venstre og følger hovedstien

Hvorfor velger noen egentlig å gå fotturer i fjellet når det er gørrvarmt og steikende sol? Svaret er: Fordi jeg kan! Men jeg tar med masse vann, solhatt og snacks. I tillegg på Gran Canaria, har jeg gleden av å besitte en norsk turbok. I dag er jeg i Soria.

Du trenger ikke slite deg i hjel. Gå 5 minutter på hovedveien som går nord/innover dalen fra restauranten. Ved et kryss på venstre side er det en grusvei som går slakt til venstre, følg den. Du kan gå helt til et gårdsbruk og i en sirkel. Men om du vil ha en times lett mosjon følger du min rute rett opp til du kommer til et gammelt fossefall. Der er det skygge og du kan ha piknik der.

Soria fjell i Arguineguin

2022-11-27T13:36:00.006+01:00

Syklistene bruker 1 1/2 time hit. Jeg kjørte bil!

Det er en veldig varm dag. Likevel tok jeg bilen og kjørte drøye 15 km opp til vakre Moria med nydelig utsikt over Arguineguin dalen. På vei opp den svingete og tidvis bratte ruta passerte jeg mange syklister som får kjent på melkesyra i det som tar vel en og en halv time for dem å tråkke seg fram.

På Casa Fernando kan du slappe av med hjemmelaget mat og drikke, og det ligger tre vannreservoarer i området som det går turstier til. Men med 29 varmegrader spørs det hvor artig det er å presse seg i timevis. Jeg er vel ikke helt der.

Har nesten full 4G dekning her oppe.

Mango og papaya juice.

Tortilla med potet og løk.

Hjemmelaget karamellpudding.

Sergio serverer deilig mat.

Langs kystlinja i Telde

2022-11-26T17:07:00.002+01:00

Du kan ta en hvit Pardilla buss til og fra Telde.

På dager som denne er jeg glad for å ha tatt med vindjakken. Det blåser fælt og det føles ikke som ferie, men jammen er Teldes havpromenade flott. På veien så jeg flere strender som primært er sommeråpne og det var lite stråling der, for el følsomme som vurderer å dra til Telde.

Amadores Strand i Puerto Rico

2022-11-26T16:54:00.003+01:00

Lammerygg på Ciao Ciao. Vel verdt 24 euro.

Du kan ikke trå feil med denne. Herlig strand!

En følelse av selve syden. Et behagelig surr av stemmer. Grønt hav som omslutter deg mildt på vei ut fra silkemyk sand. Jo, i dag kjenner jeg på det; kelnere som prøver å lokke deg inn på deres spisesteder, ei sur dame på dassen som krever 0,60 cent av deg for å tisse, varm sol og mild vind, dette er Amadores Strand. Et sted å slippe ned skuldrene, begrave alle tanker om Norge og livet og bare miste seg selv i opplevelsen av fellesskapets mål om å bare nikose seg. Det gjør jeg.

For elfølsomme: 100-500 mw/m2. Akseptabelt. Men det er wifi på stranda fra utallige aktører.

Tasarte strand - balsam for sjelen

2022-11-26T16:26:00.004+01:00

Pescado a la plancha.

Jeg tilbrakte tre dager på Tasarte Beach. Hovedbildet er fra Olivias restaurant rett nede ved stranda. De serverer i hovedsak fisk og enkle forretter. Nei, jeg fikk ikke servert fersk fisk der men det var godt likevel. Du må ha med kontanter for å betale.

Restauranten har sjømat paella og andre spesialiteter i helgene, og de er åpne alle dager til ca 17 unntatt mandag.

Det pleier å være mye folk der, og for deg som er el følsom er det ingen mobildekning og kun noen få wifi punkter.

Fisk i løk. Overraskende godt.

Enkel men god meny.

Det er rockn roll å røyke på Grandis.

Mine dager på Telde

2022-11-18T18:33:00.008+01:00

Ny tur, nye muligheter. Jeg hev meg på en restplass til «Grandis» med Ving, og hadde gleden av å reise med danske Sunclass Airlines på en drøy seks timers reise. Som el følsom må jeg informere at det var wifi ombord. Den gode nyheten var at det plagde meg ikke nevneverdig, i motsetning til da jeg i fjor tok samme strekningen med Norwegian. Det hjelper godt å ha skjermetøy fra innerst til ytterst. Nytt av i år er hettejakke og hettegenser fra LeBlok som hjelper bra. For ikke å glemme skjerme soveposen som jeg trekker over meg når vi er kommet ordentlig opp i lufta.

Førsteinntrykket av https://snl.no/Telde er bra. Jeg bor på et herberge som heter Canary Sun Hostel der jeg deler rom med tre andre damer. Det er utrolig rent her, og sengene er gode. De har også en utendørs patio der det er behagelig å sitte. Ja, det er wifi her, men lite av annen stråling. I dag var jeg på Melenara strand, som er en av de lokale strendene lokalbefolkningen bruker.

Det var restauranter der og gratis toalett på stranden, og livvakt. Sanden er svart med god og det var fint å bade der. Lite stråling på vei ned dit, men på selve stranden er det full mobildekning fra 2000-20000 på måleren. Men ved enden av stranden var det bra, under 100 til og med hvis du legger deg på yttersiden.

Du bør ha bil for å komme dit. Det går en hvit padrillobuss fra promenaden like foran stranden hver hele og halve time opp til Telde.

Jeg vil ikke anbefale stranden for el overfølsomme men om du ikke er hardt rammet går det greit.

Kjøttdeig i pastagrateng

2022-07-07T11:42:00.003+02:00

Nicey spicey!

Å denne kommer til å bli populær hjemme hos deg! Perfekt for å gi energi til de som trenger det til en større treningsøkt, eller som en belønning etter en lang og slitsom dag. Serveres med litt salat.

Dette trenger du:

Gigli Toscani Artisan Pasta 500 g

Bella Italia

Dette er en aldeles nydelig pasta som er herlig å bruke i grateng. Du kjøper den på Rema. Bare husk å koke den minst 15 minutter, da den tykkeste delen av skruene er vanskelig å få gjennomkokt.

Bruk ca 1 liter.

Som pastasaus bruker du Toros pastasaus med basilikum og ost. Den er faktisk utrolig god

Pastaen koker du - minst 15 minutter - Du kan også ha litt av kokevannet i kjøttsausen.

Kjøttsaus: Kjøp Gildes kjøttdeig. Jeg pleier å skylle den lett, særlig fra undersiden, der det pleier å være litt blod igjen. Tørk den deretter LETT med tørkepapir.

Stek kjøttdeig og ha over ferdig pastasaus. La putre i 20 minutter.

Fordel kjøttsaus og pasta i en ovnsform og gratiner med ost i stekeovn på ca 200 grader. Jeg hadde også litt basilikum på toppen.

Kokketips: Jeg hadde i litt trøffelolje i denne. Samt litt parmesan. Og har du andre osterester er det bare å hive dem i kjøttsausen (ostesausen). Bare spe ut med fløte om sausen blir for tykk.

Kylling Cordon Bleu med makaronigrateng

2022-07-07T11:08:00.003+02:00

En delikat og velsmakende rett.

Hurra, i dag ble det å lage chicken cordon bleu med makaronigrateng. Denne retten kommer alle til å like. Jeg anbefaler dog å skjære kyllingbrystfileten i to, for å gjøre det lettere og raskere å tilberede den, samt at det sikrer et gjennomstekt resultat på alle biter.

Dette trenger du til 4 personer:

1 pakke Prior kyllingfilet, ca 4 hele biter

1 pakke gorgonzola ost fra Rema

Brødrasp eller griljermel

3 egg pisket i en bolle

Mel til å vende filetene i

krydder: paprika, santa maria pizzakrydder

1/2 pakke makaroni

2 pakker Toro pastasaus med basilikum og ost

2 pakker fløte

ost til gratinering

Dette gjør du:

Bank kyllingfiletene flate. Skjær dem i to på langs. Krydre med salt og pepper og diverse. Gni inn gorgonzola. Jeg brukte også Coop sin blåmuggostdip.

Vend filetene i mel, så egg, så brødrasp. Stek 10 minutter i stekepanne med margarin.

Ha i ovn og etterstek på 200 grader i 10 minutter. Du kan ha filetene på stekepapir i ovnen.

Pasta: Kok makaroni. Kok opp og lag ferdig pastasaus som beskrevet på pakken. Jeg brukte fløte men du må gjerne bare bruke melk i stedet.

Hell makaroni og saus over i en ildfast form og hiv på ost til gratinering. Sett inn i ovn 5-10 minutter, til overflaten er gylden og bobler.

Da er det bare å nyte!

Kokketips: For å få ekstra sprø panering anbefaler jeg å bruke brødsmuler. Hiv 3-4 dagsgamle brødskiver i blender, og forstek deretter smulene ...en smule...! I dag brukte jeg griljermel og det ble litt mer mykt.

Her bodde jeg i Hellas del 2 - Hydra og strendene

2022-06-12T20:40:00.008+02:00

Helt grei utsikt fra bystranda.

Jeg tilbragte to lange døgn på Hydra. Lange, fordi jeg utnyttet dem svært godt.

Jeg hoppet fra herberge til pension, og Andreas pension på Hydra passet meg utmerket.

Det var ikke så lett å finne den, da, for den var ikke merket, og lå for seg selv som et ekstra tillegg til Angelicas Boutique hotell. Det er litt dårlig gjort, for når man kommer og ikke har bestilt eseltransport, er det en selv som må traske opp og ned i oppoverbakker på brostein i middagsheten og glo etter et skilt som ikke finnes.

To hester koser seg.

Har jeg fortalt deg at Hydra er (bortimot) bilfri? Når du går til venstre langs havet (ikke spør meg om kompassretninger!) kommer du til en bred grusvei som er god å gå og jogge på. Jeg vet ikke hvor langt man kommer, men du kan i alle fall gå til Four Seasons Hotel (en mindre variant, men sjekk ut bokbeholdningen bak resepsjonen), og hoppe på en drosjebåt tilbake til sentrum (skal gå hver halvtime, koster 10 Euro per person).

Egentlig ligner det på Norge. En smal vei langs en fjord, med bratte fjellheng over. Du trenger ikke dra til Hydra. På den annen side er det fabelaktig bra å være på Hydra.

Sola går ned fra solnedgangsrestauranten.

På Sunset Restaurant på Hydra kommer solnedgangen som en del av opplevelsen. Om du ikke vil ha middag, kan du gå på baren i tilknytning til restauranten. Da går du gjennom restauranten og videre mot venstre. Er også bademuligheter herfra. Anbefaler å gå på dagstid og sjekke ut mulighetene.

Jeg koste meg med sjømat spaghetti. Ikke for dyrt heller, om man reiser på budsjett.

Legg merke til jentene som bader.

Du drar ikke til Hydra på grunn av strendene der. Like fullt er det herlig å bade, og når man er på Hydra, oppsøker man stranda. Eller går rett ut i vannet som her, rett ved sentrum.

Unntaket fra regelen om bilfri øy.

Jeg hadde lunsj her første dagen ved Spilia Beach Bar. Drakk en aldeles nydelig hjemmelaget limonade, og åt en burger med den beste pommes fritesen jeg noen gang har smakt.

Har lyst å reise tilbake dit bare for å gjenta det måltidet.

Da kan jeg bo på Elektra Pension, som visstnok innlosjerer enslige reisende. Ellers betaler man ofte for to, selv om man bare er en gjest.

Svært fornøyd med innkvarteringen.

Jeg sov veldig godt i min pension. Litt hard seng, og litt rar lukt fra badet etter to døgn. Fordelen var at jeg som elfølsom ikke kunne registrere wifi eller mobilstråling inne i min lille stenhytte.

Det gjorde at jeg kunne ligge uten baldakin (en slags myggnetting som skjermer mot stråling), og jeg lå godt uten den.

El følsomhet er en moderne forbannelse som oppstod da strømmen ble oppfunnet. Det går dog an å skjerme seg og ta forholdsregler som gjør livet lettere.

Om du bare trenger en digital detox eller generelt fred og ro, er Hydra en herlig øy å stresse ned på.

Bare ikke dra dit for strendenes skyld. Det er også en litt dyrere øy å besøke.

Jeg hadde lyst å ta en natt til der, men plutselig var alt fullbooket.

En liten tur til Valnesfossen

2022-06-12T19:13:00.004+02:00

Om du befinner deg i området rundt Bodø, og liker å se en fin foss, da har jeg et tips til deg: 40 minutters kjøring fra Bodø, og legg til 15-20 minutters frisk gange, og du har en nydelig foss foran deg.

Dette er Valnesfossen. Uberørt og kraftfull.

Standard oppstilling. Pent smil.

Det er lett å finne fram, bare du vet hvor du skal. For det er overhodet INGEN merking eller skilt som viser at her finnes det faktisk en særdeles vakker foss i nærheten.

Derfor er det viktig at du følger mine instruksjoner. Du kjører (eller ta buss, busstoppen er Valnes) bil. Fra Bodø sentrum. 40 minutter. Fylkesvei 17. Mot Saltstraumen.

Du passerer Saltstraumen, hold deg på Fv 17, og etter 10 minutter er du foran et skilt der det står Valnes (avkjøringen til Fjell er like før, så når du ser det skiltet vet du at du er nær). Kjør inn der, til høyre (selvsagt), etter ett minutt kommer du til en smal steinbru, parker til høyre ved veien der.

Gå så over veien, ta en skarp venstre og følg skogsstien langs elven.

Er det sommer, vil du passere et elektrisk gjerde. Skrev over det og fortsett rett fram. Fem minutter senere vil du begynne å kjenne den forfriskende effekten av negative elektroner produsert av den pulserende fossen. Nyt det. Nyt. Ja, og så er det en gapahuk ned til venstre om du vil grille.

Er du tøff og sprek går du langt opp på høyresiden med vær oppmerksom på at det er glatt og sleipt der. Etter sigende skal det være mulig å gå bak fossen. God tur!

Vidunderlige Per Karlsatind i Bodø - og min første tur opp dit

2022-06-11T19:35:00.002+02:00

Med Åselitindene i bakgrunnen.

- Tror du virkelig jeg klarer å gå opp Per Karlsatind, spurte jeg mannen min i går. Han hadde satt av en dag til å gå en topptur sammen, for værmeldingen var kun bra for den dagen. Det stod mellom Børtind og Per Karlsatind. Vi satt i bilen og kjørte, og først da tok jeg avgjørelsen, jo vi kan ta Per Karlsa, vi gjør det!

Dette ble min første, og hans 30 besøk på fjellet. Jeg har selv gått opp over fjellgrensen der to ganger, men ikke hatt overskudd eller ork til å fortsette noe særlig lengre. Var liksom bare fornøyd med å komme meg så langt.

Du må gå i snø.

Men etter ett år med trening på senter, mente mannen min at lår og rumpe var sterke nok til å dra meg opp til det forjettede fjellet, det fjellet alle som bestiger det, er stolt over å ha gjort det.

For å komme til Per Karlsatind må du kjøre 35-40 minutter fra Bodø by. Parkeringen ligger på høyre side like før Fjell og Valnes. Det er vanligvis endel biler på parkeringen. Du går noen meter i retning Saltstraumen og byen, og krysser veien. Der står det ett skilt: Per Karlsatind 3,5 km. Du skal opp på 1036 meter over havet, så her er det endel høydemetre som skal forseres.

Opp, opp, opp gjennom skoglinja, med bekken på høyreside. Jeg brukte gåstaver, men mange gjør ikke det. Det er fordeler og ulemper ved å bruke staver, jeg føler at det er en "krykke" jeg liker å bruke, men ikke hele tiden.

Fikk hele tiden høre, "tenk at du tar step up, tenk når du går på kassen, løft brystet så du kan puste ordentlig, opp bruk rumpe og lår når du tar sats, plasser beina i 90 graders vinkel."

Over skoglinjen åpner naturen seg, og du begynner å se hvor flott utsikten er. Du holder til venstre for bekken, og følger stien oppover. Da vi gikk var det snø tre steder, i alt rundt 100 meter til sammen. Det var kjekt å ha staver da for å kommer raskt fram.

Når du kommer lengre opp ser du et fjell rett fram mot venstre. Det er ikke Per Karlsatind. Følg stien mot høyre til du har dette fjellet på din venstre side.

I jamnt trav mot toppen.

På bildet til venstre ser du Per Karlsatind. Du har to muligheter for å gå opp på toppen. Enten går du langsetter ryggen og rett opp, noe som medfører litt klatring, men du sparer 10 minutter. Eller du går mot høyre og følger stien som slynger seg oppover.

Husk at enkelte steder må du gå rett over stener og det krever litt balansering. Bruk gjerne hansker så du ikke sliter ut hendene dine og du ender opp på alle fire. Med det sagt, er ikke Per Karlsa den verste i så henseende. Ørfjellet i Saltdal var verst. Hendene og gifteringen ble helt opprevet av å klatre over steiner.

Vel oppe kan du skrive deg inn i en bok, nyte utsikten, og innta mat og drikke. Vi hadde med te og brødskiver med omelett, samt snickers og propud proteinbar (fås billig på Rusta).

Nedover må du tenke på leg extention. Det betyr at du skal bruke forsiden av lårene for å ta av for støtet det medfører å gå ned. Det er kjedelig å gå ned, synes jeg.

På det tidspunktet vi gikk, var det færre enn ti andre fotturister å se. Det gjorde at vi fikk toppen for oss selv, og det var virkelig nydelig å se så langt som til Lofoten, og videre tilbake mot Fauske og inn mot Saltdal.

Et helikopter fløy langt nede over havet, lignet en forvokst humle. En undring over alle stedene der det bor noen mennesker, men ikke mange. Saltstraumen, Valnes, byen, Tverlandet, og ikke minst Keiservarden der borte, som en miniatyr av Per Karlsa med tanke på utsiktsforholdene. Tanken om at

- Å, er det sånn alt henger i hop. Der ligger det stedet, og der ligger det. Og når jeg snur meg ser jeg helt dit. Utrolig å få en slik oversikt over hele distriktet ditt, så raskt.

Jeg følte at jeg virkelig kunne slappe av.

Jeg, som ikke trodde jeg hadde det i meg å gå opp akkurat denne tinden, gjennomførte det egentlig på en rolig og lett måte. Naturlig.

Jeg måtte ikke ta altfor mange og lange pauser, bare når det falt seg naturlig. Var flink å drikke underveis (det er jo også friskt vann i bekken så du trenger ikke 3 liter vann per person).

Litt støl etterpå, og dagen etterpå. Men stort sett OK, og bra energinivå.

Dette var artig!

Forfriskende scampi wok med grønnsaker

2022-06-11T18:45:00.002+02:00

Jeg anbefaler å kjøpe en wok-gryte.

For den som er så heldig å ha en wok-gryte, er dette en rett som alle vil sette pris på, og som lett kan lages til en restemiddag dagen etter, da med kyllingstrimler i hovedrollen.

Dette trenger du:

4-5 kopper ferdig kokt basmatiris

1 pk frossen rå Scampi (Coop sine er gode, også Fiskemannen er bra) lagt i vann 2-3 timer, og marineres i woksaus.

1 pk woksaus

stekeolje (bruker Helios sin stekeolje til høye temperaturer)

1 løk i tynne skiver (og gjerne hvitløk om du liker det)

1 ss revet ingefær

1 gulrot i strimler

1/4 broccoli skåret i små buketter

1/3 squash i strimler

1/2 rød paprika i strimler

Dette gjør du:

1. Kok opp ris. Jeg bruker riskoker. Det tar litt tid, og du må beregne 40-45 minutter på å få den klar.

2. Varm opp wok-gryta, og stek løk og ingefær lett.

3. Ha i de andre grønnsakene og rørestek i 10 minutter på middels varme. Krydre med salt og pepper.

4. Skru opp temperaturen og hiv i rekene. Stek 1-2 minutter, ha så i risen.

5. Bland godt og server. Ha gjerne hakkede ferske urter over. I dag brukte jeg bladpersille og basilikum.

Hvitløkspotet i stekepanne

2022-06-11T18:35:00.001+02:00

Hvitløkspotet - smaker godt til alt mulig.

Jeg er kjent for å ha mange duppeditter på kjøkkenet. Det er kjeler og stekepanner til alt mulig, men en ting jeg ikke har anskaffet meg, er sous-vide eller air fryer. Jeg har andre måter å lage kjøtt på enn sous-vide, og air fryer høres i mitt hode ut som noe som er tørt.

Bruk gjerne morter.

Her er oppskriften på saftig potet marinert i hvitløk. Det smaker godt til pølser og egg, for eksempel.

Dette trenger du:

4 store poteter

3 fedd hvitløk

4-5 cherrytomater

Stekeolje

Dette gjør du:

1. Skrell potet og skjær i fine pommes frites - sticks.

2. Mos hvitløk og tomat i morter.

3. Varm opp en stekepanne med stekeolje.

4. Stek på middels varme i ca 20 minutter.

På vei til Hydra - min episke reise til havs

2022-06-08T21:04:00.006+02:00

Andre etappe i min episke reise til Hellas foregikk på havet. Jeg tok hurtigbåt fra Aten og Piraeus (vanskelig å stave den der) ut til den mest sagnomsuste øya av dem alle: Hydra! Øya der Leonard Cohen og NORSKE Marianne (Fra sangen "So long, Marianne) hadde en affære for mange tiår siden. Vet ikke om en kjendisaffære som dette hadde vakt like stort oppstuss i dag. Men den fikk meg avgårde til Hydra, da. Jeg husker tilbake til kvelder og netter da platespilleren enda var i drift, og en av sangene som pleide å bli spilt, var nettopp av Leonard Cohen. Kan man si at han hadde en slags nattstemme, myk og avslappende? Ja, det kan man.

Veldig snasen båt, dette her.

Tilbake til saken: Mitt opphold på Hydra. Hvordan kommer man seg til Hydra? Da må du ta hurtigbåt eller ferge.

Det tar 1-2 timer å komme seg dit. Du trenger 1 time på å komme deg fra sentrum med metro til kaia. Metroen kan være dårlig merket. Det er ikke alltid lett å se hvilken stasjon du kommer til, eller sitte nært nok til å følge med stasjonene inne i vogna. Det er ikke alltid at endestasjonen er endestasjonen, noe jeg erfarte da jeg skulle ta metroen til flyplassen. Bom var det stopp, og bytte til en annen linje, som skulle komme 25 minutter senere. For å kunne nå flyet måtte jeg gå ut på hovedveien og praie en taxi. Det kostet meg 17 Euro mer på taksameteret, og i tillegg ble det 8 Euro i påslag fra sjåføren. Jeg blir å skrive mer om dette i et annet innlegg.

Når du kommer tilbake til Piraeus etter å ha vært på øyene, er det svært kronglete å finne stasjonen. Jeg måtte henge meg på noen jenter, og det gjorde susen.

Jeg booket online på Ferryhopper.com, det kostet 44 Euro, og var noe dyrere enn å bare booke selv på Alpha lines egne nettsider, hvilket jeg gjorde senere. Når du legger inn øyhopping som alternativ, får du rabatter. Dog er det greit å bruke nettsøk for å se hvilke selskap som trafikkerer strekningen så du kan reise som det passer deg selv best.

Når du kommer til havna må du gå ned til havet og ta til venstre. Det kan ta opptil 5-10 minutter å gå dit. På din venstre igjen (når du allerede er på sjøsiden) ligger et lite kontor der du får skrevet ut billetten din. Det anbefales for da slipper du raskere om bord enn om du bare har billetten på mobilen. Dette handler også om arbeidsplasser...Skjønte at dette var en greie...

Det står at du må møte opp en time før avgang. Men det er nok om du er der 40 minutter før, det var i alle fall da de startet ombordstigningen. Ute på øyene skal det være nok å møte opp 10 minutter før avgang. Beregn uansett godt med tid. Det er kafeer på sjøsiden også.

Alpha lines rute dekker Poros, Hydra og Spetses.

Det var bekvemt og godt å reise, og i tillegg var jeg så heldig at en av mannskapet tok seg av kofferten min, så jeg slapp å dra den opp og ned landgangen. Om bord var det en kafé der man kunne kjøpe toast, som bestod av en tørr skive med ost og kalkunpålegg. Nei, det gikk ikke an å varme den, forklarte mannen bak disken. OK.

Det er flere ferger og hurtigbåter som går til øyene, så prøv og husk hvilket selskap du bruker. Da jeg skulle dra fra Poros, var jeg fast bestemt på å entre feil båt. Jeg var så ivrig etter å komme om bord at jeg ikke hadde fått med meg at det var et helt annet selskaps båt som hadde lagt til kai enn det jeg hadde billett til. Hvis du får opp videoen ser du at det er en RØD båt som kommer. Min båt var BLÅ. Litt flaut.

Litt av havna i Hydra.

Du kan reise på 1. klasse eller økonomiklasse (under dekk), men det beste er å sitte ute og få med seg alt som skjer. Men det er ikke så mye som skjer, og det blåser godt der ute. Ta med jakke og lue/skjerf så du ikke blir forkjølet om du velger å sitte ute. Om sommeren er det sikkert rift om plassene oppe/ute, men du må uansett gå inn og sette deg på plassen din inntil båten har forlatt havnen.

Jo, svært vakkert. Been there, done that.

Når du kommer fram er det bare å forlate båten og finne ditt krypinn for natten.