Mitt bemerkelsesverdige liv

Still alive and kicking ass!

2011-03-17T12:33:00.001-07:00

Jeg lever og har det kaaanon! Hvis du mot formodning skulle lure på hva jeg driver med for tida kan du titte innom sukuma wiki.

Hei, jeg ringer fra...

2010-10-15T10:39:00.000-07:00

PIIIIP - PIIIIIP - PIIIIP
Mann: Hei, jeg ringer fra Mobi.
Nell: JASSÅ!? TENKTE JEG DET IKKE! SÅ DET ER DU SOM HAR SITTET OG GNIDD PÅ MOBILEN MIN I TO MÅNEDER?! SLASK! HÆÆ?!!
Mann: Vi har hatt mobilen din til reparasjon-
Nell: ALT FOR LENGE, JA! SVIIIIN.
Mann: Det ser ut som vi ikke får inn de delene vi trenger for å få fikset den...
Nell: HÆ?! SERR???? JEG HAAATER DEG! Ok, hater ikke. Misliker deg! INTENST! HVA SKAL JEG GJØRE NÅ, LIZM?!!
Mann: Så vi...-
Nell: DU HVAFORNO'??
Mann: Så vi...-
Nell: DUUUUST!
... ;(
Mann: ... Sender deg en ny telefon. Du får den i midten av neste uke.
Nell: Åja, ja, takk skal du ha.
Merk; Samtalen over er beskrevet slik den fant sted i mitt hode og sinn, ikke nødvendigvis slik mannen i den andre enden oppfattet det (med mindre han var telepatør, da). For all del, det er herlig med med en Nokia uten fargeskjerm og evig batteritid, men jeg blir bare liggende og spille snake til klokka fire om natta... Nei, gi meg min Vivaz Pro!
P.S. INGEN slår meg i snake nå! B-)

Oh, what a day.

2010-10-13T11:29:00.001-07:00

Tune it up; To the montains - Bigbang

Joda, jeg henger i stroppen. Mye jobbing om dagen, skal ikke legge skjul på det. Men, tanken på at det kun er 18 dager til vi drar, gjør det litt lettere når jeg står og skraper ruta på bilen om morgenen. Guffer jeg viftene i bilen på full varme og lukke øynene (ikke MENS jeg kjører, selvsagt), innbiller jeg meg at det er den afrikanske vinden som stryker meg over fjeset. Nåvel. Gjør ikke det så ofte, for jeg blir like skuffa hver gang når jeg åpner øynene.

Her om dagen var jeg på ny skole. Ny vikar på ny skole. Nye kids, nytt pensum, nye kolleger. Det starta flott, helt til klokka slo halv ti og brannalarmen gikk. Jeg rakk så vidt å kaste ett blikk ut av vinduet, og så samtlige klasser marsjere disiplinert ut på plassen, for så å stille seg opp på rekke og rad. Samtlige klasser, uten om min. Selvsagt. De var mer som en saueflokk og se til.

Jeg har jo stort sett holdt meg i tiendeklasse i det siste, og måtte minne meg selv på at "De er bare sju år, Maria. Sju år! Noen har sikkert ikke fylt sju engang. Tenk, seks år!" Men det gikk ikke helt opp for meg, før jeg spurte hvor mye tolv minus fem var, høyt i klassen. Et lyst hode (som i blond hårfarge, om han er av de skarpere kvinene i den berømte skuffen er uvisst), med to blå glugger under panneluggen rakk opp hånda:
Nelly: Ja, vet du det? Tolv minus fem?
Blondt hode med blå øyne: Broren min er tenåring, han!

Først da gikk det opp for meg. Stemmer, de er sju år.
Vanskelig å la vær å trekke på smilebåndet når man får servert slike. (:

Jaja, fikk orden på de, og kom meg gjennom dagen. Nesten. Følte jeg spilte hovedrollen i en eller annen elendig lærer-komedie-film fra 90-tallet, da jeg kom ut til Borry på parkeringsplassen og så at høyre framdekk var punktert. Jaja. Så var det bare å brette opp arma, og grave fram reservedekk. Som franskmennene har plassert - av alle steder - UNDER, BAK bilen. Flott. Jaja. Neinei. Altså. Ikke meningen å være pessimistisk. Jeg kan tross alt aldri nå opp på Dronningen av Pessimismens nivå.

Ellers; Må jeg få anbefale?

Altså. En liten statusoppdatering, titter bare innom her, mens jeg sitter og retter naturfagsrapporter.

I'm wide awake. It's morning!

2010-10-04T01:06:00.000-07:00

Tune it up; Old Soul Song - Bright Eyes
Må jeg få anbefale overforstående sang på det varmeste.

Mandag morgen. Vinden truer med å rive alle bladene av trærne, regnet pisker mot rutene og himmelen er så tung at ikke engang Pippi hadde klart å holde den oppe. Ved vinduet sitter jeg, med en dampende kaffekopp i hånda, macen på pulten og grus i øya. Hadde det ikke vært for at det faktisk er litt spennende og interessant det jeg skriver om, hadde jeg vært å finne seks fot under torva borte ved Einerhulene. Jammen flaks at Lukas lyser opp litt.
Allikevel er det ikke til å stikke under en stol at akkurat denne dagen, akkurat denne mandagen, akkurat den første dagen i høstferien, skulle jeg gjerne sittet i en bil sammen med tre, fire venniner på vei til Sverige, for så å henge litt på Skogen etterpå. Men, men. Får stikke en tur på IKEA i ettermiddag i stedet - det hjelper litt, ihvertfall. Dessuten kom jeg jo fra Danmark i går, så jeg har vel ikke noe jeg skulle ha sagt. Hah. Livet er fint.

Dressed to chill - 27 DAGER IGJEN, FTW!

Forøvrig kan jeg jo drive litt reklame her. Nå har vi nemlig fått stabla en blogg på beina, som vi tenkte vi skulle prøve å holde liv i mens vi er i Kenya; www.sukuma-wiki.com!

ENDELIG

2010-09-29T11:09:00.000-07:00

Dette er vi uten tvil mange som har ventet på, og endelig er den her; Filmen der Øystein bekjenner sin mannlige sårbarhet!

busy days

2010-09-10T06:03:00.000-07:00

Tune it up; Mundian To Bach Ke

Ååååh. Du slette tid så mye som skjer på én gang. Høydepunktene for tida er selvsagt å være lærer på ungdomsskolen (og barneskolen innimellom), å treffe Per i Oslo, henge på Fjellhaug og misjonssalen i helgene, å sitte barnevakt på Sørumsand og i Åskammen, OG Å TREFFE RUNE SOM ENDELIG HAR GREID Å DRA DEN TUNGE RÆVA SI TIL OSLO! Jommen på tide. :)
Idag hadde jeg forresten selveste inspektøren på ungdomsskolen bakerst i klasserommet, mens jeg underviste 10A i naturfag. Scary. Naaat. He he he. Ok. Seriøst. Jo. Neida... Jo. Litt. Egentlig. Hah, kødda. Null stress.
Ellers nyter jeg dagene, og prøver å ikke tenke for mye på at det er en og en halv måned til vi drar til Kenya.
Mobilen har vært på reparasjon, men var visst kommet på posten nå, så det blir herlig å få skikkelig kontakt med omverdenen igjen.
Nå skal jeg til Helene og henge med henne i kveld, mens Johs og Lene skal ut på by'n. He he he. Det er tidenes hippeste foreldre det, der.
Nuvel; just wanted to pop in and say that I'm still alive and kicking!

Litt moral som jeg tidvis prøver å lære elevene mine. Hah.

Bedre sent...

2010-09-02T10:23:00.000-07:00

Tune it up; Come to me - Ellen Miles
...enn aldri! En milepæl. En stor vending. For store og små. Onsdag forrige uke var nemlig ikke hvilken som helst dag. Riktignok var det nøyaktig 18 år siden UNI Storebrand kollapset, men det var en annen grunn til å markere denne dagen. En større og viktigere anledning.

Denna dama

Bedre kjent som

Blei nemlig

Den
e
august!

Ikke bare det, men hu fikk også

Nå slipper du håpløse ting som

Og du kan kjøpe

helt selv!

Og du kan si som denna kar'n her

Jeg skulle gjerne gitt deg en
c

Men har desverre ikke nok

Så kjære

Homer og jeg ville bare si:

Kaffe, rynker og smilehull

2010-08-09T07:15:00.000-07:00

Tune it up; We no speak Americano
- Haha, tidenes låt. Jeg dauer av skratt.

Altså, det er sommer, det er sol, skolefri, badevann, is, lyse kvelder og alt det som hører til. Jobben krever sitt, og siden jeg forsøker å ha et liv ved siden av jobbinga, har det blitt lite blogging i det siste. Nuvel. Det er mye som har skjedd i sommer, og jeg oooorker ikke å ramse opp alt. Kanskje det kommer en liten oppdatering i bilder når været tilsier det? I mellomtida blir jeg å finne på Bjørkelangen Sykehjem!

Ta turen innom hvis du har behov for å få pussa tannprotesen, skifta bleia, tatt skjegget, vaska skrittet, rensa øra, eller rett og slett hvis du er kaffetørst - det er nemlig resten av gjengen på huset, så og si døgnet rundt. Jeg har'e som plommen i egget, samtidig som det ikke er til å stikke under en stol at jeg gleder meg mer og mer til sju måneder i Kenya.

T.V.: Meg om ca. 80 år. T.H.: Uvisst. Bilde

I dag er det søndag, og på torsdag neste uke blir det Bergenstur, i forbindelse med detta nettstudiet vi skal ta mens vi er i Kenya. Da blir det forhåpentligvis gjensyn med Rune og Linda. Også Torodd, da, seff. Haha. Æ glær mæ'!

So long - hiv o' hoi!

Jaja, det er noen som har det...

2010-05-15T02:30:00.000-07:00

Tune it up; Fit but you know it - The Streets

Snakk om å gni det inn. Jaja, jeg UNNER personalet den turen av hele mitt dårlige kondisjonshjerte, for nå skal jeg nemlig på LESESALEN og øve på matten, siden jeg var så usigelig heldig å komme opp i matte skriftlig. Skal vedde på at min lørdag blir sånn ca tusen ganger bedre enn personalet sin. :-)

Hang in there!

P.S. På tross av den noe bitre tonen i dette blogginnlegegt, ønsker jeg bare å understreke at jeg faktisk unner dere den turen til Paris. D.S.

GI MEG STYRKE!

2010-04-04T13:14:00.001-07:00

KICKSTART PÅ PÅSKEFERIEN '10

2010-03-29T13:36:00.000-07:00

Jeg bare advarer deg. Dette er et meningsløst innlegg, skrevet kun som tidsfordriv. Det vil bli omtrent som å plassere et overvåkningskamera på en murvegg. Det gjenspeiler forsåvidt hele konseptet i denne bloggen. Livet mitt er nemlig omtrent like interessant som en murvegg, der det ikke engang vokser muggsopp som man kan følge progresjonen på. Og ikke motsi meg, for da kommer jeg og slår deg i hodet med et gammelt brød.

Nei, ikke tro at jeg er blitt avhengig av å blogge. Ikke tro at jeg føler at jeg må eksponere livet mitt på nett. Ikke tro at jeg føler at dere ikke vil like meg hvis jeg ikke forteller dere hva jeg driver med til enhver tid.
Det stemmer nemlig ikke.

Nåvel. Fordi muttern og fattern sitter og ser på britisk krim, og det fortsatt er en time til jeg skal til Fossheim og drøse med folket der borte [og bare derfor], skal jeg ta meg tid til å fortelle dere hva jeg har gjort de første dagene i ferien.

Fredag, tok Benno og jeg plass i Borry og freste over fjellet. Det var en særdeles hyggelig tur, som inneholdt både det ene og det andre. Blant annet fant innspilling av musikkvideo sted, i tillegg til litt kvalitets-snakk, godterispising, statoilkopp-utnytting, tissepauser, overraskelser, m.m. Beklageligvis kjørte jeg en msule feil i Oslo sentrum, da jeg skulle sette av Anders, så han ble plassert på busstoppen i Teisenkrysset. Når jeg tenker meg om har jeg ikke hørt fra han siden da, så jeg vet i grunn ikke om han noen gang kom seg hjem. Nåvel. Vi håper på det beste. Etter å ha kvitta meg med Anders, bar det videre, rett til Fossheim.
Lørdag & søndag befant jeg meg på Fossheim, som leder på minileir. Særdeles hyggelig. Jeg orker ikke å fortelle om alt som skjedde disse to dagene, for tiden på Fossheim er nemlig meget mer innholdsrik enn de timene du tilbringer foran TV'en på sofaen. Men jeg velger å tro at Lasse fikk utvidet sin horisont, og ihvertfall sine danseskills i løpet av denne leiren.
[Søndag ettermiddag/kveld] Etter hentemøtet (som simpelthen er det beste Ingrid vet) på søndagen, bar det videre rett til Blystadlia i 30årslag. Min kjære tante stilte som bursdagsbarn. Også dette fant jeg meget hyggelig. Uten å utbroddere denne hendelsen videre, ønsker jeg bare å påpeke at disse tre menneskene som holder til i denne lille, brune leiligheten i Blystadlia betyr temmelig mye for meg. Fine folk!
Mandag er en typisk rar dag. Første dagen i ferien, uvant, men allikevel deilig følelse. Og man vet gjerne ikke helt hva man skal ta seg til. Etter 14 timers søvn, var jeg klar for det meste. Dermed tok jeg turen ned til Ingrid og Mari der vi brukte en liten time på å sammenfatte det som har skjedd siden sist vi hang. Mari har forøvrig en meget morsom definisjon på det "å henge".
Så tok oss en liten tur til Aurskog, og kjøpte hvit og brun Nutella. Deretter reiste vi til Åskammen og plasserte Nutellaen på søplekassa til Magnus [etter å ha smakt på den, selvsagt].
Deretter dro vi på overraskelsesbesøk til T. Inger, men hun var desverre ikke hjemme. Derfor brukte vi et kvarter på å posere ved døra hennes, og ta bilder av oss selv. Hyggelig var det, det også, uansett. Jeg har funnet ut at det meste faktisk er hyggelig sammen med Ingrid & Mari. Jeg fikk også Sara til å støvsuge og rydde bilen min istad. Du verden, så greit.

Men nå skal jeg til Fossheim, og hvis du faktisk har lest alt jeg har skrevet, og nå har kommet til det her, har jeg én ting å si deg; Skaff deg et liv. For når jeg nå leser gjennom det jeg har skrevet, slår det meg at jeg har gjort veldig lite interessant siden jeg forlot Lundeneset på fredag.

Det var omtrent slik jeg følte det når jeg skulle ha med meg flyttelasset mitt på fredag. Stakkars Borry.

P.S. Dersom du mot formodning faktisk leste hele innlegget, forventer jeg selvsagt at du legger igjen en kommentar som bevis.
P.S. 2: Jeg forventer dermed ingen kommentarer på dette innlegget.

WHY IS SHE SINGLE?!

2010-03-26T03:02:00.001-07:00

Det ble voldsomt med single-snakk på bloggen her i de(t) siste (innleggene). Men nuvel. Det hadde seg nemlig slik at i går kveld holdt jeg på å pakke litt til påskeferien, noe som viste seg å bli en meget omfattende jobb. Jeg er nemlig i ferd med å innse at jeg eier ca fem ganger mer enn det jeg har plass til. Derfor har jeg tenkt å fylle opp kjelleren hjemme på Østlandet, til jeg finner meg en egen leilighet som student, en gang i fremtiden (og kan fylle opp den med alt skrotet mitt).

Jeg hadde nettopp satt i gang denne pakke/rydde-seansen da jeg hørte merkelige gurgle-lyder i gangen. Det slo meg selvsagt med en gang. Det kunne jo ikke være andre enn Eli Vatland som var ute på vift. Og jammen hadde jeg ikke rett. Eli kjedet seg, og i den anledning tok hun turen innom meg. Og når Eli kommer til Nelly og kjeder seg, da tar Nelly ansvar.

Og her er resultatet:

Men hvorfor Eli ikke har funnet seg noen mann, eller rettere sagt; Hvorfor de ikke står i kilometer lange køer utenfor Naustet for å få et lite glimt at dette fantastiske vesenet, aner jeg ikke.

YOU CRAZY GIRL!
Det hele endte med at jeg holdt på å pisse i buksa. Lenge leve karmøybuen!

THE SINGLE LIFE IS TERRIFIC

2010-03-25T01:51:00.000-07:00

Veldig fornøyd med den nye koppen, som allerede etter dag 1 i min besittelse har utmerket seg som kaffekopp.
Merk innskriften.

Javel. Så satt jeg her. Foran mac'en, med en historieprøve som det skal øves til. Jeg har gjort hele to forsøk på å øve tidligere i dag. Det første forsøkte resulterte i at jeg sovna, og ble vekt til kvelds. Forsøk nummer to gikk i dass, fordi det var altfor koselig å være barnevakt hos Familien Koch. Men, men. Hva gjør vel det når det på 600-kjøkkenet finnes vannkoker og jeg fortsatt har igjen et par bokser instant Dormans kaffe fra Kenya? Kvelden er ennå ung, og historieboka fortsatt like tung.
Det var kveldens lyrikk fra Nelly (hvis du lurte).

Men nå skal jeg faktisk prøve å sette meg inn i dette stoffet. Det er bare så hinsides med detaljer og årstall. Jeg og årstall har aldri vært noe særlig gode venner. Jeg kan det viktigste, og det er selvsagt det glamorøse årstall 1991, da historiens viktigste begivenhet fant sted. Det var nemlig i dette Herrens år at jeg kom til verden.

Forresten fikk jeg akkurat det jeg bestilte av Sigrid i dag! Tusen takk. Det prispåsettes. Virkelig. Desverre er begge konflektene allerede fortært. Vi kan godt ha en romsjekk til, nå mens rommet mitt faktisk er ryddig? De' e' flott, de'.

EDIT: Innlegget ble skrevet i går kveld, men ikke publisert før i dag morges. Det vil altså si at jeg nå er ferdig med historieprøven. Hvordan det gikk er udiskutabelt, men poenget er at jeg er ferdig! Og at det er TO DAGER til påskeferie! Oje!

DET VIL SAVNES

2010-03-24T00:06:00.000-07:00

Tune it up; Seasons in the sun - The Fortunes

"Vi bor sammen i en god gang, og vi sørger for god gang!" Haha. Click the pic.

Jeg klarer ikke helt å forstå at om 3 måneder er vi ferdige etter tre år på videregående. Og disse jentene som du ser over her har vært en enormt stor del av livet mitt de tre siste årene. Jeg vil på en måte ikke helt innse at det snart er slutt. Alle reiser til hver sin kant - noen skal til Tromsø, noen til Oslo, andre Sandes/Stavanger, Sørlandet, Afrika... You name it. Jeg kan jo ikke nekte for det, det er bare rart og vanskelig å innse. Så jeg benekter på ingen måte fakta.

Det vil bli slutt på å bli vekt om morgenen av at Karoline, det vil bli slutt på hyppige overnattingsbesøk, det vil ikke lenger være en naturlig del av dagen å høre Marie le, jeg vil ikke lenger kunne høre stemmen til Stine gjennom veggene, det vil bli lenger intervaller mellom hver lama-kommentar fra Norene, Kristine kan ikke lenger forklare meg - med lange vanskelig ord - hva hun har gjort i helgen, og hva hun skal neste helg, jeg vil ikke lenger kunne høre June synge, og det vil ikke lenger være 5 meter å gå når jeg vil snakke med Karen...

Men du verden som jeg gleder meg til vi skal genforenes! Det blir en gledens dag.
Istedet for å sitte og whine over at vi snart er ferige her, og skal reise hvert til vårt, skal jeg nyte den siste tida jeg har med jentene mine, og resten av det fantastiske folket her på Lundeneset! For det er søren meg litt av en gjeng vi er her oppe.

P.S. Jeg skulle visst egentlig ha gjort naturfag, det er bare så sabla vanskelig å motivere seg...
...P.S. 2: Edit: Nå er jeg i gang. Heia Nelly!

DET PANNELUGGES

2010-03-23T04:19:00.000-07:00

"Når forandringens vinder blåser går mange i skjul, andre løper ut for å bygge vindmøller."
- Kinesisk ordtak.

Nuvel. Så var det også prøvd ut. Jeg er fullstendig klar over at gjennomsnittsgutten ikke kan fordra pannelugg, men nettopp derfor passer det meg midt i blinken å ikke ha noen testosteron-bombe å måtte ta hensyn til.
Muttern sier at forandring fryder, så da er det vel bare å slå seg løs. For en viss periode, ihvertfall. Kineserne snakker også om forandring, forresten. Endog i en noe tvetydig forstand (se over).

Nå har jeg satt meg ned og begynt å vente på at luggen skal gro ut igjen. Jeg håper det gror like fort som legghåra til Mari Hetland. Det hadde vært saker. Men det er vel kanskje å håpe på for mye.

Idag skal jeg gjøre natur og miljø, og vaske rommet til Siggen kommer på inspisjon i morgen.
Fox og daim? Jatakk, Sigrid! B-)
Dette ble svada. Forøvrig planlegger jeg en ny ekspedisjon over svartisen. På rekordtid. Jeg skal nemlig bli bedre enn Lars Monsen. Mye bedre!

SOMETHING YOU NEVER HAD

2010-03-23T04:08:00.000-07:00

KJÆRE JENTENE MINE

2010-03-22T08:31:00.000-07:00

Karoline og Marie. Hvor skal jeg begynne? Tenk at der er blitt 19 år! Åh, du syke tid. Nå har jeg TO store jenter til å passe på meg, og det føles jammen trygt og godt. Kunne ikke bedt om bedre støttekontakter enn dere to.
Først kan jeg jo begynne med å fortelle deg - som leser - om disse to, fantastiske jentene. De er nemlig noe for seg selv, noe spesielt, og du finner ikke maken, om du så leiter fra Nordkapp til Pakistan.

Karoline er et merkelig vesen. Hun er konstant sulten. Et bunnløst sluk, nærmest. I tillegg til å være dette er hun en guttemagnet uten like, og høyst kresen når det gjelder det motsatte kjønn. Og det er jammen godt, for hun har all grunn til å stå på krava. Fortsett med det, Karoline. Du er en tier, og han som får deg bør bli sabla fornøyd, hvis ikke får han med Nelly å bestille. B-) Ikke bare har du guttedraget, men du er uendelig flink til å ta vare på folk rundt deg. Du er 100% til å stole på, og du er ei vanvittig god vennine; Både til å le og gråte sammen med. :-)

Så var det Marie sin tur. Hva skal man si om henne? Søtere, snillere og mer omsorgsfull jente tviler jeg på at finnes i Ølensvåg og omegen. Marie kan lett bedra mange med sitt uskyldige, vakre og bedårende utseende. Men innerst inne i hnne bor de en aldri så liten pøbel-unge, og rett som det er tar denne vesle pøbel-ungen seg en tur ut til overflaten. Men det er bare de aller heldigste som får oppleve dette (og dersom du har fått erfare sinte-Marie bør du føle deg priviligert - det er nemlig en sjeldenhet av de få). Marie er tidenes jente, som jeg egentlig unner ALLE å bli kjent med, for som sagt; Man finner like likedan!

Det er rett å slett INGEN som kan måle seg med dere to, Karoline og Marie! Jeg er så VANVITTIG glad i dere, og jeg er så GLAD for at dere er mine venniner! Fortsett å spre deg gleden og positiviteten rundt dere som dere gjør, for vi trenger det, og vi trenger dere.
Så nok en gang; GRATULERER MED DAGEN! Jeg er vanvittig stolt av dere.

OH NO, NOT AGAIN!?

2010-03-21T15:06:00.000-07:00

Det er håpløst. Jeg kjenner suget. Tankene mine blir dratt med, og alt rundt blir ubetydelig. Enten det er en lærer som står der, eller en mann som erklærer sin store kjærlighet til meg; Jeg klarer ikke å følge med. For jeg tenker på noe helt annet. Jeg tenker på følelsen når det sprer seg i blodet. Når pulsen synker, og jeg får en følelse av at alt kommer til å gå bra. Jeg skjelver. Fordi jeg MÅ ha det. Jeg MÅ faktisk det. Folk kan si så mye de bare vil at suget kun er psykisk, men de tar så feil. Så evig feil. For jeg vet bedre. Jeg vet hvordan det er.

Kroppen skriker. Abstinensene begynner som en skjelving ytterst i fingertuppene, for så å gå over til kaldsvetting. Svetten renner ned i øynene. Det svir. Blir vanskelig å se. Jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Skjelvingen forplanter seg gjennom hele kroppen, og føles som en krampe. Kramper i magen. Lårene. Armer. Nakken. Hele kroppen.
Det flimrer for øynene. Svarte flekker brer seg utover som når man har veltet en flaske rødvin og ser hvordan de røde flekkene utvider seg på den hvite linduken. Snart kan jeg ikke se noenting.

Det eneste som surrer rundt i hodet er hvordan jeg skal klare å skaffe meg mer. Mye mer. Et lager. Helst en hel kjeller, så jeg bare kan gå og forsyne meg når det trengs. Jeg må være fremsynt. Planlegge. Alltid ha i veska. Eller sekken. Eller under hodeputa når jeg sover. Alltid. Kan aldri være foruten. Aldri.

Me and my best friend...

LET US PRAY!

2010-03-18T04:30:00.000-07:00

Spørsmålet mitt er om vi noen gang kommer til å få oppleve Lundeneset som på disse bildene igjen? Eller er disse bildene historisk materiale? La oss inderlig håpe at vi atter en gang få kjenne sanden mellom tærne, kjenne lukten av nyklipt gress kile oss i nesen. La oss folde hendene og håpe at vi igjen kan få høre pollen-grining fra Marie. La oss få se blå himmel og kjenne sola som varmer i nakken. La oss be om at vi en gang kan få kaste vann fra terassen på 600 igjen, la oss håpe at vi atter en gang kan stå på vannski og ligge på brygga. La oss håpe. La oss be.

Onsdag morgen - Situationen är så sjuk

2010-03-17T01:06:00.000-07:00

Jeg har ikke angra en eneste gang på at jeg valgte å gå media sisteåret. Akkurat nå er det friminutt, hvilket gir meg den fulle rett til å blogge (så ikke gidd å gi meg anmerkning for det her, Gunstein). Vi har ungdomsbedrift, og det er KOS! Selv om ikke alle i bedriften er like fornøyde med Karl Erik sin innsats som personalansvarlig. Han gadd nemlig ikke å hente kaffe til oss i dag. Da måtte vi ta ansvaret selv.

Karl Erik har riktignok laga logoen til bedriften vår. Med kaffe, det klarer han ikke å fikse. Hm.

Dermed ble det importert Kenyakaffe, vannkoker, kopper og kar inn i klasserom 6. Etter at jeg hadde tatt meg av dette, skrev jeg et brev til daglig leder, da jeg ikke syntes at Karl Erik tok sin oppgave på alvor. Dermed måtte det iverksettes drastiske tiltak, i form av brev til daglig leder.

You might want to click the shit. Or not.

Sekretær, informasjonsansvarlig, vannkoker fra Nille og Kenyakaffe.

GO!

2010-03-17T00:44:00.001-07:00

Barnehjemmet Huruma Childrens Home
Ok, vi kom hjem fra Kenya. Og siden vi opplevde så evig mye når vi var der i de to ukene, var det brems å blogge når jeg kom hjem, for uansett hva jeg fant på, så bleknet det i forhold til det vi opplevde der. Nåvel, jeg orker ikke å fortelle alt, og du orker ikke å lese om alt. Karen Sofie fikk salmonella, Rune spydde som en helt, jeg har aldri vært friskere, og alt i alt var det helt fantastisk! Det var sykt gøy å være tilbake, og det å ha med seg folk som aldri har vært i Afrika, førte til at jeg la merke til, og så ting på en helt ny måte.
Etter de to ukene ble jeg bare enda mer sikker på hva jeg skal til neste år; Nemlig til barnehjemmet Huruma Childrens Home. Det er et barnehjem med ca 145 unger i en alder fra 0 til 23 år. Blir sykt spennende!

Nåvel. Dette var en aldri så liten oppdatering fra min side. Flere bilder fra turen kan du finne på facebook (for de som er spesielt interessert).
Over og ut.

...Steady

2010-02-12T03:57:00.000-08:00

Da håper jeg at den østrogenladde delen av mitt kjære reisefølge har husket å kvitte seg med vinterpelsen på leggene? For nå er det nemlig bare 1055 minutter til vi sitter på flyet!

Ready...

2010-02-11T04:04:00.001-08:00

Spørsmålet er bare; Hvordan skal vi komme oss gjennom skoledagen i morgen, før vi kan sette snuten mot Afrika?
Dere som er rundt oss får vel bare tilgi oss, men vi klarer simpelthen ikke å snakke eller tenke på noe annet enn de to kommende ukene. Ønsk oss god tur, og sleng gjerne opp en liten ekstra tanke. Det setter vi overmåtelig stor pris på.
FOR EN GJENG!

LET THE GAMES BEGIN!

2010-02-10T07:55:00.001-08:00

Tune it up; Snurra du min värld - Ted Gärdestad
Ja, da var vi i gang. Pakking for full pupp. I gangen flyter det, ut fra høyttalerene strømmer det feel good-musikk, og DJ Espevik jobber (innimellom adrenalin-kickene) med naturfag. Torodd og Anna Josefine lager slektstre på veggen hennes, mens Maria B valser rundt her på 600.
Nå har vi altså begynt å pakke, og det har begynt å gå opp for oss at vi om tre dager reiser til Kenya! Hvis du har klær, leker o.l., du vil gi til noen som trenger det mer enn deg, er det fortsatt ikke for sent. :-)

OLMF

2010-02-02T23:14:00.000-08:00

Tune it up; Rainbow Veins - Owl City

Som ihuga Lars Monsen-fans (derav innleggstittelen; "Offesielle Lars Monsen Fans") lar vi ikke snøen hindre oss i å ta en natt ute i Guds frie natur. Ingenting er mer behagelig enn å sovne med Norene som synger bedehussanger og snøen som drysser fra taket ned i trynet på deg. Lover. Det er også når telysene er plassert uvilkårlig rundt omkring i små hyller på innsiden av veggene i snøhula, og kakaoen putrer på stormkjøkkenet i åpningen at jeg virkelig føler at livet er verdt å leve. Til og med Martin og Per Sigmund stakk innom for å si god natt (og Jossen skal visstnok også ha vært innom på et någet senere tidspunkt - men det var nok etter at Norene hadde sunget oss i søvn).

Vårt hjem for natten. Diverse soveposer og liggeunderlag til tørk i min dusj.

Tre fornøyde OLMF'er.

Det å ta bilder ble desverre ikke prioritert i natt, så disse bildene er altså tatt etter at vi stod opp for ca 10 minutter siden. Men nå er det et kvarter til vi skal møte ved bussen, for så å reise på utdanningsmesse i Haugesund, så jeg får vel få ræva i gir.
Later, peeps!

P.S. Ha en fin dag, da, vel.