Mjaud Over-Evne

Mjaud synes det er hardt å være småvokst

2010-10-08T15:43:00.000+02:00

Å være 157 cm på rene sokkelester kan være en slitsom affære. Gjennom livet har hun fått erfart mange ganger at det mye av samfunnet er ment for mennesker på 165 cm og høyere. Det er ganske irriterende å være så lita at hun verken rekker opp eller ned.

Jeg skal sannelig ta og skrive en artikkel om dette, for jeg har tonnevis med erfaring. Bare tenk på når jeg handler i matbutikker. For å rekke de øverste hyllene har jeg begynt å ta med meg en pinne. Man kan jo ikke likeså godt ta med seg en ekstra krakk når det skal handles. Eller en sammenleggbar aluminiumstrapp. Hvor ofte har jeg ikke stått på tå for å nå opp til varene på øverste hylle og måttet gi opp. Av og til har jeg spurt et lengre menneske om hjelp, men det føles ikke bra. Folk har så evig nok med sin egen kjøperunde så jeg ikke vil forstyrre. Forresten kan det være et brukbart sjekketriks å be om hjelp fra en høy, mørk herre, men i butikker skal man liksom klare seg selv.

Så kommer jeg etter store anstrengelser til kassa for å betale og varene skal legges opp på bandet. Pinnen har jeg brukt til å pirke ned de varene jeg ikke når på vanlig måte, og jeg føler meg som en sjonglør der jeg tar i mot varene i lufta. Problemene er ikke over enda. Varene skal nemlig ut av vogna som ligner mer på en liten bil. De øverste varene går greit, men så skal jeg nå det som ligger i bunnen på vogna. Her burde jeg ha hatt med en liten ispilk. Det ender med at jeg må lene meg godt over kanten, løfte beina fra gulvet og stikke overkroppen ned i vogna for å nå de siste varene. Å være elegant i den stillingen er ikke særlig lett og de bak meg ser måpende på mine halsbrekkende øvelser. Jeg later selvfølgelig som ingen ting selv om strømpebuksa mi henger seg fast i en spile og skjørtet viser mer enn noen har lyst til å se.

På fotballkamper, kino, på syttende mai og andre arrangement med mye mennesker, er det som amen i kirka. De største og lengste personene ender foran meg. Jeg har betalt mange penger opp gjennom tiden for å stirre på ryggen til den som er foran meg. Da skulle jeg ønske jeg var så lita at jeg kunne sitte på nakken til en av dem jeg er sammen med. Jeg har sett at noen gjør det når de er på festivaler og konserter, men det hadde nok sett litt rart ut dersom en dame på 56 år hadde gjort det samme. Små stylter eller platåsko er riktig utstyr her, men jeg har ikke fått meg til å gå til innkjøp av dette enda. En stor sittepute hadde vært tingen på kino og konserter, men skal den ha noen nytte må den være kjempediger. Det hadde tatt seg ut om jeg kom med egen pute på neste James Bond film.

Hvordan gjør de det egentlig de som er skikkelig kortvokste? Dverger for eksempel. Er de så korte at de kan stå i stolene uten å skygge for de som sitter bak, eller lar de rett og slett være å oppsøke slike problemer?
På T-banen når jeg så vidt opp til hempene som er laget for å holde seg i og får jeg tak i en blir jeg hengende å dingle som en tørrfisk på hjell. Du kan ta deg faen på at nesen min ender under armen på den som står ved siden av meg og der er det sjelden godt å være. Fremmede folks kroppslukter er lite delikate og jeg ender opp med å bli både togsyk og svimmel. Munnbind er tingen her.

Stoler og bord på restauranter er ment å skulle passe sammen, men er stolen for høy blir jeg sittende å dingle med beina som en småjente. Ikke særlig vakkert. Er stolen for lav når jeg ikke ordentlig opp til bordet og maten og forlater stedet med ømme skuldre og slitne armer. De har barnestoler selvfølgelig, men de har ikke stoler for oss voksne som trenger å komme litt høyere. Dessuten tror jeg en kelner ville vegre seg for å gå bort til en gjest å si:” Unnskyld frue, vil De ha en høyere stol?” Av og til har jeg lagt jakken min på stolsetet, og da kommer jeg to cm høyere.
På arbeidsplassen min er det en kollega som er 150 cm høy. Jeg kaller henne for ”lille bøtteknott”. Det er en nytelse å stå ved siden av og se ned på henne. I mitt neste liv skal jeg bli høy og slank.

Mjaud trenger en ny hobby.

2010-10-08T15:38:00.001+02:00

Gjennom livet har Mjaud hatt både hobbyer og fritidsaktiviteter som har gitt henne mye moro. Samlemanien har stått sentralt i livet hennes og det har gått i godteripapir, glansbilder, dukker, servietter, papirdukker, runde steiner, postkort, frimerker, mynter, bordskånere med øl-logo, mugger, gamle tallerkener og nå sist var det snegler av glass.
Egentlig trenger jeg en mer aktiv hobby nå. Noe som får meg opp av sofaen og ut i fri luft. Ikke for slitsomt og kondiskrevende, men litt bevegelse kan det godt være. Seline har begynt med noe som heter Zumba. Vet ikke helt hva det er for noe, men hun har hatt kink i nakken og rygghall i en uke så jeg holder meg vekk fra det. Mella, min venninne fra min tid ute i havgapet, har startet med Thai Chi, men jeg solgte akkurat treskiene mine på QXL og det er jeg glad for. Tjærebredde ski med Kandaharbindinger er populært blant folk som samler på gammelt sportsutstyr.
La meg tenke. Skal jeg finne meg en ny hobby må den være lystbetont og passe til meg. Jeg er glad i å synge og musikalsk anlagt så et kor kunne kanskje være tingen?
Her er det noen kor som søker nye medlemmer:
Kor i Helvete: Vi søker flere mannsstemmer til koret vårt. Menn med kraftige bassrøster ønskes velkommen.
Ikke noe for meg med min klare sopran.
Vi som ikke kan synge - koret søker flere mannlige sangere. Det er best om du ikke kan synge.
Dette er ikke noe for meg det heller. Ikke er jeg mann og jeg kan synge. Vanskelig dette!
Ta trommestikkene dine og møt opp.
Se det ja, her brenner tampen. Trommer!
La meg se: ”50 hardtslående damer viste veg.” Og her er det bilder også.

Tenk å få delje løs på en tromme. Det har jeg alltid hatt lyst til. Og så jeg som trodde trommespilling var en maskulin aktivitet. Jeg var bestandig misunnelig på guttene som fikk spille trommer i musikktimene. Vi jentene fikk spille på triangel og rytmepinner. Guttene viftet med trommestikkene og slo nesten hull i trommene i iveren etter å bli hørt.
For en deilig følelse det må være å få slå løs på noe uten at det handler om teppebanking, fiskemat eller oppdragelse av umulige unger. Tjo ho, her kommer jeg! Norges nye Ringo Star. Sannelig tror jeg ikke jeg skal begynne å øve litt med en gang. Hvem trenger trommer når kjøkkenet er fullt av kasseroller og treauser? En fem liters aluminiumskasserolle gjør susen. Jeg teller til tre. Ta-ram-ta-ta-ram-ta-ta-ta-ram-ta-ta-ta. . Ta-ram-ta-ta-ram-ta-ta-ta-ram-ta-ta-ta. . Ta-ram-ta-ta-ram-ta-ta-ta-ram-ta-ta-ta. . Ta-ram-ta-ta-ram-ta-ta-ta-ram-ta-ta-ta aaaaaaaa
”Riiiiiiiiing! Riiiiing!”
Det ringer på døra. Hvem kan det være? Og så akkurat nå som jeg var så godt i gang.
- Ja! Vent, jeg kommer! Å, er det bare deg Junie?
- Er det noe galt med deg Mjaud? Jeg hørte noen fryktelige lyder fra leiligheten din og trodde du hadde ramlet og slått deg.
- Eh! Nei, her er alt i orden. Jeg bare øver meg litt. Jeg skal melde meg på et trommekorps for kvinner. Jeg er den fødte trommeslager.
- Trommekorps for kvinner? Da tror jeg du må være rask Mjaud, for jeg har hørt at det er mange om de trommene. Lykke til!
Her er det ingen tid å miste. Jeg finner ut hvem jeg skal ringe til med en gang.
-    Hei! Er det du som har ansvar for trommekorpset for kvinner? Jeg kunne tenke meg å begynne i det. Jeg er veldig hardtslående.
-    Er det fullt? 32 stykker på venteliste?
-    Om jeg vil bli støttemedlem? Selge lodd?
-    Øvingshelger? Ligge i gymnastikksal?
-    Takk! Nei! Takk!
-    Ha det!
Noe så skuffende. De hadde fullt korps og mange som stod på venteliste. Æsj, altså! Er det virkelig så mange damer som vil slå trommer? De får vel utløp for mye aggresjon kanskje? Kan trøkke til med tommestikkene i stedet for å slå gubben i hodet med et kjevle. Marsjere i takt i like uniformer og bli glodd på. Misunt. Beundret. Kjenne stolthet og fellesskap.
Jeg gir meg ikke. Nå starter jeg mitt eget korps og den første jeg skal ringe er Seline!

Mjaud snakker om milepæler

2010-08-29T20:01:00.001+02:00

Det var her om dagen at Mjaud kom til en viktig milepæl i livet sitt. Med dette ordet i bakhodet stormet hun hjem for å sjekke ordet litt nøyere.
La meg se! M I L E P Æ L?

Wikipedia: En milepæl (av latin milliarium), også kalt milesten eller milestolpe, er et gammelt veimerke som stammer fra en romersk mil og skyldes at de gamle romerne i antikken stilte opp steiner på romerveiene for å markere distansen (1 000 pass eller tilsvarende ca. 1,482 km) som romerske legionærer marsjerte. Merkingen har trolig hatt med hviler og økter å gjøre. Disse steinene ble siden kjent som milepæler.
Milen og milepælene ble spredt utover hele Europa fra Roma, og er blant annet opphavet til dagens norske mil og mange andre. Ordet milepæl blir ofte brukt i dag som et delmål i et større prosjekt, eller en viktig hendelse. Slik blir dette uttrykket også brukt i Norge den dag i dag.
……..

Viktige hendelser i livet mitt. Det er det sannelig nok av.
De første husker jeg selvfølgelig ikke, men jeg har da fantasi.

Ligge i egen seng.(Det er enda tannmerker i den)

Gå på potte. (Den satt ofte fast når jeg reiste meg.)

Slutte med bleier (Jeg brukte vel tøybleier så der var nok mamma lykkelig.)

Første skoledag.(Skummel milepæl.)

Mitt første kyss.(Vått og lite givende. Jeg var stand-in for kjæresten hans og antakelig kysset vi bare fordi de andre gjorde det.)

Min første røyk(Stjal tre Long Fellow hos mamma, røkte alle og våknet opp tre timer senere med hodepine og dårlig samvittighet.)

Min første kjærlighetssorg. Det var vel Arne det. Jeg trodde vi var sammen helt til han skrev dette i minneboka mi: Når du blir gammel og ingen vil ha deg. Sett deg på taket og la kråka ta deg. (Takk for den, Arne.)

Konfirmasjon (Jeg husker best at presten la hånden på hodet til venninna mi. Hun hadde løstopp og den gled ned på den ene siden.)

Mitt første samleie.(Nja, her benytter jeg meg av taushetsplikten)

Min første (og eneste) hjemmealenefest.(Guttene drakk opp pappas barbervann og stinket Aqua Velva resten av kvelden.)

Da jeg flyttet hjemmefra.(jeg ble kjørt til lærerskolen og forlatt på en lurvete hybel med ei matte, en liten kasserolle og en stor, tung ryggsekk.) Ekkel milepæl egentlig.

Min første sommerjobb.(Jeg fik k jobb i en blomsterbutikk og ble oppsagt etter EN dag fordi jeg var lite respektfull mot en av byens rike damer)Egentlig var det hun som var frekk mot meg, men det var det ingen som trodde på.

Mitt første håndballmål.( Stolt som en høne.)

Oi. Sannelig har jeg mange milepæler. Skal jeg ta med første gang jeg spiste pizza, tro? Huff, da må jeg ta med første gang jeg spiste pølser, ketchup, popkorn, softis og alt det andre jeg har smakt på. Det blir for langt så jeg kjører det sammen i en matmilepæl.

La meg tenke. Utover i livet mitt har det nok vært mange flere av disse pælene, så jeg får velge:

Da jeg giftet meg. Vi giftet oss hos byfogden sammen med et vennepar og sorenskriveren tok feil av oss og holdt på å gifte venninna mi bort med min mann. Jeg husker fremdeles den knusktørre gullranken som hang ned fra bokhyllen hans. Burde jeg ha skjønt hvor det bar hen allerede da? Symbolikken liksom.

Da jeg fødte mitt første barn.(Jordmoren var en ugift gammeljomfru og hadde ingen meddynk med meg. Hun lever fremdeles og går med rullator.) Jeg kan hevne meg hvis jeg vil. Sneie borti henne med bilen for eksempel.

Milepæler fremover blir det vel flere av, men jeg vet ikke om jeg orker å tenke på dem.

Forresten så glemte jeg å fortelle om milepælen som fikk meg til å skrive dette.

Altså. Jeg var en tur i byen på fredag og siden jeg som vanlig er for lat til å gå hjem igjen, valgte jeg å ta bussen. Det angrer jeg på i dag. Milepælen, spør du. Bussjåføren spurte meg om jeg skulle ha honnørbillett. Frekt hva?

Mjaud har sett en Bjært

2010-08-16T19:43:00.001+02:00

Ja du leste riktig.Mjaud kom på ordet da hun kjørte for å besøke sin gamle tante i Vesterålen. Uttrykket ble brukt mye her i nord før i tiden, og det gjerne i en negativ betydning. Nå var det et typisk eksemplar av arten, på ferga.

* Sannelig godt at jeg tok med meg notatboka mi, for her er det stoff til en hel artikkel. La meg se. Godt at denne ferga tar tre kvarter, så jeg ordentlig får studert fenomenet.

Observasjon 1.

* Han er kledd i dongeri og kortermet skjorte. Skjerf rundt halsen og en genser ”tilfeldig” slengt over skuldrene.
* Han har en BMW Kabriolet. Wow!10 grader og kalesjen åpen.
* Han er solariumbrun og flørter med ekspeditrisen.
* Kaster lange blikk mot to syklende studiner fra Vinstra.
* Oi! Der var vi ved kaien alt.

Jeg skynder meg ned til bilen for å få med meg mer. Dette må jeg ikke gå glipp av.

Observasjon 2.

* Han kjører av ferga, ruser motoren og suser av gårde. For en klyse!
* Vinker til de lokale damene.
* Han vinket selvfølgelig ikke til meg og min skranglete bil. Jeg får redigere når jeg kommer hjem igjen.
* Litt lenger oppe i dalen: Jeg passerer ham i det han driver og kler på seg og heiser opp kalesjen. Det ble vel for mye vind i hockeysveisen hans.

Konklusjon:

He he! Dette er det mamma ville kalt en bjært.
”Han for no dær og bjærta med den bilen sin,” kunne hun ha sagt.

På bokmål ville man kanskje si spradebasse?

Utfyllende stoff:

Det finnes menn rundt omkring i hele verden som “bjærter” og viser frem det de har eller skulle ønske at de hadde. De spankulerer rundt som rene påfuglhanner i fine dresser, har raske sportsbiler, dyre båter, kraftige motorsykler og gjerne stor gjeld osv. Fellesnevneren er at de liker å vise seg fram og vifte med det de måtte ha som kan imponere eller gjøre andre misunnelige. Tror de! Poenget er at vi egentlig ler litt av dem bak ryggen deres, samtidig som vi later som om vi blir imponerte.

Dette må jeg undersøke nærmere når jeg er hjemme igjen.

Mjaud tar en grundig sjekk på nettet.

Ordet ”bjært” er ikke å finne på Google, annet enn som navn på forretningsvirksomheter, navn på ei veikro og som mellomnavn på en danske. Mads Bjært Skov skulle bare ha visst hva navnet hans betyr her i nord. Han kunne likegodt ha kalt seg for Mads Spradebass Skov.

Sammen med tidligere notater og det jeg har funnet på nettet, kan dette bli en knakende god artikkel. Jeg er ikke freelancejournalist for ingen ting.

Typisk bjært!

Det er mange måter å bjærte på. Sixpacken kan ofte være imponerende, men denne mannen har kanskje misforstått litt! Man må trene for å få en flat mage der musklene vises. Herregud!

Å slenge med leppa kan også være bjærting. Mange kvinner er nok imponert over denne mannen. Jeg vil ikke si at jeg er det, men man blir vel mer altetende med årene. Denne mannen har jo egen medbrakt tallerken og greier.

Penisfutteralet gir inntrykk av at de guttene har noe å fare med. Men huff så tungvindt det må være i Nord – Norge. Ser for meg han ene der i scooterdress på Finnmarksvidda, med et eget hull for ”utveksten”. Ho ho!

Nå i Viagraens tidsalder er det vel ingen vits i å bli lurt av et postordrefirma. Håper ikke den hunden er en skikkelig trekkhund, for da altså!

Denne artikkelen gjør jeg ferdig med en gang og sender til Vi Menn. De vil helt sikkert falle for en slik presentasjon av mannen, det er jeg helt sikker på.

Mjaud er blitt trendy.

2010-07-22T19:27:00.000+02:00

Eller riktigere sagt: Rumpa hennes er blitt det
Det var sannelig på tide. Hun har visst hele livet at rumpa er en viktig del av kvinnens kropp. Allikevel har hun alltid skjemtes over at den har vært litt stor. Derfor skal hun nå feire sin attributt med et stort glass vin.
Her er bekreftelsen som hun fant på nettet i går:

http://minmote.no/index.php/2010/07/store-rumper-er-sommerens-st%C3%B8rste-trend/

Tenk at jeg endelig etter 56 år kan vifte med rumpa mi og være stolt. Den som jeg har knepet godt sammen og gjemt under store skjorter så lenge jeg kan huske. For ikke å snakke om alle holdin-strømpebuksene jeg har slitt ut. Reine torturen spør dere meg. Rumpa og magen ble klemt flat mens bilringen hang og slang over strikket. For ikke å snakke om pusteteknikken jeg måtte bruke. Pustingen foregikk i korte hiv og skuldrene hang fast i øreflippene. En gang var buksa så trang at jeg måtte klippe den opp for å få den av meg.
Og så alle slengbemerkningene jeg fikk.
Pygmérumpe, turnrumpe, spretthopp, hottentott, Bolla Pinnsvin, Lille rosin.
Det har ikke vært lett å leve med dette ”etterslepet”, skal jeg si dere.
Etter at sangen ”Hvis dine ører henger ned” ble utgitt, ble tingene bare verre. Hver gang 3. vers kom (Og hvis rumpa de er stor, kan du bruke den til spisebord), var jeg helt sikker på at det var min rumpe de sang om. Jeg la Øystein Sunde for hat etter dette og unngikk enhver form for allsang enda jeg har Sg i sang.
Hele ungdomstiden gikk jeg og ønsket meg flat rumpe og prøvde alle slags remedier og treningsprogram som skulle gi mindre rumpe. Min ble faktisk bare større av all treningen og buksene jeg gikk med var stram over baken og veldig store rundt midjen. At jeg hadde en nydelig vepsetalje var ingen trøst.
Men nå er det andre boller, bokstavelig talt. Jeg har fått en ny mulighet og det må feires. Jeg skal arrangere min egen lille private rumpefest og det allerede i kveld. For anledningen har jeg kjøpt en cd av DDE. Og dere kan nok gjette hvilken melodi som skal ljome ut i tåkehavet?

”Jeg er så glad i rumpa mi -Tra la la la la rumpa mi”!

Mjaud rydder

2010-07-03T17:21:00.002+02:00

Som den smarte og økonomiske kvinne Mjaud er, prøver hun stadig ut nye ting. Mange vil si at hun er et oppkomme av ideer. Se bare her!

Ups! Der gjorde jeg det igjen!Trykket på enter før jeg hadde skrevet noe.

Saken er altså den at jeg driver og rydder. Kaster, ommøblerer, vasker osv, og jeg har så mange unyttige ting som sikkert andre har bruk for. Av tidligere bloggere har jeg skjønt at det ikke er så lurt å gi bort ting gratis. Det kan føre til at tingene blir stående i månedsvis i gangen eller på trappa før de blir hentet.

Men huset mitt er fylt til under haka mi med helt brukbare klær, bøker, gamle stereoanlegg, plater, barneleker, sengetøy, tv-spill med mer. For ikke å snakke om alt kjøkkenutstyret som jeg har minst to av. Det var ei her om dagen som skrev at hun hadde 8 ostehøvler. Den rekorden slår jeg ikke, men jeg har utrulig mye som bare ligger og er i veien.

Brudebildet av meg og min x tatt for 25 år siden, må det da være noen som kunne være interessert i? Billig skal de få det, ja nesten helt gratis. Bare ramma er vel verdt 1000 kr, så her er det muligheter for å gjøre det helt store varpet.

Et gammelt brudebilde kan vel brukes til mye eller hva tror dere?

· Heng det opp på veggen slik som det er (vi var ganske søte som nygifte)

· Bruk ramma på nytt i ditt eget brudebilde (Det er dyrt å gifte seg)

· Sag opp og bruk som opptenningsved

· Male et nytt maleri på baksiden

· Monter et speil inni ramma og se på deg selv

Jeg gidder ikke å komme med flere forslag for det er SÅ mange ting et gammelt brudebilde kan brukes til, at jeg blir sliten av å skrive. På kjøpet får du pyntekrukker, kaffekrus, tresleiver, en defekt hjulvisp og 3 LP-plater av Hoola Bandoola Band!

Siden bildet har stor affeksjonsverdi for meg med både gode og dårlige minner, må jeg starte utropsprisen på 500 kr.

Gi bud da vel!

Hrmf: Har jeg lest et sted at det ikke er lov til å selge noe her på bloggen? Tar sjansen allikevel for DIN skyld, for dette bildet må du bare ha.

Mjaud i Asia II

2010-06-29T00:13:00.000+02:00

Første dag på stranda for Mjaud og Seline med S. Før reisen har de trålet butikker med BAB - ( big and beautiful) avdeling.

Man kan se flott ut også i bikini størrelse XXXL.

- Nå er vi i gang, Seline. Er det ikke flott at denne stranda ligger så nært leiligheten vår? Perfekt gangavstand. Au som det svir i ansiktet. Den morgenshaven var kanskje ikke så lur, men man må ta seg ut for å tiltrekke seg menn.

- Hjertet mitt dunker av spenning, Mjaud. Jeg har en god magefølelse for dagen i dag.

Nede ved stranda blir de tatt i mot med åpne armer.

-Hello,ladies! Do you want sønnbed? Ømblella? Masassje?

Tre eldre, smilende damer tar i mot dem og de blir geleidet til hver sin solseng. Mali, Malia og Morning smiler om kapp med sola.

Pedikyl,manikyl,drinks…evelything.

- Disse damene liker jeg, Seline. La oss legge oss her og nyte utsikten. Rett borti der sitter en mager mann og titter på oss.

Først til mølla!

- Hoi! Kor e dåkker i fra?

Den solbrune ler mot dem.

- Han er til forveksling like naboen min som døde for 15 år siden, Mjaud. Får man kjøpt brukte gebiss? Han har akkurat samme smilet som naboen.

- Dåkker e ny her ser æ. En del av den store, kvite flokken fra Nordnorge ? Sjøl e æ nu fra Narvik, et veikryss i nord. Kommer hit når de e som kaldast der nord. Blir heilt kvitt diabetesen min. Treng ikke sprøyte her. Fresk som en fesk, bortsett fra kolsen da.

Han tar et godt drag av sigaretten sin før han slenger seg ned på solsenga ved siden av Mjaud. Hun holder magen inn så godt hun kan, mens Seline hurtig snur seg over på magen. Her handler det om å vise seg fra sin beste side. Mjaud er litt usikker på hva som er den beste av de fire sidene sine.

- Har dåkker vært her lenge? Nei, det ser æ nu på koløren førresten. Pass nu på! Sola e lumsk her. Ka slags planer har damene fremover?

Narvikværingen spør og svarer sjøl, så de to får bare inn et lite ”å” og et ”vet ikke” innimellom.

- Førr dåkker eldre damer e det vel ikke så mye å gjøre i Pattaya. Der e det asiatisk lammekøtt som e populært, vesst dåkker skjønne. Gamlingan kose sæ. Dåkker veit, dem får han ikke opp. Den der pulinga dem snakke om de e nu bære skryt. Allikevel e det nu flott at dem har ei søt, ung berta som handle å vaske førr dem.

Mjaud prøver å få inn et spørsmål om bestefedrene de så i går, men egentlig vet hun svaret. Det var ikke barnebarna de leide på.

- Æ e nu ferdig med sånne damegreier. Det blei jo fan så dyrt når dem kom dræganes med heile familien sin. Så sku dem gifte sæ å bli me tell Norge!! Herregud! Ka trur dåkker kjærringa mi hadde sagt tell det? Nu sett æ mæst på Den blå lagune å kike.

- Nei Mjaud. Nå går vi og tar oss en matbit på den søte restauranten der borte. Du får ha lykke til med kikkinga di herr?

- Ja de va Bjarne her. Vi snakkes!

Seline blunker lurt til Mjaud. Sammen rusler de bort fra typen fra Narvik og setter seg i hver sin stol i skyggen. Snart har de hver sin kalde Singha i handa.

- Det var ikke akkurat mannen med stor M det der, Seline.

- Nei det har du rett i. Han var mere mannen med stor K.

- Fy da Seline, det vet du vel ikke.

- Jo det vet vi begge to. Han var fryktelig stor i kjeften.

Den magefølelsen min var ikke mye å skryte av, foreløpig.

Mjaud i Asia

2010-06-29T00:10:00.002+02:00

Som den verdensvante kvinne Mjaud er, liker hun å reise. Denne gangen har hun sammen med sin venninne Seline med S, vært på et treukers opphold i Asia. -   Tenk så heldige vi er som har fått låne en leilighet så nært Pattaya, Seline. Jeg har hørt at det skal være et passende sted for to single damer.
-   Ja, det skal være massevis av single menn her også,Mjaud. Jeg er sikker på at vi kommer til å treffe mange spennende typer på stranda. Det er sannelig godt at vi har fått denne unike sjansen. For alt vi vet kan mannen med stor M være rundt neste sving.
-   Åh Seline, shoppingen her i Thailand skal også være innbringende. De har flere store kjøpesentre både i Pattaya og i Bangkok. Og strendene er ideelle for oss to, langgrunne og fredelige.
-   Skal vi ikke bare kaste oss ut i det?
-   Der er en lastebildrosje. Vi ber han om å kjøre oss til gågata i Pattaya.
-   Can you please drive us to the walkingstreet! How much?
-   For you madam, only 500 baht. Velly cheap!
Du verden for en trivelig mann. Ikke rart at de kaller landet for ”Smilets land”. Tenkt at han gir meg og Seline spesialpris enda vi ikke kjenner ham i det hele tatt. Dette skal bli spennende. Humpete vei forresten. Her får jeg holde meg godt fast. Pattaya, her kommer vi.
-   Walkingstlit, Madam.
-   Er vi der allerede? Stilig! Do you have changes?
-   No hæb!
-   Ja ja Seline, vi får gi ham 1000 baht da. Dessuten var han jo grei som kjørte oss hit så billig.
-   Her kommer to damer med svart belte i shopping. Jeg elsker gågater, Mjaud!
Sannelig var det folksomt i gågata. Vi får gå litt lengre innover for her er det forferdelig høy musikk og lettkledde thaidamer som vinker og roper. Blinkende lys og mange barer, forferdelig mange barer fylt med folk. Eldre menn for det meste og en del veldig unge piker.
-   Det ser ut som flere bestefedre har tenkt samme tanken, Seline. De har tatt med barnebarna sine på ferie. Så flott at de leier dem og passer på. Brus har de også gitt dem. Er det ikke leggetid for de yngste snart, tro? Der er det en bestefar som leier på sønnesønnen sin også. Se den søte turnjenta som svinger seg rundt en stang. Du verden så sterk og myk hun er. Spagaten mens hun er opp ned i stanga. Forresten synes jeg moren hennes kunne ha spandert på henne en større truse.
-   Mjaud! Jeg blir ør av alt dette bråket. Skal vi gå inn her. Det står massasje og spa på vinduet. Fish Spa? Tar fiskene i Thailand også spa? Dette må vi se.
-   Hello, madam! Do you want massasje? Velly guud, velly cheap!
-   Dette gjør vi Seline. Avslappende etter alt bråket. Mmmmm, deilig å bløte de hovne føttene i det lille bassenget her. Ikke sant?
-   Supert Mjaud, bortsett fra alle de småfiskene rundt beina. Er det helt vanlig å vaske føttene i et akvarium? Det kiler, iiiiiiiiiiak!
-   Madam. The fishes cleans your feet and aftel this velly guud pedikyl.Yes?
-   Dette var faktisk ingen dum ide. Etterpå skal det bli godt med en matbit, ikke sant Mjaud?
-   Helt enig, men jeg nekter å spise fisk.

Slitsomt, men artig å være i Pattaya. Det blir en lastebildrosje hjem til leiligheten etterpå. Vi må nok dra et annet sted for å shoppe. Heldigvis skal vi til Bangkok i overmorgen. Nå er det ”hjem” for å hvile. I morgen kaller strandlivet. Ingen single menn kan føle seg trygge når Seline og jeg er på jakt!

Mjaud på jubileum

2010-06-29T00:08:00.003+02:00

Mjaud var i sin tid et stort handballtalent som aldri ble oppdaget. Hun slet hardt for å komme på førstesekseren og syntes ofte at hun ble forbigått av mye dårligere lagvenninner. Riktignok var spensten hennes ikke noe å skryte av, men det tok hun igjen på hurtigheten, mente hun.

- - - - - - - -

Åh, det skal bli artig å treffe igjen de gamle handballvenninnene. Tenk at de har husket på den lille, kjappe på høyrevingen. Enda så forsiktig og anonym jeg var.
Lurer på om gammeltreneren, fru. Banksjef Bjørnegrop kommer? Det hadde vært artig å diskutere håndballteori med henne. Hun mente alltid at vi skulle spare krefter når vi hadde sjansen, så jeg forsto aldri hvorfor hun ble sur når jeg gikk tilbake i forsvar. Må passe på å spørre henne om det hvis hun er der.
Jeg kler meg litt sporty og ungdommelig. Vi sportsjenter eldes med stil. Klengenavnet mitt henger jeg i et skilt rundt halsen slik at det blir lettere å kjenne meg igjen. Åh, som jeg gleder meg til å mimre litt. Festen skal være i den gamle plasthallen nede ved elva. Bobla, kalte vi den.
Der kommer drosja. Her kommer sidehåndspasningens mor.
- Beklager, frue! Jeg kan ikke finne denne Bobla De snakker om. Jeg begynte å kjøre her i forrige uke. Kan det være petanquebanen du mener?
- Tankhvafornoe? Ja, nå drar jeg kjensel på de brune jernbøylene. Har den vært utsatt for hærverk? spør jeg. Hele hallen står jo der bare på nåde.
Utenfor står fire eldre damer og tripper, kledd til dobbelthakene i finstasen sin. Første bommert, tenker jeg i det jeg skrever ut av drosja i joggedressen min.
Hvem ER disse damene? De har ikke vært så smarte at de har tatt med navneskilt slik som jeg.
- Hei! Her kommer jeg.
- Hallo der, sier den lengste av dem og myser mot skiltet mitt. Stolt holder jeg det frem og hun leser med høy røst: KJAPP SOM DJEVELN!
De tre andre ser spørrende fra henne til meg.
- Kjapp som djeveln? Hadde vi noen som het det, spør den lange i det hun snur seg mot de andre.
- Ja, det er meg det. Mjaud, den kjappe vingen.
- Trodde vi kalte deg for FLESK i NÆVEN. Du mistet jo alltid pasningene. Kirsti her! Keeper, husker du vel? Populært kalt NULLET, fordi jeg slapp inn så lite mål.
Hun neier i sin lilla, flagrende kjole.
De andre damene fniser som små jenter og en gråhåret, brokadekledd sier:
- Trodde du det var derfor de kalte deg for NULLET, Kirsti? Det var vel heller fordi du gjorde det så dårlig på skolen.
Kirsti ser måpende på den gråhårede som jeg nå gjenkjenner som Eva, hun med den ekstremt gode ballteknikken. Det ble sagt at hun sleit ut flere kjærester før hun hadde fylt tjue år. Jeg må huske på å spørre henne hvordan hun gjorde det. Sleit dem ut, altså.
Bak henne står Astrid. Hun hadde alltid hvit, gjennomsiktig og trang shorts på seg. Saba - beltet syntes når hun hadde mensen og vi kalte henne for DEN RØDE FARE. Håper egentlig ikke at noen nevner det.
Nølende tar jeg Astrid i handa.
- Heia Mjaud. Artig å hilse på deg igjen. Det er jeg som har fått i gang denne festen. Det ser ut som du har vært den smarteste av oss og kledd deg etter forholdene. Denne hallen har jeg ikke vært i på 35 år. Bra at vi bare skal ta en titt innom for å mimre litt. Husker du fru Bjørnegrop?
Bak henne titter en tynn liten flis av et kvinnemenneske fram.
- Er det virkelig deg Mjaud? Så stor du er blitt!
- Stor? Ja, jeg har jo kanskje vokst litt på 35 år. Så fint at treneren også stiller. Du dreiv oss hardt. Vi måtte jogge rundt svømmehallen 20 ganger og avslutte hver trening med spurting. En ordentlig terrorist, det var det du var fru Bjørnegrop, avslutter jeg leende.
- Åh, kall meg Birgitte. Jeg er tross alt bare 15 år eldre enn deg.
Sammen går vi inn i Bobla for å mimre.
Inne i hallen holder noen menn i femtiårene på med et spill der det kastes blanke kuler store som appelsiner bortover den sanddekte banen. Det ser forresten utrolig tåpelig ut. Handball, det er et skikkelig ballspill det.
- Ja, der fikk jeg mange skrubbsår. Det var tider det, sier Eva. Husker dere da klisteret kom? Jeg hadde så mye klister på hendene at medspillerne måtte røske ballen ut av hendene mine. På slutten av kampen så ballen ut som en liten planet og vi måtte rense den for steiner, hårspenner, plasterbiter og tyggiser.
- Og jeg hadde så mye klister under skoene at de ble stående igjen på bakken når jeg gjorde hoppskudd, smiler Astrid.
- Mjaud! Husker du da vi feiret det ene målet vi fikk mot Freidig i Julecupen? spør Kirsti mens hun holder seg for munnen. Gebisset hennes er visst litt løst. Du sto naken på hendene i dusjen da keeperen fra herrelaget til Oppsal forvirret seg inn i garderoben vår. Etterpå fikk du skylda for at de tapte finalen. Keeperen deres slapp inn mange mål fordi han var så lattermild.
Vi ler så høyt nå at guttene ute på den humpete grusbanen kikker nysgjerrig bortover mot oss.
- Enn da vi måtte dele garderobe med et lag fra Østlandet. Vi jentene på første tur ut i det store Norge fikk se kne - og albubeskyttere for første gang. Keeperen deres var så stor at vi trodde det var en gutt.
- Ja, ler Birgitte. Dere gikk rundt resten av turneringen og sa: - Vent litt a! Jeg skal bare gre fjøra mine.
Jenta hadde visst ropt det til lagvenninnene sine og dere syntes det var så tøft sagt. Snakker om bønder på bytur.
Ingen av oss har lagt merke til at den artige gjengen som spiller klink? er kommet bort til oss.
- Hei jenter! Er det oss dere ler av? Petanque er et seriøst spill kan vi få opplyse om.
- Petanque, sier Eva. Er det det spillet som er så populært i Frankrike?
- Ja, svarere en av de andre guttene muntert.
- Vi ler ikke av dere, sier Eva videre og blunker til ham. Vi har 35 års jubileum og starten på feiringa er her på vår gamle hjemmebane. Baller og kuler det er noe vi har god greie på.
- Da kan vi gutta kanskje få invitere dere på et glass Pastis? Vi er akkurat ferdig med kampen.
- Pastis? Er det ikke kaldt å spise is her i Bobla? spør jeg og ser på en av de andre karene som står der.
Han er faktisk ganske søt der han står i den trange, finske treningsdrakten sin.
- Pastis er et fransk brennevin, sier han og tar meg under armen.
Så rusler vi alle sammen bort mot et bord der det står både flasker og glass.
- Dette kan bli århundres jubileum, sier Eva og gnir seg i hendene. Her skal gamle kunster praktiseres.
Hva hun nå mener med det finner jeg vel ut av etter hvert.

Kroppshår

2010-06-29T00:06:00.003+02:00

Som den erfarne journalist Mjaud er, vet hun at hun skriver aller best når det er et tema hun selv er spesielt engasjert i. Det var derfor ikke nei i hennes munn da hun fikk en forespørsel fra et nystartet dameblad. Kunne hun lage en artikkel om kvinner og kroppshår?
For noen år siden hadde Mjaud et ganske naturlig forhold til hår på kroppen. Ikke var hun spesielt hårete heller. Da hun tilfeldigvis hørte en kommentar fra en kvinnelig korrespondent i USA, skjønte hun at dette var alvorlige greier. I USA, ble man nemlig sett på som ”østeuropeisk sjuskete” hvis man ikke hadde barberte legger til en hver tid. Siden den tid har Mjaud vært meget påpasselig med både napping og barbering.
- Dette kan bli interessante greier. Jeg tar et søk på nettet først. Her er det noe. ”Mo'Nique ga fotografene hakeslipp med sine hårete legger på Golden Globe Awards.”

Min nye heltinne. Se de leggene:

-   En dame som tørr å vise frem sine hårete legger og det i Amerika. Dette slår både basehoppere og fjellklatrere. Så modig hun er. Hun prøvde å barbere leggene én gang, og det var plagsomt og smertefullt.
– Som jeg skulle ha sagt det selv. Lurer på hvordan hun ser ut når hun løfter armene og vinker? Har hun hår under armene også? Da vil hun se dobbelt så ”østeuropeisk sjuskete” ut som de andre damene. Det er stilig at hun ikke bryr seg!
I dusjen senere studerer Mjaud kroppen bokstavelig talt med hud og hår. Det har vært anstrengende med all denne intimbarberingen.
-   Tenk at jeg nå kan slippe. Bare i barberskum og høvler og andre aftershaveprodukter vil jeg spare en formue. Hår hår kom igjen, håret er min beste venn. Dette må feires!!
-   Kake! Jeg kjøper kake og besøker min venninne på sykehuset. To mygg i et klaps.
På rom nummer 314 ligger venninnen og er rekonvalesent etter en stor ryggoperasjon. Eidis, deler på grunn av plassmangel det lille rommet med en annen dame.

- Så trivelig med besøk, Mjaud. Det blir kjedelig i lengden å ligge her sammen med en medpasient som hører dårlig og prater lite. De sier hun er på bedringens vei, men det hjelper ikke meg akkurat nå.
De koser seg med kaffe, marsipankake og prater om gamle dager. - Vi var gale vi to, humrer Eidis. Mjaud ler høyt, men setter nesten kaken i halsen i det hun ser et hårete bein stikke ut av nabodamens teppe.
Eidis slår henne hjelpsomt i ryggen og følger Mauds blikk mot sengen til romvenninnen.
- Ja, sånn går det når man blir liggende lenge på sykehuset, Mjaud. Det er ikke mange som har tid til å hjelpe oss med intimbarberingen.
Etter dette blir Mjaud både urolig og betenkt og snart tar hun farvel med Eidis. På veien hjem kjører hun innom en bensinstasjon og kjøper barbersaker. Hun kan nesten ikke få klærne fort nok av seg.
Med hele kroppen innsmurt i barberskum drar hun høvelen nøye over alle steder på kroppen der det er muligheter for hårvekst. Etter en god og varm dusj setter hun seg fornøyd i godstolen i stua.
Det ringer i mobilen og Eidis er på tråden.
-Hei Mjaud.Du forsvant så raskt. Ble du dårlig?
- Dårlig? Jeg ble redd, skal jeg si deg Eidis. Ikke faen om jeg vil våkne opp på sykehuset og se ut som en neandertaler fra navlen og ned.

Menn som slår deg av

2010-06-29T00:04:00.002+02:00

Som frilansejournalist får Mjaud Over-Evne en del ekstra interessante forespørsler.De siste ukene har hun jobbet med en undersøkelse om hva kvinner ikke tenner på hos menn. 217 kvinner har besvart forespørselen hennes og med bakgrunn i disse svarene har Mjaud laget en oppsummering som hun har kalt:

Mannen som slår deg av

Hun har gått dypt inn i materien og ved selvsyn og selvlukt funnet ut at mye av det kvinnene beskriver, virkelig stemmer. Det vanskelige er å gradere disse tingene siden det meste hun har fått vite egentlig kan samles i en felles benevnelse:

YAK YAK

Menn med turnoff – effekt har:

Løstenner
Hår ut av nesen
Hentesveis
Store metallbriller
Løk eller øl -ånde
Tynne bein
Glaner på yngre damer
Drar på langtidsferie til asiatiske land
Lukter svette eller pommes frites
Lukter lanosåpe
Har parykk eller tupé
Går i for trang kjeledress
Fomler( i senga)
Mangler humor
Har hår i nakken og på ryggen
Snorker med vilje
Uhemmet raping eller prumping
Sure sokker
Svette nylonskjorter
Bilder av nakne damer på kontoret
Surfer etter porno
Kjøper doruller på lagersalg
Danser i utakt
Elsker svenske danseband

Etter lang og nitidig jobbing har Mjaud plukket ut 25 turn-offs. Samtidig kreves det at hun utaler seg på bakgrunn av egne erfaringer. Hun har derfor flørtet litt med Per Olsen i første og i kveld har han bedt henne på middag hjemme hos seg selv.

Nøyaktig kl 20.00 står Mjaud lettere nervøs og ringer på døren hans. Fra leiligheten høres dempet musikk og Per åpner galant døren for henne. En blandet duft av nydusjet mann og deilig matlukt strømmer mot henne.
–Mmmmmmm! Så deilig det dufter her Per.
Han fører henne inn i stuen som er opplyst av mange tente lys og hun blir plassert i en stor, myk ørelappstol med et glass rødvin i hånden.
-Maten er straks ferdig, Mjaud. Jeg skal bare skrelle potetene. Lat som du er hjemme!
Mjaud synker fornøyd ned i stolen og smaker forsiktig på en fyldig og fruktig rødvin.
-Foreløpig er det ikke mange turnoffs her.
Per er kledd i mørk dressbukse og hvit skjorte som er åpen i halsen. Han er glattbarbert på hodet og en skygge av blond tredagers stubb pynter haken hans.
Mjauds hjerte dunker fortere.
- Ikke glem at du er her for å studere det som gjør at kvinner ikke tenner på enkelte menn.
Hun holder pusten i det Per kommer inn fra kjøkkenet. Så kjekk han er. Akkurat passe på alle måter, tenker hun mens han fører henne til bordet.
De prater lett og uanstrengt og finner ut at de har mange felles interesser. Bøker, reiser, kunst, ja til og med interessen for hunder.
Den chilimarinerte kyllingfileten smaker fortreffelig. Etter et trivelig måltid flytter de seg over til den lille sofaen foran kakkelovnen. Per serverer henne kaffe, Cognac og ripsbær med vaniljesaus til dessert.
Mjaud føler seg mett og tilfreds og lar Per få holde rundt henne. Snart er de i en heftig omfavnelse og hun leter fortvilet og andpusten etter en eller annen turnoff hos Per. Umulig!
De kysser heftig og leppene hennes brenner som stod de i flammer. Den like opphissede Per tar henne med inn til dobbeltsengen og vips så er de nakne begge to. Velbygget og sterk står han der foran henne og Mjaud faller som en geleklump ned i sengen.
-Turnoff! Turnoff! Hvor er du? roper hun ut i lufta.
Ikke så mye som en liten metallbrille eller et snuskete blad er å se på nattbordet hans. De kysser heftig og Per er absolutt ikke fomlete. Mjaud vil heller si at han er en dreven og god elsker. Snart flyter hun av gårde i hete favntakk og han berører det våte kjønnet hennes med vante fingre.
Mjaud sperrer opp øynene i det hun kjenner en sviende brann rundt kjønnsleppene. Det svir som om noen skulle ha strødd salt og pepper i et åpent sår. Hun snurrer rundt i sengen som en orm, vrir seg og sier kortpustet til Per.
-Vent litt! Det er noe merkelig her, som om hele underlivet mitt står i brann. Det svir som besatt.
De setter seg opp i senga. Mjaud er helt klar i hodet. Hun vender ansiktet mot Per: - Var det du som laget chilimarinaden? – Ja? svarer han spørrende. – Da forstår jeg, sier hun mens hun sakte kler på seg. –Hva handler dette om egentlig, spør han. - Det handler om menn og turnoffs. Jeg har nettopp oppdaget en ny: Menn som ikke vasker fingrene før de har sex.

Harlequin

2010-06-29T00:02:00.000+02:00

Denne uka har Mjaud vært opptatt av Harlequin, nærmere bestemt mønsteret på buksene til de norske curlinggutta. Som den flittige journalist hun er, prøver hun alltid å holde seg oppdatert på det som foregår til en hver tid.

Akkurat nå handler det om bukser og curling.

At de tørr å gå i slike bukser? Hun stirrer stivt på TV-skjermen. De er glorete, i øynefallende og upassende for de fleste anledninger. Her svirrer guttene rundt på isen med hver sin kost, roper WOW og sender store steiner med grytelokk langs et isete gulv som er så glatt at det er umulig å stå stødig.
- Og dette skal kalles sport. Kunne de ikke bare hjulpet litt til hjemme og fått utløp for kostebehovet sitt der? Det verste er at mange liker de rutete buksene. Latterlig.

- Der klinker de norske ut to grytelokk. Og kongen er på tribunen. Han klapper og jubler. Han kunne vel heller sett på noe ordentlig sport? Sannelig tror jeg ikke han har et par slike bukser i hendene.

Klovner, kaller jeg det.

I leksikonet står det at Harlekin er en av hovedskikkelsene i klassiske Commedia dell'arte. Harlekin, som er Pantalones hovedtjener, inntar satirikerens og parodikerens rolle i komedien. Han er også akrobat, og kaster seg derfor lett ut av de mest brysomme situasjonene. Hans drakt, bestående av rombiske rutemønster, kjennetegnes av sin skarpe fargesammensetning av rødt, blått og gult .

- Beskrivelsen passer forresten godt på guttene. Søtt bilde. Hans bukser kunne jeg godt ha vært i.
- Kanskje ikke så dumt allikevel, dette mønstret? Der dukker Anniken Huitfeldt opp på tribunen med samme sort bukser. Når hun kan, så kan vel jeg også. Tenk om hele regjeringen hadde slike bukser på neste gang de møttes! Det hadde vært noe.

- Kom igjen gutter! Treff det gule lokket! Kost, kost, kost, for faen! Hva er det dere venter på?

Visualisering

2010-06-29T00:00:00.002+02:00

Mjaud Over – Evne har denne uka lært et nytt ord: VISUALISERING. Som den gode journalist hun er plukker hun stadig opp noe som kan være til nytte i jobben.
Det beste eksempelet på det nye ordet fikk hun i går mens hun satt og så på OL. Den glade gullvinner, Tora Berger, fortalte at årsaken til gullet egentlig lå i at hun hadde en fryktet og farlig slagbjørn i hælene. Tora hadde brukt visualiseringsteknikken for å gå så raskt på ski.
Etter intervjuet ble Mjaud sittende meget tankefull foran fjernsynsapparatet sitt.
Hun var allerede i gang med sin egen visualisering. For å oppnå bedre resultater i jobben ville hun straks gå i gang.
Hun satte seg foran Pc-en sin, lukket øynene og så for seg at tastaturet ble fylt med pissmaur. Det sved i fingrene og Mjaud skrev så fort som hun aldri hadde gjort før. I løpet av få minutter hadde hun skrevet en hel side. Maurene var nå så mange at de krøp oppover hendene hennes og begynte sin vandring (og pissing) under blondeblusen. Mjaud bet tennene sammen og fortsatte skrivingen på innlegget sitt. Til sist ble maurene så nærgående at hun måtte stå og hoppe mens hun skrev. Ord og setninger ble usammenhengende og da pissmaurene var på tur ned mot bukselinningen, gav Mjaud opp.
Dette var ingen god idé. Maur var innmari dumt å visualisere. Hadde de enda bare holdt seg til fingrene og ikke pissa så mye, tenkte Mjaud mens hun leste gjennom den helt uforståelige artikkelen sin.
I morgen skal jeg prøve med bier i stedet. De er mye enklere å holde styr på.

Rapport

2010-06-28T23:56:00.000+02:00

Inspirasjonen til dette skriftstykket har jeg fått gjennom femårs blogging.
Noen og en hver kan nok føle seg truffet av det jeg skriver, men de fleste skjønner nok at dette er ren fantasi.

Er denne teksten kvinnefiendtlig eller fiendtlig overfor menn?
Er den sarkastisk, komisk, ondskapsfull eller bare treffende?

Rapport fra Mjaud Over Evne

Det har vært landsmøte for bitre kvinner i helga. Møtet foregikk i en liten by på Vestlandet, men for at ingen kvinner med litt gangsyn i behold skulle finne frem dit, var by og møtested holdt hemmelig.

I flokk og følge kom de for å trøste hverandre, fortelle historier fra virkeligheten og for å delta på diverse kurs.

Dag 1:

Fredagskvelden var forbehold kvinner som trengte å få rippe opp i bitterhet som hadde bleknet litt.
Målet var å få hat og hevntanker til å blomstre opp igjen. Deltakerne gikk barføtt på glødende kull for å få opp stimen igjen.

Til middag ble det servert:

Forrett : sursild i pepperlake
Hovedrett: Grillet manne(gris),med grønnsaker og ris
Dessert: Sure rips m vaniljesaus

Dag 2:

Jogging før frokost

Etter frokost ble det hold et foredrag som het:

Lån meg din navle, min er så full av lo

Foredragsholder, Canju Get It, var hyret inn fra USA for å lære hvordan man kunne dele navlebeskuelser og dermed bli enda bitrere. Applausen var stor da foredraget var over.
Praktiske øvelser i grupper på to og to fulgt.

Treningsøkten etterpå var med på å hisse opp deltagerne til igjen å gakke hjem og være bitter i så mange sammenhenger som mulig.

Økta ble avsluttet med vill dans til melodien “Its raining men, halleluja”

Middagen denne kvelden var:

Forrett : Stekte risker
Hovedrett: Sauehau , med kålrotstuing og mandelpotet
Dessert: Bitre mandler og is

Som avslutning på landsmøtet ble alle frafalne lest opp til toner av “Please release me”

Oppdrag før neste samling var å verve nye medlemmer og det vanket flotte vervepremier.

Jeg kan nevne : Ishakke og kjøttøks

Årets bitreste ble kåret, og det var en politiker jeg ikke husker navnet på. Bittert hva?

Mjaud slår an tonen

2010-06-28T20:27:00.002+02:00

Ironisk humor!’
Av og til går det hett for seg på en blogg og særlig etter middnatt og et par tre glass, kan temperaturen bli høy.
Her kommer noen tips…
Jeg har nettopp vært i kontakt med edruskapsnemnda. Sjefen der, Drankert Åmot Røre, sier at det er enkelt å montere alkolås på et tastatur.
1.Legg en liten ballong fylt med vann øverst på tastaturet. Dersom du i løpet av kvelden føler at promillene går deg til hodet, klapper du lokket på laptopen din sammen og voila. Det samme skjer hvis du smeller lokket igjen på grunn av innestengt raseri.
2.Han gir også råd om hvor mye en blogger bør drikke. “ETT glass er nok,” sier Åmot Røre.
3.Han anbefaler oss også å gi kommentarene forskjellige farger.
Grønn: De som har noe med hovedinnlegget å gjøre.
Gul: De som berører litteratur på en eller annen måte.
Rød: De som smaker av privat agenda eller bærer preg av hevntanker og useriøsitet.
Rosa: Handshakings , begravde stridsøkser, fredspiperøking og humor.
4.Til sist fraråder han bloggere å ta i mot råd fra nære familiemedlemmer, da disse ofte har sin egen agenda.. I slike tilfeller bør det komme et blinkende kjevle opp på skjermen.
Jeg bør kanskje nevne at Åmot Røre har en fortid som lærer i barneskolen, men jeg synes personlig ikke at hans råd bærer preg av dette. Rådet fra ham om å drikke bare ett glass når man blogger, synes jeg vi alle sammen bør tenke på. Jeg har vært i kjelleren og funnet frem et gammelt norgesglass, så det rådet skal i hvert fall jeg klare å følge.

Monolog

2010-06-28T19:33:00.002+02:00

Det var her det begynte. Et innlegg på VGB ble hentet frem og redigert. Mjaud var enda ikke født, men som den observante leser du er, så ser du allerede tegn til henne;-)

Babylons hengende mager!

Høres ikke det litt fint ut? Det blir liksom noe ekstra forfinet over magen når jeg føyer til et ord foran eller bak.
For eksempel:
1. Kom og se på Babylons hengende mager -gratis entre!
Jeg slenge ut magene til tonene av ”Det var jeg og Maggedutta”.
2. Vil du ha en opplevelsesferie? Besøk Babylons hengende mager nå!
3. ”De tre magers kro,” stedet for de som vil ta det med ro?
Eller hva med nye fareskilt som:
” Se opp for ras! - Hengende mager i fritt fall!”

Ideene bare strømmer på her jeg står og speiler meg i hel figur på badet. Tyngdekraften har tatt et godt tak i alt som henger og egentlig burde jeg hoppe rett i joggedressen, drikke et stort glass vann , snøre på meg skoene og løpe ut i skogen.
Tenk så deilig det hadde vært om jeg kunne jogge vekk disse magene? Gjøre en avtale med HAN DU VET, eller noen andre som ikke er riktig så opptatt. Hadde ting vært så enkelt så hadde jeg jogget 3 mil i uka.
Nå blir det med tjue tråkk på mammas gamle trimsykkel. Lenger kommer jeg ikke før pulsen stiger og viljestyrken synker.

- Så jæ... tungtråkket denne sykkelen er blitt da. Den var ikke slik i fjor, det er jeg helt sikker på. Det må være noe feil med girene.
Tror jeg prøver magetrimmeren i stedet. Den kjøpte jeg på TV-shop for 3 år siden. Brukt like mange ganger.
- Hvordan var det nå disse øvelsene skulle gjøres? Var det beina opp her eller rumpa nede der? Husker ikke!
- Iiiiiimp! Hånden min sitter fast under apparatet. Det får bli litt pilates i stedet.
Hvor var nå den trimmatta. Jeg fikk den gratis fordi jeg var så rask til å sende bestillingen på magetrimmeren.
La meg se i pilatesboka som jeg fikk i hintegave fra søsteren min for to år siden. Hun kunne like gjerne ha skrevet: "God jul, feita" på gavelappen.
Øvelse 1
Ligg på rygg med armene ut til siden!
- Dette var jo lett .
Pust inn og så ut igjen, og tøm kroppen helt for luft!
- Ups, ikke sånn luft.
Finn senteret og hoooold! Kjenn på magen din at den buler inn som et frukt fat!

- Hæ! Fruktfat som buler inn? Mitt fruktfat buler ut. Kanskje det er feiltrykk i boka?

Får begynne på nytt igjen med øvelse 1.

Ligg på rygg med armene ut til siden!
Pust inn og ut, inn og ut, inn og zzzzut, zzzzinn og zzzzzzzzzzz.

Jeg drømmer at jeg rusler gjennom byen med flott kropp, lange slanke legger og helt stram sixpack.
Den myke sommerkjolen smyger seg inn til kroppen min og de nybarberte leggene mine glinser gyldenbrune og får mennene til å snu seg etter meg. For en deilig drøm. Og så varmt som det er. Kjempevarmt. Nesen min brenner snart opp.
–Aaauuu!
Jeg våkner og stirrer rett inn i panelovnen som jeg nettopp har montert under vinduet der grønnplantene mine henger kraftige og frodige. Jeg føler meg vel der i min egen lille hengende hage.
-Tror jeg avslutter trimmen for i dag. Ahhhhhhhhhhhh!